NO146174B

NO146174B - Isotonisk, osmotisk balansert fortynningsmiddel for anvendelse ved blodanalyse med elektroninstrumenter av coultertypen

Info

Publication number: NO146174B
Application number: NO753282A
Authority: NO
Inventors: Douglas Armstrong
Original assignee: Coulter Electronics
Priority date: 1975-01-13
Filing date: 1975-09-26
Publication date: 1982-05-03
Also published as: IE41665B1; CH612010A5; FI59173B; GB1475470A; DK145476B; NO146174C; SE409374B; DE2553918A1; DE2553918B2; IE41665L; IL48053A; DE2553918C3; NL162210C; US4102810A; AU502597B2; AU8484675A; NL7511844A; IT1047096B; NL162210B; DK145476C

Description

Fremgangsmåte til å skjule gransk informasjon.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til å skjule grafisk informasjon.

På mange finans- og forretningsfelt er det

nødvendig å identifisere klienter eller kunder ved hjelp av deres signatur. Kopier av signa-turene has ofte på signaturkort ved de forskjellige filialer av den spesielle forretning. For å spare tid for kontoristen eller kassereren viser kunden eller klienten ofte sitt eget signaturkort, så som et pass eller annet iden-tifikasjonsmiddel. Når en kunde for eksempel foretar et kjøp på kreditt eller hever en sjekk, er det vanlig praksis å be ham vise et eller annet identifikasjonspapir som har hans signatur, for sammenligning med regningen eller sjekken som han har underskrevet. Det eksi-sterer dog et alvorlig problem når det gjelder slike forretningsarrangementer, i og med at skulle kundens signaturkort mistes eller stje-les, kan den som får tak i det lett lære seg å forfalske signaturen til kunden, slik at han er istand til å presentere seg selv som kunden. En løsning på dette problem har vært å skjule eller forvanske kundens signatur på et signaturkort på en slik måte at signaturkortet for-utsetningsvis bare kan leses av kontoristen eller kassereren som kortet skal vises til.

Tidligere kjente fremgangsmåter for å

kode eller forvrenge skreven eller trykt informasjon har to ufordelaktige egenskaper som er overvunnet med foreliggende oppfinnelse. En av disse egenskaper er den oppdagbare struktur til mønsteret på kodeskjermen eller til til et tilsvarende mønster på en bakgrunn hvorpå informasjonen skal skjules. En slik struktur er vanligvis i form av linjer med for-

skjellige mønstere som er lett synlige for øyet, og personen som forsøker å dechifrere et slikt forvrengt bilde begynner normalt med å merke og dempe eller på annen måte identifisere slike linjer og kombinasjoner av disse, inntil informasjonsmønsteret begynner å kom-me til syne. Denne ulempe overvinnes ifølge oppfinnelsen ved at det benyttes et fullstendig tilfeldig bakgrunnsmønster og et fullstendig tilfeldig mønster for kodings- eller dechiffreringsskjermen.

En annen ulempe er at der hvor informasjonen tilføyes på et bakgrunnsmønster, har slike informasjonsfragmenter en tendens til å hope seg opp slik at de blir synlige for en som foretar en nøyaktig inspeksjon av mønste-ret som inneholder både bakgrunnsmønsteret og informasjonsmønsteret.

Ifolge oppfinnelsen er det tilveiebragt en fremgangsmåte til å skjule grafisk informasjon ved hjelp av fotografiske midler, idet bare de fragmenter av informasjonen som foreligger på forutbestemte små områder av informasjonsbæreren uten romlig forskyvning plasseres sammen med et bakgrunnsmønster uten informasjonsinnhold på et felles fotografisk medium, idet de,små områder er så tett plassert at den del av informasjonen som foreligger på disse små områder er tilstrekkelig til å gjengi den fullstendige informasjon med ønsket nøyaktighet, mens bakgrunnsmønsteret tjener til å bryte den visuelle kontinuitet mellom de foreliggende informasjonsfragmenter, og informasjonen atter kan gjøres tilgjengelig ved å betrakte mediet gjennom en skjerm som er lysgjennomslippende i områder som tilsvarer de tidligere nevnte forutbestemte små områder av informasjonsbæreren og forøvrig er opak, og fremgangsmåten er karakterisert ved følgende trinn: a) fremstilling av tilfeldig fordelte store, mørke og lyse områder med små områder

av motsatt karakter tilfeldig fordelt deri, idet de store og små områder sammen

tjener som et bakgrunnsmønster på en fotofølsom film ifølge en hvilken som helst kjent fremgangsmåte, og dimensjonene for de store områder er et multiplum av linjebredden, og dimensjonene for de små områder er en brøkdel av linjebredden for den grafiske informasjon som skal skjules, og idet de små områder er tilstrekkelig nær hverandre til at den grafiske informasjon kan representeres av et

utvalg av disse,

b) anbringelse av en skjerm utstyrt med en mosaikk av lysgjennomslippende områder

hvis dimensjoner, men ikke plassering, svarer til dimensjonene for de små områder i bakgrunnsmønsteret, sammen med

den nevnte film,

c) forandring av de områder i bakgrunns-møsteret som faller sammen med de lysgjennomslippende områder i skjermen til den samme, enten mørke eller lyse tilstand, d) med områdene i skjermen holdt tilpasset områdene som er forandret ifølge trinn c), anbringes et legeme, som har grafisk informasjon som skal skjules, sammen

med den nevnte skjerm,

e) forandring av de nevnte områder til deres annen lyse eller mørke tilstand, med unntagelse av de områder som representerer mønsteret for den grafiske informasjon: For at oppfinnelsen kan lettere forstås vil et antall utførelser og modifikasjoner på disse beskrives méd henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser en forstørrelse i skala 7:1 av en del av en bakgrunn som er typisk for en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 2 viser en forstørrelse i den samme skala av en del av bakgrunnen i fig. 1, med grafiske data skjult av og utgjørende en del av bakgrunnens fine struktur. Fig. 3 viser en tilsvarende forstørrelse av bakgrunnen i fig. 2, og omfatter ytterligere fine strukturer for å skjule de grafiske data enda mer effektivt. Fig. 4 gjengir en forstørrelse, skala 7:1, av de grafiske data som de viser seg når man sei- på bakgrunnen og de skjulte data gjennom en dechiffreringsskjerm. Fig. 5 er et perspektivriss av et apparat

som passende kan anvendes til chiffreringen av grafiske data, og

fig. 6 er et perspektivriss som illustrerer måten hvormed et kartotekkort med chiffrerte grafiske data og en deschiffreringsskjerm bringes til forbindelse med en belysningsan-ordning for å hjelpe til med avlesningen av de grafiske data som kommer frem når man ser gjennom dechiffreringsskjermen.

I det etterfølgende betyr uttrykket «korn» et avgrenset område som har en tilfeldig eller vilkårlig form og er av en slik størrelse at den grove struktur til den påtenkte bakgrunn ifølge foreliggende oppfinnelse lett kan lages ved en tilfeldig fordeling av en flerhet av slike korn. Videre er uttrykket «prikk» anvendt for å angi et tilsvarende avgrenset område med en tilfeldig eller vilkårlig fasong, og hvis dimensjoner er mindre enn dimensjonene til de ovenfor beskrevne korn. Da bakgrunns-mønsteret inneholder tilfeldige fordelinger av både korn og prikker og fordi opplysningen som skal kodes også er dannet av slike prikker, vil de respektive prikker her angis som henholdsvis prikker uten informasjon og prikker med informasjon, avhengig av enten de danner en del av bakgrunnen eller en del av den kodede informasjon. Skjønt de respektive mønstere ifølge oppfinnelsen kan formes av forskjellige farger eller avskygninger av grått, vil prinsippene og trekkene til foreliggende oppfinnelse beskrives her, uttrykt bare som «mørke» og «lyse» områder. I denne betydning vil uttrykket «skrive» anvendes for å angi for-mingen av et mørkt område og uttrykket

«stryke» anvendes for å angi dannelsen av et

lyst område eller mer spesifikt, fjerningen av et mørkt område.

Skjønt forskjellig fotografisk teknikk kan anvendes for å bygge opp et mønster av prikker med og uten informasjon, hvorved slike prikker både skrives og strykes fra mønsteret, blir slik teknikk ganske innviklet og omfatten-de. Derfor omfatter en foretrukken utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bru-ken av et fotometakromatisk eller fototropisk materiale dannet av en fordeling av lysfølsom-me farger som blir opake som reaksjon på påvirkning av lys innenfor bestemte frekvenser innenfor det elektromagnetiske spekter, hvilken opake tilstand kan fjernes ved påvirkning av lys med andre frekvenser innenfor spekteret. Slike fotometakromatiske materi-aler kan omfatte for eksempel elementære og sammensatte spiropyraner og deres derivater.

Det vises til den forstørrede gjengivelse av bakgrunnen i fig. 1 hvorav man vil se at en slik bakgrunn omfatter en tilfeldig fordeling av relativt store korn, mens det innenfor og mellom de enkelte korn er «skrevet» en tilfeldig fordeling av fine prikker, hvorhos det hele danner en fordeling av atskilte områder som hvert skiller seg fra dets umiddelbare omgivelse. Som det kan ses er derfor de fine «prikker» 12 «skrevet inn» innenfor de enkelte korn, idet de kommer til .syne som «sorte» flekker i et «hvitt» felt mens i områdene mellom kornene 11 er de fine prikker dannet ved hjelp av «stryking», det vil si «hvitt», mot det «sorte» felt.

For å skjule grafiske data innenfor en slik bakgrunn plasseres en chiffreringsskjerm, ikke vist, men utstyrt med en mosaikk av lysgjennomslippende områder som tilsvarer for-delingen av de fine prikker i fig. 4 over bakgrunnen, og prikkene strykes fra bakgrunnen der hvor en prikk på skjermen faller sammen med et «sort» område på bakgrunnen.

Prikkene som danner den tilfeldige fordeling over kodeskjermen har samme finstruktur-størrelsesorden som den som inneholdes i bakgrunnen og som er vist på fig. 1.

Med den tilfeldige fordeling av prikkene på kodeskjermen holdt i stilling tilpasset de utstrøkne prikker på bakgrunnen, plasseres en signatur eller andre grafiske data skrevet f.eks. på en transparent, såsom et gjennom-slagspapir, over skjermen. Den fine struktur på skjermen «skrives» deretter ned på bakgrunnen unntatt der hvor en slik skriving for-hindres av nærværet av signaturen eller andre data. Herved fylles alle de sorte områder som tidligere er utstrøket, unntatt de som ligger under signaturen.

Hvis nå delen som bærer signaturen tas bort, står et sett med hvite prikker som følger den generelle form til signaturen igjen mot kontrasten til den opake skjerm og de «sorte» områder som utfyller resten av mo-saikken av lysgjennomslippende områder ved hjelp av preferanserefleksjon av lys fra eller gjennomslipping av lys gjennom de hvite områder.

Hvis skjermen fjernes fremkommer for-delingen av lyse og mørke områder som danner bakgrunnen og den skjulte signatur, som vist på fig. 2.

En sammenligning av fig. 1 og 2 viser at mønsteret av lyse og mørke områder på fig. 2 inneholder fine prikker 13 som ikke er tilstede på fig. 1. Disse sistnevnte prikker ble frem-stilt under skrivetrinnet til sekvensen av trinn som beskrevet foran, og som også resulterte i fyllingen av «hvite» områder som tidligere var fremkommet ved stryking i de sorte felt gjennom skjermen.

Ennvidere omfatter mønsteret i fig. 2 arealer såsom 14 som inneholder hvite områder som er fremkommet eller var tilstede i utviskingsstadiet og som er bevart under «skri-vingen» på grunn av nærværet av signaturen som er plassert oppå.

Den ovennevnte fremgangsmåte resulterer som nevnt i fremstilling av en mosaikk av in-'ormasjonsprikker, noen «hvite» og noen

<sorte», innlagt i en fordeling av «korn» og Drikker som ikke har noen betydning når det gjelder informasjon, idet signaturen som så-lan er båret av de «hvite» informasjonsplik-ter.

Hvis det er ønskelig å ha en mørk signatur på en lys bakgrunn, er fremgangsmåten ;il danning av det kodede mønster tilsvarende iet som er beskrevet ovenfor, med unntagelse iv at kodeskjermmønsteret skrives på bak-grunnsmønsteret til fig. 1, og mens kodeskjermen holdes tilpasset bakgrunnen, plasseres signaturen over kodeskjermen og kodeskjerm-mønsteret strykes ut fra bakgrunnsmønsteret med unntagelse av de. områder som representerer informasjonen eller signaturen. Resulta-tet av dette, når det ses gjennom dechiffre-rigsskjermen, vil vise seg å være tilsvarende mønsteret vist i fig. 4, skjønt det virkelige mønster vist i fig. 4 er fått frem ved hjelp av ytterligere trinn, som vil bli forklart nedenfor.

Skjønt det kodede 'mønster skjuler informasjonen som inneholdes i det i en grad som er ganske brukbar for de fleste kommersielle anvendelser, vil en detaljert eksaminasjon av mønsteret i det minste indikere at det inneholder ' informasjon selv om det ville være meget vanskelig å avgjøre naturen til informasjonen på grunn av den fullstendig tilfeldige fordeling av de informasjonsgivende og ikke informasjonsgivende prikker. Det vil si, at ved å forstørre deler av mønsteret, slik som vist i fig. 2, kan informasjonsområder, slik som området 14, oppdages ved eksaminasjon av mønstertettheten til disse områder og ob-servasjon av at de respektive områder har en tetthet som er forskjellig fra tettheten til de omgivende bakgrunnsområder.

For derfor å oppnå relativ konstant tetthet over hele mønsteret for både prikker med og uten informasjon, anvendes en kodeskjerm som har en mosaikk av lysgjennomslippende områder tilfeldig fordelt og stort sett tilsvarende den som tidligere er anvendt, til «innskriving» av en fin struktur som ellers har vært fjernet, eller motsatt til stryking av finstruktur hvor finstruktur med informasjon har blitt skrevet.

Sammensatte mønstere som anvender det ovenfor nevnte trekk, kan formes på samme måte som for mønsteret på fig. 2, idet man ■ foretar ytterligere trinn. For eksempel kan et mønster som i fig. 2, bygges opp, som før beskrevet, ved å ta bakgrunnsmønsteret til fig. 1, stryke fra dette den fine struktur til en første kodeskjerm, plassere signaturen over kodeskjermen som holdes tilpasset det for-andrede bakgrunnsmønster og skrive inn den fine struktur til den første kodeskjerm med unntagelse av de områder som representerer informasjon. Kodeskjermen erstattes så av en kodeskjerm nr. 2 som har en fin struktur tilsvarende, men forskjellig, fra den første skjerm.

Mønsteret til den annen kodeskjerm skrives inn i det sammensatte mønster og signa^ turen plasseres over kodeskjermen tilpasset signaturen som tidligere er formet i det sammensatte mønster, mens man holder den annen kodeskjerm tilpasset. Det fine struktur-mønsteret til den annen kodeskjerm strykes så fra det sammensatte mønster med unntagelse av de områder som representerer signaturen eller annen informasjon.

Sluttresultatet vil være et sammensatt

mønster hvorav en forstørret del er vist i fig. 3, som tilsvarer de samme områder representert i fig. 2 og 1. Mønsteret i fig. 3 inneholder ikke bare de samme store korn 11, fine prikker 12 og prikkene 13 som ikke inneholder informasjon og er skrevet inn ved anvendelse av den første kodeskjerm, men inneholder også prikker 15 med informasjon i de områder 14 i fig. 2 som inneholder informasjon som er kodet i det første trinn av fremgangsmåten. Ytterligere inspeksjon av fig. 3 vil også indikere prikker 16 uten informasjon, som er strøket fra bakgrunnsmønsteret under annet trinn av fremgangsmåten.

Fig. 4 er en forstørret reproduksjon av den del av mønsteret av lyse og mørke områder i fig. 3 slik man ser det gjennom den annen skjerm.

Når det samme område, fig. 3, betraktes

gjennom den første kode- eller betraktnings-skjerm som har det fine prikkmønster vist i fig. 2, vil virkningen man får frem være stort sett negativen av det som er illustrert på fig. 4, d.v.s. det stiplede sorte og hvite felt på fig. 4 erstattes av et fullstendig sort felt, mens signaturen vil være stiplet sort og hvit. Denne virkning er selvfølgelig identisk med den som man får frem ved den enklere fremgangsmåte som er beskrevet foran.

Fordi den samme opplysning har vært

innført i form av utstrykning av områder fra bakgrunnsmønsteret såvel som innskriving av prikker for informasjonsmønsteret, er begge former lett avlesbare, avhengig av valget av kode- eller betraktningsskjermer som anvendes.

Viktigere er dog at inspeksjon av fig. 3

•ikke angir noen åpenbar fremgangsmåte til å skille mellom prikker med informasjon cg prikker uten informasjon, fordi områdene innenfor de store korn såvel som mellom dem inneholder en relativt jevn, skjønt tilfeldig fordeling av fine prikker. Skjønt dimensjonene

til områdene som danner de større korn og de fine prikker kan varieres, bør den foretrukne bredde av de store korn være av en størrelses-orden på 2 til 5 ganger tykkelsen på streken til signaturen som skal innkodes, og dimen-sjonen til de fine prikker og avstanden mellom dem bør være av en størrelsesorden på 1/10 av kornstørrelsene.

Fra beskrivelsen ovenfor og fra sammenligning mellom fig. 4 og 3 vil det vise seg at hensikten med de større korn derfor er å skaffe skjul for informasjonsmønsteret, mens hensikten med de fine prikker i bakgrunns-mønsteret er å skaffe skjul for de enkelte informasjonsprikker som må til for å utgjøre informasjonsmønsteret. Det vil si, signaturen er laget av de enkelte informasjonsprikker som er skjult mellom prikkene til bakgrunns-mønsteret som ikke har informasjon, mens selve signaturen er skjult i den grove struktur til bakgrunnsmønsteret.

Når informasjonsmønsteret både skrives på og strykes fra bakgrunnsmønsteret på den ovenfor beskrevne måte, er det mulig, skjønt ikke nødvendigvis å foretrekke, å sløyfe den grove struktur med korn som en del av bak-grunnsmønsteret fordi hele bakgrunnsmønste-ret med fine prikker vil ha relativt jevn tetthet selv i områder som representerer den kodede informasjon. I et slikt tilfelle vil det sammensatte mønster av prikker med og uten informasjon vise seg å være meget likt mønsteret på kodeskjermen, såsom vist i fig. 2.

Fordi mønsteret i fig. 3 fremkom ved å anvende to forskjellige kodeskjermer som hadde forskjellige mønstere med tilsvarende tilfeldig fordeling av fine prikker, er der en mulighet for overlapping mellom de enkelte prikker i de to mønstere. Fordi området som er representert av alle de enkelte prikker, for en gitt kodeskjerm, er ca. 10 ■% av det totale areal til kodeskjermen og dette forhold gjelder for begge de to kodeskjermer, vil det totale område for overlapping således være 1 % av det totale område til kodeskjermen. For de fleste kommersielle anvendelser skulle denne" overlapping ikke representere noe problem hverken når det gjelder oppdagbarheten av kodeskjermmønsteret eller klarheten til bildet ved avlesning gjennom en riktig betraktnings-skjerm. Dog, i de tilfeller hvor en slik overlapping ikke er ønsket, kan dette problem unngås ved å skaffe tilveie et supplerende mønster som dannes bare i overlappingsområ-dene, hvilket mønster så vil anvendes med hver kodeskjerm slik at bare områdene som ikke overlapper vil anvendes til enten skriving eller utstryking av de respektive kodede mønstere på eller fra bakgrunnsmønsteret.

Skjønt den foregående beskrivelse av de respektive anvendte mønstere ifølge foreliggende oppfinnelse også beskriver de forskjellige trinn i fremgangsmåten for å tilveiebringe de respektive mønstere og sluttresultatet av dette, vil kanskje en bedre forståelse av fremgangsmåten oppnås ved hjelp av en beskrivelse av apparatet for tilveiebringelse av de respektive mønstere. Et typisk apparat er vist i fig. 5.

Som nevnt kan slike mønstere dannes ved hjelp av standard fotografisk teknikk, som dog blir ganske innviklet, og den foretrukne utførelse av fremgangsmåten omfatter anvendelse av et fotometakromatisk eller fototropisk materiale dannet av en fordeling av lys-følsomme farger som blir opake som reaksjon på påvirkning av lys med bestemte frekvenser innenfor det elektromagnetiske spektrum, hvilken tilstand kan reverseres ved påvirkning av lys med andre frekvenser innenfor dette spektrum. Skjønt de spesielle frekvenser som skal anvendes avhenger av den spesielle type av fotometakromatisk materiale, er det spesielle materialet det her tenkes på dannet av elementære og sammensatte spiropyraner og derivater av disse, og er av en slik natur at det forandres til en opak tilstand som reaksjon på lys med frekvenser i den blå-ultrafiolette del av det elektromagnetiske spektrum, hvilken tilstand kan reverseres ved påvirkning av hvitt lys, og mer spesielt lys i den rød-grønne del av det elektromagnetiske spektrum. Som et typisk spesifikt eksempel på metakromatisk materiale kan en film dannes ved størk-ning av en uthelt blanding av følgende kom-ponenter hvis forhold er uttrykt i vektdeler:

Eastman «Half-second Butyrate

Ytterligere opplysning om «half-second Butyrate» kan fåes i en publikasjon med denne tittel, copyright 1955 Tennessee Eastman Company. Denne film kan monteres mellom to tynne kvarts-glassflak så de danner en «slide» eller en slik slide kan være i form av et transparent plastbelegg på et passende transparent substrat.

Det vises nå til fig. 5 hvor det er vist en film 20 av et slikt fotometakromatisk materiale som er løsbart festet, f.eks. ved hjelp av klebemiddel, til en bunnplate 21 hvortil er festet flere opprettstående stifter 20 for tilpassing som vil bli mer grundig beskrevet. Mellomplaten 23 er laget til å hvile på bunnplaten 21 og er utstyrt med flere passingshull 24 som er anordnet slik at de griper inn over

passtiftene 22 på bunnplaten 21. Mellomplaten

23 er også utstyrt med en åpning 25, hvori

den metakromatiske plate 20 opptas når mellomplaten 23 er tilpasset bunnplaten 21. Den mellomliggende plate er også utstyrt med et par håndtak 26, hvis formål vil bli beskrevet nedenfor. Transparentene 27 og 28 som inneholder mønstere, er begge utstyrt med flere pasningshull 29 som er anordnet slik at de samvirker med passtiftene 22 når de respektive transparenter plasseres over mellomplaten 23. For å holde sammen utstyret er topp^

platen 30 utstyrt med hull 31 som samvirker passtiftene 22 på bunnplaten 21. Topp-platen 30 er også utstyrt med en åpning 32 som er

laget slik at den metakromatiske plate 20 kan utsettes for lys fra en lyskilde 33 gjennom transparentene 27 og 28 når det sammensatte apparat er riktig plassert i forhold til denne.

Lyskilde 33 kan være en hvilken som helst vanlig lyskilde utstyrt med to eller flere lyselementer for henholdsvis frembringelse av ultrafiolett lys og hvitt eller grønt lys.

Forskjellige fremgangsmåter kan anvendes for å tilveiebringe den tilfeldige fordelin-gen av bakgrunns- og kodemønstrene. For eksempel kan det fine prikkmønsteret til en typisk kodeskjerm lages ved en strøing av fin sand eller av konfetti tilfeldig fordelt over en fotografisk film, hvilken film så eksponeres og fremkalles. Bakgrunnsmønsteret kan dannes på en tilsvarende måte ved å fordele grove korn over en film og fremkalle filmen. Det forekommende mønster kan så overføres til en metakromatisk film og et fint prikkmønster innskrives/strykes henholdsvis fra de lyse og mørke områder i det grove mønster.

Som vist i fig. 5 er et bakgrunnsmønster slik som vist i fig. 1 allerede dannet på den metakromatiske plate 20 ved kontaktkopiering av dette mønster fra en tilsvarende transparent ved anvendelse av ultrafiolett lys. Deretter plasseres transparenten 27 -over den metakromatiske plate 20 og holdes tilpasset ved hjelp av passtiftene 22 som griper inn i hullene 29 i transparenten 27, hvorhos transparenten 27 blir støttet av mellomplaten 23. Kodemønsteret på transparenten 27 blir så strøket fra bakgrunnsmønsteret til den metakromatiske plate ved utsettelse av dette for hvitt eller grønt lys fra lyskilden 33. Transparenten 28 som inneholder signaturen eller annen informasjon som skal kodes, plasseres så over kodemønsteret til transparenten 27 som fremdeles er tilpasset den metakromatiske plate og det hele utsettes for ultrafiolett lys fra lyskilden 33, for å skrive kodemønste-ret på transparenten 27 tilbake på bakgrunns-mønsteret på den metakromatiske plate 20, unntatt i de områder som er dekket av signaturen eller annen informasjon på transparenten 28. De respektive transparenter kan så fjernes ved å fjerne mellomplaten 23 og hånd-takene 26 på platen 23 er anordnet for dette formål. Det endelige mønster på den metakromatiske plate 20 vil nå være slik som vist i fig. 2, og den metakromatiske plate 20 kan nå fjernes fra bunnplaten 21 slik at det resulterende mønster kan kontaktkopieres på en standard film med høy oppløsningsevne. Som forklart når det gjaldt de to forskjellige møn-stere på fig. 1, 2 og 3, kan de ovennevnte trinn varieres. Det vil si at kode-mønsteret til transparenten 27 kan skrives på bakgrunns-mønsteret på den metakromatiske plate ved påvirkning av ultrafiolett lys, - og signaturen på transparenten 28 plasseres så over det kodede mønster og utsettes for hvitt lys for å stryke det innkodede mønster fra bak-grunnsmønsteret, unntatt i de områder som dekkes av signaturen.

Når det er ønskelig å fremstille et kodet informasjonsmønster hvori informasjonen både er lagt til og' trukket fra bakgrunns-mønsteret med de hensikter som er beskrevet ovenfor, kombineres de ovennevnte trinn i tilsvarende rekkefølge. For eks. skrives først bakgrunnsmønsteret i fig. 1 på den metakromatiske plate 20 ved påvirkning av ultrafiolett lys. En mosaikk bestemt av kodeskjermen strykes ut på' den metakromatiske plate ved påvirkning av hvitt eller grønt lys. Informa-sjonsmønsteret plasseres over kodemønsteret som fremdeles er tilpasset den metakromatiske plate 20, og kodemønsteret skrives så tilbake på den metakromatiske plate 20, unntatt i de områder som er dekket av signaturen som skal kodes. Den første kodemønstertran-sparent og informasjonstransparent fjernes nå og en annen kodeskjerm plasseres over den metakromatiske plate og skrives ned på den metakromatiske plate ved påvirkning av ultrafiolett lys. Signaturtransparenten plasseres så over det annet kodemønster som fremdeles er i registrering med den metakromatiske plate 20, 'idet signaturmønsteret har samme tilpassing som før og det annet kode-mønster er strøket ut (ved hvitt lys) fra den metakromatiske plate 20, med unntagelse av de områder som er dekket av signaturmønste-ret. De respektive elementer tas så fra hverandre og det resulterende mønster på den metakromatiske plate 20 kontaktkopieres på en standard fotografisk film med høy oppløs-ningsevne, og vil da se ut som vist i fig. 3.

Etter at det kodede informasjonsmønster er tilveiebragt og overført til en standard fotografisk film, kan filmen så monteres i en vanlig passbok eller bankbok og lignende på en lik måte at lys kan sendes gjennom filmen for lett avlesing med en typisk avlesningsan-ordning såsom vist i fig. 6.

Som vist i fig. 6 er en fotografisk film 40 montert på innsiden av permen 41 til kontoboken 42, idet permen 41 er utstyrt med en åpning (ikke vist) under filmen 40 med det formål å tillate lys å sendes gjennom den. Permen 41 er også utstyrt med flere pasningshull 43 som er slik anordnet at de samvirker med passtiftene 44 som er montert på den øvre overflate 45 til belysningskammeret 46.

Dechiffreringsplaten 48 er utstyrt med en betraktningsåpning 49, tvers over hvilken er festet en transparent dechiffreringsfilm 50 som inneholder et mønster i form av en fotografisk kopi av kodemønsteret som opprinne-lig ble anvendt til å kode opplysningen i kode-mønstret på filmen 40. Hvis mønsteret til filmen 40 er slik at det er dannet av to kode-mønstere, kan i henhold til fremgangsmåten beskrevet ovenfor hvilket som helst av kode-mønstrene anvendes som mønster i transpa-rentfilmen 50. Filmen 50 er festet til platen 48 på en slik måte at den er i riktig forhold til hullene 51 som samvirker med passtiftene 44 i belysningskammeret 46.

Når kontobokpermen og dechiffreringsplaten er plassert over belysningskammeret i den rekkefølge som er vist i fig. 6, vil dechif-freringsmønsteret til filmen 50 være riktig tilpasset kodemønsteret til filmen 40 for betrakt-ning av informasjonen som inneholdes i den når lys fra belysningsåpningen 47 i belysningskammeret 46 sendes gjennom den. Derved kan en kasserer eller en kontorist, f.eks. når de mottar kontoboken fra den respektive kunde, hurtig registrere det kodede opplysningsmøns-ter med dechiffreringsmønsteret, og lese signaturen som er kodet i det for sammenligning med signaturen til kunden.

Belysningskammeret 46 kan være av en slik størrelse at det lett kan plasseres på dis-ken som den respektive kontorist sitter ved, eller lett kan monteres i forskjellige typér av forretningsmaskiner anvendt av kontoristen, avhengig av det spesielle arbeid som kontoristen holder på med. Hvis ønsket kan apparatet, for koding av informasjonen, slik som vist i fig. 5, også beleilig innarbeides i signa-turleseren i fig. 6 og forskjellige anordninger kan konstrueres og fremstilles med den hen-sikt å skape det sammensatte mønster og for dechiffrering av et slikt mønster uten å avvike fra hensikten med foreliggende oppfinnelse.

Av den foregående beskrivelse av fremgangsmåten til tilveiebringelse av et sammensatt kode-informasjonsmønster vil det forstås at forskjellige typer informasjon kan kodes i et gitt bakgrunnsmønster ved å anvende forskjellige kodemønstere for hver type informasjon. Når et slikt sammensatt kodemønster anvendes for en kontobok eller lignende, kan kontoboken leveres til forskjellige kontorer eller avdelinger som hver er utstyrt med et riktig dechiffreringsmønster for å lese den spesielle informasjon som er viktig for det spesielle kontor eller avdeling. Det vil ytterligere forstås at fremgangsmåtene og anord-ningene som er beskrevet her kan brukes til å kode forskjellige former for informasjon, uav-hengig av om informasjonen er i form av en enkel signatur, et helt skrevet dokument, forskjellige fotografier eller andre grafiske møn-stere, og at den tilfeldige fordelte fine struktur til de ovenfor beskrevne bakgrunnsmøns-tere og kodemønstere kan velges slik at • de har tilstrekkelig små dimensjoner så de kan ta imot de fineste detaljer til informasjonen som skal kodes. Ennvidere kan bakgrunns-mønsteret være et hvilket som helst mønster så det ikke er beslektet med informasjonen som skal kodes. For eksempel hvis kodeanordningen skal anvendes for sparebankbøker kan bakgrunnsmønsteret være et bilde av den spesielle bank, osv.

Skjønt det som er anvendt ovenfor ikke spesielt beskriver hvorledes man kan få en fullstendig tilfeldig fordeling enten av de fine prikker eller de grove korn, så må det forstås at trekkene ifølge foreliggende oppfinnelse ikke er avhengig av den nøyaktige struktur til kode- og bakgrunnsmønstrene, og hvilken som helst fremgangsmåte som sikrer fullstendig tilfeldighet for de respektive fordelinger kan anvendes innenfor rekkevidden av foreliggende oppfinnelse. Skjønt det viktigste ved kodeanordningen er tilfeldigheten for møn-sterfordelingen, må det forstås at fremgangsmåten kan anvendes med hvilket som helst kodemønster, tilfeldig eller annet, som har en relativ ens tetthet, slik som f.eks. kan dannes av et finmasket nett eller lignende.

Claims

1. Fremgangsmåte til å skjule grafisk informasjon ved hjelp av fotografiske midler, idet bare de fragmenter av informasjonen som foreligger på forutbestemte små områder av informasjonsbæreren uten romlig forskyvning plaseres sammen med et bakgrunnsmønster uten informasjonsinnhold på et felles fotografisk medium, idet de små områder er så tett plasert at den del av informasjonen som foreligger på disse små områder er tilstrekkelig til å gjengi den fullstendige informasjon med ønsket nøyaktighet, mens bakgrunnsmønsteret tjener til å bryte den visuelle kontinuitet mellom de foreliggende informasjonsfragmenter, og informasjonen atter kan gjøres tilgjengelig ved å betrakte mediet gjennom en skjerm som

er lysgjennomslippende i områder som tilsvarer de tidligere nevnte forutbestemte små områder av informasjonsbæreren, og forøvrig er opak, karakterisert ved følgende trinn:

a) fremstilling av tilfeldig fordelte store, mørke og lyse områder (11) med små områder (12) av motsatt karakter tilfeldig fordelt deri, idet de store og små områder sammen .tjener som et bak-grunnsmønster på en fotofølsom film (20) ifølge en hvilken som helst kjent fremgangsmåte, og dimensjonene for de store områder (11) er et mulitiplum av linjebredden, og dimensjonene for de små områder (12) er en brøkdel av linjebredden for- den grafiske informasjon som skal skjules, og idet de små områder (12) er tilstrekkelig nær hverandre til at den grafiske informasjon kan representeres av et utvalg av disse, b) anbringelse av en skjerm utstyrt med en mosaikk av lysgjennomslippende områder hvis dimensjoner, men ikke plasering svarer til dimensjonene for de små områder (12) i bakgrunnsmønsteret, sammen med den nevnte film, c) forandring av de områder i bakgrunns-mønsteret som faller sammen med de lysgjennomslippende områder i skjermen til den samme, enten mørke eller lyse tilstand, d) med områdene i skjermen holdt tilpasset områdene som er forandret ifølge trinn c), anbringes et legeme, som har grafisk informasjon som skal skjules, sammen med den nevnte skjerm, e) forandring av de nevnte områder til deres annen lyse eller mørke tilstand, med unntagelse av de områder som representerer mønsteret for den grafiske informasjon.

2. Modifikasjon av fremgangsmåten ifølge påstand 1, karakterisert ved følgende ekstra trinn, etter fjerning av det legeme som har den grafiske informasjon: f) erstatning av den første skjerm med en annen skjerm, utstyrt med en mosaikk av lysgjennomslippende områder som har lignende dimensjoner, men en annen fordeling enn områdene på den første skjerm, g) forandring av områdene i bakgrunnsmøn-steret som faller sammen med de lysgjennomslippende områder i den annen skjerm til samme tilstand, motsatt den som oppnås i trinn c), h) med områdene i den annen skjerm holdt tilpasset områdene som er forandret iføl-ge trinn g), anbringes et legeme som har den samme eller en annen grafisk informasjon som skal skjules på det samme sted, henholdsvis på den samme film som når trinn d) og e) i påstand 1 utføres, sammen med den annen skjerm, og i) forandring av de nevnte områder til deres annen tilstand tilsvarende den som oppnås i trinn c), med unntagelse av de bestemte områder som representerer møns-teret for den grafiske informasjon.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at filmen (20) er en reversibel farvbar fotometakromatisk film, og at forandringen fra en tilstand for filmen til den annen oppnås ved å anvende mørknings- eller respektive utviskningsbestrå-ling gjennom områdene i den respektive skjerm som er lagt over.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 3, karakterisert ved at det fremstilles en fiksert fotografisk transparent (40) av den fotometakromatiske film (20).