NO142245B - Innretning for behandling av hovedsaklig vertikale flater med partikkelformet slitemateriale - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for behandling

av hovedsaklig vertikale flater med partikkelformet slitemateriale som med høy hastighet rettes mot den flate som skal behandles, innbefattende et hus med en åpning i en vegg, en anordning for retting av en partikkelstrøm inne i huset gjenn-

om åpningen, en ettergivende tetning på veggen rundt åpningen og beregnet for tetningskontakt med flaten som skal behandles,

en lagerbeholder for det partikkelformede slitemateriale for tilførsel av dette til den nevnte anordning, og en anordning for resirkulering av slitematerialet fra en nedre del av huset til en øvre del av huset.

Det man særlig tar sikte på å oppnå ifølge oppfinnelsen er en innretning som er istand til å kunne recyklere slitematerialer, forhindre at støv og lignende unnslipper fra innretningen, forhindre at slitematerialet forsvinner fra innretningen, og kontinuerlig kan fjerne avslitt materiale fra innretningen. Samtidig skal innretningen naturligvis være økono-misk både i konstruksjon og bruk.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en innretning som nevnt innledningsvis, hvilken innretning er kjennetegnet ved at lagerbeholderen har en innløpsåpning for slitematerialet i huset i en øvre del, at den øvre del av resirkulasjonsanordningen er plassert over lagerbeholderens innløpsåpning og er beregnet til å levere slitemateriale til lagerbeholderen, idet området mellom resirkuleringsanordningens øvre del og innløpsåpningen danner en leveringssone, at en sugeåpning, som har forbindelse med en vifteanordning, er plassert nær leveringssonen i husets vegg slik at luft fra huset trekkes horisontalt gjennom leveringssonen til sugeåpningen, og at lagerbeholderen er slik plassert i husets øvre del at luftens hastighet økes til leveringssonen i forhold til luftens hastighet i huset.

Fra US patentskrift nr. 3 034 262 er det kjent en innretning for behandling av flater med partikkelformet slitemateriale, men den kjente innretning har ingen anordning for fjerning av avslitt materiale fra innretningen. Til forskjell har man ved den nye innretning ifølge foreliggende oppfinnelse en effektiv fjerning av avslitt materiale ved hjelp av den luftstrøm som orienteres på en spesiell måte som følge av den særskilte utforming av huset, sugeåpningen, lagerbeholderen og resirkula-s j onsanordningen.

Fra DOS 1 904 617 er det kjent en overflatebehandlings-innretning hvor avslitt materiale skilles fra slitematerialet, men avslitt materiale fjernes ved hjelp av to forskjellige met-oder ved denne kjente innretning. Tyngre avslitte partikler faller ned i den nedre del av huset sammen med forbrukt slitemateriale. I den nedre del av huset er det en skruetransportør som transporterer materialet over en sikt som slitematerialet passerer. De større, avslitte partikler går videre til en opp-samlingsbeholder hvorfra de må fjernes periodisk. Dette krever stopp av innretningen. Den kjente innretning har ekstra deler (skruetransportør og sikt) som er utsatt f or slitasje, fast-klemming og tilstopping, hvilket man unngår med innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Fra det nevnte DOS 1 904 617 er det kjent å bruke et rør som er plassert ved den øvre delen av huset. Gjennom dette rør kan lettere, avslitt materiale fjernes. Det kreves imidlertid store luftmengder som trekkes inn gjennom en åpning i den nedre del av huset, og det er også nødvendig at luften har tilstrekkelig høy hastighet gjennom en hoveddel av huset for å fange opp og løfte avslitt materiale slik at det kan fjernes gjennom røret. For å kunne holde slike nødvendige store lufthastigheter gjennom huset vil det være nødvendig med et betydelig energiforbruk.

I følge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en innretning som arbeider på en helt annen og mer effektiv måte. Særlig gjelder at det er tilveiebragt en såkalt leveringssone

i den øvre del av huset. I denne leveringssone vil slitematerialet og avslitt material falle ned fra resirkulasjonsanord-

ningen og til innløpsåpningen i lagerbeholderen. Lufthastigheten økes sammenlignet med den som hersker forøvrig i huset. Dette skyldes forholdet mellom lagerbeholderen og huset, idet man får et innsnevret tverrsnittsareal for luftens passering. Luften vil sveipe over det materiale som faller ned i beholderen og vil rette avslitt materiale mot utløpet. Fordi luft-strømmen er i det vesentlige horisontal mot utløpet, dvs. sugeåpningen, behøver for så vidt det avslitte materiale ikke fanges opp i leveringssonen. Det er bare tilstrekkelig at det avbøyes slik at det faller i riktig retning. Den luftmehgde som er

nødvendig ved innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse kan derfor reduseres vesentlig sammenlignet med den som er nødvendig ved de kjente utførelser, hvor man både fanger opp og løfter partikler. Energiforbruket kan derfor reduseres vesentlig.

På en fordelaktig måte oppnår man en separasjon av materialtyp-ene uten sikter, skruetransportører og andre mekaniske innretninger som lett utsettes for slitasje, tilstopping og fast-klemming. Man oppnår også en kontinuerlig fjerning av avfall, og det er ikke nødvendig med periodiske stopp av anlegget.

Fra US patentskrift nr. 3 566 543 er det kjent en innretning for behandling av plater med partikkelformet slitemateriale. Ved denne kjente innretning finner man ikke den samme anordning for fjerning av avslitt materiale som man har ved innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fra svensk patentskrift nr. 312 083 er det kjent en anordning for behandling av flater med partikkelformet slitemateriale, men det anvendte system for fjerning av avslitt materiale adskiller seg helt fra det system som benyttes i innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse. I den nevnte kjente innretning fjernes slitepartikler og avslitte partikler ved suging fra et rom, gjennom ledninger. Slitematerialet faller ned i en reservoirbeholder og avslitt materiale separeres i et filter.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives detaljert i forbindelse med de vedlagte tegninger, hvor

fig. 1 perspektivisk viser en innretning i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser et sideriss forfra med delvis bortskåret parti, og

fig. 3 er en skjematisk tegning av innretningen forbundet med en egnet ramme eller opprigging for behandling av en vertikalt anordnet flate.

På fig. 1 er innretningen betegnet med 10. Innretningen 10 omfatter et hus 12 som omslutter et blåsekammer med åpning 14 hvorigjennom slipematerialet i partikkelform slynges ut mot flaten som skal behandles. Åpningen 14 mottar også partikler som kastes tilbake fra flaten og rust, avsetninger eller andre stoffer som fjernes fra flaten. Åpningen kan ha forskjellig form. Fortrinnsvis er åpningen avlang med oval eller rektangulær form og største akse parallell med utslyngningsorganet, som f. eks. kan være et sentrifugal-blåsehjul anbragt i huset, og åpningen går helst loddrett på innretningens arbeidstegning. Hvis f.eks. innretningen arbeider i horisontal retning, står åpningens største akse vertikalt.

Det er anordnet midler som bevirker tetning mellom flaten som behandles og huset. Tetningen vil hindre at støv, rustpartikler eller andre avsetninger kommer ut til atmosfæren. Tetningsorganene er fortrinnsvis tilstrekkelig ettergivende til

å kunne passere ujevnheter i flaten og å kunne lukke over en moderat krummet overflate i tilstrekkelig grad til å hindre utslipp av støv eller andre materialer gjennom de åpninger som ellers ville dannes. Tetningsorganene kan være laget av forskjellige egnede materialer som naturlig gummi, syntetisk gummi eller andre elastomere. F.eks. er polyuretan-elastomere, buta-diengummier o.l. godt egnet. Tetningsorganet 16 er avbildet stik-kende ut fra omkretsen omkring åpningen 14, selv om tetningen kan anbringes på den måte på huset som gir det beste resultat. Tetningsorganet kan med fordel være av slik konstruksjon at det lett byttes ut på huset. Fortrinnsvis er i det minste nedre del av tetningsorganet, dvs. den del av tetningsorganet som befinner seg i bunnen av åpningen 14 ved normal drift, oppbygget slik at dette parti går skrått ut fra huset i retning mot aksen perpen-dikulært gjennom åpningens midtplan. Denne skråstilling for tetningsorganet gjør det lettere for eventuelt avsatt materiale på tetningsorganet å gå tilbake til huset. Man har oppnådd god tetning med et enkelt ettergivende tetningsorgan.

Føringen av innretningen over flaten som behandles lettes av løpehjul 18 som er anbragt på huset. Løpehjulene er dreibart lagret og festet til huset ved hjelp av festeorganer 20. Festeorganene 20 muliggjør innstilling av løpehjulene i større eller mindre avstand fra huset og denne innstilling kan gjøres manuelt eller fjernstyrt. Således kan arbeidsstykket på tetningsorganet 16 enkelt reguleres slik at man oppnår en tetning som er tilstrekkelig med hensyn på arten av flaten som behandles. F.eks. kreves større arbeidstrykk når man behandler en ujevn flate for å unngå utslipp av støv og lignende, mens en relativt glatt flate krever mindre arbeidstrykk mot tetningsorganet. Videre kan løpehjulene benyttes til regulering av innretningens føring. Det vil lett ses at ved å benytte slike løpehjul eller avstandshjul kreves ingen stor bæreramme for føring av innretningen over flaten. Heller ikke kreves stadig nyinnstilling av løpehjulene for å oppnå tilstrekkelig tetning. På tegningen er løpehjulene anbragt på siden av huset. Man kan tenke seg andre festepunkter, f.eks. kan man benytte et sett på tre løpehjul som anbringes triangulært på huset.

Som vist i fig. 1 finnes et viftehus 22. Selv om viften på tegningen er direkte forbundet med det nevnte hus 12, kan viften også anbringes i avstand fra dette hus 12, og til-knyttes med f.eks. en bøyelig ledning. Viften trekker luft inn fra kammeret i huset 12 gjennom ledningen 24. Viften suger inn luft fra kammeret som er ladet med støv og finere partikler fra rensingen. Luften og tilhørende materiale føres ut fra viften til utløpet 26. Viften drives av en viftemotor som befinner seg i et viftemotorhus 28 forbundet med viftehuset 22. Luften som mates inn i kammeret i huset 12 tilveiebringes i forbindelse med slipepartiklene og sirkuleres i kammeret ved hjelp av utslyngningsorganet. Fortrinnsvis presser utslyngningsorganet luft mot flaten som behandles og luften trekkes oppover under påvirkning fra viften. Luften tjener til å separere finstoff som dannes ved behandling av flaten fra tyngre partikler, særlig slipepartikler og større deler av rust eller avsetninger som fjernes fra flaten. Videre vil sirkulasjonen av luft og ut-slippet fra innretningen hindre oppbygging av varme i slipematerialet og i de forskjellige deler av innretningen. Betyd-ningen av dette trekk er klar når man innser de store varme-mengder som dannes når slipepartiklene treffer flaten som behandles. Ved luftsirkulasjonen blir det altså mulig å kjøre innretningen i henhold til oppfinnelsen kontinuerlig over relativt lange tidsrom med liten eller ingen oppvarming av slipepartiklene .

Om ønsket kan luften som går ut gjennom avløpsrøret

26 tilføres til en vanlig støvoppsamler (ikke vist) som fjerner de partikkelformede forurensinger i luften. Støvoppsamleren kan befinne seg i avstand fra innretningen og man trenger i til-felle forbindelsesorganer mellom utløpsrøret 26 og støvoppsam-leren, fortrinnsvis bøyelige forbindelsesorganer som tillater bevegelse av innretningen over flaten. En annen løsning er at støvoppsamleren festes til huset. Utslipp av støv og lignende mellom tetningen og flaten kan delvis unngås ved å drive innretningen med underatmosfærisk trykk, dvs. et trykk under det omgivende trykk, inne i kammeret. Hvis det således finnes noe gap mellom tetningsorganet og flaten som f.eks. skyldes ujevn-het i flaten som behandles, vil atmosfærisk luft som har høyere trykk trekkes inn i kammeret på dette sted og rive med seg materiale som ellers ville unnslippe til omgivelsene.

Et hus 30 som inneholder en motor for slyngehjulet

er festet til huset 12. Videre viser fig. 1 et heisemotorhus 32. Heisemotoren driver et transportorgan som tilbakefører utslyngede slipepartikler til slyngehjulet til fornyet bruk. En motor som driver innretningen i horisontal retning er anbragt i drivmotorhuset 34. Motoren brukes til drift av et organ 3 6

som griper inn eller mot horisontale spor. Sporgripeorganet er anordnet for friksjons-kontakt eller annen gripekontakt mot horisontale spororganer og muliggjør derved bevegelse av innretningen i horisontal retning. Sporene kan f.eks. bestå av en kabel, et stivt eller bøyelig kjede, bånd eller annen egnet innretning. En særlig gunstig metode for å oppnå friksjons-kontakt mellom gripeorganet 36 og f.eks. en kabel, er å an-

ordne en fritt roterende snorskive på den motsatte side av kabelen fra gripeorganet. Den fritt roterende trinsen kan der-etter presses mot gripeorganet ved hjelp av f.eks. en fjær, pneumatisk eller hydraulisk anordning eller andre gunstige anord-ninger som tvinger kabelen i kontakt med gripeorganet. Fortrinnsvis er det horisontale spororgan relativt bøyelig og anordnet slik at sporet er buet med toppen ved gripeorganet eller i nærheten av dette. Når man f.eks. benytter en kabel som spororgan

oppnås tilstrekkelig trekk-friksjon ved hjelp av en trinse eller snorskive som kan beveges i en retning loddrett på overflaten som behandles i inngrep eller anlegg.mot kabelen og øke kabelstrekket. Egnede bevegelsesorganer er f.eks. en pneumatisk eller hydraulisk sylinder. Det er hensiktsmessig at trinsen og gripeorganet er kabelskiver forsynt med tre spor hver. Kabelen kan tres inn på den siden som ligger lengst fra overflaten som behandles på en kabelskive, over og omkring den andre skiven og tilbake til og omkring første skive og over siste spor i den andre skiven. Ved å øke avstanden i ønsket retning mellom trinseskiven og gripeorganene, kan kabestrekket økes.

Heiseorganer 38 er anordnet på begge sider av huset

12 og fortrinnsvis loddrett ut fra dette. Heiseorganene er an-orndet for inngrep mot vertikale heiseorganer som f.eks. kan v være en bøyelig kabel hvorved de vertikale heiseorganer kan vikles omkring oppheisingsorganene 38 for oppheising av innretningen. Hiseorganene er fortrinnsvis forbundet med hverandre gjennom en stiv aksel og drives av en heisemotor. Fortrinnsvis er heiseorganene som brukes forsynt med selvbremsende gir. Den vertikale kabel kan bæres av en ramme med løpehjul idet kabelen er festet til huset 12, ført over løpehjulet på rammen og tilbake til heiseorganet 38.

Fig. 2 viser innretningen på fig. 1 sett forfra med delvis bortskårne partier slik at man kan se inn i kammeret 40, og med ytterligere en bortskjæring for å se inn til tilførsels-organene for slipepartikler til slyngehjulet. Slyngehjulet 42 drives av en motor i huset 30. Drivanordninger 44 kan benyttes for overføring av kraften fra motoren til slyngehjulet 42. Slyngehjulet 42 kan være et vanlig slyngehjul som kan kjøres f.eks. av "The Wheelabrator Corporation" og er beskrevet i US patent nr. 2 708 814 og 2 819 562, eller kan være en type frem-stilt av "Pangborn Corporation", en avdeling av "Carborundum Company". Generelt omfatter "Wheelabrator"-hjultypene en rekke radialt utgående blader 43 anordnet langs omkretsen i avstand fra hverandre mellom skiver. Slipepartiklene, som kan være metalliske partikler av typen stålkuler eller andre stålpartikler, knust jern, bråkjølt jernsand, glasskuler, aluminiumoksydpar-tikler, silisiumoksydpartikler e.l. kan mates inn i sentrifuge-bladenes indre ender og partiklene blir slynget ut sentrifugalt med høy hastighet fra bladenes ytterende fordi hjulet roteres med høy hastighet omkring aksen, med hastighet fra 1000 til 4000 omdreininger pr., minutt. Det partikkelf ormede slipemateriale slynges forover gjennom åpningen 14 og mot flaten som behandles. Slipestoffet kan treffe flaten i en viss liten vinkel i forhold til perpendikulæren for å befordre den ønskede slipevirkning.

Slipepartiklene lagres i lagringsorganet 46. Lagringsorganet 46 er forsynt med overføringsorganer 48 som fører slipematerialet til slyngehjulet 42. Som vist er overføringsorganet for slipematerialet anordnet på utsiden av huset og står i forbindelse med lagringsorganet 46 som er tegnet inne i huset. Slipepartiklene strømmer på grunn av tyngdekraften gjennom slipe-matérial-overføringsorganet vist som en ledning til påfyllings-organet 50 i form av en trakt med største åpning øverst og som er bøyet slik at det kan innmates slipepartikler i midten av f.eks. et slyngehjul. Fortrinnsvis omgir toppen av trakten nedre ende av slipepartikkel-overføringsorganet 48 og har tilstrekkelig åpning mellom disse organer til at luften kan strømme inn i trakten, men har en slik form at slipepartiklene ikke kan unnslippe. Slyngehjulet kan samtidig virke som en sentrifugal-luftvifte. Under drift kan man utnytte lavtrykksområdet som befinner seg i midten av slyngehjulet til å trekke inn luft gjennom det nevnte gapet øverst i trakten. Nærværet av luft som trekkes inn i midten av slyngehjulet hjelper til med strømningen av slipepartikler til hjulet. Luften som slynges ut kan sirku-lere inne i kammeret i huset og helst strømme gjennom det partikkelformede slipestoff etter at dette er slynget mot flaten slik at slipepartiklene vaskes og det fjernes finstoff som støv o.l. Tilførselsorganet for slipestoff kan forsynes med en ventil

eller lignende for regulering eller forenkling av strømmen av slipepartikler til slyngehjulet.

Etter at slipepartiklene har truffet flaten som behandles faller de på grunn av tyngdekraften til bunnen av kammeret. Det brukte slipestoffet oppsamles av slipestoff-transportorganet 52 for resirkulasjon til slyngehjulet 42. Transportorganet 52 er vist som et endeløst belte som går med urviserens retning i en sløyfe inne i huset 12, man kan imidlertid benytte andre heiseorganer som f.eks. pneumatiske løfteorganer og andre kjente mekaniske heiseanordninger. Det endeløse belte kan være forsynt med blader eller bøtter med visse mellomrom. Når man benytter slikeskovlorganer, vil disse tømmes og være tomme når sløyfepartiet går nedover. Når beltet passerer horisontalt gjennom nedre del av huset, kan skovelen selv stå i vertikal oppsam-lede stilling. Ved den vertikale oppstigning vil skovelen inne-holde slipemateriale. Når skovlene har nådd toppen av den vertikale oppadgående bane, som fortrinnsvis befinner seg i øvre del av huset, passerer skovelen horisontalt tvers over toppen av huset i vertikal nedslipnings-stilling. Transportorganet vil i denne leveringssone slippe slipepartikler ned til lagringsorganet. Skovlene eller lignende befinner seg fortrinnsvis under beltet ved nedre.horisontale transportbane og følgelig over beltet under øvre nedslippende transportbane. Skovlene er i det vesentlige fri for friksjons-slitasje. Ved å benytte et transportbånd med nevnte skovler eller bøtter kreves videre mindre kraft enn f.eks. til en luftdrevet heiseinnretning. Skovlorganene kan konstrueres slik at en meget stor del av slipepartiklene, ofte i nærheten av 95% eller mer, faller ned i lagringsanordningen 46.

Det kontinuerlige belte kan være et V-belte av seigt, bøyelig materiale som f.eks. syntetisk harpiks, eller naturgummi. Det kontinuerlige belte kan løpe i kontakt med en trinse 54 i tre av hjørnene i huset 12 og over et drivhjul 56 i det siste hjørne og utgjør således en sløyfe. Istedet for V-beltet og drivhjul kan transportorganet f.eks. bestå av kjede og tannhjul hvor trinsene er erstattet av tannhjul. Drivhjulet 56 er tegnet i innløp med transportorganet 52 for transport av dette i utviser-ens retning. Drivhjulet 56 drives av heisemotoren i huset 32. Heisemotoren kan forbindes med egnede drivanordninger for over-føring av kraften til drivhjulet 56. Man kan eventuelt install-ere et oppsamlingsorgan for slipestoff i nedre del av huset 12 som hjelper til å samle opp det benyttede slipestoff. Denne del kan f.eks. være en trakt som lokaliserer slipepartiklene slik at transportorganet lettere samler det opp.

Det partikkelformede slipemateriale faller fra transportorganet ned i lagringsorganet 46. Luft som trekkes fra kammeret 40 til viften i viftehuset 22 forlater fortrinnsvis kammeret gjennom en åpning som står i forbindelse med viften gjennom ledningen 2 4 og som fortrinnsvis er anbragt på huset 12 bak den øvre horisontale del av transportorganet 52. Luft-

sirkulasjonen i kammeret 40 kan følge nedenstående skjema:

Luft går inn i slyngehjulet 42 og sirkuleres i retning mot overflaten som behandles. Luften kan tjene til å vaske slipepartiklene fri for finstoff som dannes ved slipingen mot flaten. Den utslyngede luften kan videre tjene til å løsne partikler på

flaten som ikke fjernes ved støtet fra slipepartiklene. Luften trekkes oppover mot innløpet og bærer med seg støv og finstoff.

På grunn av plasseringen av innløpet til viften passerer luften omkring transportorganet. Nærheten mellom innløpet og den horisontale transportbane gir relativt høye lufthastigheter forbi transportorganet. Disse høye lu fthastigheter kan med fordel brukes til å skille ut partikler med mindre spesifikk vekt som transporteres av transportorganet, fra partikkelformet slipestoff.

Når man f.eks. bruker stål"haggel" eller lignende som partikkelformet slipestoff, kan relativt store partikler som rust eller maling som ikke vaskes vekk fra slipepartiklene av luften som sirkuleres av slyngehjulet, transporteres av transportorganet 52 sammen med stål-haggelet og føres tilbake til lagringsbe-holderen 46. Hastigheten av luften som går gjennom innløpet kan imidlertid være tilstrekkelig til å fjerne de relativt store partikler med lavere spesifikk vekt før de går inn i lag-ringsbeholderen 46 og i det vesentlige trekke partiklene med lav egenvekt ut av kammeret 40. Den ladede luften kan føres ut fra systemet gjennom utløpsåpningen 26. Partikler som eventuelt ikke er fjernet fra stålhaggelet er vanligvis tilstrekkelig sprø til at de ved utslyngingen fra slyngehjulet 42 og treff mot flaten som behandles brytes ned til en partikkelstørrelse som lett fjernes fra systemet.

Med fordel forsynes beholderen 46 med en åpning 57 som mottar luft fra kammeret og denne luften kan dirigeres omkring transportorganet og sikre at partikler med lavere egenvekt feies bort fra slipepartiklene. Man kan anordne en ventil i forbindelse med innløpet til ledningen 24 for å regulere luftutgangen fra kammeret 40 og således lufthastigheten over transportorganet 52. En ytterligere ledning kan stå i forbindelse med viften og huset og benyttes til å suge luft fra andre deler av rommet.

Motorhuset 58 inneholder en heisemotor som driver heiseorganene 38 som igjen besørger innretningens vertikale bevegelse-Motoren er fortrinnsvis forbundet med en drivaksel 60 som går ut i heisehjulene 38. Som tidligere nevnt er drivanordningene for heiseorganene 3 8 fortrinnsvis selvbremsende.

Fig. 3 viser innretningen i henhold til foreliggende oppfinnelse i forbindlse med egnet opprigging for transport over én flate som behandles. Den behandlede fiaten 62 er belagt med en avsetning eller rust som representert ved det prikkede område. Innretningen 10 er anbragt på flaten 62 på en slik måte at tetningsorganene kommer i kontakt med flaten og danner en relativt lufttett overgang. Under drift vil tetningen mot flaten brytes f.eks. av større utstikkere eller bølger i overflaten og omgivende luft vil trekkes inn i kammeret. Løpehjul 18 kontakter flaten 62 og holder innretningen i stilling i ønsket avstand

mot flaten, hvorved tetningsorganene kommer i riktig press mot flaten.

Innretningen holdes vertikalt av en vertikal bæreramme 64. Bærerammen 64 består av en rekke stenger 66 som er forbundet med hverandre og bærer innretningen i øvre ende av flaten. Rammeverket kan med fordel forskyves langs spor 67 som er anbragt i nærheten av flatens øvre kant. Dette sporet danner støtte for rammen med hensyn på vertikale krefter og med hensyn på sidegående krefter i retning loddrett bort fra flaten. Løpehjul 68 er anordnet på rammen og løper i kontakt med flaten og reduserer rammens friksjon mot flaten. Rammen vil således stå i likevekt ved kontakt med sporet og flaten og kan beveges fritt langs flatens kant. Trinser 70 er festet til øvre bærebjelke i rammen 64 og bærer de loddrette wirer 72. De vertikale wirer er festet til huset 12 ved ørene 74, går over trinsene 70 og er igjen festet til heiseorganene 38. Ved å trekke mere av wiren 7 2 på heisehjulet 38 kan innretningen beveges oppover, og ved å fri-gi en viss lengde av wiren 7 2 beveger innretningen seg nedover. Fortrinnsvis er rammen 64 bygget slik at den tillater at innretningen trekkes opp i det minste delvis i rammens indre. Ved å anordne trinser 70 inne i rammen 64 kan man heise innretningen til en stilling hvor tetningsorganene rekker opp til eller høyere enn flatens øverste kant.

Sporet som rammen 6 4 beveger seg langs kan være en skinne lier et spor hvor et hjul 75 eller lignende, festet til rammen,kan løpe. Hvis man benytter en skinne, er hjulet fortrinnsvis laget slik at vertikale krefter og sidegående krefter fra rammen motvirkes ved kontakt mellom hjulet og sporet. Skin-nen kan være stiv eller noe bøyelig. Sporet kan være permanent festet eller kan løsnes. Festemidler er f.eks. sugekopper, magneter, tvinger eller andre innretninger.

Det er anordnet spor 76 på overflaten som behandles, for feste av det horisontale spor på hver side av innretningen. Festeorganene for det horisontale spor kan være permanent festet til flaten eller kan være avtagbar. Festemidler er sugekopper, magneter, tvinger o.l. Festeorganene 76 kan ha form av et spor eller skinne hvor festepunktet til det horisontale sporet kan reguleres hurtig til ønsket høyde, enten manuelt eller fjernstyrt eller også automatisk. Siden innretningen løper over det horisontale sporet 78 er det ofte en fordel å opprettholde om-trent like stor avstand fra den øvre kant av flaten til det punkt hvor horisontalsporet er festet til festeorganene 76. For en gitt vertikal stilling av innretningen kan man på denne måten gjennomføre et horisontalt arbeidsløp med minimal samtidig jus-tering av den vertikale posisjon. Innretningen trekker seg selv langs det horisontale sporet ved hjelp av kontakt med organene 36 som drives av en horisontal drivmotor i huset 34. For å bringe gripeorganene 36 i kontakt med sporet slik at det oppstår nødvendig friksjon er det anordnet strekk-organer på innretningen. Imidlertid kan strekket på trekkorganene mot gripeorganene økes ved å forkorte lengden av spororganer mellom festeorganene. Dette kan f.eks. gjøres ved å benytte en vinsjmekanisme på et av festeorganene for wiren. Spororganet (wiren) kan også forsynes med løkkeorganer for minskning av lengden.

Ved drift av en innretning som vist på tegningene er rammen 66 anordnet ved øvre kant av flaten som skal behandles og over innretningen. De vertikale bærekabler 72 er forbundet med huset, ført over trinsene 70 og festet til heiseorganene 38. Heiseorganene settes i drift og innretningen heises til ønsket stilling. Derpå festes de horisontale spororganer (wire) til festeorganene slik at disse ligger i like stor avstand fra flatens øverste kant og står i kontakt med anleggsorganet 36

for horisontal transport. Horisontal-drivmotoren kan settes i-gang for å bevege innretningen horisontalt over flaten. Ved å starte utslyngningsanordningen og transportorganet starter be-handlingen av flaten. Man kan regulere innretningen ved fjern-

styring og operatøren behøver derfor ikke nødvendigvis befinne seg i nærheten.

Etter et horisontalt arbeidsløp kan man løsne det horisontale spororgan fra kontaktorganet 36 og innretningen kan heves eller senkes til den ønskede stilling for nye arbeids-ganger over flaten. Horisontal-spororganet kan på nytt plasseres i inngrep med innretningen og man fortsetter operasjonen.

Claims (1)

1. Innretning for behandling av hovedsaklig vertikale flater med partikkelformet slitemateriale sam med høy hastighet rettes mot den flate som skal behandles, innbefattende et hus (12) med en åpning (14) i en vegg, en anordning (42) for retting av en partikkelstrøm inne i huset gjennom åpningen (14), en ettergivende tetning (16) på veggen rundt åpningen og beregnet for tetningskontakt med flaten som skal behandles, en lagerbeholder (46) for det partikkelformede slitemateriale for til-førsel av dette til den nevnte anordning (42), og en anordning (52) for resirkulering av slitematerialet fra en nedre del av huset (12) til en øvre del av huset, karakterisert ved at lagerbeholderen (46) har en innløpsåpning for slitematerialet i huset i en øvre del, at den øvre del av resirku-leringsanordningen (52) er plassert over lagerbeholderens (46) innløpsåpning og er beregnet til å levere slitemateriale til lagerbeholderen (46), idet området mellom resirkuleringsanordningens øvre del og innløpsåpningen danner en leveringssone, at en sugeåpning (24), som har forbindelse med en vifteanordning (22), er plassert nær leveringssonen i husets vegg slik at luft fra huset (12) trekkes horisontalt gjennom leveringssonen til sugeåpningen, og at lagerbeholderen (46) er slik plassert i husets øvre del at luftens hastighet økes i leveringssonen i forhold til luftens hastighet i huset.