NO145269B - Anker. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse går ut på en ytterligere forbedring av det anker som er beskrevet i NL-PS 151 0 34 og det tilsvarende US-PS 3 902 446. Hovedtrekkene ved denne ankertype,

som kalles Stevin-anker, er at det har en toarmetfligg med anker- : leggen svingbart opplagret i en spalte mellom de to fliggarmer på et hengsel i en hengselkasse dannet omtrent ved det geometriske midtpunkt av fliggoverflaten ved hjelp av sideplater ved innerkantene av fliggarmene og endeplater som forbinder sideplatene og begrenser'leggens svingevinkel, samtidig som hver fliggarm konvergerer fra en betydelig tykkelse ved sin indre kant til en skarp ytterkant og har en bakre stabilisator på ytterkanten.

Fliggarmene på ankeret ifølge de foran nevnte patent-

skrifter ender begge ved forenden i en flat spiss. Det har i praksis-vist seg at det beskrevne anker på hard bunn fortsetter å gli på leggen langs bunnen og ikke vil trenge ned i denne.

I SU patentskrift 150 024 er der også vist et anker med fliggspisser ved forenden, men fliggarmene er ikke av den oven-

for angitte type. En stabiliseringsvirkning som kan gi vei-

ledning om avhjelping av den ovenfor nevnte ulempe ved de tid-

ligere kjente ankere, forelegger ikke.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å overvinne

den nevnte ulempe ved den tidligere kjente ankertype. Oppfin-

nelsen går således ut på et anker med en to-armet fligg og en ankerlegg som er svingbart opplagret i en spalte mellom de to fliggarmer på et hengsel i en hengselkasse dannet omtrent ved det geometriske midtpunkt av fliggoverflaten ved hjelp av to sideplater ved innerkantene av fliggarmene og endeplater som forbinder sideplatene og begrenser leggens svingvinkel, samtidig som hver fliggarm konvergerer fra en betydelig tykkelse ved sin indre kant til en skarp ytterkant og har en bakre stabilisator på ytterkanten og buede fingerspisser ved forenden, karakteri-

sert ved at der på fingerspissene,som buer utover, er anordnet flensplater med oppragende ender for å danne fremre stabilisa-

torer. De nye trekk ved ankeret forbedrer inntrengningsvirkningen ved innskjæring i hard bunn som følge av at stabiliteten av ankeret under inntrengningen blir forbedret.

Det foretrekkes at de oppragende ender har forover divergerende spisser.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere i det etterfølgende under henvisning til tegningen, som viser utførelseseksempler på oppfinnelsen.

Fig. 1 er et grunnriss av det nye anker.

Fig. 2 er et oppriss, delvis i snitt, av ankeret når det ligger på havbunnen som vist. Betraktet opp ned viser figuren hvordan ankeret ligger på et dekk, idet leggen er vist stiplet.

Fig. 3-5 er snitt etter linjene III-III, IV-IV og V-V

på fig. 1.

Fig. 6 er halvparten av et riss av ankeret sett forfra.

Fig. 7 er halvparten av et riss av ankeret sett bakfra.

Fig. 8 viser en del av leggen med hengseltappen og den

nye ankersjakkel.

Fig. 9-11 viser en legg med en tannstangføring i henholds-vis sideriss og grunnriss og en rekke snitt på de steder som er betegnet med bokstavene a-f.

Det på figurene viste anker 1 har et par fligger eller fliggarmer 2, 2 som baktil er forbundet ved hjelp av en hengselkasse 3.

Leggen er svingbart opplagret påfliggene 2 ved hjelp av

en svingetapp 5 som er opplagret i hengselkassen 3. Foran hengselkassen 3 er der over og under leggen 4 to f liggvinkelbegrensere 6 som divergerer bakover og således danner en åpning som vider seg ut bakover for å hindre tilstopping når ankeret trenger ned i bunnen. Videre er der anordnet bakre stabilisatorer 7, 7 som også divergerer i retning bakover for å hindre dannelse av klumper som kan hindre stabiliseringsvirkningen.

De nye, fremre stabilisatorer er spesielt vist på fig. 1. Hver fligg 2 har et par utad buede fingerspisser 8 for inntrengning i hard bunn. En vertikal fligg eller flensplate 9 på den ytre og eventuelt også på den indre fingerspiss 8 tjener til stabilisering under inntrengningen. Flensplatene 9 danner forover divergerende spisser 10.

I den bakre ende av hengselkassen 3 som forbinder de to fligger 2, er der en åpning 11 for en ankersjakkel 12 som kan anvendes ved ankere anordnet i tandem. Ankersjakkelen 12 og hengseltappen 5 er støpt i ett med leggen 4.

Som spesielt vist på fig. 2 er ankeret 1 utformet med en for-skjærer 13, slik at leggen 4 med letthet kan trenge inn.

På denne figur er ankeret vist i stilling på sjøbunnen, men

hvis tegningen vendes opp ned, vil ankeret sees i stilling på

et dekk 14, idet leggen 4 er vist stiplet. Ved 15 er der også stiplet antydet høyden av en mann som viser ankerets omtrentlige.. ; størrelse når det dreier seg om et 15-tonns anker. Ankeret 1 har en negativ inntrengningsstilling når det ligger på dekket 14, slik at det hindres i å skade dekket.

Hovedfaktorene for oppnåelse av stor holdekraft for et anker er generelt inntrengning, styrke og stabilitet.

Inntrengning oppnås av skarpe fliggspisserog et anker

som er mest mulig strømlinjeformet.

Dette oppnås ved å anordne fliggvinkelbegrensere 6 slik

at der fås en maksimal fliggvinkel. Som vist på fig. 1 består

■ fliggvihkelbegrenserne av bakover konvergerende plater som mellom seg levner en åpning som vider seg ut bakover når den betraktes i et tverrsnittsplan parallelt med ankringsbunnen.

Ankeret er utformet slik at eventuell inntrengende jord

på dette sted ikke vil medføre hindringer i hengselkassen 3

som stivt forbinder de to fligger 2. Leggen 4 kan føres gjennom kassen bakfra, og hengseltappen 5 kan festes ved hjelp av to små låser.

De ankere som for tiden anvendes utenfor kysten, har den ulempe at en anordning av ankere i tandem gjør ankrene ustabile. Vanligvis blir hangervaierne festet til fliggene. I det foreliggende anker er ankersjakkelen 12 festet til den svingbare legg 4. Trekket er nå på linje med hovedkjettingen eller vaieren, og ankeret forblir stabilt. Videre er der besparelser i produksjonen, idet det nå ikke er nødvendig å anordne en separat påsveiset sjakkel. Hengseltappen 4 er også støpt i ett med leggen 4.

For å hindre at der dannes klumper, dvs. hindre en tilstopping som følge av passerende sand, er dybden av fliggene 2 innenfor fliggvinkelbegrenserne6 redusert. I andre ankere ville dette alltid føre til dannelse av klumper, og ankeret ville bryte ut tidligere. Ved det foreliggende svingbare anker for-hindres dette.

Som allerede nevnt foran har det vist seg i praksis at svingbare ankere fortsetter å gli på leggen langs hard bunn og ikke vil trenge inn i denne. Det parti av fliggen som ligger på hard bunn, bør sørge for dels at leggen blir noe presset ned i bunnen, dels at mengden av flyttet jord er så stor som mulig. Eh kvadratisk fliggspiss ville motvirke inntrengning,

og en rund og/eller skarp spiss ville igjen begrense bredden av fliggen på baksiden og dermed overflaten. Ved anordning av to par fingerspisser 8 fås der en bedre skjærevirkning i hard bunn. Videre øker dette stabiliteten under inntrengningen. De utad-rettede fingerspisser letter inntrengning hvis ankeret uventet skulle bli trukket langs bunnen på fliggsiden.

For innbrytning og stabilisering bør der ved forenden av fingerspissene være anordnet en vertikal plate som er rettet utad ved forenden 10. Hensikten med dette er at den vertikale plate på forsiden skal trenge ned i bunnen når ankeret glir på siden, hvorved ankeret på vanlig måte vil trekke seg selv ned i bunnen.

På den annen side har disse plater den egenskap at hvis ankeret står skjevt etter inntrengning, vil den fliggspiss som har trengt dypest ned, automatisk bli trukket ut av platen 9

som følge av større trykk, hvorved ankeret stabiliserer seg.

Stabiliseringsstaver, -prismer eller -plater anvendes

ofte på ankere. Staver har den ulempe at de på hard bunn vil motvirke inntrengning. Rammeverk som f.eks. i Eel-ankeret har den ulempe at de strekker seg parallelt med fliggene og således har en dårlig stabiliseringsvirkning. I så fall tjener de bare til å bevirke en riktig inntrengningsstilling.

Den kombinasjon av vingene på Stevin-ankeret og rammen

på Eel-ankeret som anvendes i Flipper-Delta-ankeret, har den ulempe at der dannes en vegg av sand ved utbrytning langs hele bredden av rammeverket, idet sanden i rammeverket blir komprimert som følge av de divergerende plater.

Prismer har de ulemper at de gir for stor motstand ved inntrengning i hard bunn, og at ankeret vil bryte ut tidligere enn' nødvendig.

For oppnåelse av en god inntrengning er de to f liggplatér baktil på sidene buet utad, og ved de ytre kanter har fliggplatene en vertikal konvergerende plate 16 som er gunstig for stabilisering av ankeret.

En forbedret stabiliseringsvirkning oppnås ved en konverg-. erende bøyet plate 17 som i dette tilfelle er anordnet på oversiden og undersiden av de to fligger langs omtrent 1/3 av fliggbredden, altså ikke langs hele bredden slik som i Flipperankeret og ikke parallelt slik som i Eel-ankeret.

Foruten at ankeret kan fremstilles enkelt, har det den

fordel at oversiden 18 gir korrekt inntrengningsstilling, og at sidene gir korrekt stabilisering. Ankeret vil allikevel opp-rettholde en riktig inntrengningsvirkning fordi denne stabil-

isator som følge av den konvergerende form ikke vil holde tilbake bunnmaterialet, men lett vil slippe det gjennom.

Fliggvinkelbegrenserne 6, som er forsynt med klør 6' for inntrengning i hard bunn, og stabilisatorene- er slik utformet at fliggspissene vil være rettet oppover og ikke skade dekket

på fartøyet med sine skarpe spisser 6' og 10. Når ankeret trekkes inn etter hangervaieren, vil det derfor automatisk hvile på tre punkter 20. Hvis ankeret trekkes forover for å slippes ut i vannet, kan en løsbar vaier eller stang 21 forbigående anbringes mellom fliken og skaftet som antydet på tegningen.

På havbunnen vilfliggen automatisk helle nedover med spissene som følge av det høye trykk på flikbegrenserne. I myk bunn vil oversiden og undersiden av stabilisatorene overta funksjonen

med innstilling av inntrengningsvinkelen.

Som allerede nevnt foran har leggen en tilbøyelighet til

å gli langs hard bunn. Ved bruk av en for-skjærer som antydet ved 13 dannes der først et spor i den harde bunn, noe som vil lette inntrengning av leggen. Fig. 9-11 viser en holdeføring (rack guide) 22 til å bringe ankeret.inn i holderen på riktig måte. Det er et faktum at den skarpe legg medfører vanskelig-

heter, idet ankeret som følge av leggens skråning vil komme skjevt inn i holderen når det trekkes inn i denne, og puten (bolster) eller holderen (rack) vil komme inn mellom de to fliker.

Et pyramideformet boss på sidene av leggen ved forenden som

antydet i tverrsnittet på fig. 11 gir mulighet for ankeret til å dreie seg i riktig retning og vippe over flikene for å komme på plass under holderen.

Claims (2)

1. Anker med en to-armet fligg og en ankerlegg som er svingbart opplagret i en spalte mellom de to fliggarmer på et hengsel i en hengselkasse dannet omtrent ved det geometriske midtpunkt av fliggoverflaten ved hjelp av sideplater ved innerkantene av fliggarmene og endeplater som forbinder sideplatene og begrenser leggens svingvinkel, samtidig som hver fliggarm konvergerer fra en betydelig tykkelse ved sin indre kant til en skarp ytterkant og har en bakre stabilisator på ytterkanten og buede fingerspisser ved forenden, karakterisert ved at der på fingerspissene (8) som buer utover, er anordnet flensplater (9) med oppragende ender for å danne fremre stabilisatorer.

2. Anker som angitt i krav 1, karakterisert ved at de oppragende ender (9) har forover divergerende spisser (10).