NO136797B - Fremgangsm}te for polymerisering av etylen med modifisert katalysator. - Google Patents

Description

Opplagringsanordning for lastetanker i skipsrom.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører

en opplagringsanordning for lastetanker i skipsrom, særlig for transport av væsker, som har en temperatur forskjellig fra skipskonstruksjonens omgivelser, hvor det ved bunnen av lasterommet er anbragt en bærekonstruksjon for lastetankene anordnet slik at hver tank, som er fastgjort ved det geometriske sentrum av dens bunn, kan ekspandere og trekke seg sammen som følge av temperaturvariasjoner.

Formålet ved oppfinnelsen er hos skip

av den forannevnte type å skaffe en måte til å feste lastetankene så at de enkelte tanker er istand til å utvide seg og trekke seg sammen i tverretningen og lengderetningen i horisontalplanet og å foreta bevegelse frem og tilbake i vertikalplanet, uten å være stivt forbundet med dekkskonstruk-sjonen.

Den foreliggende oppfinnelse er kjenne-tegnet ved at opplagringsanordningen omfatter en tankfundamentmontasje bestående av bæreblokker som er fastgjort til undersiden av tankens bunn, samt kryssende langsgående og tverrgående tank-bjelker som omfatter bjelker som er fastgjort til skipsskrogets innside og forløper i lengderetningen og tverretningen ved lasterommets bunn, og som opptar bæreblokkene som er festet til tankens bunn således at disse kan forskyve seg innbyrdes som følge av ekspansjon og kontraksjon, og at tanken er fastgjort til kryssings-stedet mellom de langsgående og tverrgående bærebjelker, samtidig som bæreblokkene og tankbærebjelkene på i og for seg kjent måte er utstyrt med fluktende låseboltopptagende åpninger hvorigjennom det forløper låsebolter, så at det ved variasjoner i lastens temperatur kan foregå kontrollert ekspansjon og kontraksjon av tanken i forhold til tankbærebjeikene.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen og modifikasjoner av denne vil forståes klarere av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 og la viser sideriss (profiler) av et typisk tankskip som er innrettet til å oppta en gruppe uavhengige lastetanker plasert etter hverandre i langskipsretnin-gen. Fig. 2 og 2a viser et planriss (dekket) av det tankskip som er avbildet i figurene 1 og la. Fig. 3 viser et vertikaltverrsnitt (midt-skips) av tankskipet og lasterommet med snittet lagt etter linjen 3—3 i fig. 2. Fig. 4 viser et utsnitt av et vertikal-lengdesnitt gjennom tankskipet og lasterommet med snittet lagt etter linjen 4—4 i fig. 2. Fig. 5 viser et skjematisk riss av bære-montasjen for en fullstendig lastetank som inneholder minst to lasteceller som har hver sin adkomstluke og pumpe, som vist. Fig. 6 viser et utsnitt av et perspektiv-riss av en detalj ved den sentrale bære-montasjen som er vist skjematisk i fig. 5. Fig 7 viser et utsnitt av et perspektiv-

riss som viser detalj boltingen for en ut-vendig bæredel som er inntegnet skjematisk i fig. 5.

Fig. 7a viser et uttrukket riss av en del av det fundamentelement 152 som er vist i fig. 7.

Under særlig henvisning til figurene 1 og la er det i disse vist et skip 100 med et skrog 102, en bro 104 og poop 106. Skipet har master 108 og bommer 108'. Den spesielle konstruksjon som er vist, er et tankskip for flytende kullhydrogenbrenn-stoffer, hvor den innbyrdes plasering av lastetankene i forhold til skroget er vist i utsnitt.

Under henvisning til figurene 2 og 2a vil det bemerkes at dekket 110, som er festet til skrogkonstruksjonen 102, i dens utvendige konstruksjon har tverr gående bærebjelker 120, idet disse bjelker er vist klarere i figurene 3 og 4 ved toppen av disse. Selv om tilsvarende bjelkekonstruksjon er kjent, er det spesielle bjelkearrangement blitt fremlagt for det spesielle tankskip som er beskrevet heri.

I denne skipskonstruksjon er seks hovedlastetanker 130 vist innstreket, og hver av disse har vanlig indre ramme og er oppdelt i tilstøtende naboceller 140 og 140'. De luker og passende pumpesteder som betjener hver av cellene i de respektive hovedlastetanker 130 kan sees i fig. 3. Lastetankene er plasert i flukt med skipets kjøl i avbalansert oppstilling på begge sider av denne.

Hovedskroget 102 inneholder et innerskrog 112 (fig. 3) som ligger i avstand fra ytterskroget, og det derved frembragte rom danner dobbeltsidetanker og dobbelt-bunntanker for flytende last av annen art enn hovedlasten av kullhydrogen. For eks-empel kan det føres visse typer av brensel-oljer som vil danne ballast og dessuten tjener til å minske temperaturfallet i skips-konstruksjonen, dersom lekkasje fra hovedlastetankene skulle opptre. Andre sikker-hetsvekk innbefatter den faste betong-ballast 116 på bunnen 114 av innerskroget 112, og det er også anordnet muligheter for vannbesprøytning inne i lasterommet og mellom innerskroget og lastetanken. Vann-besprøytningssystemet er innrettet til å bringe fordampningsvarme hen til det område hvori det kan oppstå en lekkasje, idet dette område innbefatter ikke bare lasterommet mellom tank og innerskrog, men også på tanktoppen og i kjølekompressor-rommene.

Selv om det kan være et varierende antall av hovedlastetankene 130 i skipet, finnes det i eksemplet seks hovedtanker hvor hver hovedtank har to sammenkob-lete celler 140 og 140' med et langsgående senterlinjeskott 142. En passende sluse-ventil 144 er innsatt ved skottets 142 nedre ende.

Utsiden av hver lastetank er isolert med tilstrekkelig tykk mineralullisolasjon 132. Denne isolasjon skal festes til lastetanken ved hjelp av påsveisete Nelson-tapper, avtettet på en godkjent måte. Undersiden av hoveddekket 110 i tankom-rådene mellom de langsgående og tvers-gående skott skal også isoleres med 2,5 cm glassfiber.

Fordi hver lastetank er laget av nikkel-stål, danner denne en annen barriere for å sikre at innholdet holder seg inne i enkelte lasterom. Disse lastetanker 130 er beregnet på at hver skal holde en kapasitet av 95 pst. flytende gass, ved omtrent 43°C og atmosfæretrykk.

Vanntette skott 118 forbinder dekket med innerbunnen og skiller de respektive lastetanker fra hverandre som vist i fig. 4.

Idet det nå henvises til figurene 4, 5, 6, 7 og 7a, skal nå den tilhørende bæremontasje for de enkelte tanker beskrives. Det vil fremgå at hver tank er utstyrt med dens særskilte bæremontasje 150 som er anordnet likt det som vises i fig. 7. Hver av tankene 130 har anleggsstykker 136 som skal beskrives i det etterfølgende, bæreblokker 134, på bunnen og ved sidene, en langsgående tankblokk 164, en tilsvarende tanktverrblokk, (ikke vist), og en langsgående stabiliseringsblokk 172 på toppen av tanken. Disse elementer danner an-leggs- og stabiliseringsflater for tanken og hviler på tilsvarende faste fundament-deler som beskrives i det etterfølgende.

Opplagringen for de respektive tanker 130 innbefatter i fundamentet 150 det langsgående kjølsvinstykket 160 (fig. 6) som har en kanal 162 som opptar tankbæresleidene 164 mellom bæreblokker 166 av Micarta. Disse blokker er opptatt sammen med kanalen 162 under sleidene og ved begge sider av disse i kanalen 162. Sleidene 164 er festet ved sveising til lengdemidtlinjen for hver lastetank, som vist i fig. 3. Disse sleider har fortrinnsvis samme lengde som kjølsvinstykket 160. Hele fundamentet 150 sees best i figurene 6, 7 og 7a, hvor fundamentdelene 152 og 152' hviler på innerbunnen 114 i skipet, idet fundamentdelene og skrogbunnen er delvis dekket av den faste ballast 116. Anleggsflatene for fundamentdelene 152 og 152' er parallelle med den dihedrisk formete tankbunn, og det samme gjelder for de motsvarende blokker 134 i tankene 130. Fordi senteret for tankenes 130 kontraksjon ligger ved bunnmidtlinjen, er tankbunnen der fast forbundet ved sveising eller ved bolting til kjølsvinstykket 160. Men fra midtlinjen utad, forover og bakover, er tankopplagringssleidene 164 og kjølsvinstykket 160 opptatt langsgående forskyvbare som vist i fig. 6. Her har fundamentkjølb jelken 160 sine anleggs-flater laget av et Micarta-preparat. Inne i anleggsflatene på bjelken 160 og blokkene 166 er det anordnet passende langstrakte låsehull 165 som opptar forankringsbolter 168, som ved begge ender er låst i inngrep med det motsvarende fundament og tankblokker. Den tverrgående bærebjelke 160' er likeledes utstyrt med åpninger som passer til egnete åpninger i de motsvarende tankblokker for derved å muliggjøre utvidelse og kontraksjon hos lastetanken inne i dens lasterom.

Resten av fundamentet 150 er vist skjematisk i figurene 5 og 7, idet hvert bærestykke innbefatter en opplagerblokk av Micarta som er utstyrt med egnete åpninger for dannelse av spor og for å oppta forankringsboltene 168 som forbinder tankblokkene med fundamentbæredelene slik at tanken kan utvide seg og trekke seg sammen. Når det gjelder åpningene fordisse tverrgående bæreelementer 152 og 152', kan det nevnes at disse er av økende diameter fra innad og utover, det vil si fra skipets senterlinje og mot dets sider. Dette arrange-ment muliggjør uhindret utvidelse og kontraksjon av tanken lengdeveis langsetter kjølen, tverrveis og også på annen måte. Alle lagerflater i fundamentet er fortrinnsvis grafittimpregnert.

For å holde tanken i stilling innbefatter montasjene støtbuffere 156 i tankens tverretning og forover, motsatt motsvarende tankanleggstykker 136. Anleggstykkene bærer et buffertstykke av lønnetre, og det finnes bufferter og motsvarende anleggs-deler i egnet avstand på tre sider av hver tank i alternerende innbyrdes plasering. De foroverrettete bufferter er montert på det skott som ligger ved forsiden på hver tank.

Lastetankene er i og for seg beregnet på å motstå et trykk på 0,35 kg/cm<2> pluss trykket fra den kondenserte kullvannstoff-gass-vekt, hvor den spesifikke vekt er omtrent 0,585 ved 43°C. Det stål som brukes i tankene er fortrinnsvis ASTM A-203 type B for E fyrboks, for å tilfredsstille ASTM A-300, klasse 2 med langsgående slagprøve til -f- 75°C, idet den samme ståltype brukes for sideskottplatene og avstivningen for disse, samt for de tverrgående skott som ligger innenfor langsgående skott. Inner-bunnplatene under betongballasten er av den samme stålsort.

På toppen av tanken 130 er det en egnet holderkonstruksjon 170, som ved 174 er fastboltet slik at den muliggjør lastetank-ens relativbevegelse i lengderetningen og vertikalretningen, og som er utstyrt med lønnetres buffertblokker som demper over-dreven bevegelse hos tankoppstabiliserings-blokken 172. Se fig. 2 og 5. Dette forhold mellom holderbjelker 170 og blokken 172 svarer i konstruksjon og funksjon til det bærende kjølsvinstykke 160 og dets til-hørende tankblokk, bortsett fra at det ikke finnes noen absolutt stiv senterforbindelse slik som i det sistnevnte tilfelle.

Claims (5)

1. Opplagringsanordning for lastetanker i skipsrom, særlig for transport av væsker som har en temperatur forskjellig fra temperaturen for skipskonstruksjonens omgivelser, hvor det ved bunnen av lasterommet er anbragt en bærekonstruksjon for lastetankene anordnet slik at hver tank, som er fastgjort ved det geometriske sentrum av deres bunn, kan ekspandere og trekke seg sammen som følge av temperaturvariasjoner, karakterisert ved at opplagringsanordningen omfatter en tankfundamentmontasje (150) bestående av bæreblokker (134, 166) som er fastgjort til undersiden av tankens (130) bunn, samt kryssende langsgående og tverrgående tankbærebjeiker som omfatter bjelker (160 160') som er fastgjort til skipsskrogets innside og forløper i lengderetningen og tverr-retningen ved lasterommets bunn, og opp-blokkene som er festet til tankens bunn, således at disse kan forskyve seg innbyrdes som følge av ekspansjon og kontraksjon, og at tanken er fastgjort til kryssings-stedet mellom de langsgående og tverrgående bærebjelker, samtidig som bæreblokkene og tankbærebj eikene på i og for seg kjent måte er utstyrt med fluktende låseboltopptagende åpninger (165) hvorigjennom det forløper låsebolter (168), således at det ved variasjoner i lastens temperatur kan foregå kontrollert ekspansjon og kontraksjon av tanken i forhold til tank-bærebj eikene.

2. Anordning i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at låseboltopp-takende åpninger (165) har progressivt større lengde fra bunnens sentrum og utover.

3. Anordning i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at friksjonsned-settende organer, som på i og for seg kjent måte er anbragt mellom respektive tank-bærebjelker (160,160') og bæreblokker (134 166) og med anlegg mot disse, er utstyrt med åpninger tilsvarende tankbærebj eike-nes åpninger så at det ved opptredende variasjoner i bæreblokkene tillates relativ bevegelse mellom bæreblokken og det frik-sjonsnedsettende organ og tank-bærebj ei-ken.

4. Anordning i samsvar med påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at tankbunnen i tverrskipsretningen har en V-form hvis senterlinje flukter med skipets kjølsvin, og at det i flukt hermed er anbragt en langsgående tankbærebj elke (160) langsetter tankens senterlinje.

5. Anordning i samsvar med påstand 4, karakterisert ved at de tverrgående tankbærebj eiker (160') har V-form som stort sett svarer til den tverrgående V-form hos tankens (130) bunn så at det oppnåes en viss kile virkning ved ekspansjonen og kontraksjonen i forhold til lasterommets bunn, samt at tankfundamentmontasjen holder tanken opp over dørken i den indre del av skrogkonstruksjonen.