NO147460B - Fremgangsmaate og innretning til aa sikre pauser ved trafikksignalanlegg. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en innretning tii

å sikre de pauser som behøves ved et veikryss under drift av et veitrafikk-signalanlegg til å styre trafikkstrømmene ved krysset, under utnyttelse av lagrede ønskeverdier for kryssets enkelte signalgivere, ønskeverdier som sammenlignes med måle-verdien som angir den respektive aktuelle tid, og ved overensstemmelse med tilsvarende måleverdier bevirker avgivelse av koblingssignaler.

Der er allerede kjent en fremgangsmåte og en innretning

til rask skiftning av signalplan ved veitrafikk-signalanlegg (DE-AS 25 40 830). Ved denne fremgangsmåte resp. denne innretning benyttes en signalplan-giverinnretning bl.a. med en lagrings-innretning som på utgangssiden via særskilte funksjonelle forbindelser er forbundet med en og en inngangsside til to sammenligningsinnretninger. Via den ene funksjonsforbindelse avgis utkoblingstidene for signalgivernes stopptidslamper - her dreier det seg vanligvis om rødtlys-lamper. Via den annen funksjonsforbindelse avgis derimot utkoblingstidene for signalgivernes kjøretids-lamper - vanligvis grøntlys-lamper. De koblingstider som tilføres disse sammenligningsinnretninger, blir sammenlignet med måle-tidsverdier tilført over en ytterligere funksjonell forbindelse. Ved fastslått overensstemmelse mellom de sammen-lignede tidsverdier avgir sammenligningsinnretningene på utgangssiden via ytterligere funksjonelle forbindelser de nødvendige koblingskommandoer til et koblingsapparat. Ved vedkommende kjente fremgangsmåte såvel som den innretning den gjennomføres med, blir dermed altså bare de ønske-tidsverdier som inneholdes i lagringsinnretningen (innkoblings- resp. ut-koblingstidspunkter) sammenlignet med den respektive aktuelle tid. Det har nu vist seg at slike tiltak ikke i alle tilfeller strekker til for også å sikre de pauser, altså mellomtider,

som behøves ved et kryss under driften av et veitrafikkanlegg.

I forbindelse med styring av veitrafikkanlegg er det

videre kjent (tidsskriftet "Strassenverkehrsanlagen", 1975,

side 259 til 261) å sammenstille pausene for samtlige kombinasjoner av ikke innbyrdes forlikelige trafikkstrømmer i en tabell eller matrise. Med hensyn til disse pauser går man bare ut fra at de er gyldige for de enkelte trafikkstrømmer som ikke er

innbyrdes forlikelige. Imidlertid er der i den betraktede sammenheng ikke kjent noe som helst om særskilte ytterligere tiltak for å utnytte slike pauser.

Til grunn for oppfinnelsen ligger nu den oppgave å gi anvisning på en vei til å gjøre det mulig på særlig enkel måte å sikre de pauser som behøves ved et veikryss under drift av et veitrafikksignal-anlegg til styring av trafikkstrømmer ved vedkommende kryss.

Denne oppgave blir ved en fremgangsmåte av den innlednings-vis angitte art ifølge oppfinnelsen løst ved at pausene for de innbyrdes fiendtlige trafikkstrømmer summert som ønskeverdier til et sumsignal blir sammenlignet med et på forhånd gitt referansesignal.

Oppfinnelsen medfører den fordel at den dobbelte utnyttelse av pausene fører til den forlangte sikring av de pauser som behøves ved et veikryss under driften av et veitrafikk-signalanlegg. For når det gjelder enkeltvis bestemmelse av pausene, tillates ikke hvilke som helst pauser, men bare slike pauser som i sum står i et bestemt forhold til et på forhånd gitt referansesignal.

Fortrinnsvis blir fastleggelse eller endring av ønskeverdiene foretatt ved selektiv endring av de nevnte pauser i forbindelse med et særskilt sperresignal. Dette medfører den fordel at det på relativt enkel og likevel sikker måte blir mulig å reservere de pauser som i sum står i det nevnte bestemte forhold til det fastlagte referansesignal.

For gjennomførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det hensiktsmessig å gjøre bruk av en innretning som er karakterisert ved at ønskeverdilagre som inneholder pauseverdiene for de innbyrdes fiendtlige trafikkstrømmer, kan påstyres slik av en taktfordeler at de enkeltvis etter tur stiller sine lagerinnhold parat på sin utgangsside, at der med utgangssiden av hvert ønskeverdilager er forbundet en særskilt sammenligner som sammenligner vedkommende ønskeverdilagers innhold med en på forhånd gitt måleverdi, og som gjør det mulig å styre en signalgiver, at samtlige ønskeverdilagre på utgangssiden i fellesskap er tilsluttet et måleverdilager hvori de av ønskeverdilagrene paratstilte lagerinnhold kan adderes opp til et sumsignal, og at måleverdilageret på utgangssiden er forbundet med en sammenligner som gjør der mulig å sammenligne måleverdilagerets sumsignal med et på forhånd gitt referansesignal. Herved oppnås fordelen av en særlig liten påkostning til å sikre at de pauser som behøves ved et kryss, blir tatt hensyn til ved driften av veitrafikk-signalanlegget ved krysset.

Hensiktsmessig er et særskilt måleverdilager og et særskilt ønskeverdilager anordnet i forbindelse med en sammenligner som først etter innføring av en på forhånd gitt givningskode i det særskilte måleverdilager frigir en innføringsinnretning til innføring resp. endring av ønskeverdilagerets ønskeverdier. Her-

ved oppnås fordelen av en særlig liten koblingsteknisk påkostning for en sikret fastleggelse eller endring av ønskeverdiene i de nevnte ønskeverdilagre.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere belyst ved et utførelseseksempel under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser et gatekryss med fire adkomstveier, samt de tilhørende hovedtrafikkstrømmer (kjøretøy- og fotgjengertrafikk),

fig. 2 viser en forenklet signalplan for krysset,

fig. 3 viser en sammenstilling av de pauser som behøves mellom to og to trafikkstrømmer,

fig. 4 viser et koblingsprogram for en signalplan-giverinnretning,og

fig. 5 og 6 viser blokkoblingskjemaet for signalplan-giverinnretningen.

Krysset på fig. 1 har fire adkomstveier, hvis trafikkstrøm-mer 1 til 4 og fotgjengerstrømmer 11 til 14 kan reguleres med signalgivere for kjøretøytrafikk og for fotgjengertrafikk. Dissse signalgivere er bare vist på fig. 6 og betegnet med henholdsvis Sgl.... og Sgll...

På fig. 2 ses den tilsvarende signalplan. De tykke streker betyr rødt lys, og de tynne grønt. Dessuten enden gn-ed av grøntlys-fasen, og enden rt-ed av rødtlysfasen fremhevet ved henholdsvis én sirkel og en tverrstrek. Overgangstidspunktene rødt/gult og gultlys-fasen er ikke tatt med, da de er uten betydning for oppfinnelsen.

På fig. 3 er pausene på fig. 2 sammenstilt i en matrise. I første linje er oppført trafikkstrømmene 1 til 14 for skift fra grønt til rødt (gn-ed) og i første kolonne likeledes trafikkstrømmene 1 til 14, men for skift fra rødt til grønt (rt-ed). krysningsstedene mellom linjer og kolonner inneholder så de respektive pauser. Dessuten inneholder siste kolonne summen av alle pausene.

Signalgiverne Sgl til Sgl4 skal altså kunne styres i sam-svar med signalplanen på fig. 2. De informasjoner som behøves til dette,er innført i lagercellene I til VIII på fig. 4, og som det fremgår av innkoblingskommandoen "L" i siste kolonne blir disse lagerceller koblet skarpt. Via funksjonsforbindelseneVil avgis altså koblingstidene 67, 30, 70 og 35 for enden rt-ed av rødtlysfasen, og via funksjonsforbindelsene V12 koblingstidene 20,60,15 og 55 for eiden gn-ed aj grøntlysfasen.Dessuten aktiveres via finksjonsforbindelsene V13 tidsgiveren Zg2 med omløpstid 90 sekunder.

Efter innkobling av signalplan-giverinnretningen på fig. 5 gir taktgiveren Tg svarende til tidsrasterets taktavstand, hvert sekund pulser via funksjonsforbindelsen VI til frekvensgeneratoren Ge for 40 kHz. Denne tester via funksjonsforbindelsen V2 efter tur alle lagercellene I, II osv. hos lagringsinnretningen Spe ved hjelp av taktfordeleren Tv, og stanser seg selv igjen ved hjelp av det siste taktfordelerskritt via funksjonsforbindelsen V3. Samtidig angir taktgiveren Tg og frekvensgeneratoren Ge sine tidstakter til takt-tellere som virker som tidsgivere Zgl ... Zg3 for omløpstidene u^ = 60 sek, U2 = 80 sek og u^ = 120 sek. Hver av disse taktgivere kan via funksjonsforbindelsen V13 ved hjelp av en velgerbryter Ws som kan manøvreres av lagringsinnretningen Spe,kobles til sammenlignere Vgl, Vg2 efterkoblet lagringsinnretningen Spe. Ved hjelp av et adres-seregister Ar^ som virker som tilordner, blir samtlige lagerceller I, II osv. hos lagringsinnretningene Spe testet efter tur. Via funksjonsforbindelsen V10 blir samtidig tilordningen mellom lagercellene I, II osv. og de enkelte bistabile brytere Kl ... K8 for signalgiverne Sgl osv. tilveiebragt i koblingsapparatet Sch. Blir altså f. eks. lagercelle I på fig. 4 testet av taktfordeleren Tv via adres-seregisteret ArT,så blir tidsgiveren Zg2 ved hjelp av funksjonsforbindelsen V13 koblet til sammenlignerne Vgl, Vg2. Ved tidsidentitet mellom tidsgiveren Zg2 og informasjonsinnholdet "67" i lagercell-

en I legger disse sammenlignere via funksjonsforbindelsene Vil, V15 den bistabile bryter Kl for signalgiveren Sgl om efterat inn-kobl ingskommandoen "L" kommer via funksjonsforbindelsen 14, så bare " ho ldt!!' lampen blir utkoblet (rt-ed). I koblingsapparatet er de kob-lingsoperasjoner som skal tilveiebringes via de enkelte funksjons-

^ I T / TUV

forbindelser V10, V14, V16,symbolisert ved bryterne vlO, vl4 til vl6. Bare hvis den tilhørende lagercelle gir innkoblingskommandoen "L" via funksjonsforbindelsen V14, blir "holdt"-eller "kjør"-lampen i den tilhørende signalgiver Sgl o.s.v. koblet inn resp. ut ved hjelp av en av bryterne Kl o.s.v. efter at den er valgt ved hjelp av den som dreiervelger viste bryter vlO via kontaktene vi4 til vl6. De*" kan da i forbindelse med omkoblingen av de bistabile brytere Kl o.s.v. samtidig startes tidsledd som sørger for - noe som ikke er vist i detalj- at lampene for overgangsfasene, altså pausene, blir koblet inn først og disse lamper deretter blir frakoblet og lampene for hovedfasene innkoblet. Det er imidlertid uten videre betydning her.

På fig. 6 er bryterne Kl, K8, taktgiveren Tg og taktfordeleren Tv vist påny,da de behøves for forståelsen av den kobling figuren viser. Forøvrig kan alle deler av fig. 6 være integrert i computeren på fig. 5 og da også realiseres ved tilsvarende programforløp.

Får bryteren Kl signalet gn-ed, så kan taktgiveren Tg hvert sekund koble lageret Sp2 3 ett sekund videre via en OG-port den inneholder. Dette ses i detalj ut fra krysskinnerfordeleren gn-ed med ad-komstene 1 til 14. Ved enden gn-ed av grøntlysfasen for trafikkstrømm-ene 1,4,12 og 14 blir altså de tilsvarende måleverdier lagret i lagrene Spl til Sp4 for overvåkning av mellomtidene. Ved hjelp av sammenlignerne Vg3 til Vg6 blir disse måleverdier, som ved hver sekund-takt blir høynet med en enhetsverdi/ sammenlignet med innholdet av lagrene Spl' til Sp4<1> for ønskeverdiene. Sålenge ønskeverdiene er over-veiende, skjer der ingen ting, men blir måleverdiene større eller lik ønskeverdiene, avgir tilsvarende sammenlignere Vgl til Vg6 et "1",

og efter omkobling av bryteren Kl til rt-ed kan derfor denne bryter via OG-porten uGl i signalgiveren Sgl koble "holdt"-lampen ut og "kjør"-lampen inn. Derved blir det imidlertid sikret at samtlige <p>auser i de med trafikkstrømmen 1 uforenlige trafikkstrømmer 2,4,12 og 14 ble overholdt. Med innkobling av "kjør"-lampen i signalgiveren Sgl blir samtidig alle lagrene Spl til Sp4 stilt tilbake på null og inntil videre fastholdt i denne stilling.

Ønskeverdiene for pausetidene i lagrene Spl' til Sp24' kan via innføringsinnretningen E på fig. 5 alltid bare innføres resp. endres når der på forhånd ble innført en tilsvarende kode i lageret Sp26. Sammenligneren Vg28 sammenligner da ønske- og måleverdilagrene Sp26, Sp26' og frigir innføringen for ønskeverdilagrene Spl' til

Sp24' bare i tilfellet av positivt resultat.

Videre tester taktfordeleren Tv med sine siste skritt 01

til 025 ved hver testesyklus, altså hvert sekund, ønskeverdilagrene Spl' til Sp24' efter tur og summerer lagerinnholdene i måle-verdilageæt Sp2 5 Denne verdi blir ved hjelp av sammenligneren Vg2 7 sammenlignet med innholdet, nemlig "276",av ønskeverdilageret Sp25'.

I tilfellet av feilaktig avvik innkobler sammenligneren Vg27 da alarm-bryteren A, al, a2, som inntil videre holder seg selv og med sin koblingsstrekning a2 aktiverer alarmgiveren W. Naturligvis er det mulig med denne alarmbryter A,al,a2,0gSå £ utløse alle øvrige sikrings-foranstaltninger som kan resultere av feilaktige pausetider. Med sitt siste skritt "00" sletter taktfordeleren Tv sluttelig innholdet av måleverdilageret Sp24 og forbereder dette for en ny testrunde.

Alle de brytere, lagre og sammenlignere som er beskrevet som komponenter av denne innretning, kan selvsagt også integreres i en datamaskin,f.eks. en mikrocomputer, og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan da sikres ved tilsvarende funksjonsprogrammer for datamaskinen.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til å sikre de pauser som behøves ved et veikryss under drift av et veitrafikk-signalanlegg til styring av trafikkstrømmer under utnyttelse av lagrede ønskeverdier for kryssets enkelte signalgivere, ønskeverdier som sammenlignes med måleverdier som angir den respektive aktuelle tid, og ved overensstemmelse med tilsvarende måleverdier bevirker avgivelse av koblingssignaler, karakterisert ved at pausene for de innbyrdes fiendtlige trafikkstrømmer (f.eks. 1,3 til 2,4) summert som ønskeverdier til et sumsignal blir sammenlignet med et på forhånd gitt referansesignal (i Sp 25')•

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at fastleggelse eller endring av ønskeverdiene foretas ved selektiv endring av de nevnte pauser i forbindelse med et særskilt sperresignal.

3, Innretning til gjennomførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at ønskeverdilagre (Sp 1' - Sp 24' inneholdende pauseverdiene for de innbyrdes fiendtlige trafikkstrømmer kan påstyres slik av en taktgiver (f.eks. Vg3) at de enkeltvis etter tur stiller sine lagerinnhold parat på utgangssiden, at der med utgangssiden av hvert ønskeverdilager (Sp 1' til Sp 24') er forbundet en særskilt sammenligner (f.eks. Vg 3) som sammenligner innholdet av vedkommende ønskeverdilager (f.eks. Sp 1') med en på forhånd gitt måleverdi og gjør det mulig å styre en signalgiver (f.eks.'Sg 1), at samtlige ønskeverdilagre (Sp 1" til Sp 24') på sin utgangsside i fellesskap er tilsluttet en måleverdigiver (Sp 25) hvori de av ønskeverdilagrene paratstilte lagerinnhold kan adderes opp til et sumsignal, og at måleverdilageret (Sp 25) på utgangssiden er forbundet med en sammenligner (Vg 27) som gjør det mulig å sammenligne måleverdilagerets (Sp 2 5) sumsignal med et på forhånd gitt referansesignal.

4. Innretning som angitt i krav 3, karakterisert ved at et særskilt måleverdilager (Sp 26) og et særskilt ønskeverdilager (Sp 26') er anordnet i forbindelse med en sammenligner (Vg 28) som gjør det mulig å frigi en inn-føringsinnretning (E) til innføring resp. endring av ønske-verdilagerenes (Sp 1' til Sp 24') ønskeverdier først etter innføring av en på forhånd gitt frigivningskode i det særskilte måleverdilager (Sp 26).