NO145995B - Kilerem. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en endeløs kilerem av den

art som har ubelagte (rå) sideflater og omfatter en strekksone, en kompresjonssone og en mellomliggende ensformig (homogen) belastningsopptagende sone med flere skrue-viklede lag av kordmaterial samt en bæresone av elastomermaterial mellom den belastningsopptagende sone og kompresjonssonen. Kileremmer av denne art er kjent fra f.eks. US-PS 3.987.684 og 3.995.507.

Friksjonskoeffisienten for sideflatene på slike remmer er

som følge av materialvalget temmelig høyt, slik at remmen lett kan slå inn ved høye hastigheter. M.a.o. har remmen ikke tilstrekkelig evne til å bøyes motsatt av vanlig retning. Videre kan sideflatene bli utsatt for hur-tig og for sterk oppvarming, slik at tilfredsstillende an-legg av remmen på vedkommende remskive kan forringes. Videre kan remmen som følge av innslagning og/eller for sterk oppvarming bli skadet slik at dens levetid også blir kortere.

En lignende remutførelse er kjent fra DE-OS 2.324.089, hvor den belastningsopptagende sone og bæresonen består av elastomermaterial og er avstivet med tråd- eller fiber-innlegg. Sideflatene på denne rem har derfor også høy friksjonskoeffisient, slik at de ovenfor omtalte ulemper opptrer også i dette tilfelle.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å forbedre en kilerem

av den innledningsvis nevnte art på en slik måte at frik-sjonskreftene og dermed også varmeutviklingen kan,bedre beherskes, også i de tilfeller hvor remmen benyttes i koblingersom kobles ofte ut og inn og hvor derfor frik-sjonskreftene opptrer i stor utstrekning. Denne oppgave er i henhold til oppfinnelsen løst ved at den belastningsopptagende sone består av termisk stabilt kordmaterial og at bæresonen inneholder homogent dispergert antifriksjonsmiddel. Hensiktsmessig består den belastningsonptagende

kord av glassfibergarn eller aramidgarn, og hensiktsmessig benyttes det på i og for seg kjent måte grafitt som antifriksjonsmiddel.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til vedføyde tegning.

Fig. 1 viser i tverrsnitt en utførelsesform av en kilerem

i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser en del av et tverrsnitt, i et vevet tekstillag i remmen i henhold til oppfinnelsen, hvilket lag er gitt øket friksjon. Fig. 3 viser i forstørret målestokk et tverrsnitt gjennom en belastningsopptagende kord som utgjør en del av kileremmen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4 viser i forstørret målestokk, på samme måte som fig. 3, en annen utførelsesform av en belastningsopptagende kord som utgjør en del av remmen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 5 viser, på samme måte som fig. 1, et tverrsnitt av en annen utførelsesform av en kilerem i henhold til oppfinnelsen.Fig.lviser en utførelsesform av kileremmen 10. Remmen 10 er i det vesentligste fremstilt av elastomert material og tekstillag, slik det skal forklares nærmere i det følgende, og har hovedsakelig trapesformet tverrsnitt med ubelagte, ikke-parallelle sideflater 11. Sideflatene 11 har lav friksjonskoeffisient, av grunner som skal forklares nærmere i det følgende.

Remmen 10 har en strekkksone 12, en kompresjonssone 13, og en belastningsopptagende sone 14 som utgjøres av en kontinuerlig, termisk stabil, langsgående, strekkopptagende kord 15 anordnet mellom strekksonen 12 og kompresjonssonen 13,

og forløper i flere skruelinjeformede viklinger. Korden

15 er innleiret i en elastomer grunnmasse 16 laget av et passende material, slik som neoprengummi eller lignende. Remmen 10 har i det minste en bæresone eller et plattform-sjikt 17 inntil den belastningsopptagende kord, og som utgjør et indre parti av kompresjonssonen 13. Bæresonen 17 i remmen 10 inneholder et material med liten friksjon, homogent dispergert i hele båndet. Materialet med liten friksjon kan være grafitt innleiret i en elastomer grunnmasse, slik som gummi.

Remmen 10 har fire tekstillag 20 som utgjør strekksonen 12, og fem tekstillag 21 som utgjør kompresjonssonen 13. Ved denne utførelsesform har tre av de innerste tekstillag,

som utgjør kompresjonssonen 13, samme tykkelse 22, hovedsakelig slik som vist for den midtre av de tre innerste lag 21 av kompresjonssonen 13. De ytterste lag av kompresjonssonen 13 har en tykkelse som grovt regnet er halve tykkelsen av de tre innerste lagene. Som vist i fig. 1, avgrenser det ytterste lag 20 av strekksonen den ytre overflate 23 av remmen 10, og det ytterste lag 21 av kompresjonssonen avgrenser den indre overflate 24 av remmen 10. Hvert av tekstillagene 20 og 21, uansett deres tykkelse eller vekt, er friksjonslag, og er, som i og for seg kjent, laget ved hjelp av hvilken som helst<p>assende prosess, slik som kalandrering, der en gummiblanding presses inn mellom mellomrommene i trådstrukturen, slik som varp-

og vefttråder i vevet tekstil, som vist ved 25 i fig. 2,

og slik at gummilaget får en vesentlig tykkelse, indikert med 26, på hver side av hvert lag 20 eller 21. Med en slik oppbygning dannes en mere seig forbindelse mellom lagene i remmen, slik at remmen, selv om den har et forholdsvis

stort antall tekstillag, utgjør en enhetlig struktur som motstår enhver tendens til riss-forplantning i til-

fellet av at riss oppstår et eller annet sted i remmen 10. Med friksjonslagene er det også mindre tendens til delaminering av tekstillagene 20 og 21, også av lagene 21 i kompresjonssonen, som ved kjente kileremmer vanligvis har større tendens til å delamineres. Lagene 20 og 21 er fortrinnsvis vevede lag, og den vesentlige tykkelse 22 av de vevede lag i kompresjonssonen gir den ytterligere fordel at lagene gir etter på en elastisk måte ved kompresjon, hvilket bidrar til ytterligere å redu-

sere tendensen til delaminering.

Som nevnt har remmen 10 en kontinuerlig, termisk stabil, belastningsopptagende kord 15 av høy styrke sammenlignet med lignende korder i kjente kileremmer. Korden 15 med høy styrke og termisk stabilitet kan være laget av glass-fibertråder innleiret i en grunnmasse 16, som vist ved 30 i fig. 3, der det er vist en del av kileremmens tverrsnitt, med en enkel vikling av korden.

Korden 15 er fortrinnsvis laget av aramidtråd innleiret i grunnmassen 16, som vist ved 31 i fig. 4. Aramid er en fiberklassifikasjon godkjent av United States Federal Trade Commission. Et eksempel på aramidtråd er en tråd som lages og selges under varemerket "Kevlar", av E.I. DuPont de Nemours & Company, Wilmington, Delaware. En annen aramidtråd som kan brukes til å lage korden 15 lages og selges under varemerket "Nomex", også fra DuPont Company. Ara-midfiber som omfatter aramidtråd er et organisk fiber som er fremstilt syntetisk, og tilhører de aramatiske polyamider.

Bæresonen 17 i remmen 10 er anbragt i kompresjonssonen 13, og i tillegg til at det har grafitt homogent dispergert for å minske friksjonskoeffisienten for sideflatene 11 av remmen 10, har bæresonen 17 langstrakte, enkeltvise fibre 33 innleiret i den elastomere grunnmasse som danner sonen. Fibrene 33 er anordnet hovedsakelig parallellt med hver-andre og på tvers av, fortrinnsvis vinkelrett på, den endeløse bane for remmen 10, og forløper således på

tvers av den langsgående, belastningsopptagende kord 15

og parallellt med de parallelle sider av remmen. Fibrene 33 kan være laget av hvilket som helst passende material, og er fortrinnsvis av ikke-metalliske organiske fibre med diameter mellom ca. 0.025 mm og ca. 0,125 mm og en lengde på mellom ca. 0,025 og flere cm. Fibrene 33 kan også være laget av blandinger av flere materialer.

En annen utførelsesform av kileremmen i henhold til opp - finnelsen er vist i fig. 5. Remmen 10A vist i fig. 5 ligner remmen 10 vist i fig. 1. De deler av remmen 10A

som tilsvarer deler av remmen 10 er gitt samme henvisningstall i henholdsvis fig. 1 og 5, men i fig. 5 er tilføyd bokstaven A. Bare de deler av remmen 10A som er forskjellige fra tilsvarende deler av remmen 10 har sitt eget henvisningstall, etterfulgt av bokstaven A, og bare disse blir beskrevet detaljert.

Kileremmen 10A med trapestverrsnitt har motstående, symmetrisk anordnede, ubelagte, ikke-parallelle sideflater 11A, en strekksone 12A, en kompresjonssone 13A og en belastningsopptagende sone 14A. Remmen 10A har to lag av tekstil 20A med friksjon, og som avgrenser det ytre parti av strekksonen 12A. Remmen 10A har også fire lag av tekstil 21A med høy friksjon, og som avgrenser det ytre parti av kompresjonssonen, idet de to innerste lag 21A

harøket tykkelse 22A. Remmen 10A har også et båndformet lag 17A som inneholder fibre 33A.

Hovedforskjellen mellom remmen 10 (fig. 1) og remmen 10A (fig. 5) er at remmen 10A har en annen bæresone 35A anordnet i strekksonen 12A inntil den belastningsopptagende sone 14A, og som særlig ligger nær inntil den øvre begrensning av grunnmassen 16A som inneholder den termisk stabile, skrueformet viklede, belastningsopptagende kord 15A. Bæresonen 35A inneholder også grafitt som er homogent dispergert. Grafitten er tilsatt med den hensikt å nedsette friksjonskoeffisienten for sideflatene 11A av remmen 10A. Remmen 10A har også lag 20A og 21A

med øket friksjon, og som avgrenser den ytre og indre overflate, henholdsvis 23A og 24A av remmen.

Ved kileremmen 10 og 10A er tykkelsen av hver av bæresonene enten det dreier seg om den ene bæresone i kompresjonssonen av remmen 10 eller av de to bæresoner på motsatte sider av den belastningsopptagende sone 14A i remmen 10A, avpasset etter den ønskede grad av nedsatt friksjon for de ikke-parallelle sideflater på kileremmen. Videre kan mengden av grafitt avpasses nøyaktig innen passende grenser for å oppnå lav friksjon.

En kilerem i henhold til den foreliggende oppfinnelse har

et forholdsvis stort antall tekstillag i strekksonen og kompresjonssonen, og, selv om disse lagene har friksjon,

har de et betydelig antall tekstiltråder eller- partier som blottlagt i de ikke-paralle-le sideflater av remmen.

Disse tråder samvirker med materialet med lav friksjon i bæresonen eller -sonene, for å avpasse friksjonskoeffisienten for sideflatene på kileremmen.

En kilerem i henhold til oppfinnelsen, enten den omfatter

en bæresone som vist i fig. 1, eller to bæresoner som vist i fig. 5, har tekstillag i form av lag med høy friksjon,

og disse tekstillag samvirker for å gi en seigere sammen-binding innbyrdes og med inntilliggende partier av remmen, for derved å hindre riss-forplantning og delaminering av de

forskjellige lag.

Den termisk stabile, hovedsakelig uforlengbare, belastningsopptagende kord i remmen i henhold til oppfinnelsen gjør også at kileremmen er tilfredsstillende i bruk under ekstreme temperaturer, og bevirker at remmen hovedsakelig ikke strekkes. Dette trekk ved kileremmen sikrer også at det er minimal tendens til delaminering i remmen. Ved anordning av en eller to bæresoner med fibre som ikke er anordnet i klart definerte plan vil det videre være minsket tendens for bæresonene i seg selv til å delamineres.

Hvert av tekstillagene som utgjør strekksonen i kileremmen kan være i form av tekstillag med høy friksjon som ofte inndeles etter vekt pr. standard flateenhet, og i disse lag kan f.eks. brukes fra ca. 113 til 226 g tekstil. På lignende måte kan de ytterste lag i kompresjonssonen være tekstil med høy friksjon, og i vektområdet mellom ca. 113 og ca. 226 g. De mellomliggende lag i kompresjonssonen, vist med betydelige tykkelser, inneholder i over-kant av 280 g, fortrinnsvis ca. 400 g tekstil.

Lagene 20, 21, 20A og 21A kan være laget av hvilket som helst passende tekstilmaterial, inkludert ikke-vevet, vinkelrettvevet, skråttvevet, spenningsfritt, strikket eller lignende tekstil.

I denne beskrivelsen er det angitt at grafitt anvendes for å bevirke nedsatt friksjon i sidene av kileremmen. Imidlertid kan hvilket som helst friksjonshindrende material brukes til dette formål. Videre er, i de tilfeller der grafitt anvendes i en gummiblanding i hvert av de båndformede lag, vekten av grafitt i hvert båndformet lag grovt regnet i området 10 til 30 % av vekten av gummiblandingen.

Claims (4)

1. Endeløs kilerem med ubelagte sideflater og omfattende en strekksone, en kompresjonssone og en mellomliggende ensformig belastningsopptagende sone, med flere skr.ueviklede lag av kordmaterial, samt en bæresone av elastomermaterial mellom den belastningsopptagende sone og kom<p>resjonssonen, karakterisert vedat den belastningsopptagende sone (15, 15A) består av termisk stabilt kordmaterial og at bæresonen (17, 17A, 35A) inneholder homogent dispergert antifriksjonsmiddel.

2. Kilerem som angitt i krav 1, karakterisert vedat den belastningsopptagende kord (15, 15A) består av glassfibergarn.

3. Kilerem som angitt i krav 1, karakterisert vedat den belastningsopptagende kord (15, 15A) består av aramidgarn.

4. Kilerem som angitt i krav 1-3,karakterisert vedat det som antifriksjons-material på i og for seg kjent måte er benyttet grafitt.