NO145133B - Selvstengende tubelukke. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører selvstengende tubelukker av

det slag som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Slike lukker har evne til å åpnes i avhengighet

av et trykk på beholderens innhold. For å oppnå et slikt trykk kan beholderen inneholde en drivgass, men den kan også ha fleksible vegger slik at trykket kan oppnås på

manuell måte ved at beholderen trykkes lett sammen.

Fra US-patentskrift 2.628.004 er det kjent et lukke

av dette slag, hvor tappen, som i stengestilling lukker åpningen, har en hovedsakelig sylinderformet endedel som går over i en konisk del. Utløp.såpningen har tilsvarende en sylinderformet endedel utenfor en konisk divergerende del.

Formålet med oppfinnelsen har vært å skape et tube-lukke som kan gi sikrere tetning enn det kjente lukke.

Ifølge oppfinnelsen kan dette oppnås ved at lukke utføres i samsvar med den karakteriserende del av patent-

krav 1.

Dette gir bedre og sikrere tetning gjennom linjekontakt i den koniske del av tappen. Utmatingen kan skje i form av en streng, som når trykket opphører, klippes av uten noen etterlekasje.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er

angitt i underkravene 2-6.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere

under henvisning til tegningen, hvor:

fig.l viser et snitt i forstørret målestokk gjennom den

øvre del av en tube som er forsynt med et lukke ifølge oppfinnelsen,

fig.2 viser lukkedelene sammensatt og sett nedenfra,

fig.3 viser i større målestokk lukkets samvirkende deler i deres virksomme stilling, dvs. i lukkets stengestilling,

fig. 4 viser endelig, likeledes i større målestokk, delene i-følge fig. 3, men under utmating.

Henvisnmgstail 1 betegner en første hoveddel. Denne er hensiktsmessig fremstilt av polypropen eller et materiale med lignende egenskaper og i en formsprøyteprosess. Delen 1 omfatter en ringformet tilkoblingsdel 2 som ved den viste utførelsesform har en utadrettet, ringformet vulst 3. I ett stykke med tilkoblingsdelen 2 er det anordnet tre innadrettete ribber 4. Disse ribber møtes i et sentralt parti hvorfra det utgår en oppadrettet tapp 5. Denne tapp 5 har en endedel 7 som hensiktsmessig er svakt konisk slik at dens fri ende er noe tykkere enn endedelen forøvrig. Denne endedel går over i en konisk del 8.

Lukkets andre hoveddel har den generelle betegnelsen 9 og tilvirkes hensiktsmessig av samme material og på lignende måte som delen 1. Denne andre hoveddel oppviser en ytre ringformet del med et rundt-gående, innvendig spor 11. I etystykke med denne ringformete del 10 befinner det seg en meget tynn, plateformet og konisk del 12 som virker som membran og derfor i det følgende er gitt denne betegnelse. Membranet fortsetter i en rørformet hylse 13 som er forsynt med en konisk endedel 14. Endedelen 14 har en utløpsåpning som er sylinderformet og som er beregnet på å omslutte tappens 5 endedel 7 tett. Den sylinderformete åpning 15 går over i en konisk åpning 16 som har en konveks indre kappe flate. Som det fremgår av tegningen er overgangen mellom den sylinderformete åpningen 15 og den koniske åpningen 16 jevn og følger i praksis en radius eller en annen buet linje.

Membranet 12 er hensiktsmessig innsatt med forspenning hvilket innebærer at dets konisitet før monteringen er noe større enn dets konisitet i montert tilstand. Derved vil hylsen 13 ligge an mot tappen med et forutbestemt trykk.

Lukket som er beskrevet ovenfor virker på følgende måte:

Et trykk som utøves på innholdet i den beholder som lukket er til-koblet forårsaker at membranets sentrale del bøyes oppad. Den rør-formete hylsen 13 vil derved innta en stilling ifølge fig. 4

hvori hylsens endedel 14 er hevet så mye at utløpsåpningen kommer ut av kontakt med tappens 5 ende 7. I denne stilling skjer ut-

matingen. Et fortsatt trykk på materialet i beholderen vil skille delene ytterligere og derved vil utløpsåpningen øke.s i tilsvarende grad. Når trykket opphører vil delene på grunn av membranets elastisitet vende tilbake til den stillingen som er vist i fig. 3. I denne stilling befinner lukket seg i stengningsstilling og ytterÆ ligere beholderinnhold kan ikke mates ut.

Tappens og utløpsåpningens spesielle utforming sikrer at lukket virker riktig. Den hovedsakelig sylinderformete endedelen 7 på tappen har omtrent samme diameter som den sylinderformete åpning-

en 15 på hylsen og en tetningseffekt oppnås derved lengst oppe på tappen, men dessuten finnes en lineær kontakt mellom tappens koniske del og den koniske åpningen 16 som er avgjørende for virk-ningen. Ved at den koniske delen 8 og den konvekse åpning tangerer hverandre oppnås denne effekt. Den kombinerte tetningen gir som resultat at den utmatete strengen så og si klippes av når trykket i beholderen opphører. I dette øyeblikk vender delene tilbake fra stillingen ifølge fig. 4 til stillingen ifølge fig. 3 hvor en effektiv tetning oppnås. En pålitelig og myk utmating av væsker av helt ulike viskositeter blir derved gjort mulig. Som det fremgår av fig. 3 og 4 gjør tappens og utløpsåpningens utforming at det dannes en ringformet kanal 18 mellom delene 16 og 8 og denne kanals^ areal avtar etterhvert i retning mot lukkets ende, hvilket også

har en gunstig innvirkning på utmatingsfunksjonen. Den avrundede åpningen 16 eliminerer videre risikoen for oppsamling av materiale på lukkets virksomme deler, hvilket i praksis medfører at lukket er selvrensende. Den rundete, konvekse formen gjør også at tappen føres mykt inn i åpningen 15. Kombinasjonen av den koniske flaten 8 og den konvekse flaten 16 garanterer at en lineær kontakt opp-rettholdes selv om flatene trykkes mot hverandre med en viss kraft. En slik sammentrykking av delene får imidlertid ikke lede til at delene kiler seg fast til hverandre, hvilket skulle føre til en støtvis utmating. Åpningen skulle i dette tilfelle også kunne de-formeres med lekkasje som følge. Et slikt unormalt trykk kan oppstå om hylsen 13 ved en feil trykkes inn for kraftig. For å unn-gå disse effekter er hylsens 13 lavere del 19 anordnet slik at den befinner seg i en meget liten avstand fra ribbene 14 hvilket medfører at hylsens inntrykning begrenses.

For å oppnå en effektiv tetning mellom tappens sylinderformete endedel 7 og delens 9 sylinderformete del 15, kan nevnte endedel være forsynt med en boring 17 som gjør i det minste en del av denne ' rørformet. En slik endedel medfører også at tappens endedel kan tilpasses til åpningens 15 kontur hvilket medfører at en mindre deformering av åpningen 15 kan neglisjeres Rørformen forhindrer dessuten oppsamling av materiale på tappenden 7 og medfører en forbedret klippeeffekt ved slutten av utmatingen. Ved å innsette en med flens forsynt propp i boringen i tappen oppnås en enkel og effektWtransportsikring.

Ved at delene kan sneppes inn i hverandre på grunn av vulsten 3 og sporet 11, oppnås delvis at lukket kan fremstilles separat som en enhet som kan tilkobles til de mest forskjellige forpakninger og delvis at sammenføyningen kan skje på en meget enkel måte.

Claims (6)

1. Selvstengende tubelukke som består av to deler (1,9) som er forbundet med hverandre langs ytre kantpartier av hvilke den ene oppviser en tynnvegget, plateformet membranliknende del (12) som har en sentral utløpsåpning og den andre delen oppviser fra ytterpartiet utgående, innoverrettete ribber (4) e.l., som bærer en sentralt anordnet tapp (5) som i stengestilling lukker åpningen, hvor tappen (5) har en hovedsakelig sylinderformet endedel ( 7) hvilken går over i en konisk del (8) samtidig som utløps- åpningen har en hovetakelig sylinderformet endedel (15) som er beregnet for å danne tettende anlegg mot tappens endedel, samt en andre del (16) som er konisk, karakterisert ved at den andre del har en indre, konveks kappeflate som går mykt over iden nevnte endedel for å oppnå linjekontakt med den koniske del (8) av tappen (5).

2. Tubelukke i samsvar med krav 1, karakterisert ved at tappens endedel, i det minste over en del av sin aksielle utstrekning, er rørformet (7,17).

3. Tubelukke i samsvar med krav 1, karakterisert ved at overgangen mellom den indre del av den membranliknende delen, som fordelaktig har form av en hylse, og resten av nevnte del i lukkets normale lukke-stilling, er plassert i meget kort aksial avstand fra ribbene (4) for å begrense membranets inntrykning.

4. Tubelukke i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den er forbundet med en munning eller åpning i en tube eller en annen beholder.

5. Tubelukke i samsvar med krav 1, karakterisert ved at lukkedelens ytre kantpartier dannes av ringer (2,10) hvilke griper om hverandre, idet den ene av disse ringene har en flens (3) som passer i et spor i den andre ringen (10).

6. Tubelukke i samsvar med krav 1, karakterisert ved at ribbene (4) er utformet fjærende og for-spente, slik at tappen (4) som bæres av dem, ved utmating gis en forskyvningsbevegelse i utmatingsretningen, hovedsakelig fram til den stilling hvor membranet går over fra konveks til konkav form.