NO132345B - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrorer et anker for fortoyning eller forankring av en gjenstand, såsom et fartoy eller en flytende konstruksjon til en forankringsbunn, såsom sjobunnen, omfattende et skaft, til hvis ene ende der er festet en mothake som har minst én nedgravningsflate og hvis annen., fremre ende, som ligger lengst borte fra mothaken, har et festepunkt for en kabel eller lignende, hvor skaftet ligger i ankerets vertikale symmetriplan, og omfattende minst én skinne som forloper på tvers av mothaken og ankerets symmetriplan og tjener til orientering av ankeret.

Der finnes forskjellige typer ankere i bruk, og utforelsen og vekten varierer etter det formål som ankeret skal brukes til. Der finnes ankere både med og uten tverrstokk. Ved konvensjonelle ankere skal tverrstokken bidra til å holde ankerets mothake eller mothaker i riktig nedgravningsstilling. I dansk patent 59 966 er der beskrevet et skipsanker uten tverrstokk og med en fast mothake som er utfort i ett med ankerets skaft og har stort sett bueformet tverrsnitt med det konkave parti vendende innover mot skaftet. Overgangen eiler.forbindelsen mellem skaftet og mothaken består av en.kort arm som tilnærmelsesvis danner rett vinkel med skaftet. Dette kjente anker er ikke utstyrt med noen spesielle innretninger som bidrar til å holde ankeret i riktig nedgravningsstilling på sjobunnen. I tysk patent 19 68l er der beskrevet et anker som er utstyrt med en eneste mothake, og som istend.enfor med en tverrstokk er utstyrt med en mer eller mindre hjerteformet eller trekantformet tverrboyle som skal bidra til at ankeret- legger, seg- i riktig stilling på sjobunnen. Utforelsen er slik at mothaken og tverrboylen er anordnet på motsatte sider av ankerskaftet, og skaftets lengde i forhold til mothaken er for-holdsvis stor. Ankeret er særlig beregnet for bruk på fast bunn.

Foruten de omtalte ankere finnes et stort antall ankere med bevegelige eller svingbare mothakestokker, men slike ankere ligger utenfor det område som oppfinnelsen angår. Det er kjent at forankringskraften for et anker oker med ankerets gjennemtrengningsdybde i bunnen. For å oppnå storst mulig gjennemtrengningsdybde er det nodvendig at et anker for det forste kan orienteres til riktig arbeidsstilling eller nedgravningsstilling på bunnen eller ihvertfall orientere seg til den riktige stilling, såsnart der er trekk i ankerkabelen. Videre er det nodvendig at ankeret holder seg til nedgravningsstillingen, og at denne stilling, forblir stabil til ankeret er kommet ned i den nbdvendige dybde. Foruten de nevnte krav er det også onskelig at kraften for opptrekning av ankeret fra bunnen skal bli minst mulig i forhold til forankringskraften. Det er også en fordel å utfore ankeret slik at fortoynihgskabelens lengde ikke er altfor stor.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et anker av den innledningsvis nevnte type som tilfredsstiller de nevnte krav. Ankeret ifolge oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at ankerets skinne er krummet og festet -i det minste enten til skaftet eller til mothaken, at skinnen omfatter to armer som er anordnet symmetrisk i forhold til ankerets symmetriplan, og slik at et punkt som beveger seg langs en arms midtlinje i retning mot mothaken under sin bevegelse fjerner seg fra kabelfestepunktet på skaftet samtidig som det nærmer seg senteret for arealet av mothakens nedgravningsflate, for å oppnå at ankeret vil rulle -til en nedgravningsstilling med mothakens ' nedgravningsflate i inngrep med forankringsbunnen når der under fortSyningen trekkes i ankerkabelen- og en arm ligger an mot bunnen. Ved en utforelse av oppfinnelsen er skinnen kontinuerlig og har lukket form. Formen kan være i det vesentlige elliptisk. Ved en annen utforelse er skinnen, festet til mothaken og danner en kurveformet del med frie ender som vender oppover når ankeret er i nedgravningsstilling. Ankeret kan også være utfort slik at skinnens armer er utvidet i bredden med stabiliserende flater anordnet symmetrisk på hver side av ankerets symmetriplan, og. som danner vinkel med. symmetriplanet, hvilke stabiliseringsflater er anordnet således at en linje som forloper gjennem senteret for hver stabiliseringsflates areal og i det vesentlige perpendikulært på stabiliseringsflaten, skjærer i ankerets symmetriplan over den rette linje som forbinder mothakeflatens senter og ankerets ka.be lf es "te punkt når ankeret er. i nedgravningsstilling. Andre trekk ved ankeret ifolge oppfinnelsen fremgår av underkravene-.

Ved hjelp av oppfinnelsen er der tilveiebra.gt et anker som sikrer en flere ganger storre forankringskraft. enn tidligere kjente ankere, med tilnærmelsesvis samme- vekt. Samtidig er det oppnådd, at opptrekningskraf ten', (den kraft som "trenges for. å bryte ankeret ut av bunnen) er mange -ganger mindre enn for andre ankere med tilnærmet samme vekt og mindre forankringskraft.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av' eksempler under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 til 5 viser perspektivriss av forskjellige utforelser av ankeret ifolge oppfinnelsen, fig. 6 viser et skjematisk sideriss av ankeret ifolge fig. 1 og tjener til forklaring av ankerets geometri., og fig. 7 viser et skjematisk grunnriss av ankeret ifolge fig. 6.

Fig. 1 viser et anker 1 for forankring av et fartoy til eller i.en forarikringsbunn over en kabel. Ankeret ifolge

.oppfinnelsen har et skaft 2 dannet ved en avlang skinne med stort sett .avlangt rektangulært tverrsnitt og boyd således at der

dannes det- egentlige skaft 2a og en skafta-rm 2b beliggende' i et symmetriplan som skal være vertikalt orientert når'ankeret er i

arbeidsstilling. Ankeret har en eneste gravemothake 3 som ..stort sett er trekantformet, er festet på skaftarmen .2b og har en konkav oppad rettet graveflate 3A. Skaftets fremre ende har et oye 5 for fastgjo'ring av kabelen,- mens skaftarmens ende bærer mothaken 3 beliggende på tvers av ankerets symmetriplan.. Den innvendige kant av det boyde -skaft 2 er avfaset for å lette skaftets inntrengning i forankringsbunnen. Skjæringslinj.en mellem mothakens arbeidsflate og ankerets symmetriplan danner en vinkel (3 (fig. 6) med en linje som forloper gjennem midten av kabeloyet 5 og mothakens forreste punkt, hvilken vinkel ligger i området méllem !+5 og 75, fortrinnsvis mellem, 60 og 70°. Denne vinkel skal for bekvemmelighets skyld kalles "spiss vinkel".

Avstanden S mellem kabelfesteoyets midte og grave-mothakens forreste punkt i symmetriplanet kalles "spissavstanden" og uttrykket vil bli benyttet i forklaringen nedenfor.'

Skaftet 2a har en lengde L, på 0,9 »S til 1,5*S, fortrinnsvis 1,32*S, og skaftarmen 2b har en lengde L 2 på

0,^'S til 0,8'S, fortrinnsvis 0,6»S, hvor begge disse områder er begrenset ved. det krav at avstanden Dg mellem senteret for grave-mothakens 3 areal C (fig. 7) og skaftets 2a akse skal ligge i området 0,^«S til 0,8»S, fortrinnsvis 0,6-S. Den prosjekterte lengde P-^ av mothaken. 3 på ankerets 1 symmetriplan ligger i området 0,^-^S til 0,8«S, fortrinnsvis 0,62°S, og mothakens 3 maksi-male bredde er 75% av den prosjekterte lengde. Vinkelen a (fig. 7) mellem mothakens 3 frontkanter er mellem hO og 80°.

En skinne h med sirkulært tverrsnitt" og i form av en lukket ellipse er feste.t til et punkt på mothakens 3 bunnflate nær arealets C senter og omgir mothaken 3 således at ellipsens storste diameter ligger i ankerets symmetriplan. Skinnen k har tverrarmer 6 og 7. Planet som inneholder skinnen h, danner en rett vinkel med. ankerets symmetriplan og skjærer skaftets 2a akse aktenfor kabelfestehullet 5 og danner en vinkel 9 mellem 15 og <1>+0° med en rett linje som går gjennem kabelfestehullet og festepunktet for stangen eller skinnen h på mothakens bunnflate.. Skinnens k storste diameter er fra 0,7-S til 1,3«S, fortrinnsvis 0,8'S, mens. den minste diameter er mellem 0,7 og 1,0$ av den. storste diameter. Ellipseskinnens tverrsnittsdiameter er 0,015'S til 0,015'S..

Ved normal bruk er ankeret forbundet med et fartby ved hjelp av en-kabel av passende lengde. Ankeret kastes' ned på forankringsbunnen, hvor det kan ligge (a) med mothakens 3 spiss og skaftets 2 fremre ende i anlegg mot fo.rankringsbunnen, eller (b). med en del av skinnen eller stangen h og den fremre ende av skaftet 2 i anlegg mot forankringsbunnen, eller (c) med en del av skinnen h og skaftets 2 bakre del i kontakt med forankringsbunnen.

Nedgraving av ankeret 1 skjer hensiktsmessig i stilling (a). Når ankeret trekkes over forankringsbunnen i stilling (b), vil trykksenteret for det parti av skinnen k som er i anlegg mot bakken, bevege seg langs skinnen, særlig stort sett langs skinnens midtlinje, for å komme lengst mulig bort fra hullet 5 og vil tvinge ankeret til å rulle på skinnen h til stillingen (a) er nådd. Når ankeret 1 trekkes over bunnen i stilling (c), vil trykksenteret for det parti av skinnen k som er i anlegg, mot bunnen, forst virke som et vippepunkt, over hvilket ankeret 1 vipper for å innta stillingen (b), hvoretter ytterligere strekk bevirker at ankeret kommer i stillingen (a), som er utgangs-stillingen for nedgraving av ankeret i bunnen.

Fig..2 viser en annen utforelse av ankeret ifolge oppfinnelsen. Ankeret 1 omfatter et skaft 2 og en mothake 3 som forklart ovenfor. I dette tilfelle er skinnen h diskontinuerlig og danner en halvsirkel. Skinnen h er festet til bunnen av mothaken 3 n'ær mothakens flatesenter C og forloper krummet rundt mothakens 3 sidekanter i retning mot den egentlige skaftdel 2a. Den krumme skinnes radius R (fig. 2) er 0,3»S til 0,65°S, fortrinnsvis 0,50»S. I dette tilfelle skjærer planet som inneholder skinnen skaftdelens 2a akse foran eller bak byet 5? og i en vinkel

y mellem skinnens k plan og den rette linje gjennem midten av byet 5 og festepunktet for skinnen på mothaken, hvor y er mellem 15° foran den rette linje og 60° bak den rette linje, og med den ytterligere begrensning at avstanden mellem et punkt på den krumme skinne h og byets 5 senter alltid oker når punktet på skinnen h beveger seg langs skinnen mot festepunktet mellem skinnen h og mothaken 3. En foretrukket vinkel for det plan som inneholder skinnen h, er h5° bak den rette linje gjennem byets 5 senter og festepunktet for skinnen h på mothaken 3.

Projeksjonen av den krumme skinnes V ender hk ned på symmetriplanet for ankeret ligger mellem mothaken 3 og ytterkanten av skaftdelen 2a og befinner seg i avstand fra.skaftdelens 2a ytterkant. Denne avstand er mellem 0,105»S og 0,^-05»S for å sikre at bare én av skinnens h ender kommer i inngrep med bunnen i den motsatte stilling av ankeret med skaftdelens 2a ovre kant beliggende på bunnen. Dette bidrar til at skinnen h straks bevirker at ankeret 1 ruller for å komme med sin mothake 3 i inngrep med bunnen når ankeret trekkes langs denne. Skinnens h ender er spisse for å lette inntrengningen i bunnen.

Når ankeret ifolge fig. 2 kastes ned på bunnen, kan det.innta en stilling (a) som er identisk med stillingen (a) forklart, i, forbindelse med fig. 1 eller stillingen (b)., som er akkurat den motsatte stilling med skaftdelens 2a ytterkant og den ene ende av skinnen h i anlegg eller inngrep med bunnens overflate, eller ankeret kan innta stillingen (c) med skaftets 2 bakre del og den ene ende a<y> skinnen h i anlegg mot bunnens overflate.

Når ankeret trekkes over bunnen i stillingen (a) , vil det grave seg ned. I stillingen (b) vil den ene ende av skinnen k- trenge ned i bunnen og trykksenteret for det nedgravde parti av skinnen h vil bevege seg langs skinnen for å komme så langt som mulig bort fra byets 5 senter, hvorved ankeret 1 vil rulle til stillingen (a) er nådd. Når ankeret er i stilling (c) , vil skinnens k ende.vippe ankeret til stilling (b) , hvoretter stillingen (a) nåes, forutsatt at kabelkraften virker noenlunde horisontalt. Hvis kabelkraften virker i en storre vinkel med horisontalen i stillingen (c), men ikke storre enn ^-O<0>, vil skinnens ene ende komme ned i. sjobunnen, hvoretter trykksenteret vil bevege seg mot stillingen (b), således at ankeret vil rulle til mothaken 3 kommer i anlegg mot bunnen, hvoretter mothaken vil grave seg ned hvis den ligger i passende vinkel til horisontalen.

Fig. 3 viser en tredje utforelse av oppfinnelsen, ved hvilken skinnen er festet til ytterkanten av skaftdelen 2a. Skinnens grunnriss er fremdeles' elliptisk, men det vil ses at

det parti av ellipsen som ligger mellem mothaken og ellipsens minste diameter, er fjernet.

Ankeret ifolge fig. 3 virker-stort sett som ankeret ifolge fig. 1, bortsett fra at stillingen (b) går over i stillingen (a) bare etter at mothaken 3 er kommet i inngrep med sjobunnen og begynner å grave ned ankeret.

Da skinnens h virkning i alle de tre omtalte ut-førelser skyldes at trykksenteret for det parti av skinnen h som er i inngrep med forankringsbunnen, i storst mulig grad. fjerner seg fra byet.5 som folge av at ankeret trekkes langs bunnen, vil det forstås at skinnen h vil fortsette å virke på denne måte til hele skinnen h er gravet ned under bunnens overflate. Derfor har denne skinne h to funksjoner, nemlig den ene å orientere ankeret på bunnen, hvis mothaken ikke med én gang er kommet i riktig inngrepsstilling., og den annen å stabilisere ankerrullingen i den endelige inngrepsstilling til skinnen h er fullstendig gravet ned under bunnens overflate.

Skinnen h vil fortsette sin stabiliserende virkning i redusert grad under fortsatt nedgraving, hvis materialet i forankringsbunnen har tilstrekkelig skjærfasthet i området mellem skinnens ender. -

For å sikre tilstrekkelig stabilisering i for-ankringsbunner som ikke har sådan fasthet, f.eks. i leirbunn i mettet tilstand eller meget blot mudder-, foreslås' ifolge oppfinnelsen en fjerde utforelse ifolge fig. <*>+, som viser et anker med et skaft 2, en mothake 3? en ellipseformet skinne h, men hvor ellipseskinnen h er festet til mothaken 3 på et sted bak og i en avstand pa mellem 0,!+0»PL og 0,65»PL (fig. 6) fra mothakens forreste punkt, og hvor skinnen i dette tilfelle har to partier i form av krumme, tilspissede plater 6, 7 som "forloper fra et sted. på skinnen nær mothakens kant til et punkt stort sett i nærheten av skinnens k- minste ellipsediameter. Innerflatene 9»-10 av de krumme plater 6, 7 som utgjor ankerets stabiliserings-

flater ligger i en oppad konkav flate av en kjegle som har aksen beliggende i' symmetriplanet for ankeret, og som konvergerer bakover med. en konvergeringsvinkel i området fra 0 til 15°, fortrinnsvis 5°. På fig. h er sentrene for de to stabiliserings-flaters 9> 10 areal betegnet med P. Tenker kan seg en linje fra dette punkt P. stort sett perpendikulært på flaten 9'eller 10 (flatene er ikke plane), vil denne linje skjære ankerets symmetriplan i et punkt Z som ligger et sted mellém ankerskaf-tets bakre overgangsparti 2b (eller bak dette) og linjen X - X (se også

fig. 1) som forloper gjennem mothakens 39 3-A- senter C og kabel-oyets 5 sentrum. Flaten kan imidlertid også være sylindrisk. Også mothaken ligger i denne oppad konkave flate. Maksimal bredde av hver krum plate, d.v.s. dimensjonen i ankerets lengde, er ved mothakens kant mellem 0,20-PL og 0-,50«PL (fig. 6), fortrinnsvis 0,If6-PL- Forkanten av hver plate 6, 7 er parallell med medianlinjen for skinnens h innerside. For å oppnå minst mulig rulle-motstand fra mothaken 3 e? dennes overflate anordnet i et parti

av den samme koniske flate, i hvilken platenes 6, 7 innerflater ligger.

Når ankeret er i bruk og er i den på fig. h viste nedgravningsstilling, selv i det tilfelle at ankeret av en eller annen grunn ruller om sin akse, d.v.s. den rette linje gjennem byets 5 senter og senteret for mothakens 3 areal, vil den ene av de krumme plater 6, 7 komme lenger ned enn den annen med det resultat at kraftvektorené fra platene 6,"7 vil bevirke at der oppstår et dreiemoment som vil motvirke rullingen og bringe ankeret til nedgravningsstilling. Ellers virker ankeret ifolge fig. <i>+ på samme måte som ankeret ifolge fig. 1. Flatene 9? 10 og mothakens midtlinje 11 er også vist på fig. h.

Ved utforelsen ifolge fig. 5 er den ovre del av skinnen h sloyfet, således at man bare har de krumme plater 6, 7, hvis dimensjoner og anordning svarer til det som er forklart i forbindelse med fig. 5. Skinnens, d.v.s. ellipsens minste diameter ligger i området mellem 0,80»S og 1,10»S.

Platenes 6, 7 ytterender 6A,..7A går.imidlertid ut fra den koniske flate som er forklart ovenfor, således at den ytre halvdel av■medianlinjen for hver plates 6, 7 innerflate danner en rett linje som er tangential til den ytterste ende av en delellipse•som ligger i den koniske flate og er dannet ved den innerste halvdel av nevnte medianlinje. Konvergensvinkelen bakover mellem disse ytterender av platene 6, 7 målt i et plan parallelt med den rette koniske flates akse og vinkelrett på ankerets symmetriplan, oker progressivt fra de foretrukne 5°

(eller en annen vinkel- mellem 0 og 15°) til en vinkel over 110° nær spissene for de-avlange, krumme plater. Dette bidrar til at ankeret kommer i inngrep med bunnen i storre hellingsvinklér mellem kabelen og horisontalen.

Ellipsen for medianlinjen for platenes 6, 7 indre halvdeler skjærer ankerets symmetriplan i et punkt på mothakens 3 ovre flate bak mothakens spiss og i en avstand fra samme, på mellem 0,6OPL og 0,85°PL (fig. 6). Den rette linje gjennem byets 5 senter og.skjæringspunktet mellem nevnte medianlinje-ellipse og symmetriplanet for ankeret, danner en vinkel med planet som inneholder ellipsen på mellem 10° og 30°. Alle lengde-snitt av platene 6, 7 og mothaken 3 er stort sett kileformet med kilens spiss pekende fremover under en vinkel på 3 "til 12°.

Vinkelmellemrummet mellem de "bakre k- Ofo av skaftdelen 2a og de overste 65$ av skaftarmen 2b kan omfatte en flens eller ribbe 8 som er.festet til skaftet.

Ankeret ifolge fig. 5 virker på lignende måte som ankeret ifolge fig. 2, men med den ytterligere stabiliserende virkning som fås ved hjelp av ankeret ifolge fig. h. Hvis ankeret 1 ruller om sin rulleakse, d.v.s. den rette linje gjennem byets 5 senter og mothakens 3 flateareal, vil også skaftribben 8 for-skyves ut fra den normale vertikale stilling og utsettes for et relativt dreiemoment fra forankringsbunnen som er i vinkel med en flate av ribben 8, således at der frembringes en resultant-kraftvektor som ligger på tvers av ankerets symmetriplan og forloper bak og over ankerets rulleakse.

Nettodreiemomentet skyldes de forskjbvne plater

6, 7 som virker sammen med kraftvektoren fra skaftribben 8 for å rulle ankerets 1 akse til en sådan retning at ankerets rulling motvirkes, og for å fore ankeret tilbake til den opprinnelige nedgravningsstilling.

Modifikasjoner kan forekomme. Skinnen h på ankeret ifolge fig. 1 kan f.eks, være festet til skaftet 2.

Claims (3)

1. Anker for fortoyning eller forankring av en gjenstand, såsom et fartoy eller en flytende konstruksjon, til en forankringsbunn, såsom sjobunnen, omfattende et skaft, til hvis ene ende der er festet en mothake som har minst én nedgravningsflate og hvis annen, fremre ende, som ligger lengst borte fra mothaken, har et festepunkt for en kabel eller lignende, hvor skaftet ligger i ankerets vertikale symmetriplan, og omfattende "minst én skinne som forloper på tvers av mothaken og ankerets symmetriplan og tjener til orientering av ankeret, karakterisert ved at skinnen ( h) er krummet og festet i det minste enten til skaftet (2) eller til mothaken (3), at skinnen omfatter to armer (6, 7) som er anordnet symmetrisk i forhold til

   ankerets symmetriplan og således at et punkt som beveger seg langs en arms (6, 7) midtlinje (11) i retning mot mothaken (3), under sin bevegelse fjerner seg fra kabelfestepunktet (5) på skaftet (2), samtidig som det nærmer seg senteret (C, fig. 7) for arealet av mothakens nedgravningsflate (3A) for å oppnå at ankeret vil rulle til en nedgravningsstilling med mothakens ned- . gravningsflate i inngrep med forankringsbunnen når der under fortøyningen trekkes i ankerkabelen og en arm (6, 7) -ligger an mot bunnen.
2. 2. Anker i henhold til krav 1, k a r a k t e r i-, sert ved at skinnen ( h) er kontinuerlig og har lukket form (fig. 1).
3. 3. Anker i henhold til krav 2,karakterisert ved at skinnen (<*>+) har i det vesentlige elliptisk form (fig. 1). h. Anker i henhold til krav 3?karakterisert ved at mothakens (3) nedgravningsflate (3A) og armenes (6, 7) midtlinje ligger i det vesentlige i et parti av en sylindrisk flate eller av en konisk flate, hvis akse befinner seg i ankerets symmetriplan, og hvor mothakens nedgravningsflate på i og for seg kjent måte er konkav i retning oppad når ankeret (1) er i nedgravningsstilling. J. Anker i henhold til krav K, karakterisert ved at den flate som omfatter mothakens, nedgravningsflate (3A) og armene (6, 7? fig. 2, 3) henholdsvis armenes langs-gående, på tvers av mothaken forlopende midtlinje (11, fig. V, 5)? er en konisk flate eller kjegleflate som konvergerer i retning bort fra kabelfestepunktet (5) og hvis kovergeringsvinkel ligger i området mellem 0° og 15°. , 6. Anker i henhold til krav 1,karakterisert ved at skinnen ( k) er festet til mothaken (3, fig. 2) og danner en kurveformet.del med frie ender (^A) som vender oppad når ankeret er i nedgravningsstilling. 7. Anker i henhold, til krav 6, karakterisert ved. at projeksjonen av armenes (6, 7) ender (^A, 6A, 7A) på ankerets symmetriplan ligger mellem mothaken (3) og skaftets (2) overste kant (2') når ankeret er i normal nedgravningsstilling (Fig. 2, 5). 8. Anker i henhold til krav 6 eller 7, karakterisert ved. at armene (6, 7) ligger i kabeltrekk-retningen i betydelig avstand fra ankerets bakre overgangsparti (2b) som forbinder mothaken (3) med det i det vesentlige rette skaftparti (2a). 9. Anker i henhold"til et eller fler av de fore-gående krav, karakterisert ved. at skinnens ( h) armer (6, 7) er utvidet i bredden med stabiliserende flater (9, 10. fig. ^5 5) anordnet symmetrisk på hver side av ankerets symmetriplan og danner en vinkel med symmetriplanet, og at disse stabiliseringsflater (9? 10) er således anordnet at en linje gjennem senteret (P) av hver stabiliseringsflates areal og i det vesentlige perpendikulært på stabiliseringsflaten, skjærer ankerets symmetriplan over den rette linje (X - X) som forloper gjennem mothakeflatens (3A) senter og ankerets kabelfesteoye (5) når ankeret er i nedgravningsstilling. 10. Anker i henhold til krav ^karakterisert ved at armene (6, 7) s°m har stabiliseringsflåtene (9, 10) er i ett med mothaken (3) og danner forlengelsespartier av samme som går ut fra mothakens (3) sidekanter til hver side av ankerets symmetriplan, således at mothakens nedgravningsflate (3A) og stabiliseringsflåtene (9, 10) danner en kontinuerlig flate. 11. Anker i henhold, til krav 9 eller 10, karakterisert ved at stabiliseringsflåtene (9, 10) og mothakens nedgravningsflate (3A) i ankerets nedgravningsstilling befinner seg i et parti av en sylindrisk eller konisk flate som er konkav oppad og hvis akse ligger i ankersymmetriplanet. 12. Anker i henhold til krav 11,karakterisert ved at flaten er konisk og konusvinkelen er mellem no , ,-0 o og 15 . 13. Anker i henhold til krav 11 eller 12, karakterisert ved at et ytterparti (6A, 7A) av hver stabili-seringsf late (9, 10) avviker fra og er i det vesentlige tangential til det sylindriske eller koniske flateparti som inneholder mothakens nedgravningsflate (3A). li+. Anker i henhold til krav 11 eller 12, karakterisert ved at stabiliseringsflåtenes (9, 10) ytre partier (6A, 7A) avviker fra det sylindriske eller koniske parti som inneholder mothakens nedgravningsflate (3A), idet konusvinkelen oker mot partienes ytre ender.