NO147584B - Haarfargemiddel. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et hårfargemiddel på basis av en blanding inneholdende et dispersjonsfargestoff i fortykket vandig dispersjon med en pH verdi under 8 og et ikke-ionaktivt eller anionaktivt emulgeringsmiddel, og det særegne ved hårfargemidlet i henhold til oppfinnelsen er at det som dispersjonsfargestoff inneholder et fargestoff av azo-typen og som fortykningsmiddel en blanding av en C10~C30fettalk°n°l og/eller fettsyreester og en parafinolje, idet hårfargemidlet inneholder parafinoljen i en mengde mellom 20 og 100 vekt% og fortrinnsvis 20 til 40 vekt%

i forhold til mengden av fettalkoholen og/eller fettsyreesteren, slik at hårfargemidlet har en viskositet innenfor området 1000 til 35000 cP og foretrukket 2500 til 15000 cP.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkrav-ene.

Den kosmetiske teknikk anvender for lys- og vaske- bestandig hårfarging av menneskehår i dag for det meste oksydasjons-farger, det vil si lavmolekylære utgangsforbindelser som ved hjelp av H202oksyderes til tilsiktet farge. Disse lavmolekylære utgangsforbindelser trenger lett inn i håret, oksyderes der til store fargemolekyler og fikseres på denne måte mekanisk. Denne kjente metode gir gode fargingsresul-tater, men til tross for dette har det stått som et viktig mål for den hårkosmetiske industri å kunne erstatte denne kjente metode med enklere metoder som er mer skånsomme for håret. Et preparat som tilfredsstiller moderne krav bør ikke inneholde H- 2®2°^det ^>!z5r 1 motsetn:'-n9 til PH i mange produkter ha en lav pH-verdi, som idag ligger så høyt som ved ca. 10.

Et forsøk i denne retning har vært å erstatte oksydasjons-fargene med dispersjonsfarger, som ikke er vannoppløselige men bare dispergerbare i vann. Disse farger klarer derfor ikke i nevneverdig grad å trenge inn i håret selv om håret masseres kraftig i forbindelse med påføringen av fargen.

Når en mekanisk fiksering er mulig kreves en virkelig farg-ingsprosess, som dog begynner først ved forhøyet temperatur, nemlig ved 40 - 50°C. Selv om denne temperaturøkning i og for seg er beskjeden og lett kan bevirkes ved hjelp av van-lige oppvarmingsanordninger, for eksempel en varmehette, skjer således selve fargingen først ved hårets oppvarming.

En vanskelighet har derved vært at man ikke har kunnet på-føre tilstrekkelige mengder av fargeforbindelsen i vannfor-tynnede løsning.er. Dette kan motvirkes ved å utføre disper-sjonen mer tyktflytende og forsøk har også vært foretatt ved at man ved hjelp av fortykningsmidler oppnådde en blanding som tilfredsstiller betingelsen at tilstrekkelig mengde av fargeforbindelsen påføres før den etterfølgende behandling ved forhøyet temperatur.

Man har imidlertid hittil ikke klart å finne et godtagbart fortykningsmiddel, ettersom det fra så mange forskjellige aspekter må ha passende egenskaper, og som eksempel nevnes at fortykningsmidler av typen høymolekylære substanser i de fleste tilfeller har skadelig innvirkning på fargedannel-sen ved varmebehandlingen og/eller fremkaller fellinger spesi-elt i det sure område. Et unntak herfra er ammoniumpoly-akrylat, men dette er som sådant et lim og påvirker derfor håret på en ufordelaktig måte, slik at det endog etter kraftig skylling blir stivt og vanskelig lar seg kjemme ut.

Videre anvendes i hårfargepreparater i enkelte tilfeller også relativt høykonsentrerte tensidløsninger, som i denne kon-sentrasjon er tyktflytende, for eksempel nonylfenoler, eller som blir tyktflytende etter tilsetning av noen prosent kok-salt, f.eks. sjampo på basis av etersulfater. Heller ikke slike tyktflytende tensidløsninger egner seg for dispersjonsfarger. Selv etter oppvarming fester fargepartiklene i dette miljø dårlig på håret,bortsett fra at det er lite ønskelig å la huden stå i lengre tid i berøring med oppvarmede, konsentrerte tensidløsninger.

Oppfinnelsen tilveiebringer en blanding eller preparat, hvori inngår dispersjonsfarge og fortykningsmiddel og hvor de ovennevnte ulemper helt er overvunnet. Hårfargingen skal altså kunne gjennomføres mens blandingen har en sådan viskositet at den under påføringen holdes tilbake på håret ved hjelp av adhesjon i tilstrekkelig mengde. Et annet formål er at håret gis den ønskede nyanse fra lettere toning til kraftigere fargeeffekt som permanent blir tilbake i håret etter at varmebehandlingen er foretatt og overskuddsfarge er skylt ut av håret. Hårets struktur skal ikke påvirkes av fargingen i svekkende retning og håret skal forøvrig bibeholde sine opprinnelige egenskaper med hensyn til mykhet og kjemming.

Ved fremstillingen av hårfargemidlet går man frem slik at dispersjonsfarge av azo-typen blandes med et fortykningsmiddel i vanndispersjon, idet dette fortykningsmiddel ut-gjøres av en emulsjon av fettalkohol og/eller fettsyreester i blanding med parafinhydrokarboner i flytende form. Fettalkoholen utgjøres av C1Q- C^ q alkoholer, således f.eks. lauryl-, cetyl-, stearyl-alkohol eller blandinger derav. Fettsyreestrene består av lignende fettsyrer og en- eller flerverdige alkoholer, f.eks. isopropylalkohol eller glyce-rol. Blandingen kan uten ufordelaktig påvirkning i andre henseender ved tilsetning av organiske syrer som sitronsyre ha en pH-verdi som er lavere enn 8 og helst ligger innen grensene 5-3, som av forskjellige grunner i høy grad er ønskelig.

Blant et flertall forskjellige forbindelser har fettalkohol, fettsyreester og parafin i seg selv tidligere vært foreslått som fortykningsmidler i hårfargepreparater. Disse forslag har ikke ført til et praktisk brukbart resultat ved at hver enkelt av disse forbindelser separat vanskeliggjør henholdsvis hindrer dispersjonsfargens påvirkning av håret under samtidig oppfylling av den betingelse at blandingen må ha høy viskositet. Fargen klarer ikke å addere seg til håret, men skylles for den største dels vedkommende bort ved en etterfølgende vasking i vann, og dette gjelder i særlig høy grad for parafin. Overraskende nok har det vist seg at nettopp parafin sammen med fettalkohol henholdsvis fettsyreester gir blandingen fargeegenskaper som er langt over-legne i forhold til egenskapene for en blanding hvori bare den sistnevnte komponent inngår.

Først ved kombinasjonen av de to komponenter - nemlig fettalkohol henholdsvis fettsyreester og parafin - viste det seg mulig å overvinne denne vanskelighet slik at problemet med farging av hår ved hjelp av de i så mange henseender gun-stige dispersjonsfargene ble løst. Parafinets innvirkning i blandingen på fargeprosessen kan muligens ha med grense-flateprosesser i et trefasesystem å gjøre. Den vanskelig målbare trefase overflatespennings- og sprednings-*koeffi-cient spiller en stor rolle. Det viser seg at brukbare fargeresultater oppnås når tilsetningen av parafin holdes mellom 20 til 40 vektprosent av den andre komponent, det vil si fettalkoholen og/eller fettsyreesteren. Parafinandelen kan økes til bortimot 100% av den andre komponent med gun-stig resultat.

Fra det norske patentskrift 111.933 er det kjent at i et preparat for hårfarging, hvori fargestoffet er av oksyda-sjonstypen, anvendes en blanding av fortykningsmiddel hvori innegår komponenter i samsvar med det foregående,

men ettersom oksydasjonsfargestoffet er vannløselig har fortykningsmidlene ikke samme innvirkning på fargens inntreng-ning som ved dispersjonsfargestoffer og dessuten har pre-paratet så høy pH-verdi som 9, hvilket ville ha en nedbry-tende virkning på hårfargemidlet i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Den i blandingen inngående emulgerende forbindelse eller emulgeringsmidlet velges i første rekke blandt ikke-ion-aktive tensider, men også anionaktive tensider kan tilset-tes. Eksempel på disse er høyetoksylerte polyglykoletere, henholdsvis dietanolaminalkylfosfat. Tilsetningen av emul-geringsmidler har vesentlig til oppgave å skape en emulsjon av fortykningsmidlet med ønsket viskositet og bestan-dighet.

Blandingen gis en viskositet i området 1000 - 35000 cP, be-roende på sekundære mer frisørtekniske synspunkter. Opti-mal fargeeffekt erholdes i område 2500 - 15000 cP.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres ved hjelp av noen utførelseseksempler.

Eksempel 1

Laurylalkohol 3,5% Parafinolje 1,4%

"Eumulgin B 1" x) 1,4%

Brun dispersjonsfarge, f.eks. brun

"Celliton Bg" 4,0%

Vann og sitronsyre til 100 henholdsvis pH 4,5 viskositet ca. 1500 cP.

x) "Eumulgin B 1" er en ikke-ionaktiv, høyetoksylert fettalkohol (emulgeringsmiddel fra Henkel).

Eksempel 2

Cetylalkohol 5,0% Parafinolje 2,0%

"Eumulgin B 1" 2,0%

Brun farge som ovenfor 4,0%

Vann og sitronsyre til 100 henholdsvis pH 4,5

Viskositet ca. 3000 cP

Eksempel 3

"Cutina MD" x) 6,0%

Parafinolje 2,0%

"Eumulgin Bl" 3,0% Dietanolamin-alkylfosfat xx) 2,0%

Brun farge som ovenfor 4,0%

Viskositet ca. 3000 cP

x) "Cutina MD": Blanding av fettsyremono-

og diglycerider (Henkel)

xx) Dietanolamin-alkylfosfat: Anjonaktivt

tensid (emulgeringsmiddel)

Eksempel 4

"Cutina MD" 8,0% Isopropylmyristat 2,0% (f ettsyreester) Parafin 3,0%

"Eumulgin B 1" 4,0%

Brun farge som overfor 4,0%

Vann og sitronsyre til 100 henholdsvis

pH 3,5

Viskositet ca. 3000 cP

Eksempel 5

Som eksempel 4 men isopropylmyristatet er erstattet med 2% "Mygliol 812" som er en fettsyreester, nemlig triglyceridet av C^q - C^2~fettsyrer (Nobel-Dynamit)

Viskositet ca. 3000 cP.

Eksempel 6

"Lanette 0"+) 10,0% Parafinolje 4,0% "Eumulgin B 1" 4,0%

Brun farge som ovenfor 5,0%

Vann og sitronsyre til 100 henholdsvis pH 4

Viskositet ca. 20 000 - 25 000 cP

+) "Lanette O": Cetyl-stearylalkohol (Henkel).

Det nevnes her at like deler av de to fortykningsmidlene vil ha en viskositet av størrelsesorden 7.000.

Etter påføring av den flytende blanding utsettes håret for en varmebehandling med en passende oppvarmingsinnretning (varmehette, infrarødstråler etc.) ved en temperatur av 40 - 50°C. Ved denne behandling får blandingen ikke tørke men skal bibeholde i det minste en del av sitt fuktighetsinnhold. Etter behandlingen skal derfor den luft som omgir håret ha høyt fuktighetsinnhold. Deretter vaskes overskudd av fargepreparatet bort ved hjelp av vann før videre behandling som sjamponering, tørking etc. foretas.

At tensidholdige emulsjoner gir gode fargeresultater står ikke i motsetning til det som er sagt tidligere om rene, konsentrerte tensidløsninger. Som det fremgår av eksem-plene anvendes tensidene (emulgeringsmidlene) i liten kon-sentrasjon. Nærmere bestemt anvendes bare så mye emulgeringsmiddel at en holdbar emulsjon oppnås. I denne til-stand er emulgeringsmidlet også kjemisk sett i det vesent-lige forandret, således skummer det f.eks. ikke lenger. Også fortykningen bevirkes i første rekke ved hjelp av den emulgerte forbindelse, såsom fettalkoholen, og ikke gjen-nom emulgeringsmidlet. Tvertom bevirkes ved overskudd av emulgeringsmiddel vanligvis en viskositetssenkning av emul-

sjonen.

Oppfinnelsen har tilveiebragt et hårfargemiddel som danner en markedsferdig enhet for umiddelbar anvendelse slik at tilblanding av flere komponenter, som i tilfellet med den idag anvendte oksydasjonsfargemetode, bortfaller. Farge-preparates pH kan holdes lav og på grunn av størrelsen av de partikler som inngår i fargepreparatet er faren for inn-trengning i huden praktisk talt eliminert. Dispersjons-hårfarger i henhold til oppfinnelsen gir ikke bare jevne, tilfredsstillende fargeresultater men har også en utmerket hårkosmetisk virkning. De gir håret en behagelig mykhet og glans og letter kjemmingen.

Claims (3)

1. Hårfargemiddel på basis av en blanding inneholdende et dispersjonsfargestoff i fortykket vandig dispersjon med en pH-verdi under 8 og et ikke-ionaktivt eller anionaktivt emulgeringsmiddel,karakterisert vedat det som dispersjonsfargestoff inneholder et fargestoff av azo-typen og som fortykningsmiddel en blanding av en C^q - C^q fettalkohol og/eller fettsyreester og en parafinolje, idet hårfargemidlet inneholder parafinoljen i en mengde mellom 20 og 100 vékt% og fortrinnsvis 20 til 40 vekt% i forhold til mengden av fettalkoholen og/eller fettsyreesteren, slik at hårfargemidlet har en viskositet innenfor området 1000 til 35000 cP og foretrukket 2500 til 15000 cP.

2. Hårfargemiddel som angitt i krav 1,karakterisert vedat det som fortykningsmiddel inneholder en blanding av parafinolje og cetylalkohol og/ eller stearylalkohol.

3. Hårfargemiddel som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat dets pH-verdi ligger innenfor grensene 3 til 5.