NO136466B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å øke motstandsdyktigheten mot forbrenning og tilsmussing av tekstilstoffer som gulvtepper, pledd og liknende, inneholdende overveiende mengder av acrylpolymerisatfibre.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte til å øke motstandsdyktigheten mot forbrenning og tilsmussing av

tekstilstoffer som gulvtepper, pledd og

lignende samt garn for fremstilling av sådanne tekstilstoffer, inneholdende en overveiende mengde acrylpolymerisatfibre.

Problemet å gjøre tekstilmaterialer

ildsikre er tidligere behandlet i utstrakt

grad men der er ofret liten oppmerksomhet

på sådan behandling av de nyere syntetiske

tekstilstoffer som tekstilstoffer inneholdende acrylpolymerisat-fibre. Dvs. bestreb-elsene på å forbedre egenskapene med

hensyn til ildsikkerhet av acrylpolymerisat-fibre er praktisk talt ubetydelig i sammen-ligning med f. eks. materialer inneholdende

cellulosefibre, idet det er sådanne man

hovedsakelig har beskjeftiget seg med

hittil.

Det er funnet at fremgangsmåter til

oppnåelse av ildsikkerhet som er spesielt

avpasset til tekstilmaterialer som celluloseholdige materialer for størstedelen ikke

kan anvendes på materialer som inneholder acrylpolymerisat-fibre, på grunn av

sistnevnte fibres spesielle egenskaper. Således er f. eks. flammeforsinkende • midler

som krever en kjemisk affinitet med

tekstilmaterialene vanlig anvendt til å forbedre ildsikkerheten hos celluloseholdige

tekstilmaterialer. I en bedømmelse av

mange slike midler ble ingen funnet å ha

affinitet til polyacrylnitril-fibre. I mange tilfelle kan celluloseholdige materialer kjemisk forbindes med stoffer som er kjent å ha flammeforsinkende egenskaper ved hjelp av de tilgjengelige hydroxylgrupper som er tilstede i cellulose. Da imidlertid acrylpolymerisat-fibre ikke har tilgjengelige hydroxylgrupper, er frembringelse av en kjemisk binding ikke mulig med slike stoffer.

Det er i sin alminnelighet funnet å være vanskelig å forbedre ildsikkerheten hos tekstilmaterialer som inneholder polyacrylnitril-fibre og disse vanskeligheter blir betydelig større når det gjelder gulvteppe-stoffer som inneholder sådanne fibre, ved at naturen av og anvendelse av gulvtepper begrenser de fremgangsmåter og materialer som kan anvendes. Således må f. eks. fremgangsmåter som kan godtas for anvendelse på gulvteppe-stoffer ikke innvirke ufordelaktig på fiberegenskaper som er av spesiell viktighet ved den prak-tiske anvendelse av sådanne produkter. Det vil si at fibrenes ettergivenhet og motstandsdyktighet mot knusning må ikke påvirkes ugunstig. Videre kan kjemiske behandlinger som ellers kan være egnede og effektive, ikke behandles hvis de bibringer de behandlede gjenstander giftighet eller hvis de påvirker farve eller lysekthet på en ugunstig måte. Dessuten må behand-lingsmidlene ikke kunne fjernes ved atman stadig går på teppene eller ved avstøvning. Behandlingen må være motstandsdyktig mot den støvsugning som forekommer i husholdningene samt overfor anvendelse av rensemidler. Et ytterligere krav er at de behandlede stoffers motstandsdyktighet mot tilsmussing ikke må påvirkes i ugunstig retning, dvs. de behandlede stoffers overflater må ikke gjøres mere tilbøyelige til å tilsmusses som resultat av behandlingen.

Det har tidligere vært en alminnelig erfaring at effektiv behandling til å øke ildsikkerhet hos tekstilmaterialer er til-bøyelig til å fremme en større risiko for tilsmussing. Det har følgelig vært i høy grad vanskelig å forbedre egenskapene med hensyn til motstandsdyktighet mot ild hos stoffer som gulvteppe-stoffer som inneholder acrylpolymerisat-fibre uten å gjøre slike materialer mere tilbøyelige til å tilsmusses. Det er også funnet at fremgangsmåter som bibringer tekstilstoffer en øket motstandsdyktighet mot tilsmussing, i alminnelighet gjør sådanne stoffer mindre motstandsdyktige mot utbredelse av ild. Muligheten til å forbedre motsandsdyktig-heten både mot tilsmussing og forbrenning av gjenstander som acrylpolymerisat-holdige gulvteppestoffer ved en enkelt behandling har vært i høy grad ønsket, men midler til å oppnå dette mål er hittil ikke skaffet.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse skaffes der acrylpolymerisat-holdige gulvteppestoffer med forbedret motstandsdyktighet mot ild og tilsmussing og dette oppnåes ifølge oppfinnelsen ved en enkelt behandling. Ved oppfinnelsen skaffes der også et materiale som er særlig godt egnet til påføring på overflaten av gulvtepper, pledd og lignende, inneholdende acrylnitril-polymerisat-fibre, så at disse bi-bringes en forbedret ildsikkerhet og motstandsdyktighet mot tilsmussing.

Det karakteristiske hovedtrekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til å øke motstandsdyktigheten hos gulvteppe-stoffer og lignende stoffer som inneholder en overveiende mengde acrylpolymerisat-fibre, dannet av polymerisater som inneholder minst 80 vektspst. acrylnitril i poly-mer tilstand, mot brennbarhet og tilsmussing, er at man impregnerer stoffet med en vandig oppløsning av fra 1 vektpst. til 35 vektpst. av en gjensidig oppløsning som inneholder følgende bestanddeler i følg-ende vektsdeler: (1) fra 20 til ca. 70 deler ammoniumbromid, (2) fra 5 til 30 deler urea og (3) fra 5 til ca. 60 deler formaldehyd, hvorved (1), (2) og (3) tilføres stoffet i en mengde fra 3 pst. til 30 pst. beregnet på stoffets vekt, hvorpå man eventuelt efter tørking, oppvarmer det således impregnerte stoff til en temperatur i området fra 127° C til 149° C inntil der er dannet en i vann uoppløselig impregnering på stoffet.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan altså anvendes på alle acrylpolymerisat-holdige fibre som er dannet av polymerisater inneholdende minst 80 vektpst. acrylnitril i form av polymerisat. Blant disse er fibre dannet av polyacrylnitril, sampolymerisater og terpolymerisater som inneholder minst 80 pst. acrylnitril pluss en eller flere mono-olefin-monomere som er sampolymeriserbare med acrylnitril, samt blandede polymerisater og sampolymerisater i hvilke materialet inneholder minst 80 pst. acrylnitril. Blandede polymerisater kan f. eks. inneholde en overveiende mengde av et polymerisat av noe mere enn 80 pst. acrylnitril og en mindre mengde av et annet polymerisat eller sampolymerisat, idet mengdeforholdet mellom polymerisatene er avpasset slik at de blandede polymerisater inneholder minst 80 vektpst. acrylnitril.

Sampolymerisatene og terpolymeri-satene med minst 80 pst. acrylnitril kan

inneholde sampolymerisert med disse andre mono-olefin-monomere som acrylsyre, halogenerte acrylsyrer og methacrylsyrer, estere som methyl-, butyl-, octyl-, metho-xymethyl- og klorethyl-methacrylater og tilsvarende estere av acrylsyre og halogenerte acrylsyrer, methacrylnitril, vinyl- og vinyliden-halogenider, som vinylklorid, vinylfluorid, vinylidenklorid, 1-fluor-l-klorethylen, vinyl-carboxylater som vinylacetat, vinylkloracetat, vinylpropionat og vinylstearat, N-vinylimider som N-vinyl-fthalimid og N-vinylsuccinimid, N-vinyl-lactamer som N-vinylcaprolactam og N-vinylbutyrolactam, arylforbindelser som styren og vinylnafthalen og andre forbindelser som methyl-vinylketon, methylfu-marat, methylvinylsulfon, fumarsyrenitril, maleinsyreanhydrid, vinylpyridiner som 2-vinylpyridin og 4-vinylpyridin, vinyl-substituerte alkylpyridiner som 4-ethyl-2-vinylpyridin, 5-ethyl-2-vinylpyridin og 2-methyl-vinylpyridin, isomere vinylpyrazi-ner, forskjellige isomere vinylkinoliner, vinylimidazoler og vinylbenzoxazoler.

De blandede polymerisater som inneholder minst 80 pst. acrylnitril kan f. eks. omfatte en overveiende mengde av et polymerisat (A) som inneholder minst 85 pst. acrylnitril og opp til 15 pst. av en av de ovenfor angitte mono-olefin-monomere som er sampolymeriserbare hermed, samt en mindre mengde av et polymerisat (B) som inneholder en av de vinyl-substituerte alkyl-pyridin-monomere som er angitt ovenfor og en annen av de ovenfor angitte mono-olefin-monomere eller acrylnitril sampolymerisert med nevnte monomere. Disse blandede polymerisater inneholder fortrinnsvis fra 50 til 98 pst. av polymerisatet (A) som inneholder minst 35 pst. acrylnitril og opp til 15 pst. av en annen mono-olefin-monomer som er sampolymeriserbar med acrylnitril, samt fra 2 til 50 pst. av polymerisatet (B) som inneholder minst 30 pst. av en vinyl-substituerte alkyl-pyridin-monomer og opp til 70 pst. av en annen mono-olefin- monomer som er sampolymeriserbar med sådanne monomere. Mengdeforholdet mellom polymerisatene

(A) og (B) er herved avpasset således at polymerisatblandingen inneholder fra 2 til 15 pst. av den vinyl-substituerte alkyl-pyridin-monomer i polymerisert tilstand.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er særlig effektiv når den anvendes på garn for gulvtepper og andre tekstilmaterialer som fullstendig består av de ovenfor angitte polymere materialer, men er også med fullt ut tilfredsstillende resultater an-vendbar på blandinger som inneholder andre tekstilmaterialer som ull, rayon, nylon etc. Det vil si fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan anvendes på tekstilmaterialer i hvilke over 50 pst. er sammensatt av acrylpolymerisatfibre dannet fra polymerisater som inneholder minst 80 pst. acrylnitril i polymerisert tilstand.

Ved utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen impregneres det tekstilmateriale som skal behandles først med en blanding som inneholder urea, formaldehyd og ammoniumbromid som vesentlige bestanddeler. Denne blanding kan lett på-føres fra et vandig oppløsningsmiddel så at tekstilstoffet opptar fra 3 til 30 pst. faste stoffer, fortrinnsvis fra 4 til 15 pst. faste stoffer, beregnet på tekstilstoffets vekt i tørr tilstand. De faste stoffer kan føres inn i det vandige oppløsningsmiddel i mengder fra 1 pst. til 35 pst. eller mere, opp til oppløselighetsgrensen. Oppløsnings-midlet anvendes bare for å lette avsetnin-gen av de faste stoffer på det tekstilstoff som behandles og fjernes fra stoffet ved fordampning etter impregneringen.

En hvilken som helst passende appa-ratur kan anvendes ved å påføre behandlingsblandingene på tekstilstoffet. Ved behandling av gulvtepper er det særlig hensiktsmessig å anvende en bevegelig på-sprøytningsanordning. Slike apparater forbindes fordelaktig med en kilde for til-førsel av behandlingsoppløsningen slik at denne kan pumpes gjennom besprøytnings-anordningen og på det gulvteppe som skal behandles. Impregneringen kan også ut-føres ved andre konvensjonelle midler, som ved hjelp av puter fuktet med behandlings-oppløsningen eller ved påbørstning.

Mengdeforholdene mellom de vesentlige bestanddeler av behandlingsoppløs-ningene ligger innen bestemte grenser. Beregnet på totalvekten av tekstilstoffet og den vandige bærer ikke medregnet anvendes som nevnt ammoniumbromidet i mengder fra 20 til 70 pst. idet fra 30 til 50 pst. foretrekkes. Urea kan være tilstede i mengder fra 5 til 30 pst. idet mengder fra 7 til 20 pst. foretrekkes, og formaldehydet kan anvendes i mengdeforhold fra 5 til 60 pst. idet fra 10 til 40 pst. foretrekkes.

I stedet for formaldehyd kan der anvendes andre aldehyder, som acetaldehyd, glyoxal og lignende. Imidlertid foretrekkes formaldehyd og dette kan erholdes fra formalin eller fra en annen kilde for formaldehyd som paraformaldehyd, trioxy-methylen og lignende.

Det er ikke nødvendig at urea og formaldehyd er fullstendig ureagert før anvendelsen. Disse kan således anvendes i form av et praktisk talt monomert kondensa-sjonsprodukt. Det er imidlertid nødvendig å forhindre harpiksdannende reaksjoner under lagringen av disse bestanddeler for å unngå dannelse av i vann uoppløselige materialer. Av denne grunn er det viktig at ammoniumbromidet ikke er blandet med de harpiksdannende reaksjonskom-ponenter før anvendelsen, da ammoniumbromid er en særlig effektiv aksellerator for urea-formaldehyd-kondensasj onsreak-sjoner.

I noen tilfelle kan det være fordelaktig å ha tilstede et rustforhindrende middel eller et korrosjonshindrende middel i behandlingsblandingen. Tilstedeværelse av rustforhindrende midler kan være fordelaktig når de behandlede tekstilstoffer kan komme i kontakt med metaller som metallmøbler eller lignende, da ammoniumbromid kan frembringe litt korrosjon av metaller som det er i kontakt med. Hvilke som helst forbindelser som anvendes for dette formål må være forenlig med de vesentlige bestanddeler i behandlingsblandingene og må ikke på en ugunstig måte innvirke på disses aktivitet. Det er funnet at forbindelsen guanylurea-fosfat i enestående grad er egnet for dette formål ved at denne forbindelse har både flammeforsinkende og rusthindrende egenskaper samt også på andre måter er tilfredsstillende. Guanyl-ureafosfatet kan anvendes i mengder fra 1 til 7 pst., beregnet på behandlingsblandingens totalvekt.

Eventuelt kan et plastiseringsmiddel eller hvitgj øringsmiddel også være tilstede i behandlingsblandingen ifølge oppfinnelsen for å gi det behandlede tekstilstoff et mere ønskelig «grep» eller en mere ønskelig tekstur. Det er funnet at de kationiske mykgj øringsmidler, hydroxyalkyl-glyoxa-lidiner, kan anvendes med særlig fordel for dette formål. Mykgj øringsmidler anvendes normalt i mengder fra 1 til 15 pst., beregnet på behandlingsblandingens totalvekt.

Etter impregneringen med de foran angitte behandlingsblandinger oppvarmes det behandlede tekstilstoff for å frembringe reaksjon av urea og formaldehyd in situ og å herde den harpiksaktige impregnering som herved dannes. Oppvarmingen kan utføres i et eller to trinn med samme sluttresultat. Det vil si tørring og herdning i behandlede tekstilstoffer kan utføres i atskilte trinn eller i en enkelt operasjon. Når tørringen utføres som et askilt trinn, kan den foregå enten ved den omgivende lufts normaltemperatur eller ved høyere temperaturer opp til 100° C eller høyere. Etter tørringen, uansett om denne utføres ved normaltemperatur eller under oppvarming, bringes det tørrede, impregnerte tekstilmateriale på en temperatur innenfor området fra 127 til 149° C. Desto høyere temperaturen er, jo kortere er varigheten av varmebehandlingen. Således er tørring av det impregnerte tekstilmateriale i 20 minutter i et varmeskap som holdes på en temperatur av ca. 99° C med påfølgende oppvarming til en høyere temperatur, f .eks. i 8 minutter til 132° C eller i 4 minutter til 149° C, i alminnelighet effektiv med hensyn til opnåelse av de ønskede resultater. De her angitte spesielle betingelser med hensyn til tid og temperatur er bare illus-trerende for dem som kan anvendes. På grunn av nærværet av ammoniumbromidet som katalyserer urea-formaldehyd konden-sasjonsreaksjonen er den tid som er nød-vendig for dannelse og herdning av impregneringen betydelig kortere enn hva der ellers ville være tilfellet.

Foruten å katalysere den ovenfor nevnte kondensasjonsreaksjon virker ammonium - bromid-bestanddelen i behandlingsblandingene sammen med de andre vesentlige bestanddeler slik at man får meget gode resultater ved utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Dette mulig-gjøres på grunn av den kjennsgjerning at ammoniumbromidet blir fysikalsk bundet i den harpiksaktige impregnering, slik at det ikke lett fjernes fra det behandlede tekstilstoff.

Det ønskes ikke å begrense oppfinnel-seen ved teorier angående de måter på hvilke resultatene oppnåes, men det antas at de meget gode flammeforsinkende egenskaper i det minste delvis skyldes den gunstige kjennsgjerning at ammoniumbromid sublimerer omtrentlig ved anten-nelsestemperaturen for acrylpolymerisat-fibre, dvs. 283° C henholdsvis 282° C. Da ammoniumbromid undergår en endoterm faseforandring ved antennelsestempera-turen for acrylpolymerisat-fibre, antas det at der absorberes tilstrekkelig varme under denne faseforandring til at det antente stoffs temperatur minsker til under den temperatur som er nødvendig for at flam-mene kan utbrede seg.

Som nevnt i det foregående gir behandling av tekstilmaterialer ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke bare en forbedret ildsikkerhet men sammen hermed en forbedring med hensyn til motstandsdyktigheten mot tilsmussing. Denne motstandsdyktighet mot' tilsmussing opnås tildels ved den glatte overflate som bibrin-ges de behandlede fibre. Dvs. de ujevnheter og kanaler som normalt er tilstede i ubehandlede fibre og som skaffer steder for avsetning av smusspartikler, minskes ved den impregnering som skaffes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Behandlingsblandingene ifølge oppfinnelsen har antistatiske egenskaper og dette er en ytterligere faktor som bidrar til for-høyelse av motstandsdyktigheten mot tilsmussing av behandlede tekstilstoffer. Som det er velkjent er en av årsakene til avsetning av smuss akkumulering av elektrostatiske ladninger i tekstilfibre, idet disse da trekker til seg partikler som ikke er elektrisk ladet eller har motsatt elektrisk ladning. Foruten oppsamling av smusspartikler av størrelsesordenen mi-kroner kan der også tiltrekkes 10 eller støvpartikler med større dimensjoner. Hydrofobe fibre som fibre sammensatt av acrylpolymerisater har blant andre egenskaper den at de er hydrofobe så at de kan akkumulere og holde tilbake større elektrostatiske ladninger enn hydrofile fibre, følgelig er tilsmussing på grunn av elektrostatiske ladninger i alminnelighet et alvorlig problem i forbindelse med acrylpolymerisat-holdige fibre.

En annen egenskap som ikke gjelder tilsmussing men som ikke desto mindre er av viktighet, er utladningen av statisk elektrisitet til personer som lar føttene gli over et gulvteppe eller lignende og berører en metallgjenstand som et dørhåndtak. Desto høyere den ladning er som kan ak-kumuleres, jo større er det sjokk vedkom-mende person utsettes for. Da hydrofobe fibre er i stand til å akkumulere og holde tilbake slike ladninger, gir de et spesielt problem i denne henseende. Av denne grunn og andre grunner er det ønskelig å eliminere akkumulering av statisk elektrisitet i slike materialer.

Effektiviteten av behandlingsblandinger ifølge oppfinnelsen med hensyn til å spre statiske elektriske ladninger i syntetiske acrylpolymerisatfibre ble bestemt ved sammenlignende forsøk med ubehandlede henholdsvis behandlede acrylpolymerisat-holdige tekstilstoffer. Ved utførelsen av disse forsøk ble statisk elektrisitet indusert i prøvestykkene ved hjelp av et Hayek-apparat. Den mengde statisk elektrisitet som ble tilbakeholdt i prøvestykkene i løpet av et bestemt tidsrom, ble målt ved hjelp av et mikro-amperemeter. Hayek-apparatet består av et metallhjul som bringes til å rotere rundt sin akse med en motor. Den prøve som skal undersøkes, festes ved hjulets periferi i intim kontakt med en ull-dott som er anbragt på en kobberplate og ikke beveger seg. Friksjonen mellom den roterende prøve og ulldotten utvikler statisk elektrisitet og mengden av denne vises på det med apparatet forbundne mikro-amperemeter. Etter 2 minutter noteres den mengde statisk elektrisitet som vises på mikro-amperemeteret, kontakten mellom prøven og ulldotten avbrytes og hjulet forsetter å rotere for å spre den oppsam-lede statiske elektrisitet. Det tidsrom (uttrykt i minutter og sekunder) som er nød-vendig til at den prøve som undersøkes sprer halvparten av den statiske elektrisitet (uttrykt i mikro-ampere) som er ak-kumulert under de 2 minutters kontakt med ulldotten, er kjennetegnet for behand-lingens effektivitet. Denne verdi kan uttrykkes som den statiske ladnings «halve varighet». Når denne overskrider 10 minutter, ansees det at den antistatiske egenskap er liten.

I det følgende beskrives som eksempler noen utførelsesformer for oppfinnelsen.

Eksempel I.

Et stykke tekstilstoff vevet av acrylpolymerisat-fibre sammensatt av en blanding av et sampolymerisat med 94 pst. acrylnitril og 6 pst. vinylacetat med et sampolymerisat av 50 pst. acrylnitril og 50 pst. methylvinylpyridin avpasset slik at slutt-produktet inneholdt 6 pst. methylvinylpyridin i polymerisert tilstand, ble impregnert med en vandig oppløsning som inneholdt følgende bestanddeler: 55 vektsdeler ammoniumbromid, 16 vektsdeler urea, 16 vektsdeler formaldehyd, 3 vektsdeler guanyl-ureafosfat og 10 vektsdeler hydroxy-alkyl-glyoxyalidin. Den mengde faste stoffer som ble avsatt på det impregnerte tekstilstoff, utgjorde 5,2 vektpst. beregnet på tekstilstoffet i tørr tilstand.

Etter impregneringen ble det behandlede tekstilstoff tørret i 20 minutter ved 99° C. Det ble derpå oppvarmet til en herd-ningstemperatur på 138° C i 8 minutter for å fullføre behandlingen. Etter kondisjonering av det behandlede stoff i 1 døgn ved 21° C og en relativ fuktighet på 33 pst., ble der utført en undersøkelse for akkumulering av statisk elektrisitet i overensstemmelse med den foran beskrevne metode.

Et annet stykke ubehandlet tekstilstoff vevet fra samme acrylpolymerisat-fibre som ovenfor angitt, ble også under-søkt på akkumulering av statisk elektrisitet under anvendelse av samme under-søkelsesmetode. Resultatet av disse sammenlignende forsøk er følgende:

For å bestemme graden av forbedring av motstandsdyktighet mot flammer av gulvteppe-stoffer behandlet i overensstemmelse med oppfinnelsen, ble der anvendt den så-kalte fyrstikkprøve («match test»). I denne prøve anbringes et stykke gulvteppe-stoff med dimensjoner 20 x 25 cm i et rom som er fritt for trekk. Ti sikkerhetsfyrstikker av papirtypen tennes én ad gangen og anbringes i tilfeldig fordeling på prøve-stykkets overflate. Prøvestykkets motstandsdyktighet mot flammer uttrykkes som den prosentvise del av de ti fyrstikker fra hvilke utbredelse av flamme ikke inn-treffer.

I de følgende eksempler vises de for-bedringer som oppnåes med hensyn til motstandsdyktighet mot flammer med gulvteppe-stoffer som er behandlet i overensstemmelse med oppfinnelsen.

Eksempel II.

Et stykke gulvteppe-stoff med dimensjoner 20 x 25 cm og som inneholdt acrylpolymerisat-fibre sammensatt av en blanding av et sampolymerisat av 94 pst. acrylnitril og 6 pst. vinylacetat med et sampolymerisat av 50 pst. acrylnitril og 50 pst. methylvinylpyridin, avpasset slik at slutt-produktet inneholdt 6 pst. methylvinylpyridin i polymerisert tilstand, ble impregnert med en vandig oppløsning som i opp-løst tilstand inneholdt følgende bestanddeler: 30 vektsdeler ammoniumbromid, 19 vektsdeler urea, 38 vektsdeler formaldehyd, 6 vektsdeler guanyl-ureafosfat og 9 vektsdeler hydroxylalkyl-glyoxalidin. Der ble avsatt på stoffet 6,0 pst. faste stoffer beregnet på dets vekt i tørr tilstand.

Etter kondisjonering i et døgn ved romtemperatur ble det således behandlede gulvteppe-stoff prøvet på motstandsdyktighet mot flammer således som ovenfor angitt. Resultatet av prøven var 100 pst., dvs. ingen av de tente fyrstikker utbredte flammer. På den annen side viste en ikke behandlet kontrollprøve en verdi på 10 pst., idet flammer utbredte seg fra 9 av de 10 tente fyrstikker.

Eksempel III.

Et stykke gulvteppe-stoff bestående av 80 pst. acrylpolymerisat-fibre og 20 pst. ull ble impregnert med et vandig behandlingsmiddel som inneholdt følgende stoffer: 68 vektsdeler ammoniumbromid, 19 vektsdeler urea, 11 vektsdeler formaldehyd og 2 vektsdeler guanylurea-fosfat. Der ble avsatt på gulvteppe-stoffet 3,6 pst. faste stoffer beregnet på dets vekt i tørr tilstand.

Etter denne impregnering ble det behandlede stoffstykke tørret i 15 rninutter ved 99° C. Det ble derpå oppvarmet ved 138° C i 8 minutter for å fullføre behandlingen. Etter kondisjonering ble det således behandlede stoffstykke prøvet på motstandsdyktighet mot flammer. Resultatet var 100 pst., mens resultatet var 70 pst. for en ubehandlet kontrollprøve.

Eksempel IV.

Et stykke gulvteppe-stoff som besto av 80 pst. acrylpolymerisat-fibre og 20 pst.

rayon ble impregnert med et vandig behandlingsmiddel som inneholdt følgende stoffer: 58 vektsdeler ammoniumbromid, 16 vektsdeler urea, 18 vektsdeler formaldehyd, og 8 vektsdeler guanyl-ureafosfat. Der ble avsatt 10,4 vektpst. faste stoffer beregnet på dets vekt i tørr tilstand. Etter impregneringen ble det således behandlede stoffstykke tørret i 15 minutter ved 99° C, hvorpå temperaturen ble hevet til 138° C i 8 minutter. Etter kondisjonering ble det således behandlede stoffstykke prø-vet på motstandsdyktighet mot flammer. Resultatet var 100 pst., mens en ubehandlet kontrollprøve ga resultatet null, dvs. der utbredte seg flammer fra alle de tente fyrstikker.

Eksempel V.

Et stykke gulvteppe-stoff bestående av en blanding av 70 pst. acrylpolymerisat-fibre og 30 pst. nylon ble impregnert med et vandig behandlingsmiddel som inneholdt følgende stoffer: 40 vektsdeler ammoniumbromid, 32 vektsdeler urea, 27 vektsdeler formaldehyd og 1 vektsdel guanyl-ureafosfat. Der ble avsatt 4,1 vektpst. faste stoffer på stoffet beregnet på dets vekt i tørr tilstand.

Etter impregneringen ble det således behandlede stoffstykke tørret i 15 minutter ved 99° C i 8 minutter. Det ble så kondi-sjonert ved romtemperatur i 24 timer. Det resultat av prøven man fikk for det således behandlede stoffstykke var 100 pst., mens en ikke behandlet kontrollprøve gav 70 pst.

De gulvteppe-stoffer som ble anvendt i eksempler II, III, IV og V ble underkastet også en prøve på tilsmussing for å vise den forbedrede motstandsdyktighet mot tilsmussing som oppnås ved behandling i overensstemmelse med oppfinnelsen. Motstandsdyktigheten mot tilsmussing ble bestemt ved en kontrollert rasjonell prøve på tilsmussing av gulv. Dvs. både et behandlet prøvestykke og en ikke behandlet kontroll-prøve ble passert 15000 ganger av gående personer, hva der tilsvarer ca. 8 måneders normal anvendelse i husholdningen. Der-etter ble prøvene sammenlignet med hensyn til den grad av tilsmussing som var forårsaket av denne påkjenning. Graden av

tilsmussing ble bestemt ved hjelp av en

optisk teknikk under anvendelse av et

Photovolt-reflektometer forsynt med et

grønt filter og innrettet til å ta målinger

av lysrefleksjon fra prøvestykkenes overflate. Verdiene for lysrefleksj on ble obser-vert før tilsmussingen og umiddelbart etter denne. Prøveresultatene ble uttrykt som prosentvis tap av lysref leksj on forårsaket av nevnte prøvebetingelser og er oppført i nedenstående tabell:

Eksemplene i det foregående og be-skrivelsen av oppfinnelsen omhandler særlig gulvteppe-stoffer som inneholder acrylpolymerisat- tekstilstoffer da oppfinnelsen

særlig er avpasset til anvendelse på sådanne. Imidlertid kan fremgangsmåten ifølge

oppfinnelsen også anvendes på andre teks-tilgjenstander som inneholder acrylpolymerisat-fibre som forheng, varetrekk for

møbler, møbeltrekk og lignende.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til å øke motstandsdyktigheten hos gulvteppestoffer og lignende stoffer som inneholder en overveiende

   del acrylpolymerisatfibre, dannet av polymerisater som inneholder minst 80 vektpst. acrylnitril i form av polymerisat, mot innvirkning av flammer og mot tilsmussing, karakterisert ved at man impregnerer tekstilstoffet med en vandig oppløsning inneholdende fra 1 pst. til 35 vektpst. av følgende bestanddeler i oppløst tilstand: (1) fra 20 til 70 vektsdeler ammoniumbromid, (2) fra 5 til 30 vektsdeler urea og (3) fra 5 til 60 vektsdeler formaldehyd, idet bestanddelene (1), (2) og (3) til-føres tekstilstoffet i en mengde fra 3 til 30 pst. beregnet på tekstilstoffets vekt, hvorpå man eventuelt efter tørring oppvarmer det således impregnerte tekstilstoff til en temperatur innenfor området fra 127° C til 149° C inntil der er dannet en i vann uoppløselig impregnering på tekstilstoffet.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man impregnerer stoffet med en vandig oppløsning av et materiale som inneholder følgende stof fer i følgende vektsmengder: (1) fra 30 til 50 deler ammoniumbromid, (2) fra 7 til 20 deler urea, (3) fra 10 til 40 deler formaldehyd, (4) fra 1 til 7 deler guanyl-ureafosfat og (5) fra 1 til 15 deler hydroxy-alkyl-glyoxalidin, hvorved bestanddelene 1, 2, 3, 4 og 5 tilføres i et mengdeforhold fra 4 til 15 pst. beregnet på tekstilstoffets vekt.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at man impregnerer et tekstilstoff som inneholder en overveiende del av acrylpolymerisatfibre dannet fra en blanding av et sampolymerisat av 94 pst. acrylnitril og 6 pst. vinylacetat med et sampolymerisat av 50 pst. acrylnitril og 50 pst. methylvinylpyridin, hvilke sampolymerisater er avpasset slik at slutt-produktet inneholder 6 pst. methylvinylpyridin i polymerisert tilstand, med en vandig oppløsning av et materiale som inneholder følgende stoffer i følgende vektsmengder: (1) 55 deler ammoniumbromid, (2) 16 deler urea, (3) 16 deler formaldehyd, (4) 3 deler guanyl-ureafosfat og (5) 10 deler hydroxyalkyl-glyoxalidin, hvorved bestanddelene 1, 2, 3, 4 og 5 tilføres i en mengde på 5,2 pst. beregnet på vekten av gulvteppestoffet, hvorpå man tørrer det således impregnerte stoff ved oppvarmning til en temperatur på 99° C med påfølgende oppvarmning til en temperatur på 138° C inntil der er dannet en i vann uoppløselig impregnering på tekstilstoffet.