NO145210B - Takluftavloep for klimaanlegg. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder et takluftavløp for klimaanlegg, nærmere bestemt av det slag som er angitt i innled-ningen til patentkrav 1.

Ved klimaanlegg, altså anlegg som tjener såvel for kaldlufttilførsel om sommeren som for varmlufttilførsel om vinteren, stilles det strenge krav til styringen av luftstrømmen fra takluftavløp ene. Ved kaldluftdrift er det ønskelig at en større del av luftstrømmen ledes langs taket, slik at man unngår trekkluftfenomener, og ved at den kalde, tunge luft litt etter litt synker nedover - at det oppnås en regelmessig temperaturfordeling.

Man kan oppnå en slik luftfordeling ved at takluft-avløpet i et bredt randområde utstyres med lameller, som er rettet utover og avleder luftstrømmen i denne retning, mens et mindre midtområde forsynes med vertikale lederplater eller lederplater som er stillbare i vertikalplan.

Horisontal luftfordeling er imidlertid uegnet ved varmluftdrift, da en slik luftfordeling i dette tilfelle ville forårsaket at det under taket dannet seg en varm •

og lett luftpute, som ikke ville sunket ned. Det nedre området av rommet ville følgelig blitt kaldt p.g.a. mangl-ende varmetilførsel. Ved innstillbar anordning av lamellene eller ved å anbringe lamellene inne i en tilkoblingskasse kan luftfordelingen og dermed lagdannelsen i lufttempera-turen forbedres ved varmluftsdrift, fordi all varmluften da strømmer i retning nedover. For å oppnå en så regelmessig temperaturfordeling som mulig, kreves det imidlertid dessuten at varmluftstrømmen trenger lengst mulig i retning nedover, d.v.s. at den har den størst mulige inntrengningsdybde i rommet. Dette forutsetter en tilsvarende høy utstrømmingshastighet for varmluften. Ved en så høy

luftstømningshastinghet vil det fra avløpet komme ut en vesentlig høyere volumstrdm - hvilket skyldes den store tverrsnittflate fra takluftavldpet som kreves for kaldlufts-driften - enn hva som i og for seg ville være nødvendig for oppvarmingen av rommet. For å oppnå en regelmessig temperaturfordeling i rommet, kreves det altså en betydelig større varmeenergi enn egentlig nødvendig. Dessuten er innstillingsmekanismen for slike takluftavløp meget komplisert og har lett for å gå i stå ved forstyrrende inngrep utenfra.

Oppfinnelsen tar derfor sikte på å skaffe et tak-luftavløp av den angitte typen, som er utformet slik at det oppnås optimal temperaturfordeling ved betydelig lavere energiforbruk, såvel ved kaldluftdrift som ved varmluftdrift.

Dette kan oppnås ved å utforme det kjente takluft-avløp i samsvar med den karakteriserende del av patentkrav 1.

Fra US-patentskrift 3.363.534 er det riktignok kjent spjeld som er anordnet i vinkel med hverandre på en felles dreieaksel. Ved det kjente luftavldp mangler imidlertid adskilte utstrdmningskanaler for varmluft og kaldluft,

noe som er en vesentlig forutsetning ved avløpet ifølge oppf innelsen.

Ved avldpet ifdlge oppfinnelsen blir de to luft-strømmer blåst ut adskilt, idet kaldluften blir blåst ut hovedsakelig i samme plan som taket, mens varmluften blir blåst vinkelrett ned i rommet. Det skjer da en blanding senere i rommet.

Det er særlig fordelaktig at dreicakselen er anordnet sentralt i forhold til spjeldene og at disse er anordnet med en innbyrdes vinkel på 90°.

Ved hjelp av oppfinnelsen oppnås hovedsakelig en enkel og plassbesparende hyggemåte og at åpningen av de to kanalene innsnevres og utvides i ulik grad. Ved at spjeldene er anordnet med en innbyrdes vinkel på 9(1° oppnås at den ene kanalen blir helt apen når den andre er helt lukket.

Oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningen, som viser en utførelsesform for et takluftavløp med tilkoblingsstuss, sett i verti ka 1 sn i11.

Takluftavløpet 1, som er vist på tegningen, er tenkt utformet med rettvinklet tverrsnitt i horisontalplanet, og har et tilkoblingshus 2 med skrå sidevegger 3. Ti 1 koblingshusets 2 innerrom er ved hjelp av en horisontal skillevegg 4 oppdelt i et øvre kammer 5 og et nedre kammer 6.

Fra det øvre kammeret 5 utgår et rør 7, som strekker seg vertikalt nedover gjennom midten av det nedre kammeret 6 like til utstrømsflaten 8. I denne utstrømsflaten 8 er det mellom røret 7 og ti 1 koblingshusets 2 sidevegger 3 anordnet utad ombøyde lameller 9, mens det i den nedre munning av røret 7 er anbragt et 1 ikerettergitter 10.

På den ene side av tilkoblingshuset 2 er tildannet en tilkoblingsstuss 11, som har sirkelformet tverrsnitt og som er plassert så høyt at luften kan strømme inn såvel i det øvre kammeret 5 som i det nedre kammeret 6. Innløps-tverrsnittet i det øvre kammeret 5 har form av et sirkel-segment og er til enhver tid betydelig mindre enn innløps-tverrsnittet for det nedre kammeret 6. I midten av til-kobl ingsstussen 11 er det rett foran den høyre kanten av skilleveggen 4 lagret en vertikal omdreiningsaksel 12. På akselen 12 er det anordnet to sirkelsegmentformete dekk-plater eller spjeld 13,14, som er plassert over hverandre og i rett vinkel til hverandre. Flatene til de to dekk-platene 13,14 tilsvarer det øvre og nedre kammers innløps-tverrsnitt.

I den viste stilling er det øvre kammer 5 lukket

ved hjelp av den øvre dekkplate 13 (som står vinkelrett på tegninjens planj , d.v.s. dekkplaten tildekker kammerets inn-løpstverrsnitt fullstendig. Den nedre dekkplate 14 (som er parallell med tegningsplanet) frigir det totale innløps-tverrsnitt for det nedre kammeret 6. Den luften, som strøm-mer inn gjennom tilkoblingsstussen 11, havner således utelukkende i det nedre kammeret 6 og strømmer via utstrdms-flaten 8 mellom ytterkanten av røret 7 og sideveggene 3

i retning utover, hvorved lamellene 9 avleder luftstrømmen

i retning tangentialt til taket.

Denne stilling av dekkspjeldene 13,14 er tenkt be-nyttet for kaldluftsdrift, da kaldluften i dette tilfellet først oppholder seg i takområdet og deretter synker lang-somt nedover, slik at den etter en viss tid gir en regelmessig temperaturfordeling uten trekkluftfenomener. For omstilling til varmluftsd rift dreies akselen 12 90°, slik at spjeldene inntar den stilling, som er stiplet inn på tegningen. Det øvre kammerets innløpstverrsnitt er da fritt, mens det nedre kammerets innløpstverrsnitt er stengt. Den varme luften strømmer da utelukkende inn i det øvre kammeret 5 og kommer derfra inn i røret 7. Fra rørets 7 nedre munning i utstrømsflaten 8 strømmer luften - etter like-retting gjennom likerettergitteret 10 - vertikalt nedover.

Rørets 7 utstrømningstverrsnitt, som er mindre enn halvparten av den totale utstrømsflaten 8, forårsaker til tross for en forholdsvis liten varmluftvolumstrøm, som imidlertid er tilstrekkelig for romoppvarmingen, en høy utstrpmningshastihet og dermed en stor inntrengningsdybde. Det oppnås dermed - med betydelig mindre volumstrøm og tilsvarende lavere energiforbruk - en regelmessig temperaturfordeling.

Claims (3)

1. Tak-luftavløp for klimaanlegg, med en loddrett nedoverrettet utstrømningskanal for varmluft og en ut-strømningskanal for kaldluft, som ender ved utoverrettede lameller, idet utstrømningskanalene for varm- og kaldluft kan lukkes med dreibare spjeld, karakterisert ved at utstrømningskanalene (5,7;6) ender ved en felles tilkoblingsstuss (11) og at spjeldene (13,14) er anordnet ved tilkoblingsstussen (11) på en felles dreiaksel (12) ved siden av hverandre og med en innbyrdes vinkel.

2. Tak-luftavløp i samsvar med krav 1, karakterisert ved at dreieakselen (12) er anordnet sentralt i forhold til spjeldene.

3. Tak-luftavløp i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at spjeldene (13,14) er anordnet med en innbyrdes vinkel på 90°.