NO145433B - Fremgangsmaate til fremstilling av 1,3-butadien. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av en bestrøket papirhane

med glatt overflate.

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av belagt papir, og mere spesielt en fremgangsmåte til å glatte eller jevne overflaten av belagt papir. Den kan anvendes enten til å forbedre papirets trykkeegenskaper eller til å preparere papiret for en senere avsluttende behandling.

Det er et formål for oppfinnelsen å glatte eller jevne belagt papir ved papirmaskinhastighet uten lokalt å gjøre dette tettere eller i vesentlig grad på ødeleggende måte å redusere dets fylde slik som kalanderne gjør det.

Det er videre et formål å flate ut overflaten av belagt papir uten å gi dette en ujevn tetthet, som forberedelse til å la-ge papir med glansfull overflate ved forskjellige slags etterfølgen-de teknikk, hvoriblandt kalandrering, superkalandrering, støpe-belegning eller behandling i en av de former som er angitt i US-patent 2 919 205.

Oppfinnelsen og mere detaljerte formål og trekk ved den vil best forståes ved å se den i motsetning til forskjellige tidligere kjente prosesser, og ved forklaring av de mangler ved dis-

se prosesser som den foreliggende oppfinnelse prøver å unngå. Man kjenner flere tidligere prosesser som kan oppfylle de ovenfor nevn-te formål og gi jevne, belagte overflater med i det vesentlige ensartet tetthet under overflaten. Dette kan f.eks. også gjennom-føres ganske bra ved hjelp av den velkjente "slepeblad"-belegnings-teknikk, fordi ved bladbelegningen følger ikke bladet den relativt ru kontur av papirunderlaget, men istedenfor fyller ut de lavere partier og fjerner overskudd av belegg fra de høyere partier. Men fordi belegget trekker seg sammen ved tørring, trekker det seg me-re sammen der hvor belegget er tykkere, og dette gjør det belagte ark litt ujevnt etter tørringen. Bladbelegningen har også andre mangler. Den omfatter en så kompleks sammenheng mellom a) blad-trykket, b) papirhastigheten, c) beleggets viskositet, d) tempera-turen i belegg og papir, e) beleggets evne til å tilbakeholde vann, f) papirets evne til å absorbere vann og g) lengden av kontakten mellom belegningskomposisjon og papir foran bladet, at en vellyk-ket bruk av bladbelegningsprosessen krever stor dyktighet. En mindre ømfintlig prosess er meget ønskelig.

En annen fremgangsmåte som jevner overflaten uten noen ujevn indre fortetning og øker overflateglansen, går ut på å sen-

de papirhanen gjennom en spalteåpning mellom to valser hvor valsetemperaturen er over 100°C, slik som beskrevet i US-patent 2 919 205. Denne temperatur brukes til å skape en indre ekspansiv kraft i gapet mellom de to valser hvis trykk opphører etter at papiret har passert gjennom åpningen. Brudd av belegget når dette trykk opp-hører hindres ved å gelere belegget før det går inn i åpningen. Denne prosess lider også under hastighetsproblemer, fordi den

grad av overflatebehandling som kan gjennomføres i spalteåpningen avhenger av både tid og temperatur, og hvis trykket i gapet opphe-ves for hurtig, så vil belegget briste med mindre fuktighetsinnhol-det er meget lavt. Naturligvis kan man bruke forskjellige slags støpebelegningsteknikk hvor belegget bindes klebende til den glans-frembringende valseoverflate for å få frem ark eller baner med høy glans, og med ensartet indre tetthet, men støpebelegningen er relativt langsom og kostbar.

Av det foran anførte vil det forståes at det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte som er i stand til å jevne belegget uten noe vesentlig ødeleggende tap av fylde eller gir en ujevn indre tetthet, men som samtidig er enkel å gjennomføre og som kan arbeide ved vanlige papirmaskinhastighe-ter.

I henhold til det foran anførte går fremgangsmåten iføl-ge oppfinnelsen ut på fremstilling av en bestrøket papirhane med glatt overflate, særlig en glanspapirbane, hvorunder det på banen påføres en bestrykningsmasse som inneholder et mineralpigment og et hydrofilt bindemiddel, banen tørkes, fuktes atter, glattes og slutt-tørkes, og fremgangsmåten er karakterisert ved at overflaten av den på kjent måte med et belegg påførte og tørkede bane atter fuktes med en slik fuktighetsmengde og så langt foran den kjente klemspalte til en polert, opphetbar overflatebehandlings-trommel (2) og en kom primerbar eller elastisk støttevalse at fibrene i banen fremdeles er tilstrekkelig tørre til å yte motstand mot en vesentlig fortetning av trykket i klemstedspalten, og at overflaten av belegget er tilstrekkelig fuktig til å muliggjøre en fordeling av et i klemspalten utøvet, loddrett på klemplanet i banens bevegelsesretning rettet utjevningstrykk, men er tilstrekkelig tørt til ikke å klebe seg til den polerte overflate på trommelen; trykket holdes tilstrekkelig høyt til å jevne ut beleggoverflaten, men tilstrekkelig lavt til å forhindre en blivende fortetning av fibrene; og den med belegg påførte bane sendes gjennom klemspalten, hvorunder beleggoverflaten står i berøring med trommelen, hvorpå banen eventuelt underkastes en eller flere i og for seg kjente glansbehandlinger.

Den ved fremgangsmåten fremstilte papirhane er usedvanlig jevn og oppviser en ensartet tetthet, og firdi de betingelser som er nødvendig for å oppnå dem ikke er vanskelige å få i stand og vedlikeholde, er prosessen enkel å gjennomføre.

Fremgangsmåten etter oppfinnelsen kan utføres som et for-beredende trinn kombinert med et antall avsluttende behandlinger. På grunn av den usedvanlig jevne overflate den gir, og den ensartede tetthet i hele papirhanen, vil således enkel kalandrering eller superkalandrering i høy grad øke glansen. Selvsagt vil kalandrering redusere banens ugjennomsiktighet, lyshet og fylde, men det skal bemerkes at ved foreliggende papirhane kan en jevnbyrdig finish oppnåes med vesentlig mindre kalandrering, og følgelig mindre ødeleggende behandling. En annen etterbehandlingsteknikk som i høy grad hever papirets kvalitet er erv passasje gjennom det varme valsegap som før er omtalt, og man vil innse at den arbeidsmengde som dette valsegap kan gjennomføre i noen grad begrenses av valsetemperaturen og den hastighet hvormed produktet kan sendes mellom valsene- Med en meget plan overflate og ensartet tetthet over det hele, slik som i det papir som produseres etter foreliggende oppfinnelse, vil således den mengde arbeide som behøver å utføres i valsegapet hvor papirhanen efterbehandles, bli vesentlig redu-sert, og derfor kan dette produkt bearbeides i valsegapet med meget større hastigheter, og allikevel få en meget merkbar oppgrade-dering i glansen uten å tape ugjennomsiktighet, lyshet eller fylde.

Ved denne utførelses form for fremgangsmåten brukes syre eller sure salter i belegningskomposisjonen for å hindre tendensen til kryssbinding i proteinaktige klebemidler som brukes i belegget og også ved å bruke bløtere klebemidler, f.eks. saltpeptisert kasein.

En annen fordel ved oppfinnelsen er at arbeidshastighe-ten vil kunne økes. Man vil innse at valsetrykket på papiroverflaten i klemstedet eller gapet mellom finish-trommelen og gummi-valsen til å begynne med bare virker på toppene av de opphøyede partier eller "hauger" på papiroverflaten. Men ettersom papiret vandrer frem gjennom gapet og "haugene" presses nedad, vil de effektive kontaktflater øke, og samtidig vil også det effektive ni-vå for valsetrykket mer og mer nærme seg bunnen av de lavere partier eller "dalene" på overflaten. Naturligvis vil planleggingen for å oppnå optimale arbeidsbetingelser tilsi at jo mer fullstendig denne virkning er, desto bedre vil resultatet bli. Men siden pressvirkningen er progressiv tar den tid, og den kan ikke gjennom-føres for fort, fordi det er en øvre trykkgrense hvor det begynner å opptre alvorlige tap av fylde. Ved arbeide i henhold til vår oppfinnelse løser vi dette problem ved å øke størrelsen av valse-nes diameter, hvorved papiret får adgang til å forbli lengre tid under et gitt effektivt valsetrykk med samme gjennomføringshas-tighet, eller å arbeide med større hastigheter i en gitt tid under trykk. Ved et riktig valg av valseoverflater kan vi således gjennomføre "overflateutjevning" ved vanlige papirmaskinhastighe-ter.

Andre formål ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgen-de detaljerte beskrivelse av en foretrukken utførelse av den sammen med eksempler som er utvalgt for å illustrere fremgangsmåten

og som delvis er vist i de ledsagende tegninger, hvor:

fig. 1 er et skjematisk oppriss, sett fra siden, av papiret,

og valsene i "overflateutjevningsgapet", hvor dimensjo-nene er overdrevet for å gjøre illustrasjonen klarere, fig. 2 er en fragmentarisk illustrerende fremstilling av beleggoverflaten som viser hvordan de opphøyede partier tryk-kes ned mot de lavere, og

fig. 3 er en skjematisk fremstilling som viser de forskjellige sekvenser som kan brukes i forbindelse med "overflateutjevning" for etterbehandling av papirhanen.

Eksempel 1

Ved en representativ illustrasjon av "overflateutjevning" begynner vi med et tørt papirunderlag dannet i papirmaskinen 1 og som er belagt med et vanlig belegg ved hjelp av en luftkniv eller et overførings-valsebeleggingsapparat. Et belegg som vi har brukt med hell inneholder 100 vektdeler mineralpigment, såsom kaolin, og 20 vektdeler klebemiddel, med like deler vanlig alkali-fortynnet kasein og en lateks, såsom styren-butadien-lateks. En passende belegningsvekt er 6,81 kg pr. ris a - 307 m 2. Banen tørres så til et totalt fuktighetsinnhold på omkring 4,8 %.

Klemstedet eller gapet for "overflateutjevningen" frem-kommer mellom en polert kromsylinder 2 til endelig overflatebehandling med 76,3 cm diameter, og en gummikledd trykkvalse 3 med 45,8 cm diameter. Belegget på denne trykkvalse består av to gummilag med forskjellig plastometerverdi 18-20 P & J (ved romtemperatur), og det indre lag 5 er 1,58 cm tykt og har plastometerverdi 35 P & J.

Papirhanen 6 sendes gjennom dette gap med en fart på omkring 99,12 m/minutt og med en kompresjon omkring 107,5 kg/cm mellom valsene. Valsetemperaturen er omkring 65°C, og denne er bare høy nok til å unngå kondensasjon av fuktighet på den fra den omgi-vende atmosfære. Kort tid før papiret løper inn i gapet, fuktes belegget med en liten mengde vann. Dette kan gjøres ved å innføre vann direkte i' "overflateutjevnings"-gapet, eller ved å tilføre det til belegget på papiret forut for gapet. Ved den illustrasjon hvor vannet påføres ved gapet for "overflateutjevning", brukes en liten dam på omtrent 1,905 cm høyde, og papirets samlede vann-opptagelse er omkring 0,4 %. Etter at papiret har passert gjennom gapet, er således det totale vanninnhold blitt tilnærmet 5,2 %

av papirvekten. Det kan brukes mere vann hvis det tilføres foran

gapet og får tørke tilstrekkelig til at| belegget ikke vil klebe til den polerte behandlings flaten. Således blir omtrent 2,5 % ruktighet tilført papiret ca. 7,63 m fo!ran gapet når hastigheten var omkring 91,5 m/minutt. I dette siste tilfelle sank fuktighe-ten ned i papirhanen så overflaten av belegget i det vesentlige ble tørr og ikke klebende på det tidspunkt da det nådde gapet for overflateutjevningen. Der hvor vannet tilføres ved gapet, pres-ser valsen øyensynlig bort overskuddet <p>g etterlater så lite vann på beleggoverflaten at den ikke kleber.! Hva enten vannet tilføres umiddelbart ved gapet for overflateutjevningen eller foran gapet som beskrevet ovenfor, så er det klart at vannbehandlingen etable-rer en sone med relativt lav skjærstyrke i belegget.

Virkningen av trykket i gapet; til overflateutjevning er slik at de høye partier 10 på belegget presses ned i de lave partier 11 i sonen med lav skjærstyrke 12 over underlaget 13, så at belegget i det vesentlige jevnes ut ved!det effektive trykknivå 14. For ikke å få i stand noe vesentlig ødeleggende tap av fylde må man på samme tid opprettholde flere innbyrdes avhengige betingelser. Ved et gitt arbeidstrykk på valsene må således skjærstyrken i partiene umiddelbart under overflaten'! i "haugene" være så lav at de kan presses nedad. Men samtidig må papirunderlaget være tørt nok og sterkt nok til å motstå et varig tap av fylde ved dette trykk. Og endelig må tiden for passasjen være lang nok til at pressvirkningen effektivt kan nå en stor del av overflaten ved dette samme valsetrykk.

I praksis har man funnet at disse betingelser ikke er vanskelige å oppfylle. Har man valgt etgitt papir og beleggings-vekt og bestemt andre faktorer så som fremgangsmåtemåten til på-føring av belegget, så kan de øvrige variable som er nødvendige for overf lateut jevningen lett bestemmes!! ved å prøve og så velge eller forkaste på grunnlag av observasjoner.

Kanskje den enkleste måte til'å forklare hvordan de variable velges ved observasjon er å beskrive prosessen under arbeide og diskutere hvordan visse av de variable reguleres for å opprettholde optimale resultater.

Fordi man ved overflateutjevningen må opprette en sone med lav skjærkraft eller en sone med plastisk flyting i beleggoverflaten ved å tilføre vann, og siden;beleggoverflaten også inneholder et hydrofilt klebemiddel, vil klebing til finish-overflaten bli et problem. Vi unngår dette ived å tilføre vannet til beleggoverflaten langt nok foran gapet til at den får tid til å tørre før den når gapet, eller ved å presse vannet bort fra beleggoverflaten i gapet. VaIsetemperaturen innvirker også på klebepro-blemet, og følgelig unngås klebing både ved å regulere vanntilførse-len og valsetemperaturen. Selv om det altså ikke virkelig er vanskelig å unngå klebing ved disse fremgangsmåter og allikevel ha en overflatesone med tilstrekkelig lav skjærestyrke, så vil behovet for å unngå klebing sette en grense for hvor bløtt belegget kan <g>jøres.

Så snart man har oppfylt betingelsene med å tilføre vannet og unngå klebing er det eneste man har igjen å gjøre, å regulere gjennomgangshastigheten og valsetrykket i klemstedet, slik at man får en passende utjevning med en gitt oppholdstid i gapet og med et valsetrykk under det som vil føre til et ødeleggende tap av fylde. Med "passende utjevning" mener vi at en større del av "Haugene" på beleggoverf laten er blitt flatet ut, ..og at valsens effektive kompresjonsnivå har nådd et punkt nær bunnen av "dalene". Under mikroskop har vi iakttatt at etter overflateutjevningen er "dalene" stort sett lukket. De er fremdeles synlige, men deres vegger viser seg avrundet ved vannbehandlingen og av materiale som er presset fra "haugene" ned imot "dalene". Man skal forøvrig merke seg, med hensyn til overflateutjevningen, at hvis man bruker visuell betraktning for å kontrollere de variable ved prosessen, så ser det overflateutjevnede ark ikke uten videre ut til å være merkbart forbedret. For en overfladisk iakttager synes overflateutjevningen bare å gi en ganske ubetydelig forbedring i glansen, og de markerte forbedringer ved overflateutjevningen fremkom-mer i virkeligheten først hvis arket etterbehandles.

Med "ødeleggende tap av fylde" mener vi den type av behandling som man møter ved kalandrering. Selvsagt vil det inntref-fe et visst mindre tap av fylde blott og bart som følge av at "haugene" jevnes ut på belegget, og vi mener ikke fyldetap av denne art når vi taler om "uten vesentlig ødeleggende tap av fylde". I alminnelighet opptrer ikke ødeleggende tap av fylde før arkets tykkelse reduseres mer enn 7 %, men selv dette varierer noe av-hengig av den beleggingsmetode som brukes.

Det er ikke vanskelig å innstille valsetrykket mellom det maksimum hvor- ødeleggende tap av fylde opptrer og det minimum hvor (for en gitt oppholdstid) passende utjevning finner sted.

Det første man skal gjøre er å sette trykket opp til maksimum.

Hvis utievninaen er tilfrpdssH 11 pi-irit» v<p>d rl<p>(->p -t-rvW nei r5e»nne» hastighet, så kan man enten redusere trykket eller øke gjennom-løpshastigheten, hvis det ønskes. Hvis utjevningen ikke er tilfredsstillende ved dette trykk og denne hastighet, så er det enkleste man kan gjøre å redusere gjennomløpshastigheten. Dette vil øke den da banen er under press, og øke den effektive utjevnings-effekt. Hvis det er umulig å sette farten ned, så er det en annen løsning å øke høyden i gapet. Dette gjør vi ved å bruke en relativt myk støttevalse, men andre likeverdige metoder kan like godt brukes så lenge de effektivt øker gjennomløpstiden. En effektiv må-te til å øke gjennomløpstiden er å bruke mer enn ett overflateut-jevningsgap i nær rekkefølge, men det er den fare ved flere valse-par i rekke at vannet vil forsvinne fra sonen med lav skjærkraft og mykne papirunderlaget. Hvis dette skulle inntre, så kan man tørre papiret og deretter overflateutjevne det igjen.

Eksempel 2

Under omtalen av de følgende eksempler skal det forståes at de betraktninger som er gjort i forbindelse med eksempel 1 med hensyn til arbeidsmåte og alminnelige variable fremdeles er gjel-dende .

I eksempel 2 gjennomfører vi alle de operasjoner som er gjort i eksempel 1, og etter at banen har passert gjennom overfla-teut jevningsgapet sendes det gjennom en superkalander som angitt ved 7 for etterbehandling. Det resulterende ark viser en fremtre-dende glans, som er betydelig overlegen fremfor den glans som iakttas hvis den samme belagte papirtype superkalandreres uten den forutgående overflateutjevningsbehandling. I tillegg til dette er fyldetapet ved superkalandrering av den overflateutjevnede ba-ne mindre ved samme glans enn hvis den samme belagte bane superkalandreres uten overflateutjevning. Enn videre er det "smussi-ge" utseende eller flekkene hos den på vanlig måte kalandrerte bane meget mindre etter overflateutjevning. Vi tror dette skyldes det mer ensartede overflatenivå som oppnås ved forhåndsover-flateutjevning, hvilket gjør det mulig å oppnå tilfredsstillende glans uten så meget ødeleggende behandling i superkalanderen.

Eksempel 3

I eksempel 3 bruker vi den overflateutjevnede bane fra eksempel 1 og sender den gjennom et valsegap så som ved 8 overens-stemmende med eksempel nr. 8 i US-patent 2 919 205, som før beskrevet. Ved denne behandling underkastes den belagte overflate høy temperatur i en avgrenset valseåpning og presses mot en finish-trommel. Den høye temperatur skaper en ekspanderende kraft som frigjøres idet papiret kommer ut av åpningen. Papiret som i det vesentlige er tørt, kleber ikke til trommelen, og det er tilstrekkelig gelert til at belegget ikke sprenges når trykket opphører idet det kommer ut av valsegapet. I motsetning til valsegapet ved overflateutjevningen fremkaller dette valsegap en meget markert økning i glansen, og hvis det brukes i serie med overflateutjevningen slik som i dette eksempel, vil de to prosesser komplet-tere hverandre så at oppgraderingen av produktet er meget fremtre-dende og nærmer seg de støpebelagte kvaliteter. Det kan synes som om overflateutjevningsprosessen muliggjør at glanseffekten ved høy-temperaturvalsingen er effektiv på et meget større areal av beleggoverflaten.

Eksempel 4

I eksempel 4 følger vi de samme fundamentale trinn med overflateutjevning som i eksempel 1, og derpå støpes arket imot en polert finish-trommel slik som vist ved 9, med den oppfukt-ningsteknikk som er beskrevet i US-patent 2 759 847. Siden det overflateutjevnede bane er meget mer ensartet enn den vare som hittil er brukt ved denne slags støpeprosess, er det mulig å oppnå en markert oppgradering både i kvalitet og hastighet.

Eksempel 5

I eksempel 5 følger vi de samme prinsipielle overflate-utjevningstrinn som er beskrevet i eksempel 1, bortsett fra at belegget behandles med en vandig syreoppløsning enten samtidig med at vannet tilføres eller forut for dette. Den syre som velges til dette formål er i alminnelighet maursyre, men det er underforstått at et stort antall syrer og sure salter kan brukes. I alminnelighet er formålet med syren eller syreradikalet å minske den kjemiske reaktivitet hos kaseinet og befri det fra dets kjemiske binding med det alkaliske materiale som er blitt brukt til å fortynne det. Følgelig vil enhver passende syre kunne greie seg, så lenge som den er forenlig med mineralpigmentet og ikke virker ødeleggende på cellulosen. Hvis syre tilføres på denne måten er belegget betydelig mykere, gir lettere etter for utjevningsprosessen i valsegapet, og følgelig vil det jevnes ut i høyere grad enn belegget i eksempel 1.

Eksempel 6

I eksempel 6 bruker vi det syrebehandlede, overflateutjevnede papir fra eksempel 5, og kalandrerer det slik som i eksempel 2. Også her gjør syrebehandlingen arket mykere, og det kan iakttas en oppgradering som er større enn i eksempel 2.

Eksempel 7

I eksempel 7 bruker vi det syrebehandlede, overflateutjevnede papir fra eksempel 5 og sender det derpå gjennom varme valser som i eksempel 3. Også her blir produktet oppgradert noe mer enn i eksempel 3 på grunn av den større mykhet som skyldes nær-været av syren.

Eksempel 8

I eksempel 8 bruker vi det overflateutjevnede papir fra - eksempel 5 og støpebehandler det deretter slik som i eksempel 4. Påny vil den ekstra mykhet som skyldes nærvær av syre bidra litt til å oppgradere produktet.

Eksempel 9

I eksempel 9 bruker vi de samme operasjoner som i eksempel 1, når unntas at vi som klebemiddel bruker et protein som vi kaller "SPC". Disse bokstavene betyr saltpeptisert kasein,

men som tilfellet er med mange forkortede betegnelser, er navnet "SPC" ikke i seg selv fullstendig. Peptisering av et protein ved hjelp av et surt salt er bare en fase av en prosess til fremstilling av det klebemiddel som vi har betegnet "SPC", og når protei-net til slutt brukes i belegget, er det ikke peptisert i det hele tatt, men snarere faktisk dispergert i fri tilstand. Som sådant er det detaljert beskrevet i norsk patent 105 039. Med "SPC" forståes ethvert kasein eller likeverdig protein-klebemiddel som er blitt peptisert i en oppløsning av et nøytralt eller surt salt av

et alkalimetall eller ammonium som har et enverdig anion, og derpå er blitt dispergert i relativt fri tilstand i en oppslemming av mi-ne ralpigment.

Med "SPC" som klebemiddel blir papiret overflateutjev-net, og resultatet ér overlegent overfor henholdsvis eksempel 1 eller 5. "SPC" er mere uoppløselig, og et belegg fremstilt av det, har utmerket resistens mot våtgnidning. Hvis det lakkeres eller ferniseres, viser det en overraskende økning i overflateglansen. Likeledes forbedres tiden for tørring av trykksverten og andre trykkingskarakteristika.

Eksempel 10

I eksempel 10 blir det overflateutjevnede papir fra eksempel 9 med "SPC" som klebemiddel superkalandrert. Også her er det resulterende produkt overlegent overfor produktet fra eksempel 2 og 6.

Eksempel 11

I eksempel 11 sendes det overflateutjevnede papir fra eksempel 9 med "SPC" som klebemiddel gjennom de varme valser fra eksempel 3, og det oppstår et endog bedre produkt uten tap av glans eller lyshet slik som i eksempel 2, 6 og 10.

Eksempel 12 -

I eksempel 12 oppfuktes det overflateutjevnede papir fra eksempel 9 med "SPC" som klebemiddel, og det støpes mot en finish-trommel, og produktet har en usedvanlig glans og flathet.

I eksempel 1 har vi diskutert variasjoner i dette som faller innenfor rammen av vår oppfinnelse, slik denne er angitt i de etterfølgende patentkrav. Det er underforstått at tilsvarende variasjoner også gjelder eksempler 2 og 12, hvor dette passer.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en bestrøket papir-bane med glatt overflate, særlig en glanspapirbane, hvorunder det på banen påføres en bestrykningsmasse som inneholder et mineralpigment og et hydrofilt bindemiddel, banen tørkes, fuktes atter, glattes og slutt-tørkes, karakterisert ved at overflaten av den på kjent måte med et belegg påførte og tørke-de bane (6) atter fuktes med en slik fuktighetsmengde og så langt foran den kjente klémspalte til en polert, opphetbar overflatebe-handlingstrommel (2) og en komprimerbar eller elastisk støtteval-se (3) at fibrene i banen fremdeles er tilstrekkelig tørre til å yte motstand mot en vesentlig fortetning av trykket i klemstedspalten, og at overflaten av belegget er tilstrekkelig fuktig til å muliggjøre en fordeling av et i klemspalten utøvet, loddrett på klemplanet i banens bevegelsesretning rettet utjevningstrykk, men er tilstrekkelig tørt til ikke å klebe seg til den polerte overflate på trommelen (2); trykket holdes tilstrekkelig høyt til å jevne ut beleggoverf laten, men tiJstrekkelig lavt til å forhindre

   i

   en blivende fortetning av fibrene; og den med belegg påførte bane (6) sendes gjennom klemspalten, hvorunder beleggoverflaten står i berøring med trommelen (2), hvorpå banen eventuelt underkastes en eller flere i og for seg kjente glansbehandlinger.