NO144294B - Fremgangsmaate, samt apparat for oppspoling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for oppsamling av linjært materiale på spoler, omfattende en spindel med et spolesamlingsområde og et temporært samlingsområde, det sistnevnte i form av et ringspor, hvilket begrenses av to flater som konvergerer mot sportes bunn, en anordning for tilveiebringel-

se av spindelens rotasjon, en anordning for fremtrekning av materiale til spindelen, et fast organ, for medføring av det til spindelen fremtrukne materiale under spindelens rotasjon og midler for forskyvning av materialet mellom spolesamlingsområdet og det temporære samlingsområde.

Fra U.S. patentskrift 3.198.445 er det tidligere kjent en inn-retning for forskyvning av en tråd fra et ringspor i et temporært samlingsområde til et spolesamlingsområde. Denne består av en trådfanger som kan forskyves frem og tilbake langs spindelen og parallelt med den. Trådfangeren er en "åpen" konstruksjon med en uttagning eller et hakk.

Fra U.S. patentskrift 2.481.031 er en beslektet anordning kjent, men spindelen har en aksialt rettet tapp for medføring av tråden under sin bevegelse i stedet for et spor.

U.S. patentskrift 3.801.031 beskriver en spindel med aksialt rettede tenner 12 som danner skjærekanten. Disse tenner stikker ut fra en radial flate på spindelen og er ikke anordnet i forhold til spindelakselen og den ene av de konvergerende flatene slik tilfellet er ved foreliggende -oppfinnelse. Tennenes opp-gave er å- skjære av den tråd som er viklet opp på spindelen,

og er derfor ikke å medføre tråden under spindelens rotasjon i et temporært samlingsområde, hvorfra tråden siden skal overføres til selve, spolesamlingsområdet.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret haspel, som tilveiebringer tvangsmessig mekanisk overføring av tråd til en spennpatrons spolesamlingsområde for oppvinding.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret haspel, som er mindre ømfintlig for spennpatronens omdreiningstall med hensyn til trådoverføring.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret- haspel som er mindre omfintlig for hefting mellom spennpatronen og tråden med hensyn til trådoverforing.

Ennu et formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret haspel som er enklere å manovrere ved begynnelsen og slutten av avbygningen av en spole.

Et ytterligere formål med denne oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret haspel som mekanisk overforer en tråd fra en spennpatrons spolesamlingsområde til en annen spennpatrons spolesamlingsområde ved avslutningen av en spole på den forste spennpatronen.

Foreliggende oppfinnelse gir et forbedret apparat for oppsamling av linjært materiale og tvangsmessig mekanisk overføring av dette materiale fra et temporært samlingsområde til et spolesamlingsområde, idet dette apparatet med hensyn til over-føringen av materialet fra det ene området til det andre er mindre følsomt for forskjellige rotasjonshastigheter på spindelen og også er mindre følsomt med hensyn til adhesjon mellom spindelen og det derpå oppviklede linjære materiale. Videre er apparatet enklere å manøvrere ved begynnelsen og slutten av oppspolingen av det linjære materiale.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et apparat av den innledningsvis angitte art hvor det faste organet består av et fra den ene av de konvergerende flater utstikkende utspring som har glatt flate, hvilket er hovedsaklig fritt for skarpe kanter, og som er skråstilt mot spindelens akse og stikker ut mot den andre av de konvergerende flatene mens det lar tilbake et mellomrom mellom utspringets ende og den nevnte andre flate. Foreliggende oppfinnelse gir et forbedret apparat for oppsamling av linjært materiale og tvangsmessig mekanisk overføring av dette materiale fra et temporært samlingsområde til et spolesamlingsområde, idet dette apparatet med hensyn til over-føringen av materialet fra det ene området til det andre er mindre følsomt for forskjellige rotasjonshastigheter på spindelen og også er mindre følsomt med hensyn.til addesjon mellom spindelen og det derpå oppviklede linjære materiale. Videre er apparatet enklere å manøvrere ved begynnelsen og slutten av oppspolingen av det linjære materiale.

Nevnte og andre formål <p>g fordeler kommer til å fremgå når oppfinnelsen i det folgende. beskrives nærmere med henvisning til vedlagte tegninger.

På tegningene er fig. 1 et blikk fra siden i vertikal projeksjon som anskueliggjor en utfdreise av en automatisk haspel ifolge oppfinnelsen, mens fig. 2 er et blikk forfra i vertikal projeksjon av den i fig. 1 viste haspelen, fig. 3 er et annet blikk fra siden i vertikal projeksjon av den i fig. 1 viste haspel, fig. 4 er et skjematisk bilde som anskueliggjør fremgangstrinnet å oppsamle eller oppvinde*lineært materiale for tilveiebringelse av en spole, hvorved spolen er vist hovedsakelig ferdig, fig. 5 er et blikk i likhet med fig. 4 som anskueliggjor en innstillings bevegelse hos det hodet som isærer spennpatronene oppe, hvorved den ferdige spolen skytes bort fra oppvindingsstasjonen og en tom spennpatron flyttes mot oppvindingsstasjonen, fig. 6 er blikk i likhet med fig. 5 som anskueliggjør overforingen av tråden på den tomme spennpatronen, fig. 7 er et delvis tverrsnitt av den i fig.l viste spennpatronens sluttområde og viser trådbevegelsen derpå, fig. 8 er et delvis tverrsnitt av'den i fig. 1 viste spennpatronens sluttområde og anskueliggjør den fortsatte bevegelsen til den i fig. 7 viste tråden, fig. 9 er et folgediagram som viser bevegelsen hos de i fig. 1,viste spennpatronene, fig. 10 er et delvis tverrsnitt av en annen utforelse av sluttområdet av en spennpatron ifolge oppfinnelsen, fig. 11 er et blikk forfra i st6rre skala av sluttområdet av en spennpatrons utforelse, fig. 12 er et blikk forfra i storre skala av sluttpartiet av en spennpatrons utforelse, fig. 13 er et blikk fra siden i storre skala av et apparat for oppvinding av flere spoler ifolge oppfinnelsens prinsipper, slik de er anskueliggjorte i fig. 1 og 2, fig. 14

er et plant blikk i storre skala av det i fig. 13 viste apparatet, fig. 15 er et noe skjematisk blikk forfra i vertikal projeksjon av apparatet ifolge oppfinnelsen, anvendt på en haspel som spoler kontinuerlig tråd i en formningsstilling, samt fig. 16 er et blikk fra siden i vertikal projeksjon av det i fig. 15 viste apparatet.

Under henvisning til tegningene i detalj og til å begynne med til fig. 1, 2 og 3 vis^s en strommater eller -bussning IO av konvensjonell type, som inneholder et forråd av varmeoppmyket filament-dannende materiale. Det varmeoppmykende materialet kan være et mineral materiale, slik som glass. Materen 10 har en bunn som er anordnet med et forholdsvis stort antall stusser 14, som slipper gjennom strommer av glass 16, hvorved strommene trekkes ut til filamenter 18, som er anordnede i en gruppe 22.

Materen 10 er utfort av en legering av platina og rodium eller andre materialer som kan motstå den intense varmen fra smeltet glass.

Materen er forsynt med tilslutninger 12 som er forbundet med en elektrisk stromkilde for oppvarming av glasset eller annet minerale eller varmeoppmykbart minerale. Energitilførselen reguleres ved hjelp av konvensjonelle anordninger (ikke vist) for å bibeholde passende viskositet av materialet i materen for å fremme dannelsen en ensartede strommer 16.

Gruppen av filamenter 18 konvergeres ved hjelp av en samlingssko eller et samlingsorgan 28 for å danne en tråd 30. Filamentene i gruppen belegges med et smoremiddel eller annet beleggmateriale ved hjelp en applikator 34 av konvensjonell konstruksjon som er vist i fig. 1. Applikatoren innbefatter en beholder 36, hvori en rull 37 holdes nedsenket i beleggmaterialet, og et endelost bånd 38 som drives av rullen 37 hvorved bandet erholder en tynn film av beleggmateriale, som overfores til filamentene ved at filamentene stryker mot filmen av beleggmaterialet på båndet.

Fig. 1, 2 og .3 viser de automatiske oppvindings- og spolingsapparatet som har et hus 39, som omslutter driv- og regulerings-komponentene for gjennomfbringen av takkene i fremgangsmåten for "utdragning av filamentene og automatisk oppspoling av de av filamentene dannede trådene. Det amerikanske patentskrift 3 408 012 beskriver en konvensjonell reguleringsanordning for haspelen.

Den del av det innstillbare og vridbare hodet 40 (revolver),

som befinner seg på forsiden av huset 39, er forsynt med to stusser 41 som omslutter lageret hvorpå er lagret oppvindings-spennpatroner 42 og 43. Hodet 40 er lagret ved hjelp av anordninger som er omsluttet av huset. Hver av spennpatronene 42 og,43 drives individuelt av en motor 44 hvorav den ene er vist i fig. 1. Motorene 44 basres oppe av hodet 40. Hodet er innstillbart i to stillinger. Spennpatronen 43 er i fig. 2 vist i spolings- eller spoledannelsesstilling, mens spennpatronen 42 er i en diametral motsatt beredskapsstilling.

Hodet 40 er anordnet for å innstilles i to stilliner for forskyvning av spennpatronen med en ferdig spole bort fra spolingsstillingen og en tom spennpatron til spolingsstillingen for dannelsen av en ny spole. Hodet 40 vris ved hjelp av en motor 46 og over en reduksjonsveksel, som er innbygget i et hus 48 og passende driv-anordning, som en rem 50 og remskiver 51 og 52. Aktivering av motoren 46 reguleres ved hjelp av egnet innstillingsanordning av konvensjonell konstruksjon, som er regulert for å innstille eller rotere hodet 40 ved fullbyrdelsen av en trådspole i spolingsstasjonen.

Hver av spennpatronene 42 og 43 er anordnet for å oppta en tråd-samlingsanordning, eksempelvis en rorformig hylse 54, hvorpå spolen oppvindes. Hver an motorene 44 for frembringelse av rotasjon av spolingsspennpatronene og trådsamlingsanordningene eller de rorformige hylsene, som holdes oppe derav, er av en type hvorved omdreidningstallet kan varieres for det formål å progressivt redusere omdreiningstallet til spennpatronen i spolingsstasjonen, når trådspolen oker i diameter under spolings-operasjonen.

Det perifere området til hver av spennpatronene 42 og 43 er utformet med konvensjonelle langsgående spor, hvori er plassert staver eller friksjonssko (ikke viste), som er elastisk belastede radielt utover i spennpatronene for med friksjon å gripe trådsamlingsanordningene eller de rorformige hylsene for sikring av disses rotasjon sammen med spennpatronene.

Mellom spolingsspennpatronene 42 og 43 finnes, en ved hjelp av hodet 40, fast montert skjermeanordning 60. Denne skjermeanordningen adskiller spennpatronenes spolingssamlingsområder.

Haspelen eller spolingsapparatet omfatter en trådforer 61 for fordeling av trådene i spolens langsretning og for oscillasjon av tråden under forskyvelse av tråden i spolens lengderetning for tilveiebringelse av en krysning av individuelle vindinger av trådene, når de samles på spolen. I den viste utforelsen bæres en trådoscillator 62 opp av en frem og tilbake forskyvbar aksel 63, som strekker seg inn i huset 39.

På akselen 63 er det fast oppsatt en trådoscillator eller tråd-styreanordning 62, som drives av en elektrisk motor med variablet omdreiningstall for styring og forskyvning av tråden etter hvert som den samles på spennpatronen i spolingsstasjonen. Det er hensiktsmessig å ha en samlingsanordning eller et ror plassert på spennpatronen, hvorpå trådene spoles. Da trådene beveger seg med forholdsvis hoye lineære hastigheter opp mot 5000 m/min eller mer, roteres trådoscillatoren 62 med forholdsvis hoye hastigheter for å tilveiebringe oscillasjon av tråden med hoy frekvens, slik at individuelle vindinger av tråden krysses på spennpatronen.

Spennpatronen som vises kan beskrives å ha et oppspolingssamlings-område og et temporært samlingsområde. Samlingsområdet er den overflate hvor tråden vikles på en spole 55. Det temporære samlingsområdet på spennpatronene vises som et endelokksa ggregat 56 i fig. 1, 2 og 3. Endelokksaggregatet 56 som vises har en styréoverflate eller et styrespor 58 som går perifert rundt enden spennpatronen i det temporære samlingsområdet, og en tapp eller et organ 57, som skyter ut i sporet eller strekker seg inn i dette. Dette endelokksaggregatet 56 skal beskrives mer utforlig

senere.

Fig. 1 og 2 viser avskytnings- eller avstotningsaggregatet i dets tilbaketrukne stilling. Dette avstotningsaggregratet omfatter en stang 66, som er lagret i huset 39. Avstotnings-metkanismen kan aktiveres ved hjelp av anordning 68, som som vist er en luftsylinger. Avstotningen kan eventuelt tilveiebringes ved hjelp av andre konvensjonelle anordninger.

Avstotnings- eller avskytningsanordningen vises i sin utskutte stilling i fig. 3. Som vist har det L-formede utspringet 67, som strekker seg utover og fremover fra stangen 76, kommet i beroring med tråden 30 og forskjovet den til spennpatronens 42 sluttområdet 56. Traden 30 er således forskjovet fra sin naturlige lopelinje 31, hvor tråden loper automatisk på grunn av spenning under trådspolingen og på grunn av avstotningsanord-: ningens konstruksjon, slik det skal diskuteres senere. Tråden 30 loper hovedsakelig vertikalt fra utspringet 67 til sluttkåpen eller sluttområdet av spennpatronen. Tråden går inn i det sporede partiet 58 av sluttområdet og kommer i beroring med, eller oppfanges av organet eller tappen 57. Sluttområdet 56 av spennpatronen skal beskrives fullstendig.

Avskytnings- eller avstotningsmekanismen tjener et dobbelt formål. Den kan anvendes til å holde tråden 30 fra dens naturlige løpe-stilling 31 i spolesamlingsområdet, mens tråden samles i det temporære samlingsområdet 56. Den kan også anvendes til å skyte tråden fra dens naturlige lopestilling 31 i spolesamlingsområdet ved fullbyrdelse av en spole derpå.

En enkel avskytningstang 66 og et L-formet utspring 67 er beskrevet som avskytningsmekanisme. Denne mekanismen kan ha andre utforelsesformer. F.eks. er i fig. 13 vist et mer komplisert avskytnings- eller avstotningsaggregat som skal beskrives mer utforlig senere. Fig. 1, 2 og 3 viser en haspel som danner en eneste spole på en spennpatron. Dette er vist som et eksempel. Oppfinnelsen omfatter 2 eller flere spoler, som samles på en spennpatron. Eksempelvis viser fig. 13 to spoler som samles på en spennpatron.

Fig. 4, 5 og 6 viser fremgangsmåten for automatisk overforing av tråden fra en spennpatron til en annen på en haspel slik som vist i fig. 1, 2 og 3. Forst beveger tråden 30 seg langs sin normale trådlinje 31, hvorved den oscilleres ved hjelp av oscillatoren 61 og oppvindes i spolesamlingsområdet på spennpatronen 43. Når spolen er avsluttet, aktiveres avskytnings-

og eller avstotningsmekanismen. Avskytningsstangen 6 6 forskytes fremover og vringer tråden 30 i beroring med avskytningsut-spranget 67. Avstoteren forskyver tråden fra spolesamlingsområdet på spennpatronen til det temporære samlingsområdet eller sluttlokkområdet på spennpatronen 43.

Som vist i fig. 4 finnes to spennpatroner 42 og 43, som er

montert på innstillingshodet 40. Mellom spennpatronene finnes en sentral plate 60. Den sentrale platen skyter ut og skiller spennpatronet av i deres spolesamlingsområde men slutter foran det temporære samlingsområdet. Hver spennpatron har i sitt temporære samlingsområde eller sin endelokkseksjon en perifer styringsoverflate eller et perifirert styrespor 58 og et fast stasjonært organ 57, som strekker seg in i sporet. Sporet 58

og organet 57 er vist mer i detalj og skal diskuteres ifolge fig. 7 og 8. I fig. 4 er spennpatronet 43 vist i oppvindings-stilling eller spolingsstilling og en spole holder på avsluttes.

Fig. 5 viser avstotningsmekanismen utskutt, hvorved den har for-flyttet tråden 30 i sideretning langs spennpatronen inn i det temporære samlingsområdet på spennpatronen 43. Det lineære materialet eller tråden 30, som beveger seg frem til den forste spennpatronen, kommer i beroring med den andre spennpatronen 42

i dets temporære samlingsområde for at den lineære materialet 30 skal komme i inngrep med organet 57, slik at det lineære materialet bringes til å bevege seg sammen med dette og derved begynner å samles i det temperorære samlingsområdet på den andre spennpatronen 42, og for at materialet skal kappes mellom spennpatronene 42 og 43. Som vist , forskyver innstillingshodet 40 den ferdige spolen 55 på spennpatronen 43 fra oppvindingsstillingen og den andre roterende spennpatron 42 på hodet til oppvindingsstillingen. Tråden 30 kommer inn i den periferere styreoverflaten eller sporet 58, slik det er vist, og kommer i inngrep med tappen

57 på spennpatronen 42.

Fig. 6 viser innstillingen av hodet 40 avsluttet. Spennpatronen 42 er nå i oppvindings- eller spolingsstilling. Som vist, er tråden 30 fanget av eller kommet i inngrep med tappen 57 på den andre spennpatronen 42. Tråden har styrt under tappen, og ved spennpatronens 42 rotasjon er tråden boyet over organet eller tappen 57. Således fanger organet 57 tråden eller kommer i inngrep med denne for å medfore tråden ved rotasjon og dermed starte samlingen av tråden i det temporære samlingsområdet på spennpatronen 42. Dessuten slites tråden av mellom spennpatronene 42 og 43. Som vist drar spennpatronen 42 tråden mellom spennpatronene i urviserens retning, når den samles i det temporære samlingsområdet på den andre spennpatronen 42. Derved holdes, spennpatronen 43 tråden stasjonært eller forflytter tråden mellom spennpatronene i urviseren retning. Det fremgår således at tråden mellom spennpatronene trekkes i motsatte retninger og derved går av, hvorved tråden kappes mellom spennpatronene. Den ferdige spolen 55 avtas siden fra den stasjonære spennpatronen 43.

Tråden 30 eller det lineære materialet samles nå på det temporære samlingsområdet på spennpatron 42. Den naturlige lopelinje for tråden 30 er mot spolesamlingsområdet på spennpatronen 42. Når avstotningsmekanismen ikke er utskutt, kommer tråden til å automatisk å bevege seg i sideretning langs den andre spennpatronen fra det temporære samlingsområdet til samlingsområdet for påbegynnelse av spoledannelsen. Avstotnings- eller avskytnings-mekanismen kan imidlertid holdes i den utskutte stilling til spennpatronen kjores opp til den onskede omdreiningstall. Siden trekkes avstotningsmekanismen tilbake og tråden beveger seg langs spennpatronen til spolesamlingsområdet.

Fig. 7 og 8 viser en forstorret del av det temporære samlingsområdet som vises i fig. 1-6. Sluttlokkområdet eller det temporære samlingsområdet 56 vises å ha et spor eller en styringsoverflate 58 og et organ eller en tapp 57. Styringsoverflaten 58 kan eksempelvis være en en lang smal fure eller kanal, som loper perifert rundt spennpatronen. Tappen kan strekke seg inn i eller over sporet eller styringsoverflaten 58. Dessuten kan organet 57 være montert på et fremspringende parti eller en på spennpatronen og således skulle styreoverflaten kunne være sluttområdet av den perifere overflaten på spennpatronen uten noen spor.

Som det vises har spennpatronen i sitt temporære samlingsområde

et perifert overflate område og et organ med et parti som strekker seg hovedsakelig i spennpatronens aksialretning med avstand utenfor det perifere overflateområdet. Organet slutter for å danne en åpning til et ytterrom mellom det utenfor beliggende parti av organet og det perifere overflateområdet, slik at under spennpatronens rotasjon for spoledannelsen kan lineært materiale eller tråd, som er trukket ut langs en bane, som hovedsakelig har en slik stilling at den krysser spennpatronens rotasjonsakse , forskyves i side langs banen i spennpatronens aksialretning langs spennpatronens periferioverflate. Tråden beveger seg gjennom åpningen i ytterrommet mellom det perifere overflateområdet og det utenfor liggende partiet av organet for å oppfanges av organet, slik at tråden bringes til å bevege seg sammen med organet og temporær samling av det lineære materialet eller tråden i det temporære samlingsområdet derved påbegynnes.

Som det fremgår av utforelsen i fig. 7, er organet 57 en fast stasjonær tapp, som strekker seg inn i sporet 58. Tråden 30 beveger seg langs styringsoverflaten eller sporet 58 til en stilling under organet eller den rette faste tappen 57. Fig. 8 viser tråden i stilling under organet 57. Tråden er fanget av organet 57. Tråden kan holdes ved at den kiles under tappen. Under spennpatronens rotasjon vris eller boyes tråden over organet 57 for at tråden skal bringes i inngrep med organet, slik at tråden beveger seg sammen med dette og samling av materialet i det temporære samlingsområdet derved påbegynnes.

Organet 57 vises som en langstrakt rett tapp. Organet skulle imidlertid kunne være en krom stang; eller en krok. Dessuten kan organet strekke seg over styringsoverflaten i spiss vinkel eller i en annen vinkel, slik at tråden blir fastkilt eller fanget mellom ;styringsoverflaten og organet ved bevegelse under det faste, sikkert festede organet.

Det temporære samlingsområdet vises som den fri enden av spennpatronen. Det ligger imidlertid innenfor oppfinnelsens ramme å ha det temporære samlingsområdet på et annet sted på spennpatronen, f.eks. nær den andre enden av spennpatronen. Dessuten skulle det temporære området kunne være ved midtområdet av en spennpatron, hvorpå oppvindes flere enn en spole. På en spennpatron, hvorpå oppvindes flere enn.en spole, kan det finnes flere enn et temporært samlingsområde. Om det på spennpatronen oppvindes to spoler, skulle det eksempelvis kunne finnes et temporært samlingsområde i spennpatronens midtområde og et annet temporært samlingsområde i spennpatronens sluttområde.

Fig. 10 viser en annen utforelse av et temporært samlingsområde. Sluttlokkområdet eller det temporære samlingsområdet 80 fyller

de tidligere omtalte funksjoner. Organet 84 inngriper med en tråd som styres inn under dette ved hjelp av styringen 82, når tråden fores frem igjennom det temporære samlingsområdet ved påbegynnelsen av samlingen derpå. Som vist er i utfdreisen 80

av det temporære samlingsområdet organet 84 og styringen eller sporet 82 utfort som en sammenhengende del og kan være utfort i et stykke. En slik konstruksjon kan tilveiebringes og festes ved eller innsettes i den perifere overflaten påspennpatronen i det temporære samlingsområdet.

Fig. 11 og 12 er blikk fra enden av andre utforelse av en spennpatron og viser det temporære samlingsområdet. I fig. 11 vises en sporet styringsoverflate, slik som tidligere omtalt, med to organer 87. Som tidligere omtalt kan disse organene 87 være faste stasjonære tapper som strekker seg inn i sporet 88 i det temporære samlingsområdet 86. De faste organer 87 er vist 180°C adskilte. Fig. 12 viser tre organer 91 i likhet med de tidligere diskuterte organer som strekker seg inn i et spor 92 og i det temporære samlingsområdet 90. De faste stasjonære tappene 91 er vist med lik fordeling rundt spennpatronen. Det er slik at flere enn et organ kan anvendes og at organene kan være plassert på forskjellige steder rundt spennpatronen. i Fig. 9 er et folgediagram som viser tiden og approksimative omdreiningstall hos spennpatronene for de bevegelser hos spennpatronet som diskuteres i fig. 1-6. Omdreiningstallet til den forste spennpatronen vises med en heltrukken linje og omdreiningstallet hos den andre spennpatronen med en streket linje.

Fra punktet A til punktet C akselerer den forste spennpatronen for å nå omdreiningstallet X, som bnskes for påbegynnelse av spoledannelsen. Når det onskede omdreiningstallet X nås ved tidspunktet C, oscilleres tråden og spolen oppvindes på den forste spennpatronen i spolesamlingsområdet. Når spolen opp-bygges, senkes omdreiningstallet hos spennpatronen på konvensjonell måte fra omdreiningstallet X til omdreiningstallet Y under spolningstiden. Omdreiningstallendringen kan være lineær, slik vist i fig. 9, eller den kan være ulineær . Ved spolens avslutning er omdreiningstallet til spennpatronen som vist ved Y. Spolingstiden for den forste spennpatronen er således vist fra punktet C til punktet E. Når den forste spolen nærmer seg avslutning, roteres den andre spennpatronen. Denne rotasjonen påbegynnes ved tidspunktet D, og spennpatronen kjores opp til det onskede spolningsomdreiningstall X, som er vist ved tidspunktet

F.

Omstillingen og vridningen av instillingshodet eller revolveren ligger i punktet E, det tidspunkt hvor de to spennpatrondiagramene skjærer hverandre. I dette tidspunktet, punktet E, er den forste spolen avsluttet og avskytningsarmen . eller avstotningsmekanismen har skjbvet tråden til det temporære samlingsområdet på den forste spennpatronen. Hodet innstilles og tråden bringes til beroring med det temporære samlingsområdet på den andre spennpatronen. Ved beroring med det temporære samlingsområdet på den andre spennpatronen kommer tråden i inngrep med eller fanges av organet i det temporære samlingsområdet for påbegynnelse av trådens samling derpå. Således roteres hodet for fers kyvning av den andre spennpatronene til spolesamlingstilling og forskyvning av den forste spennpatronen bort fra spolesamlingsstilling. Tråden mellom spennpatronene slites av, som tidligere omtalt, og tråden samles nu på det temporære samlingsområdet på den andre spennpatronen.

Således ligger overforingen av tråden fra den ene spennpatronen til den andre i tidsrommet ved tidspunktet E på diagrammet i fig. 9. Den forste spennpatronen stoppes siden av en bremse mellom tidspunktene E og G. Etter at den forste spennpatronen er stoppet, tas spolen av. Den forste spennpatronen er klargjort for spoling av en annen spole. Fra tidspunktet E til tidspunktet F bringes den andre spennpatronen opp til oppspolings-omdreiningstall og avstotningsmekanismen skyves ut, slik at tråden samles i det temporære samlingsområdet på den andre spenna patronen.

Ved tidspunktet F har den andre spennpatronen nådd det onskede oppspolingsomdreiningstallet X fir å begynne oppspolingen. Av-stotningsmeksnismen går tilbake og tråden beveger seg sidelengs over spennpatronen til spolesamlingsområdet. Tråden oscilleres siden og oppvindes i spolesamlingsområdet, og dai nettop beskrevene cyklus begynner på nytt.

Fig. 13. viser en annen utforelse av foreliggende oppfinnelse.

Den viste dobbelte oppspolingsspennpatronen kan være anbrakt på

en haspel 95 i likhet med den som skrives i tilslutning til fig. 1, 2 og 3. To tråder loper langs banene 100 og oscilleres ved hjelp av oscillatoraggregatet 96 med trådingrepspattiene 97. Dette trådoscilleringsaggregat er likt det tidligere beskrevene. De to trådene oppvindes på spennpatron for å danne to spoler 94.

Som nevnt utgjor denne spennpatron for dobbelte spoler en annen utforelse av en spennpatron, som kan anvendes på den i fig. 1 viste haspel. Denne spennpatronen for dobbelte spoler skulle kunne befinne seg på et vridbart hode sammen med en annen spennpatron for dobbelte spoler som tidligere beskrevet.

I sluttområdet av spennpatronen for dobbelte spoler finnes et temporært oppvindingsområde 98, som er likt det tidligere beskrevene. Der forefinnes en perifer styring eller et perifert spor 104 og en fast stasjonær tapp 106. Når avskytnings- eller avstotningsaggregatet er i sin utskutte stilling (som vist i fig.

13), kommer trådene 102 i inngrep med organet og oppvindes i det temporære samlingsområdet. Ved tilbaketrekning av avstotnings-armen beveger trådene seg side-lengs over spennpatronen til sine separate spolesamlingsområder på spennpatronen.

Ved avslutning av spolene 94 går avskytningsarmen ut for å fore begge trådene til det temporære samlingsområdet 98. Avskytningsaggregatet vises i fig. 14 og skal beskrives mer fullstending.

Når avskytningsaggregatet går ut, kommer det i beroring med den forste tråden på styringsoverflaten 114. Tråden beveger seg langs styringsoverflaten og fjernes fra sitt trådoscillatoraggregat, når den beveger seg til uttagningen 115. Når avskytningsanordningen går ytterligere ut, kommer den i beroring med den andre tråden på styringsoverflaten 114. Denne tråden beveger seg også langs styringsoverflaten og fjernes fra sitt trådoscillatoraggregat til uttagningen 115. Den forste tråden fjernes på sådann måte, at den ikke kommer i inngrep med den andre oscilllatoren, når den beveger seg til det temporære samlingsområdet. Når avskytningsaggregatet går ytterligere ut, forflyttes begge trådene til uttagningen 115 og samles i et eneste knippe 102a, når de forflyttes til det temporære samlingsområde for inngrep eller oppfangning samt samlig deretter. Trådover-fbringen kan ligge som tidligere beskrevet.

Avskytnings- eller avstotningsaggregatet 108 vises festet til bærearmen 110 ved hjelp av festeanordningen 111. Festeanordningen 111 kan være en bolteanordning som går gjennom slissen 113 i avskyteren 112. En aktiveringsanordning forskyver bærearmen 110

og avskyteren 112 frem og tilbake hovedsakelig langs en bane som er parallell med spennpatronens rotasjonsakse. Avskyteren er vist plassert på avstand fra spennpatronen mellom denne og tråd-tilfbrselsanordningen. Avskyteren er vist plassert på avstand fra spennpatronen mellom denne og trådtilfbrselanordningen. Avskyteren og dens fuksjon er mer detaljert beskrevet nedenfor i sammenheng med fig. 14.

Fig. 14 er en skisse i storre skala av trådavskyteren 112, som er vist i fig. 13. Styreoverflaten 114 kommer i beroring med trådene da de oscilleres frem og tilbake under spoledannelsen og fjerner den fra oscillatorne og forflytter dem til hakket eller uttagnings-området 115. Styreoverflaten 114 er vist i skråstilling i forhold i forholdt til avstoterens bevegelsesbane. Som vist i fig. 13, kommer styreoverflaten 114 i beroring med begge trådene og forflytter dem sammen inn i hakket eller uttagningen 115, når avstoteren 112 forflyttes i retning av det temporære samlingsområde på spennpatronen. Den lukkede slissen eller det langstrakte hullet 113 medforer at festeanordningen 111 er stillbar, slik at avstoteren 112 kan bringes i linje med trådene som i bevegelse, for at styreoverflaten 114 under avstoterens bevegelse skal komme i beroring med trådene.

Inntil uttagningen eller innskjæringen 115 finnes det en sliss med en åpen ende eller et hakk 116. Uttagningen eller innskjæringen 115 og den med åpen ende utformede slissen er sporet 116 er i åpen forbindelse med hverandre, slik at den tråd som forflyttes langs styreoverflaten 114 til uttagningen 115, fores inn i hakket 116 under overforing av tråden fra den ene spennhylsen til den andre som tidligere beskrevet. Under overforing av tråden ved hjelp av dreibare hoder fra den ene spennpatronen til den andre, som tidligere a omtalt, beveger tråden 102a seg inn i den åpne slissen 116 fra uttagningen 115. Den åpne slissen 116 tjener til å holde tråden i avstoteren, mens tråden overfores fra det temporære samlingsområdet på den ene spennpatronen til det temporære samlingsområdet på den andre spennpatronen. Etter overforingen beveger tråden seg til uttagningen 115, som soker å dra tråden fra det temporære samlingsområdet til oppspolingssamlings-områdene når avskyteren trekkes tilbake.

Som vist i fig. 14 befinner styringsoverflaten 114 seg i stump vinkel mot avstoterens 112 bevegelsesbane og har positive helning. I den andre enden av styringsoverflaten 114 finnes uttagningen 115. Uttagningen befinner seg i spias vinkel mot avstoterens 112 beveglesesbane og negativ helning. Uttagningen kan være en som innskjæring tilveiebrakt liten (relativt til styringen 114) styreoverflate. Styreoverflaten 114 skulle også kunne slutte med en radius (eksempelvis 1,6 mm), og denne kromme overflaten skulle kunne begrense uttagningen 115.

Avstoteren 112 forblir i sin utskutte stilling slik at tråden beveger seg vertikalt fra avstoteren til det temporære samlingsområdet for samling i dette området. Avstoteren forblir i sin utskutte stilling sålenge som man onsker at tråden skal oppvindes i det temporære samlingsområdet. Det kan være onskelig at tråden oppvunnet i det temporære samlingsområdet inntil spennpatronen har nådd det onskede omdreiningstall for spolingen. Da man onsker at tråden skal bevege seg fra det temporære samlingsområdet til oppspolingssamlingsområdet på spennpatronen, trekker avstoteren seg tilbake. Ved tilbaketrekning av avstoteren samles trådene i uttagningen 115. Denne uttagning 115 tenderer til å holde trådene deri, mens avstoteren trekkes tilbake, hvorved tendens foreligger til at trådene trekkes fra det temporære samlingsområdet mot spolesamlingsområdet på spennpatronen. Når avstoteren trekker seg tilbake bak den normale trådlinjen 100 fjernes tråden (trådene) gjennom trådspenningen fra uttagningen 115 og trådene kommer i inngrep med sine respektive oscillator-anordninger for spoling. Når avskyteren trekker seg tilbake, slippes sålsdes forst den ene tråden for inngrep med sin oscillator og oppspoling og deretter den andre tråden i dens oppspolings-område. Når avskyteren 112 er helt tilbaketrukket, er den ikke i beroring med tråden og otråden oscilleres samt oppvindes i sitt spolingsområde.

Fig. 15 og 16 viser en annen utforelse av oppfinnelsen. En fremgangsmåte for å tilveiebringe kontinuerlig glassfilamenter fra varmeoppmyket glass, hvor glassfilamentene kombineres til en tråd,som deretter samles som en spole,vises.

I fig. 15 er vist en beholder eller matere 120 som inneholder et forråd av smeltet glass. Beholderen 120 kan være forbundet med en forherd ' {ikke vist) som avgir smeltet glass fra en ovn eller kan være forbundet med en anordning for tilforsel ay glass (ikke vist) slik som glassblokk, som reduseres til varmeopmyket tilstand i en smelter eller annen anordning som er forbundet med en mater 120. Materaggregatet 120 er likt det som beskrives i fig. 1. Glassfilamenter 121 overtrekkes med et smorematériale i applikatoraggregatet 122 og samles til en 126 i en trådstyring 124. Dette applikatorsystemet er likt det beskrives i fig. 1. Deler av haspelaggregatet i fig. 15 og 16 er like som de som beskrives i det amerikanske patentskrift 3 539 317.

Når tråden ikke spoles, kan den trekkes ved hjelp av trekk-rullaggregatet 144. Dette aggregatet er beskrevet i det ovenfor nevnte patent. Denne anordning for temporær fremmatning eller interimsanordning trekker frem tråden 126 som er skuffet ufe' til et utskufningssamlingsområde gjennom skrotrennen 148. Tråden innfores mellom de samvirkende, i bevegelse værende overflatende på rullene, som roterer sammen for å dra frem tråden nedover.

For at oppvindingen av en ny spole skal påbegynnes, innfores tråden 126 til trekkaggregatet 146. Dette trekkaggregatet er plassert nedenfor spennpatronen 154 og i sådann stilling at tråden, når den trekkes av aggregatet 146, kommer i beroring med spennpatronen 154 og det temporære samlingsområdet på spennpatronen. Stillingen kan være slik at tråden fdyes over eller krokes på spennpatronen i det temporære samlingsområdet. Trekkaggregatet 146 er vist å være likt trekkaggregatet 144. Trekkaggregatet turde eventuelt kunne være et pneumatisk trekksystem, trekkrull eller en konvensjonell trådtrekkanordning. Tråden avgis fra trekksystemet 146 gjennom skrotrennen 148 til et ut-skuf ningssamlingsområde. Når tråden innfores til trekkaggregatet 146, bor avstotnings- eller vskytningsaggregatet være i sin utskutte stilling, som vist i fig. 16. Tråden 126 fores derfor frem av trekkaggregatet eller interimsanordningen 146 vertikalt fra avskytningsaggregatet gjennom det temporære samlings området på spennpatronet 140. Det ligger også innenfor rammen av oppfinnelsen at trekkanordningen omfatter en samlingsanordning for samling av den trukne tråden som atskudd.

Det temporære samlingsområdet på spennpatronet 154 er likt det som er tidligere beskrevet. Det har en styringsoverflate eller et styrespor 150 og et fast eller stasjonært organ 152. Tråden,

som beveger seg frem gjennom det temporære samlingsområdet kommer i beroring med spennpatronen i området og styres til inngrep med det faste organet 152. Interimsanordningen 146 bevirker med andre ord fremmatning av tråden eller det lineære elementet 126 for oppstakning under tidsperioder når elementet 126 ikke samles på spennpatronen 154. Interimsanordningen 146 er plassert på avstand fra spennpatronen 154 på slik sted at det kan fore frem elementet 126 langs en bane som leder elementet til beroring med spenn-

patronen i det temporære samlingsområdet, slik at det faste organet 152 kan inngripe med elementet under spennpatronens rotasjon for å begynne samling av elementet på spennpatronen og bevirke avslitning av elementet mellom spennpatronen og interimsanordningen. Som tidligere omtalt kommer tråden, etter den vel ble brakt i inngrep med organet, til å fore frem i anordningens ene retning for temporær fremmatning og kommer til å tvingeH i den andre retningen av interimsanordningen 146, hvorved bevirkes brudd på avslipning av tråden mellom spennpatronen og interimsanordningen.

Etter samling i det temporære samlingsområdet vel er begynt ,

kan trådavstoteren holde elementet for samling i det temporære samlingsområdet til spennpatronen befinner seg ved onsket turtall. Avstoteren kan trekkes tilbake når spennpatronen har nådd det onskede turtallet. Når avstoteren trekkes tilbake, beveger tråden seg sidelengs inn i spolesamlingsområdet for spoledannelse.

Spennpatronen er blitt vist med et eneste spolesamlingsområde,men det ligger innenfor oppfinnelsens ramme at spennpatronen kan ha flere enn et spolesamlingsområde. F.eks. skulle spennpatronen kunne være likedann som den som er beskrevet i fig. 13, der det finnes to spolesamlingsområder og ett eneste temporært trådsamlings-område. Det temporære trådsamlingsområdet er vist i den fri enden av spennpatronen. Det temporære samlingsområdet kan og være lagt ved den indre enden av spennpatronen, og om spennpatronen har to spolesamlingsområder kan den også ha to tempo-

rære samlingsområder, hvorved det ene vil være i enden av spennpatronen og det andre i midtområdet eller i den andre enden av spennpatronen.

Claims (2)

1. Apparat for oppsamling av linjært materiale (30, 102, 126) på spoler, omfattende en spindel (42, 154) med et spolesamlingsområde (55) og et temporært samlingsområde (56, 80, 86, 90,98), det sistnevnte i form av et ringspor, hvilket begrenses av to flater som konvergerer mot sporets bunn, en anordning for tilveiebringelse av spindelens rotasjon, en anordning (43, 146) for fremtrekning av materiale til spindelen, et fast organ,

(57, 84, 87, 91, 106) for medføring av det til spindelen fremtrukne materiale under spindelens rotasjon og midler (66, 67, 68, 108, 132) for forskyvning av materialet mellom spolesamlingsområdet og det temporære samlingsområde, karakterisert ved at det faste organet består av et fra den ene av de konvergerende flater utstikkende utspring (57, 84, 87, 91, 106) som har glatt flate, hvilket er hovedsaklig fritt for skarpe kanter, og som er skråstilt mot spindelens akse og stikker ut mot den andre av de konvergerende flatene mens det lar tilbake et mellomrom mellom utspringets ende og den nevnte andre flate.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at to eller flere utspring (87, 91) er jevnt fordelt over ringsporets omkrets.