NO147697B - Dyrefelle. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en dyrefellé av den art som nevnt i innledningen til krav 1.

En dyrefellé av denne art er kjent f.eks. fra U.S.-patentskrift nr. 3.060.623, hvor to armer er forbundet med en skruefjær som tvinger armene fra hverandre. Når armene presses mot hverandre spennes fjæren, og fellen kan arre-teres i denne tilstand. Denne spente tilstand kan utløses ved hjelp av en utløsermekanisme slik at den ene arm svinges oppover av fjærkraften. En snareløkke er anordnet rundt utløsermekanismen og snarelinen er forbundet med den frie ende av den oppover bevegede arm og enden av linen er forankret på en eller annen måte f.eks. til et tre. Når et dyr trår på utløsermekanismen, vil arreteringen av armene frigis slik at fjæren presser armene fra hverandre. Derved oppstår et plutselig nøkk i snarelinen, og snareløkken strammes til rundt foten av dyret som har utløst utløser-mekanismen .

En dyrefellé av denne art er enkel og pålitelig, men har ingen midler for å beskytte dyret mot å bli skadet etter at det er fanget. Ethvert voldsomt forsøk fra dyret på å befri seg ved å styrte bort fra fellen, kan bevirke fysiske skader på den av snaren angrepende del av dyret.

Den kjente felle er heller ikke beregnet på å muliggjøre at dyr som er større enn de snaren er beregnet for, kan komme løs.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en dyrefellé av den innledningsvis nevnte art som minsker faren for ødeleggelse av det i fellen fangede dyr hvis dette skal forsøke å befri seg selv fra fellen. Samtidig må fellen også kunne muliggjøre at et fanget dyr som er større enn det som er tilstrebet å fange, kan befri seg selv.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en dyrefellé

av den type som nevnt innledningsvis og som er kjennetegnet ved at skruefjærene er satt inn som en strekkfjær mellom en forbindelse mellom nevnte del og organet og et sted

hvor organet er festet i forhold til terrenget, og at et ikke-fjærende element er festet mellom nevnte forbindelse og nevnte sted, idet det ikke-fjærende elementet begrenser forlengelsen av skruefjæren slik at dets fjærende egenskaper ikke overskrides ved påkjenningen, idet det ikke-fjærende elementet går gjennom skruefjærens senter.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2-7.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser i perspektiv en dyrefellé med en første utførelsesform av en sjokkabsorberende innretning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser den sjokkabsorberende innretning på fig. 1 i snitt langs linjen 2-2 på fig. 1. Fig. 3 viser på samme måte et andre utførelses-eksempel på en sjokkabsorberende innretning ifølge oppfinnelsen . Fig. 4 viser i sideriss en utløst dyrefellé med en sjokkabsorberende innretning ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 viser på samme måte som fig. 2 og 3 en tredje utførelsesform av en sjokkabsorberende innretning ifølge oppfinnelsen.

Dyrefellen på fig. 1 har en ramme 12, en fjærbe-lastet, svingbar arm 14 hvis ene ende 15 er lagret i rammen 12 og hvis andre, frie ende har en del 17 for styring av snarelinen 19.

Armen 14 har form av en forholdsvis tykk tråd hvis ende 15 er bøyet i rett vinkel og er ført gjennom åpninger i to motstående vegger 20 av en brakett 21, som er forbundet med rammen 12. En skruefjær 23 omgir den i vinkel bøyede ende 15 og har den ene ende i anlegg mot braketten 21 mens den andre ende 28 er haket under og utøver et press oppover armen 14.

Rammen 12 og armen 14 er stadig presset fra hverandre og da rammen 14 er beregnet på å ligge plan mot marken, betyr det at armen 14 stadig presses oppover mot ur-viseren. Armen 14 er montert slik at den svinger i et hovedsakelig vertikalt plan oppover mellom en første stilling som vist på fig. 1 hvor armen er hovedsakelig horisontal og parallelt med rammen 12, og en andre stilling som vist på fig. 4 hvor armen 14 etter frigjøring ved hjelp av en ut-løsermekanisme er svinget en vinkel oppover avhengig av kraften i skruefjæren 23.

Innretningen 17 i enden av armen 14 for styring av linen 19, omfatter en sylindrisk del 30 som er konveks oppover og i begge ender har et oppover bøyet øre 32. Armen 14 er bøyet i rett vinkel i den frie ende og er sveiset eller på annen måte festet til delen 30.

Fellen har også en utløserarm 35 som er bevegelig mellom en øvre og nedre stilling. Den øvre stilling er vist med opptrukne linjer på fig. 1 og med strekprikkede linjer på fig. 4. Utløserarmen er i stand til å arretere armen 14

i den første stilling parallelt med rammen 12 mot fjærkraften. Den andre nedre stilling av utløserarmen er vist på fig. 4 hvor armen 14 er frigitt.

Utløserarmen 35 er L-formet med et vertikalt ben 37 og et horisontalt ben 38. Benet 37 strekker seg oppover og er svingbar ved 37' og strekker seg derfra opp til bøye-punktet 19. Det andre ben 38 har i den frie ende et utløs-ningsorgan 4 0 som er bredere enn selve utløserarmen og kan f.eks. være sirkelformet som vist på tegningen.

Svingepunktet 37' i den nedre ende av benet 17 omfatter en forlengelse 41 av benet 37 (fig. 4) som rager gjennom en tverrgående sliss i rammen 14 og er låst med en pinne 4 2 gjennom en åpning for å holde utløserarmen i permanent forbindelse med rammen 12. Forlengelsen 41 strekker seg også gjennom den venstre ende av en bladfjær 4 3 som tvinger utløserarmen 35 oppover til den øvre stilling slik som vist på fig. 1. Bladfjæren 4 3 har i den venstre ende en tverrgående sliss for gjennomføring av forlengelsen 41

av benet 37 av utløserarmen. Bladfjæren 43 strekker seg i spiss vinkel mot høyre under benet 37 av utløserarmen og

hviler glidende mot undersiden av armen.

Særlig av fig. 4 fremgår en manuell justerings-skrue 4 5 som er skrudd inn i en gjenget åpning i rammen 12

for anlegg mot undersiden av bladfjæren 43. Innstilling av skruen 45 tjener til å innstille det trykk på utløserplaten 4 0 som er nødvendig for å utløse fellen. På denne måte kan fellen innstilles for dyr av ønsket størrelse og hindre at den utløses av små uønskede dyr.

En beskyttelseskappe 47 omgir delvis bladfjæren 43 og beskytter innstillingsskruen 45 fra forurensning.

I bøyepunktet for utløserarmen er det anordnet en tunge 5 4 som rager ut over benet 3 7 og samvirker med en åpning 52 i styreorganet 30, slik at tungen trer inn i åpningen 52 og holder den spente arm 14 arretert ved at ut-løserarmen holdes oppe ved hjelp av bladfjæren 4 3 og still-skruen 45. Det skal bemerkes at særlig av fig. 4 fremgår at nedtrykningen av utløsningsplaten 40 vil bevirke at ut-løserarmen 35 vil svinge med ur.viseren om forlengelsen 41 og derved bevirke at tungen 54 trekkes ut av åpningen 5 2 og derved frigjør armen 14 slik at denne svinger hurtig oppover under innvirkning av fjæren 23. Fig. 1 og 2 viser den sjokkabsorberende innretning 55 med et fjærende organ 57 og et ikke fjærende organ 59. Det fjærende organ 57 kan være en skruefjær 60 med en sløyfe 61 resp. 62 i endene. Sløyfen 61 er forbundet med en ring 64 som omgir en stake 66 som er drevet ned i marken som vist på fig. 1. Sløyfen 62 er forbundet med det ikke fjærende organ 59 på en måte som skal forklares nærmere nedenfor.

Det ikke fjærende organ 59 er fortrinnsvis langstrakt med hårnålform av metall med en løkke 68 i den ene ende og en fri ende 70. Det ikke fjærende organ 59 kan som vist på fig. 2 ha form av en enkelt lengde av metall bøyet i hårnålform i et første parti 72 hvor de to ben har parallelle og har innbyrdes avstand og danner danner løkken 68.1 en andre del 74 som grenser til delen 72 ligger de to ben i berøring med hverandre. Ved en tredje del 75 som grenser til den andre del 74, er de to ben bøyet utover fra hverandre og danner en åpning 76 til hvilken den ene ende 62 av fjæren 60 er opptatt. Sluttelig er det en fjerde del som grenser til den tredje del 75 hvor de to ben 70 spriker fra hverandre.

Det ikke fjærende organ 59 strekker seg aksialt gjennom det sentrale hulrom i skruefjæren 60. Gjennom sløyfen 68 er også ført ringen 64 som er forankret til stak-en 66. Den fjerde del av det ikke fjærende organ 59 er med endene 70 ført gjennom en åpning i en koplingsinnretning 79. Som vist på fig. 1 omfatter koplingsinnretningen 79

en første vegg 80, en andre vegg 81 i hvilken det er en åpning, en tredje vegg 82 og en fjerde vegg 84. Veggene 80 til 83 er forbundet med hverandre slik at de til hverandre grensende vegger danner en rett vinkel slik at innretningen 79 hovedsakelig har form av et rektangel. Veggene 80 og 83 er ikke forbundet med hverandre. Veggen 8 3 har en avlang sliss 85 mot den frie ende på fig. 2. Gjennom denne sliss er tredd enden av snarelinen 19 og forsynt med en malje 87 som er innrettet til å frigjøre linen 19 når strekket i denne blir stort nok. På linen er også tredd en skive 89 mellom maljen 87 og veggen 83.

Som det fremgår av fig. 1 og 2 er lengden av det ikke fjærende organ 59 lenger enn det fjærende organ 57 og ved strekk i linen 19 vil fjæren først bli strukket idet sløyfen 68 glir i ringen 64. Deretter vil det ikke fjærende organ 59 hindre videre strekk i fjæren 60 og derved be-grense det strekk som linen 19 kan utøve på fjæren. Dette er gjort for å hindre at fjæren 60 skal strekkes ut over sin elastiske grense.

Fig. 3 viser en annen utførelsesform av den sjokkabsorberende innretning hvor bestanddelene er de samme som i den første utførelsesform med unntagelse av det ikke fjærende organ 59,som på fig. 3 er erstattet med en enkel sluttet løkke 86 av tråd som er ført gjennom ringen 64 og en enkel kilelås 88. Kilelåsen 88 er ført gjennom veggen 81 i koplingsinnretningen 79. Det er klart at lengden av trådløkken 86 må velges slik at den utfører samme funksjon som det ikke fjærende organ 59 på fig. 2. Med andre ord må trådløkken 86 være lang nok til å tillate at fjæren 60 til en begynnelse tøyes ved strekk i linen 19, men vil be-grense strekket av fjæren 60 før den når sin elastiske grense.

Fig. 5 viser en tredje utførelsesform av den sjokkabsorberende innretning som tilsvarer den på fig. 3 med unntagelse av at den sluttede trådløkke 86' er ført gjennom den sentrale åpning i skruefjæren 60 i stedet for på ut-siden av denne. Ellers er alle bestanddeler identiske med de som er vist på fig. 3.

I tillegg til maljen 87 på fig. 2 er det i den andre ende av snarelinen 19 anordnet en ytterligere malje 91

som vist på fig. 1. Linen 19 er ført gjennom en åpning 95

i den ene ende av en bøyle 92 før maljen 91 er festet på linen. Linen er fra denne ende av bøylen ført i en løkke og gjennom en åpning 9 3 i den andre ende av bøylen. Snare-løkken er så anbragt rundt utløsermekanismen og over styreorganet 30 i enden av armen 14. Fellen er nå klar til bruk.

Hvis det f.eks. er ønskelig å fange en rev, er det ønskelig at fjærens absorbsjonskraft maksimalt er ca. 70 kg og som kan forårsakes av reven. Det sjokkabsorberende organ kan da innrettes slik at det tillates at fjæren strekkes bare med ca. 70 kg. Hvis et større dyr, f.eks. en hjort, bjørn eller en stor hund fanges i fellen, vil den maksimale strekkraft på 70 kg overskrides, slik at det sjokkabsorberende organ hindrer ytterligere påkjenning av fjæren som da vil overføres til resten av snaren. Hvis maljene i snarelinen er riktig innrettet, vil den da skli av linen og dyret vil uskadet bli satt fri. Hvis ikke maljen 91 funksjo-nerer som ønsket og maljen 87 i koplingsinnretningen 79 fjernes først, vil snarelinen 19 bli ført bort av dyret, men vil falle av når dyret løper.

For middels store dyr kan maljen 91 være beregnet for å skli av ved et strekk på ca. 140 kg, mens maljen 87 vil skli av ved et strekk på ca. 160 kg, og koplingsinnret-ninger 79 vil åpne seg ved ca. 220 kg.

For mindre dyr som f.eks. en villkatt, vil maljen 91 skli av ved meget lite strekk, f.eks. 20-30 kg.

Claims (7)

1. Dyrefellé med en del (19) som heftes til dyret når dette utløser fellen (10) og som kan forankres i terrenget, hvor det er anordnet et sjokkabsorberende organ (55) omfat-tende en skruefjær (57) via hvilket nevnte del (19) kan forankres i terrenget, karakterisert ved at skruefjæren (57) er satt inn som en strekkfjær mellom 1) en forbindelse mellom nevnte del (19) og organet (55), og 2) et sted (66) hvor organet (55) er festet i forhold til terrenget, og at et ikke-fjærende element (59) er festet mellom nevnte forbindelse og nevnte sted (66), idet det ikke-fjærende elementet (59) begrenser forlengelsen av skruefjæren (57) slik at dets fjærende egenskaper ikke overskrides ved påkjenningen, idet det ikke-fjærende elementet (59) går gjennom skruefjærens senter.

2. Dyrefellé ifølge krav 1, karakterisert ved at den ikke-fjærende innretning (59) er lukket tråd-sløyfe (86,86') <:>

3. Dyrefellé ifølge krav 1, karakterisert ved at den ikke-fjærende innretning (59) er en langstrakt hårnållignende metallbøyle med en sløyfe (68) i den ene ende og to frie ender (70) i den andre ende.

4. Dyrefellé ifølge krav 3, karakterisert ved at sløyfen (68) er forbundet med en ring (64) som er innrettet til forbindelse med en stake (66) som er drevet ned i marken, at de frie ender (70) er forbundet med et koplingsorgan (79), med hvilket også nevnte del er forbundet, idet skruefjæren (57) med dens ene ende er forbundet med ringen (64) og den andre ende med en del av metallbøylen tilliggende koplingsorganet (79).

5. Dyrefellé ifølge krav 4, karakterisert ved at metallbøylen har form av en enkelt lengde av metall som er bøyet i hårnålform med en første del (72) hvis to ben har innbyrdes avstand og er parallelle, en andre del (74) hvis to ben i hovedsaken berører hverandre, en tredje del (75) som grenser til den andre del (74) hvis to ben divergerer for så å konvergere for å danne mellom et opptaksrom (76) for den tilgrensende ende (62) av fjæren (57), og en fjerde del som grenser til den tredje del (75) og danner de to frie ender (70).

6. Dyrefellé ifølge krav 2, karakterisert ved at sløyfen er kjedet sammen-med en ring for samvirke med en stake som er drevet ned i marken, og at også skruefjæren er forbundet med ringen.

7. Dyrefellé ifølge krav 4, karakterisert ved at koplingsorganet (79) har en åpning gjennom hvilken de to frie ender av metallbøylen strekker seg, hvilke ender spriker fra hverandre for å hindre uttrekning fra åpningen.