NO141320B - Fremgangsmaate ved stoeping av bygningskonstruksjoner i betong - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved støping

av bygningskonstruksjoner i betong, hvor det ved støping av et dekke anordnes oppadragende armeringsorganer og hvor det deretter på dette dekke støpes minst en vegg som de oppadragende armeringsorganer inngår i. Armeringsorganene er først og fremst tenkt å tjene som en såkalt sikkerhetsarmering for den vegg som støpes på dekket for å eliminere risikoen for at denne velter.

Ifolge konvensjonell teknikk anvendes stive armeringsstenger,

som således stikker et stykke opp over et stopt dekke.

Disse oppstikkende ender av armeringsstengene er til stor ulempe

i flere henseender. Ved overflatebehandling av dekket, slik som vibrering, pussing og glatting, er stangendene i veien.

En vibrobjelke f.eks., som utgjor et langstrakt legeme, som

normalt forloper tvers over hele dekket, må loftes over stangendene av en mann ved hver ende av vibrobjelken, hvilket er anstrengende. Derved kan heller ikke et fullgodt arbeide ut-

fores ved kantområdene på begge sider av rekken av armeringsstenger. Denne stangrekke er også i det hele tatt i veien for byggarbeideren og utgjor stadig en skaderisiko ved at arbeideren lett huker seg fast i en stang eller kan snuble og ramle mot de stive ender.

Det er også tidligere kjent en metode som eliminerer de risikoer

og besværligheter som oppstikkende stive ender av armeringsstengene innebærer. Denne metode går ut på at armeringsstengene, som stikker opp av en støpt vegg, tillates å strekke seg bare opp til litt under det på forhånd bestemte nivå for det dekke som skal støpes på nevnte vegg. På de frie ender av armeringsstengene tres så en celleplastblokk. Når dekket støpes, blir celleplast-blokkene innstøpt i dekket med sin overside stort sett i plan med oversiden av dekket. Da det nu ikke forekommer noen opp-

stikkende ender, kan dekkets overflatebehandling utføres raskere og sikrere, samtidig som det fås et jevnt godt resultat over hele dekkets overflate. Når dekket er ferdigbehandlet, løses celle-plastblokkene opp ved hjelp av en tynner, hvorved det dannes hull i dekket omkring stangendene som således frilegges. En spesielt utformet konisk hylse tres på den ene ende av en løs armeringsstang, og disse tres på en frilagt stangende i dekket, hvorpå man med et verktøy slår på den koniske hylse for å til-veiebringe en fastkiling av stangendene i hylsen. Derved dannes en fast forbindelse mellom to armeringsstenger i to forskjellige vegger.

Selv om man med denne metode oppnår forannevnte fordeler ved overflatebehandlingen av dekket, fører metoden flere komplikasjoner med seg. Armeringsarbeidet blir omstendeligere ved de mange arbeidsoperasjoner, hvilket gir tidstap. For å tilveie-bringe en sterk forbindelse mellom armeringsstenger i forskjellige etasjer kreves det at skjøtingen utføres omhyggelig. Dette har vist seg ikke alltid å være tilfelle i praksis, hvor hurtigheten i arbeidet ofte går foran nøyaktigheten. Dårlig utførte armeringsskjøter innebærer at armeringen i sin helhet blir util-strekkelig. Dertil kommer at bruk av tynnere på arbeidsplassen kan medføre forgiftning eller svimmelhet hos arbeiderne, med derav følgende fare for ulykker.

Videre er det fra norsk patent nr. 129 265 kjent en lignende metode for innstøping av vann- og elektrikerrør i dekker, hvilke rørs endepartier skal bøyes opp for tilkobling til ovenfor-liggende anlegg etter utført støping. Her blir rørendene også forsynt med en celleplastblokk som ligger i flukt med dekkets overflate, hvilken celleplastblokk etter støpingen fjernes, f.eks. ved bortbrenning, og rørenden bøyes opp. Tillempning av en slik metode medfører samme komplikasjoner som nevnt ovenfor, og dertil betinger bruk av åpen ild bruk av fordyrende og forsinkende for-holdsregler .

Formålet med foreliggende oppfinnelse er med meget enkle midler

å eliminere forekommende mangler ved tidligere kjente armerings-metoder. Som nevnt i innledningen bygger oppfinnelsen på det prinsipp å la armeringsorganet som er støpt inn i et dekke, rage

opp av dette med et endeparti, som er beregnet på å støpes inn i et veggelement oppå dekket. Det karakteristiske ved oppfinnelsen er at det som armeringsorgan benyttes en stålline, også kalt wire, eller et trådknippe og at dette lett kan bøyes ned til nivå med dekkets overflate og fritt kan fjære tilbake til oppadrettet stilling. Ved denne enkle forbedring oppnår man vesentlige fordeler. Man behøver ikke å løfte tunge redskaper, slik som en vibrobjelke, over de oppstikkende ender av stållinen, men kan helt enkelt trekke redskapet over disse, som derved mykt og smidig bøyer seg og derpå fjærer opp igjen. Oppfinnelsen gir således mulighet til å anvende fordelen såvel ved armerings-metoden med konvensjonelle armeringsstenger, dvs. forbindelser som strekker seg mellom to veggelementer og enkelhet i frem-gangsmåten, som ved metoden med skjøthylsen, dvs. enkelhet ved overflatebehandlingen av et nettop støpt dekk, samtidig som de forskjellige ulemper ved de to tidligere kjente metoder ikke lenger foreligger.

Ytterligere karakteristiske trekk ved oppfinnelsen vil fremgå

av den efterfolgende beskrivelse under henvisning til tegning-ene , hvor

fig. 1 viser et vertikalsnitt gjennom et etasjebjelkelag med

en armering ifolge oppfinnelsen,

fig. 2 viser perspektivisk et etasjebjelkelag under overflatebehandling, og

fig. 3 viser perspektivisk en spesiell utforelse av oppfinnelsen.

I fig. 1 vises et dekke 1, det ovre parti av et par vegger 2, 3 for en etasje og det nedre parti av et par vegger 4, 5 for en derover beliggende etasje. I veggene 2 og 3 er det innstopt armeringsstålliner 6 ifolge oppfinnelsen. Disse strekker seg opp gjennom dekket i inn i veggen 4

resp. 5 og danner en sikkerhetsarmering for disse vegger for å eliminere risikoen for at veggene velter for neste dekke er stopt.

I fig. 2 vises hvorledes oppfinnelsen anvendes. Veggene 2 og

3 er ferdige med innstopte armeringsstålliner 6. Dekket

1 tenkes å være nystdpt. Over denne er anbragt et overflatebehandlingsredskap 7, som kan tenkes å være en vibrobjelke, hvilende på langsgående skinner 8. Redskapet kan uhin-dret fores over hele dekkets 1 overflate, da stållinene 6 boyer seg smidig når redskapet går mot disse. Bak redskapet 7, sett i fremforingsretningen, fjærer linene 6 opp igjen til vertikal stilling. I fig. 3 vises en utforelse av oppfinnelsen, som fortrinnsvis .anvendes, hvis stållinene 6 eller det alternativt tenkelige trådknippet er grovere enn normalt og derfor noe mindre smidig eller hvis dekket skal behandles med redskap, som er såpass lette at stållinene eller trådknippet tross sin smidighet kan yte en viss motstand mot nedboyning. For disse tilfeller er der i en veggs 2 overside, mellom armeringsorganene 6, verti-kalt innstopte ror 9, i "hvilke endene av armeringsorganene kan stikkes så langt ned at disse vil strekke seg i en bue, som stort sett tangerer den på forhånd bestemte overflate av den dekket 1/ som derpå skal stopes. Overflatebehandlingen av dette dekke kan nu skje helt fritt, og efterpå kan hvert av armeringsorganene 6 trekkes ut fra sitt resp. ror 9 og til=. lates å fjære opp til vertikal stilling for innstoping i neste vegg 4.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de viste og beskrevne ut-forelser men kan varieres på flere måter innenfor rammen av efterfSigende krav. I stedet for å anvende rorene 9 kan man inneslutte endene av armeringsorganene 6 i en hylse som ikke fester seg til betong, og så stope endene inn i dekket 1. Efter ferdigbehandling av denne kan endene derpå igjen trekkes opp av platen og armeringsorganene 6 tillates å fjære opp til vertikal stilling, hvorefter hylsene fjernes.

Armeringen ifolge oppfinnelsen behover ikke bare tjene som sikkerhetsarmering,men kan også anvendes som statisk, dvs. kraftopptagende armering i konstruksjonen. Noen ytterligere armering fordres således ikke.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved støping av bygningskonstruksjoner i betong, hvor det ved støping av et dekke anordnes oppadragende armeringsorganer og hvor det deretter på dette dekke støpes minst en vegg som de oppadragende armeringsorganer inngår i, karakterisert ved at en stålline eller wire eller et trådknippe anvendes som nevnte armeringsorganer og at disse lett kan bøyes ned til nivå med dekkets overflate og fritt fjærer tilbake til oppadrettet stilling.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de frie ender av armeringsorganene, før støpingen av dekket, stikkes ned i åpne rør som er innstøpt i overkant av et underlag for dekket.