NO138807B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktivr e 3-merkaptotiadiazol- eller merkaptotetrazol-cefalosporine - Google Patents

Abstract

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive 3-merkaptotiadiazol- eller merkaptotetrazol-cefalosporiner.

Description

Lyskaster for kjøretøy.

Foreliggende oppfinnelse angår en lyskaster for kjøretøy, med en reflektor og to skruelinjef ormede glødelegemer med rette akser, hvor reflektoren er således utformet at i lyskasterens driftsstilling har den hovedsakelig parabolske øvre halvdel av reflektoren et brennpunkt som ligger nærmere reflektorens toppunkt enn brennpunktet for den hovedsakelige parabolske, nedre halvdel av reflektoren, og hvor ett av glødelegemene ligger med sin akse langs reflektoraksen mellom de to brennpunkter.

En reflektor med to forskjøvne brennpunkter har den fordel at i denne reflektor kan blendingslysglødelegemet anordnes mellom de to brennpunkter. Ved en slik anordning er det ikke som ved van-lige parabolske ref lekor er nødvendig å hin-dre lysutstrålingen fra den ene reflektor-halvdel ved hjelp av en skjerm. Som følge derav får man et betraktelig høyere lysut-bytte fra blendingslysglødelegemet ved samme tilførte elektriske energi.

En reflektor som består av to halvdeler med innbyrdes forskjøvne brennpunkter har imidlertid den ulempe, at det er forholdsvis vanskelig å oppnå en hovedstråle med vidttrekkende rekkevidde. Hvis nemlig hovedglødelegemet anordnes i et av reflektorens brennpunkter, så vil riktignok hovedglødelegemet samarbeide på gunstig måte med den ene reflektorhalvdel men ikke med den andre reflektorhalvdel.

Hensikten med oppfinnelsen er å over-vinne denne ulempe.

Dette ooppnås ifølge oppfinnelsen ved at det annet glødelegeme er anordnet på tvers av reflektoraksen i eller i nærheten av brennpunktet for den i lyskasterens driftsstilling øvre reflektorhalvdel, og at der på den fra reflektorens toppunkt vendende side av brennpunktet for den i lyskasterens driftsstilling øvre reflektorhalvdel, er anordnet et hovedsakelig elliptisk hulspeil som vender mot glødelegemene og hvis ene brennpunkt ligger i eller i nærheten av den øvre reflektorhalvdels brennpunkt, og hvis andre brennpunkt ligger i eller i nærheten av den nedre reflektorhalvdels brennpunkt.

På denne måte oppnås at det ellip-tiske hulspeil avbilder det i brennpunktet eller i nærheten av brennpunktet for den øvre reflektorhalvdel anordnede glødele-geme, i brennpunktet eller i nærheten av brennpunktet for den nedre reflektorhalvdel. På denne måte blir der i brennpunktet eller i nærheten av brennpunktet for den nedre reflektorhalvdel dannet en ytterligere lyskilde som retter sitt lys på den nedre reflektorhalvdel. De fra denne lyskilde stammende og ved hjelp av den nedre reflektor-halvdel reflekterte lysstråler forlater lyskasteren i de retninger som er hovedsakelig parallelle med reflektoraksen. Sammen med lysstrålene som reflekteres ved hjelp av den øvre reflektorhalvdel og som stammer fra lyskilden som befinner seg i brennpunktet for den øvre reflektorhalvdel, gir på denne måte fra en lyskaster med to forskjøvne brennpunkter allikevel en hovedstråle med vidtrekkende rekkevidde.

Den i lyskasteren anordnede skjerm har dertil den fordel at den avskjermer i det minste endel av det fra blendingslyslegemet stammende direkte, ikke reflekterte lys, som egentlig- ikke har noen hensikt for den egentlige belysning og virker forstyrrende på den møtende trafikk.

Lyskasteren ifølge oppfinnelsen kan være utformet på forskjellig måte. Den kan bestå av en metallkappe i hvilken er anordnet en glass- eller metall-reflektor hvis toppunkt er forsynt med en åpning for gjennomføring av en del av en spe-siell lampe. Lyskasteren er i alminnelighet tildekket ved en dekkskive som er løsbar eller ikke løsbar. Det er også mulig å ut-forme lyskasteren som en såkalt gjen-smeltet lampe. I dette tilfelle er dekkskiven gasstett anordnet på en reflektor av glass eller metall, idet reflektorens topp-punkt er forsynt med strømtilførselsorga-ner og bærer glødelegemene og skjermen som er gasstett innsmeltet i reflektoren. For å gjøre rommet rundt glødelegemene minst mulig og ikke behøve å evakuere hele lyskasteren og eventuelt fylle den med gass, kan ved denne utførelse glødelege-mene omgis av en forholdsvis liten glass-kolbe. Den dekkplate som anvendes ved en lyskaster ifølge oppfinnelsen er i alminnelighet forsynt med en profilering ved hjelp av hvilken der oppnås en viss sideveis spredning av det lys som trenger gjennom platen. Bestemte soner av dekk-platen kan eventuelt ha annen profilering eller være glatt.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen, hvor for tydelighets skyld bare de deler av lyskasteren som er nødvendig for bedre forstå-else av den opptredende strålegang er vist. Derfor er f. eks. lyskasterkappen, be-festigelsesmidlene og strømtilførselsorgan-ene til glødelegemene og konstruktive de-taljer sløyfet. Fig. 1 viser et vertikalt snitt gjennom en utførelsesform av en lyskaster ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et horisontalt snitt gjennom lyskasteren i retning av pilene II—II på fig. 1, idet den nedre halvdel 2 av reflektoren på fig. 1 er fjernet slik at bare snittflaten av denne del med det horisontale meridianplan er vist. Fig. 3 viser strålemønsteret fra blen-dingslysstrålen dvs. et tverrsnitt av strå-len i et vertikalt plan i en avstand av ca. 10 m foran lyskasteren, idet lyskasteraksen forløper horisontalt. Spredningshjelpemid-ler på reflektoren eller på dekkskiven er ikke anvendt.

Fig. 4 viser på samme måte stråle-mønsteret for hovedlysstrålen.

Lyskasterens reflektor består av en øvre parabolsk halvdel 1 hvis brennpunkt F, ligger i lyskasterens akse X—X. Ved normal drift av lyskasteren er aksen X—X anordnet horisontalt eller rettet noen gra-der nedover. Lyskasteren har videre en nedre parabolsk halvdel 2 hvis brennpunkt F2 likeledes ligger i aksen X—X og som ligger forskjøvet nærmere lyskasterens åpning enn brennpunktet Fv Det såkalte blendingslysglødelegeme 3 er skruelinje-formet viklet og har rett akse og er ut-spent med sin akse langs aksen X—X mellom brennpunktene F1 og F2. Dette gløde-legemet kan samvirke med hele reflektoren altså såvel den øvre halvdel 1 som den nedre halvdel 2 uten å blende den møtende trafikk, fordi glødelegemet i befinner seg mellom brennpunktene F, og F2.

Det mønster som tilveiebringes av blendingslyslegemet er vist på fig. 3 og består av en samling avbildninger av glø-delegemet 3 frembrakt av den øvre reflektorhalvdel 1 og den nedre reflektorhalvdel

2. Som vist med strekede linjer, er de nærmest lyskasterens ytterkant liggende bil-der større enn de avbildninger som ligger nærmest skjæringspunktet mellom aksene Y—Y og Z—Z. Avbildningenes begrensning blir hovedsakelig horisontal uten anvendelse av særskilte hjelpemidler. En nøyaktig horisontal begrensning kunne man oppnå ved at der på begge

sider av glødelegemene 3 er anordnet forholdsvis lave skjermer som strekker seg i retning av aksen X—X og hvor enten den øvre eller undre kant hovedsakelig

ligger i lyskasterens horisontale meridianplan gjennom aksen X—X. Begrensningen Y—Y ligger hovedsakelig i samme høyde som aksen X—X vanligvis i en høyde på ca. 75 cm over kjørebanen.

Lyskaster med delt reflektor som vist på fig. 1 og 2 er i alminnelighet mindre

godt egnet for oppnåelse av en vidtrekkende hovedstråle. Den i lyskasteren an-vendte reflektor har nemlig ikke ett enkelt, men derimot to brennpunkter. Denne

ulempe avhjelpes ved hjelp av konstruk-sjonen ifølge oppfinnelsen.

I eller i umiddelbar nærhet av brennpunktet F1 for den øvre reflektorhalvdel er anordnet et skruelinjef ormet glødelege-me 5 hvis akse skjærer eller krysser lyskasteraksen X—X i dette brennpunkt. Som regel har glødelegemet en rett akse. Dette glødelegeme samarbeider med den øvre

reflektorhalvdel 1 og frembringer en sterk

konsentrert lyssone 6 med stor lysstyrke.

Den kjennsgjerning at denne lyssone også består av en samling av avbildninger med

forskjellig størrelse av glødelegemet 5, re-sulterer i at denne sone 6 får dobbeltkon-kav form. I samvirke med den nedre reflektorhalvdel 2 tilveiebringer glødelege-met 5 et mer eller mindre segmentformet mønster 7 med mindre lysstyrke. Noen av glødelegemets 5 avbildninger som tilsam-men danner en del av dette strålemønster er på fig. 4 antydet skjematisk med strekede linjer. Da glødelegemet 5 har en avstand a fra reflektorhalvdelens 2 brennpunkt F2 som vist på fig. 2, har delen 7 av strålemønsteret når ingen lysspredende hjelpemidler er anordnet på reflektoren eller på dekkskiven 11, et forholdsvis stort, mørkt sentralt felt 7'.

I den første reflektorhalvdel befinner det seg et tilnærmet elliptisk speil 8 som vender mot glødelegemene 3 og 5 og hvis ene brennpunkt ligger i eller i nærheten av brennpunktet F, og hvis annet brennpunkt ligger i eller i nærheten av brennpunktet F2. Dette speil 8 vil av glødelege-met 5 som befinner seg i eller i nærheten av brennpunktet F1; tilveiebringe en for-minsket avbildning 9 som på fig. 1 og 2 er vist ved strekede linjer. Denne ytterligere lyskilde ligger i brennpunktet for den nedre reflektorhalvdel 2 og vil på denne måte ved samarbeide med den nedre reflektorhalvdel 2 danne et strålemønster som tilnærmet tilsvarer strålemønsteret for glødelegemet 5 på fig. 4, når det gjelder dannelsen av det sentrale lyspunkt 6 med stor lysstyrke. Denne ytterligere lyskilde vil ikke i vesentlig grad samarbeide med den øvre reflektorhalvdel 1.

Dette har tilfølge at lysstyrken av ho-vedstrålen i delen 6 på det strålemønste-ret som er vist på fig. 4 hovedsakelig er fordoblet slik at man ved denne utform-ning tiltross for den delte reflektor ikke bare oppnår gode egenskaper av blen-dingslysstrålen, men også oppnår frem-ragende egenskaper med den vidtrekkende hovedstråle.

Dessuten har speilet 8 også den egen-skap at det avskjermer de fra glødelege-mene 5 og 3 stammende, ikke reflekterte direkte lysstråler i vesentlig grad slik at de ikke kan føre til blending.

Når hovedglødelegemet 5 ikke er anordnet i aksen X—X men i liten avstand under denne, kan man oppnå at hele det på fig. 4 viste strålemønster kommer til å ligge noe høyere med hensyn til skjæringspunktet O mellom aksene Y—Y og Z—Z enn vist på fig. 4. I dette tilfelle vil imidlertid den sentrale del av strålemønsteret på fig. 4 som fremkommer ved samarbeide mellom glødelegemet 5 og reflektorhalvdelen 1 og av samarbeide mellom den vir-tuelle lyskilde 9 og reflektorhalvdelen 2 ikke lenger overlappe hverandre men for-skyves innbyrdes noe i vertikal retning.

Reflektoren og/eller dekkskiven 11 som lyskasteren er forsynt med, kan ha lysspredende hjelpemidler, slik som f. eks. vertikalt anordnede prismer som tilveiebringer den ønskede utstrekning av lys-strålen i bredden. Eventuelt kan skjermen 8 være festet på dekkskiven 11 eller danne en del av denne. I sistnevnte tilfelle kan dekkskiven være profilert som vist med strekede linjer med henvisningstallet 12 på fig. 1 og 2.

Claims (3)

1. Lyskaster for kjøretøy, med en reflektor og to skruelinjef ormede glødelege-mer med rette akser, hvor reflektoren er således utformet at i lyskasterens driftsstilling har den hovedsakelig parabolske øvre halvdel av reflektoren et brennpunkt som ligger nærmere reflektorens toppunkt enn brennpunktet for den hovedsakelig parabolske, nedre halvdel av reflektoren, og hvor et av glødelegemene ligger med sin akse langs reflektoraksen mellom de to brennpunkter, karakterisert ved at det annet glødelegeme er anordnet på tvers av reflektoraksen i eller i nærheten av brennpunktet for den i lyskasterens driftsstilling- øvre reflektorhalvdel, og at der på den fra reflektorens toppunkt vendende side av brennpunktet for den i lyskasterens driftsstilling øvre reflektorhalvdel, er anordnet et hovedsakelig elliptisk hulspeil som vender mot glødelegemene og hvis ene brennpunkt ligger i eller i nærheten av den øvre reflektorhalvdels brennpunkt, og hvis andre brennpunkt ligger i eller i nærheten av den nedre reflektorhalvdels brennpunkt.

2. Lyskaster ifølge påstand 1, karakterisert ved at det mot glødelegemene vendende hulspeil danner en del av lyskasterens dekkplate.

3. Elektrisk glødelampe, særlig egnet for anvendelse i lyskastere ifølge påstand 1, karakterisert ved at denne lampe har et skruelinjef ormet, rett glødelegeme som er anordnet langs lampeaksen, og et annet skruelinjef ormet glødelegeme også med rett akse, anordnet mellom lampesokkelen og det første glødelegeme på tvers av lampeaksen, og at der i lampen er anordnet et mot glødelampens vendende, hovedsakelig elliptisk hulspeil som hovedsakelig ligger på en side av lampeaksen og hvis ene brennpunkt i det minste tilnærmet faller sammen med skjæringspunktet mellom aksen for det glødelegeme som er anordnet på tvers av lampeaksen og lampeaksen.