NO138189B - Baerer for terapeutisk aktive forbindelser, med regelmessig jevn, protrahert legemiddelvirkestoffavgivelse - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av polymethylmethacrylat.

Ved fremstillingen av polymethylmethacrylat, som er forarbeidbart med de i industrien for plastiske masser vanlige for-arbeidelsesmaskiner, ved polymerisering av methylmethacrylat i vandig suspensjon må man ta med på kjøpet et stort reaksjons-støt, som begynner ved ca. 80 til 90° C, og som driver temperaturen i løpet av noen minutter opp til ca. 130 til 135° C under samtidig økning av trykket til flere atmos-færer. Dette reaksjonsstøt er vanskelig kon-trollerbart, og fører ofte til produksjons-variasjoner. Dette uønskete reaksjonsstøt kan minskes og temperaturen holdes under 100° C, når man som reguleringssubstans anvender primære mercaptaner. Man får da produkter med lavere molekylvekt som godt kan forarbeides på de vanlige maski-ner. For gjennomføring av denne fremgangsmåte er mercaptaner egnet, som inneholder mindre enn 10 C-atomer i fettalkoholkjeden og grupperingen -CH2-SH. Mercaptaner som inneholder mer enn 10 C-atomer i fettalkoholkjeden, likeledes mercaptaner med grupperingen = C — SH gir produkter, som ved de vanlige forarbeidelsestemperaturer av f. eks. 200 til 250° C blir gule eller brune. I denne enkle form har fremgangsmåten imidlertid teknisk tungt-veiende ulemper.

Ved anvendelse av lett tilgjengelige lavere mercaptaner, som propyl- og butylmercaptan, får man visstnok optisk ut-merkete polymerisater som imidlertid har den ulempe ved temperaturer av ca. 200° C å ha tilbøyelighet til selvspaltning under tilbakedannelse av monomerer. Dette kan føre til blæredannelser i arbeidsstykkene, som normalt fremstilles ved temperaturer av 230 til 250° C, hvorved disse blir mindre-verdige.

Ved anvendelse av mercaptaner av høy molekylvekt, som octyl- eller nonylmercap-;tan, kan selvspaltningstemperaturen visstnok økes til mellom 250 og 260° C, altså til teknisk brukbare temperaturer, men disse mercaptaner gir ved polymeriseringen i vandig suspensjon foranledning til dan-nelse av ikkesmeltende glasslegemer, som på grunn av forskjellig lysbrytning gjør ar-beidsstykket optisk ujevnt og ved større mengder kan det også være opakt.

Det viste seg nu at de for stabiliserin-gen mot selvspaltning nødvendige mercaptaner (over Cf)) kan anvendes i en mengde

som ligger betydelig under den for innstil-lingen på den nødvendige molekylvekt av

produktene nødvendige mengde. På grunn

erkjennelse er det mulig å erstatte en del av de høyere mercaptaner (C7—C9) med lavere mercaptaner (C, til Cfi), uten å ned-sette selvspaltningstemperaturen. Over-raskende nok elimineres ved anvendelse av mercaptaner av forskjellig molekylvekt dannelsen av de overordentlig forstyrrende glasslegemer. Hermed er også forbundet den fordel at en stor del (inntil ca. 75 mol-prosent) av det kostbare høyere mercaptan, kan erstattes med det vesentlig billigere lavere mercaptan. Da dessuten regu-leringseffekten av mercaptanet tiltar med synkende molekylvekt av mercaptanet, nedsettes også totalmengden av mercaptan som skal innføres og hermed nedsettes i

betraktelig grad sluttproduktets innhold av fremmedbestanddeler.

Således har f. eks. 0,2 % primær-butylmercaptan (av molekylvekt 90) den samme reguleringseffekt som 0,4 % primæroctyl-mercaptan av molekylvekt 146. Når man altså erstatter halvparten av octylmercaptan med den likeverdige mengde butylmercaptan, så kreves det 0,1 % butylmercaptan -f- 0,2 % octylmercaptan, altså en • total-mengde av 0,3 %, for å få den samme molekylvekt av polymerisatet som med 0,4 % octylmercaptan alene. Ennu gunstigere blir forholdet når man erstatter % av octyl-mercaptanet. Man behøver da for den samme molekylvekt av polymerisatet i steden for 0,4 % octylmercaptan bare 0,1 % -|-0,15 % butylmercaptan, altså en totalmeng-de av bare 0,25 %.

Med lavere mercaptaner skal forståes slike av C, til C-, eventuelt også C(;, de høy-ereliggende er å betrakte som høyere mercaptaner.

Polymeriseringsprosessen som skal an- 1 vendes i henhold til oppfinnelsen, atskiller seg fra den hittil vanlige metode for perle-polymerisering av methylmethacrylat ved at ved den hittil vanlige fremgangsmåte utnyttes den sterkt eksoterme reaksjon av monomeret, og temperaturen må drives opp til minst 130° C for å oppnå polymerisater med lavere molekylvekter og et forarbeidbart materiale. Like overfor dette er det i henhold til oppfinnelsen ved anvendelse av primær-mercaptanene mulig å fremstille polymerisater av lavere molekylvekter selv ved temperaturer under 100° C, f. eks. ved melom 80 og 100° C, hvorved unngåes en overlagring av mercaptaneffektene og tem-peratureffektene. Ved nøyaktig dosering av mercaptanene (± 0,001%) er det i henhold til oppfinnelsen for første gang blitt mulig å holde molekylvekten av poly-meret konstant innenfor + 1000, f. eks. mellom 89 000 og 91 000. Nøyaktigheten overtreffer til og med nøyaktigheten om bestemmelsen av molekylvekten for poly-meret.

Fremgangsmåten gjennomføres på i og for seg kjent måte i nærvær av peroxyder. Det viste seg at peroxyder som inneholder aromatiske grupper i molekylet, ikke er å anbefale for foreliggende fremgangsmåte. Derimot er det for gjennomføringen av foreliggende oppfinnelse å anbefale å anvende alifatiske peroxyder.

I overensstemmelse med det foran an-førte går fremgangsmåten ut på fremstilling av polymerisater ved polymerisering av methylmethacrylater eller blandinger av disse med andre polymeriserbare andeler' og/eller med mykningsmidler i nærvær av alifatiske peroxyder og primære mercaptaner, hvis kjedelengde inneholder under 10 C-atomer, og hvor grupperingen- CH, - SH foreligger, og det karakteristiske ved fremgangsmåten er at nevnte mercaptaner anvendes i form av blandinger av primære mercaptaner av forskjellig molekylvekt, slik at blandingen inneholder mercaptaner med 7—9 C-atomer og inntil ca. 75 % mercaptaner med 1—6 C-atomer, f. eks. primær-butylmercaptan.

Fremgangsmåten er ikke bare egnet for polymeriseringen av rent methylmethacrylat, men også anvendbar for blandinger av dette med andre polymeriserbare sub-stanser, som f. eks. methylacrylat, butylacrylat, butylmethacrylat o.l. Den medfører særlige fordeler ved polymerisering i vandig suspensjon, men kan også anvendes for blokkpolymerisering. Herunder oppnåes den fordel at man kan erstatte en del av de høyere molekylare, dyre mercaptaner med lavmolekylare og billigere mercaptaner.

Eksevipel 1 :

I 100 kg methylmethacrylat oppløses 30 g primærbutylmercaptan, 170 g primær-sthylhexylmercaptan og 800 g caproylper-oxyd. Denne oppløsning suspenderes i 300 1 vann, i hvilket er oppløst 240 g polyacrylsurt natrium, ved livlig omrøring og under stadig omrøring opphetes til 80° C. Re-aksjonen som nu settes i gang, modereres ved ytre kjøling, slik at den indre tempera-tur ikke overskrider 90° C. Etter at hoved-reaksjonen er tilendebrakt, holdes ennå i 90 minutter på 95° C. Etter i alt tre timer er polymeriseringen tilendebrakt med en omsetning av 99 til 99,5 %. Det i fine perler foreliggende polymerisat skilles fra den vandige fase, vaskes saltfri og tørkes. Dets molekylvekt er 95 000, dets mykningspunkt 156° C (etter metode ASTM D 569). Pro-duktet kan forarbeides til hvilke som helst slags arbeidsstykker etter de i industrien for plastiske masser vanlige metoder, og arbeidsstykkene er absolutt fargeløse og glassklare og endres ikke optisk selv ved høye forarbeidelsestemperaturer (inntil

250° C) og oppviser ingen begynnende selvspaltning. Arbeidsmaterialene er optisk fullkomment homogene.

Eksempel 2:

Det arbeides i henhold til eksempel 1 med den forskjell at det anvendes 120 g primær-butylmercaptan og 110 g primær-ethylhexylmercaptan. Resultatet tilsvarer det i eksempel 1, da virkningssummen av mercaptanene er den samme.

Eksempel 3: I en blanding av 95 kg methylmethacrylat og 5 kg butylacrylat oppløses 60 g primær-butylmercaptan, 150 g primær-octylmercaptan og 800 g lauroylperoxyd. Denne oppløsning suspenderes ved livlig omrøring i 500 1 vann, i hvilket er oppløst 300 g polyacrylsurt natrium og under stadig omrøring opphetes til 70° C. Reaksjo-nen som igangsettes langsomt, modereres ved ytre kjøling slik at den indre tempera-tur ikke overstiger 98° C. Etter at hoved-reaksjonen er tilendebrakt holdes ennå i 2 timer på 98° C. Etter i alt 3y2 time er polymeriseringen tilendebrakt med en omsetning av ca. 98 %. Det i fine perler foreliggende polymerisat skilles i den vandige fase, vaskes saltfri og tørkes. Dets molekylvekt er 101 000. Dets mykningspunkt 146° C (etter ASTM D 569). Polymerisatet kan forarbeides til hvilke som helst slags arbeidsstykker på de vanlige forarbeidelsesmaski-ner ved 200 til 210° C, de er absolutt farge-løse og glassklare og er optisk bestandige i 24 timer ved 200° C. Arbeidsmaterialene er optisk fullkomment homogene.

Eksempel 4: Det arbeides som angitt i eksempel 1 med den forskjell at det anvendes 66 g primær-propylmercaptan og 170 g primær-ethylhexylmercaptan. Resultatet svarer til det som er angitt i eksempel 1.

Eksempel 5: Det arbeides som angitt i eksempel 1 med den forskjell at det anvendes 93 g primær-amylmercaptan og 170 g primær-ethyl-hexylmercaptan. Resultatet er det samme som angitt i eksempel 1.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av polymerisater ved polymerisering av methylmethacrylater eller blandinger av disse med andre polymeriserbare andeler og/eller med mykningsmidler i nærvær av alifatiske peroxyder og primære mercaptaner, hvis kjedelengde inneholder under 10 C-atomer, og hvor grupperingen - CH., - SH foreligger, karakterisert ved at nevnte mercaptaner anvendes i form av blandinger av primære mercaptaner av forskjellig molekylvekt, slik at blandingen inneholder mercaptaner med 7—9 C-atomer og inntil ca. 75 % mercaptaner med 1—6 C-atomer, f. eks. primær-butylmercaptan.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at fremstillingen finner sted ved temperaturer mellom 80 og 100° C.