NO144930B - Fremgangsmaate til kontinuerlig blekning og delignifisering av cellulosemasse under anvendelse av oksygen - Google Patents

Description

Det har vært vanlig i mange år å delignifisere og

bleke cellulosemasse ved anvendelse av forskjellige klore-ringsprosesser. Innen papirindustrien kan man finne disse prosesser betegnet som CpE-trinnene i en 5-trinns C^EDED. eller 6-trinns C^EHDED trinnrekkefølge. Bruken av klorgass er ikke billig, og fjerningen av ubrukt klorgass og klorholdige biprodukter fra avgassene krever kostbare kjemiske gjenvinnings-systemer med sikte på å redusere forurensning av elver og miljøet forøvrig.

Gjennom årene har det vært foreslått å erstatte den kon-vensjonelle klor-delignifisering og -blekebehandling ved å bruke oksygen i stedet for klor. Skjønt et antall prosesser til blek-

ning og delignifisering av cellulosemasse med oksygen har vært foreslått, for eksempel i U.S. patent nr. 1 860 432, nr. 2 926 114

og nr. 3 024 158, samt nr. 3 274 049, nr. 3 384 533, nr. 3 251 730, nr. 3 423 282, nr. 3 661 699, og de franske patenter nr. 1 310 248

og nr. 1 387 853 og artikler av Nikitin et al i Trudy Leningrad-

shoi Lesotekb. Nickeskoi Akad. i.S.M. Korova (Transactions pf the Leningrad Academy of Forestry), bind 75, sider 145-155 (1956),

bind 80, sider 65-75, 77-90 (1958) og Bumazh. Prom., bind 35,

nr. 12, sider 5-7 (1960), har ingen av disse vært brukbare i praksis. Mange av disse prosesser krever beskyttelsesmidler til å hindre depolymerisering av cellulosen, så som magnesiumkarbonat som angitt i U.S. patent nr. 3 384 533, og bibeholde masseviskositeten. Foruten å gi problemer med skall- og belegg-dannelse på prosessapparaturen har slike kjemikalier den alvor-

lige ulempe at de gir problemer når det gjelder å unngå miljø-forurensning. Hvis sådan forurensning skal unngås, må kostbare gjenvinningsbehandlinger benyttes for fjerning av slike beskyttelsesmidler fra avløpsstrømmene.

Den eneste fremgangsmåte til delignifisering eller blekning

av cellulosemasse med oksygen som noensinne har vært god nok til å tas i betraktning for eventuell utvikling i industriell måle-stokk, er den type som er beskrevet i U.S. patent nr. 3 660 225. Denne fremgangsmåte krever imidlertid bruk av høykonsistens-masse

og høytrykksprosesser som gjør det nødvendig med komplisert og kostbar høytrykksapparatur såvel som avvannings- og op<p>flisings-utstyr. En annen ulempe med denne høytrykksprosess, i tillegg til dens høye kapitalkostnader til utstyr, er at prosessen bevir-

ker kraftig cellulose-nedbrytning, og denne kan bare reduseres., i

noen grad ved bruk av beskyttelsesmidler mot depolymerisering av cellulosen, for eksempel magnesiumkarbonat. Som påpekt ovenfor vil bruken av slike beskyttelsesmidler øke omkostnin-gene og kreve kostbare gjenvinningsmetoder om disse beskyttelsesmidler skal fjernes fra avløpsstrømmene.

Den foreliggende o<p>pfinnelse tar følgelig sikte på å tilveiebringe en relativt billig kontinuerlig fremgangsmåte til delignifisering og blekning av cellulosemasse. Videre tar den sikte på å tilveiebringe en relativt billig kontinuerlig fremgangsmåte til delignifisering og blekning av cellulosemasse hvor kloreringsbehandling ikke er nødvendig. Ennvidere tar oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte til delignifisering og blekning av cellulosemasse hvor det ikke er nødvendig å anvende beskyttelsesmidler mot depolymerisering av cellulosen, for eksempel magnesiumkarbonat. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en kontinuerlig fremgangsmåte til delignifisering og blekning av cellulosemasse under anvendelse av oksygen, hvorunder man kan bruke vanlige konven-sjonelle bleketårn.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til kontinuerlig blekning og delignifisering av cellulosemasse, hvor massen oppslemmet i en alkalisk oppløsning med en massekonsentrasjon opp til 10% behandles med oksygen ved forhøyet temperatur og et begynnelsestrykk høyere enn atmosfæretrykk, karakterisert ved at oksygen oppløses og findispergeres i oppslemningen slik at det ikke dannes agglomererte bobler, og oppslemningen - eventuelt etter en forbehandling under trykk på opp til 20 atmosfærer - kontinuerlig føres inn i den nedre del av et vertikalt langstrakt tårn, gjennom hvilket oppslemningen strømmer oppover uten vesentlig agitefing, idet oppslemningen underkastes'et begynnelsestrykk lavere enn 9 ato og trykket deretter gradvis reduseres, hvorved det blir en trykkgradient mellom 1 og 10 atm mellom det sted hvor oppslemningen føres inn i tårnet og'det sted hvor oppslemningen uttas fra tårnet, og den behandlede oppslemning kontinuerlig uttas fra tårnets øvre del.

Foretrukne utførelsesformer av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er presisert i de uselvstendige krav. Fig. 1 er et flytskjema som illustrerer en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2 er et flytskjema som illustrerer en annen utførelses-

form av oppfinnelsen.

Fig. 3 er en grafisk fremstilling hvor viskositeten av den blekede masse er vist som funksjon av Kappa-tallet når trykket holdes konstant under delignifiseringen og blekningen med oksygen, sammenlignet med en gradvis nedsettelse av trykket under delignifiseringen og blekningen med oksygen, som ifølge oppfinnelsen.

Tegningen vil bli omtalt nærmere nedenfor, blant annet i forbindelse med eksemplene.

Det ble oppdaget at ved anvendelse av en alkalisk cellulosemasse-oppslemning med lav konsistens, dvs. med høyst 10% cellulosemasse., hvor blekning og delignifisering begynner ved svakt forhøyet trykk, dvs. ca. 9 ato eller lavere, og oppslemningen inneholder bare små mengder uoppløst oksygen, og trykket gradvist reduseres, så kan en meget tilfredsstillende blekning og delig-nif isering, som angitt ved lave Kappa-tall, oppnås uten større viskositetstap. Dette resultat var uventet. Faktisk trodde fag-folkene ikke at oksygenblekning og -delignifisering kunne oppnås i tilfredsstillende grad uten anvendelse av høyt trykk og et dermed følgende uønsket viskositetstap som ville bety altfor sterk depolymerisering av cellulosen. De gode resultater oppnås uten bruk av beskyttelsesmidler mot cellulose- depolymerisering,

så som magnesiumkarbonat. Den foreliggende oppfinnelse gir således flere betydelige fordeler: 1. Økonomisk blekning og delignifisering oppnås uten at cellulosen undergår skadelig depolymerisering eller nedbrytning. Prosessen gir derfor en renere og mer verdifull cellulose

for papirindustrien og beslektet industri.

2. Høyt oksygentrykk og høytrykks-apparatur er ikke påkrevet.

3. Eksisterende blekeapparatur kan benyttes på tilfredsstillende måte 4. Den vandige blekeoppløsning kan lett regenereres ved tilsetning av ytterligere mengder natriumhydroksyd eller andre alkaliske midler og resirkuleres. Følgelig kan uforbrukte reagenser benyttes påny i denne kontinuerlige prosess, og økologisk forurensning elimineres.

I henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen benyttes en alkalisk vandig masseoppslemning med lav konsistens, dvs. under 10 vekt% cellulosemasse, fortrinnsvis mellom 2 og 6% og mest hensiktsmessig 3-4%. Tilstrekkelig alkali tilsettes til at massens pH heves til mellom 9 og 14, fortrinnsvis mellom 11,5 og 12,5.

Når natriumhydroksyd anvendes, er det vanligvis ønskelig å

bruke 1-10 g/l, eller slik at det utgjør mellom 0,1 og 1,0

vekt% av masseoppslemningen.

Den alkaliske oppslemning blir hensiktsmessig blandet med oksygen i en kraftig blandeinnretning, slik at det ikke blir tilbake store bobler av oksygen i oppslemningen. Det er ønskelig at ingen oksygenbobler større enn 1,6 mm i diameter fore-ligger. Fortrinnsvis bør uoppløst oksygengass ikke være til stede i oppslemningen. Fortrinnsvis tilføres oksygen i en mengde mellom 0,1 og 4 vekt% av masseoppslemningen,' mer foretrukket mellom 0,2 og 0,4.vekt%, som gir de beste resultater for hardved-masse. Når det gjelder masse av mykt tre, kan det være ønskelig med noe mer oksygen, så som 0,2-0,8 vekt%. Eventuelle uoppløste bobler av oksygen av betydelig størrelse bør unngås, da de bevirker kanaldannelse og forstyrrer den oppadstigende strøm av masseoppslemning gjennom bleketårnet, hvorved man får uensartet blekning, hvilket i høy grad er uønsket. Eventuelle uoppløste bobler.bør være så findisperse at man unngår at boblene går sammen til større bobler.

Eventuelt uoppløst oksygen, så som bobler større enn 1,6 mm

i diameter, slippes ut fra systemet, før den oksygenbehandlede masse føres til bleketårnet.

Fordelingen av oksygen i oppslemningen oppnås hensiktsmessig ved hjelp av en hurtigroterende, kraftig blandeinnretning eller

et gassabsorpsjonsoipparat. Utstyr som kan brukes er "Lightening In-line"-blander eller "Line-Blender" fra Mixing Equipment Co. Inc. Imidlertid kan hvilket som helst blandeapparat som gir høy skjær-kraft, brukes.

Den alkaliske vandige masse kan eventuelt underkastes en kort forbehandling med oksygen under.høyt trykk før massen føres inn i bleketårnet. Korttids-trykk på opp.til.20 ato, fortrinnsvis 2-10 atmosfærer, anvendes med fordel. Denne forbehandling ut-føres en kort tid .1 trykkapparatur med lite volum, hvilket-ikke medfører omkostninger av betydning.

Blekebehandlingen utføres fortrinnsvis med ;.en 'temperatur i den vandige, masse (oppslemningen) mellom 7.0 og 1'20°C, helst-' mellom 90 og 110°C. Når det anvendes reaksjonstemperaturér . vesentlig høyere enn 100°C, må man selvsagt ha midler som skaffer trykk. Av denne grunn vil de maksimale reaksjonstemperaturér i noen grad avhenge av bleketårnets høyde eller det opp-rinnelige trykk som brukes. Temperaturen bør helst ikke overskride masseoppslemningens kokepunkt ved angjeldende trykk.

Under blekningen blir trykket i oppslemningen.gradvis

redusert med minst 1 atmosfære, maksimalt med 10 atmosfærer.

Denne trykkdifferanse under blekningen representeres ved bleketårnets høyde, idet det hydrostatiske trykk avtar etterhvert som oppslemningen strømmer oppover i tårnet. Således skaffer et 90 m bleketårn et begynnelsestrykk på ca. 9 ato, og et 12 m

bleketårn gir et begynnelsestrykk på ca. 1,16 ato. Det anven-

des således et bleketårn med en høyde på høyst 90 m og hensiktsmessig minst 12 m.

Cellulosemassens oppholdstid i bleketårnet kan variere av-hengig av trykket på systemet og den ønskede grad av blekning for angjeldende masse. Noen massekvaliteter krever mer drastisk blekebehandling enn andre. I alminnelighet er det tilstrekkelig med 5 til 120 minutter. Med et høyere begynnelsestrykk tilveie-bragt ved et høyere tårn kan tiden nedsettes til 2-60 minutter.

Med et 12 m tårn, som gir en trykkforskjell på rundt regnet

1 atmosfære, vil 30-60 minutter, fortrinnsvis ca..40 minutter, være.tilfredsstillende.

En av fordelene med oppfinnelsen er at blekingen og delignifiseringen ikke krever noe tilleggsutstyr. Bleketårnet 8 kan være et av de allerede eksisterende tårn som har vært vanlige i papirindustrien for bleking ved klorering. Disse tårn er relativt billige da de ikke behøver å tåle høye trykk, slik at de kan ha en enkel konstruksjon.

Det vises nå til fig. 1 på tegningen, som beskriver en appa-ratform til bruk i en utførelsesform av fremgangsmåten. En masseoppslemning med ønsket konsistens tilveiebringes ved at tilstrekkelig masse, natriumhydroksyd eller annet alkalisk reagens så som ammo-niakk, natriumkarbonat etc,blandes i en tank 1, hensiktsmessig sammen med resirkulert blekevæske fra ledning 2. Denne resirku-lerte væske anvendes for å utnytte de alkaliske stoffer i blekevæsken. En pumpe 3 befordrer den alkaliske masse med ønsket konsistens til oksygenbehandling i en blander 4, som er et kammer forsynt med en kraftig blandeanordning, for eksempel en "Light-nin' Mixer", 'for inkorporering og dispergering av oksygen i massen. Oksygenet kan eventuelt først blandes med den varme alkaliske brukte væske i ledning 2, som vist ved 2a på fig. 1 og gjenvinnes fra blandetanken 1. Den oksygenbehandlede masse blir så ført til en varmeveksler 5, hvor damp anvendes til å heve temperaturen til ønsket nivå. Den oppvarmede alkaliske og oksygenbehandlede masse blir så eventuelt underkastet en kortvarig forbehandling under trykk i et kammer 6, hvor trykket en kort tid økes under anvendelse av oksygen. Eventuelt uoppløst, ikke dispergert oksygen blir så fjernet fra væsken via en ventil 7, og deretter blir den oksygenbehandlede alkaliske masse ført til bunnen av et bleketårn 8. Strømmen av den alkaliske oksygenbehandlede masse er oppoverrettet gjennom tårnet, som vist, med tilstrekkelig oppholdstid til at den ønskede bleking og delignifisering kan finne sted. Man tar sikte på å unngå agitering av masseoppslemningen i tårnet. Begynnelsestrykket og trykkforskjellen under blekebehandlingen bestemmes av høyden av tårnet 8.

Avløpsmaterialet fra tårnet blir så ført gjennom en ledning

9 til en vasker 10. Den gjenværende varme alkaliske væske fra den første vasker oppsamles i en beholder 11, og en del av den returne-res gjennom ledning- 2 til blandetanken 1. En annen del returføres til vaskeren 10. Massen fra vaskeren 10 blir så ført gjennom en ledning 13 til en annen vasker 14, hvor det tilføres vaskevann, og den vaskede masse blir så ført til en rekke bleketrinn, så som representert ved klordioksyd-behandlinger. Avløpsvæsken oppsamles i en beholder 15, fra hvilken en. del uttas og anvendes til vasking av brunmasse, og resten føres gjennom en ledning 16 for anvendelse ved vasking av massen i den første vaskeren 10.

Utførelsesformen og apparatet som er vist på fig. 2, avviker fra det som er vist på fig. 1, ved at blandetanken 1 er forsynt med en varmekappe til å heve massens temperatur, og den separate varmeveksler 5 og forbehandlingskammeret 6 på fig. 1 er eliminert. Kammeret 4' på fig. 2 til behandling med oksygen har en "Lightening"-blander eller annet kraftig blandeapparat innsatt i ledningen, -ved hvis hjelp oksygenet dispergeres i hele massen.

En av de uventede fordeler med den foreliggende oppfinnelse er illustrert på fig. 3. Denne.figur viser grafisk massens vis-kositet som funksjon av Kappa-tallet i to forsøk; i det ene ble det anvendt jevnt avtagende trykk under blekingen,i henhold;til-.oppfinnelsen (kurven.méd små sirkler)(representerer en trykkreduksjon fra 2,7 ato til atmosfæretrykk), og til sammenligning ble det i det andre forsøket anvendt konstant trykk (kurven med små firkanter), hvor trykket ble holdt konstant ved 2,7 ato. Som vist på fig. 3 er de to kurvene rette linjer.

Viskositeten representerer en måling av-den;gjennomsnittlige polymeriseringsgrad av cellulosen i .. masseprøven, .dvs. den gjennom-snittlige kjedelengde,for cellulosen. Reduksjoner i viskositets-verdiene representerer således graden av depolymerisering eller nedbryting forårsaket' under blekin<g>en. Alt for-sterk nedbryting bør unngås'da det gir uønskede fysikalske egenskaper hos det papir som fremstillés-av ■ massen. - -

Kappa-tallet bestemmes ved det kaliumpermanganat som forbru-kes av en prøve av •• K masse," og?-representerer,.-en, måling, av bibeholdt ligninginnholdr Jo høyere kappa-tallet' er, desto mindre er massen bleket og delignifisert^-Ved å sammenligne Kappa-tallet av prø-ver før og etter blekebehandling kan,man få en-evaluering av graden av delignifisering som har funnet sted.

Som vist på fig.-3 vedrørende Kappa-tallet gav oksygenbleking med avtagende trykk en viskositetsverdi som stadig, var. ca.. 2,5 centi-poise større enn for den samme masse-bleking ved konstant trykk. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen;'hvor man anvender jevnt avtagende trykk, gir således vesentlig mindre av den uønskede depolymerisering av cellulosen. Detté '.viser at ffemgangsmåten ifølge oppfinnelsen gir vesentlig mindre depolymerisering for den samme grad av.bleking og delignifisering.

Det ble også oppdaget at den foreliggende.oppfinnelse, hvor det anvendes gradvis nedsettelse av trykket under blekingen og delig-nif iseringen, gir mindre .masse-svinn ved den samme grad av bleking og delignifisering, enn oksygenbehandling utført ved konstant trykk. Dette betyr at det blir mindre skade" på cellulosen og hemi-cellulosen, hvilket gir seg utslag i redusert tap av bleket masse. Dette er en følge av det faktum at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er mer selektiv når det gjelder å fjerne lignin, enn oksygenblekning utført ved konstant trykk. Som en følge herav er fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen mer økonomisk enn lignende prosesser utført ved konstant trykk.

For å forklare den foreliggende oppfinnelse nærmere skal

det i det følgende gis illustrerende eksempler. I de følgende eksempler og forøvrig i den foreliggende beskrivelse er material-mengder uttrykt på vektbasis med mindre annet er sagt.

Eksempel 1.

Under anvendelse av et.apparat som vist på fig. 1, med

unntak av at det ikke ble anvendt noe trykkammer 6, ble en rekke måsseoppslemninger med en konsistens tilsvarende 2 eller 3 vekt% masse, hvor massen var oppslemmet under anvendelse av 0,1 normal natriumhydroksyd, underkastet behandling ifølge den foreliggende fremgangsmåte. Masseoppslemningen ble oppvarmet til koking. Oksygengass ble i apparatet 4, som var forsynt med en kraftig propeller-rører, blandet med den oppvarmede oppslemning under et trykk på 2,7 ato med en oppholdstid på ca. 5 minutter under kraftig omrøring. Overskudd av uoppløst og udispergert oksygen ble sluppet ut gjennom ventilen 7 og den oksygenbehandlede oppslemning ført til bunnpartiet av bleketårnet 8, som var ca. 30-32 m høyt. Oppslemningen fikk stige opp uten agitering, slik at den hadde en oppholdstid i tårnet på ca. 60 minutter. Under denne oppstigning i tårnet avtok trykket fra ca. 2,7 åto til atmosfæretrykk. Under oppslemningenes passasje gjennom tårnet var det ingen bobler å se på toppen av oppslemningen. Resultatene er vist i tabell 1 nedenfor:

Resultatene i tabell 1 ovenfor viser at delignifiseringen og blekingen av en kommersiell kraft-masse av hardved med oksygen kan utføres i et tårn av enkel konstruksjon, under anvendelse av lav-konsistens — masse uten bruk av et depolymeriseringshindrende mid-del, så som magnesiumkarbonat.

Eksempel 2

Under anvendelse av apparatsystemet på fig. 2 ble massen oppslemmet med 0,1N natriumhydroksyd til en pH på 11,5 og en konsistens på omkring 3% og oppslemningen oppvarmet til ca. 90°C. Oksygen ble tilblandet i apparatet 4', som var forsynt med en propeller-blander ("Lightening", modell nr. 4LBC) som var innsatt i ledningen og roterte med 1700 omdreininger pr. minutt. Oksygengassen ble fin-delt i masseoppslemningen. Gjenværende udispergert og uoppløst oksygen ble sluppet ut gjennom ventilen 7. Den oksygenbehandlede alkaliske jmasse ble så innført nær bunnen av bleketårnet 8,som var et ca. 25,5 m høyt tårn som gav et statisk trykk ved bunnen på ca. 2,45 ato. Oppslemningen fikk strømme langsomt oppover gjennom tårnet uten noen agitering, slik at oppholdstiden ble ca. 42 minutter. Under forsøket så man ingen bobler av oksygen unnvike fra toppen av oppslemningen. Resultatene er gjengitt i tabell 2 nedenfor:

Eksempel 3

Man anvendte apparatet på fig. 1, både med og uten kammeret 6. En masseoppslemning inneholdende 3 vekt% mykved-papirmasse, hvor massen ble oppslemmet under anvendelse av 0,1 normal natriumhydroksyd, ble behandlet ifølge oppfinnelsen. Masseoppslemningen ble oppvarmet til koking ved atmosfæretrykk. Oksygengass ble tilblandet til, et. trykk på ca. 2,7 ato, og blandingen ble kraftig om-rørt i apparatet 4, som var forsynt med en kraftig propeller-rører,

med en oppholdstid på ca. 5 minutter. Under en del av forsøket hvorunder høytrykkskammeret 6 var i bruk, ble oppslemingen satt under et oksygentrykk på ca. 6,8 ato en kort tid på 1-30 minutter. Overskudd i

av uoppløst og udispergert oksygen ble sluppet ut- g jennom-ventilen;

7. Den oksygenbehandlede .masseoppslemning ble så innført i bleketårnet 8, som var 30-32 m-høyt. Oppslemningen fikk stige uten agitering, slik at den hadde en oppholdstid i tårnet på ca. 60 minutter. Under denne oppstigning gjennom tårnet avtok trykket i oppslemningen fra ca. 2,7 ato til atmosfæretrykk. Man så ingen, bobler av oksygen stige opp fra toppen av oppslemningen i tårnet.. Ingen beskyttelsesmidler mot depolymerisering ble anvendt. Resultatene er gjengitt i tabell 3 nedenfor:

Eksempel 4

Fremgangsmåten i eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av en masseoppslemning inneholdende 3 vekt% masse, idet man brukte to prøver hvor hver prøve omfattet en kraft-masse av hardvede og en kraft-masse av mykved. Resultatene er gjengitt i tabell 4 nedenfor:

Oksygenbleket

Claims (12)

1« Fremgangsmåte til kontinuerlig blekning og delignifisering av cellulosemasse, hvor massen oppslemmet i en alkalisk oppløsning med en massekonsentrasjon opp til 10 % behandles med oksygen ved forhøyet temperatur og et begynnelsestrykk høyere enn atmosfæretrykk, karakterisert ved at oksygen oppløses og fLndispergeres i oppslemningen, slik at det ikke dannes agglomererte bobler, og oppslemningen - eventuelt etter en forbehandling under trykk på opp til 20 atmosfærer - kontinuerlig føres inn i den nedre del av et vertikalt langstrakt tårn, gjennom hvilket oppslemningen strømmer oppover uten vesentlig agitering, idet oppslemningen underkastes et begynnelsestrykk lavere enn 9 ato og trykket deretter gradvis reduseres, hvorved det blir en trykkgradient mellom 1 og 10 atm mellom det sted hvor oppslemningen føres inn i tårnet og det sted hvor oppslemningen uttas fra tårnet, og den behandlede oppslemning kontinuerlig uttas fra tårnets øvre del.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det praktisk talt ikke er noe uoppløst oksygen til stede i oppslemningen når den innføres i tårnet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den oksygenbehandlede masse som innføres i tårnet, ikke har bobler større enn ca. 1,6 mm i diameter.

4. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at eventuelt uoppløst oksygen ikke er av tilstrekkelig størrelse til å agglomerere.

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at massens pH er mellom 11,5 og 12,5.

6. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at mengden av oksygen som til-føres, er mellom 0,1 og 4 vekt% av masseoppslemningen.

7. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at temperaturen i blekebeholde-ren er mellom 70 og 120°C.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 2 til 7, karakterisert ved at tårnet ikke er høyere enn 90 m og den oksygenbehandlede oppslemning innføres nær bunnen av tårnet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at tårnet er minst 12 m høyt.

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at oppslemningens oppholdstid i tårnet er mellom 2 og 120 minutter.

11. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den oksygenbehandlede oppslemning underkastes en forbehandling under trykk på opp til 20 atm i 1-30 minutter.

12. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at mengden av oksygen som til-føres, er mellom 0,2 og 0,4 vekt% av masseoppslemningen.