NO136954B - Spr¦ytedyse. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en sprøytedyse omfattende et væskeinnløp, en endevegg med et antall utløpsåpninger, en ventilrotor med en veggdel som dreies med ventilrotoren,.hvilken veggdel dekker noen av utløpsåpningene i endeveggen, slik at veggdelen under rotasjonen periodisk avbryter væskestrømmen fra hver enkelt utløpsåpning, hvilken dyse innbefatter en første strømningsbane og en andre parallell strømningsbane mellom inn-løpet oq utløpsåpningene, hvor bare væsken som strømmer i den første bane driver ventilrotoren, og hvor væske som strømmer i den første og den andre bane forenes oppstrøms for utløpsåpnin-gene og med en reguleringsventil for valgvis variasjon av forholdet mellom væskemengden som strømmer i den første strømnings-bane og væskemengden som strømmer i den andre strømningsbane, slik at derved rotasjonshastigheten for rotoren og pulseringshastigheten for den pulserende dusj kan varieres.

I norsk patentskrift nr. 132.673 er det vist en sprøytedyse eller et dusjhode som kan innstilles til å slippe ut en periodevis avbrutt eller pulserende dusj, hvor frekvensen til den pulserende dusj kan varieres over et gitt område til tross for et konstant trykk i vanntilførselen til dusjhodet.

Som forklart mer detaljert i det ovennevnte norske patentskrift forårsaker den pulserende dusj en masserende virkning ved å støte mot kroppen av en person som benytter et slikt dusjhode, noe som i de fleste tilfeller viser seg å være ganske stimuler-ende. I dette kjente dusjhode er det anordnet to indre strøm-ningspassasjer, og det strømmer vann gjennom en strømnings-passasje som driver en roterende ventildel rundt med en hastighet som avhenger av strømningshastigheten på vannet gjennom denne passasje. Vann som strømmer gjennom den andre passasje bidrar ikke til rotasjonshastigheten av ventilen. Under rotasjonen blokerer ventilen periodisk utslippsåpningene slik at en pulserende dusj blir sluppet ut, og frekvensen av pulseringen er avhengig av rotasjonshastigheten av ventildelen. Frekvensen av pulseringen er således avhengig av tilførselstrykket, og for et konstant tilførselstrykk kan frekvensen av pulseringen ytterligere bli variert ved å justere åpning eller lukking av den andre strømingspassasje for effektiv og variabel reduksjon av trykket på strømmen gjennom den første passasje. Ved å variere tilførselstrykket og størrelsen på åpningen av den andre passasje, kan et stort område av pulsfrekvenser bli oppnådd.

Selv om brukerne i de fleste tilfeller er istand til

å justere det dusjhode som er vist i norsk patentskrift nr. 132.673 for å oppnå en behagelig masserende virkning, er dette dusjhode bare istand til å slippe ut en pulserende dusj. Denne egenskap er i noen tilfeller uønsket. F. eks. kan noen personer foretrekke å ha en pulserende dusj tilgjengelig i begynnelsen eller slutten av dusjingen, med en lett kontinuerlig dusj tilgjengelig til andre tider under dusjingen. Andre personer er meget følsomme for den pulserende virkning av dusjen og vil foretrekke å ha en ikke-pulserende dusj, og således skapes det et problem i familier hvor noen medlemmer foretrekker den pulserende dusj, mens andre■medlemmer ikke gjør det.

Fra U.S. patent nr. 3.568.716 er det kjent et dusjhode hvor alt vann som føres gjennom dusjdysen passerer gjennom en turbin, hvoretter vannstrømmen nedstrøms for turbinen oppdeles i to baner, av hvilke en blir en pulserende bane og den andre blir en kontinuerlig strømningsbane. Deretter og fremdeles oppstrøms for det eneste utløp i dusjhodet blir vannet igjen rekombinert. Det er anordnet en reguleringsventil som synes å regulere forholdet mellom den pulserende strøm og den kontinuerlige strøm. Denne konstruksjon mangler imidlertid fullstendig en innretning for regulering av dreiningshastigheten til turbinen og således pulseringsgraden for sprøytedysen, og det pulserende vann og den kontinuerlige strøm sendes ut gjennom de samme åpninger i enden av dusjhodet. Den pulserende virkning vil i praksis bli ødelagt hvis ventilen er satt i en slik stilling at noe vann tillates å strømme gjennom såvel pulseringskanaler som de kontinuerlige strømningskanaler. I realiteten vil således dysen også bli en som bare kan gi pulserende strøm, og denne vil ikke ha noen varierbar hastighet, eller bare en kontinuerlig strøm. Ved dusjhodet i henhold til dette U.S. patent vil man således kunne oppnå såvel en kontinuerlig strøm som en pulserende strøm, men det vil ikke være mulig med noen innstilling av pulseringen eller noen blandingsstrøm.

Den hensikt som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et dusjhode med hvilket det ikke ba-re kan oppnås såvel.en pulserende vannstrøm som en kontinuerlig vannstrøm, slik det er kjent fra teknikkens stand, men et dusjhode hvor det er mulig å innstille pulseringsgraden og med hvilket det dessuten er mulig å oppnå en kombinasjon av en kontinuerlig og en pulserende vannstrøm, hvorved forholdet mellom disse to strømmer skal kunne innstilles etter ønske. Man vil med et slikt dusjhode ha den fordel overfor de kjente utforminger at brukeren kan innstille dusjen til nøyaktig den.form for utsprøyt-ning han selv måtte foretrekke, slik at enhver bruker vil kunne tilfredsstilles.

Dette oppnås ved et sprøytehode av den innledningsvis nevnte type, som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Dusjhodet kan således omfatte et hus som har en inngang i den ene ende og en endeplate i husets motsatte ende hvori-gjennom det strekker seg et første antall åpninger, og disse åpninger er anordnet i et ringformet mønster konsentrisk med den sentrale akse i huset. Spor i huset danner et andre antall åpninger som strekker seg rundt periferien av endeveggen i et sir-kulært mønster. En roterende ventildel er understøttet på den indre endeveggsflate og er utformet med en segmentformet ventil-åpning plasert slik at en del av de første åpninger blir dekket av ventildelen ved alle rotasjonsstillinger av ventilen, mens den gjenværende del av de første åpninger kommer på linje med ventilåpningen. Rotasjon av ventildelen dekker og avdekker således periodisk de enkelte åpninger i det første antall åpninger for periodisk å bryte vannstrømmen som slipper ut fra hver av åpningene, og det produseres en pulserende dusj hvis pulsfrekvens blir bestemt av rotasjonshastigheten av ventilrotoren. En første og en andre strømningspassasje i huset leder vann fra inngangen til ventilåpningen. Den roterende ventildel er utformet med en rekke plater som strekker seg radialt utover, og vann som strømmer i den første strømningsbane blir rettet tangen-sielt mot bladet for å sette ventilrotoren i rotasjon. Vann som strømmer i den andre bane blir rettet aksielt inn i ventilen på en måte slik at det ikke utøver noen drivende kraft på bladene.

En tredje strømningsbane i huset går forbi rotasjons-ventilen og står i forbindelse med det andre antall åpninger. Vann som strømmer i den tredje strømningsbane blir således .sluppet ut fra det andre antall åpninger i en kontinuerlig ikke-pulserende strøm.

De tre strømningsbaner står i forbindelse med husets inngang gjennom respektive åpninger i en stasjonær strømnings-innrettende plate. En kontrollventil av lukkertypen er glidbart understøttet på strømningsplaten på inngangssiden av platen og er utformet med lukkerblader som kan beveges tvers over de respektive åpninger og bestemmer inngangsendene til de tre strøm-ningsbaner. De tre åpninger har bueform sentrert omkring dreie-aksen til lukkerdelen som kan bli manuelt dreiet med et kontroll-element som' er tilgjengelig fra det ytre av huset. Lukkerdelen er bevegelig mellom to motsatte endebegrensninger for dreining. Ved den første endebegrensning for dreiningen er plaseringen av å<p>ningene i strømningsplaten og formen på lukkerbladene slik at den bueformede åpning som står i forbindelse med den tredje strømningsbane er helt avdekket, mens plateåpningene som står i forbindelse med den første og den andre bane er helt dekket av lukkerbladene. Med lukkerdelen i denne stilling blir hele strømmen gjennom enheten begrenset til den tredje strømningsbane, og en kontinuerlig ikke-pulserende dusj blir sluppet ut fra det andre antall åpninger. Når lukkerdelen blir beveget vekk fra den første endebegrensning, begynner den å dekke inngangen til den tredje strømningsbane, mens den samtidig begynner å avdekke inngangen til den første strømningsbane. Inngangen til den andre strømningsbane forblir dekket. I denne situasjon omfatter dusjen som slippes ut en ikke-pulserende komponent som dannes av strømmen i den tredje strømningsbane og en pulserende komponent representert av strømmen i den første strømningsbane som slår mot ventilens rotorblad og blir sluppet ut fra det første antall åpninger. Størrelsen av den pulserende strøm og frekvensen av pulseringen øker med dreiningen av lukkerdelen vekk fra lukkerdelens første endebegrensning, slik at inngangen til den første strømningsbane gradvis åpnes og slik at inngangen til den tredje strømningsbane gradvis lukkes.

Fortsatt bevegelse av lukkerdelen vekk fra lukkerdelens første endebegrensning lukker til slutt helt inngangen til den tredje strømningsbane og retter hele strømmen i den første strømningsbane for å danne en rent pulserende dusj med maksimal frekvens. Fortsatt dreining av lukkerdelen vekk fra lukkerdelens første endebegrensning etterlater også inngangen til den tredje.strømningsbane dekket og begynner gradvis å åpne den andre strømningsbane, mens inngangen til den første strømningsbane blir holdt på et fast eller konstant åpningsareal. Under bevegelsen av lukkerdelen over dette område gir den gradvise åpning av den andre strømningsbane en rent pulserende dusj hvis pulsfrekvens avtar etterhvert som den andre bane åpnes.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 et perspektivriss av et dusjhode som viser en utforming av foreliggende oppfinnelse og som er tilpasset for direkte forbindelse til et stasjonært tilførselsrør,

fig. 2 et perspektivriss av en modifisert form av et dusjhode tilpasset forbindelse med enden av en fleksibel slange til bruk som hånddusj,

fig. 3 et planriss som viser dusjhodet på fig. 1 eller fig. 2, sett fra bunnsiden,

fig. 4 et perspektivriss med delene trukket fra hverandre av driftsdelene i dusjhodet, og disse deler er felles for enheten på fig. 1 og 2,

fig. 5 et tverrsnitt av dusjhodet på fig. 1 i det vesentlige langs sentralakseplanet,

fig. 6 dusjhodet på fig. 2, delvis i snitt,

fig. 7 et snitt tatt langs linen 7 - 7 på fig 5 og viser i detalj en del av drLftsmekanismen til lukkerplaten,

fig. 8 et skjematisk riss tatt langs linjen 8-8

på fig. 5 og viser lukkerventilen i midtstilling med hensyn til lukkerventilens bevegelsesområde,

fig. 8b et riss lik risset på fig. 8a, men dette viser lukkerventilen i den ene grensestilling for bevegelse,

fig. 8c et riss svarende til fig. 8a, men med lukkerventilen i den motsatte grensestilling for bevegelse til den stilling som er vist på fig. 8b,

fig. 9 et detaljert tverrsnitt tatt langs linjen 9 -

9 på fig. 5.

På tegningens fig. 1 og 2 er oppfinnelsen vist for anvendelse i et dusjhode tilpasset for montering til et stasjonært tilførselsrør og på fig. 2 og 6 for anvendelse i et dusjhode •tilpasset for å bli festet til den ene ende av en fleksibel slange eller et rør for dannelsen av en hånddusj. Disse to for-mer av dusjhoder adskiller seg hovedsakelig i konstruksjonen av dusjhodenes øvre husenhet og forbindelsesrør, og anvender en felles indre mekanisme for regulering av dusjen som slippes ut fra den respektive enhet. Med mindre det ikke spesielt er sagt noe annet i den følgende beskrivelse, er de forskjellige deler og funksjoner som er beskrevet nedenfor anvendelige til både den veggmonterte enhet på fig. 1 og hånddusjenheten på fig. 2.

Med henvisning spesielt til perspektivrisset med delene trukket fra hverandre på fig. 4 og tverrsnittsrissene på fig. 5 omfatter et dusjhode ifølge foreliggende oppfinnelse en nedre husenhet angitt generelt som 20, som utgjør en hul rørfor-met del utformet med en ytre op<p>gjenget hals 2 2 ved delens øvre ende. Den indre sentrale passasje gjennom det nedre hus 20 er utformet med tre radiale skuldre 24, 26 og 28 som danner sete-skuldre for aksialt plaserte andre elementer i dusjhodet inne i det nedre hus 20. To sett med diametralt motsatte aksiale spor 30 og 32 (se også fig. 8a - 8c og fig. 9) strekker seg nedover, henholdsvis fra skuldrene 24 og 26 for med hensyn til dreining å orientere andre elementer. Den nedre ende av sentralpassasjen gjennom husenheten 20 er utformet med en serie spor 34 som strekker seg aksialt. I det monterte dusjhode er det anordnet en underlagsskive 36 som utstrekker seg tvers over de åpne radiale indre sider av sporene 34 for å fullføre sporene 34 til et antall åpninger for dusjutslipp.

Underlagsskiven 36 er plasert inne i et ringformet spor som er utformet i det ytre av en dysjkopp som generelt er angitt ved 38 og som har en rørformet hoveddel 40 og en endevegg eller plate 42 som er plasert inne i og som strekker seg tvers over den åpne nedre ende av den rørformede del 40. Tre like grupper av utslippsåpninger 44 er boret gjennom endeveggen 42

og ligger i et symmetrisk forhold innenfor et ringformet bånd som er konsentrisk med sentralaksen til enheten. Ved den øvre ende av hoveddelen 4 0 strekker det seg et par like strømnings-

førende renner 46 delvis rundt den ytre omkrets av delen 40, symmetrisk plasert. De nærliggende ender av de to renner 46 ender, som det best ses på fig. 4, før de når hverandre for å tilveiebringe et par aksialt forløpende strømningspassasjer 48 som strekker seg aksialt gjennom rennene, og hvor passasjene 48 er diametralt motsatt hverandre (se også fig. 9). Som det best ses av fig. 9 passerer en rekke tangensialt rettede passasjer 50 gjennom den radiale indre vegg av hver av rennene 46, slik at vann som strømmer gjennom rennene blir sluppet ut tangensialt inn i sentralpassasjen i hoveddelen 40. Som det best ses på fig. 5 er den ytre del av rennene 46 plasert på den nederste skulder 28 i det nedre hus 20 for å plasere dusjkoppen 38 aksialt inne i huset 20, og dusjkoppen er dreiningsmessig orientert inne i huset 2 0 av et par utstående knaster 5 2 som mottas inne i holde-spor 32 i huset 20. Når dusjkoppen 38 er plasert inne i huset 20, er underlagsskiven 36 radialt presset sammen med sporene 34, noe som bevirker at sporene avgrenser et antall åpninger, mens åpningene 44 i endeveggen 42 avgrenser et andre antall åpninger for dusjutslipp.

En roterende ventildel generelt angitt som 54 hviler mot den indre eller øvre side av endeveggen 4 2 og blir holdt på plass av den indre vegg av hoveddelen 4 0 for rotasjon omkring sentralaksen i enheten. Ventildelen 54 er en støpedel i ett stykke fortrinnsvis utformet av et glassfiberarmert nylonmate-riale. Ventildelen omfatter en flat C-formet basisplatedel 56 som ligger i et i det vesentlige radialt plan og som strekker seg omtrent 180° om ventildelens sentralakse. En halvsylindrisk del 58 går i ett med de motsatte ender av delen 56 og strekker seg vinkelformet rundt de gjenværende 180° av rotoren 54. Den nedre kant av den halvsylindriske del 58 ligger i samme plan som toppen eller den øvre overflate av den flate del 56, slik at den sistnevnte har sin nedre overflate avstandsplasert nedenfor den nedre kant av den halvsylindriske del 58. En rekke blader 60 som strekker seg radialt utover er festet på delene 56 og 58 i symmetrisk forhold til sentralaksen i enheten. Den forholdsvise vinkelutstrekning av platen 56 kan variere. Imidlertid representerer en utstrekning på 18 0°, som er vist på tegningene, en foretrukket form.

På fig. 5 ser man at platen 56 i ventilrotoren 54 hviler på den indre overflate av endeveggen 42 til dusjkoppen og er slik plasert at den til enhver tid og ved alle rotasjons-posisjoner dekker i det minste en del av åpningene 44, idet det ringformede bånd som åpningene 44 ligger innenfor tilsvarer generelt den ringformede vei som endeplaten 56 under rotasjon av ventilrotoren 54 passerer over. De radiale blad 60 er, som det best fremgår av fig. 9, plasert slik at de treffes av vann som slippes ut gjennom tangensialpassasjene 50, og ventilrotoren 54 blir således satt i rotasjon med en hastighet som varierer med strømningshastigheten av vannet gjennom tangensialpassasjene 50

i dusjkoppen.

En strømningsinnrettende plate, generelt angitt med 62, ligger over den øvre ende av dusjkop<p>en 38 og blir anvendt for å rette inn og kontrollere vannstrømmen til de forskjellige utslippsåpninger. Den strømningsinnrettende plate 62 hviler mot den andre eller midtre radiale skulder i den nedre husenhet 20, og en 0-ring 64 som er anbragt mellom det perifere av platen 62 og huset 2 0 tilveiebringer en forsegling mot vannstrømmen rundt den ytre periferi av platen 62. Platen 62 er utformet med et første par segmentutformede åpninger 66 som er plasert i diametralt motsatt forhold til hverandre, et andre par diametralt motsatte segmentformede åpninger 68 og et tredje par segmentformede åpninger 70. Tapper 72 som strekker seg radialt utover på platen 62 er i inngrep med aksiale spor 30 i huset 20 for dreiningsmessig å orientere platen 62 i forhold til dusjkoppen 38, slik at åpningene 66 er vertikalt på linje med og i direkte forbindelse med strømningspassasjene 48 i dusjko<p>pen 38. Åpningene 68 i platen 62 er rettet inn og i forbindelse med rennene 46 i dusjkoppen 38, mens åpningene 70 er anbragt radialt innenfor den indre vegg av hoveddelen 40 i dusjkoppen 38. En paknings-ring 74 er plasert mellom den nedre side av den strømningsinn-rettende plate 62 og den øvre ende av dusjkoppen 38 og er utformet med hakk 76 og åpninger 78, som henholdsvis er på linje med åpningene 66 og 68 i platen 62.

På den øvre flate av platen 62 er det en fast utformet segmentformet stoppribbe 80 som strekker seg oppover og et par kompresjonsta<p>per 82 som strekker seg oppover. Glidbart understøttet for dreining på den øvre overflate av platen 62 er en ringformet lukkerplate, generelt angitt med 84, som har form av et innvendig tannhjul 85 som har seks symmetrisk anbragte segmentformede lukkerblader 86, 88, 90, 92, 94 og 96 som strekker seg radialt innover fra den nedre side av tannhjulet 85. Som det best fremgår av fig. 8a - 8c, er den radiale innoverrettede utstrekning til lukkerbladene 86, 90 og 94 større enn for bladene 88, 92 og 96, slik at vekselvise blader har en relativt kort eller en relativt lang radius. Den indre radius til bladene 88, 92 og 96 er slik at de indre ender av disse blader faller radialt utenfor plaseringen av den segmentformede stoppribbe 80,

mens bladene 86, 90 og 94 strekker seg radialt tvers over plaseringen av stoppribben 80. Når lukkerbladet 84 således hviler på toppen av den strømningsinnrettende plate 62, er dreiebevegelsen av lukkerplaten begrenset innenfor en vinkel som har en endebegrensning bestemt ved inngrepet til en av platene 86, 90 og 94 med den ene ende av stoppribben 80, og hvis motsatte begrensning er bestemt av inngrepet til en nærliggende plate 86, 90 eller 94 med den motsatte ende av ribben 80.

Ved sammenmontering, som vist på tegningene, er den ene endebegrensning for dreiebevegelsen av lukkerplaten 84 avbildet på fig. 8b hvor lukkerbladet 86 går i inngrep med den ene ende av stoppribben 80, mens den motsatte endebegrensning av bevegelsen til lukkerplaten er avbildet på fig. 8c, hvor lukkerbladet 94 går i inngrep med den motsatte ende av stoppribben 80. Med henvisning til alle figurene 8a, 8b og 8c vil man se at den radiale plasering av åpningene 70 gjennom den strømningsinnrett-ende plate 62 er slik at åpningene 70 ikke kan dekkes av de radialt korte lukkerblader 88, 92 og/eller 96, men at de korte blader kan radialt overlappe og dekke åpningene 66 og 68. Dreiebevegelsen av lukkerplaten 84 på den strømningsinnrettende plate 62 anvendes for å kontrollere og for å variere dusjutslippet fra dusjhodet på en måte som skal beskrives mer detaljert nedenfor.

De enkelte deler.som hittil er beskrevet blir holdt

på plass i sin sammenmonterte posisjon av en forbindelsesrørdel, angitt generelt med 98, og som har et nedhengende ringformet skjørt 100 som er innvendig gjenget (se fig. 5), slik at den ytre gjengede øvre ende av den nedre husenhet 20 kan skrus inn i og bli forseglet av tetningsskiven 101. Forbindelsesrørdelen 98 som er vist på fig 4 er spesielt beregnet for bruk i det veggmonterte dusjhode på fig. 1, og en lett modifisert form av forbindelsesrørdelen 98a (se fig. 6) anvendes for hånddusjen på fig. 2.

Dreining av lukkerplaten 84 blir utført ved en pin-jong 102 i inngrep med ringtannhjulet 85 og hvor pinjongens aksel 104 kan rotere inne i et borehull 106 i forbindelsesrørdelen 98. En 0-ring 107 forsegler akselen mot hullet. Et andre drev 108 som er festet til akselen 104 utenfor forbindelsesrørdelen 98 er i den monterte stilling i inngrep med et drev 110 (fig. 5) som er utformet sammen med en kontrollringdel angitt generelt med 112, og dreibart understøttet på forbindelsesrørdelen 98.

På fig. 5 vil man se at når forbindelsesrørdelen 98 blir skrudd sammen med den nedre husenhet 20, kommer kompre-sjonstappene 82 på den strømningsinnrettende plate 62 i inngrep med undersiden av forbindelsesrørdelen 98, slik at når rørdelen 98 og den nedre husenhet 20 blir skrudd i hverandre, blir den strømningsinnrettende plate '62 presset nedover mot toppen av dusjkoppen 38 mot pakningsringen 74 og slik at dusjkoppen 38 også blir presset nedover, slik at dusjkoppens renner 46 hviler på den nedre skulder 28 i huset 20. Det er ikke nødvendig at den strømningsinnrettende plate 62 i aksiell retning hviler fast mot skulderen 26, da 0-ringen 64 er radialt presset sammen for å utforme den nødvendige forsegling rundt den ytre periferi av platen 62. Under monteringen blir en ringformet ring 114 klemt mellom den nedre ende av forbindelsesrørdelen 98 og en skulder på den nedre husenhet 20 og hvor ringen 114 primært er anordnet av estetiske grunner og tilveiebringer en stasjonær.del hvorpå det kan plaseres en skala for å indikere dreiestillingen av kontrollringen 112 i forhold til huset. En øvre husenhet 116 (stasjonær tilførselsmåte) blir skrudd på den øvre ende av for-bindelsesrørdelen 98, og når den blir skrudd på rørdelen 98, klemmes under friksjon en dreiekuletilpasning 118 til enheten og fremskaffer en måte for montering av anordningen til et stasjonært tilførselsrør. Skjørtet til den øvre husenhet 116 tje-ner også til aksial styring av kontrollringen 112.

Dusjhodet som er beskrevet ovenfor kan benyttes til å levere tre dusjstråletyper, nemlig en helkontinuerlig dusj stråle hvor alt vann som slipper ut fra dusjhodet blir sluppet ut i kontinuerlige uavbrutte strømmer, en rent pulserende dusj stråle hvor alt vann som slippes ut fra dusjhodet blir sluppet ut i pulserende, periodisk avbrutte strømmer, eller en kombinasjon av kontinuerlige og pulserende dusjstråler hvor en del av vannet blir sluppet ut i kontinuerlige strømmer, mens den gjenværende del blir sluppet ut som en pulserende, periodisk avbrutt dusjstråle. Dusjhodet kan, når det slipper ut en kombinert dusjstråle, bli justert slik at de relative mengder av kontinuerlige og pulserende stråler kan varieres etter valg, og at denne justering blir utført på en måte slik at pulsfrekvensen for den pulserende dusjkomkoponent blir øket etterhvert som delen av pulserende dusjstråle i forhold til kontinuerlig dusjstråle blir øket. Der hvor innretningen blir benyttet' til å produsere en rent pulserende dusjstråle, kan pulsfrekvensen av dusjen varieres etter valg.

På fig. 5 vil man se at i den sammenstilte veggmonterte dusj kommer vann fra det stasjonære tilførselsrør, som ikke er vist, inn i dusjhodet gjennom kuletilpasningen 118 og passerer inn i et innføringskammer 120 som er omsluttet av forbindel-sesrørdelen 98, den nedre husenhet 20 og den strømningsinnrett-ende plate 62. Et lignende innføringskammer finnes på samme måte i håndhudsjenheten på fig. 2 og 6.

Ser man for et øyeblikk bort fra lukkerplaten 84, ser man at innføringskammeret 120 er utstyrt med tre sett utløp som bestemmes av paråpninger 66, 68 og 70 gjennom den strømningsinn-rettende plate 62. Åpningene 66, 68 og 70 bestemmer innførings-endene av tre separate og særskilte strømningspassasjer gjennom dusjhodet.

En første strømningspassasje fra innføringskammeret 12 0 strekker seg fra åpningene 68 til det indre av de to renner 46 i dusjkoppen 38 og deretter gjennom de tangesiale passasjer 50 inn i det indre av dusjkoppen 38 for således å komme i forbindelse med utløpsåpningene 44. Vann som følger denne første strømningsbane støter mot bladene 60 til ventilrotoren 54 når vannet blir sluppet ut fra de tangensiale passasjer 50, og således setter vannet som følger den første strømningsbane ventilrotoren 54 i rotasjon for periodevis å avbryte vannstrømmen som slippes ut fra åpningene 44 når den flate platedel 56 i ventilrotoren 54 roterer over de enkelte åpninger 44.

En andre strømningsbane strekker seg fra innførings-kammeret 120 gjennom åpningene 70 i den strømningsinnrettende plate 6 2 og passerer fra åpningene 7 0 direkte i det indre av dusjkoppen 38 for utslipp gjennom åpningene 44. På grunn av at vann som strømmer gjennom denne andre strømningsbane blir sluppet ut aksialt inn i det indre av dusjkoppen 38, bidrar ikke vann som følger den andre strømningsbane til rotasjonshastigheten av ventilrotoren 54, men utøver i virkeligheten en lett bremsevirkning på rotoren når de roterende blader treffer de aksialt innrettede strømmer fra åpningene 70.

Man vil legge merke til at vann som følger den første og den andre bane blir delt ved den strømningsinnrettende plate 62 og gjenforent inne i det indre av dusjkoppen 38 før vannet blir sluppet ut fra åpningene 44. Således blir alt vann som strømmer gjennom den første og den andre strømningsbane sluppet ut fra åpningene 44 som en pulserende dusjstråle.

En tredje strømningsbane strekker seg fra innførings-kammeret 120 gjennom åpningene 66 i den strømningsinnrettende plate 62. Åpningene 66 er på linje med passasjene 48 på yttersiden av dusjkoppen 38, og passasjene 48 står i direkte forbindelse med det andre antall åpninger 34. På grunn av at denne tredje strømningsbane er på yttersiden av dusjkoppen 38, passerer vann som strømmer gjennom den tredje strømningsbane forbi ventilrotoren 54 og blir sluppet ut i en kontinuerlig strøm fra åpningene 34.

Kontroll av pulsfrekvensen til den pulserende dusjstråle og fordelingen av de relative mengder pulserende og ikke-pulserende dusj stråler blir utført ved å dreie lukkerplaten 84

i en posisjon for hel eller delvis blokering av åpningene 66,

68 og 70 i overensstemmelse med stillingen til de forskjellige lukkerblader i forhold til åpningene. Med henvisning til fig. 8a, 8b og 8c er lukkerplaten 84 vist i tre hovedstillinger under dreiejusteringen i forhold til den strømningsinnrettende plate 62. På fig. 8a er lukkerplaten 84 midt mellom sine motsatte endebegrensninger under dreiejusteringen i forhold til platen 62, mens fig. 8b og 8c viser lukkerplaten 84 henholdsvis i sine motsatte endebegrensninger under dreiejusteringen som bestemt av inngrepet til lukkerbladet 86 med den ene ende av stoppribben 80 som på fig. 8b eller inngrepet til lukkerbladet 94 med den motsatte ende av stoppribben 80 som vist på fig. 8c.

På fig. 8a er lukkerplaten 84 plasert slik at åpningene 66 er helt dekket av lukkerbladene 86 og 92, åpningene 70 er helt dekket av lukkerbladene 90 pg 94, mens halvparten av hver av åpningene 68 er dekket av bladene 94 og 88. Med lukkerplaten 84 i denne dreiestilling er de eneste åpninger i den strømningsinn-rettende plate 62 som er avdekket, åpningene 68, og følgelig vil hele strømmen gjennom dusjhodet gå gjennom den første strøm-ningsbane som er referert til ovenfor, nemlig fra åpningene 68 til rennen 46 og deretter via de tangensiale passasjer 50 inn i det indre av dusjkoppen 38 for utslipp gjennom åpningene 44.

Som pekt på ovenfor vil vann som passerer gjennom passasjene 50 treffe på bladene 60 i ventilrotoren 54 og sette ventilen i rotasjon og således periodisk åpne og lukke åpningene 44. På grunn av at alt vann som strømmer gjennom enheten når lukkerbladet 84 er i den stilling som er vist på fig. 8a må slippes ut gjennom åpningene 44, blir hele dusjstrålen som slippes ut en pulserende, periodisk avbrutt dusjstråle. Videre har man på grunn av det faktum at alt vann som deretter strømmer gjennom dusjhodet treffer på bladene 60 i ventilrotoren at ventilen vil bli drevet rundt med maksimal rotasjonshastighet for en gitt størrelse ■ på tilførselstrykket, og pulsfrekvensen vil således bli maksimal.

Dreining av lukkerplaten 84 blir utført ved en ringformet dreining av kontrollringen 112, og drevet 110 på kontrollringen 112 driver pinjongdrevet 108 til å rotere akselen 104 og pinjongen 102, og pinjongen 102 er i inngrep med tannhjulet 85 på lukkerplaten 84. ved dreining av lukkerplaten 84 i urviserretning fra den stilling som er vist på fig. 8a mot den stilling som er vist på fig. 8b, forblir arealet av åpningene 68 som av-dekkes mellom lukkerbladene 88, 90 og 94, 96 konstant. Etterhvert som lukkerplaten 84 roterer i urviserretning vekk fra den stilling som er vist på fig. 8a, begynner imidlertid bakkantene av lukkerbladene 90 og 94 å avdekke åpningene 70, og en økende del av vannet som strømmer gjennom innretningen begynner å pas-sere gjennom åpningene 70. Vann som passerer gjennom åpningene 7 0 følger den andre strømningsbane, beskrevet ovenfor, og blir sluppet ut fra åpningene 70 aksialt inn i det indre av dusjkoppen 38. Den radiale plasering av åpningene 70 er slik at vann som strømmer fra disse åpninger passerer aksialt tvers over rotasjonsveien til bladene 60 og utøver således en lett bremsevirkning på rotasjonshastigheten av bladene. Rotasjonshastigheten av bladene blir ytterligere redusert på grunn av det faktum at etterhvert som strømningsvolumet gjennom åpningene 70 begynner å bygge seg opp etterhvert som åpningene blir avdekket ved dreining av lukkerbladet 84, opptrer følgelig en reduksjon i strømningsvolumet gjennom åpningene 68, rennene 46 og de tangensiale passasjer 50, og således reduseres strømningsvolumet og strømningshastigheten av vannet som blir sluppet ut fra passas-jen 50, hvorfra drivkraften som bevirker dreining av ventilrotoren 54 blir utviklet.

På grunn av at åpningene 66 forblir blokert under bevegelsen av lukkerbladet 84 mellom stillingene vist på fig. 8a og 8b, går hele strømmen gjennom enheten gjennom den første og den andre strømningsbane som beskrevet ovenfor, og disse strøm-mer blir forenet i det indre av dusjkoppen 38 og blir sluppet ut gjennom åpningene 44. Således blir en rent pulserende strøm oppnådd gjennom hele bevegelsesområdet for lukkerplaten 84 mellom stillingene vist på fig. 8a og 8b. Imidlertid varierer pulsfrekvensen av denne strøm i overensstemmelse med dreiestillingen til lukkerplaten 84, slik at frekvensen blir et minimum når det maksimale åpningsareal til åpningene 70 er oppnådd i stillingen på fig. 8b, og pulsfrekvensen øker når lukkerbladet blir dreiet fra stillingen på fig. 8b mot stillingen på fig. 8a hvorved pulsfrekvensen når en maksimumsverdi for at gitt til-førselstrykk.

Ved bevegelse av lukkerbladet 84 mot urviserretningen fra stillingen på fig. 8a mot stillingen på fig. 8c forblir åpningene 70 dekket av lukkerplatene 90 og 94, mens bevegelse av lukkerbladene 86 og 92 mot urviserretningen starter en gradvis avdekking av åpningene 66 for strømning fra kammeret 120. Videre vil en bevegelse mot urviserne av lukkerbladene 88 og 94 fra stillingen på fig. 8a mot stillingen på fig. 8c gradvis re-dusere arealet av åpningene 68 for strømning fra innførings-kammeret 120,inntil åpningene 68, når lukkerplaten 84 kommer frem til stillingen på fig. 8c, blir helt dekket av lukkerplatene 88 og 94, mens lukkerplatene 86 og 92 har beveget seg til stillingene hvor åpningene 66 er helt åpnet for strømning.

Når lukkerplaten 84 er i den stilling som er vist

på fig. 8c, kommer hele strømmen gjennom enheten gjennom den tredje strømningsbane som er nevnt tidligere, og passerer fra åpningene 66 gjennom passasjene 48 langs det ytre av dusjkoppen 38 for å bli sluppet ut fra den ytre ring av åpninger 34. På grunn av at strømmen til åpningene 34 fullstendig passerer forbi

ventilrotoren 54, blir alt vann som slippes ut fra åpningene 34 sluppet ut i en konvensjonell kontinuerlig strøm, og således blir en helt kontinuerlig dusjstråle sluppet ut av innretningen når lukkerplaten er i stillingen vist på fig. 8c.

Når lukkerplaten 84 er i en eller annen stilling mellom stillingene på fig. 8a og 8c, er begge åpninger 68 og 66 delvis åpne slik at strømningen gjennom innretningen blir fordelt mellom disse to sett av åpninger i overensstemmelse med dreiestillingen til lukkerplaten 84. Ved disse mellomstillinger består dusj strålen som blir sluppet ut av en kontinuerlig dusj-komponent som bestemmes av den del av strømmen som passerer gjennom åpningene 66 og en pulserende dusjdel som blir bestemt av den gjenværende del av strømmen som passerer gjennom åpningene 68. Over dette bevegelsesområde for lukkerplaten 84 vil pulsfrekvensen av den pulserende del av dusjen på samme måte variere i forhold til den komponent av strømmen som passerer gjennom åpningene 44. Ved å starte fra en helkontinuerlig strøm med lukkerplaten 84 i stillingen vist på fig. 8c,frembringer således dreining av lukkerplaten 84 mot stillingen på fig. 8a en gradvis økende komponent av pulserende strøm med gradvis økende frekvens etterhvert som stillingen på fig. 8a nærmer seg.

For å oppsummere de spesielle strømningskarakteristi-ka ved enheten, idet man starter med lukkerplaten 84 i stillingen vist på fig. 8c og antar et konstant tilførselstrykk inne i innføringskammeret 120, blir hele strømmen som sendes ut fra enheten sluppet ut fra åpningene 34 i kontinuerlige uavbrutte eller ikke-pulserende strømmer. Etterhvert som kontrollringen blir dreiet for å drive lukkerplaten i urviserretning vekk fra stillingen vist på fig. 8c, blir prosentdelen av strømmen som slippes ut fra åpningene 34 gradvis redusert, mens en tilsvaren-de økende prosentdel av strømmen blir sluppet ut fra åpningene 44. Dusj stråler som slippes ut fra åpningene 44 er en <p>ulser-ende dusj, og etterhvert som prosentdelen av strømmen gjennom åpningene 44 bygger seg opp, øker pulsfrekvensen inntil lukkerplaten 84 når stillingen vist på fig. 8a, og på dette tidspunkt har prosentdelen av dusj som slippes ut fra åpningene 34 blitt redusert til null. Fortsatt dreining av kontrollringen 112 for å drive lukkerplaten 84 i urviserretning forbi stillingen vist på fig. 8a bevirker at innretningen slipper ut en rent pulserende dusj, men at pulsfrekvensen avtar når lukkerplaten 84 beve-ger seg mot stillingen vist på fig. 8b. Pulsfrekvensen kan også bli variert ved å variere tilførselstrykket gjennom justering av kontrollkranene på konvensjonell måte.

Claims (2)

1. Sprøytedyse omfattende et væskeinnløp (120), en endevegg (42) med et antall utløpsåpninger (44), en ventilrotor (54) med en veggdel (56) som dreies med ventilrotoren, hvilken veggdel dekker noen av utløpsåpningene (44) i endeveggen (42), slik at veggdelen under rotasjonen periodisk avbryter væskestrømmen fra hver enkelt utløpsåpning, hvilken dyse innbefatter en første strømningsbane (68, 46, 50) og en andre parallell strømningsbane (70) mellom innløpet (120) og utløpsåpningene (44), hvor bare væsken som strømmer i den første bane driver ventilrotoren, og hvor væske som strømmer i den første og den andre bane forenes oppstrøms for utløpsåpningene, og med en reguleringsventil (62, 84) for valgvis variasjon av forholdet mellom væskemengden som strømmer i den første strømningsbane og væskemengden som strømmer i den andre strømningsbane, slik at derved rotasjonshastigheten for rotoren og pulseringshastigheten for den pulserende dusj kan varieres, karakterisert ved et antall andre ut-løpsåpninger (34) i eller ved endeveggen (42), en tredje strømningsbane (66, 48) som forbinder væskeinnløpet (120) med utlø<p>såpningene (34), idet strømningsbanen (66, 48) er anordnet utenom ventilrotoren, og at reguleringsventilen (62, 84) er inn-rettet til valgvis å variere forholdet mellom væskemengdene som strømmer i den tredje strømningsbane (66, 48), i den første strømningsbane (68, 46, 50) og i den andre strømningsbane (70) og derved variere forholdet mellom kontinuerlig dusj og pulserende dusj .

2. Sprøytedyse ifølge krav 1, karakterisert ved at reguleringsventilen (62, 84) innbefatter en stasjonær strømningsrettingsplate (62), i hvilken er anordnet åpninger (68, 70, 66) for henholdsvis den første strømningsbane (68, 46, 50), den andre strømningsbane (70) og den tredje strømningsbane (66, 48), og en dreibar lukkerplate (84) som i avhengighet av sin vinkelstilling åpner og lukker den første, den andre og den tredje strømningsbane i varierende grad.