NO147305B - Fremgangsmaate for fremstilling av svovelholdige n-benzylaminosyrer. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av a-aminobenzyl-penicillin og derivater derav.

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av a-aminobenzylpenicillin og beslektede ringsubsti-tuerte forbindelser.

a-aminobenzylpenicillin er beskrevet i litteraturen, f.eks. i U.S. patent nr. 2.985.648. I det nevnte patentskrift beskri-ves en fremgangsmåte til fremstilling av a-aminobenzylpenicillin ved forst å fremstille a-aminofenyleddiksyre og omsetning av denne syre til beskyttelse av aminogruppen, f.eks. med ben-zoksykarbonylklorid for dannelse av a-karbobenzyloksyaminofe-nyleddiksyre, hvoretter det av denne forbindelse dannes et blandet anhydrid, som omsettes med 6-aminopenicillinsyre med

påfolgende fjernelse av den beskyttende gruppe fra aminogruppen ved hydrogenolyse og endelig rensing av produktet. En slik fremgangsmåte har i praksis vist seg å være svært van-skelig å utfore i kommersiell skala og har forovrig den ulempe at den er meget kostbar, idet særlig hydrogenolysen krever vesentlige mengder hydrogeneringskatalysator.

Den foreliggende oppfinnelse har til hensikt å avhjelpe de mangler som folger med de tidligere kjente fremgangsmåter, og angår således en i forhold til dette forbedret fremgangsmåte til fremstilling av a-aminbbenzylpenicilliner. Oppfinnelsens formål er særlig å angi en kommersielt anvendelig fremgangsmåte, ved hvilken 6-aminopenicillansyre vil kunne omsettes med 2-fenylglycylkloridhydroklorid til fremstilling av a-aminobenzylpenicillin og de diastereoisomere i stort utbytte og i det vesentlige fri for forurensninger med minst mulig arbeid. Andre formål for og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av nedenstående detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen.

Ifolge en artikkel av Emil Fischer, "Synthese von Polypeptiden, XIII. Chloride der Aminosauren und Polypeptide und ihre Ver-wendung zur Synthese", Ber. deut, chenuGes., 38(3), 2914-2925, 1905, er det kjent å omsette kloridhydroklorider av aminosyrer med vann, slik at begge kloratomer omdannes til kloridioner øyeblikkelig ved beroring med kaldt vann, hvoretter det lett kan titreres med solvnitrat til analyseformål. Disse kloridhydroklorider av aminosyrer kunne bare anvendes til fremstilling av peptider hvis reaksjonen fant sted såvel under absolutt vannfrie betingelser som med andre aminosyrer hvor karboksyl-gruppen var beskyttet, f.eks. ved forestring. Dette nødven-diggjorde en senere forsepning ved forhoyet temperatur.

Som folge av den usedvanlige raske hydrolyse av 2-fenylglycyl-kloridhydroklorider med vann har det ifolge oppfinnelsen over-raskende vist seg, at disse kan omsettes med 6-aminopenicillansyre til fremstilling av en a-aminobenzylpenicillin enten i rent vann eller i et vandig, flytende medium med stort utbytte.

I overensstemmelse med dette fremstilles a-aminobenzylpenicillin med den generelle formel:

12 3 hvor R , R og R hver betegner hydrogen, nitro, lavere alkyl, fluor, klor, brom, jod, lavere alk-oksy, lavere alkylsulfonyl eller trifluormetyl, samt salter derav. Fremgangsmåten karakteriseres ved at 6-aminopenicillansyre omsettes med 1-3 ekvivalenter 2-fenylglycylkloridhydroklorid med den generelle formel:

12 3

hvor R , R og R har samme betydning som foran

angitt,

i vandig medium ved en temperatur mellom -50 og +20°C og ved en pH-verdi på 1,5 - 5,5, hvoretter de således fremstilte forbindelser, om onsket, omdannes til salter på i og for seg kjent måte.

Med "et vandig medium" forstås her et reaksjonsmedium som inneholder i det minste noen få prosent vann. Dette er meget vesentlig, idet reaksjonen ikke vil forlope godt i et opplosningsmiddel som f.eks. bare inneholder noen få ppm vann.

En særlig foretrukken utforelsesform for oppfinnelsen består

i at 6-aminopenicillansyre omsettes med 1,0 - 1,5 ekvivalenter 2-fenylglycylkloridhydroklorid i et vandig medium ved en temperatur på ca. 0°C og en pH verdi på 2 - 3. De her anvendte molforhold, temperaturer og pH verdier har vist seg å gi de storste utbytter av det onskede a-aminobenzylpenicillin. En annen foretrukken utforelsesform for oppfinnelsen er at pH-verdien i sluttreaksjonsblandingen heves til ca. 7, hvoretter uoppløselige materialer fjernes ved filtrering. Denne utforelsesform for oppfinnelsen er å foretrekke når det onskes opp-nådd et produkt med storst mulig renhet.

De penicilliner som fremstilles ved anvendelse av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen, kan lett omdannes til karboksylsure salter, f.eks. ikke-toksiske metallsalter, såsom natrium, ka-lium, kalsium, aluminium og ammoniumsalter og disses ikke-toksiske, substituerte ammoniumsalter med et amin, såsom tri-alkylamin, procain, dibenzylamin, N-benzyl-p-fenetylamin, 1-ephenamin, N,N'-dibenzyletylendiamin, dehydroabietylamin, N,N'-bis-dehydroabietyletylendiamin eller N-(lavere)alkylpipe-ridiner, f.eks. N-etylpiperidin.

Den temperatur omsetningen ifolge oppfinnelsen utfores ved vil kunne variere mellom ca. -50 og +20°C. Hensiktsmessig utfores omsetningen ved ca. -20 til 0°C og mest foretrukket ved ca. 0°C. Omsetningstiden vil likeledes kunne varieres innenfor vide grenser, f.eks. mellom ca. 1 og 120 minutter. Et foretrukket reaksjonsintervall ligger på mellom 20 og 60 minutter, i forste rekke avhengig av reaksjonskomponentenes mengde.

For å oppnå maksimalt utbytte er det hensiktsmessig, men ikke absolutt nodvendig, å sette til den vandige opplosning av 6-aminopenicillansyre så meget uorganisk klorid, f.eks. natrium-klorid, kalsiumklorid, at det oppnås metning. Det er videre hensiktsmessig, men ikke absolutt nodvendig, å anvende i det vandige reaksjonsmedium et vannopploselig, organisk opplosningsmiddel, som fortrinnsvis ikke reagerer med et syreklorid-hydroklorid, f.eks. aceton, i en mengde tilsvarende ca. 20 - 90 % av sluttvolumet. Andre slike opplosningsmidler er dioksan og tetrahydrofuran, idet det foretrekkes å anvende flyktige opplbsningsmidler, som lett vil kunne fjernes ved destillasjon, f.eks. i vakuum ved slutten av reaksjonsforlopet. De ovenfor anforte, hensiktsmessige angivelser har særlig betydning når man onsker å utfore reaksjonen ved eller under 0°C. For å oppnå storst utbytte foretrekkes det å anvende aceton og tetra-hydrof uran, men lavere alifatiske alkoholer, dioksan og tilsvarende opplbsningsmidler vil kunne anvendes, slik det har vist seg ved enkle forsok. Således omfatter det vandige reaksjonsmedium ifolge oppfinnelsen blandinger av aceton og vann, hvor acetoninnholdet ligger helt opp til 90 %.

Det faste 2-fenylglycylkloridhydroklorid tilsettes hensiktsmessig i hyppige, små porsjoner, f.eks. i 10 - 100 like store porsjoner, som drysses over overflaten eller på annen måte dispergeres i vidtgående grad til opplosning av 6-aminopenicillansyre i det i det vesentlige vandige reaksjonsmedium. Da det dreier seg om en heterogen reaksjon, foretrekkes det, men det er på ingen måte nodvendig at 2-fenylglycylkloridhydro-kloridpartiklene er små, f.eks. av en slik storrelsesorden at de er i stand til å passere gjennom en sikt med 80 masker pr. cm, eller mikroniserte, dvs. slik at gjennomsnittsstorrelsen er mindre enn 5 mikron. Det foretrekkes imidlertid at 2-fenylglycylkloridhydrokloridet tilsettes intermitterende eller som en kontinuerlig strom i form av en oppslemning, f.eks. i torr aceton eller tilsvarende vannfri, ikke-reagerende, vannopploselig, organisk opplosningsmiddel eller i form av en opplosning i et tilsvarende opplosningsmiddel, f.eks. dimetylacetamid eller annet opplosningsmiddel, i hvilket 2-fenylglycinkloridhydroklorid er lett opploselig. I dette siste tilfelle holdes mengden av dimetylacetamid nede på et minimum, da dette stoff har tendens til å påvirke utvinningen av sluttproduktet på uhensiktsmessig måte.

Omsetningen ifolge oppfinnelsen mellom 2-fenylglycylkloridhydroklorid og 6-aminopenicillansyre utfores ikke, slik det kunne ventes, ved alkalisk pH-verdi som ved Schotten-Baumann-reaksjonen. Omsetningen utfores ved sur pH-verdi for i det hele tråksjon av den vandige opplosning ved en pH-verdi mellom 1 og 3 med et mindre volum av et med vann ikke-blandbart, organisk opplosningsmiddel, hvori er opplost mellom 0,5 og 10 vekts-% av en vandig opplosning av forbindelsen med den generelle formel

2 3

hvor R og R hver betegner lavere alkylgrupper inneholdende fra 7 til 11 karbonatomer og M betegner et hydrogenatom eller et alkalimetall-radikal,

hvoretter den organiske opplbsningsmiddelfase, som inneholder størstedelen av den amfotære a-aminobenzylpenicillin, isoleres. Produktet isoleres deretter som et rent, fast stoff fra den ovennevnte organiske opplbsningsmiddelfase på forskjellig måte, f.eks. ved direkte bunnfelling av et alkalimetallsalt dannet ved tilsetning av f.eks. en tilstrekkelig mengde natrium- eller kalium-2-etylheksanoat, eller ved direkte bunnfelling av penicillin i sin amfotære eller awitterionform ved tilsetning av en base, såsom natriumhydroksyd eller trietylamin, inntil pH-verdien ligger på ca. 5,6, hvilket måles ved rystning av en prove i vann, eller ved tilbake-ekstraksjon til lite vannvolum ved en pH-verdi på ca. 5 - 8 og fortrinnsvis 6,5 - 7, med på-følgende isolering herfra av det faste produkt, f.eks. ved ly-ofilisering eller bunnfelling etter at pH-verdien er innstilt til ca. 4-5.

For ekstraksjon av produktet fra det vandige reaksjonsmedium

til opplosningsmiddelfasen ved hjelp av en av de ovenfor anfbr-te "bæremiddel"-prosesser er det hensiktsmessig, men ikke absolutt nodvendig å fjerne en stbrre mengde av fortynningsmid-let, f.eks. aceton, ved destillasjon i vakuum ved en pH-verdi på ca. 5, og å fjerne forurensninger og fargelegemer ved ekstraksjon av den vandige reaksjonsblanding ved sterkt sur pH-verdi, f.eks. ved en pH-verdi på 2, med et med vann ikke-blandbart, organisk opplosningsmiddel, f.eks. metylisobutylketon.

Dess^vil det kunne anvendes filtrering til å fjerne forurensninger, som bunnfelles fra den vandige reaksjonsblanding for eller etter den ovenfor anforte konsentrasjonsbehandling.

Ved produktene ifolge den foreliggende oppfinnelse er cr-karbon-.atomet i acylgruppen (som a-aminogruppen er bundet til) et asym-metrisk karbpnatom, og disse produkter kan derfor eksistere i to optisk aktive, isomere former [som D(-) og L(+) diastereoiso-merej samt i den optisk inaktive DL-form, som er en blanding

av de optisk aktive former; alle slike isomere former fremstilles ved anvendelse av fremgangsmåten ifolge den foreliggende oppfinnelse ut fra den hensiktsmessige form for 2-fenylglycylkloridhydroklorid som utgangsmateriale.

Den foretrukne reaksjonskomponent ifolge den foreliggende oppfinnelse er 2-fenylglycinkloridhydroklorid, også kalt 2-fenyl-glycylklori dhydroklori d.

Fremstilling av 2- fenylglycylkloridhydroklorid

Metode I.

D(-)-2-fenylglycin (25,0 g 0,165 mol [oc]D = 153°) suspenderes

1 500 ml metylendiklorid og fosforpentaklorid (63,0 g, 0,30 mol) sattes til suspensjonen ved 3°C. Etter 10 minutters forlop sattes til reaksjonsblåndingen 2 ml dimetylformamid, hvoretter blandingen omrortes i 10 minutter i isbad og deretter i 2 timer ved romtemperatur. Det fremkomne produkt, 2-fenylglycylkloridhydroklorid, ble isolert ved filtrering, utvasket med metylendiklorid og eter, torret i vakuum over P2°5 * ^ timer veiet til 19,6 g.

Metode II.

En suspensjon av torr DL-2-fenylglycin (10,0 g, 0,066 mol) i

400 ml karbontetraklorid ble avkjolt til 0°C, og tilsatt fosforpentaklorid (15,0 g, 0,072 mol). Reaksjonsblåndingen ble omrort i 5 minutter i isbad og deretter ved romtemperatur i 18 timer. Produktet, DL-2-fenylglycylkloridhydroklorid, ble isolert ved filtrering, utvasket med torr eter, torket i vakuum over P2°5 ■*• 3 timer °9 veiet til 11,2 g (82 % av det teoretiske

utbytte). Infrarod analyse viste at produktet i det store og hele var det onskede produkt med visse forurensninger som viste seg å være 2-fenylglycin.

Oppfinnelsen vil i det folgende bli nærmere belyst med eksemp-ler, som også delvis omfatter fremstilling av utgangsmateria-ler.

EKSEMPEL 1

Til 2,16 g, 0,010 mol 6-aminopenicillansyre opplost i 50 ml vann inneholdende 3 ml 6-n H^SO^ og avkjolt til 0°C sattes i en porsjon 3,09 g, 0,015 mol fast 2-fenylglycylkloridhydroklorid. Temperaturen ble hevet til 10°C, og det fremkom en klar, gul opplosning. På dette tidspunkt var pH-verdien mindre enn 2. Omroringen fortsattes i 20 minutter i isbad og i ytterligere 5 minutter etter at isbadet var tatt vekk. pH-verdien ble innstilt ved tilsetning av 10 % NaOH til 4,5. Bunnfellin-gen av et fast stoff (angivelig 2-fenylglycin) begynte på dette tidspunkt, og 1,9 g av dette stoff ble isolert ved filtrering. Det vandige filtrat inneholdende a-aminobenzylpenicillin ble inndampet til torrhet, hvorved det fremkom 4,7 g uren a-aminobenzylpenicillin påvist ved papirkromatografi.

EKSEMPEL 2

1,25 g, 0,0058 mol 6-aminopenicillansyre og 3,35 g, 0,0162 mol 2-fenylglycylkloridhydroklorid i form av faste stoffer ble blandet i et tort glass, og reaksjonen startet ved tilsetning av 50 ml iskaldt vann. Det fremkom straks en klar opplosning. pH-verdien på dette tidspunkt var mindre enn 2. Reaksjonen fortsattes ved 0°C i 20 minutter og deretter i ytterligere 15 minutter etter fjernelse fra isbadet. Oppløsningen ble deretter nøytralisert ved tilsetning av 10 % NaOH. Bunnfellin-gen av et fast stoff (angivelig 2-fenylglycin) begynte ved en pH-verdi på 3,4; det faste stoff ble,isolert ved filtrering og utvasket med aceton og veiet til 1,8 g. Det vandige filtrat inneholdende produktet ble inndampet til torrhet, hvorved det fremkom 3,25 g urent a-aminobenzylpenicillin, som ble påvist ved papirkromatografi.

EKSEMPEL 3

20,8 g, 0,138 mol a-aminofenyleddiksyre, 42 g, 0,202 mol PC15 og 2 ml dimetylformamid ble omrort ved 0°C i 30 minutter i 500 ml CI^C^. Kjolebadet ble fjernet, og blandingen omrort i ca. 2 timer, i hvilket tidsrom tilstandsformen ble forandret

fra hvit, viskos form til gullig, lettflytende form. Det faste 2-fenylglycylkloridhydroklorid ble isolert ved filtrering, utvasket med 500 ml CH2C12 og deretter med 250 ml eter, og etter torking 1 time i vakuum ble produktet veiet til 11,8 g (0,057 mol). Dette stoff ble under omroring ved 0°C på en gang satt til en opplosning bestående av 3,0 g, 0,0139 mol 6-aminopenicillansyre og 2,5 ml 6-n H2S04 (15 milliekvivalenter) i 50 ml vann. Temperaturen ble hevet fra 6°C til 20°C i 2 minutter og deretter senket i 8 minutter til 8°C. Det fremkom herved en lysegul opplosning. Etter ytterligere 10 minutters forlop ble opplosningen noytralisert med NaOH, og det bunnfelte, faste stoff (angivelig 2-fenylglycin) ble isolert ved filtrering og veiet til 7,4 g tilsvarende 0,049 mol. Det vandige filtrat viste seg ved biologisk analyse å inneholde det onskede produkt, a-aminobenzylpenicillin.

EKSEMPEL 4

5,0 g, 0,0 23 mol 6-aminopenicillansyre ble opplost i 100 ml vann ved en pH-verdi på 6,0, hvoretter det ble tilsatt 400 ml aceton, og blandingen ble avkjolt til 0°C.

I lopet av 30 minutter ble i ca. 10 porsjoner tilsatt 7,1 g, 0,035 mol fast D(-)-2-fenylglycylkloridhydroklorid. Temperaturen ble holdt på mellom -5° og -1°C. pH-verdien falt til 1,5 etter at ca. halvdelen av D(-)-2-fenylglycylkloridhydro-kloridet var tilsatt. Av hensyn til den resterende del ble pH-verdien holdt mellom 1,5 og 2,0 ved tilsetning av vandig NaOH. Ved slutten av reaksjonen ble pH-verdien innstilt til 5,0, og den klare, gule opplosning (bortsett fra en liten mengdé fnugget bunnfall fjernet ved filtrering) konsentrert i vakuum til et volum på 100 ml. Etter konsentrering var pH-verdien 7,6, og denne verdi ble innstilt til 7,0, hvoretter opplosningen ble avkjolt til 3°C, og det herved bunnfelte, gule, faste stoff ble isolert ved filtrering, torket (korrigert smeltepunkt 179 - 230°C under dekompnering, 1,1 g) og kassert.

Det gule filtrat ble utvasket ved en pH-verdi på 2 med 25 ml metylisobutylketon, som fjernet den gule farge og bunnfelte en liten mengde hvitt, fast stoff. Denne blanding ble fort gjennom diatoméjord, og den anrikede, vandige fase (216 ml) ble isolert. Den anrikede, vandige fases pH-verdi ble innstilt til 7,0; en porsjon fortynnet 50 ganger ble analysert til 575 mcg/ml som viser et utbytte på 6,2 g eller 72 %.

Denne vandige fase som inneholdt produktet D(-)-a-aminobenzyl-penicillin ble ekstrahert to ganger ved en pH-verdi på 2,0 med 5,5 g bis-(2-etylheksyl)natriumsulfosisuccinat (0,0124 mol) i HO ml metylisobutylketon hver gang.

Det anrikede metylisobutylketon ble delt i to like store volumdeler med 110 ml i hver. Den ene del ble innstilt til en pH-verdi på 5,6 med trietylamin og den andre med 10 % NaOH. Begge deler ble omrort kaldt i halvannen time til bunnfelling av produktet , D(-)-a-aminobenzylpenicillin.

Det med trietylamin noytraliserte, anrikede metylisobutylketon ble filtrert, og de fremkomne, hvite prismer av D(-)-a-aminobenzylpenicillin utvasket med metylisobutylketon og deretter med blandede lavere alkaner av den art som forhandles under varemerket "Skellysolve B", dvs. petroleumeter med kokepunkt-intervall mellom 60 og 71°C5 deretter torket, og produktet viste seg å ha et smeltepunkt på mellom 198 og 210,5°C under dekomponering (korrigert) og å veie 2,6 g tilsvarende 61,5 % utbytte. Det med natriumhydroksyd noytraliserte, anrikede metylisobutylketon ble på samme måte filtrert, og de hvite nåler av D(-)-a-aminobenzylpenicillin utvasket med metylisobutylketon og deretter med blandede lavere alkaner ("Skellysolve B"), hvoretter det ble torket, og smeltepunktet bestemt til 197,5 - 210,5°C under dekomponering (korrigert), og vekten var 1,9 g tilsvarende 45 % utbytte.

EKSEMPEL 5

Til 10,8 g, 0,05 mol 6-aminopenicillansyre i 200 ml vann og lOOO ml aceton ved en pH-verdi på 6,3 og ved -40°C ble under omroring tilsatt 21,6 g fast D(-)-2-fenylglycylkloridhydroklorid i porsjoner på 2 g hver 5-7 minutter. Etter tilsetning av 6,0 g kloridhydroklorid tilsattes 2,0 ml 4-n NaOH (til en samlet mengde på 10 ml) etter hver porsjonsvis tilsetning av kloridhydroklorid. Etter 75 minutters omroring ble den klare reakspnsopplosning oppvarmet hurtig til 20 °C, og pH-verdien viste seg å være 1,1, hvoretter den ble innstilt til 2. Storst edel en av acetonet ble fjernet ved destillasjon i vakuum, hvorved det ble tilbake et vandig konsentrat anriket med d(-)-<x-aminobenzylpenicillin$ dette konsentrats pH-verdi ble innstilt fra 1,1 til 2,1, hvoretter det ble filtrert, og volumet bestemt til 270 ml som inneholdt produktet i 81 % utbytte, bestemt ved biologisk analyse.

En 50 ml porsjon av dette anrikede, vandige konsentrat ble innstilt til en pH-verdi på 7,0, hvoretter det avkjoltes 20 minutter, filtrertes og ekstrahertes ved en pH-verdi på 2,0 med 37 ml av en 10 %'s opplosning av bis-(2-etylheksyl)natrium-sulfosuccinat i metylisobutylketon. Den organiske opplosningsmiddelfase som inneholdt produktet ble isolert, og pH-verdien innstilt til 4,0 med 10 % NaOH. Etter filtrering ble oppløs-ningen oppbevart på is, og dens pH-verdi ble langsomt oket til 5,5 ved anvendelse av 10 % NaOH, hvorved produktet D(-)-a-aminobenzylpenicillin ble bunnfelt som et fast stoff. Etter 2 timers forlop ble produktet isolert ved filtrering, utvasket forst med torr metylisobutylketon og deretter med lavere alkaner ("Skellysolve B"); produktet ble torket og viste seg å veie 1,3 g (et utbytte på 38 %) og å inneholde 960 - 990 mcg/mg D(-)-a-aminobenzylpenicillin ved biologisk analyse.

EKSEMPEL 6

Vandige opplbsninger av 6-aminopenicillansyre (6-APA) frem-stiltes i vann eller i mettede, vandige natriumkloridopplos-ninger, hvortil var tilsatt enten en eller fire volumdeler aceton, slik at sluttkonsentrasjonen av 6-aminopenicillansyren ble mellom 2 og 40 mcg/ml. Oppløsningene ble under omroring holdt på en temperatur på mellom 40 og 0°C, og det ble tilsatt fast D(-)-2-fenylglycylkloridhydroklorid (C1-HC1) i to porsjoner i en mengde, som ga et molforhold mellom kloridhydroklorid' og 6-APA på enten 1,5 eller 3,0. Samtidig ble tilsatt, hvor dette nedenfor er anfort i tabellen, trietylamin (TRA) i en mengde som var ekvimolær med den anvendte kloridhydroklo-ridmengde. Etter 5 eller 10 minutters rystning ble reaksjons-produktenes pH-verdi innstilt til 7,0, hvoretter det ble fore-tatt en biologisk analyse til bestemmelse av produktenes inn-hold av D(-)-a-aminobenzylpenicillin, ut fra hvilket det pro-sentvise reaksjonsutbytte ble beregnet. Behandlingsbetin-gelsene og resultatene var folgende:

Det fremgår av denne tabell at det onskede produkt ble fremstilt i alle tilfelle. Således var verken anvendelse av na-triumklorid, tilsetning av trietylamin eller anvendelse av temperaturer helt ned til -25°C eller anvendelse av storre konsentrasjoner aceton i seg selv av kritisk betydning for å oppnå store utbytter, men hver av disse forholdsregler okte utbyttet, særlig hvis de ovrige forholdsregler ikke ble tatt. Konsentrasjonen av 6-APA var av uvesentlig betydning, bortsett fra at særlig store konsentrasjoner viste seg å være virkningsfulle. På tilsvarende måte var det molære overskudd av kloridhydroklorid av uvesentlig betydning, bortsett fra at små overskudd var ganske virksomme.

EKSEMPEL 7

I to forsoksrekker ble 0,5 g 6-aminopenicillansyre holdt oppslemmet i 100 ml aceton og opplost i en blanding av 50 ml vann,

2,5 NaCl og 50 ml aceton ved en temperatur på -40°C under tilsetning i fire porsjoner av 1,0 g fast D(-)-2-fenylglycylkloridhydroklorid. Det ble likeledes tilsatt henholdsvis 2,5 ml og 1,25 ml 4-n NaOH. Utbyttene av D(-)-a-aminobenzylpenicillin (bestemt ved biologisk analyse av reaksjonsproduktet etter fortynning med vann til 250 ml til en pH-verdi på 6,0) var 16% for det vannfrie acetonforsok og 74 % for det vandige acetonforsok.

EKSEMPEL 8

a) 2-( o- klorfenyl) glycin.

Til en opplosning under omroring av 104,8 g natriumcyanid,

480 g ammoniumkarbonat i 1400 ml vann ble på en gang tilsatt 280 g ortoklorbenzaldehyd i 1400 ml etanol. Etter omroring i ca. 16 timer ved 30 - 50°C ble til den morke opplosning tilsatt trekullj og det ble filtrert gjennom diatoméjord ("Supercel"). Etter å ha fjernet etanol ved destillasjon i vakuum ble den vandige opplosning syrnet til en pH-verdi på 2 inntil bunnfelling av krystallinsk, fast stoff, som ble isolert ved filtrering etter 30 minutters avkjoling, utvasket med vann og forsepet ved tilbakelopskjoling i 24 timer i 1,2 'liter 10 % NaOH. Etter innstilling av pH-verdien til 7 og avkjoling ble det utfelte faste produkt, 2-(o-klorfenyl)glycin, isolert ved filtrering og opplost i vandig HC1, gjenutfelt ved å innstille pH-verdien til 7, hvoretter det igjen ble isolert og viste seg å veie 0,61 g og å dekomponere ved oppvarmning ved ca. 219°C.

b) 2-( o- klorfenyl) glycylkloridhydroklorid.

Til 17,1 g 2-(o-klorfenyl)glycin i 300 ml CH2C12 ved 0°C ble

tilsatt 27,4 g PC15. Temperaturen ble hevet til 15 C, og alt det faste stoff gikk i opplosning. Produktet, 2-(o-klorfenyl)-glycylkloridhydroklorid, begynte hurtig å bunnfelles; etter 15 minutters omroring ble stoffet isolert ved filtrering, hvoretter det ble utvasket med eter, og produktet viste seg å veie 17 g. c) 6-[a-amino-o-klorfenylacetamido]penicillansyre;

g- amino- o- klorbenzylpenicillin.

Det ble fremstilt en opplosning ved at 14,4 g 6-aminopenicillansyre opplostes i 200 ml vann, innstilt ved "hjelp av 10 % NaOH til en pH-verdi på 6,5, hvoretter det tilsattes 600 ml aceton; pH-verdien ble gradvis satt ned til 2,6 ved tilsetning av konsentrert saltsyre. Til denne opplosning ved 0°C ble i små porsjoner tilsatt 17,1 g 2-(o-klorfenyl)glycylkloridhydroklorid. pH-verdien ble holdt på 2 ved tilsetning av NaOH. Den grumsete blanding klarnet til en opplosning. Etter tilsetning av syrekloridet til opplosningen omrortes i 15 minutter, hvoretter pH-verdien innstiltes til 5,5, og acetonet ble fjernet ved destillasjon i vakuum, slik at det ble en vandig remanens igjen, hvorfra et gult fast stoff ble fjernet ved filtrering. pH-verdien av filtratet ble senket til 2 ved anvendelse av fortynnet H2S0^, og det ekstrahertes med metylisobutylketon, som ble kastet. Deretter ble den vandige fase ekstrahert med metylisobutylketon (100 ml) inneholdende 22 g bis(2-etylheksyl)natriumsulfosuccinat ("Aerosol OT"). Metyl-isobutylketonopplosningen av produktet, a-amino-o-klorbenzylpenicillin, ble torket over vannfri MgSO^. Ved innstilling av pH-verdien til 5,5 med trietylamin bunnfeltes produktet i form av et fast stoff som ble isolert ved filtrering, og viste seg å veie 3,5 g og å dekomponere langsomt ved oppvarmning over

180°C.

Analyse beregnet for C16H18C1N304S: C 49,9, H 4,74. Funnet: C 49,79, H 5,83.

EKSEMPEL 9

a) 2-( m- klorfenyl) glycin.

Til en suspensjon bestående av 104,8 g natriumcyanid og 480 g

ammoniumkarbonat i 1200 ml vann ble under omroring tilsatt en opplosning av 200 g tilsvarende 1,42 mol m-klorbenzaldehyd i 1200 ml etanol. Blandingen omrortes i 10 timer ved 50°C og ble deretter avkjolt og omrort i 48 timer ved romtemperatur. Etter tilsetning av vann ble etanol og noe vann fjernet ved destillasjon i vakuum, slik at volumet ble ca. 800 ml. Denne

gjenværende suspensjon ble syrnet med konsentrert saltsyre under kraftig reaksjon. Blandingen fikk stå 1 time, og det faste stoff isolertes ved filtrering, ble utvasket med vann, sugetorket på filter og viste seg å veie 590 g. Dette stoff ble opplost i 2 liter 10 % NaOH og tilbakelopskjblt i 24 timer, "hvorved det fremkom en opplosning som ble tilsatt karbon for filtrering gjennom diatoméjord. ("Supercel"). Filtratets pH-verdi ble innstilt til 7,2 med konsentrert saltsyre inntil bunnfelling av det faste stoff som ble isolert ved filtrering, suspendert i vann og gjort alkalisk med 10 % NaOH. Etter at en liten mengde uopploselig materiale var fjernet ved filtrering ble filtratet langsomt syrnet med iseddik. De faste stoffer som ble bunnfelt ved en pH-verdi på 9 - 10, ble fjernet ved filtrering og kastet. Syrningen fortsattes ned til en pH-verdi på 7 til bunnfelling av produktet 2-(m-klorfenyl)glycin, som ble isolert, opplost så fullstendig som mulig ved suspensjon i vann, hvoretter det ble tilsatt 500 ml konsentrert saltsyre og filtrert. Filtratet innstiltes omhyggelig på en pH-verdi på 7 med 2-n NaOH. Etter avkjoling i 3 timer ved 0°C ble det krystallinske bunnfelte produkt isolert, hvoretter det ble torket og viste seg å veie 100,9 g og å ha et smeltepunkt på 268 - 269°C under dekomponering.

b) 2-( m- klorfenyl) glycylkloridhydroklorid.

10 g tilsvarende 0,0541 mol 2-(m-klorfenyl)glycin og 14,6 g

tilsvarende 0,0703 mol PC15 ble blandet i 200 ml kloroform ved romtemperatur (23°C), og det ble tilsatt 6 dråper dimetylformamid. Reaksjonsblandingen omrortes i 16 timer ved romtemperatur, og det bunnfelte produkt, 2-(m-klorfenyl)glycylkloridhydroklorid, ble isolert ved filtrering på hart, tilbakehold-ende filterpapir, hvoretter det forst ble utvasket med CCl^, deretter med CH2CI2 og endelig med blandede, lavere alkaner ("Skellysolve B"); produktet ble så på en gang anbragt i en vakuumdessicator over P2°5* Produktet veide 5,0 g og ble straks anvendt til acylering av 6-amino-penicillansyre. c) 6-( g- amino- m- klorfenylacetamido) penicillansyre;

a-amino-m-klorbenzylpenicillin.

En suspensjon av 3,0 2 g tilsvarende 0,014 mol 6-aminopenicillansyre i 60 ml vann ble innstilt til en pH-verdi på 6,5 med 20 % NaOH til dannelse av en opplosning. Det ble tilsatt 240 ml aceton, og opplosningen ble omrort og avkjolt til mellom 0 og -5°C. Deretter ble pH-verdien innstilt til mellom 2,5 og 3,0 med 6-n HC1. 5 g tilsvarende 0,0208 mol 2-(m-klorfenyl)glycylkloridhydroklorid ble deretter tilsatt i små mengder i lopet av ca. 10 minutter, idet pH-verdien ble holdt på 2,2 til 2,8 ved tilsetning av 20 % NaOH etter behov. Omrørin-gen fortsattes i lo minutter. Deretter innstiltes pH-verdien til 4,5 med 20 % NaOH, og acetonet ble fjernet ved destillasjon i vakuum. Det gjenværende konsentrat filtrertes, hvorved det fremkom et fast stoff som ble avkjolt til 0° - 5°C$ pH-verdien var 3,5. Denne pH-verdi ble regulert til 6,8, og blandingen ble igjen filtrert. Filtratet ble dekket med 75 ml metylisobutylketon, hvoretter det ble avkjolt til 0° - 5°C, og pH-verdien innstiltes til 2 med 20 % H2S04.- Etter filtrering isolertes metylisobutylketonfasen, og denne fase ble kastet. Den vandige fase ekstrahertes med 40 ml metylisobutylketon inneholdende 2,0 g bis(2-etylheksyl)natriumsulfosuccinat ("Aerosol OT"). Den organiske opplosningsmiddelfase ble isolert, torket over MgSO^, filtrert og blandet med ytterligere 20 ml metylisobutylketon anvendt til utvasking av filterkaken. Til filtratet ble dråpevis tilsatt trietylamin inntil det ikke lenger isolertes mere fast stoff. Det fnuggede, faste stoff, a-amino-m-klorbenzylpenicillin, ble isolert ved filtrering, oppslemmet 2 ganger i eter, torket i vakuum over P2°5 °9 veiet til 690 mg.

EKSEMPEL 10

a) p-klorfenyleddiksyre.

500 g tilsvarende 3,3 mol p-klorbenzylcyanid, 477 ml svovelsyre og 625 ml vann ble under tilbakelopskjoling omrort i 6 timer. Etter avkjoling og henstand i 12 timer bunnfeltes et hvitt, krystallinsk stoff av p-klorfenyleddiksyre. Vannet ble fradekantert, og det faste produkt opplost i 2,5 liter varm 10 % NaOH og ekstrahert med eter. Ved syrning av den vandi.ge fase med konsentrert saltsyre gjenutfeltes produktet, som ble isolert, lufttorret og viste seg å veie 732,5 g. b) g- brom- p- klorfenyleddiksyre. <■

De ovenfor fremstilte 732,5 g p-klorfenyleddiksyre opplostes

under tilbakelopskjoling i 3 liter karbontetraklorid. 184,5 ml tilsvarende 3,6 mol brom ble dråpevis tilsatt med en hastighet som var slik avpasset at tilbakelopskjolingen stadig forlop kraftig, idet den ble fortsatt i 30 minutter etter at alt brom var tilsatt. Etter henstand i 12 timer og filtrering inntil alle faste stoffer var fjernet, ble opplosningsmidlet fjernet ved destillasjon i vakuum, hvorved det ble igjen produktet a-brom-p-klorfenyleddiksyre i form av et gult, krystallinsk, fast stoff, som ble utvasket med blandede, lavere alkaner ("Skellysolve B") og omkrystallisert ut fra 5 liter kokende "Skellysolve B", hvorved det fremkom et utbytte på 732 g med et smeltepunkt på 86 - 89°C.

c) g- amino- p- klorfenyleddiksyre.

Til 150 ml konsentrert ammoniumhydroksyd som ble omrort ved

0°C, tilsattes 40 g tilsvarende 0,161 mol o-brom-p-klorfenyleddiksyre. Blandingen ble omrort i 2 timer. Etter filtrering destillertes filtratet i vakuum for å minske volumet og å fjerne overskudd av ammoniakk. Den fremkomne oppslemning hadde en pH-verdi på 6. Etter tilsetning av 50 ml vann ble det faste produkt oppsamlet ved filtrering, og dette produkt var a-amino-p-klorfenyleddiksyre, som ble oppslemmet i syre, luft-torket og veiet til 14,3 g med et smeltepunkt på 257 - 259°C.

d) 2-( p- klorfenyl) glycylkloridhydroklorid.

Til en suspensjon avkjolt til -2°C bestående av 18,6 g tilsvarende 0,1 mol 2-(p-klorfenyl)glycin i 250 ml CH2C12 ble under omroring tilsatt i en porsjon 41,7 g tilsvarende 0,2 mol PCI,., som ble vasket med 50 ml CH2C12. Etter omroring i 50 minutter ved -2° - 0°C tilsattes 2 ml dimetylformamid, og omroringen ble fortsatt i 90 minutter ved ca. 0°C. Produktet, 2-(p-klorfenyl)glycylkloridhydroklorid, ble bunnfelt og oppsamlet ved filtrering på en grov, sintret trakt, utvasket to ganger med C<H>2C12, torket i vakuum over P2°5°Q veiet til 5,2 g. e) 6-[a-amino-(p-klorfenyl)acetamidojpenicillansyre;

g- amino- p- klorbenzylpenicillin.

3,5 g tilsvarende 0,016 mol 6-aminopenicillansyre ble suspendert i 70 ml vann og opplost under omroring og innstilling av pH-verdien til 6,5 ved hjelp av 10 % NaOH. Da opplosningen var fullstendig, ble det tilsatt 280 ml aceton, og opplosningen avkjoltes til -3°C. Etter at pH-verdien hurtig ble innstilt til 2,5 ved hjelp av 6-n HC1 ble det tilsatt 5,2 g tilsvarende 0,024 mol 2-(p-klorfenyl)glycylkloridhydroklorid i porsjoner i lopet av 15 minutter, idet pH-verdien ble holdt på mellom 2 og 3 ved tilsetning av 10 % NaOH. Blandingen ble omrort i 10 minutter ved en pH-verdi på 2,6 og en temperatur på -2°C, og pH-verdien ble oket til 4,5 ved hjelp av 10 % NaOH, og en mindre mengde bunnfall ble fjernet ved filtrering og kastet.

Acetonet ble fjernet fra filtratet ved destillasjon i vakuum ved 30 - 40°C; to porsjoner bunnfall ble ved denne prosess fjernet og kastet. Den gjenværende vandige opplosning hadde en pH-verdi på 2,5. Den ble avkjolt til 5°C, pH-verdien ble innstilt til 7, og opplosningen ble dekket med metylisobutylketon, hvoretter pH-verdien ble innstilt til 2 ved hjelp av 6-n HC1. En liten mengde fast stoff ble fjernet og kastet. Metylisobutylketonfasen ble isolert og kastet.

Den fargelose, vandige fase som inneholdt produktet ble ekstrahert med en opplosning bestående av 2,7 g tilsvarende 0,006 mol bis(2-etylheksyl)natriumsulfosuccinat ("Aerosol OT") i ca.

50 ml metylisobutylketon. Den organiske opplosningsmiddelfase ble isolert, filtrert gjennom vannfri Na^O^, konsentrert litt ved destillasjon i vakuum og noytralisert til en pH-verdi på

5,5 ved hjelp av trietylamin. Produktet, a-amino-p-klorbenzylpenicillin, ble bunnfelt og isolert ved filtrering, oppslemmet i eter, ble oppsamlet igjen, torket i vakuum over P2°5 og veiet til 1,8 g. Deretter pulverisertes produktet, hvor-

etter det ble oppslemmet i 15 minutter med 40 ml eter, filtrert og veiet til 1,1 g.

EKSEMPEL 11

D, L- g- amino- 2, 4- diklorfenylacetylkloridhydroklorid.

En suspensjon under omroring bestående av 22,0 g tilsvarende 0,1 mol D,L-g-amino-2,4-diklorfenyleddiksyre i 150 ml metylenklorid ble avkjolt til -5°C og 30,1 g tilsvarende 0,15 mol fosforpentaklorid ble tilsatt i en porsjon. Idet blandingen ble beskyttet mot fuktighet ved hjelp av et kalsiumkloridror, ble den omrort i 3,5 timer ved en temperatur mellom -8° og -5°C. Etter 20 minutters forlop fremkom en opplosning, og ut fra denne isolertes langsomt et krystallinsk fast stoff.

Dette ble oppsamlet ved suging, utvasket fire ganger med metylenklorid og torket i vakuum over fosforpentoksyd.

Utbyttet var 18,1 g (66 %), smeltepunktet var 202 - 210°C under dekomponering, idet stoffet skrumpet inn, uten å smelte mellom 175 og 20 2°C. En infrarod kurve viste et sterkt syre-kloridbånd ved 5,6 mikron.

Analyse for Cgt^Cl^O: Beregnet for Cl 51,6

Funnet Cl 51,6

6-( D, L- g- amino- 2, 4- diklorfenylacetamido) penicillansyre. pH-verdien av en suspensjon bestående av 9,5 g tilsvarende 0,044 mol 6-aminopenicillansyre i 200 ml vann ble innstilt 'til 6,3 ved hjelp av 10 % natriumhydroksyd, og den fremkomne opplosning ble fortynnet med 800 ml aceton og avkjolt til -3 C. pH-verdien ble satt ned til 2,5 ved hjelp av 6-n saltsyre, og under kraftig omroring tilsattes i lopet av 15 minutter 18,2 g tilsvarende 0,066 mol D,L-a-amino-2,4-diklorfenylacetylklorid-dihydroklorid. Etter tilsetningen av hver av porsjonene ble pH-verdien regulert, slik at den stadig lå mellom 2 og 2,5

ved hjelp av 10 % NaOH. Opplosningen ble omrort i 5 minutter, hvoretter pH-verdien ble oket til 4,5 ved hjelp av 10 % NaOH, og acetonen ble fjernet under forminsket trykk ved 30°C. Det faste stoff som ble isolert, ble oppsamlet ved filtrering, og

filtratet avkjolt til 0 - 5°C. pH-verdien ble innstilt til 2 ved hjelp av 20 % svovelsyre, og blandingen ble ekstrahert to ganger med metylisobutylketon, idet ekstraktene ble kastet. Den klare,vandige opplosning ble deretter ekstrahert med en opplosning bestående av 5,8 g tilsvarende 0,013 mol "Aerosol OT" i 100 ml metylisobutylketon. Dette ekstrakt ble fi-ltrert gjennom vannfri natriumsulfat og konsentrert i vakuum ved 30°C, inntil alt vann var fjernet. Deretter innstiltes pH-verdien til 5 ved tilsetning av trietylamin. Det faste stoff ble isolert, oppsamlet, utvasket med eter og torket i vakuum over P2°5 som Proc^uktet A. En annen ekstraksjon av den vandige opplosning med samme mengde "Aerosol OT" og etterfolgende behandling som ovenfor anfort ga et fast produkt B.

Vekt av A var 0,4 g (2,2 %); smeltepunktet var 162 - 166°C under dekomponering. Et infrarodt spektrum viste et (3-laktambånd ved 5,8 mikron. En infrarod kurve for fraksjon B viste intet (3-laktambånd.

Analyse for C16H18<C>12N3°4S: Beregnet C 45,80, H 4,33

Funnet C 47,48, H 5,03

EKSEMPEL 12

DL- g- amino- m- klorfenylacetylkloridhydroklorid.

En suspensjon av 20 g tilsvarende 0,108 mol DL-a-amino-m-klorfenyleddiksyre i 300 ml metylenklorid ble avkjolt til -3°C.

29,2 g tilsvarende 0,140 mol fosforpentaklorid ble tilsatt, og blandingen ble omrort i en halv time, i hvilket tidsrom temperaturen fikk lov til å stige til 2°C. 8 dråper dimetylformamid ble tilsatt, og blandingen ble omrort ved 3°C i 15 minutter. Det findelte, faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, utvasket en gang med metylenklorid og to ganger med "Skellysolve B". Produktet ble straks anbragt i en vakuumdessicator over fosforpentoksyd og torket til konstant vekt; utbyttet var 17,4 g (67,1 %) .

6-( g- amino- m- klorfenylacetamido) penicillansyre.

10,2 g tilsvarende 0,047 2 mol 6-aminopenicillansyre ble sus-

pendert i 200 ml vann. pH-verdien ble innstilt til 6,5 mol 20 % vandig natriumhydroksyd, hvorved det fremkom en klar opplosning. Opplosningen ble fortynnet med 800 ml aceton og avkjolt til -5°C. pH-verdien ble innstilt til 2,5 med 6-n saltsyre. 17 g tilsvarende 0,0707 mol pulverisert DL-a-amino-m-klorfenylacetylkloridhydroklorid ble tilsatt i små porsjoner i lopet av 20 minutter. pH-verdien ble holdt mellom 2,3 og 2,6 ved tilsetning av 20 % natriumhydroksydopplosning dersom dette var nodvendig. Reaksjonsblandingen ble omrort i lo minutter, og pH-verdien ble innstilt deretter til 4,5 ved hjelp av 20 % natriumhydroksyd. Blandingen ble filtrert til fjernelse av en mengde krystallinsk, fast stoff.

Acetonet ble fjernet fra filtratet ved forminsket trykk under anvendelse av eri roterende "flash"-evaporator ved en maksi-mumstemperatur på 30°C : Under denne behandling isolertes en mengde oransjef arget, gurnmiaktig stoff, som ble fjernet ved filtrering. Filtratets pH-verdi ble innstilt til 7 ved hjelp av 26 % natriumhydroksyd, hvoretter det ble filtrert.

Det vandige filtrat ble dekkes med 75 ml metylisobutylketon (MIBK, avkjolt til 5°C, og pH-verdien ble innstilt til 2 ved hjelp av 20 % svovelsyre.' MIBK-fasen ble isolert og kastet. Den vandige'fase-ble igjen ekstrahert med 75 ml MIBK, hvoretter MIBK-fasen ble kastet.

En opplosning bestående av 10^5 g tilsvarende 0,0236 mol - "Aerosol OT" i 100 ml MIBK ble •fremstilt. Opplosningen ble. delt i' tré like store porsjoner.' Den vandige fase inneholdende rå penicillin ble etter hvert ekstrahert med hver porsjon av "Aerosol 0T"-MIBK-oppl6sning, idet ekstraktene ble ' holdt isolert. Hvert ekstrakt ble torket med vannfri magnesi-umsulfat, filtrert og pH-vérdién ble innstilt til ca. 5 ved hjelp av'trietylamin. Et gelatinost, amorft, fast stoff ble isolert i hvert tilfelle. Hver fast fraksjon ble oppsamlet ved filtrering, utvasket en gang med, MIBK og deretter tre . i ganger med eter, hvoretter det ble torket i vakuum over, fosforpentoksyd. De tre fraksjoner av rå penicillin ble beteg-net I, II og III. Utbyttene var folgende: fraksjon I 1,9 g, fraksjon II 1,36 g, fraksjon III 1,0 g.

Krystallisering av 6- (ct-amino-m-klorf enylacetamido) -penicillansyre.

1,26 g fraksjon II ble suspendert i 25 ml vann, og pH-verdien ble innstilt på 2 ved hjelp av 6-n saltsyre. Blandingen ble filtrert for å fjerne uopploselig stoff. Filtratet ble fortynnet med et like stort volum metanol. pH-verdien ble innstilt til 4,3 ved hjelp av 20 % natriumhydroksyd. Ved skrapning av kolbens vegger med en glasstang begynte isoleringen av det krystallinske stoff ut fra den opprinnelige klare opplosning. Etter en halv times forlop ble en del krystallinsk stoff oppsamlet ved filtrering, hvoretter det ble torket i vakuum over fosforpentoksyd; utbyttet var 0,22 g, smeltepunktet 198 - 204°C under dekomponering.

Analyse beregnet for C16H18C1N304S: C 50,06, H 4,73, N 10,92 Funnet: C 50,04, H 4,85, N 10,89

EKSEMPEL 13

Den i eksempel 10, avsnitt e) anforte fremgangsmåte ble anvendt, idet det ble anvendt 0,024 mol 2-(p-fluorfenyl)-glycylkloridhydroklorid i stedet for 2-(p-klorfenyl)-glycylkloridhydroklorid, hvorved det fremkom a-amino-p-fluorbenzylpenicil-lin, som inhiberte veksten av Staphylococcus aureus Smith ved 0,15 meg. pr. ml, Diplococcus pneumoniae ved 0,2 meg. pr. ml og Streptococcus pyogenes digonnet f ved 0,15 meg pr. ml.

EKSEMPEL 14

Den i eksempel 10, avsnitt e) anforte fremgangsmåte ble anvendt, idet det ble anvendt 0,024 mol 2-(p-metylfenyl)-glycylkloridhydroklorid i stedet for 2-(p-klorfenyl)glycylkloridhydroklorid, og det fremkom a-amino-p-metylbenzylpenicillin, som inhiberte veksten av Staphylococcus aureus Oxford ved 0,069

meg pr. ml, Diplococcus pneumoniae ved 0,03 meg pr. ml og Streptococcus viridans ved 0,069 meg pr. ml.

EKSEMPEL 15

Den i eksempel 10, avsnitt e) anforte fremgangsmåte ble anvendt, idet det ble anvendt 0,024 mol D-(-)- 2-(m-nitrofenyl)-glycylkloridhydroklorid i stedet for 2-(p-klorfenyl)glycylkloridhydroklorid, og det fremkom D-(-)-a-amino-m-nitrobenzyl-penicillin, som inhiberte veksten av Staphylococcus aureus Smith ved 0,09 meg pr. ml, Diplococcus pneumoniae ved 0,02 meg pr. ml og Streptococcus pyogenes digonnet f ved 0,02 meg pr. ml.

EKSEMPEL 16

Den i eksempel 10, avsnitt e) anforte fremgangsmåte ble anvendt, idet det ble benyttet 0,024 mol 2-[p-(metylsulfonyl)-fenylj-glycylkloridhydroklorid i stedet for 2-(p-klorfenyl)-glycylkloridhydroklorid, og det fremkom a-amino-p-(metylsul-fonyl )benzylpenicillin, som inhiberte veksten av Staphylococcus aureus Smith ved 0,2 meg pr. ml, Diplococcus pneumoniae ved o,2 meg pr. ml og Streptococcus pyogenes digonnet -f ved 0,1 meg pr. ml.

EKSEMPEL 17

Den i eksempel 10, avsnitt e) anforte fremgangsmåte ble anvendt, idet det ble benyttet 0,024 mol 2-(3<1>,4'-di-metoksyfe-nyl)-glycylkloridhydroklorid i stedet for 2-(p-klorfenyl)-glycylkloridhydroklorid, og det fremkom herved a-amino-3,4-dimetoksybenzylpenicillin, som inhiberte veksten av Staphylococcus aureus Smith ved 1,2 meg pr. ml, Diplococcus pneumoniae ved 0,4 meg pr. ml og Streptococcus pyogenes digonnet f ved 0,3 meg pr. ml.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av a-aminobenzyl-penicillin med den generelle formel: 12 3 hvor R , R og R hver betegner hydrogen, nitro, lavere alkyl, fluor, klor, brom, jod, lavere alk-oksy, lavere alkylsulfonyl eller trifluormetyl, samt salter derav, karakterisert ved at 6-aminopenicillansyre omsettes med 1-3 ekvivalenter 2-fenylglycylkloridhydroklorid med den generelle formel: 12 3 hvor R , R og R har samme betydning som foran angitt, i vandig medium ved en temperatur mellom -50° og +20°C og ved en pH-verdi på 1,5 - 5,5, hvoretter de således fremstilte forbindelser, om onsket, omdannes til salter på i og for seg kjent måte.

2. Fremgangsmåte etter krav 1, karakterisert ved at 6-aminopenicillansyre omsettes med 1,0-1,5 ekvivalenter 2-fenylglycylkloridhydroklorid i et vandig medium ved en temperatur på ca. 0°C og en pH-verdi på 2 - 3.

3. Fremgangsmåte etter krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som reaksjonsmedium anvendes en vandig opplosning av et uorganisk klorid.

4. Fremgangsmåte etter krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som reaksjonsmedium anvendes vandig aceton, og at en vesentlig mengde av acetonet fjernes fra reaksjonsblandingen ved destillasjon i vakuum ved en pH-verdi på ca. 5.

5. Fremgangsmåte etter krav 1-4, karakterisert ved at pH-verdien i sluttreaksjonsblandingen heves til ca. 7, hvoretter uopploselige materialer fjernes ved filtrering.