NO146864B - Fremgangsmaate for fremstilling av metyl-3-(2-kinoksalinylmetylen)karbazat-n1,n4-dioksyd - Google Patents

Description

Elektrisk alarmanlegg, fortrinnsvis for brannalarmering.

Oppfinnelsen angår et elektrisk alarmanlegg, fortrinnsvis for brannalarmering, og av den art som består av to serieforbundne metalliske ioniseringskammer, som hvert er forsynt med et radioaktivt strålingsorgan, og av hvilke det ene kammer er lukket mens det annet er åpent og står i forbindelse med det rom som skal overvåkes, og hvor de to kammers vegger er forbundet med hver sin pol på en spenningskilde og et spenningsfølsomt indike-ringsorgan er forbundet med elektroder i de to kammer.

Elektriske alarmanlegg av ovennevnte

art er kjent og de er basert på det fenomen at den elektriske strøm, som fra spennings-kilden kan drives gjennom ioniseringskammerne, er avhengig av om de strømover-førende ioner dannes i rene gasser eller i gasser som er blandet med røk- eller væskepartikler. I sistnevnte tilfelle opptas en del av de fremkomne ioner på røk- eller væskepartiklene, som i forhold til gass-ioner har større masse og beveger seg vesentlig langsommere enn gassionene. En luftmengde som er tilsatt røk- eller væskepartikler vil således transportere en mindre elektrisk strøm enn den tilsvarende mengde

rene gasser. Hvis det trenger røk- eller væskepartikler inn i det åpne ioniseringskammer i et slikt anlegg vil den elektriske motstand i dette kammer økes, og derved forrykkes spenningsforholdene mellom de to serieforbundne ioniseringskammer, hvilket vil bringe det spenningsfølsomme indi-keringsorgan til å reagere.

I praksis har det vist seg at det er meget vanskelig å sikre en slik avstemning av strømforholdene i de to serieforbundne ioniseringskammer at anlegget blir tilstrek-kelig driftssikkert, i særdeleshet hvis det anvendes et radioaktivt strålingsorgan i hvert av de to ioniseringskammer. Videre er det vanskelig å oppnå så gode og i hoved-saken symmetriske isoleringsforhold i de to kammer at ioniseringsforholdene, selv uten røk- eller væskepartikler, er tilstrek-kelig like.

Disse ulemper unngåes i et anlegg i henhold til oppfinnelsen ved at det radio-aktive strålingsorgan er langstrakt og er således anbrakt at det rager inn i begge ioniseringskammerne gjennom en åpning i mellomveggen, og over i det minste en del av sin lengde er omgitt av et metallgitter med et uttak forbundet med en ekstra elektrode på det spenningsfølsomme indi-keringsorgan.

Derved oppnås at en endring av den aktive strålings styrke fra strålingsorganet vil påvirke begge kammer i samme forhold, hvilket bevirker at anlegget blir driftssikkert.

I en utførelsesform for anlegget ifølge oppfinnelsen består strålingsorganet av et glassrør scom er fylt med en radioaktiv gass, såsom krypton, hvorved man oppnår sikkerhet for at den aktive stråling for-deler seg likt i hele stråleorganets lengde.

I en annen utførelsesform for anlegget ifølge oppfinnelsen er strålingsorganet slik anbrakt at det er forskyvbart i sin lengde-retning, hvorved oppnås at det ved en for-skyvning av stråleorganet kan korrigeres for en geometrisk eller stoffmessig forskjell mellom de to ioniseringskammer.

I en tredje utførelsesform for anlegget ifølge oppfinnelsen er metallgitteret forbundet med et uttak på en kapasitiv spenningsavhengig spenningsdeler hvis ytterpunkter er forbundet med hvert sitt av de to ioniseringskammer og som utgjør den ene gren av en brooppstilling som forsynes med strøm dels fra likestrømskilden og dels fra en vekselstrømskilde, som utgjør brooppstillingens annen gren, idet indikeringsorganet er innskutt mellom nevnte uttak og et i forhold til ytterpunktene balansert punkt på vekselstrømsspenningskilden.

Derved oppnås at ioniseringskammer-nes indre motstander normalt bestemmer likespenningen over hver av de to spen-ningsavhengige kondensatorer i spenningsdeleren, mens derimot en endring av det åpne ioniseringskammers indre motstand vil bevirke en endring av den med dette kammer parallelt forbundne kondensators likespenning, hvilket vil gi en vesentlig uba-lanse i den normalt balanserte brooppstilling, hvorved anlegget blir særdeles følsomt overfor inntrenging av røk- eller væskepartikler i det åpne ioniseringskammer.

I en foretrukken utførelsesform for anlegget kan indikeringsorganet bestå av en forsterker i hvis utgangskrets der er innskutt et signalrele eller en liknende alarm-anordning.

Oppfinnelsen skal nedenfor nærmere forklares under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 viser en utførelsesform av et elektrisk alarmanlegg ifølge oppfinnelsen, og

fig. 2 en endret utførelsesform av samme.

På tegningen er 1 og 2 ioniseringskammer som har en felles mellomvegg 3 av elektrisk isolerende materiale, i hvilken et langstrakt strålingsorgan 4 er således anbrakt at det rager inn i begge kamrene 1 og 2. Det ene ioniseringskammer 1 er lukket mens det annet 2 er åpent, idet kam-merets vegg f. eks. kan være forsynt med perforeringer 5, gjennom hvilke kammeret står i forbindelse med rom som skal overvåkes for eventuelt fremkomne, røk- eller væskepartikler. De to kammers vegger er i punkter 6 og 7 over forbindelsesklemmer 8 og 9 forbundet med hver sin pol 10 og 11 på en spenningskilde 12, f. eks. et batteri, som til stadighet påtrykker ioniserings-kammeret en positiv spenning på ca. 200 v, mens batteriets annen pol 11 og dermed forbindelsesklemmen 9 kan være jordfor-bundet. Strålingsorganet kan ifølge oppfinnelsen være et glassrør som er fylt med en radioaktiv gass, såsom krypton. Strålingsorganet 4 er i det minste på en del av sin lengde omgitt av et metallgitter 13 som er forbundet med et spenningsfølsomt indi-keringsorgan, som i den utførelsesform iføl-ge oppfinnelsen som er vist på fig. 1 består av et koldkatoderør 14, hvis katode 15 er forbundet med batteriets 12 negative pol 11, og hvis anode 16 er forbundet med batteriets positive pol 10, mens rørets styregitter 17 er forbundet med metallgitteret 13 over en forbindelsesklemme 18. Under anleggets normale drift vil luften i de to kammer ioniseres av strålingsorganet 4, og de fremkomne ioner vil opplade metallgitteret 13 og derved styre gitteret 17 til en slik spenning at koldkatoderøret 14 ikke er ledende. Et i serie med rørets anode 16 innskutt signalrele 19 for i denne tilstand ikke strøm og er derfor i sin ikke tiltrukne stilling. Strålingsorganet 4 er ifølge oppfinnelsen slik anbrakt at det er forskyvbart i sin lengderetning, og det innstilles slik at en liten forminskelse av ioniseringsforholdene i det åpne kammer 2 vil bevirke en slik økning av gitterspenningen i røret at dette blir ledende, hvorved signalreleet 19 får strøm og gir alarm. Hvis det oppstår røkpartikler i det rom som skal overvåkes, vil partiklene trenge inn i det åpne ioniseringskammer 2 og disse partikler opptar en del av ionene i dette kammer, og da røk-partiklene har relativt stor masse vil de oppladede røkpartikler bevege seg med mindre hastighet enn de fri ioner, slik at ioniseringsstrømmen i det åpne kammer nedsettes, hvorved spenningen for styregit-teret 17 stiger og røret 14 tenner, hvoretter signalreleet 19 trekker og gir alarm; f. eks. kan det til releets 19 kontakter være til-sluttet et synlig signal, såsom en lampe, som er anbrakt i nærheten av ioniseringskammerne, slik at derved det av flere anlegg som har reagert overfor eventuelle røk- eller væskepartikler, eller eventuelt har reagert på grunn av en feil, kan angis.

Det vil forstås av en fagmann at så vel koldkatoderøret 14 som signalreleet 19 kan erstattes av andre spennings- og strømpå-virkelige organer, såsom transistorer, uten å falle utenfor oppfinnelsens beskyttelses-område.

I den utførelsesform for anlegget ifølge oppfinnelsen som er vist på fig. 2, er metallgitteret 13 forbundet over forbindelsesklemmen 18 med et uttak 20 av en spenningsdeler som består av to spenningsav-hengige kondensatorer 21 og 22, hvis ytter-klemmer 23 og 24 er forbundet med hen-holdsvis det lukkede ioniseringskammer 1 over forbindelsesklemmen 8 og med det åpne ioniseringskammer 2 over forbindelsesklemmen 9. Ioniseringsstrømmene i dé to kammer vil i så fall virke som avled-ningsmotstander mellom klemmene 8, 18 og 9, 18, hvilket er antydet på fig. 2 med punkterte motstander 25 og 26. Det vil forstås at de deler av anlegget som på fig. 1 ligger til høyre for klemmene 8, 9 og 18, er utelatt i det anlegg som er vist på fig. 2. Spenningsdeleren 21, 22 utgjør den ene gren av en brooppstilling, som forsynes med strøm fra en vekselstrømskilde gjennom en transformator 27, som utgjør brooppstillingens annen gren, og indikatororganet består i denne utførelsesform for anlegget av en vekselstrømsforsterker 28, som er innskutt mellom uttaket 20 på spenningsdeleren 21, 22 og et i forhold til spenningsdelerens ytterpunkter 8 og 9 balansert punkt 29 på transformatorens 27 sekundære vikling. En likestrømskilde, såsom et batteri 12, er forbundet med sin positive pol gjennom en høyohmsmotstand 30 til spenningsdelerens ene ytterklemme 8, mens batteriets negative pol, som kan være jordfor-bundet, er i forbindelse med spenningsdelerens annen ytterklemme 9. Transformatorens 27 sekundære vikling er avskjer-met for likestrøm ved hjelp av kondensatorer 31 og 32. Når anlegget er i bruk er strålingskilden 4 slik innstilt at ionise-ringsstrømmen i de to ioniseringskammer 1 og 2 frembringer like store avlednings-motstander 25 og 26, og brooppstillingen er i så fall i balanse da spenningsdelerens to kondensatorer 21 og 22 påtrykkes like spen-ninger. Hvis det trenger røkpartikler inn i det åpne ioniseringskammer 2 vil ionise-ringsstrømmen i dette kammer nedsettes, hvorved spenningen over spenningsdelerens ene kondensator 22 stiger og spenningen over spenningsdelerens annen kondensator 21 faller, hvorved kapasiteten i den først-nevnte kondensator minskes og i den sistnevnte økes, slik at brooppstillingen blir ubalansert og det oppstår en feilspenning over forsterkerens 28 inngangsklemmer. Et i forsterkerens 28 utgangskrets over en li-keretter 33 innskutt signalrele 19 får derved strøm og gir alarm for den i det åpne ioniseringskammer 2 inntrengte røk.

Det vil forstås at spenningsdeleren 21, 22 kan bygges opp av flere spenningsavhen-gige kondensatorer i tilfelle av at to en-kelte kondensatorer ikke kan tåle å bli ut-satt for den fulle tilsluttede likespenning. Det vil også forstås at likespenningen kan tilsluttes kondensatorene 21, 22 gjennom balanserte spenningsreduserende potentio-meter for oppnåelse av størst mulig spen-ningsfølsomhet for nevnte kondensatorer.

Claims (5)

1. Elektrisk alarmanlegg, fortrinnsvis for brannalarmering, av den art som består av to seriekoblede metalliske ioniseringskammere som er innnbyrdes adskilt ved en felles mellomvegg av isolerende materiale og forsynt med radioaktivt strålingsorgan, og hvorav det ene kammer er lukket, mens det annet er åpent og står i forbindelse med det rom som skal overvåkes, og hvor de to kammeres vegger er forbundet med hver sin pol på en spenningskilde, samt med et spenningsfølsomt indikerings-organ, karakterisert ved at det ra-dioaktive strålingsorgan er langstrakt og er således anbrakt at det rager inn i begge ioniseringskammere gjennom en åpning i mellomveggen, og over i det minste en del av sin lengde er omgitt av et metallgitter med et uttak forbundet med en ekstra elektrode på det spenningsfølsomme indike-ringsorgan.

2. Elektrisk alarmanlegg som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det langstrakte strålingsorgan består av et glassrør som er fylt med en radioaktiv gass, såsom krypton.

3. Anlegg som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at strålingsorganet er anbrakt på en slik måte at det er forskyvbart i sin lengderetning.

4. Alarmanlegg som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at metallgitteret er forbundet med et uttak på en kapasitiv spenningsavhengig spenningsdeler, hvis ytterpunkter er forbundet med hvert sitt av de to ioniseringskammere, og som utgjør den ene gren av en brooppstilling som forsynes med strøm dels fra like-strømkilden og dels fra en vekselstrømkilde som utgjør brooppstillingens annen gren, idet indikeringsorganet er innskutt mellom det nevnte uttak og et i forhold til ytterpunktene balansert punkt på vekselstrøm-kilden.

5. Alarmanlegg som angitt i påstand 4, karakterisert ved at indikeringsorganet består av en vekselstrømforsterker, i hvis utgangskrets der er innskutt en like-retter og et signalrelé eller et lignende alarmapparat.