NO147049B - System for bruk ved start og landing av luftfartoeyer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører luftfartsutstyr

og spesielt start- og landingssysterner for luftfartøyer.

Det er kjent start- og landingssysterner som omfat-

ter forskjellige, funksjonelt isolerte systemer, hvilke tilsammen danner et start- og landingssystem og har forskjel-

lige funksjoner ved etter hverandre følgende faser av start-eller landingsprosessen. I denne forbindelse skal spesielt nevnes lokaliserings- og glideskråbane-sendersysterner, som angir kursen og g'lideskråbanen til luftfartøyet under landing, radiofyrsysterner, belysningssysterner som markerer rullebanen, innflygnings- og "lead-in"-bluss-systemer, radio-markørsystemer som angir det øyeblikk da et luftfartøy befinner seg rett over midtre og ytre markørlokalisator, og ved instrumentlandingssystemet (ILS) også rett over ytterligere en midtre markørlokalisator, forskjellige bakkestyrte inn-flygningssystemer med videre. Alle disse systemer er basert på bruk av elektromagnetisk stråling med radiofrekvens eller synlig rekkevidde. Spesielt lokalisatoren og glidebane-systemene benytter seg av radiobølger av meter- desimeter-eller centimeter-bølgelengder. Slike systemer som innflygnings- og "lead-in"-bluss likesom rullebanemarkeringssystemer er utført som visuelle hjelpemidler, til hjelp for piloten når ha n skal bestemme sitt luftfartøys posisjon i forhold til rullebanen.

Det er også kjent belysningssystemer som angir luft-fartøyets glideskråplan og kurs. Slike systemer benyttes ofte ved landing av luftfartøyer på hangarskipsdekk. Blant disse er et landingssystem kjent som er utført som speilindi-kator og kalt "Deck Landing Mirror Sight" (DLMS).

Videre eksisterer et DLPS(Deck Landing Projector

Sight) landingssystem eller den såkalte projector-innflyg-ningsindikator.

Til tross for de enorme forskjeller, når det gjelder konstruksjonsprinsipp, formål og utførelse, har alle disse systemer det til felles at de benytter seg av elektromagnetisk stråling som rettet stråling, idet enhver spredt stråling betraktes som forstyrrende støy.

Økning av flysikkerheten betraktes som en av hoved-trendene i flygningens fremskritt, især når det gjelder innflygning for landing og selve landingen.

Løsningen av dette problem vil gjøre det mulig å innføre mer presise landings-minimumskrav (den høyde hvor av-gjørelser treffes og siktbarhetsavstand når det gjelder rullebane). Dette kan medføre en reduksjon av luftfartøye-nes dødtid, som forårsakes av dårlige værforhold, og dermed en mer økonomisk utnyttelse især for de private flyselskaper.

Dette er grunnen til at start- og landingssystemer til stadighet forbedres, nye systemer utvikles og gamle forbedres for at det skal oppnås større pålitelighet og lengre levetid av systemene. Utviklingen og forbedringen av start-og landingssystemer utmerker seg i første rekke ved en ten-dens til å bedre virkningen av separate, funksjonelt isolerte systemer som tilsammen danner et system, likesom til å tilveiebringe nye systemer som muliggjør automatisk innflygning og landing inntil luftfartøyet tar bakken og kjører på rullebanen. Dessuten er det blitt og blir det fortsatt utviklet en rekke forskjellige hjelpe- og ekstrasystemer som tjener til dublering av de systemer som er i drift eller til hjelpefunksjoner til hjelp for piloten ved start og landing. Til og med utviklingen av nye kilder for elektromagnetisk stråling, som viser nye egenskaper, medfører utvikling av systemer som dublerer de foreliggende, funksjonelt isolerte systemer.

Utviklingen av laser har således i sin tur ført til utvikling av et antall visuelle hjelpesystemer, som hjelper piloten å bestemme retningen til rullebanen. Spesielt foreligger det et navigasjonssystem ifølge US patent 3.784.968 som strukturelt er utført som tre rekker av reflekterende speil, anbragt langs rette linjer som leder til rullebanen, hvor laserstråler reflekteres fra speilene. Systemet omfatter laserkilder, oscillatorer for vertikale strålebunter og en anordning for begrensning.av strålebunt-visibiliteten. Dette system fremkaller virkningen av en strålebunt som vandrer i retning av rullebanen og hjelper piloten til å finne denne retning. Bredden av innflygningssonen er begrenset av strålebuntene som reflekteres fra skjermene, som er anordnet til venstre og til høyre for rullebanen og smal-ner av, når et luftfartøy nærmer seg rullebanen.

Men, som det ble påpekt ved den 7. Aeronavigasjonskonferanse i Montreal i april 1972, vil intet av de eksisterende landingssystemer, inklusive ILS, være istand til i en nær fremtid å oppfylle de krav som stilles til slike systemer, idet overføringen til strengere minimumskrav ved landing krever større nøyaktighet og et videre spektrum av funksjonelle egenskaper enn ILS systemet. Utviklingen av nye typer luftfartøyer er da også tatt med i betraktning.

Den 7. Aeronavigasjonskonferanse drøftet den foreliggende situasjon og fremmet et ICAO program for utvikling av et nytt innflygnings/landingssystem. Et slikt system skal ha langt større muligheter og i første rekke en høy grad av nøyaktighet. Det er tilstrekkelig å si at den til-latte høydeavvikelse ved terskelen til rullebanen ikke må overskride 1,2 m og reduseres til begynnelsen av utflatingen like før landing. Dessuten skal systemet omfatte styring langs landingsbanen, for derved å gi en akseptabel landings-nøyaktighet.

Denne beslutning som ble tatt av den 7. Aeronavigasjonskonferanse skyldes det forhold at de systemer som er i bruk, har en rekke ulemper, hvorav den lave følsomhetsgrad er en av de største, og følgelig gir lav nøyaktighetsgrad for flygning og et snevert funksjonsområde. Skjønt nøyaktig-heten av lokaliserings og glideskråplansystemene som oftest er tilfredsstillende og med hensyn til nøyaktighet er langt overlegen i forhold til lysfyrsystemer med samme formål, gjør de det vanskelig å navigere et luftfartøy, idet det ikke foreligger noen pålitelig visuell informasjon, når det gjelder luftfartøyets romforhold. I de senere år er det imidlertid tatt visse forholdsregler. Det er spesielt tatt i bruk televisjonssystemer som gjør det mulig for piloten å se rullebanen ved lav visibilitet, eller systemer som projiserer instrumentinformasjonen på vindskjermen etc.

En holografisk landingsindikator (jfr. US patent 3.583.784) kan tjene som eksempel. Her avspilles et bilde av rullebanen foran piloten, slik at han får en forestilling om luftfartøyet i den aktuelle situasjon i forhold til rullebanen i et gitt øyeblikk.

Anvendelsen av et stort antall forskjellige, funksjonelt,isolerte systemer, som utgjør et start- og landingssystem har ført til utvikling av et helt sett av forskjellige instrumenter som monteres ombord på luftfar-tøyet. Piloten bør følge med angivelsene på et stort antall instrumenter under landing og samtidig observere si-tuasjonen utenfor luftfartøyet. Dette forårsaker sterkt psykologisk stress, gjør flygning vanskelig og medfører ytterligere faktorer som kan føre til uhell, idet omstil-lingen fra instrument til visuell flygning og observasjon av rommet utenfor krever en periode på 3-5 sek. for visuell tilpasning og identifisering av gjenstander på bakken.

Det skal understrekes at man ved utviklingen av forskjellige, funksjonelt isolerte systemer som tilsammen danner et start- og landingssystem, har lagt vekt på utviklingen av systemer for landing av luftfartøyer. Dette skyldes at landingen utvilsomt er mer komplisert og at antallet flyulykker og flystyrter er avgjort høyere ved landing enn ved start. Utviklingen av hurtige og især supersoniske luftfartøyer har imidlertid reist problemer i forbindelse med sikkerheten ved start, især under vanske-lige værforhold.

Tilgjengeligheten av mangfoldige start- og landings systemer med et stort antall forskjellige, funksjonelt isolerte systemer har resultert i utvikling av flere landings-teknikker. Antallet startmetoder er langt mindre.

Fremgangsmåten ved start og landing av luftfar-tøyer avhenger av arten av start- og landingssystemet. Landingsteknikkene omfatter et antall etter hverandre følg-ende operasjoner og består i å bringe et luftfartøy inn i dekningsområdet av et start- og landingssystem for en flyplass, luftfartøyets nedstigning langs en beregnet landingsbane, utflatning, landing og kjøring på bakken.

Hvis start- og landingssystemet på en flyplass omfatter et lokalisator- og glidebane-sendesystem, starter den egentlige landingsprosess i det øyeblikk luftfartøyets utstyr ombord får kontakt med lokalisator- og glideplan-sende-systemet.

En beregnet landingsbane for et lokalisator- og glideskråplan-sendesystem er skjæringslinjen mellom kursens plan og glideskråplanet for et luftfartøy opprettet av en lokalisator henholdsvis en glideplan-sender. Disse plan er vanligvis ekvisignalsoner eller i enkelte tilfelle soner av modulasjons-frekvens-minimumstråling. Luftfartøyets avvikelse fra ekvisignalsonen for en lokalisator bestemmes av lokalisator-mottakeren, mens avvikelse fra ekvisignalsonen for en glideskråplanoverføring bestemmes ved hjelp av glideplanmottakeren, mens avvikelse fra ekvisignalsonen for en glide-skråplanoverføring bestemmes ved hjelp av glideplanmottakeren. Det benyttes stort sett to radiofyr-landingssystemer ved sivil flygning: det internasjonale ILS system (instrumentlandings-system) og et landingssystem som brukes av lufthavner i Sovjet-unionen (CII 50). Forskjellen mellom disse to systemer ligger i radiofyr-utstrålingens egenart.

Hvis en flyplass ikke er utstyrt med et lokalisator- og glideplanoverføringssystem, beveges et luftfartøy i glideskråbane ved at avstanden til rullebaneterskelen og høyden bestemmes, likesom det øyeblikk overflygning av radio-markrtrblussene finner sted. Kursen kontrolleres med "tracking hominig beacon" og et magnetisk kompass.

Når luftfartøyet nærmer seg rullebaneterskelen, navigeres det, med utgangspunkt i bestemmelseshøyden, visuelt ved hjelp av iaidemerker og om natten ved hjelp av lysfyr,

som er anordnet på bakken langs rullebanens kanter og ved inn-flygningene til rullebanen. Luftfartøyet utflates vanligvis manuelt ved visuell orientering ved referanser på rullebanen. Deretter tar luftfartøyet bakken og utfører bakkekjøringen.

Ved automatisk landing gjennomføres hele landingsprosessen til slutten av bakkekjøringen helt automatisk. De eksisterende, automatiske landingssystemer er.imidlertid langt fra perfekte og tilfredsstiller ikke sikkerhetskravene.

Startteknikken består i kjøring, letting og stigning og utføres vanligvis manuelt, fordi det hittil ikke er utviklet noe startsystem, bortsett fra lysfyr og rullebanelys.

Landingssystemer for hangarskip eir som regel av en kombinert type og omfatter lokalisator- og glideplanover-føringssystemer og lyskursindikator og glidebaneindikasjons-systemer for oppnåelse av større landingssikkerhet. I tillegg benyttes forskjellige kontroll- og hjelpesystemer for økning av landingssikkerheten.

Blant radiolandingssystemene for hangarskip brukes f.eks. A-Sean-systernet som er utviklet av Flazesean Company, AN/SN-42-systemet som virker på tre måter: etter ordre, halvautomatisk og helautomatisk, likesom ACLS-systernet (All Weather Carrier Landing System) og liknende.

Moderne landingssystemer for hangarskip virker som regel automatisk både i den fasen da et luftfartøy skal bringes inn på en beregnet landingsbane og i selve landingsfasen, inntil luftfartøyet får kontakt med landingsdekket. Visuelle systemer benyttes for kontroll og for manuell landing i tilfelle svikt av det automatiske utstyr.

Utviklingen av start- og landingssystemer sammensatt av funksjonelt isolerte, systemer som har en mangfoldighet av funksjoner ved luftfartøyers avgang og landing, er ikke resultatet av et enhetlig forsøk på å løse problemet for sikker og pålitelig landing, men et produkt av en utvikling over tid, idet systemene gradvis er blitt forbedret, supplert med andre, dublert med videre. Resultatet av denne langvarige forbedringsprosess er blitt at informasjonen om et luftfar-tøys romforhold, avgitt av diverse isolerte systemer, omfatter en mengde artsforskjellige signaler, som f.eks. utslag av visere eller lignende fra instrumenter som inngår i lokaliserings- og glideplanoverføringssystemer, lyssignaler fra bluss-systemer, især innflygnings- og "Tead-in"-bluss-systemer, akustiske signaler som angir flygning over radio-markørfyr med videre. Denne tilgang på et stort antall funk-, sjonelt i olerte systemer har ført til forsøk på å oppheve mangler ved et komponentsystem ved bruk av andre. Det gjelder f.eks. for lys-lokalisator-GS-systemer som supplerer radio-lokaliserings-GS-systemer for å oppveie deres alvorligste ulempe, som ligger i at visuell observasjon av den beregnede landingsbane er umulig.

Praktisk talt alle eksisterende start- og landingssystemer er mangelfulle, fordi de ikke produserer klart mar-kerte rullebanegrenser i rommet, og fordi de ikke angir noen forlengelse av rullebanen, som ville gjøre landingen langt enklere. Hjelpebluss som markerer rullebanegrensene, likesom innflygnings- og "lead-in"-bluss tjener denne hensikt til en viss grad, men slikt utstyr er anbragt på flyplassen i et annet plan enn glideskråplanet. Dette stiller store krav til pilotens orienteringsevne i rommet. Systemer som fremkaller lys-glideskråplanbaner basert på lys-stråledyna-mikk, gir uklare grenser av glideskråplanet, idet de markeres ved lyskaster-strålebunter. På grunn av deres særtrekk, spesielt deres sterke divergens, blir grensene utydeliggjort.

Listen over lignende ulemper ved konvensjonelle start- og landingssystemer kan utvides, men dette vil neppe være nødvendig, idet mange av ulempene er åpenlyse og ble understreket i dokumentene fra den 7. Aeronavigaskonskonfer-anse som resulterte i fremmelse av et utkast til ICAO-program for utvikling av nye landingssystemer.

Problemet i forbindelse med utvikling av et start-og landingssystem som tilfredsstiller den moderne luftfarts krav og de krav som vil melde seg ved den fremtidige utvikling av luftfarten, kan bare løses på et altomfattende plan og må utnytte nye prinsipper for systemutformning, som skiller seg fra de tradisjonelle, hvilkes potensielle muligheter allerede er uttømt. Det må tas med i betraktning at en pilot må forsynes med pålitelig informasjon om luftfartøyets romforhold på avgangsbanen og fartøyets avvikelse fra den beregnede startbanen.

På bakgrunn av det som er sagt ovenfor, er det et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et radi-kalt nytt start- og landingssystem uten bruk av ekstra, funksjonelt isolerte systemer og basert på spredningen av elek-tromagnestisk stråling i atmosfæren, idet den direkte elektro-magnestiske stråling er det energibærende element.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt et system for bruk ved start og landing av luftfartøyer, med overføring av data vedrørende rullebanens retning og glideskråbanen til piloten ved hjelp av en sender på rullebanen som sender ut minst en elektromagnetisk styrestråle, idet det som kjennetegner systemet er at styrestrålen har en divergens ikke større enn 5° og bølge-lengder som ligger innenfor atmosfærevinduer og at en mottager ombord i luftfartøyet er innrettet til å motta et symbol med bestemt form, og der mottageren har utstyr for å beregne størr-else og retning av luftfartøyets avvikelse fra kursen og glideskråbanen etter symbolets formforvrengning, idet symbolets form er bestemt av styrestrålen slik denne oppfattes av mottageren, og informasjon om kurs og glideskråbane tas fra styrestrålens bakgrunnsprojeksjon ved at projeksjonsretningen til hvert punkt derav faller sammen med forbindelseslinjen mellom dette punkt av styrestrålen og mottageren ombord i luftfartøyet.

En viktig faktor i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, sammenlignet med tidligere kjente systemer, ligger i tilveiebringelsen av et symbol med en spesiell utforming ved hjelp av elektromagnetiske stråler, og mottagelsen av strålen, med tilhørende utstråling eller spredning. Elektromagnetiske strålekilder som plasseres på en flyplass vil i rommet gi rettede referanser som kan detekteres visuelt eller registreres ved hjelp av instrumenter som følge av energikontrasten mot bakgrunnen. Strålens glimming i rommet skyldes spredningen av den elektromagnetiske energi mot molekyler og aerosoler i atmosfæren og består egentlig i en kaotisk retningsendring for elektromagnetutstrålingen i atmosfæren, idet rettet stråling tjener som energitransportelement. Når et luft-fartøy avviker i siden fra strålen vil dette observeres som følge av spredningen, og observasjonene er i form av en rett linje, dvs. et symbol som består av flere lineære elementer ved tilstedeværelsen av flere stråler. De relative stillinger til disse elementer bestemmer luftfartøyets stilling i forhold til rullebanen. Når luftfartøyet er i den estimerte eller beregnede bane vil det symbol som tilveiebringes av de elektromagnetiske stråler anta en spesiell form avhengig av antall stråler og deres plassering. Det optimale arrangement av strålekilder på flyplattformen tilveiebringer et symbol som er enkelt og lett gjenkjennbart. Den spesifike forvrengning, av symbolet vil være et mål for luftfartøyets avvik fra riktig bane og vil gi informasjon til piloten hele tiden under start og landing.

Installasjonen av det nye system på en flyplass vil muliggjøre start og landing også under meget dårlige metero-logiske forhold (sikt), hvilket naturligvis i betydelig grad vil kunne øke flyregulariteten, fraktkapasiteten, brennstoff-økonomi osv. Systemet kan settes opp relativt raskt på en hvilken som helst plass. Systemet har høy sensibilitet og pålitelighet og gir piloten alle de navigeringsdata som er nødvendig under start eller landing. Det nye system er fullt ut kompatibelt med et hvert radio-landesystem og kan operere uten ekstra belysningsutstyr. Systemet kan brukes visuelt uten hjelpeutstyr ombord i luftfartøyet. Omkostningene ved installering av systemet og ved bruk av systemet er mindre enn omkostningene ved kjente automatiske landesystemet etc, samtidig som man øker sikkerheten fordi man kan oppnå tidligere og konstant visuell kontakt med bakken.

Fra DE-B 11 17 180 er det kjent et system som innbe-fatter bruk av en impulsmodulert sender på bakken og en mottager ombord i flyet. Senderen leverer et retningsdiagram som skanderer med ulike frekvenser i vertikalplanet. Systemet

gir piloten informasjon om glidevinkelen, uten å løse full-skala-landingsproblemet, og det kjente system kan derfor

bare brukes i kombinasjon med andre landesysterner. DE-B 12

87 936 vedrører en innretning for føring av et fly frem til

et bestemt landepunkt. En mottager ombord i flyet mottar signaler fra kilder plassert langs rullebanen og bortenfor

den. Disse signaler gir informasjon om den beregnede bane,

og en regnemaskin ombord i flyet vil hele tiden beregne flyets avvik fra den beregnede bane. I det kjente system vil flyet hele tiden være belyst med elektromagnetiske energistråler,

mens piloten derimot ifølge foreliggende oppfinnelse observerer et symbol som tilveiebringes av strålene som følge av spredningseffekten, dvs, at når flyet er ute av den direkte bestråling, vil piloten endre flyets stilling under hensyntagen til forvrengningen.

US-PS 2 536 112 beskriver et landingssystem hvor det benyttes et par elektromagnetiske strålekilder plassert på hver sin side av rullebanens sentrallinje, idet en av de nevnte kilder tilveiebringer en horisontal ekvisignalsone, mens den andre kilden tilveiebringer den vertikale sone. Der hvor sonene krysser hverandre får man landingsbanen. Også her gjelder at flyet, til forskjell fra hva som er tilfelle ved foreliggende oppfinnelse, hele tiden utsettes for direkte bestråling, hvor man oppfatter spredningen som uønsket bakgrunn. Man får ikke frem symbolene som gir piloten alle nødvendige data for start og landing, og det fremkommer ingen referanser som danner en landingskorridor, hvorved start og landing kan lettes for piloten.

US-PS 2 165 25 6 beskriver et radiosignal-system hvor flere stråler bestemmer flyets kurs eller bane. Flyet følger hele tiden strålen under landingen, dvs, at piloten hele tiden utsettes for den direkte bestråling. En modifisert utførelse av det kjente landingssystem går ut på at en av radiostrålene sender ut modulerte signaler på en slik måte at de begrenser en beregnet bane på fire sider, med lik stråleintensitet langs skyvelinjen. Under landingen med dette kjente system vil piloten styre flyet og hele tiden sørge for at han er innenfor grensene til retningsdiagrammet som dannes av de fire stråler, dvs. at han befinner seg innenfor sonen med' direkte bestråling med forskjellig intensitet, en faktor som representerer en ulempe med hensyn til nøyaktigheten og påliteligheten under landingen. Formelt sett dannes det en landingskorridor med strålene, men

det tilveiebringes ingen kvantitative data med hensyn til flyets avvik fra den beregnede landingsbane. Det vil derfor i praksis være umulig å bestemme det øyeblikk hvor man krysser rullebanens sidebegrensninger.

Det nye system har ingen slike ulemper. Hovedforskjellen mellom oppfinnelsen og det fra US-PS 2 165 256 kjente system er at man benytter den spredte elektromagnetiske utstråling isteden for den rettede utstråling. Ved utnyttelsen av oppfinnelsen skjer flyvingen under hensyntagen til det symbol som tilveiebringes i rommet av de elektromagnetiske stråler. I tillegg kommer at en korridor tilveiebragt av de elektriske stråler vil ha klare grenser som oppfattes av piloten som følge av den opererte forvrengning av symbolet.

Det nye start- og landesystem vil i alle utførelser gi den kvantitative informasjon om graden av avvik og retningen av avviket i fra den beregnede landebane, og man har altså et system som er overlegent de kjente landesystemer med hensyn til nøyaktigheten. Den virkning oppnår man ved å orientere flyet langs de referanser som mottas som følge av spredningseffekten og utstrålingen i atmosfæren.

US-PS 2 989 727 beskriver et landesystem hvor det sendes ut lyssignaler i form av synkrone blink. Utstrålingskildene er parvist anordnet på motliggende sider av rullebanen. Strålene sendes ut med en vinkel i forhold til horisonten, slik at de ikke krysser. Piloten foretar visuell observasjon av blinkene og vil hele tiden befinne seg i den rettede strålesone.

Et flys stilling i rommet bestemmes ut fra intensiteten til blinkene.

Ved den visuelle utførelsen av foreliggende oppfinnelse vil piloten observere den spredte utstråling fra rettede referanser, og oppfatte dette som et symbol og forsøke å få symbolet til en spesiell form.

US-PS 2 756 407 vedrører et system for bestemmelse av avstanden mellom enden av rullebanen og det nedre skypunkt hvor flyet forventes. Denne avstand rapporteres til piloten, idet samtlige målinger og beregninger utformes i samsvar med trigenometriske formler. Piloten ser ingen figurer, fordi han befinner seg i skyene eller i en større avstand fra rullebanen. I realiten dreier det seg således her om lys-kasterteknikk, hvor kontrolltårnet kommer inn i bildet. Dette kjente system er forøvrig helt ubrukbart ved dårlig sikt, når piloten ikke har noen visuell kontakt med marken.

US-PS 2 441 877 beskriver et strålestyresystem. Det dreier seg om et-par lyskilder som er plassert over hverandre, med fokuserende linser. Strålene rettes mot flyet, og piloten vil hele tiden være i den direkte bestrålingssone, og avviket i fra landingsbanen bestemmes ut i fra endringer i fargen til de to kilder. Et slikt system har naturligvis flere ulemper, såsom lav energitetthet i strålen, store stråletverrsnitt, og vanskelig orientering i eksempelvis tåke. Man får ingen nøyaktig kvantitativ estimering av avviket i fra den beregnede bane.

US-PS 3 401 389 beskriver et landesystem hvor det benyttes rettede elektromagnetiske stråler, hvor den ene stråle skanderes i konusform. Et slikt system vil ikke gi et spesifikt symbolsk tegn som inneholder samtlige nødvendige navigasjons-data.

Systemet ifølge oppfinnelsen kan fordelaktig utføres slik at senderen, hvis systemet omfatter én elektromagnetisk strålingskilde, er anordnet på midtlinjen av rullebanen, og at styrestrålen er orientert i kursplanet som forløper vertikalt gjennom nevnte midtlinje. Senere kan også fordelaktig anordnes på en side av rullebanens midtlinje og med styrestrålen orientert i glideskråbanen for å angi denne.

Når symbolet fremkalles av minst to styrestråler, angir disse en start- eller landingskorridor. Hvis en andre elektromagnetisk strålingskilde er tilgjengelig, kan denne anordnes på en side av rullebanens midtlinje, slik at styrestrålen begrenser start- og landingskorridoren fra den siden.

Hvis en andre elektromagnetisk strålingskilde er tilgjengelig, kan denne anordnes på samme midtlinje av rullebanen som førstnevnte kilde, i en viss avstand fra denne, og de to styrestrålene kan begrense korridoren ovenfra og nedenfra.

Den andre kilden kan fordelaktig anordnes på en sidegrense av rullebanen, slik at styrestrålen angir nevnte grense. Hensiktsmessig er styrestrålen fra den andre kilden orientert

i glideskråbanen og angir denne.

Kildene kan med fordel anordnes på hver side av rullebanens midtlinje og utgjøre et hovedkildepar. Styrestrålene fra dem må orienteres i en felles glideskråbane, angir denne og begrenser start- og landingskorridoren fra begge sider,

mens symbolet som fremkommes av strålene, når et luftfartøy befinner seg i den glideskråbane i hvilket strålene er orientert, har en spesiell form av to horisontale linjer som forløper langs en linje. Hvis minst ytterligere et kildepar er tilgjengelig, anbringes alle kilder, anordnet parvis, på hver sin side av rullebanens midtlinje. Deres stråler begrenser i tillegg korridoren og er parvis orientert i egne glideskråbaner, mens symbolet som fremkalles av strålene har den spesielle form av divergerende skrålinjer, når et luftfartøy befinner seg i den beregnede start- og lande-flyvebane. Fordelaktig kan alle nevnte glideskråbaner, trukket opp av nevnte.strålebuntpar fra kildene,

/

være parallelle.

Kildene som er anordnet parvis, kan fordelaktig være symmetriske om rullebanens midtlinje, idet symbolet har en bestemt form av divergerende skrålinjer med en hellingsvinkel mot horisonten som er lik for hvert par, når et luftfartøy befinner seg i den beregnede bane. De parvist anordnede kilder kan fordelaktig anordnes på sidegrensene for rullebanen, idet deres strålebunter i tillegg angir bredden av denne.

Hvis en tredje kilde er tilgjengelig, kan denne anordnes på en valgfri side av rullebanens midtlinje, med stråle-buten fra den orientert i glideskråbanen og angivende denne.

En kilde og dens styrestråle kan være orientert i kursplanet og angi kursen for den beregnede flyvebane, mens symbolet fremkalt av kombinasjonen av strålen fra de nevnte kilder har en bestemt form av divergerende skråplan pluss en vertikal linje, når et luftfartøy befinner seg i den beregnede bane.

Strålebunten fra kilden kan forløpe under glideskråbanen som trekkes opp av strålene fra hovedkildeparet, mens symbolet som fremkalles av disse stråler har en bestemt form av to horisontale linjer som forløper langs en rett linje,

og en vertikal linje, slik at den generelle symbolform er T-formet, når et luftfartøy befinner seg i den beregnede bane ved letting eller landing.

Strålene fra to kilder kan fordelaktig orienteres

i kursplanet og angi^den beregnede flyvebane og begrense korridoren ovenfra og nedenfra, idet selve kildene er anordnet på hver sin side av glideskråbanen fremkalt av strålene fra hovedkildeparet, mens symbolet som fremkalles av kombinasjonen av strålene fra samtlige kilder har den spesielle form av to horisontale og to vertikale linjer som går i hverandre, slik at symbolet danner et "+", når et luftfartøy befinner seg i den beregnede banen.

Minst et tilleggskildepar kan fordelaktig anordnes i umiddelbar nærhet av slutten av banen, med en kilde på hver sin side av midtlinjen, på sidegrensene på rullebanen, mens strålene er rettet parallelt med rullebanens overflate langs dennes sidegrenser og angir sidegrensene, hvorved symbolet som fremkalles av disse stråler når et luftfartøy befinner seg på rullebanen, har den bestemte form av to horisontale linjer.

Minst en tilleggskilde kan være anordnet i umiddelbar nærhet av slutten av rullebanen, på dennes midtlinje, idet strålen fra kilden er orientert i kursplanet og forløper parallelt med overflaten av rullebanen for å angi nevnte midtlinje, mens symbolet som fremkalles av strålen når et luftfartøy befinner seg i kursplanet, har den spesielle form av en rett linje.

Minst et tilleggskildepar kan være anordnet på rullebanen, idet skjæringspunktet av kildenes stråler angir et markør-punkt. De nevnte tilleggskilder kan være anordnet for rullebanen, symmetrisk om dennes midtlinje. Markørpunktet kan fordelaktig være punktet for begynnende utflatning eller det punkt som angir en bestemt avstand til rullebanen.

For starten av et luftfartøy kan kildene fordelaktig anordnes ved slutten av rullebanen, i området for "lift-off"-punktet for luftfartøyet, idet strålene angir kursen og glideskråbanen for den beregnede start-flyvebane.

For landing kan kildene anordnes ved begynnelsen av rullebanen, idet deres stråler angir kursen og i glideskråbanen for den beregnede lande-flyvebane.

Når den beregnede start- eller lande-flyvebane er en brutt linje, anordnes minst en hjelpekilde foran rullebanen, slik at strålen fra den fremkaller et symbol og således angir kurs- og glideskråbanen for i det minste en gren av den beregnede lande-flyvebane, idet denne grens glideskråbane har en annen vinkel enn orienteringsvinkelen til strålene fra kildene som er anordnet ved begynnelsen av rullebanen. Når det er anordnet flere hjelpekilder, er arrangementet av disse kilder fordelaktig likt det som gjelder for kildene som er anordnet ved begynnelsen av rullebanen.

Når et hangarskips dekk er rullebanen, kan fordelaktig strålene fra minst en kilde som er anordnet på denne, i tillegg angi bevegelsen av dekket i området hvor kilden er anbragt. Er nevnte kilde anordnet på midtlinjen for dekket, i umiddelbar nærhet av "touch-down"-sonen, kan strålen fra den i tillegg angi bevegelsen av dekket i området for den nevnte sone.

Den andre kilde kan anordnes på akterenden av dekket,

idet strålen fra den i tillegg angir bevegelsen av akterkanten.

Hovedkildeparet kan anordnes på motstående sidegrenser av dekket, i umiddelbar nærhet-av den beregnede "touch-down"-sone for luftfartøyet, idet strålene fra dem i tillegg angir dekkets krengning og lineære bevegelser i nevnte sone og glideskråbanen som fremkalles av disse stråler.

Fordelaktig kan kildene i nevnte andre par installeres på dekket på motstående sidegrenser, méllom akterkanten og hovedkildeparet. Deres stråler.angir i tillegg forreste grense for "touch-down"-sonen og dennes bevegelser der hvor kildene er anbragt, og kan i kombinasjon med hovedkildeparets stråler angi vinkelbevegelser i lengderetningen av dekket.

Fordelaktig kan et tredje kildepars kilder anordnes

på dekket, på dettes motstående grenser, på den andre siden av hovedkildeparet i forhold til andre kildepar, idet deres stråler angir i tillegg den borteste grense av "touch-down"-sonen samt bevegelsene av dekket på de steder der kilden er anordnet, og i kombinasjon med strålene fra de øvrige par angir langsgående vinkelbevegelser av dekket.

Strålen fra kilden anordnet på akterkanten av dekket kan i tillegg angi bevegelsen av akterkanten og i kombinasjon med strålene fra hovedkildeparet angi langsgående vinkelbevegelser av dekket.

Fordelaktig kan kildene monteres på gyro-stabiliserte plattformer.

Et flertall kilder kan anordnes på et valgfritt sted

på rullebanen, idet strålene fra dem supplerer symbolet og i tillegg angir start- og landingskorridoren.

Et flertall kilder kan anordnes på hver side av rullebanen, idet strålene fra dem i tillegg kan angi grensene av rullebanen.

Når den beregnede start- og lande-flyvebane er en buet linje, er kildene fordelaktig utstyrt med et organ for dreining av strålen, slik at disse stråler på et hvert tidspunkt angir luftfartøyets kurs og glideskråbane og på denne måte trekker opp den beregnede start- og lande-flyvebane.

Ekstrakildene som danner markørpunktet kan være utstyrt med organer for dreining av strålen i landingsretning, slik at bevegelseshastigheten av markørpunktet i rommet er i overensstemmelse med den fastsatte landingshastighet av luftfartøyet og at den spesielle symbolform som fremkommes av strålene fra

disse ekstrakilder holdes konstant.

Minst en kilde kan fordelaktig utstyres med et organ

for dreining av strålen, slik at denne beskriver en lukket, konisk flate som fremkaller et symbol som ser ut som en dreiende, rett linje.

Strålen fra kilden kan dreie seg jevnt om en akse som til en hver tid faller sammen med den beregnede start- og lande-flyvebane, slik at strålen beskriver en lukket, konisk flate som danner start- eller landingskorridoren, og at symbolet som fremkalles av strålen, når et sluttfartøy befinner seg i den beregnede bane, har den spesielle form av en rett linje som dreier med konstant hastighet. Strålene fra de tilleggskilder som er anordnet i umiddelbar nærhet av slutten av rullebanen,

på dennes midtlinje, kan dreie seg om en akse som er parallell med overflaten av rullebanene og ligger i kursplanet.

De lukkede, koniske flater som fremkalles av de roterende stråler fra kildene kan skjære hverandre og danne en ekvisignalsone som på et hvert tidspunkt faller sammen med den beregnede start- og lande-flyvebane.

Strålen fra minst en kilde kan ha en bølgelengde som avviker fra bølgelengdene for strålene fra andre kilder. Stålen fra kilden som er anordnet på midtlinjen for rullebanen kan være orientert i kursplanet og ha en bølgelengde som avviker fra bølgelengdene for kildene som er anordnet parvis.

Strålene fra ekstrakildene kan ha en bølgelengde som avviker fra bølgelengden for strålene fra andre kilder.

Det kan fordelaktig benyttes laserkilder som elektromagnetiske strålingskilder.

De rettede, utstrakte referanser kan fremkalles av elektromagnetiske stråler med en bølgelengde som ligger i det synlige spektrum. Minst en kilde kan være utstyrt med en modulator.

Følgende betegnelser vil i det følgende bli brukt i beskrivelsen: En start- og landingsplattform er forberedt plass for start og landing av luftfartøyer, på bakken eller ombord på et skip eller på en del av en vannflate. I spesielle tilfelle kan start- og landingsplattformen være en rullebane for en lufthavn, likesom et start- eller landingsdekk på

et skip. Start- og landingsplattformen utgjør en del av en flyplattform.

En flyplattform er et område som omfatter start- og landingsplattformen, likesom nærliggende "take off termination area" og sikkerhetsstriper på sidene. En flyplattform er en del av en lufthavn. I spesielle tilfeller er en flyplattform en flystripe for en lufthavn på bakken med en bredde på ikke mindre enn 150 m på hver side av rulle-

banens midtlinje .

Rettede, utstrakte referanser er et system av materielle punkter eller legemer som danner en kontrast mot omgivel-sesbakgru<n>Peh og er organisert som utstrakte, rettede plane eller tredimensjonale former med små dimensjoner. Eksemp-

ler på rettede, utstrakte referanser finnes i form av markeringer på motorveier eller rullebaner, kantsteiner langs motorveier med videre. Rettede, utstrakte referan-

ser kan utformes som et system av adskilte, lysende punkter som bluss som angir sidegrensene for en rullebane eller banens midtlinje med videre.

Elektromagnetiske strålebunter med en divergens som ikke overstiger 5° og energikontrast i den valgte bølgelengde mot omgivelsesbakgrunnen, benyttes i forbindelse med oppfinnelsen som rettede, utstrakte referanser. En strålebunts tverrsnitt bør være slikt at strålebunten, når et luft-fartøy befinner seg på den beregnede start- eller landingsbane, oppfattes i en vinkel som ikke overstiger 10° for sikring av den nødvendige nøyaktighet og følsomhet av systemet. De beste resultater kan imidlertid oppnås, hvis strålebuntens tverrsnitt tillater registrering i en vinkel som ikke overstiger 1 - 2°.

Energikontrasten avledes fra det forhold av energitettheten i spredt elektromagnetisk stråling som følge av utbredelsen av direkte elektromagnetisk stråling i atmosfæren hvilket fremkaller strålebunten, overstiger energitettheten i bakgrunnen og oppnås ved passende styrke av den direkte elektromagnetiske stråling som fremkaller strålebunten.

Bølgelengden av den elektromagnetiske stråling bør velges slik at den ligger innenfor såkalte atmosfærevinduer. Under disse forhold svekkes direkte stråling og blir nesten fullstendig omgjort til spredt stråling. Spredningen skjer på luftmolekyler, såkalt Rayleigh-spredning, likesom på aerosol som foreligger i atmosfæren, såkalt Mie spredning. Som følge av spredning vil energikontrasten i strålebunten bli tydelig mot omgivelsesbakgrunnen, og denne spredte stråling kan registreres av en mottaker, hvis den avviker til side for strålebunten.

Hvis den elektromagnetiske strålingens bølgelengde velges innenfor den synlige, elektromagnetiske strålings-skala, blir strålebunten synlig. Mottakeren kan derfor være et menneskeøye og start- og landingssystemet som benytter seg av slike strålebunter blir da et visuelt system.

Glideskråbane for et luftfartøys start eller landing under start eller innflygning for landing. Begrepet "glideskråbane" skal i dette tilfelle, til forskjell fra den van-lige betegnelse også omfatte en startbane, slik at termi-nologien blir enhetlig. Ord som "start" eller "landing" er føyd til for å klargjøre hvilken glideskråbane som er ment, f.eks. et luftfartøys "startglideskråbane".

Beregnet glideskråbane er en glideskråbane for en spesiell flyplass, som sikrer den nødvendige grense for klaring av hindringer.

Glideskråplan er et plan som er rettvinklet til kursplanet og omfatter den beregnede glideskråbane.

En elektromagnetisk strålingskilde er et organ for utsending eller reflektering av en elektromagnetisk strålebunt, utført som et speil, en reflekterende flate, antenne med videre eller en generator som lasere eller lyskastere.

Elektromagnetiske strålebunter er strålebunter med en divergens som ikke overstiger 5°. De beste resultater kan imidlertid oppnås med en strålebuntdivergens som ikke overstiger 5<1> - 10'. Den absolutt minste divergens av en elek-tromagnetisk strålebunt svarer til den naturlige bøynings-divergens, hvis størrelse er proporsjonal med strålingens bølgelengde og motsatt proporsjonal til utløpsåpningen fra en generator eller sendeantenne. Når en elektromagnetisk strålebunt ikke svarer til disse krav, forsynes de elektromagnetiske strålingskilder med kollimatorer. Strålebunter kan kollimeres ved alle kjente metoder og med forskjellige hjelpemidler, som linser, speil, reflektorer eller hulrom, likesom i selve den elektromagnetiske generator, som

ved laser.

Begynnelsen av start- og landingsplattformen er den grense av plattformen, hvorfra et luftfartøy starter sin start- eller landingsstrekning. Den betegnes ofte som "kant" eller "terskel".

Slutten av start- og landingsplattformen er den grense, motstående begynnelsen, som begrenser plattformen, mot hvilken et luftfartøy beveges over start- eller landingsstrekningen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives i detalj under henvisning til spesielle utførelsesformer som er vist i tegningen, hvor: Fig. 1 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen, med en elektromagnetisk strålingskilde, som er anordnet på en flyplattform,

fig. 2 viser en utførelsesform av start- og landings-sys ternet ifølge oppfinnelsen, med en elektromagnetisk strålingskilde, anordnet på midtlinjen av start- og landingsplattformen, med strålebunten orientert i et kursplan,

fig. 3 er en tabell over forvrengningene av en bestemt symbolform, fremkalt av strålebunten fra den elektromagnetiske strålingskilde for systemet ifølge fig. 1

for forskjellige luftfartøy-posisjoner i forhold til en beregnet start- eller landingsbane,

fig. 4 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen med en elektromagnetisk strålingskilde anordnet på en side av senterlinjen for en start-og landingsplattform,

fig. 5 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet med to elektromagnetiske strålingskilder, av hvilke en er anordnet på senterlinjen for en start- og landingsplattform med strålebunten orientert i kursplanet og den andre er anordnet på en side av midtlinjen med strålebunten orientert i glideskråplanet,

fig. 6 viser en utførelsesform av start- og landingsplattformen med to elektromagnetiske strålingskilder, av hvilke den ene er anordnet på midtlinjen av start- og landingsplattformen og den andre er anordnet på en side av senterlinjen, på sidegrensen for plattformen,

fig. 7 er en tabell over forvrengninger av en bestemt symbolform fremkalt av strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskilder for start- og landingssystemet ifølge fig. 5 og 6 for forskjellige luftfartøyposisjoner i forhold til den beregnede start- eller landingsbane,

fig. 8 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet med to elektromagnetiske strålingskilder, anordnet på midtlinjen av start- og landingsplattformen og med strålebuntene orientert i kursplanet,

fig. 9 er en tabell over forvrengninger av en bestemt symbolform fremkalt av strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskilder for start- og landingssystemet ifølge fig.8 for forskjellige luftfartøysposisjoner i forhold til start-og landingsbanen,

fig. 10 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet med et hovedpar elektromagnetiske strålingskilder, anordnet på start- og landingsplattformen, med strålebuntene orientert i et felles glideskråplan,

fig. 11 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet med et hovedpar av elektromagnetiske strålingskilder anordnet på sidegrensene for en start- og landingsplattform'

fig. 12 er en tabell over forvrengningen av en bestemt symbolform dannet av strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskildene for start- og landingssystemet ifølge fig. 10 og 11 for forskjellige luftfartøyposisjoner i forhold til en beregnet start- og landingsbane,

fig. 13 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen med to par elektromagnetiske strålingskilder, anordnet på en start- og landingsplattform, på begge sider av dennes midtlinje, med strålebuntene orientert parvis i glideskråplan som er forskjellige for hvert par,

fig. 14 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen med to par elektromagnetiske strålingskilder anordnet på sidegrensene for en start- og landingsplattform, to på hver side,

fig. 15 er en tabell over forvrengningene av en bestemt symbolform fremkalt av strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskildene for start- og landingssystemet ifølge fig. 13

og 14 for forskjellige luftfartøyposisjoner i forhold til en beregnet start- eller landingsbane,

fig. 16 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen med tre par elektromagnetiske strålingskilder, anordnet på en start- og landingsplattform på hver sin side av dennes midtlinje, idet strålebuntene er orientert parvis i glideskråplan som varierer for hvert par,

fig. 17 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen med tre par elektromagnetiske strålingskilder, anordnet på sidegrensene av en start- og landingsplattform, tre på hver side,

fig. 18 er en tabell som viser forvrengninger av en bestemt symbolform fremkalt av strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskilder for start- og landingssystemet ifølge fig. 16 og 17 for forskjellige luftfartøyposisjoner i forhold til en beregnet start- eller landingsbane,

fig. 19 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen med hovedparet av elektromagnetiske strålingskilder anordnet på hver sin side av en start- og landingsplattforms midtlinje og en tredje kilde anordnet på midtlinjen,

fig. 20 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen med to par elektromagnetiske strålingskilder anordnet parvis på hver sin side av en start-og landingsplattforms midtlinje og en femte kilde, anordnet på midtlinjen,

fig. 21 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen med tre elektromagnetiske strålingskilder ,. hvorav to er anordnet i et par og plasert på motstående grenser for start- og landingsplattformen, med strålebuntene orientert i et felles glideskråplan, og tredje kilde anordnet under glideskråplanet,

fig. 22 er en tabell som viser forvrengninger av en bestemt symbolform, fremkalt av strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskilder for start- og landingssystemet ifølge fig. 21 ved forskjellige luftfartøyposisjoner i forhold til en beregnet start- og landingsbane,

fig. 2 3 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen med fire elektromagnetiske

strålingskilder, hvorav to er anordnet i par og plasert på motstående sidegrenser av en start- og landingsplattform, med strålebuntene orientert i et felles glideskråplan, mens to andre kilder er anordnet på start- og landingsplattformens midtlinje, med strålebuntene anordnet slik at den ene forløper under og den andre over glideskråplanet,

fig. 24 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen med et par ekstra elektromagnetiske strålingskilder, anordnet på en flyplattform i umiddelbar nærhet av enden av start- og landingsplattformen (de elektromagnetiske strålingskilder omfatter en kurs- og glideskråplangruppe som ikke er vist),

fig. 25 er en tabell over forvrengninger av en bestemt symbolform, fremkalt av strålebuntene fra et ekstra elektromagnetisk strålingskildepar for start- og landingssystemet ifølge fig. 24 ved forskjellige luftfartøyposi-sjoner i forhold til overflaten av start- og landingsplattformen,

fig. 26 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen med en ekstra elektromagnetisk strålingskilde anordnet på flyplattformen i umiddelbar nærhet av slutten av start- og landingsplattformen (elektromagnetiske strålingskilder som omfatter en kurs-

og glideskråplangruppe er ikke vist),

fig. 27 er en tabell over forvrengninger av en bestemt symbolform, fremkalt av strålebunten fra en ekstra elektromagnetisk strålingskilde for start- og landingssystemet ifølge fig. 26 ved forskjellige luftfartøyposisjoner i forhold til overflaten av start- og landingsplattformen,

fig. 28 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen med et par ekstra elektromagnetiske strålingskilder og ytterligere en ekstra kilde, anordnet på en flyplattform i umiddelbar nærhet av slutten av start- og landingsplattformen (elektromagnetiske strålingskilder som omfatter en kurs- og en glideskråplangruppe er ikke vist),

fig. 29 er en tabell over forvrengninger av en bestemt symbolform fremkalt av strålebuntene fra de ekstra elektro-

magnetiske strålingskilder for start- og landingssystemet ifølge fig. 28 ved forskjellige luftfartøyposisjoner i forhold til overflaten av start- og landingsplattformen,

fig. 30 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen med ytterligere et par andre symmetrisk anordnede elektromagnetiske strålingskilder, anordnet på en flyplattform, hvis strålebunter angir et markør-punkt (kilder som omfatter en kurs- og en glideskråplangruppe og en landingslysgruppe er ikke vist),

fig. 31 viser en utførelsesform av et start- og landingssystem i likhet med_det som er vist i fig. 30, hvor de elektromagnetiske strålingskilder er symmetrisk anordnet,

fig. 32 er en tabell over forvrengninger av en bestemt symbolform fremkalt av strålebuntene fra andre ekstra kilder for start- og landingssystemet ifølge fig. 30 og 31 ved forskjellige luftfartøy posisjoner i forhold til markør-punktet, i tilfelle strålebuntene fra disse kilder ikke skjærer glideskråplanet,

fig. 33 er en tabell over forvrengninger av en bestemt symbolform, fremkalt av strålebuntene for andre ekstra kilder for start- og landingssystemet ifølge fig. 30 og 31 ved forskjellige luftfartøyposisjoner i forhold til markørpunktet, hvis disse strålebunter skjærer glideskråplanet,

fig. 34 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet i landingsversjonen, omfattende alle tre grupper av elektromagnetiske strålingskilder, en kurs- og glideskråplangruppe, en landingsblussgruppe og en markeringsgruppe ifølge oppfinnelsen,

fig. 35 viser en utførelsesform ifølge oppfinnelsen av start- og landingssystemet i landingsversjonen, omfattende to grupper av kilder, en kurs- og glideskråplangruppe og en landingsblussgruppe,

fig. 36 viser en utførelsesform av landingssystemet med tre elektromagnetiske strålingskilder, anordnet ved begynnelsen av start- og landingsplattformen og tre hjelpekilder, anordnet foran start- og landingsplattformen,

fig. 37 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen som omfatter en elektromagnetisk strålingskilde, anordnet på landingsdekket for et hangarskip

i umiddelbar nærhet av en beregnet landingssone,

fig. 38 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet, som omfatter to elektromagnetiske strålingskilder, hvorav en er anordnet på landingsdekket for et hangarskip i umiddelbar nærhet av en beregnet landsingssone og den andre på akterkanten,

fig. 39 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen, som omfatter to kilder anordnet på landingsdekket av et hangarskip på sidegrensene, symmetrisk om dekkets midtlinje, i umiddelbar nærhet av en beregnet landingssone,

fig. 40 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen som omfatter tre par kilder anordnet på landingsdekket for et hangarskip, på dekkets sidegrenser, parvis, symmetrisk om dekkets midtlinje,

fig. 41 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet ifølge oppfinnelsen, som omfatter et kildepar anordnet på landingsdekket for et hangarskip i umiddelbar nærhet av en beregnet landingssone og en tredje kilde anordnet på akterkanten,

fig. 42 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet som omfatter alle tre kildegrupper, anordnet på landingsdekket til et hangarskip,

fig. 43 viser en utførelsesform som omfatter to kildepar forsynt med strålebunt-dreiningsorganer,

fig. 44 viser en utførelsesform med tre kilder forsynt med strålebunt-dreinongsorgan,

fig. 45 viser en utførelsesform med en kilde anordnet på en flyplattform og forsynt med et organ for dreining av strålebunten,

fig. 46 viser en utførelsesform med en kilde anordnet på midtlinjen av en start- og landingsplattform og forsynt med et organ for dreining av strålebunten,

fig. 47 er en tabell over forvrengning av en bestemt symbolform fremkalt av strålebunten fra kilden ifølge ut-førelsen som vist i fig. 46 ved forskjellige luftfartøyposi-sjoner i forhold til en beregnet start- og landingsbane,

fig. 48 viser en utførelsesform av systemet i startversjonen med to kilder som er forsynt med organer for

dreining av strålebuntene, idet en kilde er anordnet i umiddelbar nærhet av "lift-off"-punktet og den andre er anordnet på en flyplattform i umiddelbar nærhet av slutten 'av start- og landingsplattformen,

fig. 49 viser en utførelsesform av systemet i land-ingsvers jon, omfattende to kilder som er utstyrt med organer for dreining av strålebuntene, hvor en kilde er anordnet ved begynnelsen av en start- og landingsplattform og den andre på en flyplattform, i umiddelbar nærhet av slutten av start- og landingsplattformen,

fig. 50 viser en utførelsesform av start- og landingssystemet som omfatter tre kilder forsynt med organer for dreining av strålebuntene,

fig. 51 viser start- og landingssystemet ifølge fig. 21,

fig. 52 gjengir det symbol som fremkalles av de elektromagnetiske strålingskilder som er anordnet som angitt i fig. 34.

Det foreslåtte start- og landingssystem består av rettede, utstrakte referanser, hvis antall kan variere og avhenger av de funksjonelle krav som stilles til systemet. Strålebunter av elektromagnetisk stråling med liten divergens og en bølgelengde som ligger innenfor et atmosfærevindu, benyttes som slike rettede, utstrakte referanser. Bølgelengdene av den elektromagnetiske stråling velges slik at de passer for formålet med et system og de krav som stilles til det. Det brukes f.eks. elektromagnetiske strålebunter med superhøy frekvens eller ekstremt høye frekvensbånd som rettede, utstrakte referanser for anordning av ikke-visuelle instrumentsysterner, hvor de elektromagnetiske strålingskilder er strålebunt-antenner eller lasere. Det kan benyttes elektromagnetisk stråling med en bølgelengde i nært eller fjernt infrarødt spektrum, likesom i ^-delen av strålingsspektret. For visuelle start- og landingssystemer benyttes således elektromagnetiske strålebunter med liten divergens i det optiske bånd, som rettede, utstrakte referanser, hvorved de elektromagnetiske strålingskilder, f.eks. er lyskastere eller lasere.

Ved valg av bølgelengde av den elektromagnetiske stråling er det ytterst viktig at den valgte bølgelengde svarer til et atmosfærevindu. Et slikt valg muliggjør betydelig økning av effekten av start- og landingssystemets drift på bekostning av redusert absorbering av elektromagnetisk energi i atmosfæren. Det er almindelig kjent at atmosfæren har en rekke vinduer i forskjellige frekvensbånd av det elektromagnetiske strålingsspektrum. Det foreligger således flere atmosfærevinduer innen centimeter-og millimeterbåndene av dette spektrum med en bølge-

lengde på 3000 - 3500ym, likesom i 1000-2000 ym, hvor absorberingen av energi ved luftmolekyler og av vann-aerosoler er ubetydelig i forhold til den totale mengde "spredt energi.

Et annet eksempel er flere atmosfærevinduer i det fjerne infrarøde område av det elektromagnetiske strålingsspektrum med et bølgebånd på 10 til 15 uns, likesom flere atmosfærevinduer' i det nære infrarøde område fra 1 til 6 um. Enkelte lasere opererer på bølgelengder som svarer til disse atmosfærevinduer, f.eks. CC^ molekyl lasere som fremkaller en elektromagnetisk stråling på en bølgelengde av 10,6 ym, eller CO molekyl lasere med en bølgelengde på 5,1 ym, som også kan benyttes som elektromagnetiske strålingskilder for fremkalling av rettede, utstrakte referanser.

Det ligger et bredt atmosfærevindu innenfor et bølge-lengdeområde fra 0,2 til 0,8-1 ym, hvor absorberingen ikke er større enn &-12 % av den totale fortynning av den elektromagnetiske stråling. Det er et såkalt optisk bånd. Forskjellige lyskastersysterner, likesom lasere, som fremkaller elektromagnetisk stråling av en bestemt farge kan benyttes som elektromagnetiske strålingskilder for dannelse av rettede, utstrakte referanser.

Endelig ligger det flere atmosfærevinduer, hvor absorp-sjonen er minimal,i det ultrafiolette område av det elektromagnetiske strålingsspektrum med en bølgelengde fra 0,32 til 0,4 ym, likesom i området for -strålingen med stor gjennomtrengningskraft.

Hvis det benyttes monokromatisk elektromagnetisk stråling for fremkalling av rettede, utstrakte referanser ved valg av bølgelengde, bør det tas tilbørlig hensyn til den fine struktur av atmosfærevinduene, da det kan vise seg at den valgte bølgelengde ikke passer til atmosfærevinduer, og elektromagnetisk stråling med den valgte bølge-lengde kan være utsatt for sterk luftabsorpsjon. Hvis den elektromagnetiske stråling faller innenfor det sterke ab-sorpsjonsbånd, det vil si, utenfor atmosfærevinduet, bør bølgelengden forandres noe, slik at en minimal luftabsorpsjon av strålingen kan oppnås. Eksempler på monokromatiske strålingskilder er kilder til radio-frekvenstråling, likesom mange lasere, f.eks. en helium-neongass laser som genererer ved en frekvens med en bølgelengde på 0,6328 um.

Enkelte elektromagnetiske, strålingskilder genererer på flere bølgelengder, hvorav en del faller innenfor atmo-sf ærevinduer , mens andre ligger utenfor, i bølgelengde-områder hvor den elektromagnetiske stråling absorberes av atmosfæren. Et eksempel på kilder som genererer elektromagnetisk stråling med flere bølgelengder samtidig er lyskastere som fremkaller hvitt lys, likesom enkelte lasere.

I enkelte tilfelle kan det fremkalles rettede, utstrakte referanser ved en kombinasjon av flere bølgelengder av elektromagnetisk stråling for tilpasning til krav som stilles til start- og landingssystemet. Et visuelt start-og landingssystem som også skal virke pålitelig i tett tåke, kan f.eks. omfatte en kombinasjon av infrarød, elektromagnetisk stråling, f.eks. stråling med en bølgelengde på 10 16 um eller 5,1 um, med en elektromagnetisk, optisk stråling, f.eks. med en bølgelengde på 0,6328 um, fremkalt av en helium-neongass laser eller på 0,57 ym fremkalt av en aragonlaser.

En slik kombinasjon av elektromagnetisk stråling med forskjellige bølgelengder gjør det mulig å brenne en kanal i tåken ved hjelp av den infrarøde stråling og sende optisk stråling langs denne kanal for sikring av visuell registrering av de rettede, utstrakte referanser.

Rettede, utstrakte referanser kan observeres eller registreres av instrumenter som følge av energikontrasten mellom en rettet, utstrakt referanse og omgivelsesbakgrunnen. Strålebunten vil stråle eller glime. Det er allerede nevnt at slik stråling eller gliming skyldes spredningen av elektromagnetisk energi på molekyler og aerosoler i atmosfæren og består av en kaotisk retningsendring av utbredelsen av den elektromagnetiske strål-

ing, når denne passerer gjennom atmosfæren. Stråle-

bunten virker i dette tilfelle som en energibærer. Når et luftfartøy avviker til siden, oppfattes strålebunten som en rett linje, hvis strålestilling med henblikk på kursens plan, som antyder vertikalposisjonen, avhenger av luft-fartøyets posisjon i forhold til strålebunten. Den rette linje fremkaller et symbol. Når det foreligger flere strålebunter, omfatter symbolet flere rettlinjede^ elementer, hvis relative stilling er en entydig anvisning av luftfartøyets posisjon i rommet. Når et luftfartøy befinner seg på en beregnet start- og landingsbane har symbolet som fremkalles av strålebuntene en bestemt form, avhengig av antallet elektromagnetiske strålebunter og deres relative posisjoner. En optimal anordning av de elektromagnetiske kilder på start- og landingsbanen fremkaller et symbol av strålebuntene som utmerker seg ved en enkel form som man lett kan huske.

Symbolet er således et hjelpemiddel for start- og landing av et luftfartøy og graden av symbolets forvrengning er et mål på luftfartøyets avvikelse fra den beregnede start- og landingsbane, mens rettede, utstrakte referanser, fremkalt av elektromagnetiske strålebunter, tjener til utformning av symbolet på instrumentene.

Som tidligere nevnt, fremkalles rettede, utstrakte referanser av de elektromagnetiske strålebuntene fra kilder som kan bestå av forskjellige slags organer, f.eks. reflekterende flater, speil, antenner eller generatorer, som lyskastere eller lasere.

Generatoren som fremkaller elektromagnetisk stråling kan være anordnet direkte på fly- eller start- og landingsplattformen på utgangspunktet for en rettet, utstrakt referanse eller på et annet punkt på flyplattformen. I dette tilfelle vil strålebunten fra generatoren falle på en re-<f>lekterende flate og vil ved reflektering derfra rettes ut i rommet for å utøve den funksjon en rettet, utstrakt referanse fyar.

Det benyttes forskjellige kilder i avhengig-

het av den elektromagnetiske strålingens bølgelengde.

Som nevnt kan strålebunt-antenner med en strålebunt-divergens så lav som 1,5 -2° virke som slike kilder i den superhøye frekvens (centimeterfrekvensen ) og i det ekstremt høye frekvensbånd. I det nære og fjerne infra-

røde bånd, kan det f.eks. benyttes lasere som strålingskilder, f .eks. CC>2 gass-molekyl-lasere med en bølge-

lengde på 10,6 ym, CO-molekyl-lasere med en bølge-

lengde på 5,1 ym eller "solid state laser"-lasere, f.eks. "neodymium-dopede" lasere, med en bølgelengde på

l,06ym. Gassmolekyl-lasere karakteriseres ved stor virkningsgrad, som når 40%.

Elektromagnetiske strålingskilder i det optiske

bånd kan utgjøres av lyskastere som utstråler hvitt lys eller er forsynt med filtere, som fjerner en bestemt del av spektret, likesom av lasere. Laserkilder kan f.eks. utgjøres av aragon-lasere, som fremkaller grønt lys på enkelte linjer, kryptonlasere som fremkaller rødt lys, likesom de tidligere nevnte helium-neon-lasere. I

-båndet kan det brukes tradisjonelle kilder til gamma-stråler, f.eks. radioaktive materialer, likesom^

lasere som er under utvikling.

De ovennevnte eksempler viser at det foreslåtte start- og landingssystem kan omfatte forskjellige organer som fremkaller strålebunter som elektromagnetiske strålingskilder, deriblant radioantenner, lyskastere, lasere m.v.

Lasere som elektromagnetiske strålingskilder for-enkler det problem som ligger i tilveiebringelsen av elektromagnetiske strålebunter med liten divergens, idet den sterke retningsfaktoren ikke oppnås ved hjelp av kollimatorer, f.eks. objektiver, men fremkalles inne i laserhul-rommet. Dessuten muliggjør lasere fremstilling av strålebunter med meget høy elektromagnetisk energitetthet, en tetthet som overstiger et titall watt pr. cm 2 strålebuntareal. For tiden virker lasere på forskjellige bølgelengder for elektromagnetisk stråling, fra millimeterbølgebåndet til gammabåndet.

En utførelsesform av oppfinnelsen, hvor det benyttes lasere som elektromagnetiske strålingskilder i den visuelle del av strålingsspektret, skal beskrives i det følgende . Dette betyr dog ikke at ikke en hvilken som helst av de kjente elektromagnetiske strålingskilder, inklusive de omtalte, kan benyttes adskilt eller i kombinasjon, som nærmere omtalt nedenfor.

Elektromagnetiske strålingskilder er vanligvis anordnet på flyplattformen og spesielt på start- og landingsplattformen på steder som bestemmes av de funksjonelle krav som stilles til start- og landingssystemet.

Hvis start-og landingssystemet omfatter en kilde, 1 (fig. 1), er denne anordnet på et eller annet sted på en flyplattform 2 som omfatter en start- og landingsplattform 3,

og kildens strålébunt 4 angir kursen og glideskråplanet for en start- eller landingsbane W for et luftfartøy A. Pilen L antyder landingsretningen, mens pilen F angir startretningen. Bokstavene SS betegner midtlinjen for start- og landingsplattformen. Symbolet som fremkalles av strålen 4 har en form som er avhengig av kildens 1 posisjon på flyplattformen 2 og som forvrenges ved luftfartøyets A avvikelse fra den beregnede start- og landingsbane W. Den bestemte form av symbolet og dets forvrengning ved forskjellige avvikelser av luftfartøyet A fra den beregnede start- eller landingsbane W skal omtales nærmere nedenfor i forbindelse med spesielle utførelsesformer av start- og landingssystemet.

Den elektromagnetiske strålingskilde 1 (fig. 1) kan

i overensstemmelse med en utførelsesform av start- og landingssystemet anordnes på start- og landingsplattformen 3

som utgjør en del av flyplattformen 2. Hvis dette er den eneste elektromagnetiske strålingskilde 1, er det hensiktsmessig å anordne den på plattformens 3 midtlinje og orientere strålebunten 4 fra den ut i rommet, slik at den angir kursen og glideskråbanen for den beregnede start- og landingsbane W og ligger i kursplanet C.

Tabellen (fig. 3) over forvrengninger av den bestemte symbolform som fremkalles av en projeksjon 5 av den elektromagnetiske strålebunten 4 ved forskjellige posisjoner av luftfartøyet A (fig. 2) i forhold til den beregnede start- og landingsbane W, er vist som et illustrerende og enkelt eksempel på hvordan man ved hjelp av denne forvrengning kan bestemme retningen og graden av luftfar-

tøyets A avvikelse fra den beregnede start- og landings-

bane W. Projeksjonen 5 dannes ved projisering av den elektromagnetiske strålebunt 4 i overensstemmelse med reglene for "affine projective geometri" projeksjonsgeometri på en følsom overflate for en mottaker for elektromagnetisk stråling som føres ombord på luftfartøyet A, eller på pilotens øye. Piloten oppfatter denne projeksjon 5 av stråle-

bunten 4 mot himmelbakgrunnen under start av luftfartøyet A og mot bakgrunnen av flyplattformen 2 under landing.

Denne tabell angir skjematisk den relative stilling av luftfartøyet A og projeksjonen 5 av den elektromagnetiske strålebunt 4, som danner symbolet i overensstemmelse,

med start- og landingssystemet ifølge fig. 2. Denne projeksjon 5 er en rett linje. I tabellen i fig. 3 er følgende posisjoner angitt : I - luftfartøyet befinner seg nøyaktig på glideskråbanen for den beregnede start- og landingsbane

II luftfartøyet befinner seg ovenfor glideskråbanen for den beregnede start-og landingsbane,

III luftfartøyet befinner seg under glideskråbanen for den beregnede start- og landingsbane

c luftfartøyet befinner seg nøyaktig på kursen

for den beregnede start- og landingsbane,

1 luftfartøyet befinner seg til venstre for kursen

av den beregbede start- og landingsbane,

r luftfartøyet befinner seg til høyre for kursen

av den beregnede start- eller landingsbane.

Den forvrengte form av symbolet, som svarer til en bestemt posisjon av luftfartøyet A i forhold til den beregnede start- og landingsbane W, er innelukket i en rute,

hvis koordinater bestemmes av en bokstav, som angir en be-

stemt posisjon av luftfartøyet A i forhold til kursen av den beregnede start- eller landingsbane W og et talltegn som angir en bestemt posisjon av luftfartøyet A i forhold til glideskråplanet for den beregnede start- og landingsbane. F.eks. vil "cl" svare til at luftfartøyet A befinner seg nøyaktig på den beregnede start- og landingsbanes kurs og glideskråplan, mens "rlll" angir at luftfartøyet A befinner seg til høyre for kursen og under glideskråplanet for den beregnede start- og landingsbane.

Symbolet som fremkalles av strålebunten 4 (fig.3)

er projeksjonen 5 av denne strålebunt, som ser ut som en rett linje, redusert til en prikk, når luftfartøyet A (fig.

2) befinner seg på den beregnede start- og landingsbanes W kurs og glideskråplan, som svarer til rute cl i tabellen over forvrengninger av symbolformen. Det betyr at A i dette tilfelle befinner seg direkte i den elektromagnetiske strålebunten 4. En slik symbolform, som ser ut som en prikk, er den bestemte form for utførelsen av systemet, hvor kilden 1 er anordnet som vist i fig. 2. Forvrengningen av den spesielle symbolformen, som dannes av projeksjonen 5 av den elektromagnetiske strålebunt 4 ved forskjellige avvikelser av A fra den beregnede bane W bestemmes av en hellingsvinkel

av strålebuntens 4 projeksjon 5 i forhold til en vertikal 6. I dette tilfelle er det som om strålebuntens 4 projeksjon 5 dreide om et punkt 7 som betegner det punkt i rommet, mot hvilket strålebunten 4 er rettet under start av A eller det punkt, fra hvilket strålebunten 4 forlater kilden 1 under landing. Når luftfartøyet starter, forlater det kilden 1 bak seg og kilden kan ikke ses av piloten eller registreres av den elektroniske strålingsmottaker ombord på luft-fartøyet, hvis denne bare er istand til å registrere stråling som sendes "forover". Hvis den elektroniske strålings-mottakeren er anordnet slik at den registrerer stråling bak luftfartøyet A, betegner 7 det punkt, fra hvilket strålebunten 4 forlater kilden 1.

Hvis luftfartøyet starter eller lander ved bruk av start- og landingssystemet ifølge fig. 2 og avviker fra glideskråplanet for den beregnede start- og landingsbane W, men holder kursen i plan C, vil symbolformen som svarer til rute cl forvrenges og den elektromagnetiske strålebuntens 4 projeksjon 5 faller sammen med vertikalen 6 og rettes ned fra punkt 7, hvilket svarer til rute ell, eller opp-

over fra 6, hvilket svarer til rute cIII. Slike forvrengninger av den spesielle symbolform svarer til luftfar-

tøyets A avvikelser fra glideskråplanet for banen W opp-

eller nedover. Luftfartøyets posisjon er i denne og etter-følgende figurer og tabeller betegnet som A.

Hvis A avviker fra den beregnede banes W kurs, vil den bestemte symbolform forvrenges og strålebuntens 4 projeksjon 5, som er rettvinklet mot vertikalen 6, rettes mot høyre for punkt 7, hvilket svarer til rute II eller til venstre for punkt 7, hvilket svarer til rute ri. Slike forvrengninger av den bestemte symbolform svarer til luft-fartøyets avvikelse fra kursen av den beregnede bane W mot vensye eller høyre. Det vil være innlysende at strålebuntens 4 projeksjon 5 fra punkt 7 til enhver tid dreies i motsatt retning av A's posisjon, når A avviker fra den beregnede bane W.

Forvrengningen av den spesielle symbolform er følge-lig et tegn på størrelsen og retningen av luftfartøyets avvikelse fra den beregnede bane W, hvilket er grunnlaget for det foreslåtte start- og landingssystem og det grunnleggende prinsipp for oppbygningen av systemet.

Hvis strålebuntens 4 projeksjon 5 er rettet nedad og mot høyre for punkt 7 (ruten III i fig. 3), betyr dette således at A har avveket oppad og til venstre for banen W etc,

Dette prinsipp utnyttes ytterligere for bestem-

melse av luftfartøyets A posisjon på den beregnede start- og landingsbane W ved forvrengning av den bestemte symbolform som fremkalles av flere strålebunter fra elektromagnetiske strålingskilder.

Ved en annen utførelsesform av start- og landingssystemet kan kilden 1 (fig. 4) være anordnet på flyplattformen på en side av start- og landingsplattformens 3 midtlinje SS, og med strålebunten orientert i glideskrå-

planet G. Kilden 1 kan være anordnet på en side av midtlinjen SS, både på plattformen 3 (vist i fig. 4 med full strek) og utenfor plattformen 3 (vist i fig. 4 med stiplet

strek)• Pilen antyder den retning i hvilken kilden 1 kan beveges.

Her £jg i det følgende kan strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskilder som er anordnet på en side av midtlinjen SS for en plattform 3 både være rettet parallelt med kursplanet C og danne en liten vinkel med dette plan. Vinkelen kan nå opp til flere vinkelminutter eller endog utgjøre 1-5°.

Ifølge det prinsipp som er brukt for utarbeidelse av tabellen 3 over forvrengninger av symbolformen, vil den spesielle symbolform, fremkalt av° projeksjonen av den elektromagnetiske strålebunt 4, anbragt som i fig. 4, når A befinner seg på den beregnede bane W, se ut som en rett linje, i rett vinkel mot vertikalen. Det vil si at denne rette linje er horisontal og vinkelen svarer til 90°.

Når luftfartøyet A avviker fra den beregnede bane W, forvrenges symbolformen og vinkelen forandres, reduseres eller økes i avhengighet av A's avvikelse fra banen W. Forvrengningene av symbolformen som fremkalles av den elektromagnetiske strålebunt 4, ved start eller landing av A ifølge start- og landingssystemet som vist i fig. 4, er ikke vist i figurene.

Når flere elektromagnetiske strålingskilder er tilgjengelige, kan disse kilder deles i grupper etter sin funksjon: kurs- og glideskråplangruppe, landingsblussgruppe og markørgruppe.

Kurs- og glideskråplangruppen dannes av kildene

med strålebunter, som angir kursen og glideskråplanet av den beregnede start- og landingsbanen, danner et symbol og trekker opp en start- og landingskorridor, hvor den beregnede start- og landingsbane er anordnet og et luftfartøys bevegelse er sikret. En slik korridor forlenger start- og landingsplattformen ved å gjøre det mulig for piloten å navigere luftfartøyet i forhold til grensene for start- og landingskorridoren, slik at fartøyets posisjon svarer til den optimale posisjon med hensyn til den beregnede start-og landingsbane.

Hvis start- og landingssystemet således omfatter to elektromagnetiske strålingskilder (fig. 5) og den første kilde 1 er anordnet på plattformens 3 midtlinje SS, med strålebunten orientert i kursplanet C, kan en andre kilde 8 anordnes på en side av midtlinjen SS, slik at strålebunten 9 i kombinasjon med strålebunten 4 fra første kilde 1 begrenser en start- og landingskorridor K.

Kilden 8 kan anordnes på den ene siden av plattformens 3 midtlinje SS på et valgfritt sted av flyplattformen 2.

Fig. 5 viser posisjonen av denne kilde 8 på flyplattformen 2, utenfor start- og landingsplattformen 3, ved den stiplede strek, mens den fullt uttrukne strek viser en spesiell utførelsesform av start- og landingssystemet, hvor den andre kilde 8 er anordnet på start- og landingsplattformen 2 til høyre for kursplanet C, sett i landingsretning (pilen L), og strålebunten 9 begrenser start- og landingskorridoren K fra høyre og er orientert i glideskråplanet G.

Kilden 1 kan også anbringes på forskjellige punkter

på plattformens 3 midtlinje SS, på eller utenfor plattformen 2. Den stiplede strek antyder en mulig posisjon av denne kilde på start- og landingsplattformen, mens den fullt uttrukne strek viser en spesiell utførelsesform av det foreslåtte system, hvor kilden 1 er anordnet slik at dens strålebunt 4 er nedenfor glideskråplanet G. Pilene angir mulig flytting av kildene 1 og 8.

Strålebunten 4 fra kilde 1 ligger under glideskråplanet G og begrenser korridoren K nedenfra.

Det skal bemerkes at når første kilde 1 er anbragt

på midtlinjen SS og andre kilde 8 befinner seg til side for denne midtlinje for plattformen 3, kan den andre kilden 8 anbringes på den andre siden av midtlinjen, mens strålebunten 4 fra første kilde 1 kan forløpe ovenfor eller nedenfor glideskråplanet G eller i plan G. Kilden 8 (fig. 6)

kan f.eks. være anbragt på selve sidegrensen 10 for plattformen 3. Strålebunten 9 vil i dette tilfelle angi denne grense. Den beregnede start- og landingsbane W er i alle disse tilfelle skjæringslinjen for kursplan C og glideskråplan G.

Tabellen over forvrengninger av den spesielle symbolformen (fig. 7) som dannes av forlengelsen 5 av strålebunten 4 og en forlengelse II av den elektromagnetiske strålebunt

9 ved forskjellige posisjoner av luft fartøyet A (fig. 5 og 6) i forhold til den beregnede start- og landingsbane W, er utført i likhet med tabellen i fig. 3. Symbolet som fremkalles av forlengelsene 5 og 11 av de elektromagnetiske strålebunter 4 og 9 ser ut som to rette linjer. Når luft-fartøyet A (fig. 5 og 6) befinner seg på kurs- og glideskråplanet for den beregnede start- og landingsbane W,

er den første (5) rettet nedad fra punkt 7 i motsatt retning av luftfartøyet A og sammenfallende med vertikalen 6, mens den andre forlengelse II er rettet mot høyre for et punkt 12 i motsatt retning av luftfartøyets A posisjon og i rett vinkel mot vertikalen 6. Denne form av symbolet er den spesielle form for landing ved hjelp av start- og landinsgsystemet ifølge fig. 5 og 6 og svarer til rute cl i tabellen i fig. 7.

Når start finner sted ifølge dette start- og landingssystem, vil forlengelsen II av strålebunten 9 være til høyre for, men fortsatt perpendikulær på vertikalen 6.

Punkt 12 er likt punkt 7. Det skal bemerkes at alle ytterligere slike punkter vil ha nøyaktig samme funksjon som punkt 7 og på lignende måte.

Hvis A under start eller landing ved bruk av systemet som vist i, fig. 5 og 6, avviker fra den beregnede banes W glideskråplan, men befinner seg i kursplanet C, vil den spesielle symbolform som svarer til rute cl forvrenges. Når A befinner seg ovenfor glideskråplanet for den beregnede start- og landingsbane, vil forlengelsen II av strålebunten 9 være nedadrettet og til høyre for punkt 12, hvilket svarer til rute ell. Hvis A befinner seg under banens W glideskråplan, vil den være oppadréttet og til høyre for punkt 12 (cIII og cV).

Sammenlignet med tabell 3 er det i tabell 7 benyttet følgende tilleggsangivelser : IV - luftfartøyet befinner seg under start- eller landingskorridoren,

t luftfartøyet befinner seg til høyre for start-eller landingskorridoren.

Forlengelsen 5 av strålebunten 4 vil uansett luft-fartøyets A posisjon i kursplan C falle sammen med vertikalen 6 og er nedadrettet fra punkt 7, når A befinner seg ovenfor eller nedenfor glideskråplanet for banen W (ell og cIII) . Den blir motsatt rettet (cIV) når A befinner

seg under den elektromagnetiske strålebunten 4 (fig. 5

og 6) .

Retnings f orandr-ingen av forlengelsen 5 av strålebunten 4 antyder at A befinner seg nedenfor start- eller landingskorridoren K, men fortsatt i kursplanet C (cIV).

Hvis A avviker fra den beregnede banes W kurs, men forblir i glideskråplanet G, vil den bestemte symbolform som svarer til rute cl forvrenges. Hvis A befinner seg til venstre for banen W (rute II), er forlengelsen 5 av strålebunten 4 rettet mot høyre og nedad fra punkt 7 og hvis A befinner seg til høyre for banens W kurs og til høyre for korridoren K, er forlengelsen 5 til venstre og niedadrettet fra dette punkt (rutene fl og ti) .

Forlengelsen II av strålebunten 9 forblir horisontal uansett A's posisjon i glideskråplanet G, dvs.

den forløper perpendikulært på vertikalen 6 og er rettet fra venstre mot høyre fra punkt 12, når A befinner seg til venstre eller til høyre (ruter II og ri) for kursen av den beregnede start- og landingsbane, og den skifter til motsatt retning, når A befinner seg til høyre for start- eller landingskorridoren (rute ti).

En slik retningsforandring av forlengelsen II av strålebunten 9 viser at A befinner seg til høyre for start-eller landingskorridoren K (fig. 5 og 6), men forblir i glideskråplanet G (ti i fig. 7).

Hvis kilden 8 (fig. 6) er anordnet direkte på sidegrensen 10 for plattformen 3, vil retningsskiftet av forlengelsen II av strålebunten 9 (fig. 7) til motsatt retning angi at A befinner seg til høyre for denne sidegrense 10 og utenfor start- og landingsplattformen 3.

Hvis A avviker både fra kursen og glideskråplanet for den beregnede bane W, vil symbolformen forvrenges, idet hver posisjon av A i forhold til banen W har en tilsvarende retning av forlengelsene 5 og II av strålebuntene 4 og 9 til følge. Tabellen (fig. 7) over forvrengninger av symbolformen viser dette.

Anordningen av kilden 8 (fig. 6) på sidegrensen 10 for start- og landingsplattformen 3 levner symbolformen prinsipielt uforandret og krever ingen detaljert beskrivelse.

Når A starter ved bruk av start- og landingssystemet ifølge fig. 5 og 6, vil forvrengningene av symbolformen være de samme som angitt i tabellen i fig. 7, med den eneste forskjell at dette symbol utgjør et speilbilde med henblikk på at vertikalen passerer gjennom punkt 7.

Posisjonen av A i forhold til start- og landingsbanen W kan bestemmes av forvrengningene av den bestemte symbolformen ved bruk av ovennevnte prinsipp, og det samme gjelder retningen av banekorrigeiringen av A.

En annen utførelsesform (fig. 8) av start- og landingssystemet omfatter to elektromagnetiske strålingskilder. Første kilde I er anordnet på plattformens 3 midtlinje SS med strålebunten orientert i kursplan C og den andre kilden 8 er anordnet på samme midtlinje, i en viss avstand fra første kilde, slik at strålebunten 9 i kombinasjon med strålebunten 4 begrenser start- eller landingskorridoren K. Fig. 8 viser en spesiell utførelsesform av systemet, hvor den andre kilde 8 er anordnet foran første kilde I, sett i landingsretning (pilen L), og strålebunten fra den også er orientert i kursplan C, skjønt de to strålebuntene ikke krysser hverandre. Den beregnede start- eller landingsbane W er beliggende mellom disse strålebunter 4

og 9 og de begrenser start- eller landingskorridoren K nedenfra og ovenfra.

Den stiplede strek viser andre alternative plaser-inger av kildene 1 og 8 på midtlinjen SS for plattformen 3. I dette tilfelle kan kilden 8 også anbringes på flyplattformen 2, på forlengelsen av plattformens 3 midtlinje S S. Pilene antyder mulige forandringer av disse kilder 1 og 8.

Det skal bemerkes at andre alternativer for plasering av den andre kilde 8 på plattformens midtlinje SS er mulige. Kilden 8 kan plaseres bak den første kilde 1 og strålebuntene 4 og 9 kan krysse hverandre.

Tabellen over forvrengninger av den spesielle symbolform (fig. 9) som fremkalles av forlengelsen 5 av strålebunten 4 og forlengelsen II av strålebunten 9 ved forskjellige posisjoner åv luftfartøyet A (fig. 8), med henblikk på den beregnede start- eller landingsbane W, er utført i likhet med tabellene i fig. 3 og 7. Den spesielle symbolform for luftfartøyets posisjon på banen W er som tidligere gitt i rute cl og består av to forlengelser 5 og II av strålebuntene 4 og 9, anordnet vertikalt og forløpende i motsatte retninger fra punktene 7 og 12. Hvis A under start eller landing ifølge ovennevnte utførelsesform av start- og landingssystemet som vist i fig. 8, avviker fra glideskråplanet, men fortsatt holder seg innenfor kursplanet C, blir den bestemte symbolform ikke forvrengt. Det er bare når A kommer ovenfor eller nedenfor start- eller landingskorridoren K at en av forlengelsene 5 eller 11 av strålebuntene 4 eller 9 forandrer retning til den motsatte, som faller sammen med vertikalen 6. Dette svarer til rutene cV eller cIV i tabellen i fig. 9.

Tabellen i fig. 9 omfatter følgende tilleggsbe-tegnelse sammenlignet med figurene 3 og 7: V luftfartøyet befinner seg ovenfor start- eller

landingskorridoren.

Hvis A avviker fra sin kurs, men fortsatt befinner seg i glideskråplanet for den beregnede start- eller landingsbane W, forvrenges symbolformen, og når A befinner seg til venstre for kursen (rute II), er en av forlengelsene II rettet mot høyre og ned fra punkt 12 og den andre forlengelse 5 til høyre og oppad fra punkt 7. Hvis A befinner seg til høyre for kursen (rute ri), vil forlengelsene 5 og II innta en posisjon som er symmetrisk til vertikalen 6.

Hvis A befinner seg til venstre for banens W kurs (dette svarer til 1 rutene i fig. 9) og avviker fra banens glideskråplan, blir symbolformen forvrengt, slik at når A befinner seg ovenfor glideskråplanet, er vinklene ^ og

(0 2 mindre (ruter III og IV) enn vinklene { p^ og når A befinner seg i glideskråplanet for banen W (rute II). De blir større, når A befinner seg under glideskråplanet for banen W (rutene 1III og 1IV).

Det vil være innlysende at symbolet i dette til-falle er forvrengt, idet projeksjonene 5 og II av strålebuntene 4 og 9 er symmetriske med henblikk på den rette linje som er perpendikulær på vertikalen 6, når A befinner sea i banens y glideskråplan, slik at denne symmetri ødelegges, når A befinner seg ovenfor eller nedenfor banens W glideskråplan.

Hvis A befinner seg til høyre for banens W kurs (dette svarer til r rutene i fig. 9) og avviker fra banens W glideskråplan, er symbolformen symmetrisk til den ovennevnte med henblikk på vertikalen 6.

Som tidligere nevnt, kan A's posisjon i forhold til banen W likesom banekorrigeringen bestemmes ved bruk av ovennevnte prinsipp ved forvrengning av den fastsatte symbolform.

Hvis systemet omfatter to elektromagnetiske strålingskilder anordnet på en side av start- og landingsplattformens midtlinje, er strålebunten av den ene kilden orientert i sitt eget glideskråplan og angir dette. Den andre kilden kan være anordnet på samme side av midtlinjen eller på motsatt side og strålebunten fra denne kilde er orientert i sitt eget glideskråplan og angir dette plan. I kombinasjon vil begge strålebunter begrense start- og landingskorridoren fra sidene.

Endelig kan glideskråplanene falle sammen.

En utførelsesform av det foreslåtte system, hvor strålingskildene er anordnet på hver sin side av midtlinjen SS og strålebuntene er orientert i et felles glideskråplan er vist i fig. 10.

En første kilde I er anordnet på en side av plattformens 3 midtlinje SS, mens en andre kilde 8 er anordnet på den andre siden av midtlinjen SS. Strålebuntene 4 og 9 er orientert i et glideskråplan G og angir dette plan G. Kildene 1 og 8 utgjør hovedkildeparet. Strålebuntene 4 og 9 fra kildene I og 8 begrenser en start- eller landingskorridor K fra begge sider. En beregnet start- eller landingsbane W er skjæringslinjen mellom et kursplan C og glideskråplanet G og ligger innenfor korridoren K.

Kildene I og 8 kan være anordnet på hver sin side av midtlinjen SS på ethvert punkt av en flyplattform 2.

Fig. 10 viser posisjonen av disse kilder I og 8 på plattformen 2, utenfor plattformen 3 med stiplet strek, og en spesiell utførelsesform, hvor kildene I og 8 er anord-

net direkte på plattformen 3 med fullt uttrukket strek.

Det kan foreligge andre alternativer for anbringelse av kildene I og 8, f.eks. når disse kilder er anordnet symmetrisk med henblikk på midtlinjen SS eller på sidegrensene 10 og 10' (fig. II) for plattformen 3, hvor strålebuntene

4 og 9 angir disse sidegrenser.

Det skal imidlertid bemerkes at en av kildene, f.eks. I, kan være anordnet direkte på plattformen 3, og en annen utenfor denne plattform, men på plattform 2.

Strålebuntene 4 og 9 fra kildene I og 8, som er anordnet på en side av plattformens 3 midtlinje SS, kan begge være rettet parallelt med kursplanet V og danne en spiss vinkel til dette plan. Denne vinkel kan utgjøre flere vinkelminutter opp til 1-5°. En slik orientering av strålebuntene 4 og 9 i spisse vinkler til kursplanet C gjør det mulig å gjøre start- og landingskorridoren variabel, spesielt bredere etter hvert som avstanden fra plattformen 3 øker.

Tabellen over forvrengninger av den bestemte symbolform (fig. 12) som fremkalles av projeksjonene 5 og II av strålebuntene 4 og 9 ved forskjellige posisjoner av A

(fig. 10 og II) med henblikk på banen W er utarbeidet i likhet med de tidligere omtalte tabellene (fig. 3, 7 og 9).

For enkelhets skyld viser fig. 12 forvrengningene av den spesielle symbolform ved symmetrisk anbringelse av kildene 1 og 8 med henblikk på midtlinjen SS.

Den spesielle symbolform for A's posisjon på banen

W er som før gjengitt i rute cl og utgjøres av projeksjonene 5 og II av strålebuntene 4 og 9 perpendikulært på vertikalen 6 og forløpende fra tilfeldige punkter 7 og 12

i motsatte retninger, hvilket vil si at symbolet har formen av to horisontale linjer anordnet i en rett linje.

Hvis A starter eller lander ved bruk av de ovennevnte utførelsesformer av systemet i fig. 10 og 11 og-avviker fra glideskråplanet, men fortsatt holder seg innenfor kursplanet C, vil symbolformen forvrenges, slik at projeksjonene 5 og II, når A befinner seg ovenfor banens W glideskråplan (rute ell i fig. 12), er rettet nedad og til høyre henholdsvis nedad og til venstre for de tilfeldige punkter 7 og 12. Når A befinner seg under banen W, er projeksjonene 5 og II rettet oppad og til høyre henholdsvis oppad og til venstre for de tilfeldige punkter 7 og 12 (rute cIII). I dette tilfelle er projeksjonene 5 og II av strålebuntene 4 og 9 symmetrisk anordnet til vertikalen 6.

Hvis A avviker fra banens W kurs, men forblir i glideskråplanet G, er symbolformen (rute cl) ikke forvrengt. Bare når A forlater korridoren- mot venste (rute ml) eller mot høyre (rute ti), vil en av projeksjonene II eller 5

av strålebuntene 9 og 4 forandre retningen til den motsatte, men forbli horisontal.

Tabellen ifølge fig. 12 omfatter en betegnelse i tillegg til dem som er vist i tidligere omtalte tabeller.

m luftfartøyet befinner seg til venstre for start-og landingskorridoren.

Hvis kildene I og 8 (fig. 11) er anordnet på sidegrensene 10 og 10' for plattformen 3, vil en slik retnings-reversering av projeksjonene II og 5 av strålebuntene 9 og 4 tilsi at A befinner seg til venstre eller til høyre for sidegrensen 10' eller 10 og utenfor plattformens 3 grenser.

Hvis A avviker fra kursen, f.eks. ved å befinne seg ovenfor glideskråplanet for bane W (rutene II) vil symbolformen være forvrengt som i tabellen i fig. 12. Symbolformen er også forvrengt, når A avviker fra kursen, idet det befinner seg under banens W glideskråplan (rutene III). I begge tilfelle er projeksjonenes 5 og II symmetri til vertikalen 6 ødelagt.

I forbindelse med de ovenfor omtalte tabellen 2, 3, 7,9 og 11 skal det pekes på enkelte felles trekk ved symbol-forvrengningene for ytterligere forenkling av for-vrengnings tabellene.

Som det vil fremgå av tabellene (fig. 2, 3, 7, 9 og 12), forholder det seg slik at når strålebunten 4 (fig. 2, 5, 6 og 8) er orientert i kursplanet C, vil en forandring av A's posisjon med henblikk på glideskråplanet for banen W, hvis A fortsatt befinner seg i kursplan C, ikke omfatte forandring av posisjonen av projeksjonen 5 av strålen 4, bortsett fra når A forlater grensene for korridoren K. I dette tilfelle endrer projeksjonen av 4 retning til det motsatte.

Forandringen av A's posisjon i kursplanet vil føl-gelig ikke omfatte noen vinkeldreining av projeksjonen 5 av strålebunten 4 som er beliggende i samme kursplan. Projeksjonen 5 vil i dette tilfelle til enhver tid falle sammen med vertikalen 6.

Forholdet er stort sett det samme hvis A forandrer posisjon i forhold til banen W uten å forlate glideskråplanet G. I dette tilfelle vil projeksjonene II (fig. 7) og 5 og II (fig. 12) av atrålebuntene 9 (fig. 5 og 6), likesom av 4 og 9 (fig." 10 og 11) ikke forandre sin horisontale posisjon, perpendikulært på vertikalen 6. Bare når A forlater korridoren K, vil de forandre retning til den motsatte (rute ti i fig. 7 og ml , il i fig. 12).

Når A avviker fra både kurs og glideskråplan for W samtidig, vil posisjonen av projeksjonene 5 eller 11 av strålebuntene 4 eller 9 forandres, hvilket omfatter to dreininger om de tilfeldige punkter 7 eller 12, en dreining som følge av A's posisjonsforandring i forhold til kursen og en dreining som følge av posisjonsforandringen i forhold til glideskråplanet for banen W.

Vi skal nå se på flere utførelsesformer av de foreslåtte start- og landingssystem, når dette omfatter flere elektromagnetiske strålingskildepar.

Hvis systemet omfatter to kildepar (fig. 13) er

kildene I og 8 som utgjør hovedkildeparet, anbragt på hver sin side av en plattforms 3 midtlinje SS, med strålebuntene 4 og 9 rettet i hver sitt eget glideskråplan G^. To andre kilder 13 og 14 er likeledes anbragt på hver sin side av SS med strålebuntene 15 og 16 rettet i et eget glideskråplan G2. Strålebuntene 4, 9, 16 og 15 fra kildene 1, 8 og 13, begrenser en korridor K fra alle sider.

Kildene 1 og 8, 13 og 14, som er anordnet på en av sidene for plattformens 3 midtlinje SS, kan være anbragt på et valgfritt sted på plattformen 2.

Fig. 13 viser posisjonen av disse kilder på plattformen 2, utenfor plattformen 3 med en stiplet strek og en spesiell utførelsesform, hvor kildene 1, 8, 13 og 14 er anordnet på plattformen 3, med fullt uttrukket strek. Det finnes andre alternativer for anbringelse av kildene.

Noen kilder kan f.eks. være anordnet på plattformen 3, mens andre er anordnet utenfor denne, på plattformen 2, eller kildene 1 og 8 , 13 og 14 kan være anordnet parvis symmetrisk til plattformens 3 midtlinje SS. Ved en annen utførelsesform (fig. 14) er kildene 1, 8,13 og 14 anordnet på plattformens 3 sidegrenser 10', 10.

I dette tilfelle vil strålebuntene 4,9,15 og 16 fra disse kilder 1,8,13 og 14 trekke opp sidegrensene 10 og 10' av plattformen 3. I enkelte utførelsesformer kan glideskråplanene G, og G_ være parallelle. Disse alternative ut-førelsesf ormer er ikke vist, idet de ikke har noen merkbar innflytelse på den spesielle symbolform som fremkalles av de elektromagnetiske strålebunter og på forvrengningene av denne spesielle symbolform, forårsaket av avvikelser av luftfartøyet A fra den beregnede start- og landingsbane W.

For enkelhets skyld forutsettes at banen W for ut-førelses formen som vist i fig. 13 og 14 er anordnet mellom glideskråplanene G^ og G2, i like stor avstand fra hvert av dem og beliggende i kursplanet. I prinsipp kan denne bane W dog fastsettes tilfeldig og endog ligge i plan G^ eller G2.

Den bestemte symbolform som er gitt når A befinner seg på den beregnede start- eller landingsbane, er som tidligere gjengitt i rute cl og dannes av fire projeksjoner 5, II, 17 og 18 av strålebuntene 4, 9, 15 og 16. Projeksjonene er symmetriske parvis, både til vertikalen 6 og til horisonatalen, dvs. den linje som er perpendikulær på vertikalen 6 (her og i det følgende er horisontalen ikke gjengitt. Projeksjonene 5, II, 17 og 18 av strålebuntene 4,9,15 og 16, divergerer på viftelignende måte fra punkt A som angir posisjonen av luftfartøyet A med utgangspunkt i tilfeldige punkter 7, 12,19 og 2o.

Når A avviker (fig. 13 og 14) fra kursen og glideskråplanet for banien W, kan forvrengningen av den bestemte form av symbolet som fremkalles av projeksjonene 4,11,17 og 18 bestemmes ifølge ovennevnte regler. En skjematisk illustrasjon av dette er gjengitt i tabellen over forvrengninger i fig. 15. Forvrengningene av symbolformen angir retningen og størrelsen av korreksjonene av en ak-tuell flybane for A.

En annen utførelsesform av dét foreslåtte start-

og landingssystem med flere par elektromatnetiske strålingskilder er vist i fig. 16, hvor det er anordnet tre par kilder.

Kildene 1 og 8 utgjør hovedkildeparet og er anordnet på hver sin side av plattformens 3 midtlinje SS og deres strålebunter 4 og 9 er orientert i et eget glideskråplan G^.

To kilder 13 og 14 utgjør et andre kildepar og er likeledes anordnet på hver sin side av plattformens 3 midtlinje SS og deres strålebunter 15 og 16 er orientert i et eget glideskråplan G,,.

Endelig utgjør ytterligere to kilder 21 og 22 et tredje kildepar og er anordnet i likhet med de tidligere omtalte kildepar på hver sin side av SS, med strålebuntene 23 og 24 orientert i et eget glideskråplan G^. Glideplanene G2°^ G3 er anor<^net Pa hver sin side av plan G^ for hovedkildeparet.

Strålebuntene 15 og 16 fra kildene 13 og 14 begrenser en korridor K ovenfra, mens strålebuntene 23 og 24 fra kildene 21 og 22 begrenser korridoren K nedenfra. Korridoren K er på den ene side begrenset av strålebuntene 4, 15 og 23 fra kildene 1, 13 og 21 og på den annen side av strålebuntene 9, 16 og 24 fra kildene 8, 14 og 22. Kildene 1, 13 og 21 som er anordnet på den ene siden av SS og kildene 8, 14 og 22 som er anordnet på den andre siden av SS for plattform 3, kan være anordnet på valgfrie steder på plattformen 2.

Fig. 16 viser posisjonen av disse kilder på plattform 2 utenfor plattformens 3 grenser ved stiplede streker og en spesiell utførelsesform, hvor disse kildene 1, 13, 21 og 8,14 og 22 er anordnet på plattformen 3, med fullt uttrukket strek. Pilene angir som tidligere mulige forandringer av disse kilder.

Det finnes to andre alternativer, hvor kildene er annerledes plasert, f.eks. kan enkelte kilder være anordnet på plattform 3, mens andre ligger utenfor,på flyplattformen 2 eller kildene kan være anordnet symmetrisk til plattformens 3 midtlinje SS. I en annen utførelsesform (fig. 17) er kildene 1, 13, 21 og 8,14,22 anordnet på de respektive sidegrensene 10 og 10' for plattformen 3. I dette tilfelle vil strålebuntene 4, 15, 23 og 9, 16, 24 i tillegg angi sidegrensene 10 og 10' for plattformen 3.

Ved ytterligere en utførelsesform kan glideskråplanene G^, G2 og G3 forløpe parallelt.

Hva angår strålebuntene 4, 14 og 2 3 fra kildene

1, 13 og 21 og strålebuntene 9, 16 og 24 fra kildene 8, 14 og 22, kan de være orientert i glideskråplanene G^, G2 og G^, enten parallelt med kursplan C eller slik at de.danner spisse vinkler med dette plan, slik at korridoren K utvides med avstanden fra plattformen 3. Vinklene mellom disse strålebunter og kursplan C kan svare til flere vinkelminutter og endgg flere vinkelgrader.

Alle disse varierende utførelsesformer er ikke vist, idet de ikke har merkbar innflytelse på den spesielle form av symbolet som dannes av strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskilder, og på forvrengningene av den spesielle symbolform som følge av at A avviker fra banen W.

Banen W er ved de utførelsesformer som er vist i fig. 16 og 17 skjæringslinjen mellom glideskråplan G^ og kursplan C.

Den spesielle symbolform (fig. 18) som oppstår når A befinner seg på banen W (fig. 16 og 17), er som før gjengitt i rute cl og består her av 6 projeksjoner 5,11, 17,18,25 og 26 av strålebuntene 4,9,15,16,23 og 24, anordnet symmetrisk både til vertikalen 6 og horisontalen, dvs. den linje som forløper perpendikulært på vertikalen 6. Disse projeksjoner divergerer viftelignende fra punkt A

i overensstemmelse med A's posisjon, med utgangspunkt i tilfeldige punkter 7,12,19,20,27 og 28. Ettersom A befinner seg på banen W, og i glideskråplan G^, ser projeksjonene 5 og II av strålebuntene 9 og 4 ut som horisontale

linjer som strekker seg langs en rett linje. Projeksjonene 17 og 18 av strålebuntene 15 og 16 er rettet oppad og i forskjellige retninger. Projeksjonen 17 av strålebunten 15

er således rettet oppad og mot høyre, mens projeksjonen 18

av strålebunten 16 er rettet oppad og mot venstre. Forskjellen mellom vinkelen --f 3°9 lf 4 er 360°, dvs. at vinklene er like, sett i forskjellige retninger, en i den nega-tive og en i den positive retning.

Projeksjonene 25 og 26 av strålebuntene 23 og 24 for-løper fullstendig analogt med de ovennevnte, med den eneste forskjell at de er rettet nedad og i motsatte retninger.

Hvis et luftfartøy starter eller lander ved bruk av ovennevnte utførelsesform av systemet (fig. 16 og 17) og avviker fra glideskråplanet for banen W, men fortsatt befinner seg i kursplanet C, blir den bestemte symbolform (rute cl i fig. 18) forvrengt, slik at symmetrien om horisontalen ødelegges, mens symmetrien i forhold til vertikalen 6, dvs. forholdet til avvikelsesretningen av A fra banen W (ruter c) opprettholdes.

Hvis A starter eller lander og avviker fra kursen til bane W, men fortsatt befinner seg i glideskråplan G^, vil den spesielle symbolform (rute cl i fig. 18) forvrenges, slik at symmetrien om vertikalen 6 ødelegges, mens symmetrien om horisontalen opprettholdes (I ruter).

Hvis A samtidig avviker fra banens glideskråplan og kurs, vil symbolformen forvrenges, slik at det hverken foreligger symmetri om vertikalen 6 eller om horisontalen. Dette fremgår av tabellen i fig. 18.

Forandringer i retningen av enkelte projeksjoner kan bidra til å bestemme om A befinner seg utenfor grensene for korridoren K. Ytterligere en enkel regel kan benyttes her.

Den er illustrert i fig. 18. Hvis samtlige projeksjoner 5, 11,17,18,25 og 26 av strålebuntene 4,9,15,16,23 og 24 for-løper overveiende i samme retning, f.eks. mot venstre og nedad (rute tV) fra de tilfeldige punkter 7,12,19,20,27 og 28, betyr dette at A befinner seg på motsatt side av korridoren, til høyre og ovenfor denne korridor K i det ovenfor angitte eksempel m.v.

Hvis kildene 1,8,13,14,21 og 22 i dette tilfelle er anordnet på sidegrensene 10, 10' for plattformen 3, som vist i fig. 17, vil avvikelse av A fra korridoren K mot høyre eller mot venstre tilsi at A befinner seg henholdsvis til venstre eller til høyre for plattformen 3.

Det foreslåtte start- og landingssystem kan ha andre utførelsesformer. Det kan f.eks. bortsett fra ett eller flere par elektromagnetiske kilder omfatte ytterligere en kilde som anbringes som vist i fig. 2, dvs. på midtlinjen for plattform 3.

Et eksempel på denne utførelsesform er et system (fig. 19), som omfatter to kilder 1 og 8 som utgjør hovedkildeparet og er anordnet på hver sin side av plattformens 3 midtlinje SS, med strålebuntene 4 og 9 orientert i et glideskråplan G, og en tredje kilde 29 anordnet på plattformens 3 midtlinje SS, med strålebunten 30 orientert i et kursplan C. Kilden 29 kan være anordnet på et valgfritt sted av midtlinjen SS eller foran plattformen 3, på forlengelsen av midtlinjen SS, med strålebunten 30 beliggende under eller over glideskråplanet G eller kryssende dette plan G. Den fullt uttrukne strek antyder plaseringen av kilden 29 med strålebunten orientert ovenfor plan G, mens den stiplede strek antyder en alternativ plasering av kilden 29, når strålebunten 30 befinner seg under plan G. Pilene viser mulige forandringer av alle tre kilder 1, 8 og 29.

En annen utførelsesform av systemet (fig. 20) omfatter f.eks. fem elektromagnetiske strålingskilder. Her omtales et eksempel, hvor to kilder 1 og 8 utgjør hovedkildeparet og er anordnet på hver sin side av plattformens 3 midtlinje SS, på plattformens sidegrenser 10,10', med strålebuntene 4 og 9 orientert i et eget glideskråplan G^. To andre kilder 13 og 14 utgjør et andre kildepar og er likeledes anordnet på hver sin side av plattformens 3 midtlinje SS på plattformens grenser, med strålene 15 og 16 orientert i et eget glideskråplan G2> Endelig er en femte kilde 29 anordnet på plattformens 3 midtlinje SS, med strålebunten orientert i et kursplan C. Kilden 29 kan være anordnet hvor som helst på SS, likesom foran plattformen 3, på forlengelsen av SS, og strålebunten 30 kan være anordnet ovenfor glideskråplan og G^ (antydet med fullt uttrukket strek i fig.20), under plan G^ og G^ eller kryssende disse plan. Pilene antyder retningene for mulige forandringer av kildens 29 plasering.

Ved andre utførelsesformer av det foreslåtte system kan dette f.eks. omfatte syv kilder i form av tre kilde-

par anordnet som i fig. 16 og en syvende kilde anordnet på plattformens 3 midtlinje SS, m.v. Disse utførelsesformene er ikke vist.

Den spesielle symbolform som fremkalles av strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskildene, likesom forvrengningene av denne symbolform ved forskjellige avvikelser fra banen W ved de ovennevnte utførelsesformer ifølge fig. 19 og 20 er ikke vist.

Fig. 21 viser en utførelsesform av systemet ifølge fig. 19, hvor kildene 1 og 8 er anordnet på sidegrensene 10 og 10' for plattformen 3 og kilden 29 er anordnet på plattformens 3 midtlinje SS, slik at strålebunten 30 befinner seg under glideskråplanet G som fremkalles av strålebuntene 4 og 9 fra kildene 1 og 8.

Strålebuntene 4,9,30 fra kildene. 1,8 og 29 kan være parallelt rettet eller danne en korridor K som utvides med avstanden fra plattformen 3.

I dette tilfelle kan strålebuntene 4 og 9 danne en spiss vinkel med kursplan C, i størrelsesorden på noen vinkelminutter og opp til 1-5°, og strålebunten 30 fra kilden 29 kan være rettet i samme vinkel mot plan G.

Korridoren K omgis av strålebuntene 4,9 og 30 fra kildene 1, 8 og 29, idet strålebuntene 4 og 9 danner side-grénsene av korridoren K og samtidig angir grensene 10,10'

av plattformen 3, mens den tredje strålebunt 30 begrenser korridoren nedenfra.

Den spesielle symbolform (rute cl i fig. 22) når A befinner seg på den beregnede bane W (fig. 21), består av tre projeksjoner 5, 11 og 31, som virker som to horisontale ag en vertikal linje. Projeksjonene 5 og II er anordnet horisontalt langs en rett linje, mens projeksjonen 31 fra strålebunten 30 er vertikalt rettet og faller sammen med vertikalen 6, slik at symbolformen er en T. Denne symbolform er symmetrisk om vertikalen 6.

Hvis et luftfartøy starter eller lander ved bruk av systemet ifølge fig. 21 og avviker fra glideskråplanet for banen W, men fortsatt befinner seg i kursplanet C, vil symbolformen forvrenges, og projeksjonene 5 og II vil avvike fra den horisontale retning og vende mot hverandre fra de tilfeldige punkter 7 og 12 (ruter c i fig. 22). Den vertikale posisjon av projeksjonen 31 av strålebunten 30 bibeholdes, og bare når A befinner seg under korridoren K (rute cIV), skifter projeksjonen 31 til motsatt retning.

Hvis et luftfartøy starter eller lander og avviker fra kursen til den beregnede bane W, men fortsatt forblir i glideskråplanet G , vil symbolformen forvrenges, slik at projeksjonen 31 av strålebunten 30 avviker fra vertikalen 6 og dreier om det tilfeldige punkt 32 (ruter I). Den horisontale posisjon av projeksjonene 5 og II bibeholdes, og bare når A befinner seg til venstre (rute ml) eller til høyre (rute ti) for korridoren K, vil en av projeksjonene II eller 5 skifte til motsatt retning.

Forvrengningene av symbolformen ved andre avvikelser av A fra den beregnede bane W er vist i fig. 22. Det forhold at A befinner seg utenfor grensene for korridoren K , kan bestemmes ved hjelp av den enkle regel som er omtalt ovenfor. Ifølge denne regel befinner A seg i motsatt retning av korridoren K i forhold til en felles retning, hvor alle projeksjoner 5, II og 31 forløper. Når f.eks. alle projeksjoner i rute tIV er rettet oppad og mot venstre, betyr dette at A befinner seg nedenfor og til høyre for banen W.

Symbolet (fig. 22) som dannes av de tre strålebuntene 4,9 og 30, har en form som er asymmetrisk med henblikk på horisontalen, hvilket gjør det lettere å bestemme "opp/ned"-retningene, fordi hver utførelsesform angir en spesiell anordning av strålebunten 30 med henblikk på plan G. Ved ut-førelsesf ormen ifølge fig. 21 er denne strålebunt til enhver tid under plan G og projeksjonen 31 er alltid under projeksjonene 5 og II.

Ved en annen utførelsesform av systemet (fig. 23) foreligger fire elektromagnetiske strålingskilder. To av dem, 1 og 8, danner hovedkildeparet og er anordnet på hver sin side av plattformens 3 midtlinje SS, mens to andre, 29 og 33, er anordnet på midtlinjen SS på hver sin side av et glideskråplan G. Strålebuntene 4 og 9 fra I og 8 er orientert i glideskråplanet G og angir dette plan, mens strålebuntene 30 og 34 fra kildene 29 og 33 er orientert i et kursplan C og angir kursen av den beregnede start- eller landingsbane W.

Strålebuntene 4 og 9 begrenser korridoren K fra sidene og strålebuntene 30 og 34 begrenser den nedenfra henholdsvis ovenfra. Som tidligere nevnt, kan kildene I og 8 anordnes både på en flyplattform 2 og på start- og landingsplattformen 3. Fig. 23 viser en posisjon av disse kilder I og 8 på sidegrensene 10 og 10' for plattformen 3.

Den spesielle symbolform som fremkalles av projeksjonene av strålebuntene 1,8,30 og 34 ser ut som to horisontale og to vertikale linjer som går i hverandre og kan lett oppnås ved at man legger symtolformen ifølge fig. 9 over symbolformen ifølge fig. 12 (ruter cl). Generelt ser symbolet ut som et "+". Forvrengninger av symbolformen kan lett ses ved at man legger de respektive ruetene ifølge fig. 9 og 12 på hverandre. Fordi dette er så enkelt er det ikke vist noen tabell over symbolformen og dens forvrengninger ved et system ifølge fig. 23.

Ovenfor omtalte utførelsesformer av det foreslåtte start- og landingssystem omfatter elektromagnetiske strålingskilder som funksjonelt danner en kurs- og en glideskråplangruppe. Strålebuntene fra disse kilder danner et symbol med en bestemt form og utformer en start- eller landingskorridor, hvori start- og landingsbanen ligger. Forvrengningene av den spesielle symbolformen angir at et luft-fartøy avviker fra den beregnede banes kurs og glideskråplan, likesom at det befinner seg utenfor korridorens grenser. At det er utenfor korridorens grenser fremkommer ved en overveiende orientering av projeksjonen i en felles retning, hvilket betyr at A befinner seg på motsatt side av korridoren (se fig. 15, 18 og 22).

Dette symbol, som dannes av elektromagnetiske strålebunter, tillater dessuten registrering av et luftfartøys krengning og graden av denne krengning. Et luftfartøys krengning kan bestemmes ved at symbolet dreier som et hele, uten forvreng-

ning av symbolformen, om en akse som passerer gjennon punkt A, som svarer til luftfartøyets posisjon (fig. 12, 15, 18

og 22). Symbolet dreier i motsatt retning av luftfartøyets krengning .

I realiteten forblir symbolet stasjonært, mens luftfartøy-et krenger, men ombord oppfattes dette som en dreining av symbolet.

Krengningen oppfattes meget lettere og sterkere,

når symbolformen omfatter horisontale projeksjoner, som '

angir horisontlinjen (fig.12,18 og 22.)

Det skal bemerkes at intet lokalisator- og glideskråplan formidlingssystem som er vanlig idag, inklusive instrumentlandingssystemet, omfatter dette trekk. Som følge av systemenes utformning gis ingen informasjon om luftfartøyers krengning. Por bestemmelse av slik krengning må piloten ty til instrumenter, især gyro-horisonten.

Start- og landingskorridoren, sem fremkalles av strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskilder for kurs-

og glideskråplangruppene, har ytterligere en viktig funk-

sjon som betydelig letter flygningen. Dette skyldes at start-

og landingskorridoren likesom forlenger start- og landingsplattformen, slik at piloten kan styre luftfartøyet med hen-

blikk på denne korridor, slik at vilkårene for maksimal sikkerhet blir overholdt. Dette kan meget lett gjøres, hvis systemet består av kollimerte strålebunter av elektromag-

netisk stråling innenfor det optiske bånd. I dette til-

felle er piloten istand til å se grensene for start- og landingskorridoren på grunn av stereoskopiske synseffekter. Strålebuntene som er synlige i rommet spiller rollen av innflygnings- og "lead-in"-bluss, som vanligvis er anordnet på bakken som en forlengelse av en rullebane, men spiller denne rolle mer effektivt, idet de forløper i rommet. Denne egenart av start- og landingskorridoren er spesielt verdi-

full for landing på et hangarskip-dekk, som skal omtales mer detaljert senere, idet det i dette tilfelle ikke kan trekkes noen analogi med bakke-innflygnings- og "lead-in"-bluss.

De ovennevnte utførelsesformer av det foreslåtte start- og landingssystem kan ikke på noen måte sies å være uttømmende for mangfoldigheten av mulige alternativer.De omtalte elektromagnetiske strålingskilder, anordnet på start-og landingsplattformen, kan kompletteres med et hvilket som helst antall kilder, som måtte være nødvendig for tilveiebringelse av mer kompliserte symboler og en skarpere begrensning av en start- og landingskorridor.

Det foreslåtte start- og landingssystem har andre utførelsesformer, hvor sidegrensene og midtlinjen av start- og landingsplattformen angis av strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskilder som er installert på sidegrensene og midtlinjen av denne plattform, spesielt for dette formål. Disse kilder utgjør landingsbluss gruppen og tjener til å orientere et luftskip med henblikk på sidegrensene og midtlinjen av en start- pg landingsplattform i siste landingsfase, umiddelbart før landing, under selve landingen og under start, samt under stigning.

I beskrivelsen av systemet som er utstyrt med ytterligere elektromagnetiske strålingskilder som utgjør landingsbluss-gruppen, er de kilder som utgjør kurs- og glideskråplan-gruppen utelatt, slik at figurene blir mer oversiktlige.

Ved det foreslåtte start- og landingssystem (fig. 24) foreligger et par ekstra kilder 35, som er installert på en flyplattform 2 i umiddelbar nærhet av slutten av plattformen 3, på hver sin side av midtlinjen SS, på forlengelsen av sidegrensene 10 og 10' for plattformen 3. Strålebuntene 36 fra kildene 35 er rettet parallelt med overflaten av start- og landingsplattformen 3, langs sidegrensene 10 og 10'.

Strålebuntene 36 fra kildene 35 bør rettes slik at de befinner seg på samme nivå som en mottager av elektromagnetisk stråling ombord på luftfartøyet eller på samme nivå som pilotens øyne. Hvis bølgelengden av den elektromagnetiske stråling som benyttes for strålebuntene 36 ligger i-det usynlige bånd, vil det symbol som dannes av strålebuntene 36 bare oppfattes av spesielle mottakere ombord på luftfartøyet, og systemet blir rent instrumentelt. Hvis bølgelengden på den annen side velges innen det synlige bånd av det elektromagnetiske strålingsspektrum, kan strålebuntene 36 oppfattes visuelt. Det skal dog også bemerkes at stråling i det synlige bånd også kan registreres instrumentelt, slik at systemet kan gjøres både visuelt og instrumentelt.

Den spesielle symbolform (fig. 25), som registreres, når et luftfartøy A befinner seg på overflaten av start-

og landingsplattformen 3, er som tidligere gjengitt i rute cl og dannes av projeksjoner 37 av de elektromagnetiske strålebuntene 36, som ser ut som to horisontale linjer i 90° vinkel mot vertikalen 6.

Til forskjell fra de tidligere omtalte eksempler,

står "I" her for luftfartøyets A posisjon på plattformens 3 overflate (fig. 24) og "II" betegner dets posisjon oven-

for overflaten av plattformen 3.

Når et luftskip befinner seg til høyre (ruter ri)

eller venstre (rute il) for plattformens midtlinje SS, blir symbolformen ikke forvrengt.

Hvis et luftfartøy starter eller lander og befin-

ner seg ovenfor plattformens 3 overflate, men i kurs-

planet C, blir symbolformen forvrengt, men forblir symmet-

risk om vertikalen 6 (rute ell).

Hvis A samtidig befinner seg til venstre eller til høyre for kursplanet C, vil symbolformens symmetri like-

ledes ødelegges. Det forhold at A befinner seg utenfor grensene 10 eller 10' for plattformen 3 kan bestemmes ved en felles orientering av projeksjonene 37 med utgangspunkt i tilfeldige punkter 38 (rutene til og mil). Denne orientering av projeksjonene 37 er karakteristisk for avvikelser av A i motsatt retning av den felles retning av projeksjonene 37.

I prinsippet kan det tenkes andre anordninger av

kilden 35, f.eks. ved begynnelsen av start- og landingsplattformen. I dette tilfelle beveger A seg langs strålebunten 36, og ikke mot den, som i fig. 24.

En annen utførelsesform (fig.26) av start- og landingsplattformens utførelse omfatter en ekstra kilde 39 på

en flyplattform 2 i umiddelbar nærhet av slutten av plattformen 3, på sistnevntes midtlinje SS. En strålebunt 40

fra kilden 39 er rettet parallelt med plattformens 3 overflate, ligger i kursplanet C og angir midtlinjen SS av plattformen 3.

Forvrengningene av den spesielle symbolform som fremkalles av en projeksjon av strålebunten 40 med utgangspunkt i et tilfeldig punkt 42, er vist i fig. 27. Tabellen i fig. 2 7 er enkel og skjematisk og trenger ingen nærmere forklaring. Det skal dog bemerkes at hvis strålebunten 40 for kilden 39 ligger under nivået for en flybåren mottager av elektromagnetisk stråling eller pilotens øyne, vil symbolet som fremkalles av strålebunten, når A befinner seg på plattformens 3 overflate, på plattformens midtlinje SS, se ut som angitt i rute ell.

Ytterligere en utførelsesform av systemet (fig. 28) omfatter tre elektromagnetiske strålingskilder, som danner landingsbluss-gruppen, idet to (25) kilder er anordnet på en flyplattform 2 i umiddelbar nærhet av plattformens slutt, på hver sin side av midtlinjen SS, på sidegrensene 10, 10', mens en tredje kilde (39) er anordnet på fly-plattf ormen 2 i umiddelbar nærhet av sluttenav plattformen 3 på dennes midtlinje SS. Strålebuntene 36 og 40 fra disse kilder 35 og 39 er rettet parallelt med overflaten av start- og landingsplattformen 3. Strålebuntene 3 6 fra kildene 35 er rettet langs sidegrensene 10 og 10' av platte formen 3, mens strålebunten 40 fra kilden 39 er rettet langs midtlinjen SS. v

Det symbol som fremkalles av strålebuntene 36 og

40, er gjengitt i fig. 29. Det er enkelt og lett å huske som en kombinasjon av symbolene fra fig. 25 og 27.

I enkelte tilfelle kan den ekstra angivelse av start-og landingsplattformens grenser kreve installasjon av et valgfritt antall kilder langs plattformsidene. Dette kan skyldes en ujevn overflate av en start- og landingsplattform eller flere taksebaner på en flyplass. I slike tilfelle virker strålebuntene som tilleggsangivelser av grensene for start- og landingsplattformen. Hvis overflaten av en plattform f.eks. først har en jevn stigning og deretter forløper nedover et stykke, slik at slutten av plattformen ikke kan ses fra plattformens begynnelse, installeres et ekstra kildepar på plattformens sidegrenser på dennes høyeste punkt, slik at strålebuntene fra dette kildepar virker som ekstra angivelser av sidegrensene for plattformen.

Det skal understrekes at den omtalte kildegruppe, som utgjør landingslysgruppen, kan installeres i kombinasjon med ethvert av de ovennevnte start- og landingssystemer som f.eks. er vist i fig. 1,2,4,5,6,8,10,11,13, 14, 16, 17,19,20,21,23".

Strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskilder som utgjør landingsblussgruppen, fremkaller et symbol som ligner det som fremkalles av strålebuntene fra kildene som utgjør kurs- og glideskråplangruppen. Dette vil gjøre det langt lettere å styre et luftfartøy ved bruk av et start- og landingssystem, når systemet er visuelt,

og det vil forenkle de flybårne mottagere, når systemet er instrumentelt, slik at det kan utvikles et ukomplisert og pålitelig utstyr for drift under alle faser av start eller landing. Det omtalte sYstem forblir dessuten det samme både for start og landing.

Det foreslåtte start- og landingssystem kan, som tidligere nevnt, omfatte ytterligere en kildegruppe, som-utgjør en gruppe markørkilder. Skjæringspunktene av kildenes strålingsbunter angir forskjellige markørpunkter, f.eks. punktet for begynnelse av utflatning eller punktet som angir en bestemt avstand til start- og landingsplattformen. En slik bestemt avstand kan være avstanden til en av "homing"-stasjonene, f.eks. indre, midtre eller ytre markørlokalisator.

I likhet med figurene som viser start- og landings-systemene som omfatter landingsblussene, viser figurene bare kildene med strålebunter sem angir markørpunkter, slik at figurene blir mer oversiktlige.

Et par ekstra kilder 43 (fig. 30) er installert på en flyplattform 2 og strålebuntene 44 er orientert slik at de skjærer hverandre på en bestemt avstand i rommet og danner et markørpunkt 45.

Dette punkt kan være anordnet både i kursplanet C og nær dette plan, likesom på banen W.

En utførelsesform med en symmetrisk plasering av disse kilder 43 er vist i fig. 31. Markørpunktet 45 angir i dette tilfelle den bestemte avstand til en "homing"-stasjon 46 og er anordnet noe lavere enn den beregnede bane W i kursplanet C.

Det spesielle symbol som fremkalles av projektorene av strålebuntene 44 fra kildene 43 kan ha to forskjellige former. Hvis kildene 43 er anordnet under glideskråplanet G (fig. 31) og strålebuntene 44 ikke skjærer dette plan G, er den spesielle symbolform, vist i fig. 32 i rute VII, dannet av to projeksjoner 47 av strålebuntene 44 med utgangspunkt i tilfeldige punkter 48 og rettet vertikalt nedad.

Følgende betegnelser er brukt i fig. 32 :

VI A befinner seg bortenfor avstanden til markør-punkt 45 som angir den bestemte avstand, f.eks. punktet for begynnende utflating av A eller det punkt som angit en av "homing" stasjonene;

VII A befinner seg på den bestemte avstand fra start- og landingsplattformen som svarer til punktet for begynnende utflating eller til det øyeblikk A befinner seg over en av "homing" stasjonene;

VIII A er nærmere rullebanen enn markørpunktet.

Hvis et luftfartøy er bortenfor avstanden til markør-punktet 45, vil forvrengningen av symbolformen se ut som i rute VI i fig. 32. Projeksjonene 47 av strålebuntene 44 skjærer hverandre.

Hvis A er nærmere start- og landingsplattformen enn markørpunkt 45, divergerer projeksjonene 47 uten å skjære hverandre (rute VIII i fig. 32).

Hvis strålebuntene 44 fra kildene 43 skjærer glideskråplanet G, er den spesielle symbolform (fig. 32) annerledes (rute VII). I dette tilfelle dannes symbolet av de to projeksjonene 47 av strålebuntene 44 med utgangspunkt i de tilfeldige punkter 48 og rettes horisontalt mot hverandre. Hvis det foreslåtte start- og landingssystem er visuelt, kan piloten se av et kort glimt at han passerer markørpunktet.

Forvrengningene av den spesielle symbolform, når A befinner seg lengre bort eller nærmere plattformen enn markørpunkt 45, er gjengitt i rutene VI og VIII.

Hvis systemet benytter seg av elektromagnetisk stråling i det visuelle bånd, kan piloten se skjæringspunktet i rommet og vurdere på grunnlag av symbolets forvrengning, hvor langt fra punktet han er, hvilket gjør navigasjonen av luftfartøyet betydelig lettere.<*>

Det symbol som fremkalles av strålebuntene for markørgruppen ligner det som fremkalles av strålebuntene for de tidligere nevnte grupper. Når systemet er instrumentelt, kan samme utstyr ombord på luftfartøyet benyttes for registrering av symbolet. Dette letter den automatiske landingsprosess og utgjør en betydelig fordel overfor konvensjonelle systemer.

Markør-kiIdégruppen gjør det mulig å angi forskjellige markørpunkter, som ikke kan angis på noen annen måte, f.eks. i utilgjengelige fjellområder og over sjøen, når det dreier seg om landing på et hangarskip-dekk.

Markørpunkter benyttes som regel for landing av luft-fartøyet, men kan også benyttes for avstandsovervåkning ved start.

En markør-kildegruppe kan installeres i kombinasjon med et hvilket som helst av de ovenfor omtalte start-og landingssystemer som omfatter kurs- og glideskråplangruppen og landingsblussgruppen.

Fig. 34 gjengir et eksempel på en utførelse av start- og landingssystemet som omfatter alle tre kildegrupper, dvs. kurs- og glideskråplangruppen ifølge fig.21, landingsblussgruppen ifølge fig. 24 og markørgruppen ifølge fig. 31. Fig. 34 viser to markørpunkter 45.

Ett av dem, som befinner seg nærmere start- og landingsplattformen, er punktet for begynnelsen av utflatingen og det andre punkt 45 angir den bestemte avstand til "homing" stasjon 46. Alle disse kildegrupper og symbolet som fremkalles av strålebuntene for hver gruppe, er tidligere omtalt i detalj. Symbolet som fremkalles av strålebuntene i overensstemmelse med fig. 34, utgjør et hele av de symboler som fremkalles av strålebuntene fra hver kildegruppe for seg.

Hvis systemet er visuelt, dvs. det benyttes elektromagnetisk stråling i det visuelle bånd, kan strålebuntene fra kildene i de forskjellige grupper ha forskjellig farge.

Strålebuntene 4 og 9 (fig. 34) kan således f.eks. være røde og det kan benyttes helium-neon-lasere som kilder I og 8, mens strålebunten 30 er grønn, idet kilden er en aragonlaser. Endelig kan strålebuntene 36 være mørkerøde, idet kildene 35 er kryptonlasere og strålebuntene 44, som angir markørpunktene 45, kan være oransje eller gule, idet kildene 43 er lasere som genererer i det oransje eller gule område. For enkelhets skyld går man her dog ut fra at alle strålebunter har samme farge, f.eks. rød eller oransje, fremkalt av en type lasere som benyttes som elektromagnetiske strålingskilder.

For økning av systemets rekkevidde i tett tåke kan alle eller enkelte strålebunter være fremstilt av en kombinasjon av flere bølgelengder. Strålebuntene 4, 9 og 40 (fig. 34) kan f.eks. utformes ved en kombinasjon av elektromagnetisk stråling i det synlige og det infrarøde spektrum. I dette tilfelle danner den infrarøde stråling en kanal i tåken og skaper forhold for sendelse av synlig stråling, slik at strengere start- og landings minimumskrav kan tilfredsstilles.

Bruken av flybårne mottagere som arbeider i det synlige bånd, gjør det mulig å fremvise forvrengningen av den bestemte symbolform på et instrument i cockpitten, likesom å utforme automatisk utstyr. I dette tilfelle blir systemet instrumentelt og samtidig visuelt.

Den visuelle utførelsesform av det foreslåtte

system er imidlertid, selv uten installert utstyr ombord på luftfartøyet, et pålitelig instrumentelt middel som sikrer manuell start og landing. Instrumentet som sikrer stor nøyaktighet av bestemmelsen av luftfartøyets posisjon i rommet med henblikk på banen W, er det symbol som fremkalles i rommet av synlige elektromagnetiske strålebunter. Det foreslåtte system har en meget høy presisjonsgrad

når det gjelder bestemmelse av luftfartøyets avvikelser fra den beregnede start- eller landingsbane, en presisjon som overgår de konvensjonelle radio-lokalisator- og glide-

skråplan-overføringssystemer, i enkelte tilfelle så meget som hundre eller endog tusen ganger. Graden av forvrengning av den bestemte symbolform muliggjør bestemmelse av et luftfartøys avvikelse fra banen W innenfor rammen av noen centimeter.

Derfor kan endog den visuelle utførelsesform av

det foreslåtte system betraktes som et instrumentelt middel med meget høy presisjonsgrad. Det skal igjen understrekes at det i dette tilfelle ikke er installert noe utstyr ombord på luftfartøyet.

Det er vist to utførelseseksempler av plaseringen av de elektromagnetiske strålingskildene, som danner kurs- og glideskråplangruppen, ifølge det foreslåtte system, på en flyplattform. I start-versjonen av systemet, er kildene anordnet nær luftfartøyets "lift-off" punkter og i landingsversjonen er kildene anbragt i umiddelbar nærhet av begynnelsen av start- og landingsplattformen. Som ovenfor nevnt, angir pilen L i alle omtalte figurer retningen av luftfartøyets A landing og pilen F angir startretningen.Ingen av disse figurer angir den nøyaktige posisjon av kildene på midtlinjen SS, men det skal bemerkes at de i start-versjonen skal anbringes nær "lift-off" punktet og i landings-vers jonen ved begynnelsen av start- og landingsplattformen.

Start-versjonen av det foreslåtte system er illustrert i fig. 35, hvor bokstaven V betegner "lift-off"-punktet for luftfartøyet A. Bokstaven W betegner i dette tilfelle en beregnet startbane, K står for en startkorridor. Glideskråplanet G er i dette tilfelle startbanens plan.

Strålebuntene 4,9,30 fra kildene 1,8 og 29 angir kursen og glideskråplanet for den beregnede startbane W.

Landingsversjonen av det foreslåtte system er illustrert i fig. 34. Strålebuntene 4,9 og 30 angir i dette tilfelle kursen og glideskråplanet for en landingsbane W

og en korridor K, utformet av disse strålebunter, er landingskorridoren .

For å redusere landingsstrekningen og redusere støy i lufthavnområdet under landing, likesom for å sikre landing av VTOL luftfartøyer og helikoptere, kan den beregnede landingsbane utføres som en brutt linje som omfatter adskilte grener, som har forskjellig helling i forhold til horisonten. Glideskråplanene for hver gren av landingsbanen, angitt av strålebuntene fra kildene, er rettet i forskjellige vinkler mot horisonten. En slik bane kan f.eks.

ha en kurve.

Fig. 36 viser et eksempel på en utførelse av systemet som sikrer landing langs en konkav, beregnet landingsbane med en kurve. Tre kilder 1,8,29 er installert på en flyplattform 2, i umiddelbar nærhet av starten på plattformen 3, og tre hjelpekilder 1', 8' og 29' er anordnet foran start- og landingsplattformen. HjelpekiIdene 1', 8' og 29.' er i dette eksempel anordnet som kildene 1,9 og 29.

Av oversiktlighetshensyn viser figuren bare de kilder som utgjør kurs- og glideskråplangruppen.

\ Strålebuntene 4 og 9 fra kildene 1 og 8 er orientert i et glideskråplan G, mens strålebuntene 4' og 9' fra kildene 1' og 8' er orientert i et annet glideskråplan G4, som er skråstilt i større vinkel erm plan G. Plan G4 og G skjærer hverandre. Den beregnede landingsbane er skjæringslinjen mellom glideskråplan G og G^ og et kursplan C. Denne bane består av to grener, hvorav gren W2 er skråstilt i større vinkel mot plattformens 3 overflate enn gren W^.

Den spesielle symbolform som fremkalles av projeksjonene av strålebuntene 4,9 og 30 og 4', 9' og 30', likesom forvrengningen av denne spesielle form ved forskjellige avvikelser fra den beregnede landingsbanes to grener W2 og er gjengitt i fig. 22.

Det skal bemerkes at hjelpekildene som er installert på en flyplattform foran start- og landingsplattformen, kan anordnes på annen måte, i motsetning til de kilder som er anordnet i umiddelbar nærhet av begynnelsen av start- og landingsplattformen. Videre kan antallet av disse kilder variere. Den kilde som er anordnet i umiddelbar nærhet av begynnelsen av start- og landingsbanen, kan f.eks. være anordnet som i fig. 5, 15 eller 20, mens hjelpekildene som er anordnet foran start- og landingsplattformen, kan være anordnet som i fig. 2, 11, 17 eller 21. I dette tilfelle vil symbolformen forandres, når luft-fartøyet passerer fra en gren av banen til en annen.

Det foreslåtte start- og landingssystem kan i en valgfri utførelsesform installeres på flyplattformer for forskjellige flyplasser, vannflater eller landingsdekk på skip. Avhengig av de funksjonelle krav som stilles til et system som installeres på en start- og landingsplattform som utgjør dekket på et skip, anbringes en eller flere kilder, slik at deres strålebunter danner et symbol og angir kursen og glideskråplanet for en beregnet start og landingsbane og gir ytterligere informasjon om dekkets bevegelser, ikke bare på installasjonstidspunktet, men i 'det hele tatt. Prinsippene for symbolfremkalling og bestemmelse av et luftfartøys posisjon med henblikk på en beregnet start- og landingsbane på grunnlag av forvrengningen av symbolformen er omtalt i detalj ovenfor.

De nedenfor omtalte figurer viser bare de kilder som danner kurs- og glideskråplangruppen og forklaringer gis i det følgende om ytterligere informasjon om skipsdekk-bevegelser, som fremkommer ved hjelp av strålebuntene fra kildene som utgjør kurs- og glideskråplangruppen. Bare til slutt følger en detaljert beskrivelse av en utførelsesform av et start- og landingssystem som er installert på dekket av et skip.

Her er hovedvekten lagt på gjennomføring av en landing på et skips landingsdekk, idet denne prosess er den mest kompliserte og kritiske.

Hvis start - og landingssystemet er utført som i fig. 2, er det installert en kilde 1 (fig. 37) på midtlinjen SS av landingsdekket 3 på et skip 49, i umiddelbar nærhet av en beregnet"touchdown"-sone 50 for et luftfartøy A på dekkets 3 overflate. En strålebunt 4 fra kilden 1 angir bevegelser av dekket i "touchdown"-sonen 50 som følge av rulling og slingring og andre skipsbevegelser på grunn av grov sjø. Hvis kilden 1 er installert på en gyrostabili-sert plattform 51, vil vinkelbevegelser av strålebunten 4, forårsaket av vinkelbevegelser av skipets 49 skrog og dekket 3 som følge av rulling, slingring m.v. elimineres, men ikke de lineære bevegelser av strålebunten 4, som forårsakes av disse bevegelser av skroget. Ettersom slike bevegelser er de farligste under landing av et luftfartøy A på dekket 3, på grunn av forskjeller i posisjonen av den beregnede landingsbane W, vil tilgjengelighet på informasjon fri for overflødige data være av stor hjelp, når det gjelder å navigere A med stor sikkerhet under landingen.

Informasjonen om de lineære bevegelser av skipets

49 landingsdekk 3 i umiddelbar nærhet av den beregnede "touchdown" sone 50 for A, oppfattes ved hjelp av forvrengningene av symbolformen. Den beregnede landingsbane W og strålebunten 4 forandrer posisjon i forhold til A som følge av lineære bevegelser av landingsdekket 3, som kan betraktes som en forandring av A i forhold til den beregnede bane W, når denne er stasjonær. I dette tilfelle vil symbolformen, som vist i fig. 3 for dette utførelseseksempel av det foreslåtte system, forvrenges ved avvikelser av A

fra den beregnede bane W og ved forandringer av Ws posisjon i rommet. Forvrengningen av den spesielle symbolformen angir her størrelsen og retningen av A's avvikelse fra den beregnede bane, likesom korreksjonsretningen for den aktuelle navigasjonsbane. Bevegelsene av skipeis 49

dekk 3 er periodevise svingninger med en periode på flere sekunder og kan registreres ved periodevise forvrengninger av symbolformen, hvilket gjør landingsprosessen lettere, især i siste fase, umiddelbart før A kommer i kontakt med dekket 3.

Det foreslåtte system som er anordnet på start- og landingsplattformen, som her er dekket 3 av et skip 49 (fig.

38) kan utføres i andre former, f.eks. den som er vist i fig. 8. I dette tilfelle er en første kilde 1 installert på dekkets 3 midtlinje SS, i umiddelbar nærhet av en beregnet "touchdown"-sone 50 på dekkflaten. En annen kilde 8 er anordnet på en akterkant 52 av landingsdekket 3. En strålebunt 4 fra kilden 1 angir landingsdekkets 3 bevegelser i sone 50, mens en strålebunt 9 fra kilden 8 angir bevegelsene av akterkanten 52 av landingsdekket 3. Årsaken til disse bevegelser er omtalt ovenfor. Det skal dog bemerkes at bevegelsene av akterkanten 52 er betydelig større enn dekkets bevegelser i umiddelbar nærhet av sone 50, fordi akterkanten 52 ligger betydelig lengre fra skipets tyngdepunkt. Det er alminnelig kjent at vinkelbevegel-

ser finner sted rundt tyngdepunktet av et system, især et skip.

Under landingen flyr A over akterkanten 52 på landingsdekket 3 og av sikkerhetsgrunner er det nødvendig å vite hvordan akterkanten 52 beveger seg. Strålebuntene 4 og 9 fra kildene 1 og 8 vil dessuten, mens de beveges sammen i rommet, tjene som en angivelse av helningen av landingsdekket 3 langs midtlinjen SS, dvs. de angir vinkelbevegelser av dekket 3 i lengderetningen.

Kildene 1 og 8 kan være installert på gyro-stabiliserte plattformer 51, hvilket eliminerer vinkelbevegelser av strålebuntene 4 og 9 i rommet.

Informasjon om lineære bevegelser av landingsdekkets 3 overflate på skipet 49, i umiddelbar nærhet av "touchdown" sonen 50 på dekket 3, likesom av akterkanten 52, oppfattes ombord på A ved forvrengninger av symbolformen. Slike forvrengninger av symbolformen ifølge fig. 9 gjør det mulig å bestemme størrelsen og retningen av A's avvikelse fra den beregnede start- og landingsbane, mens A beveger seg i luften.

I dette tilfelle forandrer en projeksjon 11 av strålebunten 9 posisjon innenfor symbolformens struktur i større grad enn projeksjonen 5 av strålebunten 4. Denne forandring karakteriserer bevegelsene av akterkanten 52. Forvrengninger av symbolformen vil dessuten antyde forandring av en landingskorridor K i luften. Posisjonen av A i forhold til den beregnede bane W og landingskorridoren K bestemmes nøyaktig som tidligere omtalt.

Det foreslåtte system, som installeres på et skips 49 dekk 3 (fig. 39), kan anordnes som i fig. 11. I dette tilfelle utgjør kildene 1 og 8 hovedkildeparet og er anordnet på motstående sidegrenser 10, 10' for landingsdekket 3

i umiddelbar nærhet av sone 50 for A på landingsdekket. • Strålebuntene 4 og.9 fra disse kilder 1 og 8 er som tidligere nevnt, orientert i det felles glideskråplan G. De

angir kursen og glideskråplanet for den beregnede landingsbane W og dessuten bevegelser av landdingsdekket 3 i sone 50.

Bevegelser av landingsdekket 3, som forårsakes av ustabilitet av skipet 49 i grov sjø, forårsaker bevegelser av kildene 1 og 8 på dekket 3. Som tidligere nevnt elimineres vinkelbevegelser av kildene 1 og 8 og strålebuntene 4 og 9, hvis kildene er montert på gyro-stabiliserte plattformer 51, men lineære bevegelser av kildene 1 og 8, som svarer til dekkets 3 på de steder hvor kildene er anordnet, vil forsette. Lineære bevegelser av kildene 1 og 8 result-erer i lineære forskyvninger i luften av strålebuntene 4 og 9. Fordi kilden 8, som er anordnet på landingsdekkets

3 ytre sidegrense 10', befinner seg lengre borte fra skipets tyngdepunkt enn kilden 1, vil lineære bevegelser av denne kilde 8, forårsaket av rulling, være større enn bevegelsene av kilden 1. Følgelig er forskyvningen av strålebunten 9

i luften større enn strålebuntens 4. Fig. 39 viser forskyvningen av strålebunten 9 med stiplet strek og en tilfeldig sone 53, hvor strålebunten 9 beveger seg paralelt med seg selv. Likeledes ses en tilfeldig sone 54, uvor strålebunten 4 fra kilde 1 også beveges parallelt med seg selv. Parallelliteten av strålebuntenes 4 og 9 bevegelser skyldes gyrostabilisering. Ettersom strålebuntene 4

og 9 angir glideskråplanet, vil en forskyvning angi forskyvning av glideskråplanet og især vil vinkelforskyvning angi krengning av landingsdekket 3 på de punkter hvor kildene 1 og 8 er anordnet. Tabellen over forvrengninger av symbolformen for denne utførelsesform (fig. 39) med kildene 1 og 8 er illustrert i fig. 12.

Som nevnt, vil bevegelsene av landingsdekket (fig.

39) til slutt resultere i forskyvning av den beregnede landingsbane W i luften. Forandringer av A i forhold til banen W forårsaker forvrengninger av symbolformen, som angir størrelsen og retningen av avvikelsen. Med henblikk på at krengningen av landingsdekket 3 forårsaker forskjellige lineære bevegelser av kildene 1 og 8, vil symbolet som fremkalles av strålebuntene 4 og 9 fra kildene 1 og 8, dreie i vinkel som et hele. Slike dreininger av symbolet tyder på landingsdekkets 3 krengninger i umiddelbar nærhet av "touchdown"-sonen for A på landingsdekket 3 og størrelsen av denne krengning.

Andre utførelsesformer av det foreslåtte start- og landingssystem kan anordnes på en start- og landingsplattform som er dekket på et skip, f.eks. den utførelsesform som er vist i fig. 14. I dette tilfelle består kildene av hovedkildeparet, som er anordnet på motstående grenser av landingsdekket, i umiddelbar nærhet av luftfartøyets "touchdown"-sone på landingsdekket, mens to andre kilder som utgjør det andre par, også er anordnet på motstående grenser for landingsdekket, mellom akterkanten og hovedkildeparet. Strålebuntene fra det andre par angir nærmeste grense av "touchdown"-sonen på landingsdekket. Denne ut-førelsesform er ikke vist, fordi den er så enkel at den kan forstås ut fra fig. 14.

Det skal bemrkes at fig. 14 illustrerer et eksempel på anordning av kildene, hvor det andre par er anordnet bak hovedparet. I motsetning til dette vil deres posisjon på et skips landingsdekk være omvendt. Forvrengningene av symbolformen, forårsaket av et luftfartøys avvikelse fra en beregnet landingsbane, svarer til dem som er vist i fig. 15. Som nevnt ovenfor, antyder vinkeldreiningen av symbolet som et hele krengningen av landingsdekket. Med henblikk på at det andre kildepar ligger lengre fra skipets tyngdepunkt enn hovedparet, har forskyvningen av strålebuntene fra dette par større amplitude enn det som gjelder for strålebuntene fra hovedkildeparet. Dette fører til forvrengninger av symbolet. Som nevnt, er landingsdekkets bevegelser i virkeligheten periodevise svingninger med en frekvens på flere sekunder, slik at symbolformen forvrenges periodevis, hvilket representerer bevegelsene av et skips landingsdekk.

En.annen utførelsesform (fig. 40) av det foreslåtte system, installert på et skips 49 landingsdekk 3, omfatter kilder anordnet som vist i fig. 17. I dette tilfelle er hovedkildeparet 1 og 8 anordnet på motsatte grenser 10 og 10' av landingsdekket3, i umiddelbar nærhet av "touchdown" sonen 50 for A på landingsdekket 3. Kildene 13 og 14 utgjør det andre kildepar og er likeledes anordnet på sidegrensene 10 og 10' for landingsdekket mellom akterenden 52 og hovedkildeparet 1 og 8, og endelig er kildene 21 og 22, som utgjør det tredje kildepar, anordnet på sidegrensene 10 og 10' for landingsdekket 3, på samme måte som de øvrige pars kilder,på den andre siden av kildene 1 og 8 i forhold til 13 og 14. Strålebuntene 15 og 16 fra kildene 13 og 14 antyder nærmeste grense for "touchdown"-sonen 50 og strålebuntene 23 og 24 fra kildene 21 og 22 angir den borteste grense av "touchdown"-sonen 50 for et luftfar-

tøy A på dekket 3.

Under henvisning til fig. 17, er utførelsesformen forskjellig fra den som er vist i fig.. 40, idet posisjonen av kildene 13 og 14 er skiftet ut med kildenes 21 og 22 posisjon.

Bevegelser av landdingsdekket 3, forårsaket av skipets ustabilitet i sjøen, medfører bevegelse av alle kilder som er montert på dekket 3. Hvis alle kilder er montert på gyrostabiliserte plattformer 51, vil hvert par, f.eks. 4 dg 9, i dette tilfelle bare gi informasjon om landingsdekkets 3 krengning, som omtalt tidligere.

Ettersom alle kilder er anordnet på forskjellige avstander fra skipets 49 tyngdepunkt, dvs. kildene 13,1 og 21 langs sidegrensen 10 og kildene 14,8 og 22 langs motstående sidegrense 10' av dekket 3, vil strålebuntene 15,4, 23 og 16,9,24 for hver gruppe antyde vinkelbevegelser i lengderetningen av grensene 10 og 10' og sammen vil de angi landingsdekkets 3 vinkelbevegelser i lengderetningen.

En lignende anordning er omtalt ovenfor i forbindelse med fig. 38.

Tabellen over forvrengninger av symbolformen for utførelsesformen ifølge fig. 40, er gjengitt i fig. 18 og tidligere omtalt. Bevegelser av landingsdekket og kildene på dekket forårsaker periodevise forvrengninger av symbolformen, som antyder krengningen og landingsdekkets vinkelbevegelser i lengderetningen.

Ytterligere en utførelsesform (fig. 47) av det foreslåtte system anordnet på et skips 49 landingsdekk 3 om-

fatter kilder anordnet som i fig. 21.

Kildene 1 og 8 er anbragt på motstående grenser 10 og 10' av dekket 3, i umiddelbar nærhet av "touchdown"-sonen 50 for et luftfartøy A på landingsdekket, som illustrert i fig. 39. Den tredje kilde 29 er anordnet på akterkanten 52 for landingsdekket 3 på dekkets midtlinje SS, med strålebunten 30 rettet i kursplan C. Kildene 1, 8 og 29 kan være montert på gyrostabiliserte plattformer 51.

Strålebuntene 4 og 9 fra kildene 1 og 8 gir informasjon om krengingen av landdingsdekket 3, som omtalt ovenfor, mens strålebunten 30 fra kilden 29 angir opp-og-ned gående bevegelser av landingsdekkets 3 akterkant 52 og i kombinasjon med strålebuntene 4 og 9 angir vinkelbevegelser i lengderetning av dekket 3.

Disse bevegelser oppfattes ombord på A som periodevise forvrengninger av symbolformen som vist i fig. 22.

I fig. 42 er det vist en utførelsesform av systemet som omfatter kildene for kurs- og glideskråplangruppen, landingsbluss-gruppen og markørgruppen. Kildene 1, 8 og 29 som dann r kurs- og glideskråplangruppen, er anordnet som vist i fig. 41. Strålebuntene 4,9,30 angir samme informasjon som omtalt ovenfor, d.vs. et luftfartøys A avvikelse fra den beregnede start- og landingsbane W. Disse kilder er montert på gyrostabiliserte plattformer 51.

Kildene 35 og 39, som danner landingsblussgruppen, er anordnet ved slutten av landingsdekket 3 på motsatt side av akterkanten 52. Strålebuntene 36 fra kilden 35 er rettet langs sidegrensene 10 og 10' for dekket 3 og angir disse grenser, mens strålebunten 40 fra kilden 39 er rettet langs dekkets 3 midtlinje SS og angir denne linje. Alle krav til installasjon av disse kilder 35 og 39, likesom til orientering av deres strålebunter 36 og 40, er omtalt ovenfor. Kildene 35 og 39 er montert direkte på landingsdekket uten gyrostabiliserte plattformer. I dette tilfelle vil strålebuntene 36 og 40 forbli stasjonære i forhold til landingsdekket og angi alle bevegelser av dekket 3.

Disse bevegelser av landingsdekket 3 oppfattes ombord på A som forvrengninger av symbolformen som vist i fig. 29. Den periodevise forvrengning angir bevegelsene av landingsdekket 3, dets krengning og vinkelbevegelser i lengderetningen.

Kildene 43 som danner markørgruppen, er anordnet

på sidegrensene 10, 10' av landingsdekket 3. I det viste eksempel er to av dem (43) anordnet i umiddelbar nærhet av kildene 1 og 8, og deres strålebunter 44 skjærer hverandre og angir punktet 45 for begynnende utflatning. To andre kilder 43 er anordnet spesielt på akterkanten 52 for landingsdekket 3. Deres strålebunter 40 skjærer hverandre og angir punkt 45, som viser den bestemte avstand til akterkanten 52 som er begynnelsen av landingsdekket 3. I dette tilfelle er punkt 45, som fremkalles av strålebuntene 44

fra kildene 4 3 på akterkanten 52 av dekket 3, lengre fra akterkanten for landingsdekket enn utflatings-begynnelsespunktet 45, fremkalt av strålebuntene 44 fra kildene 43 som er anordnet i umiddelbar nærhet av kildene 1 og 8. Kildene 43 er også montert på gyro-stabiliserte plattformer 51.

Strålebuntene fra kildene vil tilsammen danne et symbol, som består av tre enkle symboler, fremkalt av hver enkelt kildegruppe. Deres spesielle form er omtalt tidligere, likesom den informasjon som gis ved forvrengning av disse spesielle symbolformer.

Det skal bemerkes at de nevnte kilder kan anordnes

på annen måte, f.eks. kan kildene 43 med buntene 44, som i kryssningspunktet angir begynnelsespunktet 45 for utflating være anordnet både bak og foran kildene 1 og 8, især på akterkanten 52. Dessuten kan kildene for markørgruppen, likesom kildene 1 og 8, være anordnet på dekkkonstruksjoner på skipet 49 eller direkte på landingsdekket.

Det skal igjen understrekes at det foreslåtte start-og landingssystem løser et antall problemer ved landing av et luftfartøy på det landingsdekk ombord på et skip, som det er umulig å løse ved hjelp av tradisjonelle prinsipper, og systemet eliminerer mange ulemper som er iboende i de konvensjonelle landingssystemer.

Først og fremst vil landingskorridoren, som dannes

av strålebuntene fra kildene i kurs- og glideskråplangruppen,

forlenge start- og landingsplattformen, i dette tilfelle skipets landingsdekk, og flygning i denne korridor øker landingssikkerheten.

Hvis den elektromagnetiske stråling som fremkaller strålebuntene som danner rettede, utstrakte referanser,

velges i det synlige spektrum, blir strålebuntene synlige og utøver innflygnings- og "lead-in"-blussenes funksjon,

idet slike bluss umulig kan installeres under slike forhold. Intet kjent system har slike potensialer. Synlige strålebunter er i rommet anordnet nær et luftfartøy og omgir det fra alle sider, slik at pilotens trygghet økes.

Det foreslåtte start- og landingssystem gir stor presisjon og gjør det lett å oppdage bevegelser av et landingsdekk med en nøyaktighet på noen centimeter og - hvilket er spesielt viktig - å se disse bevegelser, både vinkelbevegelser og lineære bevegelser.

Som følge av egenarter ved menneskets syn er piloten istand til å observere ikke bare selve bevegelsene, men også tendensen i disse bevegelser, dvs. det blir svært lett å forutsi neste bevegelse, gjøre seg klar for dem og manøvrere deretter.

Dessuten muliggjør utformningen av enkelte punkter

i rommet, som er markørpunkter, en meget høy grad av presisjon, idet de gir piloten den bestemte avstand til begynnelsen av landingsdekket, likesom begynnelsespunktet for utflating.

Ettersom tilnærming til et markørpunkt bestemmes av forvrengningene av symbolformen, er det ikke bare det øyeblikk A når den bestemte avstand, som kan ses, men også til-nærmingen til et bestemt markørpunkt. Endelig kan til-nærmingen til en bestemt avstand ved et visuelt system over-våkes visuelt og piloten kan på forhånd gjøre seg klar for visse operasjoner, f.eks. begynnelse av utflating umiddelbart før landing.

Denne virkning kan ikke tilveiebringes av noe eksisterende system, hvilket er ytterligere en viktig fordel ved det foreslåtte system.

Endelig gir symbolstrukturen som et hele en mulig-

het for enkel automatisering av landingsprosessen i sin helhet.

Strålebunter av elektromagnetisk stråling angir i de omtalte utførelseseksempler av start- og landingssystemet kursen og glideskråplanet for en beregnet start-eller landingsbane, som for enkelhets skyld er vist som en rett linje. Som nevnt, er den beregnede landingsbane som regel ikke rettlinjet, men brutt for avkorting av landingsavstanden o.g er sammensatt av flere grener. I fig. 36 ses en utførelsesform med en slik beregnet landingsbane.

Start- eller landingsavstanden kan også reduseres ved at start eller landing foretas langs en buet bane. En buet beregnet start- eller landingsbane kan anvises ved forandring av hellingen av den bane som fremkalles av elektromagnetiske strålebunter i forhold til horisonten.

Den utførelsesform som er vist i fig. 43, gjelder start eller landing langs en buet start- eller landingsbane. Kildene 1, 8, 13 og 14 er installert som ved utførelses-formen ifølge fig. 14 og utstyrt med et organ 55 for dreining av strålebuntene 4,9,15 og 16. Mulige ytterposisjoner av buntene 4,9,15 og 16 er antydet med stiplet strek, mens den fullt uttrukne linje angir en mellomposisjon av disse bunter 4,9,15 og 16.

Organet 55 for dreining av buntene 4,9,15 og 16 kan synkront forandre buntenes posisjon i rommet. I dette tilfelle bibeholdes buntenes 4 og 9 posisjon i glideskråbanen G^, Idfkésom buntenes 15 og 16 pgsisjon i plan G2>

og disse plan G^ og G^ forandrer kontinuerlig sin helling i forhold til horisonten. Plan G^ og G^ er brattest, når A befinner seg langt borte fra plattformen 3 og flatest, når A befinner seg nær plattformen 3. Øyeblikksposisjonen av den beregnede start- eller landingsbane W på ethvert tidspunkt faller sammen med den buede start- eller landingsbane W. I fig. 43 er øyeblikksposisjonen av banen W vist med to strek-punkt-linjer.

En valgfri anordning kan benyttes som organ 55 for dreining av en strålebunt, f.eks. reflekterende flater, speil, prismer e.l., som forandrer stilling og dreier strålebuntene for å trekke opp den beregnede start- og landingsbane ved til enhver tid å angi dens kurs og glideskråplan .

Symbolformen, likesom forvrengningen av denne, svarer til fig. 15. Avvikelser av A fra den beregnede bane W bestemmes av forvrengninger av symbolformen, som angitt ovenfor .

I fig. 44 er det vist ytterligere en utførelsesform av det foreslåtte start- og landingssystem, hvor det er tatt hensyn til at luftfartøyer starter og lander langs en kurvebane. Kildene 1, 8 og 29 er installert nøyaktig som i fig. 21, og utstyrt med organer 55 for dreining av strålebuntene 4, 9 og 30. Følgelig vil strålebuntene 4 og 9

fra kildene 1 og 8 dreie, idet de bibeholder sin posisjon i glideskråplanet G og på ethvert tidspunkt angir en ny posisjon av dette plan G. Strålebunten 30 fra kilde 29 dreier i kursplanet C. I kombinasjon angir strålebuntene 4,9 og 30 på ethvert tidspunkt både kurs og glideskråplan for et luftfartøy, slik at de følger den beregnede start-og landingsbane W.

Den spesielle symbolform, likesom forvrengningene av denne, ser ut som angitt i fig. 22. Avvikelser fra A's side fra den beregnede bane W slår ut i forvrengninger av symbolformen, som omtalt ovenfor.

Ikke bare kildene i kurs- og glideskråplangruppen kan være utstyrt med organer for dreining av deres strålebunter for, som ovenfor nevnt, å angi kurs og glideskråplanet av A på ethvert tidspunkt og tegne opp den buede, beregnede start- eller landingsbane W, men også de andre, tilleggskilder som utgjør markørgruppen, kan være utstyrt slik. En slik markør-kildegruppe er vist i fig. 30 og 31. Strålebuntene 44 fra kildene 43 danner skjæringspunktet 45, det såkalte markørpunkt, beliggende i kursplan C på en bestemt avatand og angir denne avstand. Hver kilde 43

er forsynt med et strålebunt-dreiningsorgan. Ved dreining av strålebuntene 44 vil punkt 45, som angir den bestemte avstand, begynne å bevege seg i luften for derved å angi forskjellige avstander for hvert enkelt tidspunkt. Denne utførelsesform av det foreslåtte system er ikke vist, fordi den er svært enkel, men den vil være lett å forstå, idet bare strålebunt-dreiningsorganer 55 ifølge fig. 43 og 44

er anordnet i tillegg tii den ovenfor omtalte utførelsesform ifølge fig. 30 og 31. Strålebuntene 4 4 fra kildene 4 3 dreies

vertikalt, slik at punkt 45 på ethvert tidspunkt befinner seg i samme avstand fra den beregnede landingsbane W

i kursplanet C. Når den beregnede landingsbane W er en rett linje, f.eks. som vist i fig. 21 eller 34, beveges markør-punktet 45 i et plan som forløper parallelt med glideskråplanet G.

Den spesielle symbolform som fremkalles av strålebuntene 44 fra kildene 43 og forvrengningene av denne form er beskrevet i detalj ovenfor og vist i fig. 32 og 33. Drei-ningshastigheten av strålebuntene 44 er fastsatt på forhånd, slik at markørpunktet 45 beveges med en fastsatt hastighet som svarer til bevegelseshastigheten av A langs den beregnede landingsbane W, vindkomponenten teitt i betraktning .

Når A beveges langs den beregnede bane W med fastsatt hastighet, vindkomponenten tatt i betraktning, og hvis glideskråplanhastigheten svarer til bevegelseshastigheten av markørpunktet 45 i luften, vil den spesielle symbolform som fremkalles av strålebuntene 44, forbli uforandret under hele luftfartøyets A bevegelse langs banen W.

Hvis A's bevegelseshastighet langs banen W er mindre enn bevegelseshastigheten av punkt 45 i luften, vil den spesielle symbolform forvrenges og se ut som i rute VI i fig. 32 eller 33..

Hvis bevegelseshastigheten av A langs banen W er større enn bevegelseshastigheten av punkt 45, vil den spesielle symbolformen bli som vist i rute VIII i samme figurer.

Den ovenfor omtalte anordningsmåte, når det gjelder markørkilder i kombinasjon med kurs- og glideskråplankilder f.eks. systemet ifølge fig. 21, gjør det som vist i fig. 34, mulig å navigere A langs kurs- og glideskråplanet for en beregnet landingsbane ved hjelp av symbolet som fremkalles av strålebuntene fra kildene i kurs- og skråplangruppen og å innstille hastigheten av A ved hjelp av symbolet fra strålebuntene fra kildene i markørgruppen.

I dette tilfelle gir det foreslåtte start- og landingssystem piloten omfattende informasjon om luftfar-

tøyets forhold i luften og angir i tillegg avvikelser i

luftfartøyets A hastighet fra den fastsatte landingshastighet under tilbørlig hensyntagen til vindhastigheten.

Dette kan intet kjent, moderne landingssystem gi. Dette trekk ved det foreslåtte system muliggjør en sterk reduksjon av det antall instrumenter som kreves til orienter-

ing for piloten I realiteten reduseres antallet nødvendige instrumenter til ett, som gjengir informasjonen om forvrengningene av den spesielle symbolform som fremkalles av strålebuntene for kurs- og glideskråplangruppen og fra markørkildegruppen. Hvis systemet gjøres synlig,

mottar piloten visuell informasjon ved observasjon av rommet utenfor.

Eksemplene på andre utførelsesformer av det foreslåtte start- og landingssystem, som sikrer start- og landing langs en kurvebane, kan mangedobles.

Det finnes andre metoder for tilveiebringelse

av et symbol som sikrer bestemmelse av et luftfartøys forhold i relasjon til en beregnet start- eller landings-

bane, f.eks. symboler som kan kalles kinematiske i motsetning til de ovenfor omtalte, som kan kalles statiske symboler.

Et eksempel på et foreslått start- og landingssystem som fremkaller et kinematisk symbol, er gjengitt i fig. 45.

En elektromagnetisk strålingskilde I er anordnet

i likhet med kilden I ifølge fig. 1,- men atskiller seg fra sistnevnte, idet den er utstyrt med et organ 56 for dreining av strålebunten 4. Som følge av dette vil strålebunten 4 beskrive en på forhånd fastsatt, konisk flate 57 og produsere et symbol, som ser ut som en dreiende, rett linje. Den på forhånd fastsatte, koniske flate kan være lukket, som i fig. 45, eller åpne, når strålebunten 4 beveges tilbake, eller den kan i enkelte tilfelle være et plan.

I fig. 46 omfatter utførelsesformen av det foreslåtte system kilden I, anordnet som i fig. 2 og ut-

styrt med et organ 56 for dreining av strålebunten 4. Føl-gelig beskriver strålebunten 4 en på forhånd fastsatt,

konisk flate 57. I denne utførelsesform er flaten 57 lukket

og formet som en sirkulær konus. Rotasjonsaksen av strålebunten 4 faller til enhver tid sammen med den beregnede start- og landingsbane W, som kan være buet. I fig. 46 er banen W en rett linje.

Den dreiende strålebunten 4 danner samtidig start-eller landingskorridoren K, hvori den beregnede bane W ligger.

Organet 56 for rotasjon av strålebunten 4 kan be-

stå av forskjellige innretninger, i prinsip et samme slags innretninger som for dreining av strålebunten, f.eks. reflekterende flater, speil, prismer m.v., som roterer strålebunten ved å forandre stilling, slik at strålebunten beskriver den koniske flate 57.

Organet 56 kan rotere strålebunten 4 og dreie den

i vertikalplanet G, slik at rotasjonsaksen til enhver tid faller sammen med den beregnede bane W.

Det symbol som fremkalles av strålebunten 4, har en bestemt form av en roterende, rett linje, som vist i fig. 47. Den spesielle symbolform er som tidligere, gjengitt i rute cl. Den fremkalles av den roterende projeksjon 5 av den elektromagnetiske strålebunten 4, og ser ut som en rett linje som roterer med konstant vinkelhastighet. Rota-sjonen utføres om et tilfeldig punkt 7, som faller sammen med punkt A, som angir posisjonen av luftfartøyet A . Pilen S viser rota^jonsretningen av strålebuntens 4 projeksjon 5.

I fig. 47 er det benyttet samme betegnelser som i fig. 3.

Hvis A avviker fra den beregnede bane W og befinner seg til venstre for kursen, men forblir i glideskråplanet G, blir symbolformen forvrengt og fremgår som en rett linje som roterer med variabel vinkelhastighet. Disse forvrengninger av symbolformen kan gjenfinnes i rute II (fig. 47). Vinkelrotasjonshastigheten av projeksjonen 5 om det tilfeldige punkt 7 er minimal, når strålebunten 4 befinner seg på maksimal avstand fra A, og den øker når strålebunten 4 nærmer seg A. Hvis A forlater grensene for korridoren K som dannes av den roterende strålebunt 4, blir symbolformen for-

vrengt i en slik grad at strålebuntens 4 projeksjon begynner å foreta svingende bevegelser i stedet for roterende (f.eks.

rute ml i fig. 47), mens den forblir i motsatt retning av A's avvikelse fra den beregnede start- og landingsbane.

Tabellen i fig. 47 viser klart, hvordan symbolet forvrenges avhengig av retningen og graden av A's avvikelse fra banen W. Den vil således neppe kreve nærmere omtale.

Det er lett å bestemme retningen og graden av A's avvik fra banen W og bestemme korrigeringsretningen av den aktuelle navigasjonsbane ved forandring av vinkel- rotasjons-hastigheten av projeksjonen 5.

I fig. 48 er utførelsesformen av det foreslåtte start- og landingssystem, som fremkaller et roterende symbol, gjengitt som et startsystem.

Kilden I er anordnet på midtlinjen SS av plattformen 3 og utstyrt med et organ 56 for rotering av strålebunten 4. Strålebuntens 4 rotasjonsakse faller til enhver tid sammen med den beregnede startbane W. Kilden I er anordnet i umiddelbar nærhet av "lift-off"-punktet V for et luftfartøy A.

Enda en kilde 39 er anordnet ved plattformens 3 slutt på midtlinjen SS og likeledes forsynt med et organ 56 for dreining av strålebunten 40. Strålebunten 40 roterer om en akse 58, som er parallell med overflaten av plattformen 3, dvs. parallell med dennes midtlinje SS. Som følge av denne rotasjon dannes to koniske flater 57, den ene fremkalt av strålebunten 4 og den andre av strålebunten 40. Disse koniske flater 57 danner start-korridoren K.

I fig. 49 er systemet gjengitt som et landingssystem med et roterende symbol.

Kilden I er anordnet på midtlinjen, ved begynnelsen av plattformen 3 og forsynt med et organ 56 for dreining av strålebunten 4. Rotasjonsaksen av 4 faller til enhver tid sammen med den beregiiede landingsbane W. Den andre tilleggskilde 39 er anordnet ved slutten av plattformen 3, på dennes midtlinje og utstyrt med et organ 56 for dreining av strålebunten 40. Rotasjonsaksen 58 av strålebunten 40 er parallell med plattformens 3 midtlinje SS. To koniske flater 57 fremkalles av strålebuntene 4 og 40 for dannelse av korridoren K. Symbolformen som fremkalles av projeksjonene av hver strålebunt 4 og 40 fra kildene 1 og 39, likesom forvrengningene av denne form er vist i fig. 47 og beskrevet i detalj ovenfor. Avvikelser av A fra den beregnede bane W kan bestemmes ved hjelp av forvrengningene av symbolformen, som fremkalles av projeksjonen av 4, mens avvikelser fra plattformens 3 midtlinje SS kan bestemmes ved hjelp av forvrengningene av symbolformen fremkalt av projeksjonen av 40 fra kilden 39 som er anordnet ved slutten av plattformen 3.

Hvis det foreslåtte start- og landingssystem omfatter flere elektromagnetiske strålingskilder og disse er forsynt med roterende organer, vil de koniske flater som dannes av de roterende strålebuntene, kunne skjære hverandre for dannelse av en ekvisignalsone som faller sammen med den beregnede bane W.

I fig. 50 omfatter utførelsesformen av systemet tre kilder 1, 8 og 29, anordnet som i systemet ifølge fig. 21. Alle disse kilder er utstyrt med organer 56 for dreining av strålebuntene 4, 9 og 30. Disse strålebunter vil følge-

lig rotere og danne de koniske flater 57 som skjærer hverandre og danner en ekvisignalsone 59 (vist skravert i fig. 50). Den beregnede start- eller landingsbane W ligger i ekvisignalsonen 59.

Systemet kan i tillegg til kildene ifølge fig. 50, som utgjør kurs- og glideskråplangruppen, omfatte kilder som danner landingsblussgruppen, hvis strålebunten angir midtlinjen og grensene av start- og landingsplattformen, likesom kilder for markørgruppen. Dette er omtalt ovenfor. I fig. 50 er de sistnevnte kildene ikke vist av oversiktshensyn.

Den spesielle symbolform som fremkalles av projeksjonene av strålebuntene 4, 9 og 30, er mer komplisert enn symbolformen ifølge fig. 22, som gjelder systemet ifølge fig. 21.

Denne symbolform er imidlertid ikke vanskelig å forestille seg, hvis man ganske enkelt legger symbolformene ifølge fig. 22 på symbolformene ifølge fig. 47. I dette tilfelle vil projeksjonene 5, 11 og 31 (fig. 22) av strålebuntene 4, 10 og 30 også rotere ifølge det som er angitt om-tabellen i fig. 47.

Ovennevnte symbol, som konvensjonelt kalles kinematisk og fremkalles av projeksjoner av roterende strålebunter, gir piloten nøyaktig og pålitelig informasjon om luftfartøyets forhold med henblikk på en beregnet start-eller landingsbane. Start- og landingssystemer som omfatter elektromagnetiske strålingskilder, utstyrt med organer for dreining av strålebuntene, gjør det mulig å utvikle et " enkelt automatisk start- og landingssystem for luftfar-tøyer. Automatiseringen er enkel, fordi et kinematisk symbol bærer mer informasjon om et luftfartøys avvikelser fra en beregnet start- og landingsbane. Denne ekstra-informasjon er avledet og uttrykt i form av variasjoner av vinkelrotasjonshastigheten av projeksjoner av strålebunter som danner et symbol. Hvis strålingens bølgelengde ligger i det optiske spektrum, blir systemet også visuelt. Ettersom det dreier seg om elektromagnetiske strålebunter, sikrer de utviklingen av et meget nøyaktig start- og landingssystem som overgår presisjonen av de kjente lokalisator-og glideskråplan-overføringssystemer hundrefold.

Hvis det foreslåtte start- og landingssystem omfatter komplette sett av kilder for alle grupper, dvs. kurs-og glideskråplangruppen, landingsblussgruppen og markør-gruppen, kan strålebuntene fra kildene i kurs- og glideskråplangruppen ha en annen bølgelengde enn strålebuntene fra de øvrige grugpene, slik at det automatiske utstyr kan forenkles og bli mer pålitelig. Et flerkanal mottagelses-utstyr installeres ombord på et luftfartøy, med hver kanal beregnet for en egen kildegruppe, slik at utstyret får større immunitet mot gjensidig interferens, som følge av strålings-innflytelse fra en kildegruppe på andre grupper.

Hvis den valgte strålings-bølgelengde ligger i det optiske spektrum, er et annet og meget viktig problem løst. Dette er problemet i forbindelse med visuell overvåking

av luftfartøyets forhold under start eller landing. Hvis start eller landing gjennomføres automatisk, kan piloten følge det automatiske utstyrs operasjoner ved å observere variasjoner av symbolformen, som er fremkalt av strålebuntene, og piloten kan raskt bryte inn i prosessen i tilfelle det oppstår større feil i den automatiske styring,

eller han kan endog skifte brått over til manuell navigasjon ved en mulig svikt i det automatiske utstyr. Dette muliggjør en avgjørende økning av påliteligheten og sikkerheten ved start og landing, en sterk nedgang i antallet flyulykker, og det sikrer en pålitelig stand-by for systemet ved at piloten trekkes inn i navigasjonen, idet en beset-nings pålitelighet ifølge amerikanske data er 10 til 100 ganger større enn en enkelt radio-kommandokanal S. Dette gjelder desto mer, som systemet bibeholder sin usedvan-lige nøyaktighet også ved manuell navigasjon.

Hvis strålebuntene 44 (fig. 30 og 31) fra kilden 43 som utgjør markørgruppen, danner et antall markørpunkter, som hvert angir en bestemt avstand til start- og landingsplattformen, og disse strålebunter er fremkalt av elektromagnetisk stråling i det synlige spektrum, blir markør-punktene 45 synlige i rommet på betydelig avstand og pi-loten kan observere prosessen, når hans luftfartøy nærmer seg disse punkter 45 og gjøre seg klar for visse operasjoner. Observasjon av utflatnings-begynnelsespunktet 45 gir f.eks. en nøyaktig anvisning på et punkt i rommet, hvor piloten skal flate ut luftfartøyet og koble over til plan-flygning.

Som nevnt skal det for økning av systemets dekningsområde under forhold med redusert sikt i tåke, velges elektromagnetisk stråling som fremkaller strålebunter med ringe divergens i det fjerne og nære infrarøde bånd.

Spesielt kan kildene være roolekulære C^-lasere

som genererer i bølgelengden 10,6 ym. Infrarød stråling omdanner luftfuktighet fra dråper til damp, brenner kanaler i tåken og fjerner på denne måte grensen for strålebuntens totale forlengelse. Systemets dekningsområde økes i dette tilfelle til det mangedobbelte. Slike, kilder bør først og fremst installeres for opptrekking av den bereg.hede start-og landingsbane, dvs. de bør benyttes som kilder i kurs- og glideskråplangruppen. Med henblikk på fig. 34 bør f.eks. kildene 1,8 og 29 være slike kilder. Hvis de elektromagnetiske strålebuntene i dette tilfelle, som tidligere nevnt, er en kombinasjon av elektromagnetisk stråling med bølge-

lengder i det infrarøde bånd og det visuelle spektrum, blir systemet visuelt. Den infrarøde stråling brenner gjennom tåken og danner en kanal, hvori den synlige strålebunt rettes.

Det foreslåtte start- og landingssystems nøaktighet og dekningsområde avhenger også av evnen til retningsgivning (directivity) av de elektromagnetiske strålebuntene. Nøy-aktigheten og dekningsområdet øker med evnen til retningsgivning av strålebuntene, som fremkaller rettede, utstrakte referanser. Systemets dekningsområde øker mdd evne til retningsgivning av strålebuntene, i første rekke som følge av økningen i avstanden fra start- og landingsplattformen til det punkt, hvor strålebuntene overlapper.

På grunn av deres divergens, vil elektromagnetiske strålebunter gradvis få større diameter med større avstand fra kilden, og på en viss avstand blir diameterne så store at de overlapper.

Hvis elektromagnetiske strålebunter med en divergens på ca. 5° blir benyttet, er avstanden til overlappings-punktet således i en størrelsesorden på 1 km og øker bratt, når divergensen reduseres. Slike avstander kan nå 200 km med en strålebunt-divergens på fem vinkelminutter.

Med den økte evne til retningsgivning av de elek tro-magnetiske strålebuntene øker også energitettheten i den elektromagnetiske stråling i strålebunten og følgelig øker også tettheten av spredt energi. Dette gjør det mulig å benytte mindre følsomme mottakere ombord på luftfartøyet og letter adskillelsen av nyttige signaler fra omgivélses-bakgrunnen. Systemets nøyaktighet øker også med økningen av evnen til retningsgivning av elektromagnetiske strålebunter som følge av reduksjonen av tverrsnittet av rettede strakte referanser som fremkalles av disse strålebuntene.

De elektromagnetiske strålebunters evne til retningsgivning kan som nevnt oppnås enten ved bruk av kilder som fremkaller strålebunter med liten divergens, f.eks. lasere, eller ved bruk av forskjellige kollimatorer, f.eks. linser, speil m.v.

De elektromagnetiske strålebunters evne til retningsgivning avhenger av bølgelengden og øker med redusert bølge-lengde. Derfor fremkalles de tynneste strålebunter av kilder i gammaspektret, i første rekke gammastråle-masere.

Laser- og maser-produserte strålebunter egner seg best i forbindelse med de ovennevnte krav. Divergensen av laser- og maserstråler utgjør flere vinkelminutter og nærmer seg i mange tilfelle den naturlige diffraksjons-divergens. Dessuten viser laser-(maser-) strålebunter sterk tetthet av elektromagnetisk energi, som ingen andre elektromagnetiske kilder kan fremkalle. Endelig genererer lasere (masere) som regel i et snevert elektromagnetisk spektrum, som gjør valget av en bølgelengde som ligger innenfor et atmosfærevindu lettere. Lasere(masere) opererer på en eller flere bølgelengder og laser-(maser-)emisjon har en ytterst stor spektraltetthet som letter isolering av et nyttig signal fra omgivelsesbakgrunnen.

Registreringen av rettede, utstrakte referanser

mot omgivelsesbakgrunnen lettes, når de elektromagnetiske strålebunter som fremkaller referansene kan moduleres. For dette formål er de elektromagnetiske strålingskilder utstyrt med modulatorer. Disse modulatorer kan enten anordnes for alle kilder, som omfattes av start- og landingssystemet eller for kildene i en gruppe, f.eks. kurs- og glideskråplan- eller markørgruppen, eller for enkelte kilder i en gruppe, f.eks. hovedkildeparet, ifølge de ovenfor omtalte utførelsesformer.

Modulering av elektromagnetisk stråling kan være enten en frekvens- eller amplitudemodulering. Når det foreslåtte system utføres visuelt, kan moduleringen bestå av periodevis avstengning av en strålebunt, slik at denne periodevis forsvinner helt.

Slik blinking av en strålebunt med en bestemt frekvens, vil betydelig lette den visuelle avsøkning og registrering av visuelle strålebunter, fordi blinkingen til-trekker seg pilotens oppmerksomhet.

Blinkfrekvensen i en størrelsesorden på I Hz øker pilotens tillit til en sikker gjennomføring av start eller landing på grunn av dens berogligende virkning på piloten.

Hurtigere frekvens eller blinking skaper uro, mens en langsommere frekvens er beklemmende.

Variasjoner i tidsintervallet mellom blinkene kan tjene til å sende forskjellige informasjoner til luftfar-tøyet, f.eks. en flyplasskode, magnetisk landingskurs m.v.

Samtlige utførelsesformer av det foreslåtte start-og landingssystem baserer seg, som nevnt, på et nytt prinsipp, som skiller seg fra de grunnleggende prinsipper for alle konvensjonelle systemer, inklusive radio-lokalisator- og glideskråplan-sender-systemene.

Dette prinsipp består i utnyttelse av rettede, utstrakte referanser fremkalt av elektromagnetiske strålebunter med ringe divergens, som i første rekke skal danne et symbol av en spesiell form, som registreres ombord på et luftfartøy som følge av spredningen av den elektromagnetiske strålingsenergi i atmosfæren.

Det ovennevnte viser at de kjente og vanligvis be-nyttede fremgangsmåter for start og landing ikke kan sikre start- eller landingsprosessen ved hjelp av det foreslåtte system, og det må således utvikles en ny, enkel og pålitelig fremgangsmåte som dekker hele start- og landingsprosessen i alle faser.

Start- eller landingsprosessen ved hjelp av det foreslåtte system begynner, uansett hvilken utførelses-form man velger, med cet øyeblikk, da et luftfartøy kommer innenfor dekningsområdet av de utstrakte, rettede referanser som fremkalles av strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskilder, og med registrering av disse referanser og av en symbolform som dannes.

En slik inngang i dekningsområdet av de rettede, utstrakte referanser, dvs. av start- og landingssystemet, er nødvendig for både start og landing. Ved start består denne inngang i dekningsområdet av at luftfartøyet takses til avgangslinjen på en start- og landingsplattform, deretter oppnås registreringen av symbolet som fremkalles av strålebuntene fra tilleggskilder, som er anordnet ved slutten av start- og landingsplattformen i overensstemmelse med systemet ifølge fig. 24,26,28 og 35.

Hvis bølgelengden av den elektromagnetiske stråling, som fremkaller strålebunten, i dette tilfelle er valgt i det synlige spektrum, vil piloten være istand til å se strålebuntene som trekker opp sidegrensene 10 og 10' eller midtlinjen SS av plattformen 3 og navigere A slik at det befinner seg på plattformens midtlinje. I dette tilfelle antar symbolene, som utformes av strålebuntene 36 og 40

fra tilleggskildene 35 og 39, anordnet som i fig. 24, 26 eller 28, en spesiell form. Fra dette øyeblikk er A klar til start ved hjelp av det foreslåtte start- og landingssystem .

Ved landing navigeres A inn i dekningsområdet av det foreslåtte system ved en av de kjente metoder for å navigere et luftfartøy til landingskurs på et bestemt nivå ved hjelp av kjente hjelpemidler for navigasjon med kort rekkevidde. Luftfartøyet kan f.eks. ledes ut fra den rektangulære kurs, eller direkte ved signaler fra flyplassens "homing" radiostasjoner, radar eller ved bakke-kontroll m.v. Når luftfartøyet er ført til landingskurs på et bestemt høydenivå og på en bestemt avstand fra start-og landingsplattformen, kommer det innenfor dekningsområdet av kurs- og glideskråplangruppens kilder, som er anordnet ifølge en av systemets utførelsesformer. Det flybårne mottakerutstyr registrerer systemet og et symbol fremkalles på instrumentet. Dette er et av de ovenfor omtalte symboler med en form som bestemmes av kilde-arrangementet på flyplattformen. Hvis bølgelengden av den elektromagnetiske stråling som fremkaller strålebuntene, er valgt i det synlige spektrum, kan piloten se strålebuntene og symbolet. Fra dette øyeblikk er luftfartøyet klart for landing ved hjelp av det foreslåtte system.

Det skal enda en gang bemerkes at systemet kan ut-føres som et landingssystem og som et startsystem.

Det foreslåtte start- og landingssystem er i det følgende bare omtalt som "systemet", hvilket betyr begge versjoner, skjønt man skal huske forskjellen i kildearrange-mentet ved de to versjoner.

Det som er sagt ovenfor, tyder på at innføringen av et luftfartøy innenfor de rettede, utstrakte refer-ansers dekningsområde har meget til felles ved landing og start. Imidlerrid er denne prosess utvilsomt mer komplisert og krever større dyktighet og innsats for landing.

Hvis det foreslåtte system omfatter en kilde (f.eks. kilde I i fig. 2), hvis stråltébunt 4 fremkaller et symbol og angir kursen og glideskråplanet for den beregnede start-og landingsbane W, består innføringen av A i denne strålebunts dekningsområde for start i at A når "lift-off" punktet V, idet kilden I er installert i umiddelbar nærhet av dette punkt. Dette skjer, mens A kjører fra avgangslinjen, hvor A begynner å bevege seg, til "lift-off" punktet V, hvor A når "lift-off" hastighet. Når A når punkt V, går det inn i dekningsområdet for en rettet, utstrakt referanse.

Taksing på start- og landingsplattformen skjer i dette tilfelle ved hjelp av vanlig brukt, kjent flyplass-utstyr, f.eks. flyplassens lysblussutstyr. Det skal imidlertid huskes at registrering av en rettet, utstrakt referanse enten skjer ved avgangslinjen eller under til-nærmingen av "lift-off" punkt V.

Når luftfartøyet A nærmer seg "lift-off" punktet (dette punkt er vist i fig. 35, som illustrerer en utfør-elsesform av det foreslåtte system i form av et startsystem), vil symbolet (fig. 3) fremkalt av strålebunten 4 gradvis anta den bestemte form (rute cl), hvilket til-sier at A befinner seg på den beregnede startbane W.

Hvis et luftfartøy lander ved bruk av et system som omfatter en kilde, f.eks. som i fig. 2, vil størrelsen og retningen av en mulig avvikelse fra kursen og glide-skråplanet for den beregnede landingsbane, etter registrering av strålebunten fra denne kilde, bestemmes av forvrengningene av den spesielle symbolform som fremkalles av 4 i fig. 3. Hvis symbolet i dette tilfelle f.eks. har den form som er vist i'rute illl, betyr dette at A befinner seg til venstre for og under den beregnede landingsbane. For å bringe A inn på den beregnede landingsbane, er det nødvendig å manøvrere slik i luften at luft-fartøyet beveges opp og mot høyre, slik at symbolet får sin korrekte form tilbake. Denne manøver kan betraktes som fullført, når symbolet har fått den form som er vist i rute cl.

Når symbolet har fått tilbake den korrekte form, navigeres A ved at man strengt opprettholder denne symbolform.

A flyr i dette tilfelle langs den beregnede landingsbane. W ved å følge kurs og glideskråplanet nøyaktig.

Hvis det foreslåtte system omfatter to eller flere kilder, utgjør enkelte, som nevnt, kurs- og glideskråplangruppen (fig. 4,5,6,8,10,11,13,14,16,17,19,20,21 og 23), og andre landingsblussgruppen (fig. 24,26 og 28) og markør-gruppen (fig. 30 og 31).

Vi skal nå først se på navigeringen av et luft-fartøy ved hjelp av kurs- og glideskråplangruppen alene. Dette er berettiget, idet et luftfartøy vanligvis ikke navigeres ved bruk av alle kildegrupper samtidig.

Hvis det foreslåtte system omfatter to eller flere elektromagnetiske strålingsgrupper, danner strålebuntene fra disse grupper, som nevnt, en start- eller landingskorridor ved å avgrense denne fra forskjellige sider (f.eks. fig. 8,10,11,13,14,16,17,19,20,21 og 22).

I dette tilfelle vil det før luftfartøyet navigeres langs den beregnede start- eller landingsbane, være nødven-dig å bestemme størrelsen og retningen av luftfartøyets avvikelse fra korridoren ved hjelp av forvrengninger av symbolformen, manøvrere slik at man kommer inn i korridoren og deretter korrigere luftfartøyets bane, slik at symbolet får den bestemte form, for så å navigere luftfar-tøyet langs banen W ved å oppretteholde den spesielle symbolformen .

Hvis et luftfartøy f.eks. starter ved bruk av det foreslåtte system i form av et startsystem som angitt i fig. 14, 17 eller 21, vil den forvrengte symbolform under start først svare til rute cV (fig. 15 og 18) når A befinner seg på plattformens 3 midtlinje SS, utenfor startkorridoren W eller til rute iV eller rV, hvis A befinner seg til venstre henholdsvis høyre for plattformens 3 midtlinje SS og utenfor startkorridoren K. Når A nærmer seg "lift-off"-punkt V, bringes det først inn i start-korridoren K (rutene II i fig. 15, 18 og 22) og nærmer seg deretter "lift-off"-punktet V. Hvis A går inn i start-korridoren K ved en bevegelse til venstre for plattformens 3 midtlinje SS, svarer forvrengningen til rute ill, hvis A beveges mot høyre for midtlinjen, svarer forvrengningen til rute ril. Korrigeringer av A's bane går ut på å bringe symbolet til den bestemte form som svarer til rute cl. I samme øyeblikk faller A's bane sammen med den beregnede startbanen og A starter stigning langs denne beregnede startbane.

Hvis A lander ved bruk av samme system (fig. 14, 17,21) utføres innføringen av A i landingskorridoren K på en lignende måte, ved bruk av forvrengningene av den spesielle symbolform ifølge fig. 15,18 og 22, og når den spesielle symbolform er oppnådd, begynner A nedstig-

ningen langs den beregnede landingsbane W. Vi tar utgangspunkt i et eksempel, hvor forvrengningene av symbolformen svarer til rute mlV. I dette tilfelle befinner A seg til venstre for og under landingskorridoren K. Det utføres en manøver for å bringe A inn i landingskorridoren K, ved at A begynner en bevegelse oppad og mot høyre. Symbolet antar gradvis den form som svarer til rute iLLL, hvilket betyr at A befinner seg under glideskråplanet og til venstre for den beregnede landingsbanes kurs. Deretter nærmer symbolformen seg gradvis formen i cl ruten og A nærmer seg den beregnede landingsbane W.

Når A navigeres langs banen W, bestemmes eventuelle avvikelser fra denne bane likeledes ved hjelp av forvrengninger av den bestemte symbolformen.

Forskjellige utførelsesformer av det foreslåtte system gir symboler av forskjellig form, avhengig av anordningen av kildene på plattform 2.

Enkelte utførelsesformer av det foreslåtte system omfatter kilder anordnet på plattformens 3 midtlinje SS (fig. 2,5,6,8,19,20,21,23). Andre utførelsesformer omfatter ingen slike kilder, men benytter seg av kilder anordnet på begge sider av midtlinjen SS (fig. 10,13 og 16), tilfeldig og symmetrisk om denne midtlinje SS (fig. 11, 14, 17). Det foreligger utførelsesformer hvor kilder er anordnet på plattformens 3 midtlinje og andre kilder er symmetrisk anordnet på motstående sider av denne midtlinje SS (fig. 20, 21 og 23).

Hvis systemet omfattas r en av flere kilder 1,8 eller 29 (fig. 2,5,6,8 eller 21) anordnet på midtlinjen SS for plattform 3, vil strålebuntene 4,9 eller 30 fra disse kilder 1,8 eller 29 fremkalle projeksjoner som i sin tur fremkaller symbolkomponenter som er anordnet vertikalt, når A befinner seg i kursplanet C (f.eks. projeksjonene 5 i fig. 3,7 eller 9 eller projeksjonen 31 i fig. 22). I dette tilfelle vil disse symbolkomponenter ved en avvikelse av A fra kursplan C bøye av fra vertikalen og danne en bestemt vinkel med vertikalen (f.eks. rute II eller ri i fig. 3,7, 9,22).

Avvikelser av et symbols vertikalkomponent fra den vertikale stilling er en enkel og grei indikasjon ikke bare på at A avviker fra banens W kurs, men også på retningen og størrelsen av denne avvikelse. De respektive tabeller over avvikelser av de spesielle symbolformene gir en god illustrasjon på dette.

Hvis det fremkalles et symbol av strålebuntene 4, 9,15,16,23, 24 (fig. 10,11,13,14,16,17) fra kildene 1,8, 13,14,21,22, som er anordnet symmetrisk om plattformens 3 midtlinje SS, vil avvikelser av A føre til at symmetrien i den spesielle symbolformen blir ødelagt, f.eks. fig. 12, 15,18 (rutene II, ri, III, lill, rlll).

For å føre A tilbake til banens W kurs, må den loddrette posisjon av symbolkomponentcne gjenopprettes.

Når A avviker fra glideskråplanet av banen w, bestemmes også disse avvikelser på grunnlag av forvrengninger av symbolformen. Det finnes således to måter å oppdage disse avvikelser på.

Hvis det foreslåtte system omfatter en eller flere kilder med strålebunter som er orientert i glideskråplanet, f.eks. systemene ifølge fig. 2,4,5,6,7,10,11,13,14,16,17, 19,20,21,23), hvor projeksjonene fremkaller horisontale symbolkomponenter, vil enhver avvikelse fra A's side fra banens W glideskråplan føre til at disse komponenter avviker fra den horisontale retning og danner en viss vin-

kel med denne. Også dette er klart illustrert i de respektive tabeller over forvrengninger av spesielle symbolformer (fig. 3,7,12,18,22).

En annen fremgangsmåte for bestemmelse av et luft-fartøyts A avvikelse fra glideskråplanet for den beregnede start- eller landingsbane W benyttes, når strålebuntene fra kildene i det foreslåtte system danner en symmetrisk form. Disse utførelsesformer er vist i fig. 8,14,17 og 23.

I slike tilfelle blir den spesielle symbolforms symmetri om horisontalen ødelagt, når A avwiker fra banens W glideplan, (fig. 9, 15,18).

Det er nødvendig å gjenopprette enten den horisontale posisjon av disse komponenter eller symbolets symmetri, for at A skal bringes i glideplanet for banen W.

Som tidligere nevnt, trekker strålebuntene fra kildene opp forskjellige grenser av start- eller landingskorridoren K, f.eks. sidegrensene, øvre og nedre grense. Hvis A trer over grensene for korridoren K, vil symbolet som dannes av strålebuntene forvrenges slik at projeksjonene antar en felles retning. F.eks.vil projeksjonene 5,11,17,18,25,26 (fig. 18) og projeksjonene 5,11,31 (fig. 22) i rute tIV rettes mot venstre og opp fra deres tilfeldige punkter 7,12, 19,20,27,28 og 7,12,32. Dette betyr at A befinner seg utenfor korridoren K, til høyre og nedenfor korridoren, og oppgaven ligger nå i å vende tilbake til korridore . Fremgangsmåten for tilbakevending til korridoren K er beskrevet i detalj ovenfor.

Hvis A befinner seg i kursplanet C og avviker fra banens W glideplan, f.eks. nedad, og krysser den nedre grense av korridoren K, vil projeksjonen 31 (fig. 22) av strålebunten 30 (fig. 21) skifte til motsatt posisjon, men fortsatt forbli vertikal. Dette øyeblikk angir at A krysser nedre grense av korridoren K. Projeksjonene 5 eller 11

(fig. 22) forandrer sine posisjoner til de motsatte på samme måte, når A passerer (fig. 21) høyre eller venstre side-

grense av korridoren K, men fortsatt forblir i kursplanet.

Hvis strålebuntene 4,9,15,16 (fig. 14) fra kildene 1,8,13 og 14 eller buntene 4 og 9 (fig. 23) fra kildene I

og 8 i dette tilfelle angir sidegrensene 10 og 10' for plattform 3, vil en avvikelse av A ut over sidegrensene for korridoren K samtidig tilsi at A befinner seg utenfor sidegrensene 10 og 10' for plattformen 3. Hvis A's bane i dette tilfelle ikke blir korrigert, vil A bomme på plattformen 3 og en trygg landing er ikke sikret.

Det forhold at A nærmer seg grensene for korridoren K, kan oppdages ved hjelp av retningen og graden av forvrengning av den spesielle symbolform, f.eks. angir tabellene i fig. 15,18,22 klart at rutene 1 svarer til at A befinner' seg nærmere den venstre sidegrense åv korridoren K. Rutene r angir derimot at A befinner seg nærmere høyre side av korridoren.

Hvis det foreslåtte system omfatter landingsbluss-gruppen av kilder (fig. 24,26,28) foruten kurs- og glideplan-kildegruppen (fig, 1,2,4,5,6,8,10,11,13,14,16,17,19, 20,21,23), vil strålebuntene fra disse kilder og det symbol som fremkalles av dem, sikre hele startprosessen fra begynnelsen av starten til "lift-off", likesom hele landings-prosessens siste fase, umiddelbart før A går ned på plattformens 3 overflate og den etterfølgende landingsfase.

Som nevnt ovenfor begynner startfasen for A med det øyeblikk strålebuntene 36 og/eller 40 (fig. 24,26,28) fra ekstrakildene 35 og/eller 39 blir registrert.

Når det bare foreligger strålebunter 36 (fig. 24), opprettholdes kursen for A ved hjelp av symmetrien i symbolet (fig. 25) som fremkalles av 36. Mottakeren av elektromagnetisk stråling installeres ombord på luftfartøyet, slik at den befinner seg noe høyere enn strålebuntenes 36 orienteringsplan. I dette tilfelle blir den spesielle symbolform av fig. 25, i rute cl, forvrengt og ligner den som befinner seg i ell. Avvikelse fra kursplanet C oppfattes da som ødeleggelse av symmetrien (III eller ril). A kjøres til start langs midtlinjen SS av plattformen 3, frem til "lift-off" punktet ved at symbolsymmetrien om vertikalen 6 opprettholdes. Etter at A har forlatt plattformens 3 overflate, utføres den videre startfase ved hjelp av strålebuntene fra kildene for kurs- og glideskråplangruppen, f.eks. ved bruk av systemet ifølge fig. 14 eller 23 ved hjelp av symbolet som fremkalles av strålebuntene. Over et visst tidsrom kan strålebuntene 36 fra ekstrakildene 35 benyttes.

Hvis det bare foreligger en kilde 39 (fig. 26) i gruppen av tilleggskilder, utføres starten ved at den spesielle symbolform som fremkalles av strålebunten 39 ifølge fig. 2 7 i rute cl opprettholdes og ved at denne strålebunt 39 holdes i kursplanet.

Hvis kildene 35 og 39 er tilgjengelige samtidig (fig. 28), utføres starten ved hjelp av forvrengninger av den spesielle symbolform som fremkalles av strålebuntene 36 og 40 vist i rute cl i fig. 29.

Under et visst tidstom, etter at A har sluppet overflaten av plattform 3, kan symbolet som fremkalles av 36 og 40 benyttes til orientering.

Når A lander ved bruk av symbolet, fremkalt av strålebuntene fra kildene ifølge en av utførelsesformene av kurs og glideplangruppen, f.eks. systemet ifølge fig. 17 eller 21, registreres strålebuntene 36 og/eller 40 (fig. 24, 26,28) fra ekstrakildene 35 cg/eller 39, og piloten er i stand til å navigere A ved hjelp av symbolet dannet av 36 og/eller 40.

Navigering ved hjelp av symbolet av 36 og/eller 40 begynner dog etter overflygning av begynnelsespunktet for utflating, fra hvilket A's kurs flates ut. I dette tilfelle navigeres A mot overflaten av plattformen 3 ved hjelp av symbolformens opprettelse i retning av den spesielle form (fig. 25,27,29). Når symbolet antar den spesielle form, vil A ta bakken på plattformen 3.

Landing utføres i likhet med start. Avvikelser fra kursen bestemmes på grunnlag av forvrengninger av den vertikale komponent av symbolet som fremkalles av projeksjonene 41 (fig. 27, 29) av strålebunten 40 (fig. 26, 28) fra den vertikale stilling eller på grunnlag av forstyrrelse av symmetrien av det symbol som fremkalles av projeksjonene 37

(fig. 25, 29) av strålebunten 36 (fig. 24,28).

Hvis A krenger under start eller landing, fremkommer denne krengning som en dreining av symbolet som et hele. I dette tilfelle dreies symbolet om punkt A (fig. 7,9,12,15, 18,22,25,27,29).

Formen av et symbol som dreies om punkt A er ikke vist, idet den er lett å forestille seg. Under en slik dreining vil de horisontale symbolkomponenter, f.eks. projeksjonene 5 og 11 i fig. 12,18,22 av strålebuntene 4 og 9 i fig. 10,11,16,17,19,21 virke som avveket fra horisontalen ved observasjon. I realiteten bibeholder disse projeksjoner sin horisontale retning og det krengende luftfartøy A ut-fører en dreining i luften. For gjenopprettelse må styre-organene i A betjenes slik at projeksjonene 5 og 11 av 4 og 9 kommer i horisontal posisjon. Som nevnt ovenfor, vil dette trekk ved det foreslåtte system vesentlig lette naviger-ingsprosessen, især når systemet er visuelt, idet symbolet fremkaller en tverrlinje. Det er avgjørende at avstanden til plattformen angis under landing. Den bestemmes konvensjonelt ved hjelp av radar fra det øyeblikk overflyg-

ning av radiomarkører på bakken finner sted. Ved det foreslåtte system fastslås den bestemte rekkevidde til plattform 3 (fig. 30 og 31) ved passering av markørpunkter 45, fremkalt av strålebunten 44. Disse markørpunkter 45 angir avstanden til" ytre, midtre og indre markørlokalisatorer, likesom begynnelsespunktet for utflating.

Under landing passerer A disse punkter etter tur og passeringsøyeblikket bestemmes hver gang ved forvrengning av den spesielle symbolform, avhengig av orienteringen av strålebunten 44 (fig. 32 og 33). Det øyeblikk den bestemte avstand nås, inntreffer, når symbolet antar den spesielle form (rute VII).Hvis systemet er visuelt, er piloten istand til å observere hvert markørpunkt endog på lang avstand, likesom hele tilnærmingsprosessen til dette punkt. Det foreslåtte system sikrer meget stor nøyaktighet av avstands-bestemmelsen, med en klaring som ikke overstiger 10-15 m. Dette er spesielt verdifullt for bestemmelse av begynnelsen av utflatningen, idet det gjør det mulig å føre luftfar-tøyet frem til begynnelsespunktet for utflatning med en

nøyaktighet på 0,5 - lm i høyden og 10-15 m i avstand.

Hvis et luftfartøy A lander ved hjelp av det foreslåtte system og strålebuntene fra systemets kilder danner en brutt bane som bestå-r av flere banegrener, føres flyet først langs en gren av landingsbanen med glideskråplanet fastsatt i en vinkel, ved at man opprettholder den spesielle symbolform som fremkalles av strålebunter for tilleggskilder som angir kursen og glideplanet for vedkommende banegren. Deretter navigeres luftfartøyet langs neste banegren med

et glideplan i en annen vinkel, ved at man igjen opprettholder den spesielle symbolform som fremkalles av strålebuntene for neste tilleggskilder, osv. Luftfartøyet navigeres således etter tur langs forskjellige grener av landingsbanen og navigeres til slut+- langs den siste gren etter den bestemte symbolform dannet av strålebuntene fra kildene som er installert ved begynnelsen av start- og landingsplattformen, hvorpå nedstigningen langs glideplanet fullføres og landingen avsluttes. Karsen av den brutte landingsbane opprettholdes likt i alle faser. Når f.eks. systemet ifølge fig. 36 blir brukt, hvor strålebuntene 4,9,30,4<1>,9',30' angir den beregnede landingsbane W med en kurve, navigeres A først langs den brattere gren W2 ved opprettholdelse av den spesielle symbolform, fremkalt av strålebuntene 4', 9' og 30'., hvorpå A gradvis går over til en flatere gren W, av banen, likeledes ved opprettholdelse av den spesielle symbolform fremkalt av strålebuntene 49 og 30. Ettersom kildene 1', 8' og 29' ved utførelsesformen ifølge fig. 36 er anordnet likt kildene 1,8 og 29, har den speseille symbolform samme utseende for begge grener av den beregnede bane i fig. 2.

Når A navigeres langs den brattere gren W2, holdes symbolet fremkalt av 4',9' og 30' i den stilling som vist i rute cl i fig. 22 . Deretter, når A nærmer seg den andre gren W1 av banen, navigeres det ved hjelp av symbolet fremkalt av 4,9 og 30, likeledes ved opprettholdelse av symbolformen som vist i rute cl i fig. 22.

Når man går over til å navigere A langs den flatere gren W^, forlater man symbolet av 4',9' og 30', og A navigeres nå etter symbolet av 4, 9 og 30.

Hver fase i fremgangsmåten som sikrer start og landing av A ved bruk av en valgfri utførelsesform av det foreslåtte system er behandlet i detalj ovenfor.

I det følgende gis enda en kort oversikt over rekke-følgen av samtlige faser.

Startprosessen for A ved hjelp av en valgfri ut-førelsesform av det foreslåtte system utført som startsystem, består, som nevnt ovenfor, i å bringe A innenfor dekningsområdet av utstrakte, rettede referanser, fremkalt av strålebuntene 36 og/eller 40 fra tilleggskildene 35 og/ eller 49, som f.eks. er anordnet som i fig. 24,26,28. Deretter utfører A sin startfase til "lift-off"-punktet V, hvor A oppnår den fastsatte "lift-off" hastighet og beveger,

seg langs den beregnede startbane W ved å stige langs banen som angis av strålebuntene fra kildene i kurs- og glideplangruppen, anordnet som i en av utførelsesformene, f.eks.

i fig. 17,21 eller 25. I alle faser opprettholder piloten den spesielle symbolform av fig. 29,18 og 22.

Landingsprosessen er fullstendig lik den omvendte rekkefølge av fasene.

Først bringes A inn i dekningsområdet for rettede, utstrakte referanser, fremkalt av strålebuntene fra kildene i kurs- og glideplangruppen, anordnet i en av utførelses-formene av systemet (fig. 2,4,5,6,8,10,11,13,14,16,17,19,20, 21,23,24) deretter bestemmes retningen og størrelsen av A's avvik fra korridoren K ved hjelp av forvrengningene av sym-bolf ormene (fig.3,7,9,12,15,18,22). A føres inn i korridoren og nedstigning begynner under opprettholdelse av den spesielle symbolform som svarer til at A befinner seg på den beregnede bane W, , ved at A navigeres langs banen W. Det øyeblikk da det passerer innenfor den bestemte avstand fra plattformen 3, bestemmes ut fra markørpunktene 45, som fremkalles av strålebuntene 44 (fig. 30 og 31), f.eks. avstanden til ytre, midtre og indre markørlokalisator, mens A nærmer seg begynnelsespunktet for utflatning, også angitt av markør-punkt 45. Passeringsøyeblikket over et markørpunkt bestemmes ved oppnåelse av en bestemt symbolform av strålebuntene 44 i fig. 32 eller 33. Deretter flates A ut og navigeres ved hjelp av symbolformen av strålebuntene 36 og/eller 40 fra tilleggskildene 35 og/eller 39 i fig. 25,27,29. Når symbolet antar den spesielle form, får A kontakt med plattformens 3 overflate. Landingen avsluttes ved opprettholdelse av den spesielle symbolform (fig. 25,27,29).

Som antydet ovenfor, er grunnprinsippet for navigering av A ved hjelp av det foreslåtte symbol at den spesielle symbolform opprettholdes. Alle avvikelser av A fra den beregnede start- og landingsbane W elimineres, hvis forvrengninger av den spesielle symbolformen korrigeres.

Det foreslåtte system kan, som nevnt, benyttes for gjennomføring av landing av luftfartøyet A på dekket 3 på et skip 49. I dette tilfelle (fig. 37,38,39,40,41,42) er kildene" anordnet på skipets 49 landingsdekk 3. Ved installasjon på landingsdekket 3 formidler systemet ytterligere informasjon om dekkets 3 vinkel- og lineære bevegelser, forårsaket av grov sjø, foruten informasjonen om A's posisjon i rommet, som omtalt ovenfor. Denne informasjon manifesterer seg som periodevis forvrengning av den bestemte symbolform, som fremkalles av strålebuntene fra kildene på landingsdekkets 3 overflate på skipet 49. Periodevise forvrengninger av den bestemte symbolform angir periodevise avvikelser av A fra den beregnede landingsbane W, svingende i rommet om midt-posisjonen. Alle mulige bevegelser av landingsdekket 3

er beskrevet ovenfor.

Ikke bare lineære bevegelser av landingsdekket 3 på de steder hvor kildene er anbragt, men også vinkelbevegelser av dette dekk 3 kan lett bestemmes ved hjelp av forvrengninger av den bestemte symbolformen. Lineære bevegelser av dekket kan registreres ved hjelp av forvrengninger av symbolformen, som fremkalles av strålebuntene fra kildene i ethvert av' systemene ifølge fig. 37,38,39,40,41,42. Krengningen av landingsdekket kan lett registreres ved observasjon av periodevis dreining av symbolene, fremkalt av strålebuntene fra kildene som er anordnet som vist i fig. 39,40,

42 og 41. Komponentene av dette symbol som fremkalles av strålebuntene 4 og 9 fra kildene 1 og 8, avviker periodevis fra den horisontale retning. Langsgående vinkelbevegelser av dekket 3 kan lett registreres ved periodevise gjen-tagelser av forvrengninger av symbolkomponenter, som f.eks. er fremkalt av strålebuntene 4 og 9 fra kildene 1 og 8, anordnet som i fig. 38 eller av strålebuntene 23,4,15 og 24, 9,16 fra kildene 21,1,13 og 22,8,14, anordnet som vist i fig. 40, Som de nevnte eksempler viser er disse kilder installert på dekket 3 langs midtlinjen SS eller parallelt med denne.

Disse periodevise bevegelser av landingsdekket har som regel mindre amplitude enn dimensjonene av landingskorridoren K og A flyr derfor under landing innenfor denne korridor.

Det skal spesielt pekes på egenhetene ved start eller landing ved bruk av utførelsesformene av det foreslåtte system (fig. 44), som sikrer start eller landing langs en kurvet bane W, likesom utførelsesformer av det foreslåtte system (fig. 45,46,48,49,50) hvor det fremkalles et kinematisk symbol.

Ved bruk av utførelsesformen ifølge fig. 44 som sikrer start eller landing langs en kurvet bane W, forblir start- eller landingsmet©den uforandret, ettersom piloten ikke ser dreiningen av strålebuntene 4,9 og 30 fra kildene 1,8 og 29, men ombord på A bare oppfatter forvrengning av den spesielle symbolformen (fig. 22) fremkalt av disse strålebunter (4,9 og 30). Det er hans oppgave å opprettholde symbolformen (rute cl i fig. 22) og A vil da automatisk fly i den kurvete bane W, hvis form fastlegges av systemet.

Hvis det benyttes en annen utførelsesform av systemet, som omfatter markørkildene 43 (fig. 30, 31), hvor strålebuntene dreies for bevegelse av markørpunktet i rommet med en fastsatt hastighet som svarer til A's bevegelseshastighet lan'gs den beregnede landingsbane W, navigeres A langs banen W med en hastighet som sikrer konstant opprett-holdt symbolform, fremkalt av strålebuntene 44.

Hvis symbolet forvrenges og antar den form som er vist i. rute VI, betyr dette at A's hastighet er blitt lavere enn den fastlagte hastighet for A langs banen W.

Hvis symbolet forvrenges og antar den form som er vist i ruten VIII, betyr dette at A's bevegelseshastighet er blitt større enn fastlagt. Hastigheten korrigeres ved hjelp av forvrengningene av symibolformen, slik at den bestemte form opprettholdes. I dette tilfelle har A den fastlagte hastighet.

Ved en utførelsesform av det foreslåtte system, (fig. 45,46,48,49 og 50) som fremkaller et kinematisk symbol, kreves ingen ytterligere operasjonsfaser og de ovennevnte faser og de ovennevnte faser forblir i prinsippet de samme. Den grunnleggende oppgave består fortsatt i å opprettholde en spesiell symbolform, dog av noe annen type (fig. 47). Egenhetene ved denne form er beskrevet i detalj ovenfor.

Sem nevnt, kan strålebuntene fra de elektromagnetiske strålingskilder fremkalles av elektromagnetisk strålinng med forskjellig bølgelengde, likesom forsynt med modulatorer. Disse trekk ved det foreslåtte system levner fremgangsmåten for start og landing upåvirket. De gjør det dog mulig for piloten å orientere seg ved hjelp av det foreslåtte system.

Visuelle utførelsesformer av det foreslåtte system bør' spesielt fremheves. I disse tilfelle utføres alle naviga-sjonsfaser visuelt.

Det foreslåtte start- og landingssystem er urviklet som et enhetlig system som ikke krever tilleggs- eller hjelpesystemer. Det sikrer alle start- og landingsfaser. Systemet gjør det ikke bare mulig å navigere et luftfartøy langs den beregnede start- eller landingsbane og opprettholde kurs og glideplan, men også å utføre "take off" og landingskjøring på bakken, samt bestemme den fastlagte avstand til start- og landingsplattformen. Samme instrumenter benyttes under samtlige start- og landingstrinn. Et slikt instrument er symbolet med en bestemt form, som fremkalles av elektromagnetiske strålebunter.

Symbolet av en utførelsesform i det foreslåtte system har i prinsippet samme utseende, enten det er fremkalt av kurs- og glideplan-kildene, landingsbluss-kildene eller markør-kildene. Dette gjør det mulig å benytte ett enkelt orienteringsprinsipp i alle start- og landingsfaser og innebærer en grunnleggende forskjell fremfor kjente systemer .

Først og fremst skal den særdeles store presisjon og lette navigering som sikres av det foreslåtte system, understrekes. Som tidligere nevnt, sikrer alle utførelsesformer av systemet registrering av luftfartøyets A avvikelse fra den beregnede start- og landingsbane W innenfor noen centimeter, likesom at A bringes til begynnelsespunktet for utflatning med en nøyaktighet på 0,1-1 m i høyde og 10-15 m i avstand. Dette kan intet konvensjonelt landingssystem, heller ikke det internasjonale ILS system. Spesielt er det foreslåtte system 100 til 1000 ganger mer nøyaktig enn noen av de kjente systemer.

Dessuten er en slik nøyaktighet av det foreslåtte system langt større enn kravene til tillatt vertikal avvikelse i området av rullebane-terskelen, som fastslått i utkastet til ICAO programmet for utvikling av et nytt landingssystem.

Det foreslåtte start- og landingssystem kan gjøres rent instrumentelt eller visuelt ved valg av passende elektromagnetiske strålingskilder. Selv når det er visuelt, forblir det foreslåtte system et pålitelig instrumentelt organ, idet det sikrer navigering av et luftfartøy med en fastsatt presisjon. I dette tilfelle installeres ikke noe ekstra utstyr ombord på luftfartøyet.

Det er velkjent at eksperter legger stor vekt på visuelle landingssystemer. Franske og US-spesialister mener således at problemet i forbindelse med landing i all slags vær ikke nødvendigvis utelukker piloten fra å delta i styringen av luftfartøyet, idet mannskapets pålitelighet er 10 til 100 ganger høyere enn påliteligheten av en radio-kanal.

Det skal huskes at luftfartøyet, selv ved et visuelt system, kan ha passende mottakerutstyr og muligheter for automatikk med stor nøyaktighet. I dette tilfelle mottar pi-loten pålitelige signaler for kontroll av den automatiske drift og kan koble over til manuell navigering på ethvert ønsket tidspunkt.

Fordelene ved visuelle utførelsesformer av det foreslåtte system er åpenbare, fordi systemet i dette tilfelle blir mer pålitelig, da omkobling fra instrument-flygning til visuell navigering og observasjon av det ytre rom krever en periode på 3-5 sek. til visuell tilpasning og identifisering av gjenstander på bakken. Et moderne luftfartøy beveger seg over en strekning på 150 til 200 m under dette tidsintervall. Perioden blir lengre under landing om natten.

Det foreslåtte system anviser dessuten en start-eller landingskorridor, som dannes av elektromagnetiske strålebunter, som ved visuelle utførelsesformer virker som innflygnings- og "lead-in" bluss og skaper fordelaktige for-" hold for pilotens orientering i rommet. Denne fordel ved systemet blir enda mer pålitelig ombord på et skip, når det ikke kan benyttes andre organer for fremkalling av innflygnings- og "lead-in" bluss på sjøen.

Muligheten av å utforme markørpunkter til sjøs er likeledes utvilsomt en fordel ved systemet.

Utførelsesformer av det foreslåtte system, til-passet for installasjon på landingsdekket av et hangarskip sikrer pålitelig informasjon om lineære og vinkelbevegelser av landingsdekket i grov sjø, noe intet annet kjent radiosystem kan gi.

Det foreslåtte start- og landingssystem gjør det dessuten mulig å angi horisonten for et landende luftfartøy og bestemme luftfartøyets krengning, hvilket heller intet kjent radiosystem kan utføre.

Fotografiet i fig. 51 viser anordningen av det foreslåtte system på en flyplass og gir en forestilling om hvordan en start- eller landingskorridor anvist av elektromagnetiske strålebunter, ser ut. Fotografiet illustrerer utførelesformen ifølge fig. 21. I fotografiet er alle strålebunter rettet oppad, hvilket betyr at det punkt fra hvilket fotografiet ble tatt, ligger nedenfor korridoren som dannes av de elektromagnetiske strålebunter. Dette fotografi svarer til rute viv i fig. 2 2 med den eneste forskjell at strålebunten 30 (fig. 21) fra kilden 29, som er anordnet på midtlinjen SS av plattformen 3, består av to

parallelle strålebunter,hvorav en er omvendt.

Fotografiet i fig. 52 viser et symbol fremkalt av elektromagnetiske strålebunter fra utførelsesformen ifølge fig. 34. Bildet ble tatt fra cockpitten i et luffartøy under ^anding ved hjelp av det foreslåtte system, i avstand på 9 km. fra start- og landingsplattformen.

Det foreslåtte system muliggjør bruk av en pålitelig og enkel fremgangsmåte for navigering av et luftfartøy langs den beregnede start- og landingsbane, som utelukkende består i kontinuerlig opprettholdelse av den spesielle symbolform, slik at luftfartøyet derved navigerer langs den beregnede start- eller landingsbane. Denne fremgangsmåte er lik for alle grener av denne bane, et trekk som ingen annen konvensjonelt bruk fremgangsmåte for start eller landing oppviser.

Det kan således trygt sies at det foreslåtte start-og landingssystem ikke bare oppfyller de grunnleggende krav i utkastet til ICAO-programmet for utvikling av et nytt landingssystem, men overgår disse krav.

Den prinsipielle fordel ved det foreslåtte system ligger i dets evne til å løse startproblemet. Dessuten kan et passende valg av elektromagnetiske strålingskilder gjøre systemet både visuelt og instrumentelt.

Til slutt skal det bemerkes at det foreslåtte start-og landingssystem som omfatter lasere som elektromagnetiske strålingskilder, kan installeres på en flyplass i løpet av 2-3 timer og være klart til bruk straks deretter.

Claims (56)

1. System for bruk ved start og landing av luftfartøyer, med overføring av data vedrørende rullebanens retning og glideskråbanen til piloten ved hjelp av en sender på rullebanen som sender ut minst en elektromagnetisk styrestråle, karakterisert ved at styrestrålen har en divergens ikke større enn 5° og bølgelengder som ligger innenfor atmosfærevinduer og at en mottager ombord i luftfartøyet er innrettet til å motta et symbol med bestemt form, og der mottageren har utstyr for å beregne størrelse og retning av luftfartøyets avvikelse fra kursen og glideskråbanen etter symbolets formforvrengning,idet symbolets form er bestemt av styrestrålen slik denne oppfattes av mottageren, og informasjon om kurs og glideskråbane tas fra styrestrålens bakgrunnsprojeksjon ved at projeksjonsretningen til hvert punkt derav faller sammen med forbindelseslinjen mellom dette punkt av styrestrålen og mottageren ombord i luftfartøyet.

2. System ifølge krav 1,karakterisert ved at senderen, hvis systemet omfatter én elektromagnetisk strålingskilde, er anordnet på midtlinjen av rullebanen, og at styrestrålen er orientert i kursplanet som forløpet vertikalt gjennom nevnte midtlinje.

3. System ifølge krav 1, karakterisert ved at senderen, når systemet omfatter én elektromagnetisk strålingskilde, er anordnet på en side av rullebanens midtlinje og med styrestrålen orientert i glideskråbanen for å angi denne.

4. System ifølge krav 1,karakterisert ved at hvis symbolet fremkalles av minst to styrestråler, angir disse en start- eller landingskorridor.

5. System ifølge krav 2, 4 eller 3, 4, karakterisert ved at hvis en andre elektromagnetisk strålingskilde er tilgjengelig, er denne anordnet på en side av rullebanens midtlinje, slik at styrestrålen begrenser start- og landingskorridoren fra den siden.

6. System ifølge krav 2 eller 4, karakterisert ved at hvis en andre elektromagnetisk strålingskilde er tilgjengelig, er denne anordnet på samme midtlinje av rullebanen som førstnevnte kilde, i en viss avstand fra denne, og de to styrestrålene begrenser korridoren ovenfra og nedenfra.

7. System ifølge krav 5,karakterisert ved at den andre kilden er anordnet på en sidegrense av rullebanen og at styrestrålen fra den angir nevnte grense.

8. System ifølge krav 7,karakterisert ved at styrestrålen fra den andre kilden er orientert i glideskråbanen og angir denne.

9. System ifølge krav 3 og 5, karakterisert ved at kildene er anordnet på hver side av rullebanens midtlinje, og utgjør et hovedkildepar, og at styrestrålene fra dem er orientert i en felles glideskråbane, angir denne og begrenser start- og landingskorridoren fra begge sider, mens symbolet som fremkalles av strålene, når et luftfartøy befinner seg i den glideskråbane i hvilket strålene er orientert, har en spesiell form av to horisontale linjer som forløper, langs en linje.

10. System ifølge krav 9,karakterisert ved at hvis minst ytterligere ett kildepar er tilgjengelig, anbringes alle kilder, anordnet parvis,på hver sin side av rullebanens midtlinje,og at deres stråler i tillegg begrenser korridoren og er parvis orientert i egne glideskråbaner, mens symbolet som fremkalles av strålene har den spesielle form av divergerende skrålinjer, når< et luftfartøy befinner seg i den beregnede start- og lande-flyvebane.

11. System ifølge krav 10, karakterisert ved at alle nevnte glideskråbaner, trukket opp av nevnte strålebunt-par fra kildene, er parallelle.

12. System ifølge et av kravene 9-11, karakterisert ved at kildene som er anordnet parvis, er symmetriske om rullebanens midtlinje og at symbolet har en bestemt form av divergerende skrålinjer med en hellingsvinkel mot horisonten som er lik for hvert par, når et luftfartøy befinner seg i den beregnede bane.

13. System ifølge krav 9-12, karakterisert ved at kildene som er parvis anordnet, er anordnet på sidegrensene for rullebanen og at deres strålebunter i tillegg angir bredden av denne.

14. System ifølge krav 5,karakterisert ved at hvis en tredje kilde er tilgjengelig, er denne anordnet på en valgfri side av rullebanens midtlinje og at strålebunten fra den er orientert i glideskråbanen og angir denne.

15. System ifølge krav 9-12 og 2, karakterisert ved at en kilde og dens styrestråle er orientert i kursplanet og angir kursen for den beregnede flyvebane, mens symbolet fremkalt av kombinasjonen av strålen fra de nevnte kilder har en bestemt form av divergerende skråplan pluss en vertikal linje, når et luftfartøy befinner seg i den beregnede bane.

16. System ifølge krav 15 og krav 2, 9, 12 eller 13, karakterisert ved at strålebunten fra kilden forløper under glideskråbanen som trekkes opp av strålene fra hovedkildeparet, mens symbolet som fremkalles av disse stråler har en bestemt form av to horisontale linjer som forløper langs en rett linje, og en vertikal linje, slik at den generelle symbolform er T-formet, når et luftfartøy befinner seg i den beregnede bane ved letting eller landing.

17. System ifølge krav 9 og 6, karakterisert ved at strålene fra to kilder er orientert i kursplanet og angir den beregnede flyvebane og begrenser korridoren ovenfra og nedenfra, idet selve kildene er anordnet på hver sin side av glideskråbanen fremkalt av strålene fra hovedkildeparet, mens symbolet som fremkalles av kombinasjonen av strålene fra samtlige kilder har den spesielle form av to horisontale og to vertikale linjer som går i hverandre, slik at symbolet danner et "+", når et luftfartøy befinner seg i den beregnede banen.

18. System ifølge et av kravene 1-17, karakterisert ved at minst ett tilleggskildepar er anordnet i umiddelbar nærhet av slutten av banen, med en kilde på hver sin side av midtlinjen, på'sidegrensene for rullebanen, mens strålene er rettet parallelt med rullebanens overflate langs dennes sidegrenser og angir sidegrensene, hvorved symbolet som fremkalles av disse stråler når et luftfartøy befinner seg på rullebanen, har den bestemte form av to horisontale linjer.

19. System ifølge et av kravene 1-18, karakterisert ved at minst en tilleggskilde er anordnet i umiddelbar nærhet av slutten av rullebanen, på dennes midtlinje, idet strålen fra kilden er orientert i kursplanet og forløper parallelt med overflaten av rullebanen for å angi nevnte midtlinje, mens symbolet som fremkalles av strålen når et luftfartøy befinner seg i kursplanet, har den spesielle form av en rett linje.

20. System ifølge et av kravene 1-19, karakterisert ved at minst ett tilleggskildepar er anordnet på rullebanen, og at skjæringspunktet av kildenes stråler angir et markørpunkt.

21. System ifølge krav 18og20,karakterisert ved at nevnte tilleggskilder er anordnet på rullebanen, symmetrisk om dennes midtlinje.

22. System ifølge krav 20 og 21, karakterisert ved at markørpunktet er punktet for begynnende utflatning.

23. System ifølge krav 20 og 21, karakterisert ved at markørpunktet er det punkt som angir en bestemt avstand til rullebanen.

24. System ifølge et av kravene 1-17, karakterisert ved at for starten av et luftfartøy er kildene anordnet ved slutten av rullebanen, i området for "lift-off"-punktet for luftfartøyet, idet strålene angir kursen og glideskråbanen for den beregnede start-flyvebane.

25. System ifølge et av kravene 1-17, karakterisert ved at for landing er kildene anordnet ved begynnelsen av rullebanen, idet deres stråler angir kursen og glideskråbanen for den beregnede lande-flyvebane.

26. System ifølge krav 25,karakterisert ved at når den beregnede start-eller lande-flyvebane er en brutt linje, er minst en hjelpekilde anbragt foran rullebanen, slik at strålen fra den fremkaller et symbol og således angir kurs-og glideskråbanen for i det minste en gren av den beregnede lande-flyvebane, idet denne grens glideskråbane har en annen vinkel enn orienteringsvinkelen til strålene fra kildene som er anordnet ved begynnelsen av rullebanen.

27. System ifølge krav 26,karakterisert ved at når det er anordnet flere hjelpekilder, er arrangementet av disse kilder likt det som gjelder for kildene som er anordnet ved begynnelsen av rullebanen.

28.System ifølge krav 1,karakterisert ved at når et hangarskips dekk er rullebanen, angir strålene fra minst en kilde som er anordnet på denne, i tillegg bevegelsene av dekket i området hvor kilden er anbragt.

29. System ifølge krav 28 og 2, karakterisert ved at nevnte kilde er anordnet på midtlinjen for dekket, i umiddelbar nærhet av "touchdown" sonen og at strålen fra den i tillegg angir bevegelsene av dekket i området for nevnte sone.

30. System ifølge krav 29 og 6, karakterisert ved at den andre kilde er anordnet på akterenden av dekket og at strålen fra den i tillegg angir bevegelsene av akterkanten.

31. System ifølge krav 28 og 9,karakterisert ved at hovedkildeparet er anordnet på motstående sidegrenser av dekket, i umiddelbar nærhet av den beregnede "touchdown" sone for luftfartøyet og at strålene fra dem i tillegg angir dekkets krengning og lineære bevegelser i nevnte sone og glideskråbanen som fremkalles av disse stråler.

32. System ifølge krav 31 og 10, karakterisert ved at kildene i nevnte andre par er installert på dekket på motstående sidegrenser, mellom akterkanten og hovedkildeparet, og deres stråler angir i tillegg forreste grense for "touchdown" sonen og dennes bevegelser der hvor kildene er anbragt, og i kombinasjon med hovedkildeparets stråler angir vinkelbevegelser i lengderetningen av dekket.

33:.: System ifølge krav 32 og 10, karakterisert ved at det tredje kildepars kilder er anordnet på dekket, på dettes motstående grenser, på den andre siden av hovedkildeparet i forhold til andre kildepar, idet deres stråler angir i tillegg den borteste grense av "touchdown" sonen samt bevegelsene av dekket på de steder der kildene er anordnet, og i kombinasjon med strålene fra de øvrige par angir langsgående vinkelbevegelser av dekket.

34. System ifølge krav 31 og 2, karakterisert ved at strålen fra kilden anordnet på akterkanten av dekket, i tillegg angir bevegelsene av akterkanten og i kombinasjon med strålene fra hovedkildeparet angir langsgående vinkelbevegelser av dekket.

35. System ifølge et av kravene 1-34, karakterisert ved at kildene er montert på gyro-stabiliserte plattformer.

36. System ifølge et av de foranstående krav, karakterisert ved at et flertall kilder er anordnet på et valgfritt sted på rullebanen og at strålene fra dem supplerer symbolet og i tillegg angir start- og landingskorridoren .

37. System ifølge krav 18,karakterisert ved at et flertall kilder er anordet på hver side av rullebanen og at strålene fra dem i tillegg angir grensene av rullebanen.

38. System ifølge et av kravene 1-37, karakterisert ved at når den beregnede start- og lande-flyvebane er en buet linje, er kildene utstyrt med et organ for dreining av strålene, slik at disse stråler på ethvert tidspunkt angir luftfar-tøyets kurs og glideskråbane og på denne måte trekker opp den beregnede start- og lande-flyvebane.

39. System ifølge krav 20 og 21, karakterisert ved at ekstrakildene som danner markørpunktet er utstyrt med organer for dreining av strålene i landingsretning, slik at bevegelseshastigheten av markørpunktet i rommet er i overensstemmelse med den fastsatte landingshastighet av luftfartøyet og at den spesielle symbolform som fremkalles av strålene fra disse ekstrakilder holdes konstant.

40. System ifølge et av kravene 1-38, karakterisert ved at minst en kilde er utstyrt med et organ for dreining av strålen, slik at denne beskriver en lukket, konisk flate og fremkaller et symbol som ser ut som en dreiende, rett linje.

41. System ifølge krav 40 samt krav 2, karakterisert ved at strålen fra kilden dreier jevnt om en akse som til enhver tid faller sammen med den beregnede start- og lande-flyvebane, slik at strålen beskriver en lukket, konisk flate som danner start- eller landingskorridoren, og at symbolet som fremkalles av strålen, når et luftfartøy befinner seg i den beregnede bane, har den spesielle form av en rett linje som dreier med konstant hastighet.

42. System ifølge krav 41 samt krav 19, karakterisert ved at strålene fra de tilleggskilder som er anordnet i umiddelbar nærhet av slutten av rullebanen, på dennes midtlinje, dreier om en akse som er parallell med overflaten av rullebanene og ligger i kursplanet.

43. System ifølge krav 40 samt krav 9, 10, 11, 12, 13, 15 og 38,karakterisert ved at de lukkede, koniske flater som fremkalles av de roterende stråler fra kildene skjærer hverandre og danner en ekvisignalsone som på ethvert tidspunkt faller sammen med den beregnede start- og lande-flyvebane.

44. System ifølge et av kravene 4-43, karakterisert ved at strålen fra minst en kilde har en bølge-lengde som avviker fra bølgelengdene for strålene fra andre kilder.

45. System ifølge krav 44 og 45, karakterisert ved at strålen fra kilden som er anordnet på midtlinjen for rullebanen er orientert i kursplanet og har en bølgelengde som avviker fra bølgelengdene for kildene som er anordnet parvis.

46. System ifølge krav 44 samt krav 18, karakterisert ved at strålene fra ekstrakildene har en bølge-lengde som avviker fra bølgelengden for strålene fra andre kilder.

47. System ifølge krav 44 samt krav 19, karakterisert ved at strålene fra ekstrakildene har en bølgelengde som avviker fra bølgelengdene for strålene fra alle andre kilder.

48. System ifølge krav 44 samt krav 20-22, karakterisert ved at strålene fra de andre par har en bølge-lengde som avviker fra bølgelengdene for alle øvrige kilder.

49. System ifølge krav 44 samt krav 26 og 27, karakterisert ved at strålene fra ekstrakildene har en bølge-lengde som avviker fra bølgelengdene fra alle øvrige kilder.

50. System ifølge et av de foranstående krav, karakterisert ved at det benyttes laserkilder som elektromagnetiske strålingskilder.

51. System ifølge et av de foranstående krav, karakterisert ved at de rettede, utstrakte referanser fremkalles av elektromagnetiske stråler med en bølgelengde som ligger i det synlige spektrum.

52. System ifølge et av de foranstående krav, karakterisert ved at minst en kilde er utstyrt med en modulator.

53. System ifølge krav 52 og et av kravene 10-17, karakterisert ved at kildene i hovedparet er utstyrt med modulator.

54. System ifølge krav 52 og 19, karakterisert ved at minst en ekstrakilde er utstyrt med modulator.

55. System ifølge krav 52 og 18, 20, 21, 22, 23, karakterisert ved at minst ett ekstra kildepar er utstyrt med modulator.

56. System ifølge krav 52 og 26, 27, karakterisert ved at minst en hjelpekilde er utstyrt med modulator.