NO142924B - Verktoey, saerlig for anvendelse sammen med en slaghammer - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et verktøy som er beregnet for anvendelse sammen med i første rekke en slaghammer, fortrinnsvis en hydraulisk slaghammer som kan være montert på en arbeidsmaskin, f.eks. en gravemaskin.

Verktøyet omfatter flere deler, blant annet en holderdel

og en arbeidsdel som begge kan ha forskjellige utforminger. Det kan f.eks. bestå av et delt spett for tildannelse av huller i bakken som forberedelse for anbringelse av forskjellige typer stolper (f.eks. telefonstolper og elektriske stolper), gjerder, rekkverk etc. Alternativt kan arbeidsdelen utformes som en meisel eller et kløyveorgan. En slik meisel kan f.eks. anvendes for å danne sprekker i tele, hvorved meiselen fortrinnsvis kan fikseres i visse stillinger slik at den ikke dreier seg. Et kløyveorgan kan anvendes for kløyving av grovt virke og for hugging av stubber. Et annet anvendelsesområde for verktøyet ifølge oppfinnelsen er

når det gjelder å drive ned spunser og bjelker i bakken. I dette tilfelle må man først tildanne huller i bakken ved hjelp av verk-tøyet og senere skifte ut verktøyets nedre del (dets arbeidsdel) med en holder for vedkommende spuns eller bjelke som deretter slåes ned i bakken til ønsket dybde. På basis av oppfinnelsen kan man oppnå et helt system av forskjellig verktøy med forskjellige arbeidsoppgaver, hvorved en og samme overdel kan benyttes sammen med mange forskjellige underdeler, hvorved det dels kan oppnås betydelige kostnadsbesparelser ved at man kan kombinere en overdel med flere forskjellige underdeler, dels kan man klare seg med å skifte ut en eneste del ved et havari. Viktigst er det imidlertid at man på den ifølge oppfinnelsen angitte måte kan oppnå en verktøyslevetid og en hurtighet i drift som er betydelig større enn det som hittil har vært mulig.

Verktøyet ifølge oppfinnelsen vil hovedsakelig bli beskrevet som et sammensatt spett for tilforming av huller i bakken, hvorved spettet fortrinnsvis er innrettet til å anvendes sammen med en hydraulisk slaghammer som kan være montert på en arbeidsmaskin/ f.eks. en gravemaskin, men det skal fremholdes at verktøyet ikke er begrenset til dette.

Uansett jordtype behøves huller i bakken for påler og stolper som hører til industrigjerder, dyregjerder langs trafikkårer, vegrekkverk og navplanker, for bare å nevne noen eksempler.

Tildannelse av huller i bakken ved hjelp av spett stiller meget store krav til spettets utforming dersom hulltildannelsen skal kunne foregå maskinelt, f.eks. ved hjelp av en arbeidsmaskin. Således viser det seg i praksis at materialet i et konvensjonelt spett ikke tåler sveisesømmer eller hulrom, idet dersom det finnes slike vil det oppstå brudd i spettet på grunn av den meget store slagenergi som utvikles når man forsøker å drive spettet ned i bakken.

Den foreliggende oppfinnelse har blant annet som formål å frembringe et spett som har overlegne egenskaper i dette henseende og som f.eks. kan ha en diameter på mellom 150 og 200 mm og mer samt en minstelengde på 1000 mm og som derved holder ved nedslåing i alle forekommende jordtyper, foruten fast fjell, med høy kapasitet og til sammenlikningsvis lav kostnad.

Et verktøy ifølge oppfinnelsen utformet som spett kan med fordel monteres som et marktildannelsesverktøy i en hydraulisk slaghammer som er av i og for seg kjent type og som er beregnet til å monteres på en gravemaskin. Slaghammere av den aktuelle type er kommet på markedet for at man med enklere typer av meisler skal kunne slå sprekker i og slå i stykker stenblokker, betong m.m. Ved hjelp av et verktøy ifølge oppfinnelsen utformet som spett har det ved forsøk vist seg at ved tildannelse av rekkverk-huller med dimensjonene 165 mm x 900 mm har man i et materiale bestående av fjell kunnet oppnå en kapasitet på ca. 200 huller pr. 8 timers skift, noe som av fagfolk betegnes som nærmest utrolig.

Blant fordelene som kan oppnås med verktøyet•ifølge oppfinnelsen kan nevnes at både dets lengde og dets bredde kan varieres, hvorved det dersom verktøyet har form av et spett kan oppnås passelig store huller for forskjellige stolper, videre at dersom verktøyet er delt, dets overdel kan anvendes for tilkopling til underdeler som har forskjellige dimensjoner og form og således kan anvendes for forskjellige formål, at man med et verktøy utformet som et spett kan oppnå høy effekt ved hulltildannelse, idet den del av verktøyet som trenger ned i bakken er lettere enn et vanlig spett, men likevel får samme' slagenergi som et sådant,

at hulltildannelseseffekten kan varieres ved at man varierer meng-den gods i verktøyets underdel ved å anordne en større eller mindre utsparing for verktøyets overdel i verktøyets underdel, og at på-kjenningene på både verktøyets overdel og dets underdel blir betydelig mindre enn på et totalt, konvensjonelt spett. I praksis viser det seg at verktøyets overdel er den del som utsettes for havari først, og på grunn av verktøyets utforming er det forholds-vis lettvint å skifte ut denne del. Dette kan foregå med rimelig kostnad, noe som bør sammenliknes med det vanlige tilfelle hvor man må skifte ut hele spettet.

Når verktøyet ifølge oppfinnelsen er utformet som et spett kan dets nedre del, som er innrettet til å forbindes med en øvre del som f.eks. blir båret av en hydraulisk slaghammer, være utstyrt med en sylindrisk utsparing i sin øvre del, hvorved et sylindrisk, nedre avsnitt av verktøyets øvre del passer inn i utsparingen, mens dersom verktøyet er utformet f.eks. som en meisel for kløyving eller liknende det kan være hensiktsmessig å utforme utsparingen i den nedre del, eller i det minste et stykke av denne utsparing, med kvadratisk tverrsnitt og å utforme det nedre avsnitt av verktøyets øvre del på motsvarende måte slik at man kan omstille verktøyets nedre del 90° eller et multippel av det etter ønske og kan få denne nedre del styrt av den øvre del.

Formålet med oppfinnelsen er således å frembringe et verk-tøy av den innledningsvis nevnte type, og løsningen av dette frem-går av de etterfølgende krav.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere i det etterfølgende under'henvisning til de medfølgende tegninger som viser eksempler på utførelsesformer av oppfinnelsen, idet: Fig. 1 viser et langsgående snitt av den nedre del eller bakkehullsdelen av et spett.

Fig. 1' viser bakkehullsdelen sett ovenfra.

Fig. 2 viser en utførelsesform av spettets øvre del eller slagdel. Fig. 3 viser et snitt gjennom et komplett spett med den øvre del og den nedre del innført i hverandre i sin ene ende, mens den nedre dels annen ende er vist neddrevet i bakken mens den øvre dels annen ende er innført i en slaghammer som tilhører en gravemaskin (ikke vist). Fig. 4 viser i et tilsvarende langsgående snitt som fig. 2 en annen utførelsesform av slagdelen, men slagdelen i fig. 4 kan dreie seg fritt når den er montert i en slaghammer, i motsetning til slagdelen i fig. 2. Fig. 5 viser et langsgående snitt gjennom en meisel som er utformet som underdel i verktøyet ifølge oppfinnelsen, med en utsparing hvis øvre avsnitt har kvadratisk tverrsnitt, hvorved det blir mulig å innstille meiselen i en bestemt dreiestilling under forutsetning av at verktøyets øvre del er utformet slik at det føyer seg korrekt til den nedre del. Fig. 6 viser meiseldelen i fig. 5 sett ovenfra, idet ut-sparingens øvre, kvadratiske tverrsnitt og det nedre, sirkel-formete tverrsnitt fremtrer.

Verktøyet ifølge op<p>finnelsen omfatter tre deler, nemlig en første, øvre del som er innrettet til å anbringes f.eks. i en hydraulisk slaghammer som kan være montert på en arbeidsmaskin, f.eks. en gravemaskin, videre en andre del som er utstyrt med en utsparing som et avsnitt av den første del kan rage innad i, og endelig et ringformet organ som blir båret av den første del og som er glidbart langs den andre dels ytterside og som kan hindres i å frigjøres fra den andre del ved hjelp av en sperre som er anordnet på den andre del, f.eks. et anslag.

Fig. 1 viser den nedre del utformet som en bakkehullsdel IA som danner en del av et spett, hvis slagdel IB er vist i fig. 2. Både bakkehullsdelen og slagdelen kan bestå f.eks. av jern, og en utsparing, f.eks. et dreiet hull 7, kan være opptatt i den øvre del av bakkehullsdelen IA. I dette hull er slagdelens IB nedre parti 9 innrettet til å innpasses på den i fig. 3 viste måte. Slagdelens overdel 8 er i den i fig. 3 viste utførelses-form utformet slik at den kan monteres og holdes fast i en hylse som inngår i mantelen av f.eks. en på markedet forekommende hydraulisk slaghammer"3 for montering til en gravemaskin. Fest-ingen av slagdelen foregår i det viste tilfelle ved hjelp av fremspring i slaghammerhylsens innerside som svarer til utsparinger 2 i slagdelens øvre del 8, slik at slagdelen ikke blir dreibar i slaghammeren. Måten slagdelen er anbrakt i slaghammeren på kan imidlertid anpasses bil en vilkårlig slaghammerhylse. Alternativt kan det være ønskelig å la slagdelen være dreibar

i slaghammeren. Dette kan oppnås ved at den øvre del utformes som en del 8' i fig. 4, dvs. uten utsparinger som motsvarer utsparingene 2 i fig. 3. Slagdelens øvre del 8' holdes derved på

plass i slaghammeren ved hjelp av verktøyets nedre del, noe som vil fremgå nedenfor.

I den i fig. 3 viste utførelsesform er slaghammermantelen utstyrt med ører 4A og 4B hvori det henger kjettingstykker 4C og 4D som i sin nedre ende bærer en ring 5. Ringen 5 funksjonerer som styring for bakkehullsdelen IA når denne drives nedad i bakken. Dessuten anvendes ringen 5 for å trekke opp bakkehullsdelen av bakken når et hull er tildannet. Dessuten holder ringen 5 sammen med bakkehullsdelen slagdelen på plass i slaghammeren når slagdelen er utformet slik som i fig. 4.

Man ser i fig. 2 og 4, hvor slagdelen er vist separat, at dennes øvre parti 8 respektivt 8' har større diameter enn det nedre parti 9 respektivt 9'. Overgangen mellom avsnittene med disse diametre begynner litt ovenfor den nedre ende av slag-hammerhylsen når slagdelens overdel 8 respektivt 8' er innført i slaghammeren slik som antydet i fig. 3. Årsaken til dette er at man har kunnet konstatere at det blir mulig å unngå brudd på det sted hvor slagdelen rager ut av s.laghammerhylsen ved hjelp av denne utforming.

Det viser seg i praksis at bakkehullsdelen IA gjerne dreier seg ved neddrivning i bakken, og man skulle kunne:tenke seg at det derved skulle kunne oppstå fare for at de fastholdende kjettingstykker 4C og 4D skulle kunne hoppe av dersom de fulgte med i bevegelsen ved at ringen 5 også dreiet seg. Denne ring er imidlertid løst anbrakt om bakkehullsdelen slik at ringen ikke behøver å følge med i dreiebevegelsen, og den ovennevnte fare blir således eliminert.

Når det gjelder utsparingen i bakkehullsdelen, dvs. hullet 7, som f.eks. kan være fremstilt ved dreiing eller ved støping, skal det nevnes at idet denne utsparing muliggjør styring av spettet, er utsparingen en faktor som bidrar til at spettet kan utformes delt, hvorved dets levetid økes i høy grad, idet spenningene som oppstår i hver av de enkelte deler i et spett ifølge oppfinnelsen blir betydelig mindre enn spenningene som vil oppstå dersom spettet hadde vært utformet i ett stykke.

Som en modifikasjon kan ansatsen 6 utformes med en betydelig større høyde enn den som er vist, mens det parti av ringen 5 som føyer seg til ansatsen 6 kan utstyres med en utskjæring slik at ansatsen 6 delvis kan gli ned i ringen. På denne måte kan man oppnå en verdifull gevinst ved at det blir mulig å øke slaglengden ytterligere.

Fig. 5 og 6 viser en meisel for anvendelse i verktøyet ifølge oppfinnelsen, hvor meiselens øvre, indre avsnitt 11 har kvadratisk tverrsnitt. Ved at dette kvadratiske tverrsnitt samvirker med et motsvarende avsnitt av det nedre parti 9 respektivt 9' på verk-tøyets øvre del oppnås det at meiselen kan innstilles med sin nedre spiss (skrujernspissliknende) i stillinger som danner 90° vinkel med hverandre. En meisel av denne type kan med fordel anvendes f.eks. for kløyving av stokker. Det indre parti 7' av meiselen som befinner seg nedenfor avsnittet 11 kan på samme måte som i den ovenfor beskrevne utførelsesform være sylindrisk.

Når det gjelder verktøy av de ovenfor beskrevne typer for tildannelse av huller i bakken kan man selvfølgelig oppnå forskjellige bakkehulldybder og -diametrer ved at man arbeider med atskilte bakkehullsdeler IA med individuell lengde og diameter. Som antydet innledningsvis kan atskilte slike bakkehullsdeler samvirke med en og samme slagdel, noe som selvfølgelig er for-delaktig både fra kostnadssynspunkt og fra håndteringssynspunkt.

Som enda en modifikasjon kan man arbeide med et beskyttel-sesrør (ikke vist) som anbringes som en hylse om bakkehullsdelen. Denne utførelsesform kan komme til god nytte når man tar opp huller i myk mark og det foreligger risiko for ras i veggene som omgir hullet. Beskyttelsesrøret får i denne utførelsesform følge bakkehullsdelen ned i bakken ved at beskyttelsesrørets øvre kant drives ned av ringens 5 nedre kant. Når bakkehullsdelen trekkes ut av hullet ved inngrep mellom ringen 5 og ansatsen 6, blir beskyttelsesrøret tilbake i bakken og hindrer således den myke, omgivende bakke fra å rase ned i hullet.

Som antydet ovenfor kan delene IA og IB som inngår i bakke-hullspettet dimensjoneres på mange forskjellige måter, hvormed man kan oppnå henholdsvis forskjellige dybder og forskjellige diametre i hullet som er tildannet i bakken. Videre kan det mellom slagdelens IB nedre parti 9 og hullet 7 i bakkehullsdelen IA f.eks. finnes et gap på ca. 2 mm, diametralt regnet. Ned i dette gap renner lekkasjeolje fra slaghammeren og får derved både smørende og kjølende virkning.

Foruten bakkehullsdelen som er beskrevet ovenfor kan også andre underdeler anvendes slik som antydet, f.eks. telespett (i forbindelse med byggearbeider), asfaltmeisler og mellomstykker for neddriving av spunser bg stolper m.m., hvorved forbindelse med verktøyets øvre del foregår på den ovenfor beskrevne måte. Selv om i de viste eksempler bakkehullsdelen er vist massiv og plan respektivt meiselformet nedentil, kan den selvfølgelig være f.eks. konkav eller konveks i sin nedre ende eller f.eks. utformet på egnet måte for inngrep med spunser.

Claims (10)

1. Verktøy, særlig for anvendelse sammen med en slaghammer som er montert på en større arbeidsmaskin, f.eks. en gravemaskin, karakterisert ved at verktøyet omfatter a) et første organ (IB) som er anbrakt i slaghammeren og som delvis rager ut av denne, b) et andre organ (IA) som er utstyrt med en utsparing (7) hvori et avsnitt av den utad-ragende del (9) av det første organ (IB) er innrettet til å føres inn, samt c) et tredje organ (5) som blir båret av slaghammeren (3) og som er glidbart langs det andre organs (IA) ytterside og som er innrettet til å danne inngrep med det andre organ (IA) ved hjelp av en sperre (6) som er anordnet på det andre organ (IA).

2. Verktøy i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det første organ (IB) er dreibart anordnet i slaghammeren (3).

3. Verktøy i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det første organ (IB) er ikke dreibart anordnet i slaghammeren (3).

4. Verktøy i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at det tredje organ(5) er ringformet og er opphengt i kjettinger (4C,4D) som er festet til slaghammeren (3) .

5. Verktøy i samsvar med krav 4, karakterisert ved at kjettingene (4C,4D) er festet til slaghammeren i fremspring (4A,4B) som er anordnet diametralt overfor hverandre.

6. Verktøy i samsvar med krav 1, karakterisert ved at sperren (6) består av en ansats, som er anordnet i det andre organs (IA) ene ende, for inngrep med det tredje organ (5) .

7. Verktøy i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det første organ (IB) har form av en stort sett sylindrisk stang med to diametrer, mellom hvilke det er anordnet en avrundet overgang(r) omtrent ved det sted hvor det første organ (IB) rager ut av slaghammeren (3).

8. Verktøy i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved -at det andre organ (IA) består av en langstrakt sylinder for tildannelse av huller i bakken.

9. Verktøy i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at det andre organ (IA) består av et kløyveorgan som i sin frie ende er meiselformet.

10. Verktøy i samsvar med krav 9, karakterisert ved at utsparingen i kløyveorganet har stort sett kvadratisk indre tverrsnitt, i det minste i sitt øvre parti, som motsvarer stort sett kvadratisk tverrsnitt for avsnittet av den fremspringende del (9) på det første organ (IB).