NO147441B - Anordning for bruk ved sveising under vann. - Google Patents

Abstract

Anordning for bruk ved sveising under vann.

Description

Overføringsanordning for regnemaskin-registre.

Foreliggende oppfinnelse vedrører overføringsmekanismer for regnemaskiner o. 1., spesielt mekanismer av dette slag for samtidig gjennomføring av primære og sekundære overføringer.

Overførings-mekanismer ifølge foreliggende oppfinnelse kan med fordel benyttes i forskjellige maskin-typer for data-samling, som maskiner for addering og/ eller subtrahering, kalkulering, data-re-gistrering, bokholderimaskiner m.v., for-utsatt at maskinen omfatter en mekanisk drevet register-anordning for hver tierpotens eller tallorden for å lagre de data som akkumuleres av maskinen. Overfø-rings-mekanismer anordnes i slike maski-

ner for overføring av en enhet til en regis-teranordning av en høyere tierpotens en-

ten additivt eller subtrativt, når en regis-teranordning av nærmeste lavere tierpotens har akkumulert så meget som den har kapasitet til, og derfor må overføre sitt akkumulerte materiale som en enhet til nærmeste høyere tierpotens.

F. eks. i maskiner som skal samle data

i et desimalsystem ved hjelp av en akkumulerings-anordning for hver tallorden, må de samlede data overføres som en enhet til nærmeste høyere tallorden, enten additivt eller subtraktivt, hver gang akku-muleringsanordningen for en tallorden har akkumulert fra «9» til «0» eller omvendt. Hvis en slik overføring til en akkumulerings-anordning for en høyere tallorden forårsakes direkte ved en ny data-inn-førsel i akkumulerings-anordningen for

nærmeste lavere tallorden, i stedet for ved overføring av en enhetsinnførsel i nevnte nærmeste lavere tallorden, betegnes dette som «primær overføring».

Det kan hende at den akkumulerings-anordning, hvor «overførings-enheten» innføres ved den primære overføring, selv har nådd sin kapasitetsgrense og således i sin tur beveges fra «9» til «0» eller omvendt, hvilken bevegelse kan betegnes som bevegelse «gjennom sin overføringsstil-ling», og derved forårsaker en enhets-over-føring av sitt akkumulerte materiale til akkumulerings-anordningen for nærmeste høyere tallorden. Denne annen overføring, som direkte forårsakes ved en primær overføring og bare indirekte ved en data-innføring, kan betegnes som «sekundær overføring». En slik sekundær overføring kan i sin tur forårsake andre sekundære overføringer til de påfølgende høyere tallordener. Normalt følger slike ytterligere sekundære overføringer på hverandre i bøl-ger, slik at maskinens syklustid må for-lenges vesentlig av hensyn til den tid som kreves for gjennomføring av det maksimalt mulige antall sekundære overføringer. For-

di den tid som kreves til et maksimalt antall sekundære overføringer, øker proporsjonalt med antallet enheter, som maskinen er utstyrt for, kan tidsforsinkelsen bli for stor eller økonomisk ugjennomførbar.

I forbindelse med forsøk på å redusere slike regnemaskiners syklusperioder, har det vært foreslått overførings-mekanismer for samtidig gjennomføring av primære og sekundære overføringer. Slike overførings-mekanismer, som kan betegnes «samtidige», krever dog vanligvis noe tid i tillegg for betjening eller forhåndsvarsling av overførings-aktuatormidlene før disse trer i funksjon. De er dessuten kompliserte og blir lett uøkonomiske og upålitelige.

Andre overførings-mekanismer av den samtidig virkende type er uheldigvis ikke tilstrekkelig sikre i sin funksjon og, selv om de gjerne påbegynner de primære og sekundære overførings-operasjoner samtidig, fullføres arbeids-operasjonene ikke på samme tid, hvorved sistnevnte mangel vanligvis skyldes operasjons-toleranser som nødvendigvis må foreligge mellom samarbeidende deler i de respektive mekanismer. Slike nødvendige toleranser innfører en forsinkelse i rekken av sekundære over-føringer, som øker i omfang proporsjonalt med antallet tallordener som inngår i rekken av sekundære overføringer, og er i enkelte tilfelle betydelige. Forsinkelsen kan dessuten ofte være av uforutsebart varie-rende lengde og vil, hvis den ikke kompen-seres, resultere i feilutligning av akkumulator-anordningen, spesielt nærmere slut-ten av overførings-rekken. Dette vil igjen medføre feilakkumulering av innførte enheter i maskinen. Slike overførings-mekanismer vil derfor lett bli upålitelige. Dessuten vil slitasje på de samarbeidende deler i regne-maskinen medvirke til å øke de ovennevnte toleranser, slik at maskinen etter hvert blir mer og mer upålitelig.

Man har gjort forsøk på å forbedre påliteligheten av slike maskiner ved å konstruere og innlemme i dem uavhengig virkende utlignings-anordninger, som trer i funksjon etter en overførings-operasjon for å bringe akkumulator-anordningen i korrekt sluttutligning. Slike utlignings-anordninger fullfører i realiteten overfø-ringen. De krever dog ekstra styre-mekanisme, øker maskinens syklustid og pro-duksjons-omkostningene og medfører en mere komplisert konstruksjon som er ut-satt for feilfunksjonering.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe en overførings-mekanisme for en regnemaskin som har enkel konstruksjon, er pålitelig og hvor den nød-vendige overføringstid er effektivt redusert. Oppfinnelsen går videre ut på å tilveiebringe en overførings-mekanisme i slike maskiner og som gjennomfører samtlige primære og sekundære overføringer samtidig og utelukkende under styring av akkumulator-anordningene uten ekstra forhåndsvarsling eller avsluttende utligning.

Oppfinnelsen har videre til hensikt å tilveiebringe en overførings-mekanisme som gjennomfører samtlige primære og sekundære overføringer samtidig, og hvor den nødvendige endelige utligning av akkumulerings-anordningen gj ennomf øres samtidig med overføringen.

Oppfinnelsen går også ut på å tilveiebringe en slik overførings-mekanisme, som er helt ut pålitelig og påbegynner de primære overføringer samt fullfører samtlige primære og sekundære overføringer samtidig.

Videre skal det ifølge oppfinnelsen til-veiebringes en overførings-mekanisme som fullfører samtlige primære og sekundære overføringer samtidig og nøyaktig, og som dog har en enkel og økonomisk konstruksjon, hvor bestanddelene ikke må fremstil-les og vedlikeholdes med spesielt nøyaktige toleranser.

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en overføringsanordning for regne-maskinregistre o. 1. for samtidig gjennom-føring av «primær»- og «sekundær»-over-føringer, og som for hver tallorden er forsynt med minst ett register-tannhjul og en medbringer som dreier seg med dette «gjennom en overføringsstilling», idet det nye og karakteristiske er at hver medbringer for et registertannhjul på en koblingsklinke for den nærmeste høyere tallorden

er tilordnet en pal, som ved dreining av et

registertannhjul ved hjelp av en til dette tannhjul tilordnet tannstang i registeret,

dreier koblingsklinken et skritt forbi «over-føringsstillingen» fra en hvilestilling til en beredskapsstilling for å gjennomføre «primær»-overføringen, og at hver koblingsklinke er forsynt med et tannsegment som ved hjelp av registertannhjulet som er frakoblet tannstangen griper inn i en tann på segmentet, hvilken tann er tilordnet nevnte registertannhjul, idet der for koblingsklinkene er anordnet en felles drivstang, og idet der for koblingsklinkene er tilordnet medbringere over hvilke de koblingsklinker som for gjennomføring av en «primær»-overføring befinner seg i en beredskapsstilling dreier sine tilhørende registertannhjul et koblingsskritt for å ut-føre en «sekundær» overføring.

De forskjellige trekk og fordeler som utmerker foreliggende oppfinnelse, vil

fremgå av ovenstående og av nedenstå-ende beskrivelse av en del foretrukne ut-førelser som er vist i tegningene, hvor like

henvisningstall betegner like deler, samt av patentpåstandene. Fig. 1 viser et forenklet skjematisk tverrsnitt fra siden av en del av en regnemaskin som omfatter oppfinnelsesgjen-standen. I figuren er det vist anordninger for en tallorden med delene i hvilestilling. Fig. 2 viser en forstørret del av over-førings-mekanismen ifølge fig. 1, sett fra høyre side i fig. 1, med forskjellige deler i driftsstilling og med organene for laveste til høyeste tallorden følgende etter hverandre fra venstre til høyre. Fig. 3 viser en forstørret del av fig. 1, hvor delene er vist under akkumulering. Fig. 4 viser en del i likhet med fig. 3 med deler av overførings-mekanismen for to nærliggende tallordener, hvor enkelte deler er fjernet og overførings-mekanismen for en tallorden er beredt til å motta over-føringer, hvorved like deler for de forskjellige tallordener er betegnet med a hhv. b i tillegg til de felles henvisningstall. Fig. 5 viser i likhet med fig. 3 en tallorden av overførings-mekanismen men med deler fjernet, med overførings-aktuatoren "41 i full driftsstilling, og hvor de øvrige deler viser aktuatoren i sin hvile-hhv. overførings-mottagende stilling. Fig. 6 viser som fig. 3 en del av en ut-førelsesform av overførings-mekanismen, og som er spesielt egnet for regnemaskiner som adderer algebraisk, og viser delene i akkumulerings-stilling (hel linje) og en overførings-aktuator 41 i overførings-mot-tagende addisjons-stilling (strekede linjer). Fig. 7 viser skjematisk og forenklet en del av mekanismen ifølge fig. 6, hvor en overføringsaktuator 41 er vist i overfø-rings-mottagende subtraksj ons-stilling. Fig. 8 viser skjematisk og forenklet en del av drivmekanismen for addisjons- og subtraksj ons-overføringsbøylene 61a, 61s av mekanismen ifølge fig. 6, hvor begge bøyler er vist i akkumulerings-stilling. Fig. 9 viser på samme måte som fig. 3 ytterligere en utførelsesform av overfø-rings-mekanismen, hvor delene som er vist i ubrutte linjer, er i akkumulerings-stilling, mens de strekede linjer viser over-førings-aktuator 41 i overførings-motta-gende og fullt betjent stilling. Fig. 10 viser et parti, sett bakfra, av overførings-mekanismen ifølge fig. 9, sett fra høyre i fig. 9.

Av forenklings- og klarhetshensyn er oppfinnelsen vist og beskrevet i forbindelse med regnemaskiner som kan akkumulere poster etter titall-systemet, dvs. i potenser av tallet 10, som innføres ved hjelp av et tastatur med ti taster, og ved bruk av tannstenger og tannhjul for katalogise-ring av postene og lagring av de akkumulerte opplysninger. Det skal dog forståes at oppfinnelsen også kan benyttes for maskiner som beregner poster i tallsystemer med andre grunntall enn 10 og utnytter andre typer av innførings-, katalogiserings- og akkumulerings-mekanismer. For enkelt-hets skyld er 0 også betegnet med et tall-tegn.

Fig. 1—5 illustrerer en foretrukket ut-førelsesform, som spesielt egner seg for regnemaskiner, som bare samler poster i ensidig virkning, f. eks. maskiner som adderer, men ikke subtraherer.

Den viste addisjonsmaskin er av kjent type og omfatter en stiftboks 11 (fig. 1), et sett horisontalt anordnete, lengdefor-skyvbare tannstenger 12 og samarbeidende tannhjul eller akkumuleringshjul 14. Fig. 1 viser bare mekanismen for en tallorden.

Hoveddrivakselen for maskinen er betegnet med 15. Som kjent på dette område, gjør drivakselen en omdreining med konstant hastighet for hver maskinsyklus og setter ved kjente midler (ikke vist eller beskrevet) forskjellige mekanismer i bevegelse, som universal-stangen 16, som er anordnet i den todelte ende av aktuator-armen 17. Under den første del av maskinens syklus bringes universal-stangen 16 i bevegelse mot høyre i langstrakte førings-slisser 19 i tannstangen 12. Denne bevegelse frigjør tannstengene, som da også kan beveges lineært mot høyre under påvirkning av sine respektive forspente fjærer 21. Tannstangen 12 føres i sine lineære bevegelser ved hjelp av armer 22, 23, som er fast anordnet i føringsslisser 19 hhv. 24. Som vanlig i denne maskintype er stiftboksen 11 montert på en stiftslede (ikke vist) som kan beveges trinnvis på tvers av tannstangen 12 ved hver betjening av maskinens ikke viste taster. Stiftboksen 11 har i lengderetning en rekke på ti stifter 26 for hver tallposisjon. Stiftene i hver rekke svarer til siffrene 0 til 9 og er betegnet slik. Når et første siffer, f. eks. 7, av et tall som skal innføres er «slått» på tastaturet (ikke vist), beveges stiftboksen et trinn tversover på linje med tannstangen

12 for den første tallorden, i foreliggende

eksempel for ener-posisjonen (den laveste tallorden). På samme tid vil stiften 26, som svarer til sifferet 7 i første stiftrekke, beveges nedover for å virke som en stopper på fremspringet 28 av tannstangen 12, som den da står på linje med. Stiftene 26, som svarer til sifferet 9, er festet i sine nedre stillinger og virker som endelig begrens-ning for tannstangens bevegelse mot høyre.

Hvert etterfølgende siffer i summen som slåes på tastaturet medfører at en tilsvarende sifferstift 26 trykkes ned i en suksessiv stiftrekke i overensstemmelse med tallet, og stiftboksen 11 fortsetter sin trinnvise tverrbevegelse for hver innfø-ring, og bringer derved, når det siste siffer er slått, hver nedtrykket stift på linje med tannstangen 12 i forbindelse med dennes tallorden i overensstemmelse med det høy-este gjeldende siffer av tallet som skal inn-føres. Et sperreledd som kan beveges sam-men med stiftboksen 11, rager frem i stift-boksens bevegelses-retning og samarbeider på kjent måte med fremspringet 28 av tannstengene 12 som er tilordnet tallorde-nene som er større enn det høyeste gjeldende siffer i den sum som skal innføres og hindrer tannstengenes frigjøring.

Når universalstangen 16 ved sin bevegelse mot høyre frigir tannstengene 12, vil de bevege seg mot høyre under påvirkning av de respektive forspente fjærer 21. Bevegelsen av de tannstenger, for hvilke det ikke er slått noen innføring, stoppes, som omtalt, ved at tannstang-sperreleddet 30 støter mot ■ tannstengenes respektive fremspring 28. Hver tannstang, hvor et siffer skal innføres, fortsetter bevegelsen eller går ut til høyre inntil den stoppes av stiften 26 som er ført inn i fremspringets 28 bane.

Hver tannstangs 12 sperrestilling be-stemmes således av den relative stilling av stangens stoppestift 26 i forhold til de øvrige stifter i samme stiftrekke, og angir sifferet som svarer til vedkommende stoppestift. Den sum som skal lagres og akkumuleres av maskinen, er nå «innført» i tannstangen.

Mekanismen for lagring og akkumulering av den innførte sum omfatter et tannhjul 14 med like mange tenner 33 i om-kretsen som det er mulige innførsler i vedkommende tallposisjon. I foreliggende eksempel på akkumulering i titallsystemet omfatter hvert tannhjul 14 ti tenner 33 i 36° innbyrdes avstand og svarende til siffrene 0—9. Tannhjulene 14 er dreibart anordnet på aksler 35 og holdes normalt ut av inngrep med de samarbeidende tenner 37, som er utformet på de respektive tannstenger 12. Hvert tannhjul 14 har en aksi-alt fremragende side eller overføringstann 39 (fig. 1 og 2), hvis funksjon vil bli nærmere beskrevet i det følgende.

Et sett overførings-aktuatorer 41 omfattende en aktuator for hver tallorden, er dreibart montert på en fast aksel 43. Aktuatoren 41 for den laveste tallorden hindres fra dreining ved armen 42 (fig. 2), som fester aktuatoren til en fast sidevegg 44. Hver overførings-aktuator 41 omfatter et segmentformet tannparti 45 med tre tenner 47 i 36° innbyrdes avstand og vendende mot det tannhjul 14 som er tilordnet aktuatorens tallorden. Tennene 47 er anordnet slik i forhold til tannhjulets 14 tenner 33 at inngrep kan komme i stand. Aktuatorene omfatter videre et overførings-sperreparti 49 som er forskjøvet bort fra partiet 45 og strekker seg mot tannhjulene 14 for samarbeid med overføringstannen 39 av tannhjulet 14 for nærmeste lavere tallorden. En ekstra overførings-aktuator 41 uten segmentformet tannparti 45 er anordnet i høyre ende av den faste aksel 43 (fig. 2), slik at denne aktuators 41 sperreparti 49 kan samarbeide med sidetannen 39 på tannhjulet 14 for den høyeste tallorden, av grunner som vil bli nærmere beskrevet nedenfor. Avstandsholdere 38 og 40 (fig. 2), som er dreibart lagret på akslene 35 hhv. 43, holder tannhjulene 14 og overførings-aktuatorene 41 i korrekt innbyrdes forhold.

Det er anordnet et sett fjærer 51 omfattende en fjær for hver overførings-aktuator 41. Hver fjær 51 har to feste-ender, hvorav en er festet til en fast aksel 53, som er felles for samtlige fjærer 51, mens den andre ende er festet til en fremragende arm 55 på fjærens tilordnete aktuator 41. Når overførings-aktuatorene 41 er i sine respektive ikke-betjente eller «hvile»-stillinger I (fig. 1), påvirkes de av sine respektive fjærer 51 mot en stopper 57 i form av en fast stang som er felles for samtlige aktuatorer.

Det er anordnet en mekanisme for å drive aktuatorene på en måte som skal beskrives nedenfor, og denne mekanisme omfatter en U-formet overføringsbøyle 61 (fig. 2), som i sine bøyde endepartier 59, 60 er dreibart montert på den faste aksel 43. Overføringsbøylen 61 føres under maskinens syklus på en forutbestemt måte innenfor en begrenset buet bane ved hjelp av en kamfølgerarm 63 i samarbeid med en kam 67 på en hjelpe-drivaksel 69, som drives av hoved-drivakselen 15. Bøylens 61 bøyde parti 60 er ved hjelp av en kort aksel 64 dreibart forbundet med en ende av kam-følgerarmen 63 (fig. 2). Den andre enden 65 (fig. 1, 2) av kamfølgerarmen 63 er dreibart festet til overføringsmekanismens stasjonære sidevegg 44. En kamfølger 72 er dreibart montert på kamfølgerarmen 63 og er forspent ved fjæren 74 (fig. 1) til rullende inngrep med kammens 67 flate for påvirkning av kamfølgerarmen og derved bøylen 61.

Bøylen 61 bærer en aksial overførings-arm 78. I hvert bøyd endeparti 59, 60 av bøylen 61 er det utformet et radialt fø-ringsspor, hvori armen 78 er anordnet for begrenset radial bevegelse. Overførings-armen 78 strekker seg også gjennom buete kamspor 81 i de motstående stasjonære sidevegger. Bøylen 61 bærer ved sin bevegelse armen 78 i buete kamspor 81, som begrenser bøylens buebevegelse. En radialt anordnet spiralfjær 86 (fig. 5) under spen-ning påvirker armen 78 innover mot akselen 43 for aktuatorene 41 og bevirker at armen på sin vei i kamsporene 81 går langs de indre kantflater 90 og derved beveger seg radialt i radiale føringsspor 76, idet den passerer.

Det skal bemerkes at hver aktuator 41 på sin sideflate nær armen 78 har et fremspring 93 og et overføringsarm-mottagende uttagningsparti 95 (fig. 3). Disse partier er anordnet for samarbeid med armen 78 på en måte og av grunner som skal beskrives nærmere nedenfor. Midtpartiet av det buete kamspor 81 er dessuten noe forstørret for å tillate begrenset radial bevegelse av overføringsarmen 78 innenfor denne spor-seksjon av grunner som også skal beskrives nærmere i det følgende. Som det vil fremgå av tegningene, kan overføringsarmen 78 bæres i urviserens retning av bøylen 61 fra hvilestillingen I (fig. 1) langs det buete kamspor 81 til en midtstilling II (fig. 3) og deretter i en tredje stilling III (fig. 5). Bøylen 61 bærer armen 78 mot urviserens retning tilbake til hvilestillingen I under tilbakeslaget.

Under tannstengenes 12 vei mot høyre, som er beskrevet ovenfor og som skjer i den del av maskinens cyklus da summen slåes inn, holdes tannhjulene 14 i inngrep med sine overførings-aktuator 41 (fig. 1) og ut av inngrep med tannstengene 12. Neste syklusmoment er at bøylen 61 drives til stilling II (fig. 3) og bærer overførings-armen 78 med seg i den noe utvidete midtseksjon av det buete kamspor 81. Tannhjulene 14 beveges da ut av inngrep med sine respektive overførings-aktuatorer 41 og i inngrep med sine respektive tannstenger 12 (fig. 3) for å forberede over-føringen av summen (som straks føres inn i tannstengene) til tannhjulene 14 for lagring. Mekanismen for å bevege tannhjulene 14 mellom deres respektive inngrep med overførings-aktuatoren hhv. tannstangen er kjent på dette teknikkens område og er derfor hverken vist eller beskrevet.

Det skal bemerkes at tannstengene 12, tannhjulene 14 og overførings-aktuatorene 41 er anordnet slik i forhold til hverandre at tannhjulene 14 går i inngrep med tenner 37 på de respektive tannstenger før de går helt ut av inngrep med de segmentformete partier 45 av deres respektive tilordnete aktuatorer 41. En slik anordning hindrer utilsiktet dreining av tannhjulene 14, mens de er ute av inngrep med aktuatorene og står i inngrep med tannstengene 12 eller omvendt, idet en slik utilsiktet dreining kunne medføre ukorrekt lagring av de akkumulerte summer.

Tannstengene 12, som er gått mot høy-re i sine forutbestemte respektive stillinger som svarer til den innførte sum, føres deretter av universalstangen 16 mot venstre tilbake i sine respektive normalt ikke betjente stillinger. Under sin bevegelse mot venstre dreier tannstengene sine tilsvarende tannhjul 14, med hvilke de går i inngrep, mot urviserens retning i forutbestemt utstrekning i overensstemmelse med deres egne respektive lineære bevegelser. En slik omsetning av den lineære tannstang-bevegelse til tannhjulsdreining overfører den sum som er ført inn i tannstengene til deres tilsvarende tannhjul for lagring.

Hver aktuators 41 overførings-sperreparti 49 er plasert slik i forhold til sidetannen 39, som bæres av tannhjulet for nærmeste lavere tallposisjon, at det går i inngrep méd denne tann, hver gang tannhjulet har akkumulert til sifferet 9 i sin tallposisjon.

Vi antar at et tannhjul 14 for en bestemt tallorden dreies mot urviserens retning av sin tannstang 12 en enhet over hjulets lagringskapasitet, i foreliggende eksempel 9, og således nødvendiggjør at dets akkumulerte sum overføres som en enhet til tannhjulet for nærmeste høyere tallorden. I et slikt tilfelle, når tannhjulet 14 dreies gjennom noe som kan kalles sin

«overførings-stilling eller bue», vil hjulets sidetann 39, som går i inngrep med over-førings-sperrepartiet 49 av aktuatoren 41 for nærmeste høyere tallorden, drive denne initiator et trinn i urviserens retning til stilling II (fig. 4), som kan kalles den «Overførings-mottagende stilling», som forbereder gjennomføringen av en primær overføring til tannhjulet 14 for nærmeste høyere grad.

Når aktuatoren 41 således dreies fra sin «hvile»-stilling I (fig. 3) til stilling II, beveges aktuatorens fjær 51 (fig. 5), som har en ende festet til aktuatoren, tilstrekkelig fra sentrum til at den utøver sin for-spennings-kraft på aktuatoren 41 på en slik måte at den fremmer dennes bevegelse i urviserens retning. Når overførings-aktuatoren 41 dreier i urviserens retning mot stilling II, vil kantflaten 93 samarbeide med armen 78 og skyve den utover mot spiralfj ærens 86 kraft og ut av inngrep med den indre kamflate 90 av det buete kamspor 81, og føre armen 78 langs kantflaten 93. Når aktuatoren 41 er i stilling II, påvirker spiralfj æren 86 overføringsarmen 78 inn i uttagningspartiet 95 av aktuatoren og låser derved fast den sistnevnte til over-føringsarmen i overførings-mottagende stilling. Det fremgår således at enhver overførings-aktuator 41 som dreies i over-førings-mottagende stilling II i beredskap for gjennomføring av en "primær overføring i denne stilling, låses til overførings-armen 78.

Tannhjulene 14 (fig. 5) beveges deretter ut av inngrep med sine respektive tannstenger 12 og tilbake i inngrep med de segmentformete tannpartier 45 av sine overførings-aktuatorer 41. Overførings-bøylen 61 føres deretter av sin drivmekanisme i urviserens retning fra stilling II til stilling III, hvorved de innstilte aktuatorer 41 (som er fastlåst til overførings-armen 78 i stilling II) føres i urviserens retning fra sin overførings-mottagende stilling II til stilling III, og hvorved tannhjulene 14, som er i inngrep med nevnte innstilte aktuatorer, føres et skritt mot urviserens retning for gjennomføring av de primære overføringer.

Vi går så ut fra at en overførings-aktuator 41 ved dreining fra stilling II til III for å gjennomføre en primær overføring til tannhjulet 14 for nærmeste høyere tallorden bringer nevnte tannhjul gjennom sin overføringsstilling. Dette nødvendig-gjør en sekundær overføring av den akkumulerte sum fra nevnte tannhjul til tannhjulet 14 for neste høyere tallorden. I et slikt tilfelle vil sidetannen 39 av tannhjulet 14 for nevnte høyere tallorden, når tannhjulet dreies mot urviserens retning gjennom sin overføringsstilling, gå i inngrep med overførings-sperrepartiet av aktuatoren 41 for påfølgende høyere tallorden og drive denne aktuator et skritt i urviserens retning, fra hvilestilling I til stilling II. Når aktuator 41 for nevnte påfølgende tallorden dreier et skritt i urviserens retning, vil den i sin tur føre sitt samvirkende tannhjul 14 et skritt mot urviserens retning og derved gjennomføre en sekundær over-føring til dette samtidig med ovennevnte primære overføring. Som omtalt ovenfor, beveger aktuatoren 41 ved sin dreining fra stilling I til II sin fjær 51 tilstrekkelig fra sentrum til å bringe fjæren til å utøve sin forspente kraft i.en «sneppert-virkning» i en retning som fremmer den sekundære overføring.

Vi forutsetter nå at tannhjulet 14 for nevnte påfølgende tallorden også dreies gjennom sin overførings-stilling og bringer sin sidetann 39 til å føre overførings-aktuatoren 41 for neste høyere tallorden til stilling II, hvorved ytterligere en sekundær overføring utføres samtidig. Det vil således fremgå at det under visse forutset-ninger kan forekomme en rekke samtidige sekundære overføringer. Hvis f. eks. sifferet 1 adderes til tallet 9999, vil det skje en primær overføring fra første til annen tallorden og samtidig vil det skje sekundære overføringer til tredje, fjerde og femte orden. Idet samtlige overføringer gjennom-føres av bøylen 61, som føres fra stilling I til II, vil det være åpenbart at samtlige (både primære og sekundære og i samtlige tallordener) gjennomføres samtidig.

Det skal bemerkes at. tannhjulene 14, som i ovennevnte eksempel medvirker til å gjennomføre en rekke samtidige sekundære overføringer, på grunn av operasjonstole-ranser som nødvendigvis oppstår mellom aktuatorene 41 og tannhjulene 14, kan beveges mindre enn et helt skritt under overføringen og derfor ikke er i korrekt stilling ved fullført overføring.

For å hindre en slik mulighet påvirker fjærene 51 hver sin aktuator 41 under dennes bevegelse fra stilling I til II med tilstrekkelig sterk og således rettet kraft at aktuatorene går i stilling II. Utøvelsen av denne individuelle «sneppert-virkende» fjærkraft på aktuatorene 41 forårsaker et fullt skritts dreining av tannhjulene 14, med hvilke aktuatorene på det tidspunkt står i inngrep, slik at tannhjulene får korrekt stilling. De nevnte enkelte fjærer 51 virker i realiteten som en «despiraling» anordning, som ved flere sekundære over-føringer samtidig med overføringene sik-rer den nøyaktige utligning av tannhjulene 14 og som følge derav korrekt lagring av den innførte sum. Fjærene 51 er spesielt nyttige, når det skjer en rekke samtidige sekundære overføringer.

For å bringe overførings-mekanismen tilbake i hvilestilling i beredskap for neste overføring uten å innvirke på tannhjule-nes 14 foreliggende datalagrings-stillinger, beveges tannhjulene igjen ut av inngrep med sine tilordnete aktuatorer 41 og tilbake i inngrep med tannstengene 12. Bøy-len 61 føres deretter gjennom et tilbake-slag mot urviserens retning fra stilling III til stilling I, og bringer derved eventuelle tidligere betjente aktuatorer 41 tilbake i deres hvilestilling mot stopperen 57. Idet aktuatoren 41 således føres tilbake til hvilestilling, vil overføringsarmen 78, som bæres av bøylen 61, gå langs den indre kantflate 90 av kamsporet 81, og vil, når den paserer sporets 81 midtseksjon, beveges ut av låseinngrep med aktuatorene 41. Tannhjulene 14 føres deretter tilbake i inngrep med sine tilordnete overførings-aktuatorer 41 i beredskap for neste mas-kinbruk.

Når det «slåes sum», vil de respektive sperrepartier 49 av aktuatorene 41 i samarbeid med de respektive sidetenner 39 på tannhjulene 14 på kjent måte virke som null-stopper for tannhjulene. Sperrepartiet 49 (fig. 2) for den høyeste tallorden (hvilket sperreparti, som nevnt, ikke er en del av en overføringsaktuator) virker som null-stopper for tannhjulet 14 for nevnte høyeste tallorden.

For å illustrere virkningen av foreliggende overførings-mekanisme, skal vi anta at summen 61,579 er blitt innført i tannstengene 12 på en måte som ovenfor beskrevet og skal legges til summen 563,439, som allerede er akkumulert i tannhjulene 14. I dette tilfelle har tannhjulet 14 for første tallorden allerede akkumulert det som det har kapasitet til, d.v.s. til «9», og tannhjulets sidetann 39 står i inngrep med sperrepartiet 49 av overførings-aktuatoren 41 for annen tallorden. Summen 61,579 overføres så fra tannstengene 12 til tannhjulene 14 for lagring ved en tilbake-bevegelse av tannstengene mot venstre, slik som beskrevet ovenfor. Denne tannstang-bevegelse driver tannhjulene 14 for første, annen og femte tallorden mot urviserens retning forbi deres respektive «9» stillinger, bringer deres respektive sidetenner 39 i inngrep og fører overførings-sperreparti-ene 49 av deres respektive nærmeste høyere overførings-aktuatorer 41 i urviserens retning fra hvilestilling I til overførings-mot-tagende stilling II i beredskap for gjen-nomføring av primære overføringer til annen, tredje og sjette tallordens tannhjul 14. Etter at summen således er innført i tannhjulene for lagring, men før overførin-gene er skjedd er overførings-aktuatorene 41 for annen, tredje og sjette tallorden i overførings-mottagende stilling II og fastlåst til overførings-armer 78.

Deretter beveges tannhjulene 14 i inngrep med de segmentformete partier 45 på deres respektive overførings-aktuatorer 41, og overførings-bøylen 61 drives i urviserens retning fra stilling II til III, hvorved den fører (ved hjelp av armen 78) de innstilte aktuatorer 41 i stilling III, slik at primære overføringer til annen, tredje og sjette tallorden finner sted ved at tannhjulene 14 som svarer til nevnte innstilte overførings-aktuatorer, føres ett skritt mot urviserens retning. Da tannhjulet 14 for tredje tallorden ved mottagning av den primære overføring fra annen tallorden i sin tur beveges fra sin «9» til sin «0» stilling, vil sidetannen 39 gripe sperrepartiet 49 av aktuatoren 41 for fjerde tallorden og føre den i urviserens retning til stilling II. Dreiningen av aktuatoren 41 for fjerde tallorden til stilling II fører tilsvarende tannhjul 14 som den står i inngrep med, ett skritt mot urviserens retning, hvorved en sekundær overføring til tannhjulet for fjerde tallorden finner sted. Når overfø-rings-aktuatoren 41 for fjerde tallorden beveges fra stilling I til II beveges aktuatorens fjær 51 tilstrekkelig fra sentrum til å utøve en «sneppert-virkende fjærkraft i en retning som fremmer aktuatorens bevegelse til stilling II og som er tilstrekkelig stor til å tilveiebringe korrekt utligning av tannhjulet 14 for fjerde tallorden, samtidig som den akkumulerte totalsum 625,018 lagres riktig i tannhjulene.

Fig. 6—8 viser en noe modifisert ut-førelsesform av «bare addisjons» overfø-rings-mekanismen ifølge fig. 1 til 5. Denne modifiserte utførelse er spesielt fordelaktig for regnemaskiner som akkumulerer poster algebraisk, dvs. maskiner som ikke bare adderer men også subtraherer. Den algeb-raiske utførelse som vist i fig. 6—8 ligner til sin konstruksjon og drift den utelukkende adderende maskin som er beskrevet ovenfor. Like deler i de to utførelsesformer er betegnet med samme tallhenvisninger og bokstavene «a» og «s» er i fig. 6—8 føyd til henvisningstallene for de deler som benyttes for addisjon hhv. subtraksjon. Tannstangen i fig. 6 er f. eks. betegnet 12, som i fig. 1—5, og i fig. 6 betegner 61a en over-føringsbøyle for addisjon, mens 61s betegner en annen bøyle for subtraksjon, hvor begge bøyler har samme konstruksjon og drives på samme måte som overførings-bøylen 61 i utførelsesformene som er vist i fig. 1—5.

Overføringsbøylen 61a for addisjon og overførings-bøylen 61s for subtraksjon er anordnet slik at de drives samtidig under forutbestemte faser av maskinens syklus

— fra hvilestilling I til overførings-mot-tagende stilling II og deretter til overfø-rings-stilling III. Mekanismen som driver overførings-bøylene 61a, 61s samtidig er skjematisk vist i fig. 8, hvor 63 betegner en kamfølger-arm som samarbeider med kammen 67 på hjelpe-drivakselen 69, som igjen drives av hoved-drivakselen 15 (ikke vist). Kamfølgerarmen 63 er montert på maskinrammen (ikke vist) for dreining ved

101 og har på den ene ende et segmentformet parti 103, som griper inn i et segmentformet tannparti 105 på en hjelpe-kamfølgerarm 107. Armen 107 er også montert på maskinrammen for dreining ved 109. Addisjonsbøylen 61a har et drevet parti 62a forbundet med drivenden av kamføl-gerarmen 63 ved hjelp av en kort akselstump Illa, som er anordnet i et avlangt spor 113a i kamfølgerarmen. Subtraksjons-bøylen 61s har en drevet ende 62s som på samme måte er festet til hjelpe-kamfølger-armen 107 ved hjelp av en kort akselstump Uls, som er anordnet i et avlangt spor 113s i kamfølgerarmens 107 drivende.

Dreining i urviserens retning av kam-følgerarmen 63 ved kammen 67 forårsaker samtidig dreining mot urviserens retning av hjelpe-kamfølgerarmen 107, som den står i inngrep med. En slik kamfølgerarm-bevegelse driver overføringsbøylene 61a, 61s samtidig fra deres respektive hvilestillinger I til stilling II og til slutt til stilling III under forutbestemte faser av maskinens syklus. Bevegelse mot urviserens retning av kamfølgerarmen 63 under maskinens syklus og tilsvarende bevegelse i urviserens retning av hjelpe-kamfølgerarmen 107 fører bøylene 61a, 61s tilbake til deres respektive hvilestillinger, klar for neste ope-rasjon.

Det er anordnet en «eseløre»-del 115 for hver aktuator 41. Delene 115 er stivt forbundet med en felles manuelt dreibar aksel 117, som er avstøttet på maskinrammen (ikke vist). Akselen 117 kan for hånd dreies i en av to stillinger alt etter som maskinen skal brukes for addisjon eller subtraksjon. Når delene 115 er i såkalt addisjons-stilling, som vist i fig. 6, begrenser de sine respektive tilordnete overfø-rings-aktuatorers 41 bevegelse mot urviserens retning ved hjelp av et sidefremspring 57a på høyre side av hver del 115. Når delene 115 dreies i urviserens retning i «subtraksj ons-stilling» (fig. 7), vil et lignende fremspring 57s på venstre side begrense deres tilordnete aktuators 41 bevegelse i urviserens retning.

En fjær 51 for hver overførings-aktuator 41 er dreibart festet til den ene ende av en felles fjæraksel 53, som igjen er stivt forbundet med de respektive midtpartier av delene 115 for å følge deres bevegelse. Når delene 115 er i addisjons-stilling (fig. 6), påvirker fjærene 51 sine respektive aktuatorer 41 mot deres tilsvarende stoppe-fremspring 57a og når delene 115 er i subtraksj ons-stilling (fig. 7) påvirker fjærene 51 sine respektive aktuatorer 41 mot deres tilsvarende fremspring 57s.

Som det vil fremgå av fig. 6 (hvor delene er vist i addisjons-akkumulerende stilling) kan tannstengene 12, tannhjulene 14 og aktuatorene 41 for hver tallorden drives i en av to motsatte retninger i av-hengighet av om summen skal akkumuleres additivt eller subtraktivt. De to retninger antydes ved piler. Når en tannstang 12 er ført mot venstre (på kjent måte) over en forutbestemt lineær strekning i overensstemmelse med den sum som skal akkumuleres additivt i tannstangens tallorden, dreies det tilsvarende tannhjul 14 mot urviserens retning over en tilsvarende strekning, hvorved summen innføres additivt i tannhjulet for lagring. Hvert tannhjul 14 har en sidetann 39, som er anordnet slik at den kan gå i inngrep med og drive sperrepartiet 49 på aktuatoren for nærmeste høyere tallorden når tannhjulet paserer sin overførings-stilling additivt eller subtraktivt. Hvert parti 49 har slik bredde at det går i inngrep med sin tilordnete sidetann 39, enten tannen kommer i overførings-stilling for addisjon eller subtraksjon. Ved dreining av tannhjulet 14 mot urviserens retning slik at tannhjulet paserer sin overførings-stilling bringes høyre eller «addisjons» - siden av sidetannen 39 i inngrep med venstre sidekant av sperrepartiet 49 på aktuatoren 41 for neste høyere tallorden og fører nevnte aktuator i urviserens retning fra hvilestilling I til overførings-mottagende stilling II i beredskap for gjennomføring av en primær overføring til tannhjulet for nevnte neste høyere tallorden. Hver aktuator 41 har på sin nedre venstre sidekantflate et fremspring 93a og et overføringsarmmottagende uttagningsparti 95a for samarbeid med addisjons-overføringsarmen 78a, slik at aktuatoren 41 kan låses fast til armen, når aktuatoren dreies i urviserens retning til mot-tagnings-stilling II for additive akkumu-leringer, slik som tidligere beskrevet i forbindelse med den rene addisjonsmaskinen.

Tannstengene 12 kan på samme måte drives mot høyre over forutbestemte lineære avstander i overensstemmelse med den mengde som skal akkumuleres subtraktivt i deres respektive tallordener. En slik drevet bevegelse av tannstengene 12 mot høy-re fører deres tilordnete tannhjul 14 tilsvarende avstander i urviserens retning, hvorved summen akkumuleres for lagring.

Under forhold hvor et slikt tannhjul passerer sin overførings-stilling subtraktivt, vil venstre eller «subtraksjons»-siden av tannhjulets sidetann 39 gå i inngrep med høyre sidekant av sperrepartiet 49 på aktuatoren 41 for neste høyere tallorden og drive denne aktuator mot urviserens retning fra hvilestilling I til overførings-mottagende stilling II (fig. 7), hvor den låses fast til subtraksj onsoverføringsarmen 78 på en lignende måte som ovenfor beskrevet i forbindelse med additive akkumulasjoner, i beredskap for gjennomføring av en primær overføring subtraktivt til tannhjulet 14 for nevnte høyere tallorden.

Vi forutsetter nå at en bestemt sum ønskes akkumulert additivt. Delen 115 beveges for hånd i addisjons-stilling (fig. 6), og tannhjulene 14 bringes ut av inngrep med tannstengene 12 og i inngrep med de respektive segmentformete partier 45 på deres tilsvarende akkumulator 41. I maskinens neste fase føres addisjons- hhv. subtraksj ons-bøylene 61a, 61s med sine overførings-armer 78a, 78s samtidig fra hvilestilling I til deres respektive stillinger II og visse tannstenger 12 går forutbestemte strekninger mot høyre i overensstemmelse med den sum som skal innføres.

Deretter beveges tannhjulene 14 ut av inngrep med deres tilordnete aktuator 41 og i inngrep med deres tilsvarende tannstenger 12. De flyttede tannstenger 12 fø-res så mot venstre, tilbake i sine respektive ubetjente stillinger og dreier derved sine tannhjul 14 additivt (mot urviserens retning) over tilsvarende strekninger, slik at den sum som skal akkumuleres additivt, innføres i tannhjulene 14 for lagring.

For å demonstrere virkningen av over-føringsmekanismen for additive akkumu-leringer går vi så ut fra at et tannhjul passerer sin overførings-stilling, når det dreies additivt (mot urviserens retning ved tilsvarende tannstangs bevegelse mot venstre). Når tannhjulet 14 passerer sin over-førings-stilling additivt, vil addisjons-si-dekanten av sidetannen 39 således gå i inngrep med og føre sperrepartiet 49 på aktuatoren for neste høyere tallorden et skritt i urviserens retning, og derved dreie nevnte aktuator fra hvilestilling I til over-førings-mottagende stilling II, hvor den låses fast til addisjons-armen 78a i beredskap for en additiv primær overføring. Fjæren 51 støtter derved aktuatorens bevegelse.

Dernest i maskinens syklus beveges tannhjulene 14 ut av inngrep med tannstengene 12 og i inngrep med de tilsvarende aktuatorer 41. Overførings-bøylene 61a, 61s beveges deretter samtidig fra sine respektive stillinger II og III. Addisjons-overføringsarmen 78a (som bæres av bøy-len 61a) fører aktuatoren 41 for nærmeste høyere tallorden fra stilling II til III for å gjennomføre en additiv primær overfø-ring til neste høyere tallorden, som beskrevet ovenfor (en slik bevegelse av aktuatoren 41 fra stilling II til III medfører at tilsvarende tannhjul 14 som den står i inngrep med, beveges et skritt mot urviserens retning, slik at den akkumulerte sum over-føres additivt som en enhet til tannhjulet for neste høyere tallorden). Det skal bemerkes at subtraksj onsbøylene 61s og dennes tilordnete overførings-arms 78s bevegelse er uten virkning under en slik overføring.

Skulle tannhjulet 14 for nevnte høy-ere tallorden i sin tur ved den primære overføring dreies forbi sin overførings-stilling mot urviserens retning, vil på samme måte som beskrevet vedrørende addisjonsmaskinen, «addisjons»-sidekanten av hjulets sidetann 39 gå i inngrep med sperrepartiet 49 på initiatoren 41 for påfølgende tallorden og føre denne aktuator 41 fra hvilestilling I til stilling II. Denne bevegelse av aktuatoren 41 for nevnte påføl-gende tallorden fører tannhjulet 14 som den går i inngrep med, et skritt mot urviserens retning, hvorved en additiv sekundær overføring finner sted til tannhjulet 14 for neste påfølgende tallorden samtidig med den primære overføring.

Som tidligere beskrevet, vil fjæren 51 for nevnte påfølgende aktuator 41 ved dennes bevegelse fra stilling I til II for gjen-nomføring av en sekundær overføring beveges så meget fra sentrum at den utøver en «sneppert-lignende» fjærkraft på nevnte aktuator i en slik retning og med slik styrke at tilsvarende tannhjul 14 dreies i korrekt utligning samtidig som de primære og sekundære overføringer finner sted.

Ved subtraktiv akkumulering gjen-nomføres subtraktive primære og sekundære overføringer på lignende måte. For gjennomføring av subtraktiv akkumulering og overføring, dreies delen 115 for hånd i urviserens retning til subtraksj ons-stilling (fig. 7), hvorved fjærene 51 bringes i en stilling, hvor de påvirker sine tilordnete aktuatorer 41 mot fremspringene 57s. Enkelte tannstenger 12 føres forutbestemte lineære avstander mot høyre i overensstemmelse med den sum som skal akkumuleres subtraktivt, hvorved de tilsvarende tannhjul 14 dreies tilsvarende avstander i urviserens retning, slik at summen akkumuleres subtraktivt i dem for lagring.

Vi forutsetter nå at et tannhjul 14 dreies subtraktivt (i urviserens retning) gjennom sin overførings-stilling. «Subtrak-sjons»-sidekanten av hjulets tann 39 vil da gå i inngrep med høyre side av sperrepartiet 49 på overførings-aktuatoren 41 for nærmeste høyre tallorden, og drive det mot urviserens retning fra hvilestilling I til overførings-mottagende stilling II (fig. 7), hvor det låses fast til subtraksj ons-over-føringsarmen 78s i beredskap for gjen-nomføring av en primær overføring. Det vil ses at når tannhjulene 14 er beveget ut av inngrep med sine tilordnete tannstenger 12 og i inngrep med sine overfø-rings-aktuatorer 41, og når overførings-bøylene 61a, 61s med sine tilordnete over-førings-armer 78a, 78s beveges samtidig fra stilling II til stilling III, vil samtlige aktuatorer 41, som låses fast til subtraksj ons-armen 78s, beveges til stilling III og gjennomføre de nødvendige primære og sekundære overføringer på en lignende måte som den ovenfor beskrevne. Fjærene 51 vil når de under sekundære overførin-ger påvirker de aktive aktuatorer 41 mot urviserens retning fra stilling I til stilling II, utøve en sneppertvirkning med en kraft som er stor nok til å sikre korrekt utligning av tannhjulene 14 samtidig med gjen-nomføringen av de primære og sekundære overføringer.

Om ønsket kan fremspringene 57a, 57s på delene 115 utelates. Under additiv akkumulering og overføring vil subtraksjons-bøylen 61s og dennes overføringsarm 78s bringes da ut av inngrep med bøylens drivmekanisme og holdes ubevegelige i hvilestilling I for å virke som stopper for å begrense aktuatorens 41 bevegelse mot urviserens retning, og omvendt under subtraktiv akkumulering og overføring.

Fig. 9 og 10 viser overførings-mekanismen i en noe modifisert utførelse til bruk i regne-maskiner med akkumulatorer av den kjente tannhjuls-type for algebraisk addisjon. Akkumulatoren 172 er av algebraisk type og omfatter et par akkumulerings-tannhjul 14, 15 i konstant inngrep for hver tallorden. Tannhjulene er dreibart anordnet på faste tannhjulsaksler 35 på en slede 175. Sleden 175 kan dreies 180° for å føre enten tannhjulet 14 eller 15 mot de tilordnete tannstenger (ikke vist) for der-fra å motta den sum som skal lagres og akkumuleres. Normalt holdes akkumulatoren 172 ute av inngrep med tannstengene, mens den sum som skal akkumuleres og lagres av tannhjulene innføres i tannstengene under de sistnevntes bevegelse, på lignende måte som ved den ovenfor omtalte adderingsmaskin. Det skal dog forståes at tannstengenes bevegelse ved fo-

religgende eksempel er mot venstre. Akkumulatoren 172 bringes deretter i inngrep med tannstengene, og de sistnevnte beveges mot høyre for at summen skal over-føres fra tannstengene til deres tannhjul 14, 15 for lagring.

Når tannhjulene 14, 15, som vist i fig.

9. er i inngrep med tannstengene, adderes

den sum som skal akkumuleres i tannhjulene, ved at de sistnevnte beveger de øvre tmnhjul 14 i urviserens retning. Når sleden 175 er dreid 180°, bringes de nedre tannhjul 15 i inngrep med tannstengene og dreies i urviserens retning for å subtra-here den således overførte sum fra den sum som tidligere ble lagret og akkumulert i tannhjulene 14, 15. Dreiningsretnin-gen for tannhjulene 14 hhv. 15 for addisjon og subtraksjon er antydet ved piler. Mekanismen for dreining av sleden 175 180° for å bringe enten addisjons- eller subtraksj onstannhjulene 14, hhv. 15 til tannstengene og mekanismen for å bringe akkumulatoren 172 i eller ut av inngrep med tannstengene er velkjent og skal derfor ikke beskrives nærmere.

Hvert tannhjul 14, 15 er forsynt med en sidetann 39. Et sett buete overførings-vektarmer 177 omfattende en vektarm for hvert tannhjulpar 14, 15, er dreibart montert midt mellom deres respektive ender på en felles fast aksel 179. Den øvre arm av hver vektarm 177 har på sin ende et ^perreparti 181 for inngrep med sidetannen 39 på det tilordnete tannhjul (14, 15), når vedkommende tannhjul er i inngrep med sin tannstang. Den andre armen av vektarmen 177 omfatter også en sperredel 183 på sin ende og er hoe bøyd tu siden for å bringe sperrepartiet 183 i inngrep med en tann 47 på det segmentformete tannparti 45 av en aktuator 41 for nærmeste høyere tallorden. Det er anordnet en bladfjær for hver vektarm 177. Fjærene 185 er fast montert i en slik stilling at de påvirker hver sin vektarm mot urviserens retning i en stilling hvor vektarmen er i inngrep med sidetannen (vist i fig. 9 med ubrutt lmje). Overførings-aktuatorer 41 er dreibart montert på en felles fast aksel 43. Avstands-stykker 190 (fig. 10) er anordnet på aktuator-akselen 43, tannhjulsakslene 35 og vektarmakselen 179 for å holde tannhjulene 14, 15, vektarmene 177 og aktuatorene 41 i korrekt innbyrdes avstand.

Det segmentformete tannparti 45 på hver initiator 41 omfatter en sidetann 193, som rager ut til siden, slik at den går i inngrep med sidetannen 39 av tannhjulet

(14, 15) for nærmeste lavere tallorden, når akkumulatoren 172 beveges nedover i inn-

grep med de segmentformete tannpartier 45 av overførings-aktuatorene 41.

Det vil fremgå at den gjenstående overføringsmekanisme ifølge fig. 9 og 10 når det gjelder struktur og virkemåte, er den samme som for det utførelseseksem-pel som er vist i fig. 1-5, dvs. bøylen 61 kan føres fra stilling I til stilling II og bærer da overføringsarmen 78 med seg i buete førings-spor 81. Når overføringsar-men 78 er i stilling II, vil den ved hjelp av sin forspente fjær 86 og det radiale fø-ringsspor 76, det uttatte parti 95 og flaten 93 i hver aktuator 41 låse fast aktuatorene 41, som dreies i overføringsmottagende stilling som angitt nedenfor, til bøylen 61. Bøylen 61 kan deretter bringes fra stilling II til III for samtidig gjennomføring av de primære og sekundære overføringer, slik som beskrevet nedenfor. Fjærene 51, dvs. en fjær 51 for hver overføringsaktuator, virker som omtalt ovenfor, når deres tilordnete akuatorer beveger seg i urviserens retning fra stilling I til II, og utøver sin fjærkraft på aktuatoren 41 til støtte for deres bevegelse til stilling II.

Vi går nå ut fra at en sum skal over-føres additivt fra tannstengene (hvor den er blitt innført) til akkumulatoren 172 for lagring. Akkumulatoren befinner seg da i addisjons-stilling (dvs. med tannhjulet 14 i sin øvre stilling) og føres i inngrep med tannstengene (ikke vist), mens bøy-len 61 drives i urviserens retning til stilling II og samtidig bærer armen 78 med seg. Deretter føres tannstengene mot høyre, tilbake i ikke-betjent stilling, og dreier derved tilsvarende øvre tannhjul 14 i urviserens retning i overensstemmelse méd den sum som er innført, for å overføre denne på tannhjulene 14, som i sin tur beveger sine respektive nedre tannhjul 15 mot urviserens retning.

Vi går så ut fra at et av de øvre tannhjul 14 av sin tilordnete tannstang dreies forbi sin overførings-stilling eller bue. Idet tannhjulet 14 passerer sin overføringsbue på 36°, vil sidetannen 39 gå i inngrep med den øvre sperredel 181 på den tilordnete vektarm 177 og føre vektarmen i urviserens retning (som vist i fig. 9 med strekete linjer) mot den forspente kraft av blad-fjæren 185. Denne dreiebevegelse av vektarmen 177 fører overførings-aktuatoren 41 for neste høyere tallorden ved hjelp av vektarmens nedre parti 183 et skritt i urviserens retning i overførings-mottagende stilling II, dvs. i beredskap for en primær overføring. Når nevnte aktuator inntar stilling II låses den fast til overføringsar-men 78, som omtalt tidligere. Dessuten vil nevnte aktuators 41 bevegelse fra stilling I til stilling II medføre at fjæren 51 beveges tilstrekkelig fra sentrum til å utøve sin fjærkraft i en «sneppert-virkning» og i en retning som fremmer aktuatorens dreining i urviserens retning.

Akkumulatoren 172 beveges deretter i inngrep med aktuatoren 41, idet de nedre t~nnhiul 15 går i inngrep med de segmentformete tannpartier 45 av sine respektive aktuatorer 41. Bøylen 61 føres i urviserens retning fra stilling II til III for å gjennom-føre de primære overføringer ved dreining av ovennevnte aktuator 41 for nærmeste høyere tallorden (som er fastlåst til over-førings-armen 78) til stilling III. Nevnte overførings-aktuator vil ved sin dreining i urviserens retning fra stilling II til III dreie det nedre tannhjul 15, som den står i inngrep med, et skritt mot urviserens retning og derved gjennomføre en primær overføring til tannhjulene for ovennevnte høyere tallorden.

Vi vil anta at det nedre tannhjulet 15 for nevnte høyere tallorden i sin tur

beveges forbi sin overføringsbue ved den nrimære overføring. I dette tilfelle vil sidetannen 39 gå i inngrep med sidetannen 193 på aktuatoren 41 for påfølgende høy-eretallorden og føre denne et skritt i urviserens retning, fra stilling I til II. Nevnte aktuator 41 vil dreie tannhiulet 15 for nevnte påfølgende tallorden et skritt mot urviserens retning og gjennomføre en sekundær overføring til tannhiulene 14, 15 for nevnte påfølgende tallorden samtidig med ovennevnte primære overføring. Samtidig vil fjæren 51 for nevnte påfølgende tallordens aktuator 41, som beskrevet ovenfor, beveges tilstrekkelig ved den tilordnete aktuators bevegelse i urviserens retning fra stilling I til II, slik at den utøver en «sneppert-lignende» fjærkraft på nevnte aktuator i urviserens retning. Fjærene 51 er utvalgt med henblikk på å utøve «snep-per-lignende» fjærkraft av tilstrekkelig størrelse til å bringe tannhjulene 14, 15 som står i inngrep med sine respektive overførings-aktuatorer 41, i riktig stilling for korrekt lagring av den akkumulerte sum.

For å forberede regne-maskinen for neste gangs bruk, føres akkumulatoren 172

igjen ut av inngrep med aktuatoren 41, og bøylen 61 føres mot urviserens retning tilbake i hvilestilling I, hvorved de tidligere benyttede aktuatorer 41 også føres tilbake i hvilestilling.

Det vil fremgå av fig. 9 og 10 at når akkumulator-sleden 172 dreies 180° for å nærme tannhjulene 15 til tannstengene, og når saks-overføringsmekanismen betje-nes på lignende måte som beskrevet med

henblikk på addisjon av en innført sum

til den sum som tidligere er blitt lagret og

akkumulert av tannhjulene 14, 15, vil en

sum innføres i tannstengene overføres subtraktivt fra tannstengene til tannhjulene

14, 15 og eventuelle primære og sekundære

overføringer vil gjennomføres samtidig

og også samtidig med at tannhjulene inntar sin riktige stilling.

Da de omtalte utførelseseksempler

kunne forandres på mange måter, og det

kunne utføres mange tilsynelatende vidt

forskjellige utførelser uten å gå utenfor

rammen av foreliggende oppfinnelse, er alt

som er vist og beskrevet ovenfor ment som

en illustrasjon som ikke begrenser oppfinnelsen.

Claims (9)

1. Overføringsanordning for regne-maskinregistre o. 1. for samtidig gjennom-føring av «primær»- og «sekundær»-over-føringer, og som for hver tallorden er forsynt med minst ett register-tannhjul og en medbringer som dreier seg med dette «gjennom en overføringsstilling», karakterisert v e^d .at- hver medbringer (39)

for et registertannhjul (14) på en koblingsklinke (41) for den nærmeste høyere tallorden er tilordnet en pal (49), som ved dreining av et registertannhjul (14) ved hjelp av én til dette tannhjul tilordnet tannstang (12) i registeret, dreier koblingsklinken (41) et skritt forbi «overførings-stillingen» fra en hvilestilling (I) til en beredskapsstilling (II) for å gjennomføre «primær»-overføringen, og ved at hver koblingsklinke (41) er forsynt med et tannsegment (45) som ved hjelp av registertannhjulet (14) som er frakoblet tannstangen (12) griper inn i en tann på segmentet, hvilken tann er tilordnet nevnte registertannhjul, idet der for koblingsklinkene (41) er anordnet en felles drivstang (78), og idet der for koblingsklinkene (41) er tilordnet medbringere (93, 95) over hvilke de koblingsklinker som for gjennom-føring av en «primær»-overføring befinner seg i en beredskapsstilling (II) dreier sine tilhørende registertannhjul (14) et koblingsskritt for å utføre en «sekundær»-overføring.

2. Overføringsanordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at drivstangen (78) bæres i slisser (76) på armer i en U-formet bøyle (61), som er festet dreibart på den aksel (43) som bærer koblingsklinkene (41).

3. Overføringsanordning som angitt i påstand 2, karakterisert ved at drivstangen (78) påvirkes av en fjær (86) som søker å trekke drivstangen til en ende av slissen (76), og ved at koblingsklinkene (41) er forsynt med utsparinger (95) i hvilke drivstangen under påvirkning av fjæren hviler.

4. Overføringsanordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at pa-lene (49) og tannsegmentene (45) er montert på forskjellige parallelt løpende aksler og ved at hver pal står i inngrep med det til denne tilordnede tannsegment.

5. Overføringsanordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at koblingsklinken (41) omfatter en enkelt vektstang som kan bringes i inngrep med sidefremspringet på en tann på det til koblingsklinken tilordnede registerhjul.

6. Overføringsanordning som angitt i påstand 1, karakterisertvedat koblingsklinken omfatter et sidefremspring (193) på en tann i tannsegmentet (45), hvilken tann er tilordnet et tannfremspring på siden av et hukommelseshjul (15).

7. Overføringsanordning som angitt i en av påstandene 1—3, karakterisert v e d at endene av drivstangen (78) griper inn i bueformede føringsslisser (81) i motstående sidevegger (44, 83) for anordningen og ved at drivstangen ved fjærens (86) påvirkning holdes radielt til tannsegmen-tets (45) aksel (43), hvorved føringsslis-sene begrenser drivstangens (78) dreiebevegelse.

8. Overføringsanordning som angitt i påstand 1, karakterisertvedat koblingsklinkene (41) påvirkes av fjærer (51) som understøtter koblingsklinkenes dreining, hvilken fjær (51) fortrinnsvis er en trådspiral hvis ene ende er festet på en arm (55) på koblingsklinken (41) og hvis annen ende er festet på en for alle fjærer felles fast stang (53).

9. Overføringsanordning som angitt i påstand 1, for gjennomføring av additive eller subtraktive overføringer, med registerhjul som ved additive regneoppgaver dreies i den ene og ved subtraktive regneoppgaver i den annen retning, karakterisert ved at koblingsklinkene (41) kan dreies i hver av de to retninger for å bringes i en første og en annen beredskapsstilling, og ved at der er anordnet to driv-stenger (78a, 78s) som begge er i stand til å dreie koblingsklinkene i begge retninger for ved additive eller subtrativt regneoppgaver samtidig å kunne gjennomføre «primær»- og «sekundær»-overføringer.