NO148364B - Anker. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder marint anker.

Det er kjent at det kreves større og større ytelser av marine ankre på grunn av de økende krav som stilles av nåtidens store skip, offshore boreplattformer og oppankrede flytende installasjoner.

De ankre som anvendes for tiden er generelt av den vendbare typen, dvs. de virker like godt om de snus opp ned. De be-står av en ankerlegg som er festet til en kjetting i sin fremre ende og bærer ved sin bakre ende et tversgående ledd rundt hvilket to armer kan dreie seg samtidig, hvilke armer vanligvis ligger i samme plan og ellers utgjør mer eller mindre triangulære fliker. Når disse ankre plasseres på bunnen heves deres bakre ekstremiteter, eksempelvis takket være en sokkel, og de to armene tenderer til under virkningen av sin vekt å helle nedad og fremad rundt nevnte ledd. Et drag i ankerleggen frembringer da en nedføring av flikene i bunnen.

Disse kjente ankre har den ulempe at de utøver en påvirkning rettet i det vesentlige oppover på bunnen når de er i bruk.

De tenderer dermed til å løfte den del av bunnen som utgjøres av et tynt lag som dekker flikene, og de har da en forank-ringskraft som er relativt redusert.

For å øke forankringskraften er det allerede foreslått å fremstille ankre med form av et plogskjær, som f.eks. i fransk patent 2.046.966. Disse ankre har vanligvis et plogskjær med en mer eller mindre triangelformet seksjon hvis dimensjon øker fra den fremre ekstremiteten på en slik måte at sideveg-gene i skjæret vender mot sideveggen og oppover. Disse Skjær-ene er forbundet med en stang eller ankerlegg med eller uten ledd.

Disse sistnevnte ankre er imidlertid ikke helt tilfresstil-lende .

For det første har deres sidevegger deler som er mer eller mindre horisontale og som likeledes har en tendens til å løfte bunnmaterialet oppover.

For det andre er de ikke vendbare og bør derfor utstyres med supplerende midler, som f.eks. en ankerlegg utformet med to leddede deler, og for å forsøke å få dem til å innta en egnet stilling på bunnen, plasseres de ved hjelp av spesielle hjelpemidler som en pontongkran, et skip eller flottører, uten at man er sikker på at den passende stilling alltid oppnås.

Det er likeledes allerede foreslått ankre som er montert i en ramme og bærer to leddede fliker med et betydelig spillerom rundt svakt konvergerende akser, som i US patent 3.977.351. Slike ankre har en relativt komplisert konstruksjon og gir ikke stor ankringsmotstand, idet flikene som er dårlig styrt eller leddet i forhold til hverandre, gjør at de anbringes i plan som er lite forskjellige fra hverandre, samt at rammen motvirker ankerets nedgraving.

Endelig er det som i US patent 2.380.119 foreslått ankre i hvilke de to flikene er leddet uavhengig av hverandre rundt en felles akse som følger den geometriske akse hos ankeret og bæres av en sokkel. Ankerleggen er også leddet i forhold til denne sokkel rundt en akse som er loddrett på den foran-nevnte akse. Denne anordning gir betydelig øket ankrings-kraft samtidig som den har fordelen av å være vendbar. Ulem-pen ved disse ankre er imidlertid at konstruksjonen er for komplisert og at flikenes inntrengning ikke er optimal.

Foreliggende oppfinnelse foreslår å rette på disse ulemper

og tilveiebringe et anker av vendbar type som har en enkel konstruksjon og som oppviser en øket holdekraft og en lett og meget sikker inntrengning.

Blant annet kan ankrene ifølge oppfinnelsen lett anbringes i et klyss slik som vanlige ankre med leddede armer. De er dessuten lette å montere og demontere.

Oppfinnelsen vedrører et marint anker omfattende en ankerlegg, et bæreelement eller en sokkel forbundet med ankerleggen, to fliker som er uavhengig leddforbundet med nevnte bæreelement på en slik måte at de kan helle i forhold til ankerets symmetriplan, karakterisert ved at flikene er leddet i forhold til bæreelementet om to akser som konvergerer forover i en spiss vinkel med ankerleggen.

Ifølge en foretrukken utførelsesform danner den geometriske linje som forbinder nedgravningspunktet for hver flik med leddet til den samme flik, en vinkel på mellom 30 og 60° med flikens leddakse.

Ifølge en fordelaktig egenskap ved oppfinnelsen ligger lukkevinkelen mellom flikene i området 90 til 130°.

Vinkelen mellom leddaksen for en flik og ankerleggen ligger mellom 15 og 30°.

Erfaring viser at det på denne måten oppnås et anker av meget enkel konstruksjon, men som oppviser en spesielt høy holdekraft.

I en foretrukken utførelsesform av ankeret er ankerleggen og bæreelementet fremstilt i ett stykke, idet bæreelementet har skrått ut- og fremadrettede ører i sidene for å bære flikenes leddaksler.

Videre foreslås det ifølge oppfinnelsen å utføre bæreelementet med to plater som hver danner en vinkel med ankerleggens akse, hvilke vinkler divergerer mot ankerleggens bakre ende, idet platene tjener som anslag ved lukking av flikene. Vinkelen mellom hver kontaktplate og ankerleggens akse kan med fordel være av størrelsesorden 20°.

Fordelaktig kan det også være at hver flik har i det vesentlige form av en femkant med en lang ytre kant, en fremre kant som i sin felles topp med nevnte ytre kant danner et nedgravningspunkt, en fremre indre kant, en indre kant i nærheten av leddaksen og parallell med denne, og en bakre kant.

Flikene kan ha plane, glatte overflater eller overflater med renner, eller de kan være profilerte. De kan fremstilles fra en plate med konstant tykkelse, eller derimot med en tykkelse som fortrinnsvis øker fra den fremre til den bakre enden.

Andre fordeler og egenskaper ved oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskrivelse av et ikke begrensende eksempel, med henvisning til medfølgende tegning hvor:

Fig. 1 viser perspektivisk et anker ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et grunnriss sett nedenfra, delvis i snitt, av sammenstillingen ankerlegg-sokkel.

Fig. 3 viser sammenstillingen på fig. 2 sett fra siden.

Fig. 4 viser den nedre delen sett bakfra.

Fig. 5 viser en flik sett i plan, og

fig. 6 viser baksiden av fliken på fig. 5.

Det anker som fremstilles ifølge oppfinnelsen har en forlenget ankerlegg 1 som er forbundet med en eneste holder til en bakre sokkel 2. Ankerleggen 1 har i sin fremre ende en åpning 3 for feste av ankerkjettingen.

Sokkelen 2, som ses i snitt på fig. 2, er utformet som en ut-videlse av ankerleggen.

Sidene 4 på sokkelen har fremre ører 5 og bakre ører 6 som

er utstyrt med hull 7 respektive 8 for montering av leddaksler. Disse ører 6, 7 heller i forhold til retningen av ankerleggen slik at vinkelen a mellom leddaksen som de fastleg-ger og retningen av ankerleggen fortrinnsvis ligger mellom 15 og 20° og fortrinnsvis av størrelsesorden 24°. Baksiden

av sokkelen 2 har enda et øre 9 med et hull som passer for føring av opphentingslinen. Under- og oversiden til sokkelen, som divergerer bakover, er begge dekket av en mangesidet støtteplate 10, som med aksen for ankerleggen danner en vinkel b, fortrinnsvis av størrelsesorden 20°.

Flikene 11 til ankeret har form av en irregulær femkant med en ytterkant 12 med den største lengde, i hovedsak parallell med leddaksen til fliken, en fremre kant 13 som er meget kortere, en indre, fremre kant 14, en indre kant 15 med den minste lengde og som strekker seg parallelt med leddaksen og nær denne og en bakre kant 16. Nedgravingspunktet 17 er felles for kantene 12 og 13, og det kan ses at vinkelen c som dannes mellom aksen og forbindelseslinjen mellom punkt 17 og leddets midtpunkt, er av størrelsesorden 4 5°. Den kan være minimum 30°, men det er ikke ønskelig at den overstiger 60°.

For å lette nedgravingen kan kantene 12 og 13 med fordel ut-gjøres skarpe og punktet 17 aksentueres.

Fliken 11 har to tversgående forhøyninger 22, 23 utstyrt med hull 18, 19 for gjennomføring av leddakselen 20. Fliken kan dessuten ha forsterkningsribber som f.eks. 21.

For øvrig kan det ses at utslaget for flikene 11 er begrenset. Når de nærmer seg hverandre som vist på fig. 1, er deres dreiebevegelse begrenset fordi de støter mot den nedre platen 10 (ikke synlig på fig. 1). I denne stilling er vinkelen mellom de to fliker, tatt i et plan loddrett på tvers av ankerleggen, mellom 90 og 130°, fortrinnsvis av størrelses-orden 110°.

Forholdet mellom lengden på ankerleggen og den største dimensjon på fliken er fortrinnsvis av størrelsesorden 1,4.

Det anker som fremstilles ifølge oppfinnelsen er helt vend-bart. På grunn av at flikene kan nærme seg til hverandre, kan det lett anbringes i et klyss. Under anvendelse hviler ankeret på bunnen med den nedre side 10, og flikene hviler på bunnen i nær horisontal stilling. Når det utøves et drag horisontalt fremover ved hjelp av ankerkjettingen som er festet ved enden av ankerleggen 1, søker punktene 17 å trenge ned i bunnen. En liten motstand mot dette drag får anker-kombinasjonen til å helle nedover og forover, og flikene trenger da med en gang ned i bunnen samtidig som deres vinkel gradvis lukkes til de støter mot platen 10 og klemmer seg inntil denne.

På grunn av at flikenes vinkel således er lukket, vil det forstås at når ankeret er trukket fremover, utøver flikene en kraft på bunnmaterialet, som således ikke blir ført loddrett, men istedenfor skrått opp, rett fram og utover. Det oppstår derved en meget stor holdekraft. Som variant kan flikene ha andre mangekantformer eller avrundede former og kan omfatte avstivningselementer. Istedenfor å være laget av plane plater, kan de også ha varierende tykkelse som øker fra den fremre delen mot den bakre. De kan ha plane, glatte overflater, overflater med ribber eller profilerte overflater. Leddene på deres sidepartier kan fremstilles på hvilken som helst egnet måte.

Sokkelen kan reduseres til et enkelt bærestykke med de to leddene slik at det hverken spiller rollen som anslag eller helling, og i denne utførelsesform kan de bakre endene av flikene utstyres med forhøyninger som strekker seg loddrett på flikenes plan, for det første for å heve den bakre del av flikene og få dem til å innta en hellende stilling forover når flikene hviler på bunnen og for det andre for at det skal dannes en begrensning av vinkelutslaget mellom flikene når de to forhøyningene på de to flikene kommer i kontakt.

Claims (9)

1. Marint anker omfattende en ankerlegg (1), et bæreelement (2) eller en sokkel forbundet med ankerleggen, to fliker (11) som er uavhengig leddforbundet med nevnte bæreelement på en slik måte at de kan helle i forhold til ankerets symmetriplan, karakterisert ved at flikene (11) er leddet i forhold til bæreelementet (2) om to akser som konvergerer forover i en spiss vinkel (a) med ankerleggen (1).

2. Anker ifølge krav 1, karakterisert ved at den geometriske linje som forbinder nedgravningspunktet for hver flik (11) med leddet til den samme flik, danner en vinkel (c) på mellom 30 og 60 grader med flikens leddakse.

3. Anker ifølge et av kravene 1 og 2, karakterisert ved at vinkelen (a) mellom leddaksen for en flik (11) og ankerleggen (1) ligger mellom 15 og 30 grader.

4. Anker ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte vinkel (a) er av størrelsesorden 24 grader.

5. Anker ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at lukkevinkelen mellom flikene (11) ligger mellom 90 og 130 grader.

6. Anker ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at ankerleggen (1) og bæreelementet (2) fremstilles i ett stykke, idet bæreelementet har skrått ut- og fremadrettede ører (5) i sidene for å bære flikenes (11) leddaksler.

7. Anker ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at bæreelementet (2) har to plater (10) som hver danner en vinkel (b) med ankerleggens (1) akse, hvilke vinkler divergerer mot ankerleggens bakre ende, idet platene (10) tjener som anslag ved lukking av flikene (11).

8. Anker ifølge krav 7, karakterisert ved at vinkelen (b) mellom hver kontaktplate (10) og ankerleggens (1) akse er av størrelsesorden 20 grader.

9. Anker ifølge et av kravene 1 til 8, karakterisert ved at hver flik (11) har i det vesentlige form av en femkant med en lang ytre kant (12), en fremre kant (13) som i sin felles topp med nevnte ytre kant danner et nedgravningspunkt (17), en fremre indre kant (14), en indre kant (15) i nærheten av leddaksen og parallell med denne, og en bakre kant (16).