NO139052B - Nematiske blandinger. - Google Patents

Description

Bokføringsmaskin eller liknende regnemaskin.

Denne oppfinnelse angår bokførings-maskiner eller liknende regnemaskiner og vedkommer spesielt arrangementer hvorved en komplementær overtrekning som opptrer i et hvilket som helst av flere addisjons-subtraksjonsregneverk kan bli om-formet til sann eller negativ form og tryk-, ket som sådan. ;

Den vanlige fremgangsmåte ved om-' formning av en komplementær overtrekning til sann negativ form består i å sørge! for en eller annen hjelpeinnretning som!

f. eks. et sett med lagringshjul, eller å sør-; ge for at et av regneverkene temporært mottar det komplementære beløp som er; tatt fra det valgte regneverk, når dette blirj tilbakestillet til null.

Det har før vært nødvendig å bruke et[ av de normale addisjons-subtraksjons-regneverkene for å styre de vanlige aktua-; torer for trykning av det sanne negative! tall. Grunnen til dette er at etter at hjel-peregneverket eller lagringsanordningen har mottatt det komplementære beløp som er trukket ut fra det overtrukne regneverk, må nevnte hjelpeanordning innstille aktuatorene på det sanne negative tall, og dette gjøres ved å tilbakestille hjulene i hjelpeanordningen fra det komplementære beløp tilbake til null og i løpet av fcilbakestillings-tiden å innstille aktuatorene tilsvarende. Det opptrer imidlertid den vanskelighet at forskjellen mellom innstillingen av hjulene i hjelpeanordningen og nullinnstillingen avviker fra det sanne negative tall deri at alle andre hjul enn hjulene for den laveste tallorden mottar en innstilling av ett siffer mere enn det sanne beløp under den endelige tilbakestillingsoperasjon. Dette ©r imidlertid ikke av noen betydning sett fra praksis hvor ett av de vanlige addisjons-subtraksjonstelleverk brukes for overtrekningsomformning, da iden vanlige subtrak-sjonstieroverføringsmekanisme sørger for addisjon av en ener mere til neste hjul av høyere tallorden, når hjulene blir tilbakestillet i omvendt orden under innføringen av det komplementære tall og at aktuatorene således tilslutt blir innstillet av hjulene under sluttoperasj onen til sant negativt tall.

Med den økende kompliserthet av mo-derne bokføringssystemer er det imidlertid ønskélig å få idet .maksimale antall addisjons-subtraksjonsregneverk tilgjengelig for forskjellige slags maskinoperasjoner, og således blir tilbakeholdelsen av et av addisjons-subtraksjonsregneverkene for det formål å sørge for overtrekningsomformning meget uønsket, da det reduserer an-tallet av anvendelige regneverk med ett.

Det er derfor formålet med den foreliggende oppfinnelse å skaffe et arrange-ment for overtrekningsomformning som til en hver tid gjør alle regneverkene anvendelige for vanlig bruk.

Mere bestemt vedrører oppfinnelsen en bokførings- eller lignende regnemaskin-omfattende flere addisjcins-subtraksjionsr.eg-neverk, aktuatorer hvormed et valgt regneverk kan bli grepet og frigitt for innføring av beløp og uttagning av .beløp fra nevnte valgte regneverk og en overtrekningsom-formende mekanisme omfattende flere overtrekningshjail uten tieroverføringsan-•ordninger og som er koblet med aktuatorene samtidig med de valgte regneverk, når sistnevnte er overtrukket for subtraktivt å motta et komplementært beløp fra det for å danne en sann negativ sum i overtrekningshjulene i en første syklus av maskinoperasjonen, og hvilke overtrekningshjul deretter blir koblet med aktuatorene i sumtagningstidene under en annen syklus av maskinens arbeide for å trykke nevnte sanne negative sum, og med det ovennevnte formål for øye består oppfinnelsen hovedsakelig i at nevnte overtrekningshjul styres slik ved hjelp av den respektive overtrekningskoblende og frakoblende mekanisme at de normalt er i inngrep med aktuatorer for å beveges løst i alle maskinoperas joner unntagen negative sumtagningsoperasjoner, og at det er sør-get for en korrigeringsanordning ved hjelp av hvilken alle overtrekningshjul unntatt det for den laveste tallorden automatisk blir beveget fremover en enhet når nevnte overtrekningshjul etter å ha mottatt den komplementære overtrekning fra det valgte regneverk, er frakoblet aktuatorene, hvorved aktuatorene vil bli Innstillet til den korrigerte sanne negative verdi under den annen sumtagniingsdperasjon, når overtrekningshjulene under den nevnte syklus av maskinoperasjonen for en sumtagnåings-operasjon er koblet med aktuatorene.

En maskin i henhold til oppfinnelsen er som eksempel nærmere beskrevet i det følgende under henvisning til tegningene. Fig. 1 er et longitudinalt snitt av den bakre del av maskinen og viser arrangementet med regneverkslinjene. Fig. 2 er et oppriss sett fra venstre av overtrekningsklutchmekanismen. Fig. 3 viser sett forfra en del av overtrekningsanordningen hvorav fremgår den sideveis avstand mellom delene. Fig. 4 er en detalj skisse av en del av overtrekningsklutchmekanismen. Fig. 5 er et oppriss sett fra venstre av koplings- og frigivningsmekanismen for overtirekningsanordningen. Fig. 6 er en skisse sett fra høyre av kor-reksjonsmekanismen for overtrekningsmekanismen. Fig. 7, 8 <q>g 9 er detalj skisser sett fra høyre av overtrekningskoplings- og frigivningsmekanismen og korreksjonsmekanis-men. Fig. 10 er en detaljskisse sett fra høyre av den mekanisme som styres av ett av regneverkene for styring av overtreknings-klutchanordningen.

Den maskin hvorpå oppfinnelsen er vist anvendt som eksempel er av samme type som den som er omhandlet i de norske patenter nr. 82 704 og 90 265 hvortil hen-vises for detaljer av de mekanismer som her bare er kort omtalt.

Maskinen er utstyrt med en bevegelig vogn for registreringsmateriale, hvilken vogn er utstyrt med funksjonsstyreanoird-ninger montert i forutbestemte kolonne-stillinger og ved hjelp av hvilke de forskjellige regneverk kan velges og ved hjelp av hvilke maskinens forskjellige funksjoner kan styres. Maskinen har også et tastbord som omfatter styretaster som sørger for liknende funksjoner av styreanordningene.

Det er fire rekker med mellom hver-andre stokkede regneverk 175, 179, 180 og 181 (fig. 1) av addisjons-subtraksjonsty-pen utstyrt med addisjons- og subtraksjons-tieroverføringsmekanismer av en hensiktsmessig type, og som har arrangementer for angivelse av overtrekningstil-stand for et hvilket som heist spesielt regneverk.

Tallordensaktuatorer 20 (fig. 1) har forlengelsesaktuatorer 269, og begge sett med aktuatorer er innrettet til å bli styrt ved hjelp av de vanlige beløpstaster i addisjons- og subtraksjonsregneverk og ved hjelp av regneverkenes hjul å bli styrt i sumtaklngs- og delsumtakingsoperasjoner.

Aktuatorene 269 drives direkte fra og i samme utstrekning som frontaktuatorene 260 ved hjelp av tannhjul 264 montert på en aksel 266 og 1 inngrep med tilsvarende tannhjul 267 montert på en aksel bak akselen 266, og de er i inngrep med aktuatorene 269.

Et spesielt regneverk valgt ved hjelp av anordningene for styring av vognens funk-sjon, eller styretastene, koples med og fri-gjøres fra de tilsvarende aktuatorer 260 eller 269 ved hjelp av en passende koplings-og frigjøringsmekanisme.

Den foreliggende maskin er forsynt med en overtrekningsanordning som arbeider sammen med alle regneverkene, for å omforme et komplementært beløp som opptrer i nevnte regneverk, til sann negativ form.

Overtrekningsanordningen har et hjul 182 (fig. 1 og 3) for hver tallorden, og dette hjul kopler seg med den tilsvarende tannstang 260 og roterer normalt løst med urviseren og mot urviseren med nevnte tannstang under sistnevntes første og returbevegelser og blir ikke virksom før et valgt regneverk som er i overtrukket tilstand, velges for en ideisum- eller totalsumoperasjon. Valget av et regneverk for en del-sum- eller totalsumoperasjon, ofte beteg-net som en overtrekningsoperasjon, gjør overtrekningsmekanismen virksom for å styre koplingen og frigi vingen av hjulene i overtrekningsanordningen og beløpsak-tuatorene 260 og innstiller samtidig maskinen for en overtrekningsoperasjon som består av to arbeidssykler for hovedkamakselen og en arbeidssyklus for overtrekningskamakselen som er koplet med hovedkamakselen for samarbeide dermed i overtrekningsoperasjoner.

To-syklusoper as joner av hovedkamakselen under styring av overtrekningsom-formningsanordningen utføres på kjent måte.

Under den første syklus av en overtrekningsoperasjon blir det valgte regneverk nullstillet og beløpet i idet, som i dette tilfelle er et negativt beløp, blir samtidig innført i hjulene i over tr ekningsanordn to-gen, hvoretter nevnte overtrekningsanordning frigjøres fra aktuatortannstengene sfiik at oveintrekningsbeløpet forblir der. Under den annen syklus av en overtrekningsoperasjon blir X-regneverket koplet med aktuatorene og nullstillet. Under den annen syklus av en overtrekningsoperasjon, blir hjulene i X-regneverket og hjulene i et hvilket som helst valgt regneverk, deri innbefattet det før overtrukne regneverk, valgt for kopling med beløpsaktuatorene, og under denne annen arbeidssyklus blir hjulene i X-regneverket nullstillet, og beløpet i dette som i dette tilfelle er en sann negativ balanse, blir samtidig innført i hjulene for det valgte regneverk. I denne annen syklus blir også de tilsvarende trykkesektorer innstillet til sant negativt beløp av overdek-ningen slik at den sanne negative balanse istedenfor komplementet av denne overtrekning blir trykket.

Hjulene i overtrekningsanordningen blir alltid dreiet i samme retning, >dvs. i retning med urviseren (fig. 1). Med andre ord blir i den første syklus av en overtrekningsoperasjon hjulene i overtrekningsanordningen koplet med beløpsaktuatorenes tannstenger og blir dreiet av disse fra nullstilling til det komplimentære beløp av den overtrekning som er utklarert fra det valgte regneverk, og etter at komplementet av overtrekningen er innført i overtrekningsanordningen blir de firakoplet aktuatorene og blir således frakoplet under aktuatorenes returbevegelse forover. I den annen syklus av overtrekningsoperasjonen blir hjulene i overtrekningsanordningen igjen koplet med aktuatorenes tannstenger før deres bevegelse begynner, hvilken begynnelsesbevegelse dreier nevnte hjul med urviseren fra deres nåværende stilling til nullstilling, idet nevnte hjul i sin tur styrer tannstengenes arbeide slik at forskjellen mellom komplementet av overtrekningen og null, som er det sanne negative beløp av overtrekningen, innføres i hjulene for det valgte regneverk og på trykksektorene

(ikke vist) under iden annen syklus av

overtrekningsoperasjonen. Dreiningen av hjulene i overtrekningsanordningen i bare én retning for å få den sanne negative balanse av en overtrekning fremkaller en feil-aktig tilstand i alle høyere ordenstannhjul, når nabotannh julet av lavere orden har beveget seg ut av nullstilling. Dette må korrigeres ved innføringen av et siffer i hver av disse høyere tallordener. Dette rea-liseres ved hjelp av en korreksjonsmekanisme som funksjonerer når et lavere tallordenshjul beveges ut av nullstilling for å bevege nabohjulet av høyere orden fremover ett siffer, og denne overføring av et siffer fortsettetr gjennom de høyere tallordens hjul for å korrigere overtrekningsanordningen.

La oss f. eks. anta at overtrekningen i det valgte regneverk er 120, hvis komple-ment er 880 som er det beløp som står på regneverkets hjul og som innføres i overtrekningsanordningen under den første syklus av en overtrekningsoperasjon. Hvis dette beløp ikke blir korrigert ville dreiningen av hjulene i overtrekningsanordningen

fra 880 til nullstilling d den annen syklus av

en overtrekningsoperasjon resultere i at aktuatortannstengene ble innstillet på 220 og følgelig ville dette feilaktige beløp på 220 bli innført i det valgte regneverk og samtidig innstillet på trykikesektorene. Inn-føringen av ide korrigerte sifre korrigerer denne feilaktige tilstand på følgende måte: Når tierhjulet for overtrekningsanordningen beveger seg fra null til 8 blir kor-reksjonsmekanismen trippet og et korrigerende siffer innføres i dette naboregne-verk av høyere orden nemlig i hundrede-ordenen. Istedenfor at hjulene i overtrekningsanordningen viser et beløp på 880 vil

de nå vise de rettede beløp på 980, og dreining av nevnte hjul videre fra deres komplementære stillinger til null resulterer i at beløpet 120 blir innført i det valgte regneverk og innstillet på trykkesektorene, hvilket er det riktige sanne negative beløp for overtrekningen.

Overtrekningsanordningen omfatter et hjul 182 (fig. 1 og 3) for hver tallorden slik

som allerede nevnt, og de er dreibart un-derstøttet på en aksel 772 (fig. 5—9) montert for vertikal koplings- og frigivings-bevegelse i spalter idannet i et rammeverk for overtrekningsregneverket, og omfattende en plate i venstre ende 773 (fig. 3, 5 og

6') en plate i høyre ende 774 og en mellom-liggende eller tallordenplate 775 for hver tallorden med unntagelse av den laveste tallorden, idet nevnte plater er forbundet med en rammeverksenhet ved hjelp av for-bindelsesstenger 776 og 777' og støtteplater 778 og 779. Det på denne måte dannede rammeverk for overtrekningsanordningen holdes på plass i maskinens rammeverk ved hjelp av vinkler (ikke vist) som strekker seg oppover fra maskinens grunnplate.

På hver ende av regneverksakselen 772 er det festet en arm 780 (fig. 1 og 5) som-bærer en tapp (ikke vist) som griper en spalt i de tilsvarende plater 773 og 774 for å hjelpe å føre akselen 772 til sin inngreps-og til sin frigjøringsbevegelse og holde nevnte armer mot sideveis forskyvning under slike bevegelser av akselen. Hver av armene 780 bærer en rull 781, som griper en kamspalt 782 anordnet i den øvre ende av en tilsvarende kam 783' festet på en aksel 784 anbrakt i overtrekkets rammeverk. I tillegg til endearmen 780' understøtter akselen 772 (flg. 8) en sentralarm 785 som har en tapp som griper en spalt i den tilsvarende plate 775 for å føre nevnte arm og akselen 772 til deres koplings- og frigiv-ingsbevegelse. Armen 785 bærer en rull 786 som samarbeider med omkretsen av et kamsegment 787 festet på akselen 784, idet flaten av nevnte kam 787 som samarbeider med rullen 786 har lik omkrets som den nedre kant av kamspalten 782 i kammene 783'. En arm 789 er løs på akselen 784 (fig. 5). Den øvre ende av denne arm 789 er gaf-félformet og omslutter en eksentrisk1 re-guleringsbolt 790 som bæres av kammen; 783 for å danne en regulerbar arbeidsfor-bdndelse mellom nevnte arm 789 og nevnte kam 783. En nedoverrakende forlengelse av armen 789 har en tapp 791 som griper en spalt i den øvre ende av en arm 792 som er løs på en aksel 793 understøttet i hengere 794 til den nedre flate av baslsplaten. En stang 795 forbinder dreibart armen 792' med en kamarm 796 som er løs på en tapp< 797 båret av en henger 798 festet til maskinens basisplate. Armen 796 bærer ruller 799i og 800 som samarbeider med henholdsvis: omkretsen av ledsager platekammer 801 og, 802 festet til<1> en overtrekningskamaksel 803; forbundet med hengeren 798 og en følge-henger (ikke vist). Overtrekningens kamaksel 803 arbeider bare i overtrekningsppe-rasjoner under hvilke den utfører en omdreining i< retning, med urviseren slik som. vist på fig. 5, for å påvirke overtrekningsmekanismen.

Overtrekningsakselen 803 er forbundet med hovadkamakselen 195 (fig. 2!) for sam-

arbeide med den ved hjelp av en kluteh-mekanisme som bare bliir gjort virksom ved

overtrekningsoperasjoner. Klutchmekanismen omfatter en skive 804 festet til akselen 803, idet nevnte skive bærer en tapp

805 som dreibart understøtter en klutchhake 806 som har en tann 807 anordnet til å gripe den ene eller annen av to diame-tralt-stående klutchhakk 808 og 809 skå-ret inn i omkretsen av en klutchkrave 810 løs på akselen 803. Kraven 810 er i ett med

et stort tannhjul 811 som er i inngrep med et mindre tannhjul 812 festet på hovedkamakselen 195. En fjær 813 tvinger klutchhaken 806 med urviseren (fig. 2) for normalt å holde en hale 814 på denne i ettergivende kontakt med en tapp 815 på en arm 816 festet på en aksel 817 anbrakt i vinkler (ikke vist) som henger ned fra maskinens grunnplate. En arm 818 er også festet på en aksel 817. Denne arm bærer en tapp 819 som griper den gaffelformede øvre ende av en arm 820 som er løs på akselen 803. Den venstre kant av en nedoverrakende forlengelse av armen 820 gripes normalt av en tapp 821 på en veiv 822 festet på en aksel 823 anordnet i vinkler (ikke vist) som henger ned fra maskinens basis. Til akselen 823 er også festet en vinkelarm 824 som tvinges med urviseren av en fjær 825 for normalt å holde tappen 821 i ettergivende forbindelse med kanten av den nedoverrakende forlengelse av armen 820 som vist her. Den oppover r akende arm av vinkelarmen 82 0 er gaffelfbrmet for å motta en tapp 826 på en nedoverrakende forlengelse av en arm 827 som er løs på akselen 817, idet den øvre ende av nevnte arm

■827 er spaltet for å motta en tapp 828 som bæres av en overtrekningsaktuatortann-■stang 829 som er lik i enhver henseende beløpstannstengene 260 (fig. 1> montert til venstre for nevnte tannstenger 260 bak overtrekningshjulet 182' av høyeste tallorden og regne verkshj ulet 175. Den øvre overtirekkstannstang 829 (fig. 2) er forsynt med tenner og driver en nedre overtrek-ningstannstang 830 (fig. 10) som er like-dan i enhver henseende som de nedre be-løpstannstenger 269. Tannstangen 830' har tenner som samarbeider med tennene på et

.overtrekningshjul 831 som er løs på regne-verkshjulunderstøttelsesakselen 633, idet : nevnte hjul er lik i enhver henseende de

■regulære regneverkshjul 179 med unnta-kelse av at istedenfor en lang tann på dette for nullstilling av dette hjul, er hver annen kam en lang tann. Tennene på hjulet 831 samarbeider med et tilsvarende overfø-ringssegment 840 som blir trippet ved hjelp av r egne verkshj ul for den høyeste tallorden

når nevnte hjul beveges et stykke som tilsvarer ett siffer eller en tannavstand ut fra nullstilling, når det dreies i en sub-traksjonsretniing, idet dette angir at en overtrekning har funnet sted i det valgte sett med r egne verkshj ul.

Som forklart tidligere forblir over-trekningstannstengene 829. og 830 (fig. 2 og 10). normalt i nullstilling og blir bare frigitt for bevegelse når et overtreknings-regneverk velges og er forberedt for en overtrekningssumoperasjon. I den første del av den første overtrekningssyklus til-lates i dette tilfelle bevegelse bakover av nevnte tannstenger 829 og 830, fordi overtrekningshjulet 831 er blitt beveget ett trinn ut fra nullstilling og derfor, når det blir beveget tilbake til nevnte stilling, vil tillate en bevegelse som tilsvarer ett tann-rom av nevnte tannstenger 829 og 830. Bevegelse bakover av tannstangen 829, hvilken bevegelse er til venstre (fig. 2), dreier armen 827 mot urviseren. Bevegelse mot urviseren av armen 827 dreier vinkelarmen 824, akselen 823 og veiven 822 med urviseren og bevirker at tappen 821 i samarbeide med den venstre kant av armen 820 dreier nevnte arm mot urviseren. Armen 820 dreier armene 818 og 816 med urviseren, ved hjelp av tappen 819, for å frigjøre tappen 815 fra halen på klutchhaken 806. for å befri denne hake for påvirkning av fjæren 813' som straks beveger tannen 807 inn i inngrep med omkretsen av kraven 810. Etter dreining av hovedkamakselen 195, har tannhjulet 812 og tannhjulet 811 dreiet kraven 810 omtrent 50° i retning med urviseren (fig. 2) og hakket 808 beveges mot satt tannen, og nevnte tann faller inn i nevnte hakk og forbinder på denne måte skiven 804 og overtrekningskamakselen 803: med nevnte krave 810 for samarbeide.

Som forklart tidligere, utfører hovedkamakselen 195 én omdreining mot urviseren (fig. 2) i normale maskinoperasjoner omfattende addisjons-, subtraksjons, sum-takings- og delsumtakingsoperasjoner, men i overtrekningsoperasjoner utfører nevnte kamaksel to omdreininger mot urviseren under styring av overtrekningsmekanismen . for i sin tur å drive tannhjulet 811 og ved. hjelp av klutchmekanismen som forklart ovenfor, overtrekningsakselen 803 én omdreining med urviseren 1 slike operasjoner. Det er derfor klart at i overtrekningsoperasjoner utfører aktuatorene inklusive overtrekningsaktuatorene 829 og 830 to bevegelser bakover og derpå tilbake til normal stilling i hver overtrekningsoperasjon,.

I alminnelighet vil returbevegelse for-

over av overtrekningsaktuatoren 829- ved

; slutten av den første syklus av en overtrekningsoperasjon bringe tappen 815 tilbake til banen for enden av klutchhaken 806 for å frigi nevnte klutchhake fra hakket i kraven 810 hvis ikke den mekanisme som er vist på fig. 4 og som hindrer en slik tilbakeføring av tappen 815, virket slik som det nå skal beskrives.

Frigjøringsbevegelse mot urviseren av armen 820 (fig. 2 og 4) frigjør slik som ovenfor forklart, en tann 832 som er laget på den nedoverrakende del av nevnte arm, fra. en tapp 833 på en arm 834 løs på en tapp 835 festet til en vinkel (ikke vist) som henger ned fra maskinbasis. Dette frigjør armen 834 for påvirkning av en fjær 836 som straks svinger nevnte arm med urviseren for å gripe en rull 837 som bæres av den, med den nedre del av omkretsen på en kam 838 festet på en overtrekningsaksel 803. Armen 834 beveger under sin dreining med urviseren, tappen 833 på den inn i banen for den nedre ende av armen 820 for

å hindre returbevegelse med urviseren av

nevnte arm, og således holde tappen 805 ute av banen for enden 814 av klutchhaken 806 inntil nær slutten av den annen syklus av en overtrekningsoperasjon, hvorpå en høy del av kammen 838 griper rullen 83.7 for å svinge armen 834 mot urviseren mot påvirkning av fjæren 836 for å bevege tappen 835 forbi tannen 832 for å befri armen 820 og med den forbundne deler for tilbakeføringsbevegelse under innnf ry-stelse av en fjær 839 (fig. 2) som er utspent for å tvinge nevnte arm 820 med urviseren eller 1 retning tilbake. Bevegelse med urviseren av armen 820 svinger som forklart ovenfor, armene 818 og 816 for å bevege tappen 815 inn i banen for enden 814. På grunn av at hakket 808 i kraven 810 er blitt .beveget 50° ut av utgangsstilling av overtrekningskamakselen og tilhørende deler vil imidlertid haken 806 ikke bli frigitt derfra før omkring 50° i neste syklus av maskinoperasjonen, hvorpå enden 814 av nevnte hake griper tappen 815 og. svinger en pal mot urviseren for å befri tannen 807 fra hakket 808 for å løse overtrekningskam-akselens mekanisme fra kraven 810. Da hovedkamakselen 195 utfører to omdreininger i overtrekningsoperasjoher mot en omdreining av overtrekningskamakselen 803, blir nødvendigvis de to hakk 808 og 809 i slik rekkefølge at den. ene vil være i riktig, stilling til å gripe tannen 807 på haiken 808 etter tilnærmet 50° rotasjon av kraven 810.

Overtrekningsklutchmekanismen (fig. 2) tvinges til, og holdes ettergivende i sin utgangsstilling ved hjelp av et V-formet hakk 814 (fig. 4) i skiven 804 i samarbeide med en rull 842 på en fjærarm 843 drei-bar på akselen 817, idet mekanismen påvirkes mot urviseren ved hjelp av en forholds-vis kraftig fjær 845. Når skiven 804 og de dermed forbundne deler nærmer seg ut-gangsstillingen hjelper rullen 842 i samarbeide med hakket 841 og ved hjelp av fjæren 845 skiven og overtrekningsklutchmekanismen til utgangsstilling og holder dem ettergivende i utgangsstilling etter at klutchhaken 806 er kommet fri av hakket i kraven 810.

Som forklart tidligere, holdes normalt hjulene 182 for overtrekningsanordninigen (fig. 1 og 8) i inngrep med de øvre tannstenger 260 og roterer ved alle operasjoner unntatt overtrekningsoperasjon er frem og tilbake med nevnte tannstenger uten å bli frigjort fra dem. I den første syklus av en overtrekningsoperasjon er hjulene 182 i inngrep med tannstengene 260 under deres begynnelsesbevegelse, i løpet av hvilken tid det valgte regneverk soim er i overtrukket tilstand, blir nullstillet, og hjulene 182 i overtrekningsanordningen blir følgelig innstillet av nevnte hjul, når de blir nullstillet til komplementet av overtrekningen. Etter at tannstangen 260 har fullført sin begynnelsesbevegelse i den første syklus av en overtrekningsoperasjon, blir hjulene 182 frakoplet fra tannstangen ved rotasjon mot urviseren av kammene 801 og 802 (fig. 5 og 8) som ved hjelp av armen 796, stangen 795 og armen 792 dreier armen 782 og kammene 783 og 787 med urviseren og bevirker at spaltene 782 og kamflaten på kammen 787 i samarbeide med rullene 781 og 786 for å forskyve overtrekningsregneverksakselen 772 nedover for å frigjøre hjulene 182 i overtrekningsanordningen fra tannstengene 260 før tilbakebevegelsen forover av nevnte tannstenger ved slutten av den første syklus av en overtrekningsoperasjon. Likeledes blir de valgte regneverkshjul frigjort fra aktuatorene 269 etter at nevnte hjul er blitt nullstillet i den første syklus av en overtrekningsoperasjon og før tilbakebevegelsen forover av nevnte tannstenger 269 og følgelig blir de nevnte valgte regneverkshjul holdt tilbake til nullstillet tilstand.

Ved begynnelsen av den annen syklus av en overtrekningsbevegelse og før be-gynnelsesbevegelsen bakover av tannstengene 260 og 269 i en slik annen syklus returnerer den mekannisme som er vist på fig. 5 og 8 koplings- og frigivingskammene 783 og 787 mot urviseren for å kople hjulene 182 i overtrekningsanordningen med nevnte tannstenger 260 før deres begynnelsesbevegelse bakover. Begynnelsesbe-vegelsen bakover av tannstengene 260 i den annen syklus av en overtrekningsoperasjon dreier hjulene 182 i overtrekningsanordningen fra deres nåværende stilling som de var innstillet på i den første syklus av en overtrekningsoperasjon til null for å innstille tannstengene og følgetannsten-gene 269 til det sanne negative beløp for overtrekningen.

Hvis det sanne negative beløp for overtrekningen skal innføres additivt i et valgt regneverk, blir hjulene i dette regneverk koplet med de tilsvarende tannstenger 269 etter at de er blitt innstillet av overtrekningsanordningen og før de vender tilbake forover i den siste del av den annen syklus av en overtrekningsoperasjon, og returbevegelsen av nevnte tannstenger innfører det sanne negative beløp for overtrekningen additivt i hjulene for det valgte regneverk. Hvis beløpet skal innføres subtraktivt i hjulene i det valgte regneverk, blir nevnte regneverk koplet med aktuatorene 269 før deres begymnelsesbeveg-else bakover under den annen syklus av en overtrekningsoperasjon, og i dette tilfelle innføres det sanne negative beløp for overtrekningen subtraktivt i det valgte regneverk.

Etter at hjulene 182 er blitt nullstillet i den annen syklus av en overtrekningsoperasjon, slik som forklart ovenfor, og før returbevegelsen forover av tannstengene 260 blir nevnte hjul frigjort fra nevnte tannstenger og forblir på denne måte frigjort inntil nevnte tannstenger er blitt returnert forover til deres nullstillinger hvoretter den i fig. 5 viste mekanisme funksjonerer for igjen å kople nevnte hjul 182 i overtrekningsanordningen med aktuatorene 260 ved slutten av den siste syklus i overtrekningsoperasjonen.

Da hjulene i overtrekningsanordningen blir dreiet i en retning, dvs. med urviseren, for å Innføre det komplementære beløp av overtrekningen der og også i den annen syklus av en overtrekningsoperasjon blir dreiet med urviseren den gjenværende strekning fra komplementet til null for å få det sanne negative beløp for overtrekningen, opptrer det en feil på ett siffer i alle tallordener for overtrekningsanordningen med unntagelse av enertallordenen, og det er nødvendig å korrigere denne tilstand ved å sørge for en korreksjonsmekanisme som innfører dette siffer i alle høyere tallordener, når et hjul i nærmeste lavere tallorden beveger seg ut av nullstdl-lingen. Denne korreksjonsmekanisme for innføring av det korrigerende siffer i de høyeste tallordeners hjul 182 og nullstop-pemekanismen for nevnte hjul vil bli forklart nedenfor.

Hvert av hjulene 182 er forbundet med en skive 942 (fig. 3, 6, 8 og 9) hvorpå det er en tann 943 beliggende i nullstillingen for nevnte hjul, og det er også festet en trip-petrommel 945 for tripping av overførings-segmentet for den nærmeste høyere tallorden. Med hvert overtrekningshjul 182 med unntagelse av hjulet for den laveste tallorden, er det et korreksjonssegment 944 (fig. 3 og 6) som er løst på akselen 784, og som tvinges mot urviseren av en fjær 946 for normalt å holde et ombøyet øre 847 på nevnte segment 944 1 ettergivende kopling med enden av en finger 848 som er løs på en tapp 849 i den tilsvarende tallordens-plate 775. En fjær 850 utspent mellom en krok anordnet på fingeren 848 og en fjær-bøyle 851 avtagbart festet til platen 778, tvinger normalt nevnte finger mot urviseren for å holde en forlengelse 852 av den i ettergivende kopling med stangen 776. Overføringstrippefingeren 848 (fig. 9) bærer en tapp 853 som er på linje med en ut-skåret del 854 av trommelen 945, når nevnte trommel og det tilsvarende overtrekningshjul 182 er i nullstilling. Dette skaffer klaring for tappen 853 ved frigjøringsbe-vegelse av overtrekningsregneverket slik at den tilsvarende finger 848 ikke vil bli trippet, hviis det tilsvarende hjul 182 er i nullstilling.

Hvis et hvilket som helst overtrekningshjul 182 under den første syklus av en overtrekningsoperasjon, roteres ett eller flere trinn ut av nullstilling, beveges hakket 854 ut av kopling med tappen 853, og den høye del av trommelen beveges inn i banen for nevnte tapp, hvorpå frigjørings-bevegelse av overtrekningsregneverket etter at tannstengene har fullført sin begynnelsesbevegelse i den første syklus av en overtrekningsoperasjon og har innført komplementet for overtrekningen i nevnte hjul 182, bevirker at den høye del på omkretsen av trommelen 945 griper tappen 853 og dreier fingeren 848 med urviseren (fig. 9) mot spenningen av fjæren 850 for å bevege fingeren ut av banen for og under øret 847 i korrigeringssegmentet 944 for den nærmeste høyere tallorden. Dette tillater de frigitte segmenter 944 straks å virke, da hjulene 182 for overtrekningsanordningen er anordnet til å bli frigitt fra tannstengene og koplet med tennene for nevnte segmenter for å bevege nevnte hjul forover et stykke tilsvarende ett siffer for å korrigere nevnte hjul 182 av høye-re tallorden slik at i den annen syklus av en overtrekningsoperasjon, vil de innstille tannstengene til det sanne negative beløp for overtrekningen. Enerne eller det laveste overtrekningshjul 182 (fig. 7) krever ikke noe korreksjonssegment 944 slik som til-fellet er med de andre tallordener, men er forsynt med en tannet sektor 954 festet til den høyre plate 774 som er koplet med tennene for den laveste tallordens overtrekningshjul 182, når nevnte hjul frakoples sin tilsvarende aktuator 260 som vist her. I den første del av den annen syklus av en overtrekningsoperasjon blir overtrekningshjulene 182 det korrigerte beløp for overtrekningen 1 det koplet med sine tilsvarende aktuatorer 260 før begynnelses-bevegelsen bakover av nevnte aktuatorer, hvilken bevegelse dreier nevnte hjul til null, hvilket bestemmes av den lange tann

943 (fig. 3 og 6) på skiven 942 som kommer

i kontakt med en stoppeflate anordnet ved

en nedskjæringsdel på en stoppestang 855 anbrakt i overtreknlngens rammeverk. Under den første syklus av en overtrekningsoperasjon, mens overtrekningshjulene 182 blir innstillet av tannstengene 260 som forklart ovenfor, blir nullstoppstan-gen 855 innstillet som vist her (fig. 5 og 6) slik at dens nedskårne del skaffer klaring for stopptennene 943 på skiven 942, og dette skjer ved hjelp av en arm 856 festet nær enden av nevnte stang 855, som tvinges mot urviseren ved hjelp av fjæren 857, for normalt å holde en utstrekkende finger 858 på den i ettergivende kopling med et nav 959 på stangen 776. I den annen syklus av en overtrekningsoperasjon bevirker full bevegelse mot urviseren av kammen 783 (fig. 3) under innflytelse av kammene 801 og 802 for å kople overtrekningsregnever-kets hjul 182 med aktuatorene 260 at en forlengelse 859 på nevnte kam 783 griper en tann 850 festet på armen 856 og dreier nevnte arm og stangen 855 med urviseren mot virkningen av fjæren 857 slik som vist på fig. 5, og mot urviseren slik som vist på fig. 6 og 9, for å bevege den nedre stoppekant som er laget på nevnte aksel ved sin nedskårne del, inn i banen for tennene 943 på stoppeskivene 942. Begynnelsesbevegelse av tannstengene 260 i annen syklus av en overtrekningsoperasjon dreier hjulene 182 for overtrekningsanordningen inntil de tilsvarende tenner 943 får kontakt med den nedre stoppekant av-stangen 855 for å innstille nevnte hjul på null og i sin tur å innstille de tilsvarende tannstenger 260 til det sanne negative beløp i overtrekningen. Etter at tannstengene har fullført sin begynnelsesbevegelse i den annen syklus av en overtrekningsoperasjon for å bli inn-

stillet av overtrekningshjulene 182, blir kammen 783 (fig. 5) igjen dreiet med ur-

viseren for å frigjøre hjulene 182 fra be-løpsaktuatorene 260 før nevnte aktuatorer blir returnert fremover til normale stillin-

ger slik at nullstilling av nevnte hjul 182

ikke vil bli forstyrret. Returbevegelse med urviseren (fig. 5) av kammene 783 og 787

i den annen syklus av en overtrekningsoperasjon tillater fjæren 857 å bringe stop-pestangen 855 tilbake til normal stilling slik som vist 'her, hvor den er ute av ib anen for stoppetennene 943 på skivene 942 slik at de ikke interfererer med dreiningen av overtrekningshj ulene 182. Etter at tann-

stengene har fullført sine returbevegelser forover i den annen syklus av en overtrekningsoperasjon, blir kammen 783 ført til-

bake mot urviseren til sin normale eller sentrale stilling slik som vist på fig. - 5, for igjen å kople hjulene 182 for overtrekningsanordningen med de tilsvarende' tannstenger 260 etter at nevnte tanhsten-^ ■ger er returnert -til normal eller nullstil-i ling.

Utstrekningen av overføringsbevegelsen;

•mot urviseren (fig. 6) av overføringsseg-!

mentene 944 blir som forklart ovenfor, be-:

stemt av en utstrakt finger 862 på den som kommer 1 kontakt med en stoppe- og til-, bakeføringsstang 863 understøttet av toj veiver 864 festet på motsatte ender av|

akselen 784. Se også fig. 5 og '9. En fjær 865 (fig. 5) tvinger stangen og veiven 864

med urviseren som vist her, og mot urvise-

ren, som vist på fig. 9, for normalt å holde nevnte stang 863 i ettergivende kopling,

med en nedre flate anordnet på endepla-

tene 773 og '774 (fig. 7). Full frigjørings-'

•bevegelse av-kaimmen 783 (fig. 5) nær slut-'

ten av den første syklus av en overtrek-' ningsoperasjon under styring av kammene,

801 og 802 bevirker at tappene 866 som,

bæres av to veiver 867 festet på akselen 784

nær ved veivene 864, koples med oppover-

rakende forlengelser 868 av nevnte veiver

•og bærer dem og tilbakeføringsstangen 863

mot urviseren slik som vist på fig. <:>5 og med urviseren som vist på fig. 9. Dette be-

virker at tappene 866 på veivene 867 i sam-

arbeide med forlengelsene 868 bringer rei-

vene 867 og stangen 863 med urviseren til-

bake slik som vist på fig. 6, idet nevnte stenger 1 samarbeid med fingrene 862 på segmentene 944 bringer segmenter med urviseren tilbake mot virkningen av fjæren 946 fra påvirket stilling til upåvirket eller normal stilling som vist her. Tilbakeførin-

gen av overføringssegmentene 944 til ikke trippet stilling beveger deres ører 847 forbi de tilsvarende fingre 848, hvorpå fjærene

850 returnerer nevnte fingre mot urviseren inn i banen for nevnte ører 847 for å til-bakeholde segmentene 944 i normal eller utrippede stillinger.

Som forklart ovenfor, funksjonerer overtrekningsanordningen 1 forbindelse med alle regneverkene for overføring av det komplementære beløp for overdek-

ningene i dem til sanne negative beløp, og med dette for øyet er hjulet for den høy-

este tallorden i de andre regneverk for-

synt med en trippekam (ikke vist) som har ti tenner for å samarbeide med en tilsva-

rende overføringsmekanisme for å tillate ett bevegelsestrinn av overtrekningsaktua-

torens tannstang 829 (fig. 2) på nøyaktig den samme måte som forklart i forbindelse med fig. 10.

Hvis derfor noen av de ovenfor nevnte regneverk som blir valgt for en delsum-takingsoperasjon eller for en sumtakings-operasjon er i en overtrukket tilstand i(og dette behøver ikke å være kjent for opera-

tøren) vil det høyeste tallordenshjul på regneverket som samarbeider med over-trekningstannstangen 829 (fig. 2) tillate nevnte tannstang og dens følgetannstang 830 (fig. 10) å bevege seg ett trinn ut fra nullstilling under delsumtakingsoperasjo-

nen eller sumtakingsoperasjonen for å gjø-

re den automatiske overtrekningsmekanis-

me virksom til å overføre komplementet av overtrekningen til et sant negativt beløp og å gjeninnføre dette sanne negative be-løp enten i det opprinnelig valgte regne-

verk eller inn i et hvilket som helst annet valgt regneverk under utførelsen av overtrekningsoperasjonen.

Det fremholdes igjen at med den her

viste overtrekningsmekanisme er det ikke nødvendig for operatøren å være oppmerk-

som på at det forekommer en overtrekning i noe valgt regneverk, da overtrekningsmekanismen funksjonerer automatisk ved sumtakingsoperasjoner og delsumtakings-'Operasjoner, når det valgte regneverk er i

•en overtrukket tilstand for å overføre det komplementære beløp for overtrekningen til et sant negativt beløp og overføre og re-

gistrere dette sanne negative beløp.

Claims (4)

1. Bokførings- eller lignende regnema-

skin omfattende flere addisjons-subtraksjonsregneverk, aktuatorer hvormed et valgt regneverk kan bli grepet og frigitt for innføring av beløp og uttagning av beløp fra nevnte valgte regneverk og en over-trekningsomformende mekanisme omfattende flere overtrekningshjul uten tier-overføringsanordninger og som er koblet med aktuatorene samtidig med de valgte regneverk, når sistnevnte er overtrukket for subtraktivt å motta et komplementært beløp fra det for å danne en sann negativ sum i overtrekningshj ulene i en første syklus av maskinoperasjonen, og hvilke overtrekningshjul deretter blir koblet med aktuatorene i sumtagningstidene under en annen syklus av maskinens arbeide for å trykke nevnte sanne negative sum, k a-rakteriseirt ved at nevnte overtrekningshjul (182) styres slik ved hjelp av den respektive overtrekningskoblende og frakoblende mekanisme (781—800) at de normalt er i inngrep med aktuatorer (260, 269) for å beveges løst i alle maskinoperasjoner unntagen negative sumtagningsoperasjoner, og at det er sørget for en korrigeringsanordning (847—853, 944) ved hjelp av hvilken alle overtrekningshjul (182) unntatt det for den laveste tallorden automatisk blir beveget fremover en enhet når nevnte overtrekningshjul (182) etter å ha mottatt den komplementære overtrekning fra det valgte regneverk (175, 179—181), er frakoblet aktuatorene (260, 269), hvorved aktuatorene (260, 269) vil bli innstillet til den korrigerte sanne negative verdi under den annen sumtagningsoperasjon, når overtrekningshj ulene (182) under den nevnte syklus av maskinoperasjonen for en sumtagningsoperasjon er koblet med aktuatorene (260, 269).

2. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at en nullstoppstang (855) for stansing av overtrekningshj ulene (182) i deres nullstillinger styres slik at en overtrekningskoplende og frakoblende mekanisme (780—800) at nevnte stang (855) normalt holdes i uvirksom stilling, men blir brakt til virksom stilling, slik at overtrekningshj ulene kan bli stanset i nullstillinger når overtrekningshj ulene (182) blir koblet med aktuatorene (260—269) for sumtag-nlngsoperasjonen i den annen syklus av maskinoper asj onen.

3. Maskin Ifølge påstand 1, karakterisert ved et korreksjonssegment (944) for hvert av overtrekningshj ulene (182) unntatt overtrekningshj ulet for den laveste tallorden, en trippearm (852) for segmentet og en med hakk forsynt trommel (945) festet til hvert overtrekningshjul (182), idet arrangementet er slik at enhver bevegelse av et overtrekningshjul (182) ut fra nullstilling bevirker at hakket (854) i trommelen (945) likeledes blir ført fremover og ut av nullstilling hvorved en full del av omkretsen av trommelen (945) ved en frigjørende bevegelse av overtrek-ningshjuiene (182) i den første syklus av maskinoperasjonen, samarbeider med en tapp (853) på trlppearmen (852) for å frigi segmentet (944) for den neste høyere tallorden for en bevegelse ett trinn under påvirkning av en fjær (946) for å fremføre nevnte høyere tallordens hjul (182) en enhet.

4. Maskin ifølge en hvilken som helst av påstandene 1—3, hvor overtreknings-omformningsmekanismen omfatter en overtrekningskamaksel som har kammer for kobling og frakobling av overtrekningshjul og en klutchanordning mellom overtirekningskamakselen og en hovedkam-aksel som drives under maskinoperasjo-nene, kr ak ter ise r t ved en klutch-styrt tannstang (829) som, når et valgt regneverk (175, 179—181) er i en overtrukket tilstand, frigis for bevegelse ett trinn, slik at klutchanordningen (807, 808) derved påvirkes for å bevirke at overtrekningskamakselen (803) blir drevet fra hovedkamakselen (195).