NO140544B - Styreanordning for en kjoerbar skogavvirkningsmaskin - Google Patents

Abstract

Styreanordning for en kjørbar skogavvirkningsmaskin.

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av alkanoler.

Denne oppfinnelse angår fremstilling av alkanoler av umettede aldehyder ved hydrering.

De i handelen forekommende umettede aldehyder, som kan hydreres til alkanoler, inneholder forurensninger som gjør fremstilling av alkanoler av tilstrek-kelig renhetsgrad vanskelig eller umulig ved kjente metoder. Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en fremgangsmåte for fremstilling av alkanoler med god renhetsgrad fra slike urene, umettede aldehyder.

I henhold til oppfinnelsen består fremgangsmåten for fremstilling av alkanoler hvor olefiniske umettede aldehyder i dampfase reageres med hydrogen i to trinn under anvendelse av forskjellige katalysatorer, i at reaksjonen utføres ved atmosfæretrykk under anvendelse av en kobberkatalysator på bærer i første trinn og en nikkelkatalysator på bærer i annet trinn.

Oppfinnelsen kan eksempelvis utføres

ved at en blanding av hydrogen og damp av det umettede aldehyd ledes over den på en bærer anbragte kobberkatalysator i en reaktor og at det dampformede produkt deretter, sammen med mere hydrogen, ledes over den på en bærer anbragte nikkelkatalysator i en neste reaktor. Oppfinnelsen kan utføres i en eneste reaktor, i hvilken de to katalysatorer befin-ner seg i separate soner i reaktoren, og dampene passerer først over kobberkataly-

satoren og deretter over nikkelkatalysato-ren.

Kobberkatalysatoren og nikkelkataly-satoren er fortrinnsvis anbragt på en bærer av kiseljord, f. eks. kiselgur. Katalysatoren inneholder hensiktsmessig 25—90 vektspst. kobber eller nikkel, beregnet på den samlede vekt av metall og bæremate-riale. Katalysatoren kan, hvis det ønskes, inneholde et alkalimetallfosfat.

Fremgangsmåten utføres fortrinnsvis i en reaktor som utenfra opphetes til 130— 200°C.

Dampene av umettet aldehyd blir fortrinnsvis bragt i berøring med hydrogen på en slik måte i nærvær av kobberkatalysatoren at minst 80 vektspst., fortrinnsvis minst 90 vektspst., av det umettede aldehyd om-dannes til alkanol. Det dampformede produkt består av den dannede alkanol og av det tilsvarende, mettede aldehyd, samt av små mengder av omdannet, umettet aldehyd og andre stoffer. Det dampformede produkt blir deretter bragt i berøring med hydrogen i nærvær av den på en bærer anbragte nikkelkatalysator, hvorved det dannes mere alkanol, slik at det tilbake blir bare 1—2 pst. av det mettede aldehyd, og spor av det umettede aldehyd. Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan man f. eks; omdanne krotonaldehyd til n-butanol, og etylpropylakrolein til 2-etyl-heksanol. De følgende eksempler be-lyser oppfinnelsen.

Eksempel 1.

En reaktor i form av et vertikalt rør ble i 1/5 av sin lengde pakket med et preparat som besto av en blanding av 58 vektspst. for-aktivert nikkel anbragt på kiselgur, og de resterende 4/5 av reaktoren ble pakket med et preparat som besto av 55,6 vektspst. kuprioksyd på kiselgur og inneholdt 1,5 vekt-pst. alkalimetallfosfat. Reaktoren ble deretter opphetet til 170°C og hydrogen ble ledet inn, for å omdanne kuprioksydet til kobber. (I stedet for å an-vende aktivert nikkel i reaktorchargen kunne man ha anvendt en ikke aktivert nikkelkatalysator, fortrinnsvis anbragt for seg i en annen, separat opphetet sone, og aktivert i hydrogen ved en passende tem-peratur over 200°C). Reaktoren var omgitt av en varmekappe, som ble holdt på 140°C.

Krotonaldehyd, fremstilt ved hydrering av acetaldol, ble fordampet og blandet med hydrogen, og blandingen ble ledet inn ved toppen av reaktoren under atmosfæretrykk. Krotonaldehyddampen ble inn-ført i en mengde svarende til 0,3 volum-deler flytende krotonaldehyd pr. volumdel total katalysator i reaktoren. Det molare forhold mellom tilført hydrogen og krotonaldehyd var 6:1. Krotonaldehydet ble omdannet til n-butanol. Reaksjonsproduktet ble i dampform tatt ut fra bunnen av reaktoren og ble deretter kondensert. Kondensatet besto av n-butanol sammen med under 1 vektspst. n-butyraldehyd og mindre enn 0,01 vektspst. krotonaldehyd; krotonalkohol forefantes ikke.

Kondensatet ble destillert, og man fikk meget ren n-butanol. Hydreringen ble fortsatt i 800 timer, og ved slutten av denne periode fantes det bare 1,5 vekstpst. n-butyraldehyd i kondensatet; den n-butanol som man fikk ved destillering av kondensatet var meget ren.

For sammenligning med denne hydrering ble den samme arbeidsmåte utført under anvendelse av en reaktor som var pakket bare med kobber/kiselgurkatalysa-tor som inneholdt alkalimetallfosfat. Reaksjonsproduktet ble kondensert, og man fikk n-butanol som inneholdt 15 vektspst. n-butyraldehyd, 0,1 vektspst. krotonaldehyd og 1 vektspst. krotonalkohol. Dette kondensat ble destillert ved en metode som var identisk med den som ble anvendt for å utvinne renset n-butanol, som var blitt fremstilt over kobber- og nikkelkatalysator i henhold til dette eksempel, men den erholdte n-butanol var av ubrukbar kvalitet, fordi den inneholdt forurensninger som ikke var blitt fjernet.

Eksempel 2.

En blanding av n-butanol og 11,5 vektspst. n-butyraldehyd og 0,05 vektspst. krotonaldehyd, som var blitt fremstilt ved å lede krotonaldehyd som var erholdt ved. dehydrering av acetaldol, sammen med hydrogen under atmosfæretrykk over den med alkalimetallfosfat modifiserte kobber-kiselgurkatalysator som er beskrevet i eks. 1, ble sammen med hydrogen ledet under atmosfæretrykk over et lag av en katalysator som besto av 58 vektspst. nikkel og 42 vektspst. kiselgur, i en reaktor som var omgitt av en hetekappe, som ble holdt på 140—170°C.

Reaksjonsproduktet ble tatt ut i dampform og kondensert, hvoretter kondensatet ble destillert. Man fikk. en meget ren n-butanol.

Reaksj onsproduktkondensatet inneholdt bare 1 vektspst. n-butyraldehyd og 0,01 vektspst. krotonaldehyd. Tapet på grunn av hydrokarbondannelse var under 0,5 pst., når hydreringen ble utført ved 140°C og var 4 pst. ved 170°C.

Eksempel 3.

Etylpropylakrolein, fremstilt ved dehydrering av butyraldol, ble omdannet til 2-etylheksanol ved å reagere med hydrogen under atmosfæretrykk over en kobber-kiselgurkatalysator. Den rå 2-etylheksanol, som inneholdt 6,1 vektpst. 2-etylheksaldehyd og 0,6 vektspst. etylpropylakrolein, ble i dampform sammen med hydrogen ledet under atmosfæretrykk over et katalysatorlag, som inneholdt foraktivert nikkel på kiselgur og var omgitt av en hetekappe som ble holdt på 140—170°C. Reaksjonsproduktet ble tatt ut i dampform og ble kondensert. Antallet av vo-lumdeler væske og hydrogengass som ble tilført pr. enhetsvolum katalysator pr. time var fra 0,66—1,33 resp. 660. Kondensat fra reaksjonsproduktet inneholdt 1,5—2,0 vektspst. 2 -etylheksaldehyd og 0,03 vektspst. etylpropylakrolein. Kondensatet ble destillert, og man fikk en meget ren 2-etylheksanol.

Som sammenligning med hydreringen i dette eksempel ga rå 2-etylheksanol — som var blitt fremstilt ved hydrering av lignende etylpropylakrolein over forskjellige kobberholdige katalysatorer under forhold som ga sluttinnhold på 2 pst., 2-etylheksaldehyd resp. 0,1 % etylpropylakrolein, ved destillasjon — ved metoder som var praktisk talt identiske med dem som ble anvendt for utvinning av 2-etylheksanol som var fremstilt over kobber- og nikkel-katalysatorer i dette eksempel, 2-etylheksanol av ubrukbar kvalitet.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av alkanoler ved å reagere olefinisk umettede

   aldehyder i dampfase med hydrogen i to trinn under anvendelse av forskjellige ka- talysatorer, karakterisert ved at reaksjonen utføres ved atmosfæretrykk under anvendelse av en kobberkatalysator på bærer i første trinn, og en nikkelkatalysator på bærer i annet trinn.