NO146948B - Lukkekapsel for tetting av en beholder. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en lukkekapsel for tet-

ting av en beholder av den type som har en åpningsdel med en åpning omgitt av en tetningsflate innbefattende en øvre kant og indre og ytre periferiske overflater, med ytre gjenge an-

bragt under tetningsflaten, hvor lukkekapselen består av et metallisk kapselskall som har en sirkulær topp og et skjørt som strekker seg nedad fra den periferiske kanten av nevnte topp, idet skjørtet har en gjengedannende del som er deformer-

bar langs den ytre gjengen av en beholder på hvilken kapselen skal anvendes, og hvor et elastisk mellomlegg er tilveie-

bragt innad relativt nevnte topp av kapselskallet, hvilket mellomlegg består av et ytre ringformet fremspring som strek-

ker seg nedad fra nevnte topp, idet det ytre ringformede fremspringet har en indre diameter i alt vesentlig lik eller noe større enn den ytre diameteren av tetningsflaten av beholderen på hvilken kapselen skal anvendes, samt har en oppstående radiell yttervegg som er adskilt radielt innad fra den indre omkretsoverflaten av nevnte skjørt. En slik lukkekapsel er bl.a. kjent fra US-patent nr. 3,883,025.

Vanlige flaskekapsler som skal valses på flaskehalsen e.l.

består av en metallisk hette med sirkulær topp, hvorfra et skjort strekker seg ned fra kanten av toppen. Kapselen er forsynt med et deformerbart skulderparti, samt et deformerbart parti for utformning av gjenger ved påvalsingen for inngrep med gjengene på flaskehalsen e.l. Et elastisk mellomlegg er anordnet inne i toppen av kapselen, hvilket mellomlegg vanlig-

vis utgjores av en pappskive eller en skive av syntetisk har-

piks, slik som polyvinylklorid som er festet til toppen av kapselen eller en polyvinylklorid-sol kan være innstopt i bunnen av kapselen, dvs. under kapseltoppen.

Det skiveformede mellomlegg har imidlertid den ulempe at produksjonsomkostningene er hoye på grunn av lav produksjons-kapasitet, og slike mellomlegg er tilboyelige til å falle ut av kapselen under transport og 1ukkeoperas ioner. På den annen side kan innstopte mellomlegg fremstilles med

hoy produksjonshastighet. Polyvinylklorid anvendt som materiale for slike mellomlegg medfører imidlertid et. problem på grunn

av forgiftning ved vinylkloridmonoméren, og det er ønskelig å unngå bruk av slike kapsler for beholdere for levnedsmidler.

Det har vært foreslått å erstatte polyvinylklorid med polyetylen, men dette materiale egner seg ikke for innstøpte mellomlegg på grunn av dårlig vedhefting til kapselen og at det vanskelig lar seg omdanne til en sol.

Oppfinnelsen tilsikter derfor tilveiebringelsen av en lukkekapsel av den innledningsvis nevnte type, hvormed unngås de problemer-som er knyttet til de kjente lukkekapsler.

Den foreliggende lukkekapsel kjennetegnes ifølge oppfinnelsen ved at det ytre ringformede fremspringet har en radiell innervegg som forløper i alt vesentlig perpendikulært på nevnte topp, ideb nevnte innervegg av det ytre ringformede fremspring danner middel som ved gjengedanning på kapselskjørtet gir intim tetning mot den ytre perifere overflate av beholderen på hvilken kapselen skal anvendes, et indre ringformet fremspring rager nedad fra nevnte topp ved en posisjon radielt innenfor det ytre ringformede fremspringet, idet nevnte - indre ringformede fremspring har en stort sett trekantet tverrsnittsform, idet kammen av nevnte indre ringformede fremspring har en diameter i alt vesentlig lik eller noe mindre enn den indre diameteren av tetningsflaten for beholderen på hvilken kapselen skal anvendes, og det nevnte indre fremspring innbefatter indre og ytre vegger som konvergerer nedad m'ed en spiss-vinkel mellom 3 0° og 50°, hvor nevnte ytre vegg heller oppad og radielt udad og danner middel for til-støting mot den indre omkretskanten av den øvre kant av tetningsflaten for beholderen på hvilken kapselen skal anvendes.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av de etter-følgende patentkrav, samt av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til

Fig. 1 er et snitt gjennom en utførelsesform av en kapsel

ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et snitt gjennom en annen utforelsesform av kapselen. Fig. 3 viser i storre målestokk den ovre del av en kapsel ifolge oppfinnelsen. Fig. 4 viser i storre målestokk kantpartiet og det. ringformede fremspring beliggende i kapselen, og

Fig. 5 viser i samme store målestokk en annen utformning av

det ringformede fremspring for mellomlegg ifølge oppfinnelsen.

Kapselen ifølge oppfinnelsen omfatter to typer av påvalsings-kapsler bestående av en metallisk hette eller et kapsellegeme 1 med sirkulær topp 2 med et skjørt 6 som strekker seg ned fra toppens omkretskant og er forsynt med et deformerbart parti 4 for utformning av gjenger svarende til gjengene 12 på munning - partiet 11 av en beholder, slik som eksempelvis en flaske 10. Nederst på skjørtet er det en vulst 5. Kapselen har videre

et deformerbart skulderparti 3 og et elastisk innlegg 7 inne i toppen av kapselen, slik som det fremgår av fig. 1. En påvals-bar tyverisikker kapsel består av en metallisk hette 1 med sirkulær topp 2, et skjort 6 som strekker seg ned fra omkrets' kanten av toppen 2 og er forsynt med et gjengedannende parti 4 som kan deformeres og motta gjengene 12 på munningspartiet 11 av en beholder 10 samt et bånd 9 utformet i ett med en nedre kant av skjørtet 6 og sammenhengende med dette ved et antall avriv-bare broer 8. Kapselen kan dessuten ha en deformerbar skulder 3 og et elastisk innlegg 7 i toppen 2 av kapselen 1, slik dette sees av fig..2. Aluminium er det mest egnete metall for kapselen 1. Andre lett deformerbare materialer slik som meget tynn stålplate kan også anvendes.

Det viktigste trekk ved kapselen ifølge oppfinnelsen ligger i formen av det innlegg som er anordnet inne i toppen av kapselen. Som det sees av fig. 3 omfatter innlegget 7 et ringformet fremspring 15 med en indre diameter d-^ i det vesentlige lik eller noe større enn den ytre diameter av tetningsflaten 13 for

beholderens 10 munning. Fremspringet 15 har en indre vegg-

flate 14 beregnet for å legge seg tettende inn mot omkretsen av tetningsflaten 13 og en ytre veggflate anordnet på en viss avstand fra innsiden 16 av skjørtet 6 , hvorved fåes et mellomrom 17.

Den indre diameter d^^ for fremspringet 15 skal fortrinnsvis være lik den ytre diaireter D^ for tetningsf laten 13 av beholdermunningen, men i betraktning av feil som måtte kunne forekomme ved støpingen av beholderen eller utformning av mellomlegget er den passende indre diameter d^ som følger;

hvor ' er standard ytre diameter i millimeter for tetningsflaten for beholderåpningen og oc^ er maksimal forekommende fremstillingsfeil i millimeter av D-^'.-

Det særlig foretrukne dimensjonsområde fåes av folgende:

Standard ytre diameter 1 for tetningsflaten for beholderen er forskjellig for de forskjellige beholdertyper. Standard ytre diameter på 20 til 70 mm er egnet for kapsler ifolge oppfinnelsen. Ifolge vanlig kjennskap fra flaskeindustrien ligger maksimal fremstillingsfeil oc^ for den ytre diameter innenfor området 0.3 til 0.5 mm på flaskehalsens diameter.

Det er viktig at i det minste en del av innsiden 14 av det ringformede fremspring 15 skal være et perpendikulært plan. Forovrig er det ikke noen strenge restriksjoner med hensyn til tverrsnittsformen av det ringformede fremspring. Det har imidlertid vist seg at den tverrsnittsform som vises i fig. 4 er særlig fordelaktig for å oppnå god tetning.

I fig. 4 er fremspringet 15 utformet stort sett rettvinklet på toppen 2 av kapselen, oc det er onskelic at innsiden 14 og den ytre vegg 18 skal være stort sett perpendikulære på toppen 2.

Avstanden mellom innsiden 14 og utsiden 18, dvs. tykkelsen l^

for fremspringet 15 er ikke særlig begrenset, men kan varieres over et bredt område i overensstemmelse med f.eks. den indre diameter d.^ av fremspringet, typen av kapsel, materiale av mellomlegget, typen av beholder som skal lukkes og de tetningsegenskaper som forlanges. Vanligvis er egnet avstand 0.3 mm-1.5 mm, fortrinnsvis 0.5 mm 1.0 mm.

Hdyden av det parti av den indre vegg 14 som stort sett forloper perpendikulært på kapseltoppen er ikke kritisk. Fortrinnsvis er den imidlertid minst 0.3 mm. Der er ingen streng begrensning for dens ovre grense, men hoyden må ikke være mer enn 0.1 mm. Det foretrukne område for denne hdyde er 0.3 - 0.5 m>

Hoyden h^ for den ytre vegg 18 er heller ikke kritisk og kan varieres i overensstemmelse med f.eks. typen av kapsel, materialet i innlegget og typen av den beholder som skal lukkes. Hoyden kan være minst lik h.^.

Toppartiet 19 for den indre vegg 14 forloper fortrinnsvis på

skrå mot den ytre vegg 18 for å lette anlegget mot den ytre ende av tetningsflaten for beholdermunningen. Dette parti 19

er fortrinnsvis en buet flate med hensiktsmessig diameter for krumningen. Basis 20 av den indre vegg 14 kan likeledes være buet 20 med hensiktsmessig diameter som vist i fig. 4 for å

oke tetningen mot den indre ende av beholderens flate som skal tettes, samt forsterke fremspringet 15 og lette stopingen av dette. Hvis det er onskelig å tilveiebringe et tykt bunnparti 20' kan dette ha stort sett tre-kantet tverrsnitt som vist i fig. 5 eller 7. Bredden w-^ av bunnen av det tykke parti 20'

er ikke kritisk, men kan fortrinnsvis være omkring 0.5 til 1.3 mm. Hoyden h4 av partiet 20' er 0.2 til 1.0 mm.

Det er således vanlig at hoyden h^ av den ytre vegg 18 er

storre enn hoyden l"^ av det perpendikulære plan for den indre vegg 14. Vanligvis er h^ 1.0 til 2.0 mm, fortrinnsvis 1.3 til 1.7 mm, selvom dette f.eks. avhenger av kapselens dimensjoner og materialet i innlegget.

Basis 20 av den indre vegg 14 av fremspringet 15 er forbundet med et tykt parti 21. Bredden i2 av det tykke parti 21 kan være stort sett lik tykkelsen £^ av tetningsflaten for beholderåpningen. Tykkelsen h^ for partiet 21 kan være den som er tilstrekkelig for å tillate absorpsjon av tetningstrykket ved kapsellukkingen. Denne tykkelse er imidlertid ikke kritisk og kan f.eks. varieres i overensstemmelse med materialet i mellomlegget. Tykkelsen er vanligvis 0.3 til 0.6 mm, og fortrinnsvis omkring 0.4 til 0.5 mm.

Den indre kant av det tykke parti 21 kan ha en avtrapning som vist med strek-prikkede linjer a i fig. 4 eller et avskrått for-lop som vist ved b. Derved forenes midtpartiet 21 av mellomlegget med dettes ytre parti. For å lette tilformningen av mellomlegget er det også mulig å anordne en omkretskant 23 med stort sett tre-kantet tverrsnitt.

Det er på den annen side onskelig at basispartiet 24 for den ytre vegg 18 av fremspringet 15, dvs. skjæringspunktet mellom fremspringet og toppen av kapselen 1, i det vesentlige skal falle sammen med den ovre kant 25 av skulderen 3, dvs. ut-gangspunktet for den buete omkretskant av toppen av kapselen 1. På denne måte fåes et lite mellomrom 17, vanligvis på omkring 0.5 til 1.5 mm bredt mellom den indre omkretsflate av skjortet 6 og ytterveggen 18 for fremspringet 15.

Det vil nedenfor bli forklart hvorfor dette mellomrom 17 er særlig viktig ved deformering av skulderen 3 for kapselen 1

for å oppnå særlig gode tetnincsegenskaper og effektivt letter deformeringen, samt hindrer unormal deformering av fremspringet 15.

Nærværende oppfinnelse tilveiebringer således en kapsel som

har usedvanlig gode tetningsegenskaper.

I det følgende vil det tidligere beskrevne fremspring 15 bli betegnet det ytre fremspring.

Kapselen ifølge utformningen med det indre og ytre fremspring er beskrevet nærmere i forbindelse med tetningene i fig. 6^8. Fig. 6 viser i større målestokk toppen av kapselen ifølge denne utførelsesform. Fig. 7 viser ytterligere i større målestokk litt av sidepartiet av kapselen og mellomlegget ifølge fig. 6. Fig. 8 er et snitt gjennom en modifikasjon av det indre fremspring . Fig. 9A og 9B er snitt gjennom formstempler som kan anvendes for tildanning av mellomlegg ifolge oppfinnelsen. Fig. 10 er et snitt som viser hvorledes en kapsel ifolge oppfinnelsen festes tettende over en beholdermunning.

Mellomlegget 7 som vist i fig. 6 omfatter et ytre fremspring

15 med indre diameter d^ stort sett lik eller litt storre enn den ytre diameter D, av beholderens 10 tetningsflate 13 og omfatter en perpendikulær innervegg 14 beregnet for tett anlegg mot omkretsflaten av tetningsdelen 13 og en ytre vegg 18 anordnet på en viss avstand fra omkretsflaten 16 for skjoret 6, slik at det fåes et mellomrom 17, hvilket.mellomlegg videre har et indre fremspring 26 med indre diameter d2 stort sett lik eller litt mindre enn den indre diameter D2 av tetningsflaten 13 for beholderens 10 åpning, og omfatter en skrå yttervegg 27 beregnet for anlegg mot den indre omkretskant av tetningsflaten 13.

Formen av det ytre fremspring 15 kan være som tidligere beskrevet .

Det indre ringformede fremspring 26 har stort sett tre-kantet tverrsnitt og omfatter en ytre vegg 27 som strekker seg på skrå ned fra trekantens spiss 28, samt en indre vegg 29 som forloper stort sett perpendikulært på kapseltoppen.

Vinkelen for.: spissen 28 er ikke strengt begrenset og kan varieres i overensstemmelse med f.eks. mellomleggets materiale. En egnet vinkel er 30° til 50°, og da særlig omkring 45°. Inner-veggen 29 er fortrinnsvis perpendikulær, men kan ha en viss helning. En vinkel X mellom den indre vegg 29 og midtpartiet 22 av fremspringet kan være 90°<£"V- 100°.

Nedentil kan den indre vegg være forsynt med et tykkere parti 30 som har trekantet tverrsnitt og kan være anordnet som vist i fig. 8, f.eks. for forsterkning og for å lette formingen. Bredden og hoyden h^ av dette tykke bunnparti 30 er ikke kritisk og kan varieres i overensstemmelse med hoyden av det indre fremspring 26. Bredden er °«4 til 0.7 mm, og hoyden hg er ca. 1/3 til 1 gang hoyden hj. for det indre fremspring 26, fortrinnsvis omkring 0.8 til 1.2 mm.

Den indre diameter d^ for det indre fremspring 26, dvs. diameteren av fremspringet med den beliggenhet av spissen 28 som er vist i fig. 7, gjores lik eller litt mindre enn den indre diameter D ? for tetningsflaten 13 for beholderåpningen, f.eks.

en flaskehals som skal. tettes, slik at ytterveggen 27 for. det indre fremspring 26 ligcfer*an mot den indre omkretskant avj- - tetningsflaten 13. Det' er således onskelig at den indre diameter d^ for det indre fremspring 26 ligger innenfor folgendé" område med hensyn til den indre diameter D^ for tetningsflaten 13:

hvor ' er ^en standard indre diameter (mm) av beholderens tetningsflate og oc2 er maksimal produksjonsfeil (mm) av D2'•

Et særlig foretrukket område for den indre diameter d2 fåes av uttrykket:

Den standard indre diameter D2 1 for tetningsflaten varierer

i overensstemmelse med beholdertype, men vanlig indre diameter på 17 til 67 mm er egnet for kapsler ifolge oppfinnelsen. Den maksimale produksjonsfeil a2 for den indre diameter er 0.4 til 0.6 mm i overensstemmelse med vanlig kunnskap med hensyn til flaskeindustri.

Hoyden h5 av det indre fremspring 26 kan være stort sett lik hoyden h1 for det ytre fremspring 15. Hoyden h5 kan f.eks. ligge innenfor folgende område :

Yi1 (mm) - 0.3 mm = h5 (mm) = h1 (mm) + 0.5 mm Hoyden h^ er noe storre enn hoyden h^ og ligger fortrinnsvis innenfor folgende område:

Den nedre kant 30 av den indre vegg 14 for det ytre fremspring 15 kan være direkte forbundet til den nedre bunnkant 31 av den ytre vegg for det indre fremspring 26. Som vist i fig. 7 er de fortrinnsvis forbundet med hverandre over et tykkere parti 32 som danner kontakt med toppen av beholderens tetningsflate. Bredden w2 av det tykke parti 32 kan være 1/4 til 2/5 av tykkelsen jt^ av tetningsf laten 13 for beholderen. Tykkelsen h^ av partiet 32 kan som nedenfor beskrevet med hensyn til det tykke parti 21 i fig. 4, være tilstrekkelig til å kunne oppta tetningstrykket ved kapslingen. Denne tykkelse er ikke kritisk og kan varieres i overensstemmelse med mellomleggets materiale. Vanlig er det 0.4 til 0.8 mm og det foretrukne ligger på ca. 0.5 til 0.7 mm.

Mellomlegget som har en slik spesiell utformning ifolge oppfinnelsen kan anordnes i en kapsel ved hjelp av hvilken som helst i og for seg kjent måte, f.eks. ved et apparat og en fremgangsmåte som ofte brukes ved å tilveiebringe innstopte mellomlegg i bunnen av kron -kork-kapsler, slik som beskrevet i f.eks. britisk patent nr. 1.112.023, japansk patent nr. • 19386/73, japansk patent nr. 105689/74 og U.S. patenter nr. 2.954.585, 3.135.019 og 3.212.131. Som formstempler kan anvendes slike som er vist i fig. 9A og 9B.

Polyetylen er mest å foretrekke for materiale i mellomlegget, men andre polyolefinharpikser, slik som polypropylen, gummi og polyvinylklorid kan også brukes. Polyetylenet har fortrinnsvis en smelteindeks på 0.5 til 8.0, fortrinnsvis 2.0 til 6.0. Hvor en polyolefin, slik som polyetylen anvendes for mellomlegget, er det onskelig å anvende et oksydert polyetylen inneholdende lakksjikt på kapselens overflate, til hvilket så mellomlegget festes. Dette tjener til å forbedre vedheftingen av mellomleggmateriale til kapselens overflate. Detaljene vedrorende anvendelig oksydert polyetylen inneholdende lakker beskrives i tyske utlegningsskrifter nr. 2.504.623 og 2.617.526.

Kapselen ifolge oppfinnelsen kan anvendes i stor utstrekning

for tetning av forskjellige beholdere, særlig for flasker.

Den kan anvendes som en vanlig påvalsingskapsel og er særlig anvendelig for å lukke beholdere som krever meget hoy grad av god tetning, såvel under hoyt som redusert trykk. Kapselen ifolge oppfinnelsen kan brukes for lukking ved hjelp av på-valsingsmaskiner beregnet for å deformere en ringformet skulder

av kapselen for å oke tetningsegenskapene, slik som beskrevet i U.S. patenter nr. 3.039.247 og 3.303.955 og britisk patent nr. 957.739.

I fig. 10 vises en beholder 10 som tettes av en kapsel ifolge

fig. 6-8 som er anbragt over tetningsflaten 13 for beholder-en som har en gjenge 12 på utsiden. Når toppen 2 av kapselen presses av en "lifter" 34 for en trykkblokk 33 blir skulderen 3 av kapselen deformert inn mot tetning sflaten 13 for beholde-

ren ved hjelp av en trykkblokkhylse 35. Derved reduseres skulderens 3 diameter. Samtidig blir det gjengedannende parti 4 av kapselen deformert inn mot gjengene 12 ved hjelp av en gjengevalse 36. Denne fremgangsmåte resulterer i en kapsling som gir et hoyt nivå med hensyn til tetningsegenskaper.

Den spesielle virkemåte for maskiner for lukking ved påvalsing

av kapsler er vel kjent for fagfolk og noen detaljbeskrivelse skulle derfor ikke være nodvendig.

Kapselen ifolge oppfinnelsen medforer flere industrielle fordeler. På grunn av den spesielle form av mellomlegget behover dette f.eks. ikke å underkastes strenge betingelser for å gi effektiv tetning, men vil slutte seg fullstendig inntil beholderens tetningsflater, hvorved oppnås hoyeste grad av tetthet. Videre kan det anvendes en harpiks med relativt stor hårdhet som materiale for mellomlegget og mengden av harpiks som anvendes kan være omkring 2/3 av hva som vanligvis brukes for samme slags kapsler.

Til forskjell fra produksjon av konvensjonelle innstopnings-kapsler kan det videre ifolge oppfinnelsen tilveiebringes kapsler som har et bestemt mellomleggspapir og forekomst av tetningsdefekter, slik som "skrå kapsling", "toppbrist", "dårlig

■trekkin<g>'' eller "brobrudd" kan praktisk talt unngås. Andre fordeler er at deformasjon av kapselens skulder lett kan oppnås da der er et mellomrom mellom det ringformede fremspring på mellomlegget og kapselens omkretsvegg. I tillegg til de ut-merkede tetningsegenskaper er det også en fordel at kapselen har stor motstand mot forskjellige former for stot eller slag slik som ved fall/ varmesjokk eller vibrasjoner.

Folgende eksempler vil ytterligere belyse oppfinnelsen.

Eksempel 1

En flate av en aluminiumplate med en tykkelse på 0.24 mm ble påfort og belagt med en vinyltype av beskyttende lakk. Den andre flate av aluminiumplaten ble belagt med et epoksysjikt inneholdende oksydert polyetylen (et produkt av Allied Chemical Corporation: med gjennomsnitt molekylarvekt 6500, syretall 28.0, oksygeninnhold 4.36% ). Aluminiumplaten ble derpå utstanset i en presse til 28 mm kapsler slik at den flate som var belagt med epoksysjikt ble kapselens innside. Kapslene ble riflet og perforert/ogved anvendelse av en kapselmas-kin, ble 240 mg hoytrykks-polyetylen (tetthet 0.92; smelteindeks 4.5) smeltet ved 170°C anbragt i kapselen forvarmet til 110°C. Ved et formstempel av den type som er vist i fig. 9A ble så materialet formet som vist i fig. 3.

Det resulterende polyetylen-mellomlegg hadde en form med folgende spesifikasjon:

Tetningsegenskapene for de således tilveiebragte kapsler ble provet ved folgende metoder og resultatene er gjengitt i Tabell 1.

1) Prove for kontinuerlig opprettholdt trykk

(a) 65°C. varmebehandlingsmetode (ifolge JIS S-9017).

En vanlig flaske (med en diameter på 24.1 mm) ble tettet med

en prove av en kapsel på den måte som er vist i fig. 10. Trykket inne i flasken efter kapslingen ble justert til

4 atm. ved innføring av svovelsyre og natriumbi-

karbonat. Flasken ble tillatt å stå i romtemperatur i flere timer for å stabilisere det indre trykk. Flasken ble så

dyppet i en tank med konstant temperatur ved 65°C og oppvarmet i 1 time. I denne tid ble flasken observert med hensyn til gasslekkasje. 1 time senere ble flasken tatt ut av tanken og væsken inne i flasken ble avkjolt til 25°C. Det indre trykk ble på dette tidspunkt målt og evaluert.

(b) 70°C.varmebehandlin<g>smetode:

Proven ifolge (a) ble gjentatt bortsett fra at varmebehandlings-

temperaturen ble forandret til 70°C.

2) Observasjon av tetthetstilstand:

Efter kapsling ble graden av skrå kapsling, toppbrist, dårlig trekking og brobrudd visuelt observert og antall av hver slik defekt som forekom ble registrert.

Eksempel 2

Den ene side av en 0.24 mm tykk aluminiumplate ble påfort et belegg med en vinyltype av beskyttende lakk. Den andre siden ble belagt med en epoksymaling inneholdende ekstrudert polyetylen (et produkt fra Allied Chemical Corporation» gjennomsnitt molekylvekt 6500, syretall 28.0, oksygeninnhold 4.36 vekts%). Aluminiumplaten ble stanset i en presse for 28 mm kapsler, slik at den overflate som var belagt med epoksymaling ble innsiden i kapselen. Kapselen ble riflet og perforert og ved anvendelse av en kapselinnleggsmaskin ble 240 mg hpytrykkspolyetylen (tetthet 0.92; smelteindeks 4.5) smeltet ved 170°C, anbragt

i kapselen forvarmet til 110°C. Ved en formpresse av den type som er vist i fig. 9B ble innlegget formet som vist i fig. 7. Polyetyleninnlegg eller mellomlegg utformet på denne måte har folgende dimensjoner.

Kapslene ble provet med hensyn til tetningsegenskaper på samme måte som i Eksempel 1 og resultatet av dette er vist i fig. 2. Kapslene fremstilt ifolge eksempel 2 ble evaluert også ved folgende prover.

A) Fallprove:

Femti flaskeprover som var blitt kapslet og hvis indre trykk var blitt justert til 4 atm. på samme måte som i fig. 1,

ble pakket i en kartong og sluppet ned 5 ganger mot et betong-gulv fra en hoyde av 30 cm. Provene ble så undersokt med hensyn til gasslekkasje. Det viste seg at ingen av proveflaskene hadde noen lekkasje.

B) Varmesjokkprove:

Proveflasker som var blitt kapslet og hvis indre trykk var blitt justert til 4 atm. på samme måte som i eksempel 1

ble anbragt i 30 min. ved 5°C, og derpå ved 50°C i 30 min. Fremgangsmåten ble gjentatt to ganger og provene ble undersokt for gasslekkasjoe. Det viste seg at ingen av flaskene hadde noen gasslekkasje.

C) Vibrasjonsprove:

Femti proveflasker som var blitt' kapslet og hvis indre trykk var blitt justert til 4 atm. på samme måte som eksempel 1 ble pakket i en kartong og ble i opprettstående til-stand utsatt for svingninger i .30 min. med en amplitude på 3 mm og en hastighet på 1.080 ganger pr. minutt. Flaskene ble så undersokt med hensyn til gasslekkasje og det viste seg at ingen av dem hadde slik lekkasje.

Claims (9)

1. Lukkekapsel for tetting av en beholder av den type som har en åpningsdel med en åpning omgitt av en tetningsflate innbefattende en øvre kant og indre og ytre periferiske overflater, med ytre gjenge anbragt under tetningsflaten, hvor lukkekapselen består av et metallisk kapselskall (1) som har en sirkulær topp (2) og et skjørt (6) som strekker seg nedad fra den periferiske kanten av nevnte topp, idet skjørtet har en gjengedannende del (4) som er deformerbar langs den ytre gjengen (12) av en beholder på hvilken kapselen skal anvendes, og hvor et elastisk mellomlegg (7) er tilveiebragt innad relativt nevnte topp av kapselskallet, hvilket mellomlegg består av et ytre ringformet fremspring (15) som strekker seg nedad fra nevnte topp, idet det ytre ringformede fremspringet (15) har en indre diameter (d^) i alt vesentlig lik eller noe større enn den ytre diameteren (D^) av tetningsflaten (13) av beholderen (10) på hvilken kapselen skal anvendes, samt har en oppstående radiell yttervegg (18) som er adskilt radielt innad fra den indre omkretsoverflaten (16) av nevnte skjørt, karakterisert ved at det nevnte ytre ringformede fremspringet har en radiell innervegg (14) som forløper i alt vesentlig perpendikulært på nevnte topp, idet nevnte innervegg av det ytre ringformede fremspring danner middel som ved gjengedanning på kapselskjørtet gir intim tetning mot den ytre perifere overflate av beholderen på hvilken kapselen skal anvendes, et indre ringformet fremspring (26) rager nedad fra nevnte topp ved en posisjon radielt innenfor det ytre ringformede fremspringet, idet nevnte indre ringformede fremspring har en stort sett trekantet tverrsnittsform, idet kammen av nevnte indre ringformede fremspring har en diameter (d2), i alt vesentlig lik eller noe mindre enn den indre diameteren (D2) av tetningsflaten (13) for beholderen (10) på hvilken kapselen skal anvendes, og det nevnte indre fremspring innbefatter indre (27) og ytre (29) vegger som konvergerer nedad med en spiss-vinkel,() mellom 30° og 50°, hvor nevnte ytre vegg heller oppad og radielt utad og danner middel for tilstøting mot den indre omkretskanten av den øvre kant av tetningsflaten (13) for beholderen (10) på hvilken kapselen skal anvendes.

2. Lukkekapsel som angitt i krav 1, karakterisert ved at kapselen har en deformerbar skulder (3).

3. Lukkekapsel som angitt i krav 1, karakterisert ved at mellomlegget (7) er av polyetylen.

4. Lukkekapsel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den indre diameter (d-^) for det ytre ringformede fremspring (15) ligger innenfor et område som fremgår av uttrykket: hvor D^' er standard ytre diameter (mm) for tetningsflaten for beholderen på hvilken kapselén skal anvendes, og cC-j_ er maksimal fremstillingstoleranse (mm) for D^.''

5. Lukkekapsel som angitt i krav 1, karakterisert ved at den indre diameter (d-^) av det ytre ringformede fremspring (15) ligger innenfor det område som fremgår av føl-gende uttrykk: hvor 1 er standard ytre diameter (mm) for tetningsflaten for beholderen på hvilken kapselen skal anvendes, og cC ^ er maksimal fremstillingstoleranse (mm) for D^'.

6. Lukkekapsel som angitt i krav 1, karakterisert ved at spiss-vinkelen (@ ) er ca. 45°.

7. Lukkekapsel som angitt i krav 1, karakterisert ved at diameteren (d?) for det indre ringformede frem-springs (2P) kam ligger innenfor det område som fremgår av følQende uttrykk: hvor D2' er standard indre diameter (mm) for tetningsflaten for beholderen på hvilken kapselen skal anvendes, ogcC^ er maksimal fremstillingstoleranse (mm) for D2 '•

8. Lukkekapsel som angitt i krav 1, karakterisert ved at diameteren (d0) for det indre ringformede fremspring (26) kam ligger innenfor det område som fremgår av føl-gende uttrykk: hvor D2' er standard indre diameter (mm) for tetningsflaten av beholderen på hvilken kapselen skal anvendes, og er maksimal fremstillingstoleranse (mm) for D2'.

9. Lukkekapsel som angitt i krav 1, karakterisert ved at det ytre ringformede fremspring (15) har stort sett samme høyde som det indre ringformede fremspring (26).