NO137174B - Fremgangsm}te ved fremstilling av et underkroppklesplagg - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår generelt underkroppklesplagg med lange ben, såsom såkalte panty-strømer, strømpebukser, trikotbuk-ser og liknende, og underkroppklesplagg med korte ben, såsom bade-bukser, såkalte "panties", panty-hofteholdere og liknende. Mer spesielt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte ved fremstilling av et sådant klesplagg, ved hvilken det strikkes to rørformede, avlange emner med bendeler ved de nedre ender og panty-deler ved de øvre ender, idet det dannes masker som omfatter maskerekker som strekker seg langs omkretsen, og maskekjeder som strekker seg i lengderetningen fra den ene ende av de rørformede emner til den andre, idet hver bendel og pantydel omfatter en forsidedel og en baksidedel som er adskilt ved symmetrilinjer som er beliggende 180° fra hverandre og strekker seg langs motsatte sider av emnene, og hvor pantydelene av hvert av de rørformede emner slisses opp nedover fra sine øvre ender, og de tilsvarende kanter av slissene i emnene forbindes med hverandre for å danne pantyen, idet forbindelsen strekker seg fra pantyens livlinning på forsiden ned-

over gjennom skrittet og oppover til livlinningen på pantyens bakside.

Hittil har det vært vanlig praksis å fremstille pantystrømper ved å danne vertikale splitter eller slisser som '.. strekker seg stort sett rett ned langs en indre maskekjede på to avlange strømpeemner. De tilsvarende kanter av slissene på til-støtende strømpeemner blir deretter sydd for å danne en søm som strekker seg nedover fra livåpningen på forsiden og baksiden og passerer gjennom, skrittet i pantydelen av klesplagget. Sammen-syingen av kantene av de rette, vertikale slisser frembringer en panty som er symmetrisk, dvs. forside- og baksidedelene av pan-

tyen inneholder samme stoffmengde og forside- og baksidedelene av pantyen er formet på identisk måte. Da.de fleste pantystrømper

blir strikket av en eller annen type av strekkbart garn, vil pantydelen strekke seg og forme seg etter brukerens kropp. Avstanden tvers over brukerens bakdel er imidlertid, vanligvis større enn avstanden tvers over forsiden, og dette resulterer i at pantyens baksidedel strekkes i større grad enn forsidedelen, hvilket har en tendens til å forårsake ubehag og føre til ekstra påkjenning på forbindelsessømmen på baksiden av klesplagget, hvilket kan resul-

tere i at den revner. Når brukeren av denne konvensjonelle type av sy-lindriske pantystrømper sitter, bøyer seg eller sitter på huk, opp-trer det også ytterligere strekking av stoffet i klesplaggets setedel. Denne ytterligere strekking medfører også ytterligere påkjenning på forbindelsessømmen i skrittet og på baksiden av pantyen og har en tendens til å trekke baksidedelen av livåpningen ned på brukeren,

slik at når brukeren igjen inntar en stående stilling, er det nød-vendig å trekke opp baksiden av pantyen til en komfortabel stilling.

I et forsøk på å overvinne noen av disse problemer,

har det vært foreslått å strikke pantystrømper med større, løsere eller forskjellige typer av masker i de deler av strømpeemnene som er tilpasset til å dekke brukerens bakdel. Dette medfører imidlertid en forandring i strikkemaskinen og kan forandre utseendet av stoffet eller vevnaden. Det har også vært foreslått at kileplater av forskjellige størrelser og former syes inn på forskjellige ste-

der mellom strømpeemnene, eller strikkes inn i emnene ved fashione-ring eller tilpasning, f.eks. ved å strikke delvise maskerekker i utvalgte områder. Tilføyelsen av disse kileplater eller kilefelter bidrar imidlertid til produksjonsomkostningene for pantystrømpene og virker ofte distraherende for utseendet.

Med det foregående i tankene er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte ved fremstilling av underkroppklesplagg, såsom panty-strømper, ved hvilken det tilveiebringes et sådant klesplagg hvor forside- og baksidedelene har forskjellig .fyldighet og er formet slik at de mer tilnærmet svarer til brukerens naturlige kroppsform og for å oppta utbulende frem-spring på brukerens underkropp, såsom dennes bakdel, idet stoffmengden på pantyens bakside er større enn stoffmengden tvers over den tilsvarende del av pantyens forside. Dette fyldige stoffom-

råde i bakside- eller setedelen av pantyen medfører ikke bare bedre passform når brukeren står, men tilveiebringer også ytterligere

stoff-fylde i setet for å tillate brukeren å sitte, bøye seg og sitte på huk uten å forårsake noe ubehag eller strammevirkning,

det reduserer belastningen på forbindelsessømmen og reduserer i stor utstrekning den nedtrekkende kraft på baksidedslen av klesplaggets liv- eller midjeparti.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveiebrakt en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte art, som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at slissene i pantydelen av hver av de rørformede emner dannes langs en linje eller kurve som er forskjøvet mot forsidedelene i forhold til symmetrilinjene.

Oppfinnelsen skal beskrives i forbindelse med fremstilling av panty-strømper, men det vil imidlertid innses at oppfinnelsen også kan benyttes ved fremstilling av andre typer av klesplagg med enten korte eller lange ben, med eller uten en lukket tå og fot ved benenes nedre ender. De ifølge oppfinnelsen frem-stilte panty-strømper skal videre beskrives idet de er forsynt med mer stoff i pantyens baksidedel for å oppta brukerens bakdel. Det vil imidlertid innses at det fyldige stoffområde kan tilveiebringes på forsiden av klesplagget, som f.eks. når det skal bæres av en gravid kvinne.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et perspektivisk bilde av et pantystrømpeemne for høyre ben og er forsynt med en sliss som strekker seg nedover fra pantyhalvdelens øvre ende idet slissen er krummet forover inn i den fremre halvdel av emnet og i hovedsaken følger konturen av brukerens bakdel, fig. 2 er et liknende bilde som fig. 1, men viser pantystrømpeemnet for venstre ben, fig. 3 og 4 er ufullstendige, perspektiviske bilder av de øvre deler av emnene på fig. 1 og 2 og hvor de tilsvarende kanter av slissene i de to emner er adskilt, og fig. 5 er et perspektivisk bilde av de på fig. 3 og 4 viste emner og illustrerer en sømlinje som forbinder de bakre kanter av slissene i hvert emne, idet de fremre kanter er spredt fra hverandre for å vise innsiden av pantydelen; fig. 6 er et perspektivisk bilde av den øvre del av pantystrømpene hvor både de fremre og bakre kanter av slissene i hver pantyhalvdel er forbundet med hverandre ved hjelp av en søm som strekker seg fra forsiden av livåpningen, gjennom skrittet og oppover baksiden av pantyen til livåpningen, fig. 7 er et bilde sett fra siden av den øvre del av pantystrømpene i flat-trykt tilstand, og viser den måte på hvilken det fyldige stoffområde i bakside- eller setedelen av pantyen er tilveiebrakt for å gi plass for brukerens bakdel, fig. 8 og 9 er bilder av pantystrømpeemner som svarer til fig. 1 og 2, men som er forsynt med forskjellige typer av inntrukne eller forskjøvne slisser, fig. 10 og 11 svarer også til fig. 1 og 2 og viser ytterligere andre typer, av forskjøvne slisser, fig. 12 og 13 svarer til fig. 1 og 2, men viser enda en annen type av forskjøvne slisser, og fig. 14 og 15 svarer til fig. 1 og 2, men illustrerer ytterligere typer av slisser.

De sømløse, rørformede pantystrømpeemner som er

vist i hver utførelse ifølge oppfinnelsen, strikkes fortrinnsvis på en konvensjonell trikotasje- eller strømpestrikkemaskin, som f.eks..en maskin som har ca. 400 nåler, og hvert pantystrømpeemne strikkes fortrinnsvis av en eller annen type strekkbart garn. Emnet kan strikkes med rett strikking eller med rett- og vrang-.strikking, eller emnene kan strikkes med mønsterstrikking slik at det dannes et mønster av bretter og smettinger (tucks and floats), eller en kombinasjon av begge, osv. Elastomert garn eller gummigarn eller liknende kan også inkorporeres i de rør-formede pantystrømpeemner for å tilveiebringe støtteegenskaper for enten banene eller pantydelene eller begge deler. De nedre ender av de rørformede emner kan strikkes med eller uten hælkapper som strikkes frem og tilbake, og de nedre tåendedeler kan enten være forsynt med eller være uten frem- og tilbakestrikkede tå-lommer eller tåhetter, eller tærene kan lukkes på velkjent måte på strikkemaskinen. De nedre ender av emnene kan også lukkes ved hjelp av en konvensjonell tålukningsoperasjon.

Normalt blir et tykkere denier-garn benyttet ved strikking av de øvre pantyhalvdeler av de rørformede ender, og et lettere eller tynnere garn benyttes for strikking av bendelene. Man vil imidlertid innse at samme garn kan benyttes for strikking av hele lengden av pantystrømpeemnet, dersom dette ønskes. Panty-strømpeemnene, omfattende både benene og pantyhalvdelene, strikkes med masker som danner maskerekker som strekker seg langs omkretsen, og maskekjeder som strekker seg i lengderetningen av benene og pantyhalvdelene, slik som illustrert på tegningene ved de i

lengderetningen forløpende skyggelinjer på de rørformede emner.

Det sømløse, rørformede pantystrømpeemne, slik det er vist på fig. 1, strikkes fortrinnsvis fra toppen mot bunnen og kan være forsynt med en ombøyd bord 10 i hvilken det er innlagt et elastomert garn eller gummigarn for å danne linningen ved den øvre ende av pantyen. Det vil imidlertid innses at pantyens livåpning kan avsluttes ved anbringelse av et vevd eller strikket, elastisk bånd på denne, f.eks. ved en syingsoperasjon.

Det rørformede emne strikkes ved kontinuerlig rota-sjon av nålsylinderen samtidig som et forholdsvis tykt eller tungt deniergarn mates til alle nålene for å danne en pantyhalvdel ned til linjen 11 hvor det tunge deniergarn normalt utskiftes med et lettere garn, og rotasjonsstrikkingen fortsettes for strikking av den rørformede bendel 12. Vanligvis blir et tyngre denier-garn innsatt igjen ved den nedre ende for å danne den nedre tå 13 av emnet. Det foretrekkes at størrelsen av maskene som dannes av strikkemaskinen fra toppen til bunnen av det rørformede emne, reduseres gradvis på konvensjonell måte slik at det rørformede emne, smalner av innover mot den nedre ende for å bidra til tilpasning rundt brukerens fot og ankel.

Det på fig. 2 viste pantystrømpeemne strikkes på samme måte som den som er beskrevet for pantystrømpeemnet på fig. 1, og de tilsvarende deler bærer samme henvisningstall med tilføyelse av. et merketegn. Hvert ben og pantyhalvdel omfatter en indre maskekjede som er angitt ved den strekprikkede linje 14, og en ytre maskekjede som er angitt ved den strekprikkede linje 15 som er diametralt anordnet i forhold til den indre maskekjede 14. Den ytre maskekjede 15 er således beliggende 180° fra den indre maskekjede 14 og disse motstående indre og ytre maskekjeder begrenser tilsvarende forside- og bakside-deler F og R derimellom. Ved ut-velgelse av den indre maskekjede 14 må man passe på å anbringe denne i riktig forhold til foten for å unngå vridning av benene.

Hver pantyhalvdel omfatter en sliss 16 som strekker seg nedover fra den øvre ende idet i det minste den midtre del av slissene i hver pantyhalvdel er inntrukket eller forskjøvet i forhold til den indre maskekjede 14 og i retning mot forsiden F av hver pantyhalvdel. På fig. 1 og 2 er de midtre deler av slissene 16, 16' krummet forover fra motsatte ender og utgjør krummede linjer som i hovedsaken svarer til konturen av brukerens bakdel. Avslutningene av både de øvre og nedre ender av slissene 16 og 16' faller i hovedsaken sammen med de indre maskekjeder 14, 14" i hver pantyhalvdel.

På fig. 3 og 4 er frontkantene av slissene 16, 16' angitt ved 16a og 16a', mens de bakre kanter av slissene 16, 16'

er angitt ved 16b og 16b'. Det er sørget for en passende anord-ning for forbindelse av tilsvarende forsidekanter og baksidekanter av slissene 16, 16' i pantyhalvdelene for å danne en panty, slik som vist på fig. 6, idet forbindelsesanordningen strekker seg oppover forsiden og baksiden og gjennom skrittet i pantyen og danner en livåpning ved pantyens øvre ende. På fig. 5 og 6 er denne forbindelsesanordning illustrert som en sydd søm S som fortrinnsvis er av konvensjonell overkanttype. Selv om de tilsvarende kanter av slissene i de to pantyhalvdeler er vist å være direkte forbundet med hverandre ved hjelp av sømmen S, vil man innse at en skritt-lapp eller kile kan være innsatt mellom kantene av slissene, dersom dette ønskes eller rettferdiggjøres fra et økonomisk synspunkt. Selv om pantystrømpeemnene vanligvis blir oppslisset og deretter sydd sammen i adskilte operasjoner, kan emnene slisses opp og syes med en symaskin i samme operasjon.

Som vist på fig. 5, blir de fyldige stoffområder

som er skåret fra den fremre halvdel F av pantyhalvdelen, nå an-brakt på baksiden av pantyen. Den stoffmengde som strekker seg rundt den midtre del av baksiden av pantyen og mellom de ytre maskekjeder 15, 15' (fig. 6), er derfor større enn den stoffmengde som strekker seg tvers over forsiden av pantyen. Da disse fyldige stoffområder er blitt fjernet fra de fremre halv-deler F av pantyhalvdelene, er det en redusert stoffmengde som strekker seg rundt den tilsvarende del av pantyens forside og mellom de ytre maskekjeder 15 og 15', slik at det tilveiebringes mer stoff i pantyens bakside- eller setedel for å romme brukerens bakdel i både stående og sittende stillinger.

Dette fyldige stoffområde tilveiebringer en "lomme", slik det er klart vist på fig. 7, og tilveiebringer ekstra stoff for å romme brukerens bakdel, slik at den nedadrettede trekkraft som oppstår på baksiden av pantyens livlinning når brukeren sitter, bøyer seg eller sitter på huk, vil bli redusert og for stor påkjenning vil ikke bli påført på sømmen som strekker seg oppover baksiden av pantyen. Da det fyldige stoffområde er til stede i den bakre del av pantyen, er antall maskekjeder som strekker seg rundt midtpartiet av den bakre del av pantyen og mellom de ytre maskekjeder 15, 15', større enn det antall maskekjeder som strekker seg over det tilsvarende parti av pantyens frontdel.

Da videre de buede slisser 16, 16' strekker seg

over et vesentlig antall maskekjeder nær de indre maskekjeder i hvert av emnene,slik som best vist på fig. 1 og 2, forløper maskekjedene i den del av pantyhalvdelen som ligger nær motsatte sider av skrittet, i motsatte retninger i forhold til sømmen S, idet maskekjedene i de nedre, fremre deler av tilgrensende pantyhalvdeler konvergerer mot sømmen, og maskekjedene i de nedre, bakre deler av tilgrensende pantyhalvdeler divergerer bort fra sømmen. Maskekjedene nær motsatte sider av sømmen i den øvre, bakre del

av klesplagget konvergerer mot sømmen mens maskekjedene i den øvre, fremre del av klesplagget divergerer bort fra denne.

I hver av de utførelser som er vist på fig. 8-15, er i det minste midtpartiene av slissene forskjøvet eller inntrukket i forhold til de indre maskekjeder og i retning mot forsiden av hver pantyhalvdel. De deler av pantystrømpeemnene som er vist i utførelsene på fig. 8 - 15, er betegnet med.samme henvisningstall som tilsvarende deler i pantystrømpeemnene ifølge fig. 1 og 2, bortsett fra at de er øket med ti i hver suksessiv utførelse.

Slissene 26, 26' i de pantystrømpeemner som er vist på fig. 8 og 9, faller ved sine nedre ender stort sett sammen med de indre maskekjeder 24, 24' og avsluttes ved sine øvre ender i frontdelene av pantystrømpene og på forsiden av de indre maskekjeder 24, 24'. Midtpartiene av slissene 26, 26' strekker seg i rette, utad divergerende linjer fra de nedre til de øvre ender.

Slissene 36, 36' som er anordnet i pantystrømpeemnene som er vist på fig. 10 og 11, inneholder midtpartier som forløper parallelt med og på forsiden av de indre maskekjeder 34, 34'. De øvre og nedre partier av slissene 36, 36' strekker seg bakover i rette, vinkelbøyde linjer og faller ved sine ender i hovedsaken sammen med de indre maskekjeder 34, 34'.

De øvre partier av slissene 46, 46' i pantystrømpe-emnene ifølge fig. 12 og 13 forløper parallelt med og på forsiden av de indre maskekjeder 44, 44'. De nedre partier av slissene 46r 46' er buet bakover, som angitt ved de buede linjer 47, 47', og faller ved sine ender i hovedsaken sammen med de indre maskekjeder 44, 44'. Dersom det ønskes, kan de buede partier 47, 47' av slissene formes slik at de strekker seg rettlinjet over en maske-rekke til de indre maskekjeder 44, 44'.

De øvre partier av slissene 56, 56' i pantystrømpe-emnene ifølge fig. 14 og 15 forløper parallelt med og på forsiden av de indre maskekjeder 54, 54', og deres nedre endepartier er krummet forover og deretter bakover og faller ved sin nedre av-slutning i hovedsaken sammen med de indre maskekjeder 54, 54'.

De nedre partier av slissene 56, 56' likner de nedre partier av slissene 16, 16' som er vist på fig. 1 og 2.

Som vist avsluttes de nedre ender av alle slisser slik at de i hovedsaken faller sammen med de indre maskekjeder,

og partier eller deler av hver sliss er anordnet på forsiden av de indre maskekjeder. Det er viktig at de foran beliggende deler er adskilt en vesentlig avstand fra de indre maskekjeder, slik at det tilveiebringes en tilstrekkelig mengde med fyldig stoff. For eksempel i et emne som strikkes på en 400 nålers maskin, bør de frémre deler av slissene anbringes forover ca. en åttende-del av det totale antall maskekjeder i hver pantyhalvdel. Dette beløper seg til ca. 50 maskekjeder når emnet inneholder 400 maskekjeder. Denne stoffylde på baksiden av pantydelen tilveiebringer flere maskekjeder tvers over baksiden enn tvers over forsiden. Antall maskekjeder tvers over baksiden overskrider antall maskekjeder tvers over forsiden med ca. 12,5 %.

Pantystrømper som er fremstilt i overensstemmelse

med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan fullføres på vilkårlig ønsket måte. For eksempel blir mange pantystrømper for tiden solgt i ikke-blokket tilstand, mens noen pantystrømper anbringes på til-dannede blokkingsformer og utsettes for varme for å bringe benene og pantydelene i glatt, flat tilstand.

I hver utførelse av de viste pantystrømpeemner strekker slissene seg tvers over et antall maskekjeder nær de indre maskekjeder, og deler av slissene anordnes på forsiden av de indre maskekjeder slik at stoff fjernes fra forsiden av pantyen og overføres til pantyens bakside når de tilsvarende kanter av slissene syes sammen for å danne pantyen. I hvert tilfelle tilveiebringer dette områder med stoff-fylde i den bakre del av pantyen og medfører forbedrede formtilpasningsegenskaper for pantystrømpen. Selv om det fyldige stoffområde normalt kreves i den bakre del av pantyen, vil det være tilfeller hvor det vil være ønskelig å ha fyldige stoffområder i den fremre del av pantyen. I disse tilfeller vil tilsvarende forskjøvne deler av slissene bli anordnet bak de indre maskekjeder, slik at stoffet fjernes fra den bakre del av pantyen og overføres til pantyens forside når de tilsvarende kanter av slissene syes sammen for å danne pantyen.

På tegningen og i den foregående beskrivelse er det blitt angitt flere utførelser ifølge oppfinnelsen, og selv om det er blitt benyttet spesielle uttrykk og vendinger, er disse bare benyttet i generisk og beskrivende betydning og ikke for å være begrensende.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av et underkroppklesplagg, såsom en "panty"-strømpe, ved hvilken det strikkes to rørformede, avlange emn.er med bendeler (12, 12') ved de nedre ender og panty-deler (mellom 10 og 11, 10" og 11') ved de øvre ender, idet det dannes masker som omfatter maskerekker som strekker seg langs omkretsen og maskekjeder som strekker seg i lengderetningen fra den ene ende av de rørformede emner til den andre, idet hver bendel og pantydel omfatter en forsidedel (F og F') og en baksidedel (R og R') som er adskilt ved symmetrilinjer (14, 15 og 14', 15') som er beliggende 180° fra hverandre og strekker seg langs motsatte sider av emnene, og hvor pantydelene av hvert av de rørformede emner slisses opp nedover fra sine øvre ender, og de tilsvarende kanter av slissene i emnene forbindes med hverandre for å danne pantyen, idet forbindelsen strekker seg fra pantyens livlinning på forsiden nedover gjennom skrittet og oppover til livlinningen på pantyens bakside, karakterisert ved at slissene (16 og 16') i pantydelen av hver av de rørformede emner dannes langs en linje eller kurve som er forskjøvet mot forsidedelene (F og F') i forhold til symmetrilinjene (14, 14').

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at slissene (16, 16' på fig. 1 og 2) i hvert emne krummes forover fra motsatte ender og begrenser buede linjer som i hovedsaken svarer til konturen av brukerens bakdel.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at slissene (26, 26' på fig. 8 og 9) er rette og strekker seg oppover i en fremadrettet vinkel fra symmetrilinjene (24, 24').

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at slissenes (36 og 36' på fig. 10 og 11) midtpartier strekker seg parallelt med symmetrilinjene (34, 34'), og de øvre og nedre partier av slissene strekker seg i vinkler fra midtpartiene.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at slissenes øvre partier (46, 46' på fig.

12 og 13) strekker seg parallelt med symmetrilinjene (44, 44'), og slissenes nedre partier (47, 47') går i bue innover til symmetrilinjene.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at slissenes nedre partier (56, 56' på fig. 14 og 15) er buet for i hovedsaken å svare til konturen av brukerens bakdel, og slissenes øvre partier er parallelle med symmetrilinjene (54, 54').