NO147550B - Fleksibel beholder samt fremgangsmaate for dens fremstilling - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fleksibel beholder for transport av materiale og omfatter sider og bunn av et tekstilmateriale samt løfteorganer, som er festet til forsterkede områder i sidene.

I den siste tid har man i økende grad benyttet masse-godsbeholdere fremstilt av vevet materiale som er sydd i en hensiktsmessig form og utstyrt med løfteløkker som kan hektes på kroken til en kran eller gaffelen på en gaffeltruck eller lignende vogn. Beholderne er beregnet på å inneholde en temme-

lig stor materialmengde, f.eks. mellom et halvt og to tonn.

Fra britisk patentskrift nr. 1 102 599 er det kjent

en slik masse massebeholder hvor de forsterkede områder utgjø-

res av påsydde stropper som forløper i beholderens lengderet-

ning, og som i sine øverste ender har løfteøyer som er innret-

tet?- tirl... å^-fo:rb±nTde:s";iired7:fr..eicsH:.... em kraaifcrEfe_ Et., problem, som. oppstår i forbindelse med konstruksjonen av slike beholdere, er tilveiebringelsen av tilstrekkelig styrke, ettersom beholderne kan bli behandlet hårdhendt og/eller mishandlet og utsatt for støtkrefter fra kranen eller gaffeltrucken under løfting og transport. En alminnelig årsak til brudd er at festepunktet for løftestroppene til beholderens hovedområde av det vevede materiale svikter.

Med oppfinnelsen søkes disse ulemper eliminert eller vesentlig redusert.

En fleksibel beholder ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at tekstilmaterialet er forsterket lokalt ved at det er innført separate tråder fra separate varpbommer eller som separate veftråder.

Herved oppnås at løftekraften ved anvendelse av beholderen vil bli overført til det lokalt forsterkede område av den fleksible beholders tekstilmateriale, hvorved befestigelse av løfteorganene forbedres og beholderen oppnår lengere levetid.

Ifølge en foretrukket utføringsform av oppfinnelsen

er der flere forsterkningstråder i midtdelen av et forsterkningsområde enn i dets ytterdeler. Herved oppnås en bedre for-deling av kraftoverføringen.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av en slik beholder som omfatter sider og en bunn av tekstilmateriale samt løfteorganer som er festet til forsterkede områder i sidene, hvilken fremgangsmåte er karakterisert ved at beholderen dannes av ett eller flere materialstykker som veves ved innføring av separate tråder fra separate varpbommer eller av separate vefttråder i de områder av materialet som skal forsterkes. Derved oppnås en forsterkning av de områder av beholderen hvor løfteorganene skal fastgjøres, og det blir mulig å variere plasseringen på foretrukket måte, samtidig som der kan innføres tråder med særlig styrke til forsterkning av disse områder.

Oppfinnelsen forklares nærmere i det følgende under henvisning til tegningen, hvor Fig. 1 er et perspektivriss av en beholder_ i£ølge. oppfinnelsen, Fig. 2 er et perspektivriss av en annen utføringsform for en beholder med delene adskilt,

Fig. 3 viser forskjellige alternative beholdere.

Fig. 4 er et grunnriss som viser en foretrukket sammenhengende materiallengde som kan benyttes for fremstilling av beholderne ifølge fig. 1 til 3, Fig. 5 er et grunnriss som viser en alternativ sammenhengende materiallengde som beholderne ifølge fig. 1 til 3 kan lages av,

Fig. 6 er et utsnitt av et vevet materiale,

Fig. 7 er et utsnitt av et alternativt vevet materiale, og Fig. 8 - 10 er perspektivriss av en utførelse av toppartiet til en massegodsbeholder.

Massegodsbeholderen vist på figur 1 har fire sidevegger 10, 11, 12 og 13 samt en bunn (ikke vist). Hver sidevegg er utstyrt med et par lineære partier, forsterkningsstrimler eller

-linjer 21 - 28 (hvis hensikt skal beskrives nærmere i det føl-gende) . Beholderens øvre kant er ombrettet til dobbelt materialtykkelse 51 for ekstra styrke, men dette er ikke nødvendig idet enkel materialtykkelse vil være tilstrekkelig. Løfteorganer i

form av løkker 15 - 18 er festet, fortrinnsvis ved sying eller hefting 60, til forsterkningslinjene for å danne løkker som strekker seg fra beholderens åpne øvre kanter, idet løkkene er sydd eller stiftet gjennom forsterkningsstrimlene og det ombret-tede parti 51 eller enkle materiallag. Hvilken som helst hensiktsmessig hefte- eller syteknikk kan benyttes, f.eks. det mønster som er vist på tegningen.

Beholderen kan fremstilles på flere forskjellige måter, enten ut fra en enkelt, sømløs sylinder av strikket eller vevet stoff til hvilken en separat bunn og/eller topp kan festes, eller den kan fremstilles ut fra en enkelt materiallengde som er formet til en sylinder, idet materiallengdens frie ender er sam-menføyet, fortrinnsvis ved hefting, for å utgjøre en enkelt side-søm. Som tidligere kan en bunn og/eller topp deretter festes til det rørformede hovedparti. Alternativt kan beholderen fremstilles som vist på figur 2, hvor en første enkelt stofflengde 71 ut-gjør to av sideveggene samt bunnen i en firesidet beholder, idet de øvrige to sidevegger 72, 73 utgjøres av separate materialleng-der som er festet' til de lengste sidekanter på den første, stofflengde (som antydet ved brutte linjer 76) for å fullstendiggjøre beholderen. Et topparti kan om nødvendig tilføyes. I den illu-strerte utføringsform har alle stofflengdene 71, 72, 73 forsterkningslinjer 79, men disse kan om nødvendig sløyfes i sideveggene 72, 73.

Det vil forståes at med et arrangement som dette er det mulig å fremstille en beholder uten noen ytterligere forsterkningslinjer innvevet i stoffet i den første materiallengde, eller de to separate sidevegger, ettersom de allerede har et forsterk-ningsparti, nemlig jaren, som strekker seg langs kantene. Følge-lig er det mulig å feste løfteløkkene til denne jarekanten og derved få en beholder som utgjør en forbedring i forhold til teknik-kens stilling.

Hver av sideveggene samt bunnen og toppen til beholderen kan også.tildannes enkeltvis, idet de forskjellige enkelt-stykker sammenføyes for å utgjøre beholderen.

Selv om hver av beholderens sidevegger fortrinnsvis er utstyrt med to adskilte forsterkningslinjer 21 - 28, kan hver sidevegg være forsynt med bare én forsterkningslinje eller med fler enn to forsterkningslinjer. Se f.eks. de alternative utfø-ringsformer illustrert på figur 3.

Som illustrert strekker forsterkningsstrimlene seg uavbrutt mellom beholderens topp- og bunnparti. Dette arrangement foretrekkes da det på en mer effektiv måte overfører belastningen over hele lengden av hver sidevegg under løfting. Imidlertid kan man benytte kortere forsterkningslinjer som ikke nød-vendigvis strekker seg over hele lengden av hyer sidevegg.

Løfteløkkene 15 - 18 er fortrinnsvis løkker med åpne ender som illustrert, idet de frie ender av hver løkke er festet til hver sin forsterkningslinje 40. Begge .frie ender kan imidlertid om ønskelig festes til samme forsterkningslinje som vist på figur 3.

Beholderens bunn kan enten utgjøres av en enkelt stofflengde (med eller uten forsterkningslinjer) som er festet til beholderens sidevegger, eller sideveggenes bunnpartier ved beholderens hjørner kan skjæres aksielt slik at de utgjør enkelt-fliker som kan brettes innover og sammenføyes. Om ønskelig kan beholderens-bunnparti være' utformet 'med" en~"utløpstut (ikke vist) som kan lukkes på hensiktsmessig måte f.eks. ved hjelp av knytebånd.

Alternativt kan man gi beholderens bunn konisk form ved å anordne en avsmalnende flik ved bunnen av hver sidevegg og sammenhefte tilstøtende fliker slik at det dannes en konisk bunn med en utløpsåpning som kan lukkes med knytebånd eller -tau. Om ønskelig kan en ytterligere dekkflik syes til to eller fler av sideveggenes bunnkanter for å danne en ekstra sikker beholder-bunn, idet denne flik skjæres opp når beholderen skal tømmes, slik at den brettede koniske bunn frilegges og kan brettes ut fra beholderens hoveddel under vekten av materialet i beholderen. Knytebåndene rundt utløpet i den koniske bunn kan deretter fri-gjøres slik at utløpet åpnes og beholderinnholdet tømmes ut.

Toppen av beholderen kan være åpen eller den kan lukkes ved hjelp av en særskilt toppvegg forsynt med en fylleåp-ning eller -tut. Et foretrukket toppdeksel er vist i figur 8 - 10. Hver av beholderne vist på figur 8 og 9 består av et stort sett rørformet hovedparti 80 forsynt med forsterkningslinjer 82. Beholderen er i sin nedre ende lukket ved hjelp av et hensiktsmessig deksel 81 og har en sidesøm 86. Beholderen kan ha et stort sett sylindrisk eller ovalt tverrsnitt, som i figur 8 eller 10, eller det kan være rektangulært eller kvadratisk, som vist på figur 9.

Hovedpartiets topparti 80a er vendt innover og håndtak eller løfteløkker 90 er deretter sydd, som ved 83, til den doble kant på det innbrettede hovedparti, men man sørger for at hånd-taksømmen ikke strekker seg under det nivå som er antydet ved den brutte linje 84. Når håndtakene sikres på denne måte er det mulig å trekke opp den nedre kant av det innbrettede parti 80a av hoved-delen og, om ønskelig, kan beholderen fylles med materiale for transport, opp til omtrent det nivå som vist ved linje 84. Kanten 80b av den innadvendte del av hovedpartiet kan så sammenføyes, omtrent slik som antydet på figur 10. For å lukke denne kant av den fylte beholder kan den innadvendte del av beholderen nær kanten 80b være forsynt med en kantsøm eller løkker som kan oppta en trekksnor 85. På denne måte fremstilles beholderen i ett med deks-let, hvilket forenkler fremstillingen.

I en konvensjonell massebeholder vil den største material-spenning, og følgelig den største fare for brudd, opptre ved løfte-løkkenes befestigelsespunkter til beholderdelen som følge av prob-lemet med å overføre belastningen fra en del av den sydde konstruk-sjon til en annen.

For- å øke styrken" til de- beskrevne beholdere, og. for å minske dette problem i vesentlig grad, er beholderens hoveddel forsynt med forsterkningsstrimlene eller -linjene 21 - 28, 40 og 82 til hvilke løfteløkkene er festet.

Selv om det er mulig å fremskaffe forsterkningspartiene ved å feste, f.eks. ved liming, sekundære strimler eller materialstykker til materialet i beholderens hoveddel, oppnås forsterkningspartiene fortrinnsvis ved å forsterke lokale partier av stoffet i beholderens hoveddel ved innveving av forsterkningstråder.

Under henvisning til figur 4 og 5 viser figur 4 en sammenhengende vevet duklengde langs hvilken forsterkningslinjer 21 - 28 er innvevet, idet der er åtte slike linjer anordnet med innbyrdes avstand over dukbredden. For å fremstille en beholder, f.eks. som vist på figur 1, veves dukbredden X slik at den omtrent tilsvarer beholderens omkrets, dvs. summen av bredden av de fire sider. Duklengden Y kan utskjæres fra den sammenhengende lengde, idet lengden Y er lik eller større enn beholderens høyde, avhengig av hvorvidt beholderens bunnparti skal brettes innover for å danne en bunn eller hvorvidt toppkanten skal ombrettes.

Den tilkuttede duklengde formes så til en rørformet beholder ved tildanning om en akse parallell med forsterkningslinjene, dvs. i retning av pilen A.

Det skal forståes at ettersom forsterkningslinjene

løper langs hele duklengden er de innvevet med dukens varptråder. På figur 5 er imidlertid forsterkningstrådene innvevet med vefttråder i duken, for å utgjøre en rekke adskilte forsterknings-lin jer som strekker seg over dukbredden, men har innbyrdes avstand langs dukens lengde. Duken ifølge figur 5 er slik vevet at dens bredde Y vesentlig tilsvarer beholderens høyde avhengig av. hvorvidt bunnpartiet skal brettes innover for å danne behol— derens bunn eller hvorvidt toppkanten skal ombrettes. Material-lengder X skjæres deretter ut av den sammenhengende duklengde, idet lengden X vesentlig tilsvarer omkretsen til den ferdige beholder. Den tilkuttede lengde tildannes så til beholderen ved å forme den om en akse parallelt med forsterkningslinjene i retning av pilen B.

Som allerede forklart blir forsterkningslinjene fortrinnsvis vevet inn i duken av hvilken beholderen er tildannet, idet ytterligere varp- eller vefttråder tilføyes avhengig av i hvilken" retning" beholderen" skal løftes'.

Generelt kan forsterkningpartiene være anordnet i hvilken som helst del av duken, til og med., jaren, der det er ventet at heftingen vil være utført i den grad det er nødvendig for å fordele belastningen over beholderen eller de heftede partier. De hovedsakelige spenningsområder opptrer imidlertid ved forbindelse mellom løkkene og beholderens hoveddel og det er ved disse partier den maksimale fordel oppnås ved bruk av material-forsterkningen.

De ytterligere tråder 37 kan innveves med dukens varp-36 eller vefttråder 35 i hvilket som helst hensiktsmessig mønster. Selve duken er vanligvis vevet som en glatt vevnad men andre vev-nader såsom kyper, rips- eller panamabinding er også mulig. Figur 6 viser hvorledes forsterkningstrådene 37 kan innveves som en glatt vevnad i en duk som også er glattvevet. Figur 7 viser på den annen side forsterkningstråder 37 som er innvevet som en ripsvevnad med glatt vevet duk. Dette er funnet å være et god-tagbart arrangement da forsterkningstrådene under løfteoperasjo-nen dermed fordeler belastningen jevnere i forsterkningslinjenes lengderetning på beholderen, som følge av at trådene lettere kan strekke seg i løfteretningen enn det som er mulig med en glatt vevnad.

Forsterkningstrådene 37 er forstrinnsvis regelmessig innvevet med duktrådene 35, 36, slik at de er jevnt fordelt over bredden av forsterkningsstrimlene. Forsterkningstrådene kan imidlertid innveves slik at de ligger nærmest hverandre midt i strimmelen og lenger fra hverandre mot strimmelens kanter.

Beholderdukens varp- og vefttråder samt forsterkningstrådene kan være av hvilken som helst naturlig fiber eller garn eller av et halvsyntetisk eller syntetisk polymer såsom poly-ester, polyamid polyolefin eller polyakryl. Duken kan om ønskelig være belagt eller impregnert etter veving for å gi forbedret isolasjon, f.eks. vanntetthet.

Løfteløkkene kan være av hvilket som helst egnet materiale, men fortrinnsvis benyttes vevet bånd- eller banemateri-ale.

Om ønskelig kan den ferdige beholder omfatte en rør-formet foring eller en foring som er spesielt formet for å til-passes beholderens omriss.

Claims (3)

1. Fleksibel beholder for transport av materiale og som omfatter sidevegger og' bunn av" et tekstilmateriale samt løfte-organer (15 - 18; 90) som er festet t'i'1 forsterkede områder (21 - 28; 40; 82) i sideveggene (10 - 13), karakterisert ved at tekstilmaterialet (71 - 73) er forsterket lokalt ved at der er innført separate tråder (37) fra separate varpbommer eller som separate vefttråder.

2. Fleksibel beholder ifølge krav 1, karakterisert ved at der er flere forsterkningstråder (3 7) i midtdelen av et forsterkningsområde enn i dets ytterdeler.

3. Fremgangsmåte for fremstilling_ av en fleksihel behold*?*-for transport av materiale ifølge krav 1 eller 2 og som omfatter sidevegger (10 - 13) og en bunn av tekstilmateriale (71 - 73) samt løfteorganer (15 — 18; 90) som er festet til forsterkede områder (21 - 28; 40; 82) i sideveggene, karakterisert ved at beholderen dannes av ett eller flere materialstykker (71 - 73) som veves med innføring av separate tråder (37) fra separate varpbommer eller av separate vefttråder i de områder av materialet som skal forsterkes.