NO147582B - Herbicid middel basert paa acetanilid-derivater. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår herbicide midler

som inneholder blandinger av halogenacetanilider med syner-

gisk virkning ved bekjempelse av uønsket plantevekst.

Det er kjent at halogenacetanilider er herbicid virksomme (BRD-patent 1 014 380, US-patent 3 442 945, US-patent 3 547 620, BRD-off.skrift 23 28 340). Særlig er kloracetanilider med usubstituert fenylring eller med alkylsubstitu-enter i 2- og 6-stillingen i fenylringen godt egnet til bekjempelse av uønskede gressarter. Eksempelvis anvendes 2-klor-N-isopropyl-acetanilid som herbicid i mais, kultursorghum, soyabønner og kjøkkenløk, 2-klor-2',6<1->dietyl-N-metoksymetyl-acetanilid som herbicid i mais, soya og raps og 2-klor-2<1->etyl-6<1->metyl-N-(1'-metoksy-prop-2'-yl)-acetanilid som herbicid i mais, soya, sukkerroer og andre kulturer.

Disse kloracetanilider egner seg overveiende til ut-ryddelse av uønskede gressarter av familiene Setaria, Digitaria, Eleusine og Echinochloa. Andre jordbruksmessig viktige gressarter, såsom Alopecurus-, Bromus- og Brachiariaarter eller Sorghum halepense bekjempes mindre effektivt. Av de bredbladede (tofrøbladede) planter blir bare Amaranthus og noen få andre arter bekjempet forholdsvis effektivt.

Til sammenlikning har de halogenacetanilider som er

kjent fra BRD-off.skrift 26 48 008, og som ved nitrogenatomet har en eventuelt substituert azolylmetyl-gruppe som er bundet via et ring-nitrogenatom, såsom en pyrazol-l-yl-metyl-, triazol-l-yl-metyl- eller tetrazol-l-yl-metyl-gruppe, foruten en meget god herbicid virkning mot gressarter også en god virkning mot bredbladede arter ved lave anvendelsesmengder.

Videre er det fra US-patent 3 442 945 og BRD-off.skrift

23 28 340 kjent at de der beskrevne halogenacetanilider kan anvendes også i kombinasjon med andre herbicide stoffer, f.eks. bestemte andre acetanilider•, man finner imidlertid der ingen angivelser over disse kombinasjoners virkningsretning og virk-ningsgrad.

Det ble nå funnet at herbicide midler som inneholder en blanding av et N-azolylmetyl-halogenacetanilid med formelen I

hvor

12

R, R og R betyr hydrogen eller en forgrenet eller uforgrenet * alkyl-gruppe med opptil 5 karbonatomer, og A betyr en over et ring-nitrogenatom bundet pyrazolyl-gruppe som kan være substituert med alkylgruppér med opptil 4 karbonatomer, og et halogenacetanilid med formelen II

hvor

R betyr forgrenet eller uforgrenet alkyl med opptil 4 karbonatomer eller gruppen -A-R^", hvor A står for en alkylen-gruppe med 1 eller 2 karbonatomer, hvilken eventuelt kan være substituert med én metyl-gruppe, og R^" står for forgrenet eller uforgrenet alkoksy med opptil 4 karbonatomer,

og

Y 1 og Y 2 er like eller forskjellige og betyr hydrogen eller forgrenet eller uforgrenet alkyl med opptil 4 karbonatomer,

med den begrensning at.Y 1 og Y 2bare står for hydrogen når R betyr forgrenet eller uforgrenet alkyl med opptil 4 karbonatomer ,

idet blandingsforholdet mellom N-azolylmetyl-halogenacetanilid med formelen I og halogenacetanilid med formelen II er 1:0,5 til 1:12,

er bredere og mer intensivt virksomme enn herbicide midler som utelukkende inneholder et halogenacetanilid av formelen I eller formelen II. Overraskende viser halogenacetanilidene av formel I og II i disse blandinger en utpreget synergisk virkning, særlig ved anvendelsesmengder ved hvilke den ene eller begge blandingskomponenter hver for seg bare viser en utilstrek-kelig virkning.

Som blandingskomponenter med formelen I kan man anvende N-azolylmetyl-halogenacetanilider hvor

R betyr hydrogen eller alkyl med opptil 5 karbonatomer,

såsom metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, n-butyl, sek.-butyl, i-butyl, tert.-butyl, normale og forgrenede pentyl-grupper,

12

R og r'

betyr hydrogen eller alkyl med opptil 5 karbonatomer, såsom metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, n-butyl, sek.-butyl, i-butyl, tert.-butyl, n-pentyl og forgrenede pentyl-grupper,

A står for en over et ring-nitrogenatom bunder pyrazolyl-gruppe, hvilken kan være substituert med én eller flere alkylgrupper med opptil 4 karbonatomer, eksempelvis 3(5)-metylpyrazol, 4-metylpyrazol, 3(5)-etylpyrazol, 4-etylpyrazol, 3 (5)-iso-propylpyrazol, 4-isopropylpyrazol, 3,5-dimetylpyrazol, 3,4,5-trimetylpyrazol.

Dessuten kan gruppen A også være saltaktig bundet til en av de vanlige sterke uorganiske eller organiske syrer, såsom saltsyre, bromhydrogensyre, salpetersyre, svovelsyre, tetra-fluorborsyre, fluorsulfonsyre, maursyre, en halogenert karbok-sylsyre, f.eks. trikloreddiksyre, en alkansulfonsyre, f.eks. metansulfonsyre, en halogenert alkansulfonsyre, f.eks. trifluor-metansulfonsyre, perfluorheksansulfonsyre, en arylsulfonsyre, f.eks. dodecylbenzensulfonsyre.

Foretrukket er acetanilider som i 2- og 6-stillingen i fenylringen har metyl eller etyl og i 3-stillingen har hydrogen, metyl eller etyl.

Spesielt inneholder de herbicide midler ifølge oppfinnelsen de følgende N-azolylmetyl-halogenacetanilider: 2-klor-2<1>,6'-dimetyl-N-(pyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid, 2-klor-2<1->metyl-6<1->etyl-N-(pyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid, 2-klor-2<1>,6<1->dimetyl-N-(4-metylpyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid, 2-klor-2'-metyl-6'-etyl-N-(3(5)-metylpyrazol-l-yl)-acetanilid, 2-klor-2<1>,6<1->dimetyl-N-(3,5-dimetylpyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid,

2-klor-2<1>,3<1>,6'-trimetyl-N-(pyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid,

2-klor-2<1->metyl-6<1->etyl-N-(3,5-dimetyl-pyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid,

2-klor-2',6'-dietyl-N-(3,5-dimetyl-pyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid,

2-klor-2',3',6'-trimetyl-N-(3,5-dimetyl-pyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid,

2-klor-2<1>,6'-dietyl-N-(4-metylpyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid, 2-klor-2'-metyl-6'-etyl-N-(4-metylpyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid ,

2-klor-2',3'6'-trimetyl-N-(4-metylpyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid,

2-klor-2<1>,6'-dimetyl-N-(3-(5)-metylpyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid,

2-klor-2',6'-dietyl-N-(3-(5)-metylpyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid og 2-klor-2<1>,6<1->dietyl-N-(pyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid.

N-azolylmetyl-halogenacetanilidene med formelen I og

deres fremstilling er beskrevet i BRD-off.skrift 26 48 008.

- Som blandingskomponenter med formelen II kan man anvende halogenacetanilider hvor R betyr gruppen -A-R . Således kan R stå for gruppen -CH2-0-Z, hvor Z betyr forgrenet eller uforgrenet alkyl med opptil 4 karbonatomer, eksempelvis 2-klor-2',6'-dietyl-N-metoksymetyl-acetanilid,

2-klor-2',6'-dietyl-N-butoksy-mety1-acetanilid, 2-klor-2',6<1->dimetyl-N-isobutoksy-metyl-acetanilid, 2-klor-2,6'-dimetyl-N-isopropoksy-metyl-acetanilid, 2-klor-2'-metyl-6'-etyl-N-etoksy-metyl-acetanilid, 2-klor-2'-metyl-6<1->tert.buty1-N-metoksy-mety1-acetanilid, 2-klor-2<1->metyl-6'-tert.butyl-N-butoksy-mety1-acetanilid,

eller for gruppen -A-O-R 2, hvor A betyr en etylen-kjede som eventuelt er substituert med én metylgruppe, og R 2 betyr en forgrenet eller uforgrenet alkylgruppe med opptil 3 karbonatomer, eksempelvis

2-klor-2<1->ety1-6<1->metyl-N-(l-metoksy-prop-2-yl)-acetanilid, 2-klor-2',6'-dimetyl-N-(2-metyksy-etyl)-acetanilid.

Likeledes kan det anvendes halogenacetanilider med formelen II hvor R står for en forgrenet eller uforgrenet alkylgruppe med opptil 4 karbonatomer, eksempelvis 2-klor-N-isopropyl-acetanilid.

Halogenacetanilidene med formelen II og deres fremstilling er beskrevet i BRD-patent 1 014 380, BRD-off.-skrift 23 28 340, US-patent 3 742 945 og US-patent 3 547 620.

Foretrukne forbindelser med formel I og formel II

er angitt i krav 2-6.

De virksomme stoffers blandingsforhold i de herbicide midler kan omfatte et vidt område. Således kan det anvendes kombinasjoner som pr. vektdel N-azolyl-metyl-halogenacetanilid med formelen I inneholder 0,5-12 vektdeler halogenacetanilid med formelen II. Valget av blandingsforhold avhenger i første rekke av spekteret av uønskede planter eller ugras som skal bekjempes, eventuelt også av utviklingsstadiet for de planter som skal bekjempes. Fortrinnsvis ligger blandingsforholdet mellom N-azolylmetyl-halogenacetanilid med formelen I og halogenacetanilid med formelen II mellom 1:0,5 og 1:10 regnet på vektbasis.

Den nødvendige mengde av blandingen av virksomme stoffer i de herbicide midler ifølge oppfinnelsen er avhengig av jordbunnens art, sammensetningen av plantebestanden og de klimatiske forhold på anvendelsesstedet. I alminnelighet utgjør mengden 0,1-10, fortrinnsvis 0,5-5 kg virksom stoffblanding pr. ha.

Når det gjelder de kulturer i hvilke de herbicide midler ifølge oppfinnelsen kan anvendes, så kommer i det vesentlige slike kulturer i betraktning i hvilke de enkelte virksomme stoffer kan anvendes, eksempelvis raps og andre kålvekster, jordnøtter, bomull, poteter (irish potatoes), sukkerroer og fortrinnsvis mais og soyabønner.

De herbicide midler ifølge oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis i form av direkte sprøytbare løsninger, pulvere, suspensjoner, også høyprosentige vandige, olje- eller andre suspensjoner eller dispersjoner, emulsjoner, oljedispersjoner, pastaer, støvformige midler, strømidler eller granulater,

ved utsprøyting, forstøvning, utspredning eller uthelling. Anvendelsesformene retter seg helt etter anvendelsesformålet;

de tar alltid sikte på en mest mulig fin fordeling av de virksomme stoffblandinger ifølge oppfinnelsen.

Ved fremstilling av direkte sprøytbare løsninger, emulsjoner, pastaer og oljedispersjoner kan man bruke mineral-oljefraksjoner med midlere til høyt kokepunkt, såsom kerosin eller dieselolje, enn videre kulltjæreolje etc, samt oljer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse, alifatiske, cykliske og aromatiske hydrokarboner, f.eks. benzen, toluen, xylen, parafin, tetrahydronaftalin, alkylerte naftaliner eller deres derivater, f.eks. metanol, etanol, propanol, butanol, kloroform, karbontetraklorid, cykloheksanol, cyklo-heksanon, klorbenzen, isoforon, sterkt polare løsnings-midler, som f..eks. dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, N-metylpyrrolidon, vann etc.

Vandige bruksformer kan fremstilles av emulsjons-konsentrater, pastaer eller fuktbare pulvere (sprøytepulvere), oljedispersjoner, ved tilsetning av vann. For fremstilling av emulsjoner, pastaer eller oljedispersjoner kan stoffene som sådanne eller oppløst i en olje eller et løsningsmiddel homogeniseres i vann ved hjelp av fukte-, klebe-, dispergerings-eller emulgeringsmidler. Man kan imidlertid også fremstille konsentrater bestående av virksomt stoff, fukte-, klebe-, dispergerings- eller emulgeringsmiddel og eventuelt løsnings-middel eller olje, hvilke konsentrater er egnet til å for-tynnes med vann.

Som overflateaktive stoffer kommer de følgende

i betraktning:

alkali-, jordalkali- og ammoniumsalter av ligninsulfonsyre, naftalinsulfonsyrer, fenolsulfonsyre, alkylarylsulfonater, alkylsulfater, alkylsulfonater, alkali- og jordalkalisalter av dibutylnaftalinsulfonsyre, lauryletersulfat, fettalkohol-sulfater, fettsure alkali- og jordalkalisalter, salter av sulfaterte heksadekanoler, heptadekanoler, oktadekanoler, salter av sulfatert fettalkohol-glykoleter, kondensasjons produkter av sulfonert naftalin og naftalinderivater med formaldehyd, kondensasjonsprodukter av naftalin eller naftalinsulfonsyrer med fenol og formaldehyd, polyoksy-etylen-oktylfenoleter, etoksylert isboktylfenol-, oktyl-fenol-, nonylfenol, alkylfenolpolyglykoleter, tributyl-fenylpolyglykoleter, alkylarylpolyeteralkoholer, isotridecyl-alkohol, fettaikohol-etylenoksyd-konderisater, etoksylert recinusolje, polyoksyetylenalkyleter, etoksylert polyoksy-propylen, laurylalkohol-polyglykaoeteracetat, sorbitoleter, lignin, sulfittavluter og metylcellulose.

Pulver, strø- og støvformige midler kan fremstilles ved blanding eller sammaling av de virksomme stoffer med et fast bæremateriale.

Granulater, eksempelvis omhyllings-, impregnerings-og homogengranulater, kan fremstilles ved binding av de virksomme stoffer til faste bærematerialer. Faste bærematerialer er f.eks. mineralske stoffer såsom silikå-gel, kieselsyrer, kieselgeler, silikater, talkum, kaolin, attapulgittleire, kalkstein, kritt, bblus, løss, dolomitt, diatoméjord, kalsium- og magnesiumsulfat, magnesiumoksyd, malte harpikser, gjødningsstoffer, som f.eks. ammonium-sulfat, ammoniumfosfat, ammoniumnitrat, urinstoffer og vegetabilske materialer såsom mel av korn, mel av bark, tre og nøtteskal, cellulosepulver og andre faste bærematerialer.

Preparatene inneholder mellom 0,1 og 95 vekt% virksom stoffblanding, fortrinnsvis mellom 0,5 og 90 vekt%.

Et eksempel er følgende preparat:

3 vektdeler av en blanding av 1 vektdel 2-klor-2',

6'-dimetyl-N-(pyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid og

2 vektdeler 2-klor-N-isopropyl-acetanilid blandes

grundig med 9 7 vektdeler findelt kaolin. Det er-holdes på denne måte et støvformig middel som inneholder 3 vekt% av det virksomme stoff.

De herbicide midler ifølge oppfinnelsen kan

blandes og anvendes sammen med tallrike representanter for andre herbicide eller vektsregulerende stoffgrupper. Eksempelvis kan det som blandingskomponenter anvendes diaziner, benzotiadiazinoner, 2,6-dinitroaniliner, N-fenyl-carbamater, thiolcarbamater, halogenkarboksylsyrer, triaziner, amider, urinstoffer, difenyleter, triazinoner, uraciler, benzofuran-derivater og andre. Slike kombinasjoner tjener til utvidelse av virkningsspekteret. En rekke virksomme stoffer som sammen med de nye herbicide midler gir formålstjenlige blandinger for de forskjelligste anvendelsesområder, er angitt nedenfor som eksempler:

Videre kan de nye blandinger ifølge oppfinnelsen, foruten i kombinasjon med andre herbicider, med fordel anvendes sammen med ytterligere plantevernmidler, eksempelvis med midler til bekjempelse av skadedyr eller fytopatogene sopparter eller bakterier. Av interesse er enn videre bland-barheten med mineralstoffoppløsninger som anvendes for å eliminere ernærings- eller sporelement-mangler.

De følgende drivhus- og frilandsforsøk illustrerer den synergiske virkningsøkning som oppnås ved den kombinerte anvendelse av halogenacetanilider med formlene I og II i de herbicide midler ifølge oppfinnelsen.

I Drivhusforsøk

Som beholdere for kulturene ble det anvendt blomsterpotter av plast, volum 300 cm 3, og leirholdig sand med ca. 1,5 humus som substrat. Frøene av forsøksplantene ifølge tabell 1 ble sådd overflatisk skilt etter art. Ved føroppkomstbehandling ble de virksomme stoffer så straks på-ført jordoverflaten. De enkelte virksomme stoffer og blandingene av disse ble da suspendert eller emulgert i vann som dispergeringsmedium og utsprøytet gjennom finsprederdyser. Etter påføringen av midlene ble beholderne behandlet med et lett dusjregn for at spiring og vekst skulle komme i gang,

og også for å aktivere de kjemiske virksomme stoffer. Deretter dekket man beholderne med gjennomsiktige plasthetter inntil planteveksten var kommet godt i gang. Denne dekning bevirket en ensartet spiring av forsøksplantene, for så vidt som dette ikke ble skadelig påvirket av de kjemiske virksomme stoffer. Utførelsen av forsøkene fant sted i drivhus, idet det for de varmeelskende arter ble foretrukket relativt høye tempera-turer på 25-40°C og for arter som hører hjemme i mer moderat klima, 15-30°C. Forsøksperioden strakk seg over 4-6 uker. I dette tidsrom ble plantene<p>leiet, og deres reaksjon på

de enkelte behandlinger ble vurdert.

II Frilandsforsøk

Det dreier seg om forsøk på små parseller på

steder med leirholdig sand med en pH på 6 og med et humus-innhold på 1-1,5%. Det beskrives føroppkomstanvendelser som

fant sted umiddelbart etter såingen eller senest 3 dager etter såingen. Kulturplantene ble alltid sådd i rekker. Ugrasfloraen, sammensatt av de forskjelligste arter, var naturlig forekommende. Stoffene ble, emulgert eller suspendert i vann som bæremedium eller dispergeringsmedium, utspredd ved hjelp av en motordrevet parsellsprøyte montert på et apparatunderstell. Hvis naturlig regn manglet, ble det anvendt kunstig regn, slik at spiringen og veksten av nytteplanter og ugras kunne finne sted. Alle forsøk løp over flere uker. I dette tidsrom ble vurdering foretatt med visse mellomrom.

De følgende tabeller inneholder prøvestoffene, de enkelte doseringer av aktivt stoff i kg/ha og forsøksplante-artene. Vurderingen skjedde etter en skala fra 0 til 100.

Her betyr da 0 ingen beskadigelse eller normal oppkomst, og 100 betyr ingen oppkomst av plantene eller fullstendig ødeleggelse, i det minste av de overjordiske spirer eller skudd

De følgende virksomme stoffer ble anvendt: 2-klor-2',6'-dimetyl-N-(pyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid (virksomt stoff A),

2-klor-2',6'-dietyl-N-(metoksy-metyl)-acetanilid (virksomt stoff B) ,

2-klor-2' - etyl-6'-metyl-N-(1'-metoksy-prop-2'-yl)-

acetanilid (virksomt stoff C),

2-klor-N-isopropyl-acetanilid (virksomt stoff D).

Ved den beregningsmessige undersøkelse av blandingene med hensyn til synergisk virkning ble først virkningen av de enkelte forbindelser i avtrappede anvendelsesmengder fastlagt (dose-virkning-rekker). Derav beregnet man i henhold til den av F.H.A. Rummens i Weed Science 2_3, 4ff

(1975) foreslåtte metode den virkning som teoretisk skulle ventes for blandingen av to stoffer med gitt enkeltvirkning. Disse beregnede verdier ble sammenliknet med de virkelige, eksperimentelt fastlagte resultater for blandingene. Er den beskadigelsesgrad som ble funnet, større enn den beregnede,

så foreligger det en synergisk virkning.

Resultat

Tabellene 2, 3 og 4 viser at de beskadigelses-grader som virkelig ble funnet for de uønskede planter, ligger over de teoretisk beregnede. Disse kombinasjoner av virksomme stoffer viser når det gjelder uønskede gressarter og bredbladede arter, således en synergisk virkning, idet denne er langt høyere enn den rene additive virkning av de enkelte virksomme stoffer. Særlig viser resultatene fra frilandsforsøkene at blandingene ifølge oppfinnelsen er egnet for en praktisk anvendelse ved selektiv bekjempelse av uønskede planter i kulturplanter.

Claims (6)

1. Herbicid middel,karakterisert vedat det inneholder en blanding av et N-azolylmetyl-halogenacetanilid med formelen I

hvor R, R 1 og R 2betyr hydrogen eller en forgrenet eller uforgrenet alkyl-gruppe med opptil 5 karbonatomer, og A betyr en over et ring-nitrogenatom bundet pyrazolyl-gruppe som kan være substituert med alkylgrupper med opptil 4 karbonatomer, og et halogenacetanilid med formelen II

hvor R betyr forgrenet eller uforgrenet alkyl med opptil 4 karbonatomer eller gruppen -A-R"*", hvor A står for en alkylen-gruppe med 1 eller 2 karbonatomer, hvilken eventuelt kan være substituert med én metyl-gruppe, og R"*" står for forgrenet eller uforgrenet alkoksy med opptil 4 karbonatomer, og Y 1 og Y 2 er like eller forskjellige og betyr hydrogen eller forgrenet eller uforgrenet alkyl med opptil 4 karbonatomer, med den begrensning at Y 1 og Y 2 bare står for hydrogen når R betyr forgrenet eller uforgrenet alkyl med opptil 4 karbonatomer , idet blandingsforholdet mellom N-azolylmetyl-halogenacetanilid med formelen I og halogenacetanilid med formelen II er 1:0,5 til 1:12.

2. Herbicid middel ifølge krav 1,karakterisertved at det som N-azolylmetylhalogenacetanilid med formel I inneholder 2-klor-2',6<1->dimetyl-N-(pyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid .

3. Herbicid middel ifølge krav 1,karakterisertved at det som N-azolylmetylhalogenacetanilid med formel I inneholder 2-klor-2',6<1->dimetyl-N-(3,5-dimetylpyrazol-l-yl-metyl)-acetanilid.

4. Herbicid middel ifølge krav 1,karakterisertved at det som halogenacetanilid med formel II inneholder 2-klor-2',6'-dietyl-N-metoksymetyl-acetanilid.

5. Herbicid middel ifølge krav 1,karakterisertved at det som halogenacetanilid med formel II inneholder 2-klor-2 1 -etyl-6 ' -metyl-N- (l'-metoksy-prop-2 ' -yl) -acetanilid.

6. Herbicid middel ifølge krav 1,karakterisertved at det som halogenacetanilid med formel II inneholder 2-klor-N-isopropylacetanilid.