NO143976B - Styreventilinnretning. - Google Patents

Description

Koplingsanordning for frembringelse av en likespenning ved hjelp av et motstandselement med ulineær, symmetrisk strøm-spennings-karakteristikk.

o

Oppfinnelsen angår en koplingsanordning for frembringelse av en likespenning ved hjelp av et motstandselement med en ulineær, symmetrisk strømspenningskarak-teristikk, hvilket motstandselement over en kondensator tilføres en vekselspenning som skal likerettes, hvilket motstandselement påtrykkes en forspenning som tilveiebringes ved at en foranderlig likespenning V påtrykkes en seriekopling av en ohmsk motstand og motstandselementet.

Ved hittil kjente koplinger blir den usymmetriske vekselspenning som tilføres elementet med ulineær, symmetrisk strøm spenningskarakter i stikk alltid tatt direkte fra en særskilt koplingsanordning. Som f. eks. i USA-patentskrift nr. 2. 628. 326 er

den usymmetriske spenning den pulsformede spenning som frembringes i en linjeav-bøyningskopling.

Hvis imidlertid en slik usymmetrisk spenning ikke står til rådighet kan allikevel en likespenning frembringes ved hjelp av et slikt motstandselement når ifølge oppfinnelsen den påtrykte likespenning V utledes ved særskilt likeretni". av en symmetrisk vekselspenning som likesom den vekselspenning som skal likerettes, tas fra samme kilde, idet den vekselspenning som skal likerettes særskilt har større amplitude enn den vekselspenning som skal likerettes, slik at ved endring av amplituden av vekselspenningene fra kilden, vil alltid den påtrykte spenning stå i lineært forhold til, men i absoluttverdi være større enn amplituden av den symmetriske vekselspenning som skal likerettes og motstandsverdien av motstandselementet er valgt slik at fra en bestemt verdi av den påtrykte likespenning V og av den av det nevnte forhold betingede verdi, avtar amplituden av vekselspenningen ved økende verdi av den påtrykte spenning V og ved økende amplitude av vekselspenningen avtar den frembrakte likespenning Vr over kondensatoren, og at den ene av anordningens to utgangsklemmer er forbundet med den ende av kondensatoren som vender fra motstanden, og den andre utgangsklemme enten er forbundet med den andre ende av kondensatoren eller med et uttak på motstanden.

Det skal bemerkes at ved denne metode vil likespenningen som tas fra motstandselementet i et bestemt område, hvilket skal forklares nærmere nedenfor, avta ved økende amplitude av vekselspenningen som leveres av den nevnte kilde. Denne virkning muliggjør at den frembrakte likespenning kan stabiliseres ved at den ifølge oppfinnelsen avleverer en likespenning V_ som er lik summen av den av kondensatoren fastholdte likespenning Vr og den del av likespenningen som opptrer over en del av den ohmske motstand mellom et uttak på denne og kondensatoren, og at spenningen ved endring av den tilførte vekselspenning er konstant i et område rundt den nominelle verdi°av de tilførte vekselspenninger hvis for dette forhold

hvor A V er økningen av likespenningen V som påtrykkes seriekoplingen av den ohmske motstand og motstandselementet, A Vr er minskningen av dén av kondensatoren fastholdte spenning V ved økende amplitude av den tilførte vekselspenning, og R er den resterende del av den ohmske motstand.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under hen-visning til tegningen. Fig. 1 viser et koplingsskjema for en likeretteranordning for frembringelse av en stabilisert likespenning. Fig. 2 viser et diagram for sammenhengen mellom den samlede likespenning V over den på fig. 2a viste seriekopling av en ohmsk motstand og en spenningsavhengig motstand, og likespenningen VyD^ over den spenningsavhengige motstand ved økende nettspenning Vnef

Fig. 3 viser sammen med fig. 2 virkemåten for koplingen ifølge fig. 1.

Fig. 4 viser utgangsspenningen Vr for koplingen på fig. 1 som funksjon av nettspenningen V Fig. 5 viser et koplingsskjema for en anvendelse av koplingen ifølge oppfinnelsen.

På fig. 1 er primærviklingen i transformatoren 1 påtrykt nettspenningen V j.. Transformatorens sekundærvikling er forbundet med en vanlig likeretterkopling som består av en diode 2 og et utjevningsfilter som består av spolen 3 og kondensatorene 4 og 5. Over kondensatoren 5 oppstår en likespenning V som på grunn av den på

fig. 1 viste gjennomstrømningsretning i dioden 2 er en positiv likespenning. Ved om-bytningen av gjennomstrømningsretningen for dioden 2 kan man over kondensatoren 5 få en negativ likespenning.

Et uttak 6 på transformatorens 1 sekundærvikling er forbundet med en annen likeretterkopling som består av en spenningsavhengig motstand 7 og en kondensator 8. Normalt kan en slik spenningsavhengig motstand bare være virksom som likeretterkopling når den tilføres en usymmetrisk vekselspenning. Ifølge oppfinnelsen oppnås en usymmetrisk virkning ved at det over en ohmsk motstand 9 + 10 påtrykkes den spenningsavhengige motstand 7 en forspenning, slik at der oppnås en likeretning av den symmetriske vekselspenning som tas fra uttaket 6, idet primærviklingen på transformatoren 1 tilføres en nøyaktig sinusformet vekselspenning, og derfor er også vekselspenningen mellom uttaket 6 og jord i og for seg nøyaktig sinusformet og symmetrisk i forhold til jordpotensial.

Ved hjelp av et velegnet valg av den konstante forspenning som påtrykkes motstanden 7, er det mulig fra koplingen ifølge fig. 1 å ta ut enten en økende, en avtagende eller en konstant spenning ved økende nettspenning V

Dette kan forklares på følgende måte:

Da det på den del av transformatorens 1 sekundærvikling som ligger mellom uttaket 6 og jord, praktisk talt ikke ligger noen likespenning, vil likespenningen V over kondensatoren 5 samtidig opptre over seriekoplingen av den ohmske motstand 9 + 10 og den spenningsavhengige motstand 7. Denne seriekopling med den påtrykte likespenning V er for tydelighets skyld vist på fig. 2a, hvor likespenningen over den spenningsavhengige motstand 7 er angitt med Vyj^- Den samlede spenning V og spenningen Vy^^ er tegnet opp på fig. 2 som funksjon av nettspenningen Vne^.. Her er den samlede spenning V proporsjonal med Vnet, mens spenningen V^DR som følge av den ulineære karakteristikk for den spenningsavhengige motstand 7 bare øker i liten grad ved økende nettspenning Vnej..

I det foregående er spenningen V antatt positiv slik at forbindelsespunktet mellom den spenningsavhengige motstand 7 og kondensatoren 8 er positiv i forhold til for- 4 bindelsespunktet mellom den spenningsavhengige motstand og uttaket 6, eller med andre ord uttaket 6 er negativt i forhold til forbindelsespunktet mellom motstanden 7 og kondensatoren 8. Som påpekt ovenfor opptrer det mellom den del ; sekundær-viklingen som ligger mellom uttaket 6 og jord praktisk talt ingen likespenning slik at likespenningen V..n„ samtidig opptrer som en positiv likespenning V~_ . V,,™

V Ulv Co - VDH. over kondensatoren 8.

Forspenningen VyDR bevirker at vekselspenningen som frembringes over den spenningsavhengige motstand 7 ved hjelp av den vekselspenning som tas fra uttaket 6 ikke forandrer seg symmetrisk om jordpotensialet som tilfellet ville vært uten forspenning. Vekselspenningen i uttaket 6 må f. eks. først oppnå en positiv spenning lik spenningen V vr)R før spenningen over forbindelsespunktet mellom kondensatoren 8 og den spenningsavhengige motstand 7 oppnår verdien 0.

Dette er vist tydeligere på fig. 3 hvor kurven 10 viser den ikke lineære strøm-spennings-karakteristikk for den spenningsavhengige motstand 7. Hvis forspenningen ikke er tilstede på den spenningsavhengige motstand 7 får vekselspenningen til å svinge om en vertikal akse på fig. 3 d. v. s. jordpotensial. Middelverdien av strøm-men gjennom kondensatoren 8 (kapasitetsverdien for kondensatoren 8 er valgt så stor at ved frekvensen av den anvendte vekselspenning er impedansen av denne kondensator liten i forhold til en hver mulig mot stands verdi av den spenningsavhengige motstand 7, slik at tilnærmet ingen vekselspenning opptrer på kondensatoren 8) er da lik 0, slik at kondensatoren 8 gjennomsnittlig ikke tilføres noen ladning fra vekselstrøm-men. Det er således i dette tilfelle ikke tale om noen likerettervirkning.

Blir derimot den spenningsavhengige motstand 7 påtrykt en forspenning, så svinger vekselstrømmen ikke lengere om jordpotensial, men om det potensial som betinges av forspenningen. Som forklart ovenfor er spenningen i uttaket 6 negativ i forhold til forbindelsespunktet mellom motstanden 7 og kondensatoren 8. Da det på kondensatoren 8 praktisk talt ikke opptrer noen vekselspenning, er forspenningen <V>VDR °l Detra^te som negativ forspenning for den spenningsavhengige motstand 7.

På fig. 3 er forutsatt at ved en vekselspenning på den spenningsavhengige motstand 7 med en amplitude på V, volt forekommer en forspenning V vr)R - V^ volt. Vekselspenningen V^ med amplituden Vj svinger derfor om en verdi V^ , som er angitt med linjen 11. Som følge av forspenningen V^ alene ville det flyte en strøm , men som følge av den påtrykte vekselspenning flyter samtidig en veks-elstrøm Ij gjennom den spenningsavhengige motstand 7.

Som det fremgår tydelig av fig. 3 er den midlere strøm I j av vekselstrøm-men Ij negativ, hvilket betyr at kondensatoren 8 i gjennomsnitt tilføres en negativ ladning. Med andre ord ved påtrykning av forspenningen V vr.~ = <V>q^ kan vekselspenningen V, med amplituden V, gi kondensatoren 8 en negativ spenning V Q som

ii ge tilveiebringes ved den negative midlere strøm 1^. Denne negative spenning V^g

minsker den på kondensatoren allerede forhåndenværende positive likespenning Vcg.

At spenningen V^g i virkeligheten må subtraheres fra spenningen Vcg fremgår av følgende. Når uttaket 6 er positivt i forhold til jord har vekselstrømmen en tendens til å flyte fra uttaket 6 gjennom motstandselementet 7 og kondensatoren 8 til jord. Dette er en positivt rettet strøm som samtidig tilfører kondensatoren 8 en positiv ladning.

Strømmen Iq som følge av likespenningen V fra spolen 3, er over den ohmske motstand 9 + 10, den spenningsavhengige motstand 7 og uttaket 6 rettet mot jord. Strømmen Iq og den positive del av vekselstrømmen I er også i den spenningsavhengige motstand 7 motsatt rettet og motvirker hverandre.

Hvis uttaket 6 er negativt i forhold til jord, er vekselstrømmen og strømmen IQ i den spenningsavhengige motstand 7 rettet samme vei, og IQ og den negative del av vekselstrømmen I adderes. Den negative del av vekselstrømmen er også større enn den positive del, slik at der i gjennomsnitt tilføres en negativ ladning. Den positive ladning som følge av forspenningen Vcg, minskes derfor.

Av det ovenstående følger at virkningen forblir uendret når kondensatoren 8 og den spenningsavhengige motstand 7 byttes om. I dette tilfelle vil riktignok den positive del av vekselstrømmen gjennom seriekoplingen av kondensatoren 8 og motstandselementet 7 være fremherskende, men dette vil bare resultere i at den fra forspenningen Vcg tilførte ladning minskes.

Så lenge spenningen V imidlertid er forholdsvis liten, slik det fremgår av fig. 2, ved økende likespenning V, vil spenningen V^D^ over den spenningsavhengige motstand 7 øke i sterkere grad enn spenningen V - V,.^^, over den ohmske motstand 9. Derav følger at ved liten økning av V øker forspenningen Vv^^ og derved også den positive spenning Vy^^ _ Vcg på kondensatoren 8 hurtigere enn den negative spenning V g°q som oppstår ved likeretning av vekselspenningen mellom uttaket 6 og jord ved hjelp av den spenningsavhengige motstand 7 og kondensatoren 8, fordi det først må oppbygges en viss forspenni<ng> V V~ R før det kan være tale om noen likeretning i den sistnevnte del av koplingen.

Ved videre økning av V øker imidlertid VyD^ og også Vcg i stadig mindre grad (se fig. 2), men den likerettede spenning V^g øker i stadig større grad. Dette fremgår av fig. 3 hvor vekselspenningene V^, V2 og V^ likesom de av disse frem-bragte strømmer best kan beregnes ved hjelp av et tall-eksempel. Det er imidlertid innlysende at dette tall-eksempel ikke begrenser koplingen til de angitte verdier.

Spenningen over den spenningsavhengige motstand 7 er VyD^= CI^, hvor ( i er 0,2 og C = 200 V/amp. Motstanden 9 + 10 har en verdi på 100 kohm.

Hvis det antas at uttaket 6 er et midtuttak, så er amplituden av vekselspenningen i dette uttak halvparten av amplituden av vekselspenningen over hele transformatorens 1 sekundærvikling. Videre antas at det opptrer topplikeretning ved hjelp av dioden 2 og det tilhørende utjevningsfilter. Med disse antagelser kan de verdier for strømmer og spenninger som er oppført i nedenstående tabell beregnes.

De i tabellen angitte verdier er (med unntagelse av vekselspenningsfallet over den store kondensator 8) vist på fig. 3. Det viser seg da at den vekselstrøm 1^ som stammer fra en vekselspenning V. har en minimal negativ verdi på -0, 01 mA og en maksimal negativ verdi på -0,23 mA. Den tilsvarende midlere strøm I ^ = -0,09 mA. (Likerettervirkningen kan også forklares på den måte at: I gl . I V Olj Hvis motstandselementet 7 har en lineær karakteristikk så er l^j I = IQ1j og det er ikke tale om likeretning).

Den fra vekselspenningen V2 stammende vekselstrøm I2 har en minimal negativ verdi på -0,01 mA og en maksimal negativ verdi på -0,53 mA. Den tilsvarende midlere strøm = -0,14 mA (Altså I^2 IQ2 ).

Spenningen Vcg har derfor fra 23 volt (d.v.s. VQ1), øket til 27,6 volt (d.v.s. V()2,.d.v.s. Spenningen V^g som er proporsjonal med den midlere strøm I gjennom kondensatoren 8 har imidlertid øket

Med andre ord som følge av økningen av spenningen V på sekundærsiden har den resulterende spenning Vr = Vcg - V^g over kondensatoren 8 avtatt.

Ved ytterligere økning av spenningen på sekundærsiden til en slik verdi at

V <=> 41,7 volt, følger av tabellen en vekselspenning V^ på 20,8 volt. Den resulterende vekselstrøm 1^ har en middelverdi på ca. -0,01 mA og en maksimalverdi på

-127 mA og en midlere strøm l g = -0,4 mA. Altså også her:

Ved tilsvarende økning av forspenningen fra 27, 6 volt (d.v.s. VQ2) til 31,7 volt (d. v. s. Vq,j) får man en økning av spenningen V£g på> mens økningen av den likerettede spenning V er proporsjonal med

Derav kan sluttes at den resulterende spenning Vr - Vcg - V^g ved økning av spenningen fra 32,6 V til 41,7 V har avtatt i sterkere grad enn ved økningen fra 25 V til 32,6 V.

Av disse eksempler følger at den resulterende spenning V^ på kondensatoren 8 som funksjon av nettspenningen V j. på primærsiden av transformatoren 1, har et forløp som vist med kurven 12 på fig. 4.

Man kan derav bestemme den endelig utgangsspenning V_ på uttaket 13 på motstanden 9 + 10. Når de forskjellige koplingselementer på fig. 1 velges slik at det til en nominell nettspenning VnQm hører en spenning V ^ som ligger på den fallende del av kurven 12, er det innlysende at ved riktig stilling av uttaket 13 forblir spenningen V_ konstant ved variabel nettspenning V ^, fordi en økning av spenningen V fører til en minskning av spenningen Vr og omvendt.

Den riktige stilling av uttaket 13 kan beregnes på følgende måte.

Hvis den del 9 av motstanden som ligger mellom uttaket 13 og kondensatoren 8 har en verdi på Rg ohm og den andre del av motstanden R1Q ohm, kan man for likespenningen V_ skrive:

Øker spenningen V med £S V så avtar spenningen Vr^ en verdi ^ri • For endringen /^\ V_ av spenningen V_ kan derfor skrives: Derav følger at Z\ V_ - 0, når R^ V = R1Q ^Wri eller Ved et slikt valg av motstanden 9 i 10, at dens ohmske verdi er liten i forhold til verdien av motstandselementet 7 ved en forholdsvis liten likespenning V, men allikevel stor i forhold til denne verdi ved en forholdsvis stor likespenning V, så er ved endring av nettspenningen V . , den fallende del av kurven 12 over et større område en rett linje. Forholdet

kan derfor i dette område anses som

konstant, slik at de i uttrykket (1) fundne betingelser cr oppfylt i dette området.

Kr derfor forholdet mellom motstandsdelen (Hg) av motstanden 9 mellom uttaket 13 og kondensatoren 8 og motstandsdelen R^ mellom uttaket 13 og spolen 3 lik forholdet mellom spenningsendringen V for spenningen V og spenningsendringen /\ Vf^ for spenningen Vr^, så er i nevnte områd e AV_ - 0. Med andre ord

i flette tilfelle ei- i nevnte område likespenningen V_ konstant.

Uttaket 13 kan også velges slik at spenningen V= ved økende nettspenning av- 1 tar (uttaket 13 ligger nærmere forbindelsespunktet mellom motstanden 9 og kondensatoren 8) eller ved økende nettspenning tiltar (uttaket 13 ligger nærmere forbindelsespunktet mellom motstanden 9 og spolen 3).

Det er innlysende at ved å snu dioden 2 kan der oppnås en resulterende negativ spenning V merl et lignentle forløp som vist ved kurven 12.

En anvendelsesmulighet for en slik kopling ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 5. Denne anvendelse angår stabilisering av linjeavbøyningskoplingen i en fjernsynsmot-tager. Linjeavbøyningskoplingen i seg selv består av et utgangsrør 14, en seriediode 15, en linjeutgangstransformator 16, en linjeavbøyningsspole 17, en til seriediodekretsen hørende kondensator 18 og en høyspenningslikeretter 19. Styregitteret i rør-et 14 tilføres en styrespenning 20 slik at det gjennom avbøyningsspolen 17 flyter en sagtannformet strøm og over denne spole utvikles under den sagtannformede strøms tilbakeløp en pulsformet spenning. Den pulsformede spenning som kan betraktes som en i og for seg usymmetrisk spenning, blir på kjent måte ved hjelp av en ytterligere spenningsavhengig motstand 21 likerettet. Derved vil den pulsformede spenning over parallellkoplingen av en kondensator 22 og en motstand 23 tilføres den spenningsavhengige motstand 21. På denne måte vil der dannes en negativ likespenning som over avledningsmotstanden 24 tilføres styregitteret i røret 14.

Selv om den del av koplingen som inneholder den spenningsavhengige motstand 21, motstanden 23 og kondensatoren 22, for frembringelse av den negative styregitterspenning ved endring av høyspenningsbela6tningen i linjeavbøyningskretsen og ved endring av matespenningen (som likeledes stammer fra nettspenningen Vngj. ved likeretning) allerede har en stabiliseringsvirkning, er stabiliseringsvirkningen util-strekkelig ved endring av matespenningen V^.

Dette kan føres tilbake til den omstendighet at matespenningsendringen ikke bare utøver en innvirkning på linjeavbøyningskoplingen ved endring av spenningen på kondensatoren 18, men i større grad ved skjermgitterspenningen V „ for røret 14,

for stabiliseringen bevirker at anodetoppstrømmen for røret 14 holdes konstant. Følgelig vil den midlere anodestrøm og også den midlere skjermgitterstrøm holdes tilnærmet konstant. En konstant skjermgitterstrøm betyr imidlertid et konstant spen-ningsfall over skjermgittermotstanden 25. Hvis f. eks. matespenningen V, øker skjermgitterspenningen V g prosentualt i større grad og dette har innvirkning på anodestrømmen. For å unngå påvirkning av skjermgitterspenningen V ^ er i linje-avbøyningskoplingen på fig. 5 koplet inn en kopling ifølge oppfinnelsen bestående av den spenningsavhengige motstand 7, kondensatoren 8 og motstanden 9. Det hele mat-es av en vekselspenningskilde 26 som erstatter vekselspenningskilden mellom uttaket 6 og jord i koplingen på fig. 1. Kondensatoren 8 er over en skillemotstand 27 forbundet med den spenningsavhengige motstand 21 og videre med jord over en adskilt utjevningskondensator 28. Vekselspenningsoverlagringen på den likespenning V rsom opptrer over kondensatoren 8, er så liten at kondensatoren 28 kan sløyfes.

Som bekjent består spenningen Vg over kondensatoren 8 og som kan ha en størrelsesorden på 900 - 1000 volt, av en del Vc som er lik spenningen over avbøy-ningsspolen 17 under den sagtannformede strøms tilbakeløp, og en del V'^ som er til— "nærmet lik matespenningen V^. Hvis derfor, som følge av endringer av nettspenningen,

spenningen V, endrer seg, endres også V^. Spenningskilden 26 kan viere en veksel-

spenning som tas direkte fra nettet. Motstanden 9+10 må da velges slik at den for-

holdsvis store spenning Vjjf-Vg = V, + ^c ^> Vy) < er ^en Positive spenning V^

over kondensatoren 8 ved nominell nettspenning Vnom> innstillet på den fallende del av kurven 12 på fig. 4.

Dessuten må den positive spenning V ^ ha en slik verdi at den sammen med

den negative spenning som dannes ved hjelp av den spenningsavhengige motstand 21,

gir en resulterende negativ styregitterspenning som ved normal nettspenning akkurat tillater at røret 14 har den ønskede anodestrøm.

Hvis nettspenningen VRe^øker, så avtar V ^, og derved øker også den resul-

terende negative styregitterspenning på røret 14. På denne måte kan innvirkningen av den økende skjermgitterspenning V 2 utlignes.

Ved avtagende nettspenning opptrer naturligvis det motsatte.

På denne måte er det derfor mulig å stabilisere linjeavbøyningskoplingen så-

vel med hensyn til endringer i høyspenningsbelastningen som er tilsluttet katoden i dioden 19 og dannes av bildegjengivelsesrøret, som med hensyn til nettspenningsendri-

nger. Stabiliseringen med hensyn til endringer i høyspenningsbelastningen går til-

bake på virkningen av den spenningsavhengige motstand 21 med tilhørende elementer.

Med hensyn til nettspenningsendringer blir stabiliseringen hovedsakelig betinget av

koplingen ifølge oppfinnelsen og forøvrig av den spenningsavhengige motstand 21 med tilhørende koplingselementer. Selv om koplingen ifølge fig. 5 beskriver en linjeav-

bøyningskopling kan koplingen ifølge oppfinnelsen naturligvis også anvendes i enhver annen kopling hvor en negativ eller positiv spenning er nødvendig for stabiliserings-

formål. Koplingen ifølge fig. 1 kan også anvendes direkte når en konstant likespen-

ning som er nødvendig skal tas fra et uttak 13 på fig. 1.

Heller ikke behøver motstandselementet 7 med ulineær strøm-spennings-karak-

teristikk alltid å være utformet som spenningsavhengig motstand. Det kan også an-

vendes et motstandselement med en sterk negativ temperaturkoeffisient til dette for-

mål. Imidlertid må frekvensen av den anvendte vekselspenning være så lav at mot-

standene med en negativ temperaturkoeffisient som som oftest er trege, kan følge vekselspenningen. I koplingen ifølge fig. 5 kan elementet 7 også ha form av en diode hvi6 anode er forbundet med kondensatoren 8 og hvis katode er forbundet med kilden 26.

Claims (3)

1. Koplingsanordning for frembringelse av en likespenning ved hjelp av et motstandselement med en ulineær, symmetrisk strøm-spenningskarakteristikk, hvilket motstandselement over en kondensator tilføres en symmetrisk vekselspenning som skal likerettes, og motstandselementet påtrykkes en forspenning som tilveiebringes

ved at en foranderlig likespenning V påtrykkes en seriekopling av en ohmsk motstand og motstandselementet .karakterisert ved at den påtrykte likespenning V utledes ved særskilt likeretning (diode 2) av en symmetrisk vekselspenning som likesom den vekselspenning som skal likerettes, tas fra samme kilde (punkt 6), idet den vekselspenning som skal likerettes særskilt, har større amplitude enn den vekselspenning som skal likerettes, slik at ved endring av amplituden av vekselspenningene fra kilden, vil alltid den påtrykte likespenning V stå i lineært forhold til, men absoluttverdi være større enn amplituden av den symmetriske vekselspenning (fra punkt 6), som skal likerettes og motstandsverdien av motstandselementet (7) er valgt slik i forhold til den ohmske motstand (9) at fra en bestemt verdi av den påtrykte likespenning V og av den av det nevnte forhold betingede verdi, avtar amplituden av vekselspenningen ved økende verdi av den påtrykte likespenning V og ved økende amplitude av vekselspenningen avtar den frembrakte likespenning Vr over kondensatoren (8), og at den ene av anordningens to utgangsklemmer er forbundet med den ende av kondensatoren som vender fra motstanden (9, 10), og den andre utgangsklemme enten er forbundet med den andre ende av kondensatoren eller med et uttak (13) på motstanden (9, 10).

2. Koplingsanordning ifølge krav 1, hvor likespenningen V som påtrykkes seriekoplingen av den ohmske motstand og motstandselementet fåes ved likeretning av en symmetrisk vekselspenning, karakterisert ved at den avleverer en likespenning V_ som er summen av den av kondensatoren (8) fastholdte likespenning V r og den del av likespenningen V som opptrer over en del R^ av den ohmske motstand mellom et uttak på denne og kondensatoren, og at spenningen ved endring av den tilførte vekselspenning er konstant i et område rundt den nominelle verdi av de tilførte vekselspenninger hvis for dette forhold

hvor V er økningen av likespenningen V som påtrykkes seriekoplingen av den ohmske motstand og motstandselementet, A. tyer minskningen av den av kondensatoren fastholdte spenning Vr ved økende amplitude av den tilførte vekselspenning, R^ er motstandsdelen (9) og Rg er den resterende del (10) av den ohmske motstand (9, 10).

3. Koplingsanordning ifølge krav 1 eller 2, for anvendelse i en linjeavbøynings-kopling i en fjernsynsmottaker, hvor linjeavbøyningskoplingen er forsynt med et ut-ladningsrør hvis styregitter tilføres en styrespenning som periodisk utløser røret, og i hvis utgangskrets ligger en linjeutgangstransformator med hvilken katoden i en seriediode og en linjeavbøyningsspole er koplet, hvor det i serie med denne transfor- mators viklinger ligger en til seriediodekretsen hørende kondensator, hvor det i linjeavbøyningskoplingen er tilstede hjelpemidler for frembringelse av <~ \ negativ styr es penning, og hvor en fra nettet utledet vekselspenning V j. likerettes og som matespenning V, tilføres anoden i seriedioden og skjermgitteret i utladningsrøret over en skjermgittermotstand, karakterisert ved at for stabilisering av strømmen gjennom utladningsrøret (14) ved nettspenningsendringer, tilføres utlad-ningsrørets styregitter en negativ spenning som er summen av den av den førstnevnte kondensator (8) fastholdte positive spenning Vr og den ved hjelp av de nevnte hjelpemidler (21, 22, 23) frembrakte negative spenning, at seriekoplingen av motstandselementet (7) og den førstnevnte kondensator (8) tilføres den fra nettet utledede vekselspenning Vng^, og at den over den til seriediodekretsen hørende kondensator (18) frembrakte positive likespenning tilføres seriekoplingen av den ohmske motstand (9) og motstandselementet (7) på sådan måte, at ved økning av nettspenningens amplitude ut over nominalverdien, avtar den av den førstnevnte kondensator (8) fastholdte positive likespenning V .