NO147608B - Rundstrikkepinne. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en rundstrikkepinne ifølge trekkene i innledningen til krav 1.

Det er kjent å oppnå forbindelsen mellom midtdelen og strikkespissene ved hjelp av en sammentrykkende deformering av den med en aksialutsparing forsynte strikkespiss til midtdelen. I denne forbindelse blir den knuteaktige fortykkelsen presset med forspenning mot endeflaten på strikkespissens skaft. Da polyamid imidlertid har en meget høy tverr-kontraksjonsevne ved i forhold til stål omkring 10..000 til 100.000 ganger mindre elastisitetsmodul og har fullstendig volumbestandighet, har fastklemmingen av midtdelendene i aksialutsparingen ført til en forlengelse av endene på midtdelen, tilsvarende det ved sammentrykkingen fortrengte volumet. Da imidlertid forlengelsen og midtdelendene delvis blir rettet

ut av aksialutsparingene, fører dette til at den mot endeflaten på skaftet pressede, knuteaktige fortykkelsen ved oppheving av spenningen igjen løsner. Dette påvirker evnen til ved bøye-påkjenning å forskyve stedet for den sterkeste krumning fra klemstedet. Ved bøying av midtdelen danner det seg en spalte mellom den knuteformede fortykkelse og endeflaten, i hvilken spalte masker eller strikkefibre kan sette seg fast.

For å forhindre forlengelsen av polyamidstrengen ved sammentrykking av enden av strikkespissen har man videre foreslått å forsyne begge midtdelendene i avstand fra den knuteaktige fortykkelsen med en ytterligere fortykkelse. Den skal ved radiell sammentrykking av skaftavsnittet som befinner seg mellom den knuteformede fortykkelsen og den ytterligere fortykkelse deformeres på en slik måte at den ytterligere fortykkelsen fortrenges i retning mot bunnen av aksialutsparingen. På denne måte blir det i forbindelse med den inn-vendige glatte aksialutsparingen tilstrebet at den radielle redusering av skaftet med hensyn til deformeringen av den i aksiale utsparingen beliggende ytterligere fortykkelse frem-bringer en strekkspenning i området ved den knuteaktige fortykkelsen, hvilken strekkspenning både under og etter av-slutningen av klemmingen beholdes i full utstrekning. Dette skal sikre at den knuteaktige fortykkelsen hele tiden ligger an med så høy forspenning i endéområdet på strikkespissen at det ved klemstedet ikke oppstår bøyepåkjenninger og at dannelse av den nevnte spalten forhindres.

Oppfinnelsen går ut på å forbedre en rundstrikkepinne ifølge hovedkravets innledning der overflatekvaliteten på den delen av strikkespissens skaft som ligger nærmest midtdelen bibeholdes selv ved store toleransefeil, særlig når det gjelder polyamidstreng i midtdelen, og videre skal det sikres at maskene resp. ullfibre lett og uten opphenging glir over skjøten mellom midtdel og strikkespiss.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de trekk som fremgår av den kjennetegnende del i hovedkravet.

På grunn av utformingen av de i lengderetning i aksialutsparingen forløpende plane anleggsflater som stikker radielt innover i utsparingen og med forholdsvis enkle midler etter utboringen av aksialsparingen, kan kalibreres for den i aksialutsparingen innførte enden av midtdelen også ved temme-lig store avvik som i betydelig grad overstiger den tillatte toleransen, bestandig og også en tilstrekkelig føring med tilsvarende kontakt med strikkespissen. Den derved oppnåelige pasning sikrer en fast liming og en rask oppnåelse av håndter-barhet ved hjelp av det rasktklebende limet. For å sikre det faste anlegg av den knuteformede fortykkelse mot strikkespissens endeflate er det nok å trykke strikkespissen og midtdelen mot hverandre med trykk på ca. 20-50 N maksimalt fem sekunder for å sikre håndterbarheten på rundstrikkepinnen. Nålen kan med en gang føres videre til neste produksjonstrinn.

En fordel med rundstrikkepinner der midtdelenden er limt fast til strikkespissen er at man unngår omkostninger til anskaffelse, vedlikehold og eventuelt reparasjoner av hammermaskiner for sammentrykning av strikkespisskaftet omkring midtdelenden. Ettersom sammentrykkingen fullstendig faller bort, blir overflaten på den vanligvis galvaniserte strikkespissen heller ikke utsatt for skader. Slike feil-aktige rundstrikkepinner har nemlig hittil vært kastet. Det forretningsmessige utbyttet for denne utpregede masseartikkel øker dermed. Med henblikk på at ved sammenføying av strikkespissen og midtdelenden ikke oppstår videre påkjenninger utenom den aksielle sammenpressingen, beholdes de spesielle egenskaper på polyamidstrengen som oppviser meget liten elastisitetsmodul i forhold til stål. Ettersom det ikke lenger skjer noen forlengelse av midtdelenden, fører dette til en stor forbedring av formsluttingen. Den knuteformede fortykkelsen skyver seg på en del av den avrundede ytterkanten på enden av strikkespissen hvorved forbindelsen med man utelukker en spaltedannelse i forbindelsen, idet det ved bøyepåkjenning oppstår en automatisk spennings- og materialutjevning.

Selv om det i grunnforutsetningen er nok med to anleggsflater på omkretsen i hver aksialutsparing, for å oppnå den nødvendige kontakt mellom midtdelenden og strikkespissen for å oppnå upåklagelig klebing, går en foretrukket utførelses-form for oppfinnelsen ut på at det i aksialutsparingen er anordnet tre anleggsflater fordelt med 120° mellomrom på omkretsen .

På denne måte veksler i omkretsretningen i aksialutsparingen smale plane flater og avrundede flater, hvorved det sikres en relativt enkel kalibrering av de plane anleggsflåtene og det oppnås en høy grad av pasningsnøyaktighet. På grunn av. pasningsnøyaktigheten og den dermed oppnådde kontakt mellom midtdelenden og strikkespissen, oppnås en rask håndteringsstyrke, slik at rundstrikkepinnen raskt kan føres videre i produksjonen.

De smale, langstrakte plane anleggsflåtene kan strekke seg over hele lengden på aksialutsparingen. Det er imidlertid fordelaktig når anleggsflåtene strekker seg over en vesentlig del av.lengden på aksialutsparingen for å kunne ta hensyn til alle rimelige avvik på polyamidstrengen. I denne sammenheng er det hensiktsmessig at anleggsflåtene slutter rett innenfor utløpet på aksialutsparingen ved strikkespissens ende.

For å lette innføringen av midtdelenden i strikkespissen går et videre trekk ved oppfinnelsen ut på at endeflatene på midtdelen er kileformet avfaset. Avfasingen kan f.eks. være en vinkel på mellom 30 og 45° til midtaksen.

Man kan også tenke seg en takformet avfasing. Ved denne avfasingen oppnås at lim som først og fremst befinner seg i bunnen av aksialutsparingen kan fortrenges til spalten mellom den avfasede midtdelenden og veggene i aksialutsparingen.

I denne sammenheng er det fordelaktig at midtdelenden er tilpasset aksialutsparingen med en lett skyvepasning. Dette forenkler ikke bare innføringen av midtdelenden, men sikrer også den nødvendige kontakt mellom midtenden og anleggs-flatene for optimalisering av klebeeffekten.

Så lenge polyamidstrengen som danner strikke-pinnens midtdel med hensyn til diameter ligger innenfor de tillatte toleranser, greier det seg som regel når den delen av midtdelen som stikker utenfor den knuteformede fortykkelsen er glatt, dvs. sylindrisk. Øker toleranseavvikene over de tillatte toleranser er det fordelaktig å gripe til ytterligere tiltak for å sikre kontakten mellom midtdelen med anleggsflåtene. I denne hensikt går et ytterligere trekk ved oppfinnelsen ut på at midtdelendene er sammentrykket til ovalt tverrsnitt. Dette kan skje ved en enkel pressing, slik at det i det minste oppstår to berøringspunkter. Det kan også frembringes flere an-leggssteder som eventuelt ligger i forskjellige plan.

I andre tilfeller kan det være hensiktsmessig at den utstikkende midtdelenden er forsynt med punktformede oppstukinger. Disse oppstukinger kan være fordelt på to eller flere steder over lengden på midtdelenden eller over omkretsen, slik at det uavhengig av antallet anleggsflater sikres den nødvendige limekontakt.

En slik kontakt kan ifølge oppfinnelsen også sikres ved at midtdelenden er forsynt med en i og for seg kjent ringvulstaktig oppstuking.

Som lim kan det med fordel benyttes et en- eller to-komponentlim på cyanoakrylatbasis eller basert på en annen tilsvarende og egnet basis.

Ved fremstilling av strikkepinnen er det en fordel å kalibrere på en dor aksialutsparingen i strikkespissen under dannel.se av de plane anleggsf låtene. Det innføres et raskt herdende lim som ved umiddelbart påfølgende innføring av midtdelenden fortrenges i spalten mellom veggene i utsparingen og midtdelenden. I tilslutning til dette påføres et trykk på strikkespissen på ca. 20-50 N mot den omkring midtdelenden tilformede, knuteformede fortykkelsen inntil man oppnår håndteringsstyrke. Som nevnt ovenfor kan man med fordel benytte et en- eller tokomponentlim på cyanoakrylatbasis eller et annet tilsvarende og egnet lim.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen, som viser utførelses-eksempler for oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en rundstrikkepinne som består av

en bøyelig midtdel og to stive strikkespisser.

Fig. 2 viser delvis i vertikalt lengdesnitt enden av strikkespissens skaft i større målestokk,

fig. 3 viser strikkespissen sett fra enden i pilens III retning i fig. 2,

fig. 4 viser et oppriss delvis i lengdesnitt, skjøtestedet mellom midtdelen og skaftet på en strikkespiss, likeledes i større målestokk,

fig. 5 er et vertikalt tverrsnitt etter linjen V-V i fig. 4,

fig. 6 viser i oppriss en midtdelende ifølge en ytterligere utførelsesform, også i større målestokk,

fig. 7 er et vertikalt tverrsnitt etter linjen VII-VII i fig. 6, og

fig. 8 viser en midtdelende ifølge en tredje utførelsesform, likeledes i større målestokk.

Den i fig. 1 skjematisk viste rundstrikkepinnen består av en bøyelig midtdel 1 i form av en massiv, seig polyamidstreng og to i forhold til midtdelen 1 stive.og inn-byrdes like strikkespisser 2 av aluminium som er underkastet en galvaniseringsprosess.

Som det særlig fremgår av fig. 1 og 4 oppviser midtdelen 1 nær endene 3 en oppstuket tilnærmet knuteformet fortykkelse 3 som er tilsluttet innføringsenden 4.

Umiddelbart bak fortykkelsen 3 er tverrsnittet

på midtdelen 1 i forhold til det øvrige området inntrykket på to sider, slik at det oppstår et ovalt tverrsnitt 5.

Fig. 4 viser videre at hver midtdelende 4

omtrent ved midten er forsynt med en ringvulstformet oppstuking 6, hvis aksielle lengde er noe større enn diameteren

på midtdelenden 4. Endeflatene 7 på midtdelendene 4 er, slik som det fremgår av fig. 4, 6 og 8, kileformet avfaset, idet helningen på disse avfasingene 7 er ca. 30° i forhold til midtdelendens 4 lengdeakse.

I skaftet 8 på strikkespissen 2 som vender mot midtdelenden 1 (se særlig fig. 2 og 3) er det anordnet aksial-utsparinger som først har sirkelrundt tverrsnitt. Fremstil-lingen av disse utsparingene 9 skjer f.eks. ved hjelp av boring, idet det tilstrebes en kvalitet på H 11. Deretter blir aksialutsparingene 9 kalibrert på en ikke vist dor. Da blir sam-tidig de skarpe ytterkantene 10 på strikkepinneskaftet 8 avrundet. Ved kalibreringen på doren blir det i veggene 11 i utsparingen 9 formet tre langstrakte anleggsflater 12 med en kvalitet H'6, fordelt med 120° mellomrom på omkretsen i aksialutsparingen. Anleggsflåtene 12 stikker således radielt innover. De strekker seg omtrent fra bunnen 13 i aksialutsparingen 9 til rett før aksialutsparingens munning i endeflaten 14 på skaftet 8.

Ved fremstilling av rundstrikkepinner ifølge

fig. 1 blir først spissene 15 slipt og skaftet 8 sponløst for-tynnet. Deretter blir strikkespissene 2 avkappet på lengden og forsynt med aksialutsparingen 9. Parallelt med denne frem-stillingen blir midtdelene 1 utstyrt med de knuteformede for-tykkelsene 5 resp. oppstukingen 6. Alt etter utførelsesform blir deretter strikkespissene 2 i tillegg slipt, polert og galvanisert.

Ved sammenføyning av midtdelen 1 og strikkespissen 2 (se fig. 4 og 5), blir først et raskt herdende enkomponent-lim 16 på basis av cyanoakrylat ført inn i aksialutsparingen

9 'og deretter føres midtenden 4 inn i aksialutsparingen 9.

Ved innføringen kommer ringvulsten 6 i berøringskontakt med anleggsflåtene 12. Ved hjelp av de avfasede endeflatene 1

på midtdelenden 4 blir limet 16 fortrengt og trekker seg inn i spalten 17 mellom veggene 11 på skaftet 8 og midtdelenden 4

til rett innenfor munningen på aksialutsparingen 9. Ved kortvarig vibreringsfri tilpressing i størrelsesorden omkring 20-50 N i maksimalt fem sekunder, oppnås tilstrekkelig håndteringsstyrke. Den endelige innfestingsstyrke oppnås etter

ca. 12 timer. Den på denne måte oppnådde styrke mellom strikkespissen 2 og midtdelen 1 ligger mellom 10 og 30 kp.

Mens det i fig. 4 er vist en ringvulst 6 som kommer i kontakt med anleggsflåtene 12, er det i fig. 6 og 7 vist et ovalt tverrsnitt 18 som er oppnådd ved tosidig sammen-pressing av midtdelenden 4. Kantene 19 bevirker berørings-kontakt med anleggsflåtene 12.

Ifølge fig. 8 er det også mulig å forsyne midtdelenden 4 med flere oppstukinger 20 med knastform.

Oppstukingene 6,18,20 - likegyldig hvilken form - er spesielt hensiktsmessige når avvikene på polyamidstrengen ligger utenfor de godkjente toleranser. Dersom avvikene ligger innenfor de tillate toleranseområdene, kan oppstukingen 6,18,20 sløyfes. I disse tilfeller blir den sylindriske midtdelenden 4 stukket inn i aksialutsparingen 9 og blir her bragt i kontakt med anleggsflåtene 12 og limt fast til strikkespissens 2 skaft 8.

Fig. 1 og 4 viser at både avrundingen av ytterkanten 10 på skaftflaten 14 og avrundingen 21 på den knuteformede fortykkelsen 3 er avstemt slik til hverandre at strikke-masker og ullfibre lett glir over og således ikke blir hengende fast.

Ved fremstilling av tidligere kjente rundstrikkepinner kan det opptre uregelmessigheter, dersom diameteren på den polyamidstrengen som danner rundstrikkepinnens midtdel oppviser større eller mindre avvik fra den tillatte toleransen. I slike tilfeller kan nemlig overflaten på den som regel galvaniserte strikkepinnespissen skades når enden av skaftet på strikkepinnespissen trykkes sammen om midtdelen ved hjelp av en hammermaskin. I tillegg til dette kan det oppstå tilsvarende store toleransefeil som bevirker at den knuteaktige fortykkelsen ved slagbehandlingen trekkes over-lappende over den avrundede kanten på strikkepinneskaftets endeflate. Følgen av dette blir at maskene eller ullfibre huker seg fast over kanten. Dette unngås ved rundstrikkepinnen ifølge oppfinnelsen.

Claims (9)

1. Rundstrikkepinne som består av en bøyelig midtdel (1) i for av en massiv, seig polyamidstreng med i avstand fra endene tilformede knuteformede fortykkelser (3), og av to i forhold til midtdelens (1) stive strikkespisser (2) som hver er utstyrt med en sentral aksialutsparing (9), hvilke strikkespisser (2) under et pressetrykk på sine avrundede endekanter er festet til fortykkelsen på midtdelens endeparti, som eventuelt er forsynt med ytterligere radielle fremspring, karakterisert ved at det på veggene (11) i utsparingene (9) i strikkespissene(2) er tilformet minst to i forhold til veggene (11) radielt innover fremstikkende, plane langsgående anleggsflater (12) for endene av midtdelen som er festet i strikkespissene ved hjelp av et hurtigherdende lim (16).

2. Rundstrikkepinne ifølge krav 1, karakterisert ved at det i aksialutsparingen (9) er tilformet tre anleggsflater (12) som er forskutt ca. 120° i forhold til hverandre i omkretsretningen.

3. Rundstrikkepinne ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at anleggsflåtene (12) strekker seg over den vesentlige delen av aksialutsparingens (9) dybde.

4. Rundstrikkepinne ifølge krav 1 eller 2 eller et av de følgende krav, karakterisert ved at anleggsf låtene (12) ender rett innenfor munningen av aksialutsparingen (9) .

5. Rundstrikkepinne ifølge krav 1, karakteri-'.■sert ved at endeflaten (7) på midtdelenden () er kileformet avfaset.

6. Rundstrikkepinne ifølge krav 1 eller et av de følgende krav, karakterisert ved at midtdela enden (4) er innpasset i aksialutsparingen (9) med lett skyvepasning.

'7- Rundstrikkepinne ifølge krav 1 eller et av følgende krav, karakterisert ved at midtdelenden (4) er lokalt presset til oval form (18).

8. Rundstrikkepinne ifølge krav 1-5, karakterisert ved at midtdelenden ( h) er forsynt med punktformede oppstukinger (20) .

9. Rundstrikkepinne ifølge et eller flere av kravene fra 1-6, karakterisert ved at midtdelendene (4) er forsynt med en i og for seg kjent ringvulstaktig oppstuking (6).