NO802163L - Fremgangsmaate og koblingsanordning til aa fastslaa inn- og/eller utkjoering av et kjoeretoey, saerlig i veitrafikk, i resp. fra et fastlagt overvaakningsomraade - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en koblingsanordning til å fastslå inn- og/eller utkjøring av et kjøretøy, særlig i veitrafikk, i resp. fra et fastlagt overvåkningsområde, omfattende minst én induktiv målesløyfe som fastlegger overvåkningsområdet, og hvis induktivitetsendring som opptrer ved innkjøringen av et kjøretøy i overvåkningsområdet resp.

ved utkjøring av et kjøretøy fra overvåkningsområdet, utnyttes til styring av en oscillatorkoblings svingefrekvens, og hvor et målesignal tilsvarende oscillatorkoblingens respektive svingefrekvens og et referansesignal svarende til en referanse-svinge-frekvens subtraheres fra hverandre, og det til enhver tid oppnådde differansesignal blir behandlet i en tydningsinnretning for visning.

En fremgangsmåte og en koblingsanordning som omtalt,

er allerede kjent fra US-PS 3 205 352. Ved den kjente fremgangsmåte og ved den koblingsanordning som arbeider i samsvar med den, blir de svingningssignaler som til enhver tid avgis av en referanseoscillator og av en sløyfeoscillator forbundet med den benyttede induktive målesløyfe, tilført en differanse-detektor som på utgangssiden etterfølges av en tydningsinnretning som blant annet omfatter en frekvensselektiv forsterker og en detektor. Ved denne kjente fremgangsmåte og den tilsvarende kjente koblingsanordning ligger en ulempe i at der med en påkostning som kan forsvares, alt i alt bare blir oppnådd en relativt liten nøyaktighet av målingen. Dessuten blir det undertiden ansett som en ulempe at der med vedkommende kjente koblingsanordning praktisk talt bare blir anvendt analogtar-beidende koblingselementer.

Nå er det imidlertid også allerede kjent å fastslå inn-kjøring og/eller utkjøring av kjøretøyer i resp. fra et fastlagt overvåkningsområde ved hjelp av koblingsanordninger opp-bygget med digitaltarbeidende koblingselementer, jfr. US-PS

3 875 555. I dette tilfelle er sløyfeoscillatoren, som er forbundet med en induktiv målesløyfe, etterfulgt av en digital teller, og også referanseoscillatoren etterfølges av en digital teller. De tellerstillinger som til enhver tid nås av disse tellere, blir undergitt en differansedannelse, og det til enhver tid oppnådde differansesignal blir kontrollert i en tydningsinnretning med terskel. For å fastlegge respektive definerte måletidsrom blir de to benyttede digitale tellere ved særskilte tilbakestillingsinnganger pådratt med styrepul-ser, som til enhver tid fastlegger de tidspunkter da utførelsen av telleoperasjoner påbegynnes. For i den forbindelse å oppnå

en større målenøyaktighet enn ved den foran omtalte kjente koblingsanordning er det nødvendig å anvende digitaltarbeidende koblingselementer med høy arbeidsfrekvens i det minste i det område av styrekoblingen som styrer arbeidsforløpet for de benyttede tellere og tydningsinnretningen. Dette medfører imidlertid ulempen av en relativt stor påkostning til koblingen. Sagt med andre ord vil det si at de sist betraktede kjente koblingsanordninger ikke uten videre egner seg for å realiseres med elektroniske komponenter som har relativt lav arbeidsfrekvens.

Videre er der fra US-PS 3 868 626 kjent et digitalt sløyfedekektorsystem hvor de svingningssignaler som avgis av en sløyfeoscillator forbundet med en induktiv målesløyfe,

tas til hjelp til styring av en portkobling som på inngangssiden får tilført pulser avgitt av en kvartsstabilisert puls-generator, og på utgangssiden er forbundet med en akkumulator-teller og dessuten med en referanseteller. Vedkommende referanseteller og akkumulatortelleren er på sin utgangsside forbundet med en komparator som til enhver tid sammenligner referansetellerens tellerstilling med akkumulatortellerens. I akkumulatortelleren befinner seg til enhver tid en referanseteller-stilling fastlagt av den respektive forutgående sammenligning. Komparatoren sammenligner således i praksis hver gang en "aktuell" tellerstilling av akkumulatortelleren med en "gammel" tellerstilling av referansetelleren. Når den til enhver tid konstaterte tellers stillingsdifferanse overskrider en fastsatt terskelverdi, blir der avgitt et tilsvarende utgangssignal. Dessuten er det ved vedkommende kjente systemer uheldig at

en bare langsomt varierende frekvens av den benyttede sløyfe-oscillator ytrer seg ved relativt små forskjeller i akkumulatortellerens og referansetellerens tellerstillinger.

Sluttelig er der fra US-PS 3 989 932 også kjent en anordning til å konstatere nærvær av et kjøretøy i en lednings- sløyfes område, hvor ledningssløyfen står i forbindelse med en oscillator som svinger med en frekvens avhengig av lednings-sløyfens induktivitet. Ved denne kjente anordning finnes en tidstaktkobling hvormed varigheten av et fastlagt antall perioder av oscillatorsignalet blir tellet. Videre finnes et referansesignaltrinn som leverer et signal svarende til en referanse-varighet. Ved hjelp av et sammenlignertr inn bestemmes differansen mellom målt varighet og referanse-varighet. Videre har den kjente anordning en tydningsinnretning med et terskelverditrinn som reagerer på et differansesignal som overstiger en terskelverdi, og frembringer et signal som melder tilstedeværelse av et kjøretøy i det bestemte område av ledningssløyfen. I prinsippet stemmer oppbygningen av denne nettopp betraktede kjente anordning overens med oppbygningen av den innledningsvis betraktede kjente koblingsanordning, dog med den forskjell fra denne kjente koblingsanordning - hvor frekvensstørrelser blir frembragt og satt i relasjon til hverandre - at der ved den sist betraktede kjente anordning blir frembragt tidsstørrelser som bringes i relasjon til hverandre. Skjønt den nettopp betraktede kjente anordning arbeider på digital basis, lider også den av den ulempe at man for å oppnå en tilstrekkelig målenøyaktighet behøver koblingselementer med relativt høy arbeidsfrekvens. Dette gjelder særlig den styrekobling som styrer tidstakt-koblingen og referansesignaltrinnet.

Til grunn for oppfinnelsen ligger dermed den oppgave

å gi anvisning på et måleprinsipp som egner seg for å fastslå inn- og/eller utkjøring av et kjøretøy, særlig et veitrafik-kjøretøy, i resp. fra et fastlagt overvåkningsområde, og som sammenholdt med de måleprinsipper som benyttes ved de hittil kjente koblingsanordninger til formålet, gjør det mulig å klare seg med en styrings- og tydningsinnretning som kan arbeide med relativt lav arbeidsfrekvens, og allikevel tillater stor målenøyaktighet.

Den således definerte oppgave blir ved en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at det målesignal som tilsvarer den respektive svingningsfrekvens hos oscillatorkoblingen, skaffes ved at der i og med opptreden av den første målepuls i en målepulssekvens avledet med nedvekslet pulsrate fra oscillatorkoblingens svingningssignal, ved begynnelsen av et måletidsrom fastlagt ved hjelp av et på forhånd velgbart antall målepulser, blir satt et bistabilt kippledd for avgivelse av et bestemt utgangssignal, ved hvis opptreden der for varigheten av det valgte måletidsrom, med en i forhold til målepulsene høy pulsrate blir tellet tellepulser i en tellepulsteller hvis tellersignal, som avgis ved slutten av det valgte måletidsrom, blir stilt parat som det målesignal som tilsvarer oscillatorkoblingens svingningsfrekvens.

Oppfinnelsen medfører fordelen av et relativt enkelt måleprinsipp. For ved anvendelsen av det bistabile kippledd blir det på relativt enkel måte mulig å fastlegge det måletidsrom som er bestemmende for tellepulstelleren, uten at der behøves noen styrekobling som arbeider med høy hastighet. Vedkommende bistabile kipptrinn blir nemlig satt bare ved hjelp av den første målepuls i den målepulssekvens som avledes med nedvekslet pulsrate fra oscillatorkoblingens svingningssignal, for å fastlegge begynnelsen av måletidsrommet for tellepulstelleren. Dermed må riktignok vedkommende bistabile kippledd ha høy arbeidsfrekvens, nemlig for å fastlegge begynnelsen av det nevnte måletidsrom nøyaktig.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir fortrinnsvis det differansesignal som fås ved differansedannelse mellom målesignal og differansesignal, først sammenlignet med en første terskelverdi og så, når denne overskrides, med en lavere, annen terskelverdi. Herved fås fordelen av særlig stor driftssikkerhet. Videre bidrar denne forholdsregel på gunstig måte til å gjøre det mulig i det respektive område også med sikkerhet å fastslå lastebiler og andre kjøretøyer som når de kjører inn i vedkommende overvåkningsområde, til å begynne med forårsaker en relativt sterk frekvensforstemning av den med den respektive benyttede induktive målesløyfe forbundne oscillatorkobling, og deretter en mindre frekvensforstemning. Forøvrig bringer den hysterese som er betinget ved sammenligningen av det respektive differansesignal med forskjellige terskelverdier, den fordel at der ved innkjøring av et kjøretøy av den nettopp betraktede art i vedkommende overvåkningsområde nettopp bare blir avgitt ett utgangssignal.

For gjennomførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det hensiktsmessig å benytte en koblingsanordning med minst én induktiv målesløyfe som er forbundet med en oscillatorkobling hvis svingningssignaler tjener til å konstatere inn-og/eller utkjøring av et kjøretøy i resp. fra det overvåkningsområde som er fastlagt ved den respektive målesløyfe, og hvor der skjer en differansedannelse mellom et målesignal svarende til disse svingningssignaler, og et referansefrekvens-signal, samt hvor det differansesignal som oppnås i forbindelse med den respektive differansedannelse, blir behandlet i en tydningsinnretning med terskelfunksjon. Denne koblingsanordning er ifølge oppfinnelsenkarakterisert vedat der til oscillatorkoblingens utgang er koblet inngangssiden av en pulsformer-nedvekslingskobling, som ved mottagelse av svingningssignaler avgitt av oscillatorkoblingen, avgir målepulser som tilsvarer disse, men er nedvekslet med hensyn til frekvens, og der ved pulsformer-nedvekslingskoblingens utgang er tilsluttet inngangssidene av en forhåndsinnstillbar måletidsrom-teller og et bistabilt kippledd, at det bistabile kippledd på sin inngangsside dessuten pådras med et signal som styrer frigivelse av den nevnte måletidsromteller, at et sammenknytningsledd med sin ene inngang er tilsluttet utgangen fra det bistabile kippledd, at sammenknytningsleddet med en ytterligere inngang er tilsluttet en tellepulsgenerator som avgir tellepulser med høy pulsrate i forhold til pulsraten av de pulser som til enhver tid avgis av pulsformer-nedvekslingskoblingen,

at en tellepulsteller med sin inngangsside er tilsluttet sammenknytningsleddets utgang, at tellepulstelleren på sin utgangsside er forbundet med et overtagelsesregister som ved slutten av de ved måletidsromtellerens innstilling til enhver tid fastlagte måletidsrom aktiveringsstyres for å overta tellepulstellerens tellerstilling, at overtagelsesregisteret på sin utgangsside er forbundet med inngangssiden

av en subtraksjonsinnretning som på sin inngangsside enn videre får et referansesignal tilført, og at der med subtraksjonsinnretningens utgangside er forbundet en sammenligner

som sammenligner de respektive differansesignaler som tilføres den av subtraksjonsinnretningen, med et terskelverdisignal,

og som avgir et utgangssignal svarende til det respektive resultat av sammmenligningen. Derved fås fordelen av relativt beskjeden koblingsteknisk påkostning for å realisere en kob-lingsanording til gjennomførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fortrinnsvis er sammenligneren på sin inngangsside forbundet med én og én av to terskelverdi-avgivende innretninger, hvorav først den ene, som stiller den høyere terskelverdi parat, er virksom, mens den terskelverdi-avgivende innretning som stiller den lavere terskelverdi parat, først blir virksom idet sammenligneren har konstatert at det av subtraksjonsinnretningen avgitte differansesignal har overskredet den terskelverdi som ble stilt parat av den første terskelverdi-avgivende innretning. Herved oppnås fordelen av en særlig liten koblingsteknisk påkostning for realisering av en koblingsanordning hvormed det er mulig å fastslå til-stedeværelsen i vedkommende overvåkningsområde av kjøretøyer som til å begynne med forårsaker et relativt høyt differansesignal og deretter et lavere differansesignal, noe som særlig er tilfellet ved lastebiler. Derved blir der for slike kjøre-tøyer på gunstig måte bare avgitt ett utgangssignal.

Hensiktsmessig er sammenligneren først etter utløp

av det respektive måletidsrom som er fastlagt ved måletidsromtellerens innstilling, frigitt for gjennomførelse av en sammenligning mellom de signaler som tilføres den på inngangssiden. Derved oppnås den fordel at det med særlig liten koblingsteknisk påkostning er sikret at der ved vedkommende sammenligning til enhver tid gås ut fra definerte koblings-forhold resp. koblingstilstander.

Det referansesignal som til enhver tid tilføres subtraksjonsinnretningen, blir hensiktsmessig stilt parat av et referansesignalregister som sammen med overtagelsesregisteret kan bringes i en definert utgangstilstand ved en særskilt påstyring. Dette medfører fordelen av at den foreliggende koblingsanordning ved behov på relativt enkel måte kan bringes i en definert utgangstilstand. I den forbindelse går man hensiktsmessig også frem slik at innholdet av det benyttede referansesignalregister fra tid til annen blir endret for å ta hensyn til miljøinnflydelser. Denne form for korreksjon kan gå ut på at referansesignalregisteret etter utkjøring av hvilke som helst kjøretøyer fra de respektive overvåknings-områder skrittvis får et register innhold som tilsvarer det da forhåndenværende innhold av overtagelsesregisteret; over-tagelsesregisterets registerinnhold er i den forbindelse karakteristisk for den tilstand at der ikke finnes noe kjøretøy i vedkommende overvåkningsområde.

Ved anvendelse av en flerhet av målesløyfer med hver

sin tilhørende oscillatorkobling kan fortrinnsvis hver oscillatorkobling forbindes individuelt med inngangssiden av pulsformer-nedvekslingskoblingen, samtidig som sammenlignerens utgang er forbundet med en utgangstilslutning tilhørende den respektive oscillatorkobling. Herved fås fordelen av en særlig liten koblingsteknisk påkostning bestemmelse av tilstandene i en flerhet av målesløyfer og for avgivelse av de respektive spesielle utgangssignaler som tilsvarer disse tilstander.

Måletidsromtelleren får i forbindelse med frigivelsen

av sin tellerdrift fortrinnsvis tilført et tilbakestillingssignal som dessuten tilføres tellepulstelleren for tilbakestilling av denne. Dette gir fordelen av at det på relativt enkel måte blir mulig å gå ut fra definerte tellerstillinger i måletidsromtelleren og i tellepulstelleren.

Fortrinnsvis blir styringen av tellingen av målepulsene som fastlegger det respektive måletidsroms varighet, av overtagelsen av de av tellerpulstelleren til enhver tid tellede tellepulser i overtagelsesregisteret, av differansedannelsen mellom de av overtagelsesregisteret til enhver tid overtatte tellepulser og et referansesignal, samt av sammenligningen av det respektive i den forbindelse dannede differansesignal med et terskelverdisignal, foretatt i en tydningsinnretning som inneholder eller dannes av en mikroprosessor med tilhørende programlager. Herved fås fordelen av en særlig liten koblingsteknisk påkostning for gjennomførelsen av de nevnte styreopp-gaver.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere

ved et utførelseseksempel under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et blokkoblingsskjerna for en koblingsanordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser en mer detaljert oppbygning av en tydningsinnretning som forekommer i koblingsanordningen på fig. 1,

med tilhørende betjeningsinnretning.

Fig. 3 anskueliggjør ved et pulsdiagram forløpet av pulser som opptrer i forskjellige koblingspunkter i koblingsanordningen på fig. 1, resp. i tydningsinnretningen på fig. 2.

Den koblingsanordning som er vist i blokkskjemaet på

fig. 1, oppviser to induktive målesløyfer LI og L2 som fastlegger et overvåkningsområde i hvilket inn- og/eller utkjøring av kjøretøyer og særlig av veitrafikk-kjøretøyer kan bestemmes. I og med innkjøring av et kjøretøy i det område som er fastlagt av en av vedkommende induktive målesløyfer LI, L2, forandrer nemlig vedkommende målesløyfes induktivitet seg. I alminneli-ghet fører innkjøring av et kjøretøy i det område som er fastlagt av en induktiv målesløyfe, til en induktivitetsminskning. Denne induktivitetsminskning blir nå konstatert og tydet.

For å gjøre det mulig å utføre de sistnevnte funksjoner er den respektive induktive målesløyfe LI, L2 - som f.eks.

kan være forlagt i en vei (gate) - tilsluttet en oscillatorkobling Gl, G2 ved inngangstilslutninger ell, el2 resp. e21, e22. Disse oscillatorkoblinger kan antas å frembringe sine svingninger med en frekvens i området fra 40 til 110 kHz med sikte på reduksjon av støystråling. På fig. 1 er der ved oscillatorkoblingene Gl, G2 også antydet frekvensbestem-mende kondensatorer, henholdsvis Cl og C2, tilkoblet inngangstilslutninger el3, el4 resp. e23, e24 til vedkommende oscillatorkoblinger Gl resp. G2. Ved endring av kapasitetsverdiene av vedkommende kondensatorer Cl, C2 er det på kjent måte mulig å endre oscillatorkoblingenes svingefrekvenser.

Utgangene fra oscillatorkoblingene Gl, G2 er via en omkobler Swl tilkoblet en inngang Ze til en pulsformer-nedvekslingskobling Fu, som ved en tilførsel av svingningssignaler til deres inngangsside avgir pulser som tjener som målepulser og inngår i en målepulssekvens som i forhold til svingnings-periodene for de svingningssignaler som avgis av den respektive oscillatorkobling Gl, G2, har en pulsrate som med hensyn til frekvens er nedvekslet med faktoren m. Nedvekslingsforhol-det for pulsformer-nedvekslingskoblingen Fu kan f.eks. utgjøre 1:16.

Utgangen fra pulsformer-nedvekslingskoblingen Fu er forbundet med en inngang El til en tydningsinnretning Ae, hvori den målepulssekvens som avgis av pulsformer-nedvekslingskoblingen Fu, blir tilført en måletidsromteller, som det vil fremgå nærmere i forbindelse med fig. 2. Utgangen fra pulsformer-nedvekslingskoblingen Fu er videre forbundet med en inngang til et bistabilt kippledd FF1. I det foreliggende tilfelle kan dette være taktinngangen T til vedkommende bistabile kipptrinn FFl, som kan være et flankestyrt kippledd. Det bistabile kippledd FFl er med en setteinngang S tilsluttet en utgang Ae fra tydningsinnretningen Ae.

Med sin utgang Ql, som i settetilstand fører et binært signal "1", er det bistabile kippledd FFl tilkoblet en inngang til et sammenknytningsledd GUI dannet av et OG-ledd. Dette sammenknytningsledd GUI er med en ytterligere inngang tilsluttet utgangen fra en tellepulsgenerator Tg som avgir tellepulser med høy pulsrate i forhold til pulsraten av de pulser som til enhver tid avgis av pulsformer-nedvekslingskoblingen Fu. Tellepulsgeneratoren Tg kan f.eks. avgi tellepulser med

en pulsrate resp. frekvens på 8 MHz.

Sammenknytningsleddet GUI er med sin utgang tilkoblet

en telleinngang til en tellepulsteller Cntl. Denne tellepulsteller Cntl er på sin utgangsside forbundet med innganger E2-En til tydningsinnretningen Ae. Via disse innganger får tydningsinnretningen Ae fra tellepulstelleren Cntl tilført de tellersignaler som tilsvarer dennes respektive tellerstilling .

Tellepulstelleren Cntl er med en tilbakstillingsinngang Erz tilkoblet en ytterligere utgang A2 fra tydningsinnretningen Ae. Denne tydningsinnretning Ae har dessuten en ytterligere utgang A3 som er forbundet med en omkoblingsinngang Ebl til den allerede nevnte omkobler Swl. Ved avgivelse av et tilsvarende utgangssignal fra denne utgang A3 er det mulig å stille inn omkobleren Swl enten i den bryterstilling som er vist på fig. 1, eller i den annen bryterstilling.

Når det gjelder tydningsinnretningen Ae, er der på

fig. 1 også antydet to tilslutninger Al og A2. Disse tilslutninger Al, A2 representerer utgangstilslutninger hvor tydningsinnretningen Ae kan avgi signaler som er karakteristiske for tilstedeværelse av et kjøretøy i det område som tilsvarer den respektive induktive målesløyfe LI, L2. Utgangstilslutningen Al på tydningsinnretningen Ae kan i den forbindelse tilhøre målesløyfen LI, mens utgangen A2 kan tilhøre målesløyfen L2.

Med den tydningsinnretning Ae som er antydet på fig.

1, er der også forbundet en betjeningsinnretning Be som inneholder betjeningselementer for innstilling og styring av driften av tydningsinnretningen Ae, som det vil fremgå mer detaljert i forbindelse med fig. 2.

I det følgende skal man gå nærmere inn på fig. 2 som anskueliggjør en mulig realisering av den på fig. 1 antydede tydninginnretning Ae og den dermed forbundne betjeningsinnretning Be. I utførelsen på fig. 2 oppviser tydningsinnretningen Ae måletidsromtelleren Cnt2 som allerede ble nevnt i forbindele med fig. 1, og som med en telleinngang er tilkoblet utgangen fra et OG-ledd GUz. Dette OG-ledd GUz er med en inngang tilkoblet inngangen El til tydningsinnretningen Ae. Med en ytterligere inngang er OG-leddet GUz tilkoblet inngangen til et ELLER-ledd G01, som med sine to innganger via brytere T2

og T3 i betjeningsinnretningen Be er forbundet med utgangen fra et OG-ledd GUp som likeledes inneholdes i betjeningsinnretningen Be. De to brytere T2 og T3 er videre forbundet med innstillingsinnganger Cl, C2 til måletidsromtelleren Cnt2.

Det ovennevnte OG-ledd GUp er med én inngang tilkoblet

et koblingspunkt som stadig fører et signal svarende til et binærsignal "1". Med sin annen inngang er OG-leddet GUp tilkoblet utgangen fra et monostabilt kippledd MK som på

sin inngangsside via en bryter Tl ligger ved et koblingspunkt

som likeledes stadig fører et signal svarende til binærsignalet "1". Etter betjening resp. slutning av bryteren Tl er OG-leddet GUp overføringsdyktig for avgivelse av et binærsignal "1" under det tidsrom da det monostabile kippledd MK befinner seg i sin ustabile kipptilstand. Dette binærsignal "1" fra utgangen fra OG-leddet GUp kommer via én av de to brytere T2, T3 som skal sluttes, så til én av innstillingsinngangene sel resp. se2 til måletidsromtelleren Cnt2, samt via ELLER-leddet G01 til den ene inngang til OG-leddet Guz. Ved hjelp av den nevnte påstyring av den respektive innstillingsinngang sel, se2 til måletidsromtelleren Cnt2 blir denne innstilt for telling i samsvar med henholdsvis den ene eller den annen av to forskjellige tellemoduler. Det betyr at tellerkapastiten av måletidsromtelleren Cnt2 blir forskjellig alt etter dens innstilling. Således kan vedkommende måletidsromteller Cnt2

i sin ene og sin annen innstilling påbegynne en fornyet teller-syklus f.eks. etter henholdsvis 10 og 200 målepulser.

De målepulser som skal tilføres måletidsromtelleren Cnt2, passerer OG-leddet GUz, som er styrt til overførings-dyktig tilstand ved hjelp av det ovennevnte binærsignal "1" som avgis av utgangen fra ELLER-leddet. Det binærsignal "1" som avgis av utgangen fra ELLER-leddet GOl, blir ennvidere tilført inngangen til et differensieringsledd Dif som på

sin utgangsside er forbundet med utgangen A2 fra tydningsinnretningen Ae. Dessuten er differensieringsleddet Dif utgangssidig forbundet med en tilbakestillingsinngang re til måletidsromtelleren Cnt2 og med en inngang til et ytterligere ELLER-ledd G02. Når der opptrer et binærsignal "1" ved inngangen til differensieringsleddet Dif, avgir dette på sin utgangsside en utgangspuls med et nivå svarende til et binærsignal "1".

ELLER-leddet G02 er med en ytterligere inngang tilkoblet en utgang a fra måletidsromtelleren Cnt2. Denne utgang a fra måletidsromtelleren Cnt2 kan f.eks. være denne tellers første utgang, som innen en tellesyklus for vedkommende teller i dens første tellerstilling fører et binærsignal "1". Ved vedkommende utgang a fra telleren Cnt2 er videre et bistabilt kippledd FF3 tilkoblet med sin tilbakestillingsinngang R.

Med sin setteinngang S er det bistabile kippledd FF2 tilkoblet en utgang m fra måletidsromtelleren Cnt2. Ved denne utgang m avgir vedkommende teller Cnt2 ved slutten av sin respektive tellesyklus hver gang binaersignalet "1".

En utgang m-l fra måletidsromtelleren Cnt2 står enn videre i forbindelse med tilbakestillingsinngangen R til et ytterligere bistabilt kippledd FF2. Ved denne utgang m-l avgir måletidsromtelleren Cnt2 til enhver tid i sin nest siste tellerstilling i enhver tellesyklus et binærsignal "1". Det nevnte bistabile kippledd FF2 er med sin setteinngang S tilkoblet utgangen fra det allerede nevnte ELLER-ledd G02. Med sin utgang Q2, som i settetilstand fører et binærsignal "1", er det bistabile kippledd FF2 forbundet med utgangen Al fra tydningskoblingen Ae.

Det allerede betraktede bistabile kippledd FF3 er med sin utgang Q3, som i settetilstand fører et binærsignal "1", forbundet med signalinngangen til et sperreledd GS. Dette sperreledd GS er med sin sperreinngang tilsluttet siste utgang m fra måletidsromtelleren Cnt2. Med sin utgang er sperreleddet GS tilkoblet en frigivningsinngang 1 til en sammenligner

Com. Et binærsignal "1" som opptrer ved denne frigivningsinngang 1 til sammenligneren Com, bevirker at denne sammenligner Com da først gjennomfører en sammenligning mellom signaler

som tilføres den på inngangssiden. Det vil der bli gått nærmere inn på senere.

Ved utgangen m fra måletidsromtelleren Cnt2 er enn videre sammenknytningsledd GU2-GUn dannet av OG-ledd, koblet med hver sin inngang. Disse OG-ledd GU2-GUn er med sine andre innganger tilsluttet inngangene E2-En til tydningskoblingen Ae. Med sine utganger er OG-leddene GU2-GUn koblet til tilsvarende innganger til registertrinn hos et overtagelsesregister Regl. Inngangen En til tydningsinnretningen Ae er dessuten direkte forbundet med minst ett registertrinn hos overtagelsesregisteret Regl. Via denne forbindelse blir der i overtagelsesregisteret Regl innført såkalte teller-overløps-signaler fra tellepulstelleren Cntl på fig. 1.

Overtagelsesregisteret Regl er med utgangene fra sine enkelte registertrinn koblet til den ene inngangsside til en subtraksjonsinnretning Sub. Denne subtraksjonsinnretning

Sub er med en ytterligere inngangsside koblet til utgangene

fra registertrinn hos et ytterligere register Reg2, som tjener som referanseregister og til enhver tid avgir et referansesignal til subtraksjonsinnretningen Sub.

De to registre Regl og Reg2 er med innstillingsinnganger Erl resp. Er2, koblet til en bryter T4 som inngår i betjeningsinnretningen Be og, når den sluttes, avgir et binærsignal "1" til vedkommende innstillingsinnganger til registrene Regl, Reg2. Når et slikt binærsignal "1" opptrer, blir hvert

av de to registre Regl, Reg2 bragt i en definert utgangstilstand. Det skal her også påpekes at det til forskjell fra de forhold som er antydet på fig. 2 også er mulig å gå frem på den måte at innstillingsinngangen Er2 til registeret Reg2 eventuelt får korrektursignaler tilført. Derved blir det mulig under drift å nærme innholdet av det som referanseregister benyttede register Reg2 til innholdet av overtagelsesregisteret Regl, noe som spesielt foretas når induktivitetene av de induktive målesløyfer LI og L2 som forekommer i koblingsanordningen på fig. 1, i øyeblikket ikke påvirkes av noen som helst kjøretøyer. Til formålet kan utgangene fra registeret Regl kortvarig forbindes med tilsvarende innganger til registeret Reg2.

Subtraksjonsinnretningen Sub er på utgangssiden forbundet med den ene inngangsside til den allerede nevnte sammenligner Com. Denne sammenligner Com er enn videre inngangssidig forbundet med en terskelverdisignal-avgivende innretning. Denne terskelverdigsignal-avgivende innretning omfatter i det foreliggende tilfelle to registre resp. lagre Ml, M2, som inneholder terskelverdisignaler svarende til forskjellige terskelverdier. Lageret Ml er på sin utgangsside forbundet med inngangssiden til sammenligneren Com via OG-ledd, hvorav bare ett er vist på fig. 2 og betegnet med GUml, samt via ELLER-ledd, hvorav bare ett er vist på fig. 2 og betegnet med GOm. Lageret M2 er på sin utgangsside via OG-ledd, som likeledes bare

er antydet ved et enkelt som er betegnet med GUm2, samt via de ovennevnte ELLER-ledd forbundet med inngangssiden av sammenligneren Com. De OG-ledd som er antydet ved OG-leddet GUml,

er med ytterligere innganger i fellesskap tilsluttet utgangen

fra en negator NG1, som sammen med én og én inngang til de OG-ledd som er antydet ved OG-leddet GUm2, i fellesskap er tilsluttet et OG-ledd GUmO. Dette OG-ledd GUmO er med én inngang tilsluttet utgangen fra sammenligneren GUm, og med en ytterligere inngang ef vedkommende OG-ledd GUmO forbundet med en bryter T5 i betjeningsinnretningen Be. Ved betjening av bryteren T5 blir et binærsignal "1" avgitt til den dermed forbundne inngang til OG-leddet GUmO. Dermed vil OG-leddet GUmO i avhengighet av utgangssignalet fra sammenligneren

Com - binærsignal "0" eller binærsignal "1" - avgi enten

et binærsignal "0" eller et binærsignal "1" på sin utgangsside, hvorved enten lageret Ml eller lageret M2 vil være forbundet med inngangssiden til sammenligneren Com.

Ved utgangen fra sammenligneren Com er der videre tilkoblet én og én inngang til to ytterligere OG-ledd GUal,

GUa2. OG-leddet GUal er med en ytterligere inngang via en negator NG2 forbundet med en bryter T6 som inngår i betjeningsinnretningen Be, og som når den betjenes, kan avgi et binærsignal "1". Denne bryter T6 i betjeningsinnretningen Be står enn videre i forbindelse med en ytterligere inngang til OG-leddet GUa2 og med utgangen A3 fra tydningsinnretningen Ae. Utgangen fra OG-leddet GUal er forbundet med utgangstilslutningen al på tydningsinnretningen Ae. Utgangen fra OG-leddet GUa2 er forbundet med utgangsstilslutningen a2 på tydningsinnretningen Ae. Av de to OG-ledd GUal, GUa2 er til en hver tid bare ett overføringsdyktig. Anordningen kan i den forbindelse være truffet slik at OG-leddet GUal er overføringsdyktig for et binærsignal "1" avgitt av utgangen fra sammenligneren Com når den oscillatorkobling Gl som er forbundet med den induktive målesløyfe LI i koblingsanordningen på fig. 1,

er forbundet med inngangen Ze til pulsformer-nedvekslingskoblingen Fu. Til forskjell fra dette vil OG-leddet GUa2 kunne være overføringsdyktig for binærsignaler "1" avgitt av utgangen fra sammenligneren Com, når den oscillatorkobling G2 som er forbundet med den induktive målesløyfe L2 i koblingsanordningen på fig. 1, er forbundet med inngangen Ze til pulsformer-nedvekslingskoblingen Fu. På denne måte får man en entydig tilordning av de signaler som til enhver tid opptrer ved

utgangstilslutningene al, a2 på tydningsinnretningen Ae,

til de benyttede induktive målesløyfer Li, L2.

Etter at den på fig. 2 antydede mulige realisering

av den tydningskobling Ae som forekommer i koblingsanordningen på fig. 1, samt av den dermed forbundne betjeningsinnretning Be således er forklart, skal der nå under henvisning til

fig. 3, gjøres rede for virkemåten av vedkommende tydningsinnretning og dermed av koblingsanordningen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3 viser i et pulsdiagram det kronologiske forløp på pulser i enkelte koblingspunkter hos anordningene på fig. 1 og 2. De enkelte pulssekvenser resp. pulser er forsynt med betegnelser svarende til de respektive koblingspunkter i anordningene på fig. 1 og 2. El på fig. 3 betegner således den målepulssekvens som opptrer ved den tilsvarende betegnede inngang El til tydningsinnretningen Ae. X på fig. 3 betegner et pulssignal som opptrer i et tilsvarende betegnet koblingspunkt X på fig. 2. Dette koblingspunkt X er i henhold til fig. 2 forbundet med utgangen fra det viste ELLER-ledd G01.

A2 på fig. 3 betegner forløpet av en puls som vil kunne opptre ved den tilsvarende betegnede utgang A2 fra tydningsinnretningen Ae. Q2 på fig. 3 betegner forløpet av utgangspulsen ved utgangen Q2 fra det bistabile kippledd FF2 på fig. 2.

Ql betegner på fig. 3 pulsforløpet ved den tilsvarende betegnede utgang Ql fra det bistabile kipptrinn FFl, som forekommer i koblingsanordningen på fig. 1. Ez betegner på fig. 3 de tellepulser som opptrer ved telleinngangen Ez til koblingsanordningen på fig. 1. Videre betegner m på fig. 3 den puls som opptrer ved den tilsvarende betegnede utgang m fra måletidsromtelleren Cnt2 på fig. 2, og sluttelig betegner en på fig. 3 pulsforløpet ved den tilsvarende betegnede frigivningsinngang El til sammenligneren Cpm på fig. 2.

De kronologiske sammenhenger mellom de enkelte pulser resp. pulssekvenser som fremgår av fig. 3, vil nå bli betraktet nærmere. I den forbindelse skal det antas at der i koblings-punktet X på det markerte tidspunkt TO opptre et puls- resp. signalsprang fra binærsignalnivå "0" til binærsignalnivå

"1". Det betyr at bryteren Tl og en av bryterne T2, T3 i koblingsanordningen på fig. 2 er sluttet. Når dette pulssprang

opptrer, inntrer den "l"-puls som er betegnet med A2, og som bevirker tilbakestilling av de to tellere Cntl og Cnt2

og, etter et tidsrom Atx, på tidspunktet ti bevirker setting av det bistabile kippledd FF2, ved hvis utgang Q2 der fra nå av opptrer et binærsignal "1". Fortrinnvis blir telleren Cnt2 i den forbindelse innstilt slik at den avgir et binærsignal "1" fra sin utgang A. I så fall kan da det nevnte ELLER-ledd G02 unnværes. Det binærsignal "1" som opptrer ved utgangen Q2 fra det bistabile kippledd FF2, opptrer også ved utgangen Al fra tydningsinnretningen Ae. Det forbereder det bistabile kippledd FFl for en påfølgende setting. Denne setting av det bistabile kippledd FFl skjer med frontflanken av neste opptredende målepuls II, dvs. på det antydede tidspunkt t2

på fig. 3. Dermed opptrer der ved utgangen Ql fra det bistabile kippledd FF2 et binærsignal "1", noe som fører til at der fra og med tidspunktet t2 kommer tellepulser ez med binærsignalnivå "1" til den tilsvarende telleinngang til tellepulstelleren Cntl.

Ved opptreden av nest siste puls av den innstilte tellesyklus for måletidsromtelleren Cnt2 - denne puls er på fig. 3 antydet med I(m-l) - opptrer der ved utgangen Q2 fra det bistabile kippledd FF2 igjen et binærsignal "0". Det svarer til det antydede tidspunkt t3 på fig. 2. Det binærsignal "0" som dermed etter tidsrommet Atx på tidspunktet t4 opptrer ved utgangen Al fra tydningsinnretningen Ae, forbereder det bistabile kippledd FFl som forekommer i koblingsanordningen på fig. 1, for en påfølgende tilbakesettingsoperasjon.

Tilbakesetting av det bistabile kippledd FFl skjer

på det antydede tidspunkt t5 på fig. 3. For på dette tidspunkt opptrer der ved siste utgang m fra måletidsromtelleren Cnt2

et binærsignal "1". Dette er på fig. 3 antydet ved målepulsen Im. Som følge av tilbakesettingen av det bistabile kippledd FFl opphører så fra og med tidspunktet t5 avgivelsen av tellepulser ez til den tilsvarende betegnede telleinngang til tellepulstelleren Cntl.

Som det fremgår av fig. 2, bevirker opptreden av et binærsignal "1" ved siste utgang m fra måletidsromtelleren Cnt2 at OG-leddene GU2-GUn blir overføringsdyktige, hvorved tellerstillingen av tellepulstelleren Cntl blir overført til overtagelsesregisteret Regl. Dette overtagelsesregister Regl har allerede tatt opp de såkalte overløp fra telleren Cntl under måletidsrommet fra t2 til t5.

Subtraksjonsinnretningen Sub, som i koblingsanordningen på fig. 2 er inngangssidig forbundet med overtagelsesregisteret Regl og Referanseregister Reg2, fastslår differansen mellom den tellerstilling av tellepulstelleren Cntl som til enhver tid inneholdes i overtagelsesregisteret Regl, og det referansesignal som til enhver tid inneholdes i referanseregisteret Reg2. Dette differansesignal blir imidlertid ikke straks og uavbrutt behandlet videre i sammenligneren Com. Isteden behøves der for behandling av vedkommende differansesignal først til-førsel av et binærsignal "1" til frigivningsinngangen 1 til sammenligneren Com. Dette binærsignal "1" opptrer i koblingsanordningen på fig. 2 imidlertid først fra og med tidspunktet t6, dvs. med opphør av målepulsen Im. Vedkommende frigivnings-signal "1" ved frigivningsinngangen 1 til sammenligneren Com opptrer frem til tidspunktet t7. På dette tidspunkt t7 opptrer der ved utgangen a fra måletidsromtelleren Cnt2 igjen en puls (10) svarende til et binærsignal "1", som etter et tidsrom Atx på tidspunktet t8 fremkaller samme virkning som pulsen

ved utgang A2 tidligere. Den målepuls I'l som deretter opptrer, bevirker med sin frontflanke på tidspunktet t9 igjen setting av det bistabile kippledd FFl. Dermed avvikler de belyste prosesser seg på ny i en ytterligere målepulssyklus.

Av den ovenfor belyste virkemåte av anordningene på

fig. 1 og 2 under henvisning til diagrammet på fig. 3 torde det fremgå at der ved hjelp av måletidsromtelleren Cnt2 innen den respektive tellesyklus, ved telling av et på forhånd valgt antall målepulser er fastlagt et måletidsrom som tilsvarer tidsrommet fra t2 til t5 på fig. 3. Under dette måletidsrom telles de av tellepulsgeneratoren Tg avgitte tellepulser,

hvis antall innen vedkommende måletidsrom er omvendt proporsjo-nalt med frekvensen av de svingningssignaler som nettopp avgis av den respektive oscillatorkobling Gl, G2. Denne frekvensstør-relse, som er karakteristisk for den respektive svingningssig-nalfrekvens, blir så sammen med det antall overløpsignaler

som signaleren Cntl har avgitt under måletidsrommet fra t2

til t5, overtatt resp. opptatt i overtagelsesregisteret Regl hos koblingsanordningen på fig. 2, for så å tas til hjelp for differansedannelse med en referansefrekvensverdi inneholdt i referanseregisteret Reg2. Det differansesignal som dermed blir avgitt av utgangen fra subtraksjonsinnretningen 7 på

fig. 2, representerer altså et frekvens-differansesignal. Dette frekvens-differansesignal blir - som det allerede ble antydet i forbindelse med forklaringen av koblingsanordningen på fig. 2 - så først sammenlignet med det terskelverdisignal som inneholdes i lageret Ml, og som kan være karakteristisk for en relativt høy terskelverdi. Når frekvens-differansesignalet overskrider denne relativt høye terskelverdi, blir så dette frekvens-differansesignal sammenlignet med en lavere terskelverdi, som er gitt ved et terskelverdisignal som stilles parat av lageret M2. Når frekvens-differansesignalet overskrider det respektive terskelverdisignal, avgir sammenligneren Com på sin utgangsside hver gang et binærsignal "1". Ellers avgir den et binærsignal "0". Som allerede antydet innledningsvis, lar det seg dermed lett gjøre å konstatere lastebiler og andre kjøretøyer som ved innkjøring i det overvåkningsområde som er fastlagt ved den respektive induktive målesløyfe, til å begynne med fremkaller en relativt sterk induktivitetsendring og derpå en mindre induktivitetsendring, referert til utgangs-induktivitetsverdien av den respektive induktive målesløyfe.

Til avslutning skal det med hensyn til den mulighet for realisering av tydningsinnretningen Ae som er vist på

fig. 2, videre bemerkes at styringen av tellingen av de målepulser som fastlegger det respektive måletidsroms varighet,

av overtagelsen av de med tellepulstelleren Cntl på fig. 1

til enhver tid tellede tellepulser i overtagelsesregisteret Regl, av differansedannelsen mellom de av overtagelsesregisteret Regl til enhver tid overtatte tellepulser og et referansesignal, samt av sammenligningen av det til enhver tid i den forbindelse dannede differansesignal med et terskelverdisignal, kan skje i resp. med en mikroprosessor, som er forsynt med et programlager inneholdende de programstyredata som tjener til avvikling av de enkelte styreprosesser. For realisering

av de lagre Ml og M2 som benyttes i koblingsanordningen på

fig. 2, kan særskilte lagre være anordnet og forbundet med mikroprosessoren resp. mikrocomputeren. Måletidsromtelleren Cnt2 såvel som registrene Regl, Reg2 og de øvrige koblingselementer som er vist på fig. 2, resp. deres funksjoner, kan imidlertid være realisert med den benyttede mikroprosessor resp. mikrocomputer. Den betjeningsinnretning som er vist nærmere på fig. 2, kan fortrinnsvis dannes av en forløpsstyre-innretning.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til å fastslå inn- og/eller utkjøring av et kjøretøy, særlig et veitrafikk-kjøretøy, i resp. fra et fastlagt overvåkningsområde, under anvendelse av minst én induktiv målesløyfe som fastlegger overvåkningsområdet, og hvor den endring av målesløyfens induktivitet som opptrer ved innkjøring av et kjøretøy i resp. utkjøring av et kjøretøy fra overvåkningsområdet, utnyttes til styring av svingnings-frekvensen hos en oscillatorkobling, hvorunder et målesignal svarende til den respektive svingningsfrekvens av oscillatorkoblingen, og et referansesignal svarende til en referanse-frekvens, subtraheres fra hverandre, og det til enhver tid oppnådde referansesignal behandles i en tydningsinnretning for visning,karakterisert vedat det målesignal som til enhver tid tilsvarer oscillatorkoblingens (Gl, G2) svingningsfrekvens, tilveiebringes ved at der ved opptreden av den første målepuls i en målepulssekvens avledet med nedvekslet pulsrate fra oscillatorkoblingens (Gl, G2) svingningssignal, ved begynnelsen av et måletidsrom fastlagt ved et på forhånd velgbart antall målepulser, blir satt et bistabilt kippledd FFl for avgivelse av et bestemt utgangssignal, og at der når dette opptrer, for varigheten av det valgte måletidsrom blir tellet tellepulser med en i forhold til målepulsenes pulsrate høy pulsrate i en tellepulsteller Cntl hvis tellersignal som avgis ved slutten av det valgte måletidsrom, stilles parat som det målesignal som tilsvarer den respektive svingningsfrekvens hos oscillatorkoblingen (Gl, G2).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat det differansesignal som fås ved differansedannelse mellom målesignal og referansesignal, først blir sammenlignet med en første terskelverdi, og når denne overskrides, med en lavere annen terskelverdi.

3. Koblingsanordning til gjennomførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, omfattende minst én induktiv målesløyfe som er forbundet med en oscillatorkobling hvis svingningssignaler tjener til bestemmelse av inn- og/eller utkjøring av et kjøretøy i resp. fra det ved den respektive målesløyfe fastlagte overføringsområde, idet der skjer en differansedannelse mellom et målesignal svarende til disse svingningssignaler, og et referansesignal, og det differansesignal som oppnås i forbindelse med den respektive differansedannelse, blir behandlet i en tydningsinnretning med terskelfunksjon,karakterisert ved at der ved oscillatorkoblingens (Gl, G2) utgang er inngangssidig tilkoblet en pulsformer-nedvekslingskobling (Fu), som under virkningen av de av oscillatorkoblingen (Gl, G2) avgitte svingningssignaler avgir målepulser som tilsvarer disse, men er nedvekslet med hensyn til frekvens, at der ved pulsformer-nedvekslingskoblingens (Fu) utgang er tilkoblet inngangssidene av en forhåndsinnstillbar måletidsrom-teller (Cnt2) og et bistabilt kippledd (FFl), at det bistabile kippledd (FFl) på sin inngangsside dessuten er pådratt med et signal Ae som styrer frigivelse av den nevnte måletidsromteller (Cnt2), at et sammenknytningsledd (GUI) med en inngang er tilkoblet utgangen fra det bistabile kippledd (FFl), at sammenknytningsleddet (GUI) med en ytterligere inngang er tilkoblet en tellepulsgenerator (Tg) som avgir tellepulser med en høy pulsrate i forhold til pulsraten av de pulser som til enhver tid avgis av pulsformer-nedvekslingskoblingen (Fu), at der ved sammenknytnihgsleddets (GUI) utgang er inngangssidig tilkoblet en tellepulsteller (Cntl), at tellepulstelleren (Cntl) utgangssidig er forbundet med et overtagelsesregister (Regl) som aktiveringsstyres for over-tagelse av tellepulstellerens (Cntl) tellerstilling ved slutten av det ved måletidsromtellerens (Cnt2) innstilling til enhver tid fastlagte måletidsrom (t2-t5), at overtagelsesregisteret (Regl) er utgangssidig forbundet med inngangssiden av en subtraksjonsinnretning (Sub) som inngangssidig også får et referansesignal tilført, og at der med subtraksjonsinnretningens (Sub) utgangsside er forbundet en sammenligner (Com) som sammenligner de differansesignaler som til enhver tid tilføres den av subtraksjonsinnretningen (Sub), med et terskelverdisignal, og som avgir et utgangssignal svarende til det respektive resultat av sammenligningen.

4. Koblingsanordning som angitt i krav 3,karakterisert vedat sammenligneren (Com) til enhver tid er inngangssidig forbundet med den ene eller den annen av to terskelverdiavgivende innretninger (Ml, M2), hvorav den (Ml) som stiller den høyere terskelverdi parat, er virksom først, mens den terskelverdiavgivende innretning (M2) som stiller den lavere terskelverdi parat, først er virksom i tilfellet av at sammenligneren (Com) har fastslått at det av subtraksjonsinnretningen (Sub) avgitte differansesignal har overskredet den terskelverdi som stilles parat av den første terskelverdiavgivende innretning (Ml).

5. Koblingsanordning som angitt i krav 3 eller 4,karakterisert vedat sammenligneren (Com) først etter utløp av de ved måletidsromtellerens (Cnt2) innstilling til enhver tid fastlagte måletidsrom, blir frigitt for gjennoførelse av en sammenligning mellom de signaler som tilføres den på dens inngangsside.

6. Koblingsanordning som angitt i krav 3, 4 eller 5,karakterisert vedat det referansesignal som til envher tid tilføres subtraksjonsinnretningen (Sub), stilles parat av et referansesignalregister (Reg2) som sammen med overtagelsesregisteret (Regl) som reaksjon på en særskilt påstyring kan bringes i en definert utgangstilstand.

7. Koblingsanordning som angitt i et av kravene 3-6,karakterisert vedat hver oscillatorkobling (Gl, G2) i tilfellet av at der anvendes en flerhet av målesløy-fer (LI, L2) med hver sin tilhørende oscillatorkobling (Gl resp. G2), kan forbindes individuelt med pulsformer-nedvekslingskoblingens (Fu) inngangsside, og at sammenlignerens (Com) utgang tillike er forbundet med en utgangstilslutning (Al, A2) tilhørende den respektive oscillatorkobling (Gl, G2).

8. Koblingsanordning som angitt i et av kravene 3-7,karakterisert vedat måletidsromtelleren (Cnt2) i forbindelse med frigivelsen av sin telledrift får tilført et tilbakestillingssignal (A2), som dessuten tilføres tellepulstelleren (Cntl) for tilbakestilling av denne.

9. Koblingsanordning som angitt i et av kravene 3-8,karakterisert vedat styringen av tellingen av de målepulser som fastlegger det respektive måletidsroms varighet, av overtagelsen av de med tellepulstelleren (Cntl) til enhver tid tellede tellepulser i overtagelsesregisteret (Regl) , av differansedannelsen mellom de av overtagelsesregisteret (Regl) til enhver tid overtatte tellepulser og et referansesignal, samt av sammenligningen av det dermed til enhver tid dannede differansesignal med et terskelverdisignal, skjer i en tydningsinnretning (Ae), inneholdende en mikrocomputer med tilhørende programlager.