NO159387B - Fremgangsmaate ved fremstilling av polymerdispersjoner og anvendelse av dispersjonene som bindemiddel i maling. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte ved fremstilling av en vandig polymerdispersjon ved emulsjonspolymerisasjon hvori minst en monomer inneholdende en fosforsyre, nulfonayre eller karbok8ylsyregruppe eller emulgerende gruppe foreligger, minst et emulgerlngsmiddel er tilstede og i hvilken minst en forbindelse inneholdende en polyoksyetylenkjede med 60 til 400 oksyetylenenheter foreligger val-gt fra gruppen polyoksyetylenglykoler, emulgerlngs-midler inneholdende en polyoksyetylenkjede og kopolymeriserbare monomerer Inneholdende en polyoksyetylenkjede. Denne dispersjon er meget egnet for bruk i høyglansaralinger.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av vandige dispersjoner av en vannuløselig polymer som angitt i krav l<*>s ingress, som f. eks. kan brukes som bindemidler i maling. Oppfinnelsen vedrører spesielt fremstilling av dispersjoner som kan anvendes i kmbinasjon med en løselig polymer i et vandig alkalisk ;miljø, samt anvendelse av slike dispersjoner som bindemiddel i maling. ;Det er kjent at en vandig dispersjon av en vannuløselig addisjonspolymer kombinert med en polymer som er løselig i et vandig alkalisk miljø, kan anvendes som et bindemiddel for emaljelakk. Det erholdte belegg dannes hovedsakelig av den uløselige polymer. Polymeren som er løselig i alkalisk miljø gir systemet gode strykegenskaper, spesielt god flyteevne og en god glans, og brukes ofte som hjelpemiddel for malingen av pigmentet som skal inngå i malingen. En ulempe ved de kjente systemer som er beskrevet i britisk patentsøk-nad 1,500,517, blant annet, er at en relativt stor mengde av den uløselige polymer kreves for å gi god strykbarhet, spesielt flyteevne. P.g.a.. tilstedeværelsen av forholdsvis store mengder alkaliløselige polymer imidlertid, blir belegget fuktighetsgjennomtrengelig, og alkalibestandigheten og hef-tingen tii' substratet nedsettes. ;Formalet med foreliggende oppfinnelse er fremstilling av en forbedret vandig polymerdispersjon, spesielt en dispersjon som kan anvendes som et bindemiddel for emaljelakk. ;I ;Ifølge oppfinnelsen fremstilles en vandig dispersjon av en vannuløselig polymer ved de trekk som er angitt i krav l's karakteriserende del. ;Oppfinnelsen er basert på at minst en monomer som er inne-bygget i polymeren inneholder en stabiliserende syregruppe eller en emulgeringsgruppe, og at det er minst en,, forbindelse med en lang polyoksyetylenkjede tilstede. Ved denne kombinasjonen kan dispersjoner fremstilles som har lang lag-ringstid og god dispersjonsflyteevne og god poilymervannbe-standighet. Disse dispersjoner kan generelt anvendes i be-leggsystemer og malinger som additiver i konstruksjonsmate-rialer (gips, sement og betongstøp),som impregneringsmidler og klebemidler. ;Dispersjonene er spesielt egnet for anvendelser hvori en løse-lig polymer i et vandig alkalisk miljø også tilsettes dis-pers j onen for å bedre flyteegenskapene. Det er funnet at bare en liten mengde alkali—løselig polymer er nødvendig for å gi en dispersjon med gode flyteegenskaper. Slike blandede systemer kan brukes for de foran nevnte anvendelser. De er spesielt egnet for anvendelse som lakk og bindemidler i emaljelakk, spesielt luftetørkende emaljelakker. ;De således erholdte belegg har høyglans, binder godt, kan påføres på nytt og er meget bestandige overfor vann og alkali. Malingene er også lette å stryke ut p.g.a. sine utmerkede flyteegenskaper. ;Ifølge oppfinnelsen bør det foreligge minst en forbindelse med en lang polyoksyetylenkjede under polymerisasjonen. ;Denne kjede må inneholde mellom 6 til 400 oksyetylenenheter. Etterfølgende vil en polyoksyetylengruppe med n antall oksy-etylen-enheter bli angitt i komplekse forbindelser som ".nEO" som f.eks. i nonylfenol .100 EO. Verdien av n er den fakt-iske verdi som er bestemt ved analyse. ;Polyetylenglykol med en molekylvekt på mellom ca. 2600 og ;og 15000 og fortrinnsvis mellom 3500 og 6000 kan brukes som forbindelse med en lang polyoksyetylenkjede i en mengde på mellom 0,1 og 5,0 vekt-% beregnet i forhold til monomermengden. I tillegg til polyetylenglykolen bør minst et anionisk eller ikke-ionisk emulgeringsmiddel brukes- I tillegg til polyetylenglykolen kan også et emulgeringsmiddel med en lang polyoksyetylenkjede, eventuelt kopolymeriserbar, også brukes. Anvendelse av polyetylenglykol gir gode resultater, men har den ulempe at en ekstra, vannløselig forbindelse tilsettes i tillegg til emulgeringsmidlene. Av denne grunn brukes fortrinnsvis et formålstjenlig ikke ionisk eller anionisk emulgeringsmiddel som forbindelse med lang polyoksyetylenkjede. ;Ikke-ioniske eller anioniske ikke-kopolymeriserbare emulgeringsmidler med lang polyoksyetylenkjede kan anvendes hver for seg eller i kombinasjon i en mengde på mellom 0,1 og 10 vekt-%, fortrinnsvis mellom 0,5 og 7,5 vekt-%, og spesielt mellom 1,0 og 5,0 vekt-% beregnet i forhold til mengden av monomer. Polyoksyetylenkjeden bør inneholde mellom 60 og 400 oksyetylenenheter. De beste resultater med hensyn til strykbarhet, spesielt flyteevne,av dispersjonene og lakken og malingene bas.ert på disse oppnås med kjeder som inneholder 80 til 120 oksyetylenenheter. ;Ikke-ioniske emulgeringsmidler med en lang polyoksyetylenkjede som potensielt kan brukes inneholder en polyoksyetylert Cg til C20 alkohol, polyoksyetylerte fenolformaldehydkonden-sater,en polyoksyetylert (C4 til C2Q) alkylfenol, en polyoksyetylen-polyoksypropylenblokk—kopolymer, eller et addukt av etylenoksyd og propylenoksyd på et polyamin, hvilket addukt inneholder en eller flere polyoksyetylenkjeder. De siste to typer emulgeringstyper bør bestå av mere enn 60 vekt-% og fortrinnsvis minst 80 vekt-% polyoksyetylenkjeder. Eksempler på formålstjenlige emulgeringsmidler er nonylfenol .80 EO, nonylfenol .100 EO, decyl .200 EO, nonylfenol .12 0 EO, stearyl .100 EO, n-butylfenol .100 EO, dodecylfenol .150 EO, en etylenoksyd/propylenoksyd (80/20) blokk-kopolymer med en molekylvekt på 87 00, et addukt av etylenoksyd og propylenoksyd på etylendiamin bestående av 80 vekt-% oksyetylenenheter . og med en molekylvekt på 8000,og andre handelsprodukter. De oven-nevnte typer emulgeringsmidler brukes fortrinnsvis i kombinasjon med et konvensjonelt anionisk emulgeringsmiddel som inneholder få eller ingen oksyetylengrupper fordi polymeri-sasjon således kan kontrolleres bedre. ;Generelt er sulfonerte, fosforylerte og karbokIs<y>lert<e> analoge av de ovenfor nevnte ikke-ioniske emulgeringsmidler potensi-elle anioniske emulgeringsmidler med lang polyoksyetylen- ;i ;kjede som sådanne eller i form av alkali, ammonium eller aminsalter. ;Karboksylat-eller fosfatproduktet brukes fortrinnsvis p.g.a. ;i ;den større forbedring av flyteevnen. Eksempler på egnede forbindelser er lauryl .120 EO fosfat, dodecyl .100 EO fosfat, nonyl .150 EO karboksylat, nonylfenol .80 EO sulfat, nonylfenol .100 EO karboksylat, heksylfenol i 120 EO fosfat og analoge forbindelser. ;I tillegg til de ikke-kopolymeriserbare emulgeringsmidler med en lang polyoksyetylenkjede, kan andre konvensjonelle ikke-ioniske eller anioniske emulgeringsmidler også foreligge, som inneholder få eller ingen oksyetylenenheter. Eksempler på slike ikke-ioniske emulgeringsmidler inne-befatter nonylfenol .20 EO, n-butylfenol .40 EO, lauryl ;.25 EO og etylenoksyd/propylenoksyd blokk kopolymerer. ;Hvis et ikke-ionisk emulgeringsmiddel med en lang polyoksyetylenkjede foreligger, er det fordelaktig å i tillegg anvende et anionisk emulgeringsmiddel som inneholder få eller ingen oksyetylenenheter. Eksempler på egnede anioniske emulger- ;i ingsmidler av denne type er di- (Cg-C^ alkyl) sulfosuccinat, dodecylsulfat, laurylsulfat, (<C>4<->C2o alkyl); benzensulfonat, nonylfenol .10 EO sulfat, nonyl .5 EO fosfat, lauryl .10 EO karboksylat, stearyl .4 EO fosfat og n-oktylfosfat. Den totale mengde av ikke-kopolymeriserbare emulgeringsmidler er i alle tilfeller mellom 0,1 og 10,0 vékt-% beregnet i forhold til monomermengde. ;Et kopolymeriserbart emulgeringsmiddel kan altså brukes som forbindelse med en lang polyoksyetylenkjede, fortrinnsvis i en mengde på mellom 1,0 og 5,0 vekt-% beregnet i forhold til den totale monomermengde. Eksempler her er nonylfenol .100 EO (hydroksyetylmetakrylat) fosfat, lauryl .120 EO (hydroksyetylmetakrylat) fosfat, nonylfenol .80 EO 2-sulfopropylmaleat, en halvester av maleinsyre eller fumarsyre med en etylenoksyd/propylenoksydblokk kopolymer (70 % EO, molekylvekt 6500), lauryl .90 EO 2-sulfopropylitakonat, butylfenol .120 EO meta-krylat og generelt estere av en kopolymeriserbar sur forbindelse med en av de ikke-ioniske emulgeringsmidler med lange polyoksyetylenkjeder nevnt ovenfor. Disse kopolymeriserbare emulgeringsmidler bør også ha en gruppe inneholdende 60 til 4 00 oksyetylenenheter og fortrinnsvis 80 til 120 oksyetylenenheter . ;I tillegg til de kopolymeriserbare emulgeringsmidler, kan et eller flere ikke-kopolymeriserbare emulgeringsmidler brukes. ;I polymerisasjonen bør det foreligge mellom 0,5 og 5 vekt-% beregnet i forhold til den totale mengden monomer, av et kopolymeriserbart emulgeringsmiddel og/eller en kopolymeriserbar emulsjonsstabilisator med en sulfonsyre, fosforsyre eller karboksylsyregruppe. Her menes méd monomerer alle umettede kopolymeriserbare foreliggende forbindelser. Kopolymeriserbare emulgeringsmidler er i og for seg kjente. Eksempler er dodecyl-2-sulfopropylitakonat, dodecyl-2-sulfopropylmaleat, alkalisaltene, ammoniumsaltene, aminsaltene derav,og fosfatene som er beskrevet i US Patent 4.101.490, såsom dodecyl (hydr-oksyetylakrylat) fosfat, polyoksyetylen nonylfenol (hydroksy-propylmetakrylat) fosfat eller lauryl (hydroksyetylmetakrylat) fosfat. Det kopolymeriserbare emulgeringsmiddelet som inneholder en lang polyoksylenkjede beskrevet ellers i teksten kan også brukes. Hvis det kopolymeriserbare emulgeringsmiddel har en relativt lav molekylvekt, brukes fortrinnsvis en mengde mellom 0,1 og 1,5 vekt-%. Hvis molekylvekten er høy p.g.a. tilstedeværelsen av en stor polyoksyetylengruppe, kan den anvendte mengde også være større, f.eks. mellom 1,0 og 4,0 vekt-%. ;Kopolymeriserbare forbindelser som inneholder 'minst en fosforsyre eller sulfonsyregruppe og som kan virke som emulsjonsstabilisator er også kjent. Eksempler er bis-(2-sulfopropyl) itakonat og det tilsvarende fumarat og maleat, parasulfofenyl-metakrylat og salter derav, 4-sulfobutylmetakrylat, 2-akryl-amido .2-metylpropansulfonsyre og salter derav, og mono- og di-fosfatesteren som er kjent fra US Patent 4.110.285, såsom mono-(2-hydroksypropylmetakrylat)fosfat. Stabilisatorene kan ha en fri syregruppe eller et salt avledet derav. Umettede karboksylsyrer viser også stabiliserende virkning. Eksempler på stabilisatorer med en karboksylsyregruppe er akrylsyre, metakrylsyre, halvesterene av maleinsyre, fumarsyre, itakonsyre og sitrakonsyre såsom monobutylmaleat, mono-etylitakonat. For å ha en stabiliserende virkning må disse karboksylsyremonomerene befinne seg i den ytre hinnen til polymerpartiklene. I denne forbindelse bør karboksylsyre-monomere som er ment som stabilisatorer ikke tilsettes før slutten av polymerisasjonen. Monomerene som inneholder en fosforsyre eller sulfonsyregruppe kan tilsettes når som helst og er av denne grunn foretrukket. De monomere karboksylsyrer kan imidlertid også brukes av andre grunner, f.eks. for å forbedre vedhefting eller for kryssbinding. Såfremt de tilsettes ved begynnelsen av polymerisasjonen eller under polymerisasjonen kommer karboksylsyrene ut av betraktning i be-regning av mengden kopolymeriserbare emulsjonsstabilisatorer. De kopolymeriserbare stabilisatorer anvendes fortrinnsvis i ;en mengde mellom 0,1 og 1,5 vekt-%, beregnet i forhold til monomermengden. Det er litt mer virkningsfullt å bruke kopolymeriserbare emulgeringsmidler enn å bygge inn sure stabilisatorer med hensyn til kombinasjonen av emulsjonsstabili-tet, lakk eller maling, flyteevne og vannbestandighet. ;Den vannuløselige polymer består hovedsakelig av de vanlige monomere fra gruppen styren, akrylater, metakrylater, vinyl-estere og vinylklorid. Også slike monomere som akrylamid, tf-alkoksymetakrylamid, a-metylstyren, akrylonitril, etylen, butadien, umettede karboksylsyrer, hydroksyalkyl (nteth)akry- ;i ;later, diestere av maleinsyre o.l. kan brukes. Eksempler på passende monomere som ennå ikke er nevnt er metylmétakrylat, ;etylakrylat, butylakrylat, 2-etylheksylakrylat, dodecylakry-lat, laurylakrylat, vinylacetat, vinylpropionat, vinylbenzoat, vinylversatat, glycidylmetakrylat, dibutylmaleat. En liten mengde av en polyfunksjonell umettet forbindelse kan også anvendes såsom en di, tri- eller tetra (rheth) akrylat eller en di- eller triallylforbindelse. Eksempler her er dietylen-glykoldiakrylat, trimetylolpropandimetakrylat og propylen-glykoldiallyleter. En liten mengde av en monomer foretrekkes anvendt for å øke heftet til substratene, såsom N-vinylpyr-rolidon, N,N-dimetylaminoetanolakrylat, allylacetoacetat, 2-vinylpyridin og 4-vinylpyridin. Vektandelen av disse spe-sielle monomere går fra 0,2 til 5 og fortrinnsvis 0,5 til 1,5 beregnet i forhold til den totale mengde monomer. ;I tillegg til emulgeringsmiddél(ene) er det fordelaktig å anvende en liten mengde av et beskyttelseskolloid. Formålstjenlige typer er hydroksyetylcellulose, polyvinylalkohol, vinylpyrro-lidon, homo- og kopolymere, akrylamid homo- og kopolymere, ;og metakrylsyre homo- og kopolymere. Fortrinnsvis anvendes 0,1 til 1,50 vekt-% beskyttelseskolloid beregnet i forhold til monomermengden. Tilstede i polymerisasjonsblandingen kan det også være en viss mengde fritt polyetylenglykol med en molekylvekt på mellom 1000 og 10000 i en mengde på maksimalt 25 vekt-% beregnet i forhold til mengden av emulgeringsmidler med en lang polyoksyetylenkjede. Ved større mengden avtar beleggets glans betydelig. Slike relativt små mengder polyetylenglykol er ofte tilstede som en kontaminant i kommer-sielle emulgeringsmidler. Den totale mengde forbindelser som inneholder eller består av en lang polyoksyetylenkjede bør imidlertid ikke overskride 10 vekt-% beregnet i forhold til monomennengden. ;Polymerisasjonen utføres på vanlig måte, enten kontinuerlig eller satsvis. En egnet kontinuerlig operasjonsmetode er beskrevet i britisk patent 1.220.777. I en satsvis operasjon kan alle komponentene tilsettes samtidig, eller deler av monomeren og, om ønsket, emulgeringsmiddel(er) og initiatorer kan tilsettes i porsjoner under polymerisering. Generelt fremstilles en dispersjon med et faststoffinnhold på mellom 30 og 65 vekt-%, idet gjennomsnittsstørrelsen av de disper-gerte partikler ligger mellom 200 og 1500 nm. i pH i dispersjonen justeres etter polymerisasjonens slutt ,til en verdi fortrinnsvis mellom 7,5 og 9, og helst ca. 8,0 for å øke stabiliteten. Egnede initiatorer er alkali og ammoniumper-sulfater, organiske peroksyder og redokssystemer, f.eks. sådanne med natriumtiosulfat, natrium-metabisulfitt eller natriumformaldehydsulfoksylat som reduksjonsmiddel. ;For å øke vannbestandigheten av beleggene, brukes fortrinnsvis ammoniumsalter eller aminsalter i stedet for alkalisalter. ;i ;Dispersjonene av vannuløselig polymer som fremstilles ifølge oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis i kombinasjon med en polymer som er løselig i et vandig alkalisk (pH ca. 8) miljø. Generelt kan mellom 1 og 25 vekt-% av den alkaliløselige monomer anvendes beregnet i forhold til den totale polymer-vekt. Så lite som mulig løselig polymer vil fortrinnsvis brukes, fordi selv om det er riktig at denne ipolymer øker flyteevnen og strykbarheten av malingen, nedsetter den vannbestandighet, alkalibestandighet, klebeevne og evne til nytt belegg av beleggene. Fortrinnsvis brukes 3 til 10 vekt-% oppløselig polymer. Bindingsmiddelsystemet lages ved å blan-de en løsning av den alkaliløselige polymer inn i dispersjonen som fremstilles ifølge oppfinnelsen. Hvis meget lite, dvs. mindre enn ca. 5 vekt-% alkaliløselig polymer brukes, kan den settes til dispersjonen av den uløselige polymer uten å true lagringstiden til dispersjonen. De i handelen til-gjengelige polymere som er løselige i et alkalisk miljø og beskrevet f.eks. i britisk patent nr. 1.500.513 og US Patent nr. 4.120.841 kan anvendes. I alminnelighet er disse kopolymere som hovedsakelig består av (meth)akrylater og umettede mono- eller dikarbbksylsyrer, f .eks. av etylakrylat eller butylakrylat og (meth)akrylsyre, maleinsyre eller fumarsyre. ;Om ønsket kan en andre polymerdispersjon også medtas i mal-ingsformulering i en mengde på opptil 25 vekt-% av dispersjonen ifølge oppfinnelsen. Dette kan være en vanlig polymerdispersjon, f.eks. basert på akryl og/eller metakrylsyrees-tere og/eller styren som tjener til å synke prisen eller å påvirke malingens reologiske egenskaper. Malingsformuler-ingen kan inneholde ytterligere vanlige.tilsetningsmidler såsom biocide midler, antiskummidler, nivåmidler, dispersjons-hjelpemidler o.l. Høyglansmalinger kan fremstilles ved kjente metoder, f.eks. ved å møllemale pigmentet med en vannløselig polymer og sette denne dispersjonen til polymerdispersjonen som oppnås ifølge oppfinnelsen. ;Oppfinnelsen skal illustreres gjennom de etterfølgende eksempler. ;EKSEMPEL I ;En vandig dispersjon av en vannuløselig polymer ble fremstilt i en reaktor utstyrt med røreverk, inert gass-spylesystem, temperaturkontroll og tilbakeløpskjøler. I en reaktor ble 300 deler vann oppvarmet til 80°C, hvoretter 19 deler av en 10 vekt-% vandig løsning av ammoniumpersulfat ble tilsatt. Umiddélbart etterpå ble innmating av den spesielt fremstilte foremulsjonen oppstartet. ;Foremulsjonen bestod av: ;492 deler vann ;10 deler metakrylsyre ;480 deler butylakrylat ;510 deler metylmetakrylat ;37 deler nonylfenol .100 EO ('langt' ikke-ionisk emulgeringsmiddel) 8 deler nonylfenol .5 EO-fosfat (anionisk emulgeringsmiddel) 5 deler mono 1 aur ylmono (hydroksyetylmetakrylat). f osf at (et emulgeringsmiddel som det kan bygges i som pr. ;US Patent 4.101.490) ;2 deler N,N dimetyletanolamin. ;i ;Foremulsjonen ble tilsatt over et tidsrom på 3 timer, tempe-raturen i reaktoren ble holdt på ca. 80°C; Etter dette tids-rommet fikk hele systemet fortsette å reagere i ytterligere 1 time ved 85°C. Dispersjonen ble så avkjølt til 25°C og tatt ut gjennom en sjikt. Det var knapt noe koagullasjon. ;En melkeaktig hvit dispersjon med et faststoffinnhold på ;ca. 56 yekt-% ble derved oppnådd. pH ble1 justert til 8. ;Alle angitte deler i dette og de følgende,eksempler er vekt-deler. ;EKSEMPEL II- X ;Ved den metode som er beskrevet i eksempel I fremstiltes dispersjoner ved bruk av 480 deler butylakrylat, 510 deler metylmetakrylat, 10 deler metakrylsyre og 5' deler lauryl-mono(hydroksyetylmetakrylat)fosfat og forskjellige kombina-sjoner av ikke-kopolymeriserbare emulgeringsmidler. Mengdene og typene av emulgeringsmiddelet som ble anvendt er gitt nedenunder: ;EKSEMPLER XI- XV ;Ved denne metode som er beskrevet i eksempel 1 fremstiltes dispersjoner med andre typer og/e±j.er mengder av monomere og emulgeringsmidler. Komponentene som ble anvendt er angitt nedenunder: ;Sammenligningseksempler A og B ;Ved den metode som er beskrevet i eksempel 1 fremstiltes dispersjoner med de typer og mengder av mon<p>merer som er nevnt deri. Andre emulsjoner ble imidlertid brukt som i motsetning til blandingen ifølge oppfinnelsen inneholdt bare relativt korte polyoksyetylenkjeder. Emulgeringskombinasjonene var: ;Fremstilling og studium av malinger ;Lufttørkende emaljelakk plassert på dispersjoner erholdt ifølge oppfinnelsen ble fremstilt på den følgende måte. ;I et dispersjonsbegerglass utstyrt med vannkjøling, ble 22 deler vann, 2,5 deler propylenglykol og 6 deler av en dispersjon av en polymer som var løselig i et alkalisk miljø ;(handélsproduktet Viscalex VG 2, Allied Colloids) blandet. Deretter tilsettes 3 deler 25 % ammoniakk. På grunn av den økende pH går polymeren i løsning, og forårsaker at bland-ingens viskositet øker. Deretter tilsettes 0,5 deler anti-skummiddel, 17,5 deler butylkarbitol, 80 deler titandioksyd-pigment og 80 deler glasskuler. Blandingen males i en mølle i 25 min. ved 2500 omdr./min. Etter kjøling siktes glass-kulene fra og pastaen røres inn i dispersjonen av vannuløse-lig polymer. Således fåes en maling hvori det er 12 deler uløselig polymer (beregnet som fast stoff) til hver alkali-*-løselig polymer. Malingen fortynnes til ønsket volum med vann og prøves på følgende måte.

Flyteevnen bestemmes ved å påføre malingen på glass med en kost. Graderingene går fra 1 (meget dårlig, kostestrøk ty-delig synlige) til 5 (utmerket, glatt finish under alle forhold).

Glansen bestemmes etter 7 dager basert på Jbeleg<g>et som var

påført glasset.

Den gjentatte beleggbarhet måles ved å påføre det tørre belegg et nytt belegg 0,07 5 mm våttykkelse med påførings-middelet og la dette tørke 24 timer og bestemme kombina-

sjonen av glans, feste og svelling.

Vannbestandigheten bestemmes ved å føre et sjikt av malingen som skal prøves med en børste på,tre grunnet med en alkylhar-piks og la malingen tørke 16 timer ved 25°C. Dråper av vann påføres deretter sjiktet og tiden måles inntil blærer dannes på sjiktet. Gradering går fra 1 (meget dårlig, blærer etter 1 time) til 5 (utmerket, ennå ingen blærer etter 6 timer). Feste av sjiktet på substratet ble så målt.

Et antall dispersjoner erholdt ifølge de foregående eksempler ble således anvendt i malingen. Forsøksresultatene er sammenfattet i tabell 1.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av vanelig dispersjon av en vannuoppløselig polymer ved addisjonspblymerisering av umettede monomere i vann med en passende initiator og minst én emulgator, hvor minst én monomer inneholder en fosforsyre-, sulfonsyre- eller karboksylsyregruppe som fungerer som emulgator og som brukes i en mengde på mellom 0,1 og 5,0 vekt-% utregnet relativt til den totale mengde monomere, karakterisert ved at minst én emulgator som inneholder en polyoksyetylenkjede som inneholder mellom 60 og 400 oksyetylenenheter, benyttes i en mengde på mellom 0,1 og 10 vekt% utregnet relativt til den totale mengde monomere, og at denne er polyetylenglykol, ikke-ioniske eller anioniske emulgatorer inneholdende en polyoksyetylenkjede eller ikke-ioniske eller anioniske kopolymeriserbare emulgatorer, inneholdende en polyoksyetylenkjede, og at den oppnådde vandige dispersjon av vannuoppløselig polymer eventuelt blandes med en polymer som er oppløselig i vandige alkaliske omgivelser i et forhold slik at mellom 3 og 10 • vekt-56 alkalioppløselige polymere blir tilstede utregnet relativt til den totale mengde polymer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at minst én forbindelse med en polyoksyetylenkjede inneholdende mellom 80 og 120 oksyetylenenheter anvendes. i

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1-2, karakterisert ved at mellom 0,5 og 7,5 vekt-#, utregnet relativt til monomermengden, av en ikkel-ionisk emulgator med en polyoksyetylenkjede bestående av 60-400 og fortrinnsvis 80-120 oksyetylenenheter benyttes.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert v e d at den ikke-ioniske emulgator ér en polyetoksylert alifatisk C5-C20 alkohol, en polyetoksylert (C4-C20<a>lkyl)-fenol eller en etylenoksyd/propylenoksyd-blokk-kopolymer bestående av mere enn 60 vekt-# polyoksyetylenkjeder.

5. Fremgangsmåte ifølge kravene 3-4, karakterisert ved at i tillegg til en ikke-ionisk emulgator benyttes minst én anionisk emulgator.

6. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-2, karakterisert ved at mellom 0,5 og 7,5 v ekt-96, utregnet relativt til mengden av monomer, av en anionisk emulgator med en polyoksyetylenkjede bestående av 60-400 og fortrinnsvis 80-120 oksyetylenenheter benyttes.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at den anioniske emulgator er et fosfatert eller sulfonert derivat av polyetoksylerte alifatiske C5-C20 alkoholer og polyetoksylerte (C4-C20 alkyl)-fenoler, eller et salt derav.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-2, karakterisert ved at en kopolymer!serbar emulgator med en polyoksyetylenkjede bestående av 60-400 og fortrinnsvis 80-120 oksyetylenenheter tilføres i en mengde mellom 0,5 og 5,0 vekt-# relativt til den totale mengde monomerer.

9. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-8, karakterisert ved at det anvendes mellom 0,1 og 1,5 vekt-% av den totale mengde monomerer av en monomer innholdende en fosforsyre eller en sulfonsyregruppe.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1-8, karakterisert ved at det anvendes mellom 0,1 og 1,5 vekt-% av den totale mengde monomerer av en kopolymeriserbar emulgator som ikke inneholder polyoksyalkylenkjeder med mellom 60 og 400 oksyetylenenheter.

11. Anvendelse av polymerdispersi-u, fremstilt ifølge krav 1-10 for fremstilling av maling hvor polymerdispersjonen benyttes som bindemiddel.