NO139321B - Alkalisk bonemiddel som gir belegg som er motstandsdyktige overfor vann og vanlige vaskemidler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et nytt bonemiddel

som hverken blir matt eller fjernes av såpe og vann, men som lett kan fjernes fra gulvene ved hjelp av vandige, ammoniakal-

ske vaskemidler.

I mange år har fabrikantene søkt etter bonemidler som

er i stand til å motstå vasking eller skuring av gulvene med vaskemidler og/eller såpe og vann uten at belegget ble fjernet,

eller ble matt, men dog kunne fjernes på en sikker måte ved hjelp av et passende middel. Dette problem har man søkt å løse på forskjellige måter. F.eks. er det blitt foreslått bonemidler som inneholder polymerer basert på aminoalkylakrylat (eller metakrylat-monomerer). Disse midler som opprinnelig ble bragt på markedet, ble hevdet å kunne fjernes ved hjelp av et surt fjernelsesmiddel. Mange av de sure fjernelsesmidler har imidlertid skadelige virkninger på gulvet, og/eller de var ikke i stand til å fjerne belegget fullstendig etter at det hadde eldet en måned eller mer. En noe bedre fjernbarhet er oppnådd ved anvendelse av maskinell vasking med standard tripolyfosfatvaskemidler. Slike systemer er imidlertid generelt ikke egnet for bruk i hjemmene.

Gjenstanden for den foreliggende oppfinnelse er et

vandig bonemiddel som gir belegg som er motstandsdyktige overfor vann og vanlige vaskemidler, men lett kan fjernes med ammoniakalske rensemidler, og som omfatter:

A. 100 deler av en dispergert kopolymer av

a) 5-25 % av en etylenisk umettet karboksylsyre med inntil 9 C-atomer og b) 95-75 % ytterligere, etylenisk umettede monomerer, hvorav 65-90 % er én eller flere hårdhetsfremmende monomerer og resten én eller flere mykhetsfremmende'"' akryl- eller metakrylsyre-estere,

B. 10-35 deler av en alkaliløselig harpiks med et syretall

på minst 150,

C. 2-50.deler voks,

D. 2-12 deler av en vannløselig forbindelse av et flerverdig metall som har evnen til å danne amminkompleks,

E. et sammenflytningsmiddel i tilstrekkelig mengde til

å gjøre bonemidlet filmdannende ved romtemperatur, og F. en flyktig, alkalisk forbindelse i tilstrekkelig mengde

til at bonemidlet blir alkalisk,

karakterisert vedat metallforbindelsen er et chelat av nitril-trieddiksyre eller en alkylendiamintetraeddiksyre.

Fra fransk patentskrift nr. 1 384 695 er det kjent bonemidler som tilsvarer det som her er angitt i kravets innled-ning. Selv om det her er åpenbart anvendelse av kompleksdannende metaller som sink og kadmium, er disse bare sparsomt representert i eksemplene, og det åpenbares ikke andre komplekser enn ammonium-komplekser.

Det antas at det er kombinasjonen av den alkali-opp-løselige harpiks og det flerverdige metallchelat som bevirker at belegget kan fjernes med vandige ammoniakalske midler. Til tross for at det kan fjernes med slike midler, har belegget en utmerket motstandsevne overfor vanlige, ammoniakk-frie husholdningsvaske-midler.

Det flerverdige metallchelat utøver i det minste to funksjoner i preparatet. En del av det flerverdige metallchelat reagerer åpenbart med frie karboksylgrupper i den alkaliløselige harpiks og i kopolymeren, hvorved belegget blir motstandsdyktig overfor vanlige vaskemidler. Når det er ønskelig å fjerne belegget, medvirker det flerverdige metallchelat til fjernelsen når det anvendes et passende ammoniakalsk vaskemiddel. Disse to funksjoner synes overfladisk betraktet å stå i strid med hverandre. Dette viser imidlertid selektiviteten av virkningen av de polyva-lente chelater som brukes i henhold til oppfinnelsen. To bonemidler som i alt vesentlig var like, bortsett fra at det ene inneholdt flerverdig metallchelat, og det annet ikke, ble f.eks. påført et passende underlag. I hvert tilfelle .inneholdt den syntetiske polymer 9 vekt% syremonomerenheter. Det påførte middel som ikke inneholdt flerverdig metallchelat, kunne bare fjernes med stor vanskelighet. Ved vanlig rensning ble belegget matt, hvilket viser bare en delvis fjernelse. Dette samme ammoniakkfrie vaskemiddel, påført i vanlige konsentrasjoner på et belegg som inneholdt flerverdig metallchelat, renset på den annen side gulvet og gav dette et glansfullt utseende. Bonemidlet kunne imidlertid lett fjernes med et ammoniakalsk vaskemiddel.

De flerverdige metallchelater som inngår i bonemidlet ifølge den foreliggende oppfinnelse, må være oppløselige ved den pH ved hvilken bonemidlet påføres. Når poleringsfilmen tørker, fordamper den flyktige base, vanligvis ammoniakk, og nedsetter pH i den polerte film. Etterhvert som pH synker, forskyves like-vekten mellom flerverdige metallioner og chelatisert flerverdig metall, og herved økes konsentrasjonen av flerverdige metallioner. Denne økning i konsentrasjonen av flerverdige metallioner øker mu-ligheten for fornetning av karboksylgruppene i det polymere system (kopolymer og alkali-oppløselig harpiks). Den påførte fornettede polymerfilm vil deretter kunne oppløses av et ammoniakalsk vaskemiddel, som åpenbart utluter metallchelatet og reagerer med karboksylgruppene .

I motsetning til typiske flerverdige salter med høy oppløselighet, som f.eks. sinkklorid eller sinkacetat, som til-veiebringer en. høy konsentrasjon av sinkioner, i oppløsning, til-veiebringer de flerverdige metallchelater som anvendes i henhold til oppfinnelsen, en relativt lav konsentrasjon av metallioner, særlig når pH i bonemidlet holdes over ca. 8,5. Det foreligger følgelig en meget mindre tendens til at de flerverdige metallchelater skal utfelle den alkalioppløselige harpiks enn når det anvendes typiske, lett ioniserbare vann-oppløselige salter av flerverdige metaller.

Passende metaller som har evne til å danne amminkompleks, er sink, zirkonium, kobolt, kobber og kadmium.

Hensiktsmessige metallchelater er f.eks. dinatriumsinkchelat av nitriltrieddiksyre; dinatriumsinkchelat av etylendiamintetraeddiksyre, dikaliumsinkchelat av etylendiamintetraeddiksyre, heksanatriumsinkchelat av di-(etylendiamintetraeddiksyre), og dinatriumzirkoniumchelat av etylendiamintetraeddiksyre. Det kommersielt tilgjengelige dinatriumsinkchelat av etylendiamin tetraeddiksyre foretrekkes særlig.

Det flerverdige metallchelat skal som sagt utgjøre 2-12 vektdeler pr. 100 vektdeler av kopolymeren. Etter hvert som konsentrasjonen av chelat øker, vil opp til. et visst punkt vaskemiddelmotstandsevnen av det påførte belegg øke. Jo høyere konsentrasjonen av flerverdig metallchelat er, jo høyere er imidlertid konsentrasjonen av flerverdige metallioner i bonemidlet og derfor også faren for reaksjon mellom disse ioner og den alkali-oppløselige harpiks. Som nevnt ovenfor resulterer denne reaksjon i utfeining.

De kopolymerer som skal anvendes ved foreliggende oppfinnelse, kan ikke danne film ved romtemperatur i fravær av sammenflytningsmidler (utjevningsmidler) eller mykningsmidler. For størstedelen er disse polymerer sammensatt av tre forskjellige monomer-typer, dvs. en "hård" monomer, en "bløt" monomer og en monomer som inneholder fri karboksyl. (De her anvendte uttrykk "hård" og "bløt" refererer seg til de homopolymerer som dannes fra vedkommende monomer, se Riddle, "Acrylic Esters", Reinhold Publishing Company, 1954, side 58 o.f., videre US-patent 2 795 564. Generelt refererer dette seg til "sprøhets"-punktet for polymeren, dvs. den temperatur ved hvilken polymeren sprekker ved bøyning.

De "hårde" monomerer som brukes ved foreliggende oppfinnelse,

har sprøhets-punkter høyere enn 20°C.)

En "hård" monomer er naturligvis av essensiell betyd-ning for fremstillingen av en polymeremulsjon som ikke er film-dannende ved romtemperatur. Imidlertid skal det også anvendes "bløte" monomerer, da disse tjener til å gi de riktige film-dannende egenskaper, dvs. de medvirker til å danne en kontinuerlig, klar, ikke-sprekkdannende film eller et sjikt som motstår normal slitasje, slagpåkjenninger og bøyninger uten å sprekke. Den "hårde" monomer gir polymeren og bonemidlet som fremstilles fra denne, den slitasjemotstandsevne som man normalt venter av et bonemiddel .

Den karboksyl-inneholdende monomer, (a,ft-etylenisk umettet karboksylsyre) reagerer som nevnt ovenfor med de flerverdige metallioner så at det dannes et vaskemiddelmotstandsdyktig belegg, og medvirker videre til fjernelsen av belegget fra underlaget eller substratet ved hjelp av et ammoniakalsk vaskemiddel. Passende karboksyl-inneholdende monomerer er akrylsyre, metakrylsyre, etylakrylsyre, itakonsyre og monobutylitakonat. Den karboksyl- inneholdende monomer utgjør som sagt 5-25 vekt% av dispersjons-polymeren.> Ved den nedre ende av dette område har det påførte belegg en viss tendens til å frigjøre seg fra gulvet, men ved den øvre ende av området har polymeren en tendens til å bli for sterkt oppløselig i det alkaliske bonemiddel, og det kan oppstå vanske-ligheter med hensyn til uoppløselig-gjørelsen og den derav føl-gende vaskemiddelmotstandsevne. Følgelig foretrekker man en konsentrasjon av ca. 5-15 vekt%, særlig 8-12 %.

Passende hårde monomerer er monovinylaromatiske stoffer som styren.og ring-substituert styren, a,(J-etylenisk umettede nitriler som akrylnitril og metakrylnitril, og hårde estere

av <x,3-etylenisk umettede karboksylsyreestere som metylmetakrylat, tert.-butylmetakrylat, cykloheksylakrylat, dimetylitakonat, dimetylmaleat osv. Av.disse foretrekkes styren, akrylnitril og metylmetakrylat. Selv om hver av disse hårde monomerer er i be-sittelse av visse fordeler, så har de også visse ulemper. Bonemidler som inneholder polymerer med en høy konsentrasjon av styren og akrylnitril har f.eks. en utmerket vaskemiddelmotstandsevne. Den polare natur av nitrilgruppen øker utjevningsegenska-pene og adhesjonen til nye fliser o.l., som under tiden kan være et problem. Akrylnitril er også fordelaktig på grunn av den seighet som det gir belegget. Imidlertid har det vist seg at polymerer hvor akrylnitril og styren er de eneste hårde monomerer, er vanskeligere å fjerne fra gulvet med ammoniakalske vaskemidler enn polymerer som inneholder i det minste noe metylmetakrylat. Den hårde monomer skal som sagt utgjøre fra 65 til 90 vekt% av den del av monomerene som ikke inneholder en fri karboksylgruppe.

Etter hvert som konsentrasjonen av metylmetakrylat eller en annen hård ester av a,p-etylenisk umettet karboksylsyre i polymeren øker, vil som nevnt i det foregående avsnitt, belegget bli lettere å fjerne fra gulvet med ammoniakalske vaskemidler. På samme tid blir det imidlertid mindre vaskemiddelmotstandsdyktig og mer ømfintlig like overfor dannelse av vannflek-ker. Vaskemiddelmotstandsevnen og "den gulv-levetid som man kan vente" av bonemidlene i henhold til foreliggende oppfinnelse, basert på en polymer med en høy konsentrasjon av hårde estermono-merer, har imidlertid en høy vaskemiddelmotstandsevne og gode fjernelsesegenskaper, sammenlignet med de typiske, kommersielt tilgjengelige produkter.

Hensiktsmessige "bløte" monomerer er primære eller sekundære alkylestere av akrylsyre som inneholder opp til 8 karbon atomer i alkylgruppen, og primære eller sekundære alkylestere av metakrylsyre som inneholder fra 4 til 12 karbonatomer i alkylgruppen. Representative bløte monomerer er metylakrylat, etyl-akrylat, isopropylakrylat, butylakrylat, amylakrylat, heksyl-akrylat, heptylakrylat, 2-etylheksylakrylat, butylmetakrylat, amylmetakrylat, dodecylmetakrylat etc. Som det fremgår av det foregående, kan den bløte monomer brukes i en konsentrasjon av opptil 35 vekt% av den totale monomerandel som ikke inneholder en fri karboksylgruppe. Maksimums-konsentrasjonen av "bløt" monomer kan imidlertid bare anvendes når en passende poly-funksjonell monomer som f.eks. dietylenglykol-dimetakrylat eller divinyl-benzen anvendes som ko-monomér i polymeriseringssysternet.

De ko-polymerer som brukes i henhold til oppfinnelsen, kan kort uttrykt fremstilles ved enten å fremstille en vandig emulsjon-for-blanding, derpå tilsette monomerene som skal polymeriseres, og katalysatorene, hvorpå nevnte monomerer polymeriseres, eller alternativt ved emulgering av en forhåndsfremstillet polymer. Den førstnevnte fremgangsmåte er å foretrekke da den gir produkter som har jevnere egenskaper og lettere kan overvåkes.

Det er vanskelig å fremstille polymerer med den nøyaktige partik-kelstørrelse ved dispergering av en forhåndsdannet polymer. Hvis middélpartikkelstørrelsen er mer enn 2^um, vil belegget ikke opp-vise den glans som kreves av et godt bonemiddel.

Emulgeringsmidlene som anvendes for dispergering av monomeren eller polymeren, kan velges blant et stort antall forskjellige ikke-ioniske og anioniske overflateaktive midler, særlig anioniske midler.som oppviser en polyoksyetylenkjede med minst 5 oksyetylenenheter. To eller flere overflateaktive midler anvendes ofte. Forlikeligheten av overflatemidlene med de flerverdige metallchelatsalter som brukes i henhold til oppfinnelsen, ødelegges ikke ved nærværet av en anionisk gruppe. Slike overflateaktive midler har normalt et hydrofilt anion, et hydrofobt kation og en lang-kjedet polyoksyetylenkjede med opp til 120 oksyetylenenheter. Typiske overflateaktive midler av denne type er alkalimetallsalter av alkylfenoksypolyoksyetylen-etanolsulfatestere med 5 til 120 oksyetylenenheter, og de til-svarende alkyloksyetylenetanolsulfatestere.

Ved emulsjonspolymerisering varierer den nødvendige mengde av overflateaktivt middel eller midler primært med kon sentrasjonen av monoraerene'og i en mindre utstrekning med valget av emulgeringsmiddel, monomerer, andeler av monomerer og katalysatorer. Mengden av overflateaktivt middel vil generelt variere fra 4 til 25 % av den totale monomervekt. Konsentrasjoner av ca. 1 til 4 vekt% kan imidlertid anvendes. Omtrent de samme prinsipper som anvendes ved utvelgelsen av mengden av overflateaktivt middel, anvendes med hensyn til utvelgelsen av selve mid-let. Mengden må være tilstrekkelig til å gi den nødvendige stabi-litet, den ønskede polymeriseringsgrad og partikkelstørrelse.

Som polymeriseringskatalysatorer kan det anvendes en eller flere av de kjente peroksydforbindelser som har i det minste en viss oppløselighet i en vandig oppløsning av emulgeringsmidlet, eller som er oppløselig bare i monomerfasen. Blant de nyttige katalysatorer for foreliggende type av kopolymerisering er persulfater, ammonium-, natrium- og kaliumsalter, hydrogenper-oksyd og perborater, foruten organiske peroksyder og hydroperok-syder som benzoylperoksyd, tertiært butylhydroperoksyd, di-iso-propylbenzenhydroperoksyd,. kumen-hydroperoksyd, kaproylperoksyd og metyletylketonperoksyd. Andre katalysatorer som gir frie ra-dikaler er også nyttige, som f.eks. azodiisobutyronitril og andre alifatiske azoforbindelser av den type som oppviser en acyk-lisk azogruppe og et alifatisk karbonatom på hvert nitrogenatom, av hvilke i det minste én er tertiær.

Den nødvendige mengde av peroksydiske katalysatorer er omtrent proporsjonal med konsentrasjonen av anvendte monomerer. Det vanlige område er 0,01 til 3 % katalysator i forhold til vekten av monomerblandingen. Optimumsmengden av katalysatorer bestemmes for en stor del av arten av den valgte spesielle monomer, innbefattet de ledsagende forurensninger (så som polymeri-seringsinhibitorer).

Ofte anvendes en promotor for katalysatoren (under tiden kalt en "akselerator" eller "et adjuvant" eller hjelpe-middel) for å påskynde reaksjonen når man arbeider véd lav temperatur for å unngå koagulering. Promotoren kan være et reduk-sjonsmiddel, og sammen med.den peroksydiske. katalysator betegnes den ofte som et "redox-system". Mange eksempler på slike systemer er kjent, og promotorene omfatter askorbinsyre, og oppløse-lige sulfitter, hydrosulfitter, sulfoksylater, tiosulfater og bisulfitter. Eksempler på spesielle promotorer er natriumhydro- sulfitt, natrium-metabisulfitt, sink- eller natriumformaldehyd-sulfoksylat, og kalsiumbisulfitt. Flerverdige metallioner anvendes også i en liten konsentrasjon, særlig jern(II)ion i form av jern(II)ammoniumsulfat ved konsentrasjoner av noen få deler av ferroioner pr. million.

Den nødvendige promotor-mengde varierer, som kjent,

med valget av den fri-radikalinneholdende initiator og av den spesielle promotor. Emulgeringsmidlet innvirker også i noen grad på mengden som skal anvendes, likesom også de spesielle monomerer. Det anvendes ikke mer enn 3 % eller mindre enn 0,01 % under disse omstendigheter. Det foretrukne område for askorbinsyre er ved den nedre ende av dette område opp til ca. 0,5 % mens sulfitter fortrinnsvis anvendes i en mengde av 0,2 til 1 %.

Kopolymerisering utføres best under ca. 95°C. Det foretrukne område er 30 til 70°C, skjønt noe lavere (0°C) temperaturer er tillatelige. Etter at mesteparten av monomerene er blitt omdannet til kopolymer, kan temperaturer høyere enn 95°C anvendes, ja den resulterende dispersjon kan endog opphetes til koking uten at den skiller seg.

Polymeriseringsprosessen kan utføres chargevis eller kontinuerlig. Det er mulig å arbeide helt ut chargevis idet hele chargen av monomerene emulgeres før man foretar polymeriseringen. Det er imidlertid vanligvis mest fordelaktig å starte med en del

av monomerene som skal anvendes, og tilsette mer monomer etter som polymeriseringen skrider frem. En fordel ved trinnvis tilsetning av monomerene er at man når et høyt innhold av faste stoffer under en optimal kontroll og en maksimal jevnhet av pro-duktet. Ytterligere katalysatorer eller ytterligere komponenter av redox-systernet kan tilsettes etter som polymeriseringen skrider frem, og disse kan anvendes for å regulere reaksjonshastighe-ten for å unngå overopphetning.

En hensiktsmessig fremgangsmåte for utførelse av polymeriseringen under anvendelse av de foran beskrevne prinsipper omfatter fremstilling av disse særskilte forhånds-blandinger: (1) en katalysator-emulgator-blanding, (2) en første monomer-blanding og (3) en annen monomer-blanding som inneholder resten av monomerene som skal polymeriseres. Det kan også anvendes en tredje og fjerde monomer-blanding. Ved denne fremgangsmåte fremstilles katalysator/emulgator-blandingen fortrinnsvis i varmt vann (30-50°C). Til denne tilsettes den første monomer-blanding, og polymeriseringen initieres. Etter at reaksjonen er blitt eksoterm, tilsettes den annen monomer-blanding over en tid som er tilstrekkelig til å tillate at temperaturen kan reguleres under hele reaksjonen. Den samme forsiktighetsregel tar man med alle de andre monomer-blandinger. Ytterligere katalysatorer og/ eller promotorer tilsettes om nødvendig for å opprettholde reaksjonen. Sluttelig lar man reaksjonen forløpe til fullendelse eller den tvinges til fullendelse, hvilket sikres (l)ved å heve temperaturen til ca. 85°C, og/eller (2) ved tilsetning av ytterligere katalysatorer og/eller promotorer.

Generelt er den foretrukne dispersjon som oppstår ved polymeriseringen av de tre monomertyper sure, på grunn av mengden av den sure ko-monomer. Disse dispersjoner kan forsendes til bone-middelfabrikanten i denne tilstand eller .nøytraliseres med et flyktig alkalisk stoff som f.eks. morfolin eller ammoniakk. Generelt forsendes dispersjonen etter nøytralisering. Deretter dispergeres eller oppløses det flerverdige metallchelat i vann og tilsettes.

Som nevnt ovenfor utøver de alkalioppløselige harpikser som anvendes i henhold til oppfinnelsen, sin normale utjevnende eller sammenflytningsforbedrende funksjon som ved de fleste alkaliske bonemidler og medvirker også ved den senere fjernelse av bonemidlet. Generelt vil fjernbarheten med ammoniakalske vaskemidler økes ved anvendelse av harpikser som har høye syretall (over 150, fortrinnsvis over 200). Passende alkalioppløselige harpikser er shellak, alkalioppløselige maleinsyreanhydrid-ko-polymerer med monomerer som f.eks. styren, hydrolyseproduktet av nevnte maleinsyreanhydridpolymerer, alkylestere av nevnte hyd-rolyseprodukter, terpen/maleinsyreanhydrid-kondenseringsprodukter, kollofoniumaddukter av polyestere (av hvilke estere glykol- og glycerolsuksinater, adipater og maleater er eksempler) alkaliopp-løselige fenol/formaldehydkondensater osv. De alkalioppløselige harpikser anvendes i en konsentrasjon av 10 til 35 vektdeler pr. 100 vektdeler tørr polymer.

Egenskapene av den tørkede film av bonemidlet forbedres ved hjelp av forskjellige midler til polymeremulsjonen. Den voks-komponent som er angitt i kravets punkt C, er f.eks. carnauba-voks, candelillavoks, Fischer-Tropschvoks, oksydert polyetylen-voks, polyetylenvoks, modifisert Montanvoks eller estervoks,

blandinger av kollofoniumamin i polyetylenemulsjon, eller kopoly-

merer av etylen og akrylatestere. Den primære funksjon av voks i et bonemiddel er å tilveiebringe visse ønskelige filmegenskaper, som f.eks. flekkmotstandsevne, bonbarhet og elastisitet. Videre kan voksen også gi bone-belegget forhøyet motstandsevne like overfor såpe-og-vann og også overfor alkali. Voksen anvendes i en konsentrasjon av fra 2 til 50 deler pr. 100 vektdeler tørr kopolymer.

Sammenflytningsmidlet ifølge kravets punkt E, som er

en i og for seg kjent tilsetning til bonemidler, og som vanligvis også kan klassifiseres som mykningsmiddel, er fortrinnsvis metylkarbitol (monometyleter av dietylenglykol) og/eller tributoksyetylfosfat og/eller 2-pyrrolidon eller fluorholdige forbindelser i henhold til US-patent 2 937 098. (Tributoksyetylfosfat anvendes også ifølge det franske patentskrift.) Disse hjelpemidler er særlig fordelaktige ved foreliggende oppfinnelse, da polymerdisper-sjonen alene ikke er film-dannende ved romtemperatur. Tilset-ningsstoffer må derfor anvendes for å gi bonemidlet de nødvendige sammenflytende egenskaper.

Ved fremstillingen går man ut fra en kopolymerdispersjon med en faststoff-konsentrasjon på ca. 8-20 vekt%. Derpå tilsettes alkali-oppløselig harpiks og/eller ett eller flere utjevningsmidler (sammenflytningsmidler). Bonemidlet reguleres derpå, om nødvendig, til en pH av ca. 8-10, fortrinnsvis ca. 8,5, for å hindre koagulering av den alkalioppløselige harpiks.

Bonemidlet i henhold til oppfinnelsen kan fjernes fra noe fjærende gulvunderlag på en lett måte og uten noen skadelige virkninger på underlaget. Et stort antall forskjellige fjernelsesmidler er anvendbare. Generelt omfatter fjernelsesmidlene vann, ammoniakk og rensemiddel som hovedgrunnlag.

De følgende eksempler skal tjene til å klargjøre oppfinnelsen.

Eksempel I

En foretrukket kopolymer for bruk ved foreliggende oppfinnelse ble fremstilt ved polymerisering av 94 vektdeler 2-etylheksylakrylat, 150 deler styren, 120 vektdeler metylmetakrylat og 36 deler metakrylsyre under anvendelse av et emulgerings-system omfattende 14 vektdeler natriumsalt av laurylpolyetoksysulfat som inneholdt ca. 50 oksyetylengrupper, 8 vektdeler natriumlaurylsulfat og 10 vektdeler karbitol under anvendelse av et katalysatorsystem omfattende 1,5 vektdeler ammoniumpersul-fat, 1,5 deler natriummetabisulfitt, 0,05 vektdeler jern(II)-sulfat, 0,5 del t-butylhydroperoksyd og 0,1 vektdel askorbinsyre i 636 vektdeler vann så at det ble dannet en lateks med 40 % faste stoffer. Latekskopolymeren ble fortynnet med vann til 15 % faste stoffer og nøytralisert til pH 8,5 med ammoniumhydroksyd. 70 vektdeler av dispersjonen med 15 % faste stoffer ble tilsatt til en blanding av 0,8 del tributoksyetylfosfat og 20 vektdeler av en oppløsning av en alkalioppløselig harpiks (15 % faste stoffer), som var fremstilt av 100,0 vektdeler alkaliopp-løselig harpiks (polyestertype), 27,0 vektdeler 28 %'s ammoniumhydroksyd og 539 deler vann. Etter at 5,0 vektdeler av en vandig oppløsning av dinatriumsinkchelat av etylendiamintetraeddiksyre (7,5 % faststoff) var tilsatt til polymer/alkaliharpiks-blandin-gen, ble det tilsatt 10 vektdeler av en polyetylendispersjon med 15 % faste stoffer fremstilt ved å blande 100 vektdeler poly-etylen, 20 vektdeler oljesyre, 20 vektdeler morfolin og 660 vektdeler vann. Derpå ble det tilsatt 1,8 vektdeler metylkarbitol, 0,4 vektdel 2-pyrrolidon og 0,5 vektdel fluorholdig forbindelse, og bonemidlet ble regulert til pH 9.

E ksempel II

Dette eksempel tjener til å vise at bonemidlene i henhold til oppfinnelsen, når de sammenlignes med et bonemiddel basert på en polymer som inneholder sinkgrupper (bonemiddel A) og et bonemiddel som inneholdt zirkoniumammoniumkarbonat (polerings-middel B) var bedre eller like så gode med hensyn til ytelse. Tabell I oppsummerer resultatene av vanlige forsøk på dette område, såkalt "bench tests". Vann-skjolder eller flekkdannelse og påny-beleggbarhet ble vurdert på sort forsøkspapir, andre egenskaper på sorte vinylfliser. Bonemidlene ble påført på forsøkspapiret i en mengde av 0,2 ml pr. ca. 50 cm 2, og i en mengde av 0,4 ml pr. ca. 50 cm<2>(0,4 ml/9 sq.") på de sorte fliser. Vaskemiddelmotstandsevnen ble bestemt under anvendelse av en Gardner Straight Line Washability Machine og 1 % "Spic and Span"-vaskemiddel. Fjernbarheten ble undersøkt på samme maskin under anvendelse av blandinger av 1/4 kopp "Spin and Span" og 1 kopp husholdningsammo-niakk til 3,78 liter vann.

Eksempel III

Bonemidlene som ble undersøkt i eksempel II, ble påført på gulver og undersøkt på den måte som er beskrevet i den neden-stående tabell II. Vaskemiddelmotstandsevnen ble undersøkt ved å moppe gulvene med flere ikke-ammoniakkholdige husholdningsvas-kemidler.Fjernbarheten ble undersøkt ved å moppe gulvene med de samme vaskemidler som er beskrevet i eksempel II.

Eksemplene II og III viser klart at bonemidlene i henhold til oppfinnelsen oppviser de ønskede egenskaper, foruten at de oppviser stor fjernbarhet og utmerket vaskemiddel-motstandsevne.

Eksempel IV

Et bonemiddel med den ønskede vaskemiddelmotstandsevne og fjernbarhetsegenskaper ble fremstilt på den måte som er beskrevet i eksempel I under anvendelse av 5 deler av en vandig oppløs-ning av dinatriumsinkchelat av etylendiamintetraeddiksyre med 15 % faste stoffer, og en kopolymer (Tg 50°C) fremstilt ved emulsjonspolymerisering av 23,5 deler 2-etylheksylakrylat, 50 deler styren, 17,5 deler akrylnitril og 9,0 deler metakrylsyre under anvendelse av et redox-katalysatorsystem, og 2,0 deler natriumlaurylsulfat og 3,5 deler av natriumsaltet av laurylpolyetoksysulfat.

Eksempel V

Et bonemiddel med den ønskede vaskemiddelmotstandsevne og fjernbar ble fremstilt på den måte som er beskrevet i eksempel I under anvendelse av 6 vektdeler av en vandig oppløsning av zirkonium (fireverdig) chelat av etylendiamintetraeddiksyre med 6 % faste stoffer.

Claims (1)

1. Vandig bonemiddel som gir belegg som er motstandsdyktige overfor vann og vanlige vaskemidler, men lett kan fjernes med ammoniakalske rensemidler, og som omfatter: A. 100 deler av en dispergert kopolymer av a) 5-25 % av en etylenisk umettet karboksylsyre med inntil 9 C-atomer og b) 95-75 % ytterligere, etylenisk umettede monomerer, hvorav 65-90 % er én eller flere hårdhetsfremmende monomerer og resten én eller flere mykhetsfremmende akryl- eller metakrylsyre-estere, B. 10-35 deler av en alkaliløselig harpiks med et syretall på minst 150, C. 2-50 deler voks, D. 2-12 deler av en vannløselig forbindelse av et flerverdig metall som har evnen til å danne amminkompleks, E. et sammenflytningsmiddel i tilstrekkelig mengde til å gjøre bonemidlet filmdannende ved romtemperatur, og F. en flyktig, alkalisk forbindelse i tilstrekkelig mengde til at bonemidlet blir alkalisk,

   karakterisert vedat metallforbindelsen er et

   chelat av nitril-trieddiksyre eller en alkylendiamintetraeddiksyre.