NO137341B - Rodenticid-preparat omfattende overtrukne partikler av substituerte norbornen-dikarboksimider - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et rodenticid-preparat: omfattende overtrukne partikler av substituerte;:norbornen-di--karboksimider med rodenticid virkning',

Rotter eller- gnagere er et'meget alvorlig...problem'..somr ikke bare medfører stort økonomisk tap, men også. utgjør: en al-vorlig;, og konstant helsefare. De økonomiske tap. har vært an- - slått til mange millioner, hvis ikke milliarderdollar/årlig.-i ogr.enkelte-industrier blir hårdere-.rammet1 enn:, andre. For', eks.-?-"-empel anslår man at opptil halvparten" av årsavlingen-.:avsukker- • rør i.verden ødelegges av rotter.

Kornindustrien .og. matvareindustrien.-generelt rapporter-r-er tap. som er-meget - store, men kanskje ikke ■ fullt. så-høye, som-: i . sukkerrør industrien. I tillegg til de økonomiske tap-,; byr\rot--tene på .et .alvorlig.-.helseproblem som er kjent nok for helse-myndigheter : og.rspesielt rav bybefolkningen. • Den/avisomtale,.som"

■gis av barnebitt,.rotteinfiserte.bolig og søpelplasser/er. kjentt-for de fleste.

Dette alvorlige problem har naturligvis:, påkalt :, stor' oppmerksomhet hos forskjellige myndigheter og-organisasjoner .'når det gj elder-'-hvorlédes ..man best ■ skal., møte-.-det .', Programmer,-, som har spent fra fullstendig utryddelse og til forplantningskontroll, har vær forsøkt. De fleste programmer benytter kjemiske gifter for å redusere, regulere eller bekjempe rotte-stammene, men"det er forskjellige ulemper knyttet til bruk/av disse'stoffer. Inns-til nylig fantes det'f.eks. intet ef f ektivt :rodenticid.\som .virket-selektivt, dvs.'spesifikt på den pest som man ønsket å.fjerne;-

Den arten, som-byr på de1 overlegent største problemer, er kjent :-som den ville norske rotte. På grunn av at man. manglet-, en-selektiv rottegift, var man tvunget til å bruke .stoffer:som"

enten er giftige for andre arter, inkl. menneskerellér:-som.,-,.

hvis de ikke er direkte giftige, heller ikke er tilstrekkelig effektive mot den ville norske rotte til å gi en sikker befolk-ning sr eduksj on.

Nylig har man på området for første gang funnet frem

til en stoffklasse som var meget effektiv og selektiv rodenticid mot den norske rotte. Dette er beskrevet i US-patent nr. 3.378. 566. Forbindelsene er visse norbornen-2,3-dikarboksimider, f.eks. 5-(ct-hydroksy-ot-2-pyridylbenzyl)-7-(a-2-pyridylbenzyliden)-5-norbornen-2 ,3-dikarboksimid, også kjent som norbormid. Man trodde at denne forbindelse virkelig var den ideelle rottegift, for den viste seg klinisk å være 100% effektiv mot den norske rottearten og virkelig ugiftig overfor andre dyr. I praksis fant•man imidlertid at dødsraten ikke svarte til dette og var usikker. Først antok man at giftens egensmak frastøtte rotten fra lokkematen. Forbindelsen ble deretter kamuflert med smakskraftige tilsetninger eller bærestoffer i lokkematblandingen. Selv dette førte imidlertid ikke til noe fullstendig tilfredsstillende system. Selv om nærværet av smakstilsetningen forvirret rotten og gjorde at den spiste mere gift, oppnådde man likevel utilstrekkelig høy dødsrate. Dette skyldes at de fysiologiske ;virkninger av forbindelsen er så utålelige for rotten at rotten umiddelbart opp-arbeider eller induserer toksiske reaksjoer eller motreaksjoner. Dette ville ofte si at dyret ble sky overfor lokkematen, og stoppet å spise lokkematen med"giften før den .hadde spist dødelig mengde. Dette fratok, forbindelsen i vesentlig grad dens effekt og ga dødsrater som ikke bare var usikre, men som heller ikke virkelig gjenspeilet forbindelsens, virkning som rottegift. Alt ialt virket forbindelsen på denne måten som enhver annen rottegift. Det problem man da sto ovenforvar. å finne midler, til å innføre dødelige mengder av norbornenforbindelsen i rotten. Pro-blemet er innviklet og løses ikke.ved bare å gjøre store doser av forbindelsen tilgjengelige, for rottebefolkningen. Man må huske at den ville rotte spiser eller ikke spiser når den vil. Den kan ikke.tvinges til å spise store mengder.av noen ting. I henhold til foreliggende oppfinnelse har man funnet at norbornenforbindelsen må leveres til et sted hvor dødelige mengder hurtig vil adsorberes før rotten slutter å spise. Som tidligere nevnt var dette et problem med tidligere, kjente preparater og metoder. Etter tidligere■erfaring ville rotten begynne å: spise lokkematen med giften og derpå, fordi den følte visse giftvirkninger,

som imidlertid ennå ikke var dødelige, stoppe å' spise..Altfor ofte skjedde dette før rotten hadde spist, .en dødeli<g> .mengde.

Søkeren har nu funnet, at giftvirkningen for norbo.rnen-forbindelsene, som er nevnt ovenfor, ..kan økes betraktelig ved. å bringe forbindelsene inn i fordøy.elses.kanalen, fortrinnsvis rottens lille tarm (dvs. duodenum), på en slik måte at .giften.!,ikke ble bragt til noen annen kroppsdel hvor den ..ble .absorbert og fremkalte utilstrekkelige, men følbare giftvirkninger..Man har funnet, i motsetning til hva man kunne anta ut fra norbornen-forb.indelsens syreoppløselighet, at det bare foregår svak ..absorbsjon av forbindelsen i den øvre del av f ordøyelseskanal.en hos

.rotten. Selv om denne absorbsjon er.lit.en, ..er. den .ofte t.i-1-.. strekkelig til. å fremkalle ikke-dødelige .giftvirkninger som -lett oppdages eller reageres på av dyret og fører til at .rot.ten :av-støtes fra resten av maten. Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor at ..sub.stituer.te ■.!.norbornen-2,3-dikarboksimider administreres i. en form hvor .forbindelsen er. i det - vesentlige helt utilgjengelig .for„.kropps-absorbsjon inntil den når rottens eller gnagerens tolvfingertarm. Under .disse forhold består ingen vanskelighet ..med å-.få .rotten til å :spise . en..dødelig dose av stoffet. Rotten spiser villig siden den ikke .danner noen fysiologisk skyhetsreaksjon overfor forbindelsen etterhvert som den spiser. "Åte-skyhet" ..blir der-.-for-intet • problem. De -vanlig ~kj:.ente ;smaks:bær.esto"ff.er-er .glim-rende egnet som .blandings-medium for de aktuelle forbindelser, og spises villig av rottene. I henhold" til dette frembringes det .ifølge.foreliggende oppfinnelse et rodenticid-preparat omfattende.overtrukne ...partikler, av 5- (-ct-hydroksy-a-2-py.ridylbenz'yl-) -7- (a-2-pyridyl-benzyliden)N-R-5-norbornen-2,3-dikarboksimid, hvor R betegner hydrogen, (C^-C^.) alkyl, cykloalkyl, ( C-^- C^) alkenyl, fenyl, (C1-C7)alkoksy-(C1-C7)alkyl, di-[ (C^-C^ ) alkyl ] -amino-(C^-.C^,) - alkyl, di- [ (C-^-C^,) alkyl ]-aminokarbonyl-( C-^-C,-, )alkyl, morfolino-(C1-C7)alkyl, piperidyl-(C^-C-, )alkyl, kinolyl-(G1-C?)alkyl, f enyl-(C.pC7 )alkyl eller halogenf enyl-(C-j^-C^ ).alkyl, og preparatet karakteriseres ved at overtrekket er et i det vesentlige ikke-porøst lag av et naturlig eller syntetisk.harpikslignende, syreuoppløselig og baseoppløselig stoff, og at partiklene har en størrelse fra 40-500 ym og inneholder fra 75-99 vekt-i? av dikarboksimidet, og fra 25-1 vekt-% av det. anførte-overtrekk.

De belegg.eller overtrekk som kan brukes, kan av-

ledes fra naturlige eller syntetiske harpiksaktige, syreuoppløs-elige, alkalioppløselige stoffer. Hovedkravet er at overtrekks-forbindelsene muliggjør en frigivelse av det aktive stoff i tarmens alkaliske miljø og fortrinnsvis i duodenum, men ikke firgjør forbindelsen i øvre del av mage-tarmkanalen. Naturlige stoffer, som karoten, fettsyrer, bokser, skjellakk, naturhar-pikser o.l. er velkjente på området som tarmbelegg og kan brukes. Forskjellige typer syntetiske, syreuoppløselige og alkalioppløs-elige harpikser kan fåes og vil virke som tarmbelegg. Blant disse er.poly-(dimetylamino-etylmetakrylat), polyvinylacetat-kopolymerer, polyetylenoksyder, etoksylerte, lineære, sekundære alkoholer, butyImetakrylat/dimetylaminoetyImetakrylat-kopolymerer

-og forskjellige celluloseestere, som f.eks. - celluloseesterftalat, som foretrekkes. Andre belegg, som kan ha interesse, er: partialestere av etylenmaleinsyreanhydrid-kopolymerer, partialestere av alkylvinyletermaleinsyreanhydrid-kopolymerer, kopolymerer av styrenmaleinsyreanhydrid eller kopolymerer av alfaole-finer med maleinsyreanhydrid, samt partialestere av disse,kopolymerer. "Remington's Pharmaceutical Science", 13de utgave, kapittel 40, kan. studeres med. hensyn til andre detaljer vedrørende tarmbelegg (enteriske belegg).

De substituerte norbornen-2,3-dik.arboksimider kan inn-kapsles i tarmbelegget på en av de mange kjente måter for mikroinnkapsling, idet den spesielle metode vil avhenge av hva fabrikanten foretrekker. Mikroinnkapslingsmetoder er særlig egnet, selvom koaserveringsteknikker og luftsuspensjonsmetoder samt elektrostatisk avleiring, vakuumavsetning og polymerisasjon in situ er andre fremgangsmåter som kan brukes.

Mikroinnkapsling foretrekkes særlig. Denne fremgangsmåte er godt beskrevet i litteraturen og kan benyttes av fagfolk for belegging av norbornenf orbindelse^r, i henhold til oppfinnelsen. Den fremgangsmåte, som er beskrevet i US-patent nr. 2.800.457, er egnet.

Det nye produkt, i henhold til oppfinnelsen, er norbornenf orbindelser belagt med tarmbelegg, hvor celluloseacetatftalat foretrekkes. Størrelsen på norbornenpartikkelen, som skal belegges,' vil variere, men bør ligge innenfor de størrelsesområder som lettvint kan tygges .av rotten uten noen særlig fare for å

ødelegge beleggets sammenheng.

Det anvendes partikkelstørrelser fra 40-500 og fortrinnsvis 50-100 pm. Den valgte fremgangsmåten vil.bestemme tykkelsen av belegget omkring en gitt partikkel. Man bør på-føre tilstrekkelig belegg til at det kan motstå vanlig tygging og gnidning som det vil utsettes for, men ikke være så-tykt at det går unødig lang tid før forbindelsen oppløses i tarmene, fortrinnsvis duodenum. De vanlige mikroinnkapslingsmetoder er istand til å danne belegg av passende tykkelse.

I tillegg bør man bruke fremgangsmåter .som-gir konti-nuerlige belegg, i motsetning til porøse belegg. Dette punkt

er viktig fordi porøse åpninger vil gi for tidlig absorbsjon i øvre mage-tarmkanal og eventuelt redusere gi-fteffekten på grunn av åteskyhet. Mikroinnkapslingsteknikken kan danne slike ønskede belegg. Ved koaserveringsteknikken.er det f.eks..ofte gunstig å tilsette et stoff til celluloseaceta.tftalatet for:.å gjøre .det vannoppløselig. Natriumka-rbonat brukes ofte for.å oppnå dette, men for oppfinnelsens formål er dette ikke -fore-trukket. Man har funnet at natriumhydroksydbinding gir sikrere resultater og danner belegg som har den-ønskede ugjennomtreng-elighet når det gjelder absorbsjon av det aktive stoff i øvre del av mage-tarmkanalen.

Det benytt.es belegg med.en.sl.ik tykkelse .at man Tår

en belagt partikkel hvor norbornenforbindelsen utgjør fra 90-99$, fortrinnsvis 95-98% på -vek.tb.asis, og belegget utgjør fra 10-1%, fortrinnsvis fra 5-2%, basert på vekten av hele preparatet. Slike forbindelser vil hurtig absorberes i rottens lilletarm og vil vanligvis være dødelig i løpet av 6 timer etter inntak,, i doser på 25-50 mg/kg av rottens kroppsvekt. Forbindelser med tykkere belegg av celluloseacetatftalat, f.eks. inneholdende helt ned til ca. 75% norbornenforbindelse, er fremdeles mer virkningsfulle enn åtesystemer som inneholder ubelagt norbornen, men ikke maksimalt effektive.

Den således behandlede norbornenforbindelse gis vanligvis ikke til rotten i ufortynnet eller utilblandet form. I henhold til kjente metoder forarbeides den belagte forbindelse til et fast forkonsentrat som inneholder fra 3-15, fortrinnsvis 4-10 vekt-% belagt aktiv forbindelse og resten fortynnings-middel eller bærestoff. Slike bærestoffer eller . drøy.nings-midler kan være en hvilken som helst kombinasjon av spiselige og smakstiltrekkende stoffer, som korn, mais, ris og andre korn-sorter, kjøtt, sukkere, oljeaktige smakstilsetninger o.l., inerte fyllstoffer eller drøyningsmidler som attapulgittleire, stivelse, diatomerjord o.l. US-patent nr. 3-378.566, som det herved henvises til, beskriver typiske bærestoffer.

Forblandingskonsentratet kan deretter oppblandes av

den siste forbruker i doseringsform, som beskrevet i patentet. Fortrinnsvis kommer preparatet som en pasta eller et pulver som inneholder fra 0,25-1,5 og fortrinnsvis fra 0,5-1,0 vekt-%

aktivt stoff, hvor brukeren benytter en hvilken som helst ønsket tilsetning av inert, smaktstilsatt og spiselig bærestoff. Denne åte kan deretter legges ut til rottene i mengder som avhenger av det antall rotter som skal drepes.

De rodenticide stoffer, som benyttes i preparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse, er beskrevet i nevnte US-patent nr. 3-378.566. Nedenfor gjengis formelen for norbornen-2,3-dikarboksimider:

hvor R betegner hydrogen, hydroksyl eller metoksyl; og R^ begge betegner alkyl, fenyl, halogenfenyl, nitrofenyl, pyridyl, lavere alkylpyridyl eller kinoyl, forutsatt at når R-j^ betegner lavalkyl, er R forskjellig fra hydrogen; R2 og R^ hver betegner fenyl, halogenfenyl, nitrofenyl, pyridyl, lavere alkylpyridyl eller kinoyl; Rg betegner hydrogen, lavere alkyl eller halogen; og R^ betegner hydrogen, lavere alkyl, cykloalkyl, lavere alkenyl, fenyl eller substituert lavalkyl som'lavalkoksy-lavalkyl, di- (lavalkyl) -amino-lavalkyl, di- (lavalkyl) -aminokarb.onyl-lavalkyl, morfolino-lavalkyl, piperidyl-lavalkyl, kinoly.l-lavalkyl, fenyl-lavalkyl eller halogenfenyl-lavalkyl; de tilsvarende 5- (R-R-L-R2-metyl )- rJ- (R^-R^-metylen) - (Rg ) -5-nor.bor.nen-2., 3-dikar- ■ boksylsyrer og deres anhydrider; de tilsvarende amider og lavere alkylestere av nevnte norbornen-2,3-dikarboksylsyrer og de tilsvarende syreaddisjonssalter, kvaternære ammoniumforbindelser og aminoksyder av ovenstående stoffer som inneholder et basisk nitrogenatom. Blant de ovenstående forbindelser foretrekkes 5- (a-hydroksy-a-2-pyridylbenzyl) - 7- (ct-2-pyridylbenzyliden)-5-norbornen-2,3-dikarboksimid.

De følgende eksempler skal illustrere enkelte' utførel-ser av oppfinnelsen.

I eksemplene betegner "EPA" eller "EPA blindtablett" åte som benyttes av Enviromental Protection Agency (USA) som sammenlignings- og kontrollåte ved forsøk med rottegift. Kon-tro.llåten er laget av 65% oppmalt gul mais, 25% valset havre,-

5% maisolje og 5% melis.

Eksempel . 1

5- (a-hydroks.y-a-2-pyridylbenzyl )-7 - (a-2-pyridylbenzyli-den)—5-norbornen, 2 , 3-dikarboksimid, i det følgende kalt .norbormid, ble mikroinnkapslet i celluloseacetatftalat (CAP) til mikrokapsler som .inneholdt .77, 4 vekt-% av førstnevnte forbindelse.. Par-tikk-elst ør re ls.es analyse viste a-v '4'5.,-5 vekt—% av disse mikrokapsler passerte en -470 ym sikt, med ble holdt tilbake p'å-en

297 ym sikt, mens 54,5 vekt-% av mikrokapslene gikk gjennom en sikt med maskevidde 149 ym og ble holdt tilbake på 140 ym sikt.

Mikrokapslene ble derpå blandet med tilstrekkelig EPA blindpulver (EPA kontrollpulver) til en giftåte med sluttkon-.sentrasjon 1% mikroinnkapslet stoff.

10 hvite hunn-laboratorierotter ble veiet, satt i bur enkeltvis og gitt EPA-kontrollåte (giftfri) i tre dager for å opprette et grunnernæringsnivå. Rottene .ble ikke gitt mat 6-8 timer før man startet følgende valgprøve av åte og kontrollåte: Det ble satt inn to matskåler i hvert bur, hvor den .ene skålen inneholdt et utveiet mengde av bare EPA-kontrollåte og den andre inneholdt en utveiet mengde giftåte med ovenstående sammensetning.. Den kumulative mengde av hver åte, som ble spist av hver rotte,,, ble satt opp etter, 2, 12, 24, 28 og 72 timer., respektivt og"mate-skålens plassering i burene hos hver rotte ble vendt om etter ovenstående periode. Dette valgsystem eliminerte feilkilder for-bundet med eventuell tvangsmating. Man tok ut skålene med giftåte etter 72 timer. Eventuelle overlevende ble gitt EPA-kontrollåte i 3 dager deretter, og den kumulative mengde EPA-kontrollåte, som ble spist av hver overlevende rotte, oppsatt på dagsbasis.

Den samlede mengde norbormid, som hver rotte tok inn,

ble bestemt og dodstidspunktet notert når det inntraff.-Forsøksresultatene fremgår av tabell I.

Som man vil se av tabellen, dode syv av rottene i lbpet av 12 timer fra starten av valgforsoket og blant disse dbde tre i lbpet av de fbrste 2 timer. Av de tre rottene som overlevet 72 timers-proven, viste to sub-letale virkninger (delvis blind-het og subkutan blSdning i ansiktspartiet). Ved' en lignende prove hvor man brukte noe forandret mating for forsbket, fikk man en dbdsrate på 80% med et annet sett på 10 hvite laboratorierotter.

Eksempel II

5- (cc-hydrodiksy- oc-2-pyridylbenzyl)-7-( a-2-pyridylben-zyliden)-5-norbornen-2,3-dikarboksimid ble mikroinnkapslet med celluloseacetatftalat til mikrokapsler som inneholdt 89,4 vektprosent av førstnevnte forbindelse. Partikkelstbrrelsesanalyse viste at 13 vektprosent av mikrokapslene passerte en 470 ym sikt og ble holdt tilbake på en 50 mesh sikt (297 <y>m), 86 vektprosent passerte en sikt 100 mesh (149 um) og ble holdt tilbake på 140 mesh (105 ym), og resten (1%) gikk igjennom en sikt på 200 mésh (74 ym) .

Ovennevnte mikrokapsler ble blandet med tilstrekkelig EPA-kontrollmiddel til å gi en giftåte med sluttkonsentrasjon på 1% norbormid.

10 hvite, hunnlaboratorierotter ble veiet og satt i hvert sitt bur. Man gjentok fremgangsmåten beskrevet i eksempel I og resultatene er oppsummert i tabell II, som viser at ni av ti rotter dbde i lbpet av 12 timer etter starten av valgforsoket. Av de ni dbdsfall skjedde seks i lopet av de to forste timer etter valgforsbkets begynnelse. Den ene overlevende rotten viste sub-letale virkninger som tidligere beskrevet og man iakttok at den ikke spise noen som helst næring i tre dager etter at valgforsoket var over.

Eksempel III

Man gjentok eksperimentet fra eksempel II på en annen gruppe hvite hunn-laboratorierotter, bortsett fra at inntaket av EPA-kontrollåte for og etter det egentlige forsbk ble målt på andre tidspunkter. Mengder inntatt gift og kontrollåte var omtrent som i de tidligere eksemplene, men noe mindre.

Syv av de ti rottene dbde i lbpet av 24 timer etter forsbkets begynnelse. Av disse syv dbdfall, forekom to i lbpet av de to forste timer, ett mellom den andre og tolvte time. og fire mellom tolvte og fireogtyvende time. Dette gir en total dbdsrate på 70%. Av de tre rottene som overlevet valgforsoket, led en av sub-letale virkninger som beskrevet tidligere.

Eksempel IV

5-(K-hydroksy-a-2-pyridylbenzyl)-7-(a-2-pyridylbenzyli-den)-5-norbornen-2,3-dikarboksimid ble mikroinnkapslet i CAP

til mikrokapsler som inneholdt 94,5% av førstnevnte forbindelse. Partikkelstbrrelsesanalyse viste at 0, 5% ble holdt tilbake på

35 mesh (500 <y>m) sikt, 3,5% på 50 mesh (297 ym), 43%

på 140 mesh (105 ym), og 53% på 200 mesh (74 ym) (alle prosentangivelser er på vektbasis).

Mikrokapslene ble blandet med tilstrekkelig EPA-kontrollåte til giftåte med sluttkons.entras jon 1% norbormid..

10 hunnlaboratorierotter ble veiet, satt enkeltvis i bur og gitt EPA-kontrollåte i to dager for å opprette et grunnernæringsnivå. Rottene ble sultet i 6 - 8 timer for man startet valgforsoket som ble gjennomfbrt som i eksempel 1. Som man vil se, overlevet bare én rotte denne valgprbven. De andre ni dbde i lbpet av 24 timer fra starten, hvilket gir en dbdsrate på 90%.

Man gjentok eksempel IV med et andre sett på 10 hunn-laboratorierotter, men foretok ingen bestemmelse av det kumulative inntak av giftåte og kontrollåte på tidspunktet 12 timer ved valgproven. Inntak av kontrollåte etter forsbket for de tre overlevende rotter ble målt i 4 dager.

Syv rotter dbde i lbpet av 72 timer fra starten av valgforsoket, svarende til en dbdsrate på 70%.

Eksempel VI

Norbormid ble mikroinnkapslet i CAP til mikrokapsler som inneholdt 96,5 vektprosent av førstnevnte forbindelse. Partikkelstbrrelsesanalyse viste at 80,5 vektprosent av disse mikrokapsler passerte en 105 W sikt, mens praktisk talt hele den resterende mengde på 19,5 % passerte en 500 um sikt.

Mikrokapslene ble blandet med tilstrekkelig mengde EPA-kontrollåte til en giftåte som hadde sluttkonsentrasjon 1% mikroinnkapslet materiale. 8 ville norske rotter (4 hannrotter, 4 hunnrotter) ble veiet, satt i bur enkeltvis og gitt EPA-kontrollåte i to dager for å etablere grunnernæringsnivåer. Valgforsoket som beskrevet i eksempel I ble deretter satt igang9 Resultatene av forsbket fremgår av tabell IV.

Som man vil se av tabellen, var dbdsraten 100%, idet alle dyrene ble drept i lbpet av hbyst 12 timer fra starten av forsbket. 5 rotter dbde i lbpet av 2 timer, 1 i lbpet av 4 timer og de resterende 2 i lbpet av 12 timer.

Eksempel VII

Norbormid ble mikroinnkapslet i CAP til mikrokapsler som inneholdt 98 vektprosent av den aktuelle forbindelse. Par-tikkelstorrelsesanalyse viste at 84,5 vektprosent av disse mikrokapsler passerte en 105 ym sikt, 10,8 vektprosent■av disse mikrokapsler passerte en 297 ym sikt og praktisk talt hele den resterende mengde passerte en 500 ym sikt. Men gjentok fremgangsmåten beskrevet i eksempel VI. Resultatene er vist i tabell V.

Som man vil se av tabellen, fikk man en dbdsrate på 100%, idet alle rottene ble drept i lbpet av hbyst 12 timer fra valgforsbkets begynnelse. 5 rotter dbde i lbpet av 2 timer, de resterende 3 rotter i lbpet av 12 timer etter forsbkets start.

Claims (1)

1. Rodenticid-preparat omfattende overtrukne partikler av 5-(ct-hydroksy-a-2-pyridylbenzyl)-7-(a-2-pyridylbenzyliden)N-R-5-norbornen-2,3-dikarboksimid, hvor R angir hydrogen, (C^-C^. )alkyl, cykloalkyl, (C^-C^alkenyl, fenyl, (C^-C^)alkoksy-(C^-C-,)alkyl, di-[(C1-C7)alkyl]-amino-(C1C7)-alkyl, di-[(C^-C^ )alkyl]-aminokarbonyl-(C1-C7)alkyl, morfolino-(C^-C^ )alkyl, piperidy1-(C^-C^)-alkyl, kinolyl-(C1-C7 )alkyl, f enyl-( C^-C^ )alkyl eller halogenfenyl-(C1~C7)alkyl, karakterisert ved at overtrekket er et i-det vesentlige ikke-porøst lag av et natur

   lig eller syntetisk harpikslignende, syreuoppløselig og baseopp-løselig materiale, og at partiklene har en størrelse fra 40-500 um og inneholder fra 75-99 vekt-% av dikarboksimidet, og fra 25-1 vekt-% av det anførte overtrekk.