NO136376B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og et system for nedramming av peler. Konvensjonelle, dieseldrevne rambukker anvender et fallende stempel med stor vekt til å ramme mot en amboltflate for å overføre slaget til peler. Slike konvensjonelle rambukker har den ulempe i praksis at

de overfører energien fra den fallende masse ved et hammerlignende slag mot amboltflaten. Hvert slag frembringer en svært høy og støyende lyd når metall treffer metall, og dette er svært plagsomt for mange personer. Dette kan også gjelde personer som oppholder seg i relativt stor avstand fra an-leggsstedet. Disse støyende slag, særlig fra konvensjonelle

og åpne, dampdrevne rambukker, er etter manges mening en relativt utilfredsstillende metode til å overføre energien til pelen når denne skal drives ned, særlig på grunn av det plutselig støt og den korte varighet av slike støt. Støt-kreftene mot ambolten og mot pelen kan være ødeleggende hvis den energi som behøves for å ramme ned pelen blir svært stor.

På grunn av kontakten av metall mot metall vil støtene ved de tidligere kjente anordninger ha en tendens til å ødelegge såvel selve rambukken som pelen som skal rammes ned0 Det må derfor i mange tilfelle innskytes et støtabsorberende materiale mellom den rammende del og pelen. Som støtabsorber-ende materialer kan vanligvis benyttes treblokker eller puter av fenoliske laminater eller andre plastmaterialer. Ved bruk av slike støtabsorberende innretninger tapes det energi, og da de litt etter litt ødelegges eller forbrukes og derfor må utskiftes, resulterer dette i økende omkostninger ved pele-nedrammingsoperasjoner.

Det kan derfor sies at de tidligere kjente rambukker ofte er svært støyfrembringende. Andre ulemper som medfølger de konvensjonelle, dampdrevne rambukker, skyldes den lange tid det tar å heve hammervekten opp fra ambolten til toppen av dens bane før dampen gis mulighet for å ekspandere til'atmosfæretrykk. Ved denne dampekspansjon faller hammervekten ned på ambolten.

Som en videre informasjon om hva som er kjent skal det bemerkes at det regnes som en stor fordel hvis det kan frembringes et relativt stort antall slag pr. minutt mot en pele som skal rammes ned. Grunnen for at dette er fordelaktig er at jordmassen som ligger opp til pelen opprett-holder en mer eller mindre svingende tilstand når det mot pelen rettes slag i temmelig hurtig rekkefølge. Derved reduseres friksjonskraften og det blir lettere .å ramme ned pelen. Når derimot de drivende slag utøves i mindre hurtig takt vil jordmassen som ligger opp til pelen gis anledning til å falle ned og ligge fastere an mot sideflaten på pelen, og dette vil øke friksjonskraften slik at det vil bli mye vanskeligere å ramme ned pelen» _

Det er derfor noen formål med foreliggende oppfinnelse å unngå unødig støy og overvinne andre ulemper med de tidligere kjente rambukker samt å fremskaffe en mer effektivt virkende rambukk for nedramming av peler.

Andre formål med foreliggende oppfinnelse er

å fremskaffe en stille arbeidende pelenedrammingsmetode og system som er fordelaktig og effektivt med automatisk selvregulerende slaglengde og variabel slagtakt, hvor et massivt tungt stempel støtes mot en støtpute med et trykkfluidum.

Med rambukken ifølge foreliggende oppfinnelse er det en fordel at det oppstår en forlenget støt- eller skyvekraft som skriver seg fra fjærvirkningen fra det massive, tunge stempel mot den med trykkfluidum fylte støtpute.

Denne forlenget nedadvirkende støt- eller skyve-kraft har

en mer effektiv virkning enn det konvensjonelle korte, hammerlignende slag som skriver seg fra støtet fra en fast masse mot en ambolt. Denne forlenget nedadvirkende støt-e'j ler skyve-kraft er mindre ødeleggende for rambukken og pelen enn det korte, hammerlignende slag fra en fast masse mot en ambolt, slik det er vanlig ved mange av de kjente rambukker.

Blant fordelene med en utførelse av foreliggende oppfinnelse er at pelenedrammingsinnretningen ifølge denne utførelse kan drives på fem forskjellige måter: (l) bare dobbeltvirkende, (2) enkeltvirkende med automatisk omkobling til dobbeltvirkende ved maksimal slaglengde, (3) bare enkeltvirkende, (4) med forspenningskraft pluss støtkraft pluss skyvekraft og (5) på en peleopptrekkende' måte o

Andre fordeler som følger pelenedrammings-metoden og -systemet ifølge foreliggende oppfinnelse skriver seg fra det faktum at når pelen som skal drives ned går gjennom bløtere jordlag vil på den enkeltvirkende måte slaglengden for stempelmassen forkortes automatisk mens antallet støt pr. minutt økes automatisk, og dermed økes takten av relativt stille, støtende slag slik at pelen rammes hurtigere ned. Kår pelen kommer i kontakt med hardere jordlag, løper stempelmassen automatisk høyere slik at det blir større slaglengde og færre antall slag pr. minutt, og derved økes kraften i hvert av de stille men kraftige slag for dermed å overvinne den økende motstand som medfølger.

Når det støtes på hardere jordlag og utfør-elsen virker på den dobbeltvirkende måte, økes hastigheten og slaglengden for stempelmassen, slik at det oppstår enda kraftigere anstøtende slag. Et relativt stort antall slag kan likevel utføres i den dobbeltvirkende tilstand ved å endre stempelmassen og forkorte den maksimale slaglengde for dermed å øke slagfrekvensen uttrykt i antall slag pr.

minutt»

Enda en fordel er at rambukken ifølge foreliggende oppfinnelse kan utstyres, med en lyddemper. Et lyddemperhus omgir de porter hvor det ekspanderte trykkfluidum strømmer ut til atmosfæren for dermed å dempe lyden fra denne fluidumsstrøm. Denne lyddemper tjener også til å skille ut smøreolje fra det utstrømmende fluidum, slik at smøreoljen kan oppsamles. Denne oppsamlede smøreolje kan returneres til et automatisk smøresystem hvor den kan brukes på nytt.

Enda flere fordeler med oppfinnelsen er dens enkelhet og den driftsikre konstruksjon av rambukken som har få bevegelige deler.

Det trykkfluidum som benyttes kan være trykkluft eller vanndamp eller en hvilken som helst annen egnet trykkgass eller damp. Slik som uttrykket "trykkfluidum" benyttes i denne beskrivelse vil det kunne omfatte trykkluft eller vanndamp eller annen på egnet måte under trykk stående gass eller damp. I de viste og illustrerende utførelser vil det bli foretrukket å benytte trykkluft til å drive pelened-rammingsapparatet o

De trekk og fordeler med pelenedrammings-metoden og -systemet ifølge foreliggende oppfinnelse som kan drives stillegående med automatisk selvregulerende variabel slaglengde og variabel slagtakt, vil fremgå enda klarere ved gjennomlesing av den følgende detaljerte beskrivelsen i forbindelse med de medfølgende tegninger hvor: Fig. 1 er et sideriss av et trykkfluidumdrevet pelenedrammingssystem ifølge foreliggende oppfinnelse, som er

vist i redusert målestokk av virkelig størrelse.

Fig. 2 er et snitt tatt etter linjen 2-2 på fig. 1 og sett.nedad og snittet er i litt større målestokk enn på fig. 1. Fig. 3 er et vertikalt aksialsnitt i noe større målestokk og. viser det massive stempel som er senket ned og er kommet i kontakt med påvirkningsmekanismen for kontrollventilen. Fig. 4 er et delsnitt tatt etter linjen 4-4 på fig. 3 og sett nedad. Fig. 5 er et oppriss av en del av lyddemperhuset som omhyller utløpet for det ekspanderte trykkfluidum og viser den indre kappe og oljefiltermaterialet. Fig. 6 er et oppriss med snitt av en del av lyddemperhuset tatt etter linjen 6-6 på fig. 5. Fig. 7 er et oppriss i snitt av en del av pelenedrammingssystemet som omfatter oljefilteret og den automatiske oljepumpe som leverer smøreolje til de bevegede deler i rambukken. Fig. 7 er tegnet i større målestokk på til-nærmet halvparten av den virkelige størrelse. Fig. 8 er et oppriss i snitt av innløpsarrange-mentet for trykkfluidet og av tilkoblingen for innsprøyting av smøreolje i trykkfluidet. Fig. 9, 10, 11, 12, 13 og 14 er vertikale aksialsnitt i likhet med det på fig. 3, men er vist i en noe mindre målestokk enn på fig. 3. Disse figurer 9> 10, 11, 12, 13 og 14 viser suksessive operasjonsposisjoner for noen av de bevegelige deler i pelenedrammingssystemet slik de inntreffer i en operasjonssyklus og under avgivelse av en kraftig støt- eller skyve-kraft mot pelen som skal rammes ned. Det skal bemerkes at operasjonsstillingen som er vist på fig. 3 ligger mellom de på fig. 9 og 10 viste stillinger. Fig. 14 viser det massive stempel når det drives på den dobbeltvirkende måte. Fig. 15 er et vertikalt aksialsnitt av den øvre del av rambukken, idet denne blir drevet på den enkeltvirkende måte. Fig. 16 er et snitt i likhet med det på fig. 15 unntatt at drivemåten blir omdannet fra enkeltvirkende til dobbeltvirkende ved maksimal slaglengde. Fig» 17 er et sideriss av rambukken når den virker på den peleopptrekkende måte med en trykkfluidumsylinder og et- stempel innbefattet i opphengningslinen for begrensning av den maksimale belastning som påføres opphengningsutstyret, for eksempel en kran, og for å isolere opphengningsutstyret fra de støteffekter som oppstår når rambukken arbeider på den peleopptrekkende måte. Fig. 18 er et sideriss delvis i snitt etter linjen 18-18 på fig. 17. Fig. 19 er et oppriss i snitt av et ramlukk-mellomstykke og en konisk føring som brukes for å ramme ned trepeler. Fig. 20 er et vertikalt aksialsnitt som viser en modifisert utførelse ifølge foreliggende oppfinnelse.

Det skal nå vises til fig. 1-4 hvor det er vist et stillegående pelenedrammingssystem 20 med automatisk selvregulerende', variabel slaglengde og variabel slagtakt, Pelénedrammingssystemet 20 omfatter en sylindervegg 22 som omslutter en sylinder 23 hvori det er montert et massivt, tungt stempel som generelt er antydet med henvisningstallet 24 (se fig. 3). Ved den nedre ende av sylinderveggen 22 er det anordnet en sammensatt sylinderbunn som generelt er be-tegnet med henvisningstallet 26 og som på en effektiv måte lukker den nedre ende av sylinderveggen 22. Den sammensatte sylinderbunn 26 er koblet til en pele 28 som skal rammes ned ved hjelp av en løsbar kobling 30 og et pelemellomstykke 32 som er slik utformet at det passer til den spesielle pele-type som skal rammes ned.

Når det ønskes å ramme ned en pele som har en amen dimensjon eller en annen form (f.eks. en rør-pele, en H-bjelke-pele, tømmerpele) løses den midlertidige kobling 30 og det påsettes et annet mellomstykke 32 som gir den ønskede tilpasning til pelen, på fig. 1 og 3 er det vist en rørpele 28, men denne er bare illustrerende. Man vil forstå at foreliggende oppfinnelse med fordel kan brukes til å ramme ned en hvilken som helst neddrivbar pele.

Et støtdemperkammer 34 i fig. 3 er anordnet i sylinderveggen 22 mellom den nedre ende av det massive stempel 24 og sylinderbunninnretningen 26. Det er sørget for en innføringsinnretning 36 for plutselig tilførsel av trykkfluidum til støtdemperkanmeret 34 som ligger under den nedadgående, tunge stempelmasse 24. Innføringsinnretningen 36 omfatter et lagerkammer 38 for et drivfluidum under trykk og en kontrollventilmekanisme 40 som står i forbindelse med støtdemperkammeret 34o

Den massive og tunge stempelinnretning 24 beveges opp og ned i sylinderen 23 og den fjærer an mot en pute av trykkfluidum i støtdemperkammeret 34. Den måte som trykkfluidet innsprøytes i støtdemperkammeret på og de mange fordeler som skriver seg fra fjærvirkningen fra det fordel-aktige anordnede, massive stempel, vil bli beskrevet i det følgende.

Den massive og tunge stempelinnretning 24 omfatter en hovedmasse 42 av et massivt og sterkt materiale. I den viste utførelse er for eksempel hovedmassen 42 av et massivt stålelement med i hovedsaken sylindrisk form og med lågere og stempelringer og med endekanner påfestet nedre og øvre ende. Den nedre og øvre ende har samme konstruksjon,

og derfor er bare den nedre ende vist detaljert på fig. 3 for å forenkle og klargjøre tegningene. Hvis det er ønskelig å se den massive stempelinnretning 24, kan man se denne på fig. 2, 14, 15 og 16.

Det skal nå spesielt vises til fig. 3 og 7 hvor det er vist et lagerhylseelement 44 som er montert på hver ende av hovedmassen 42. Dette hylseelement 44 er ringformet og passer på et parti 46 med redusert diameter ved enden av stempelmassen 42 og butter mot en ringformet skulder 48. Dette lagerhylseelement 44 er fremstilt av et egnet lagermateriale, for eksempel lagerbronse, og løper eller glir mot sylinderveggen 22. Hylseelementet 44 fastholdes av en endekappe 50 av seigherdet stål som er festet til stempelmassen 42 ved hjelp av løsbare festeinnretninger, f.eks. vist som en rekke maskinskruer 52.

Por å frembringe væsketetning nær enden av den massive stempelinnretning 24 er det ved enden anordnet en rekke stempelfjærer 54. Disse stempelfjærer 54 er montert i et pakningsringelement 56 som sammen med lagerhylsen 44 fastholdes av endekappen 50. Under pakningselementet 56 er det en betydelig ringformet klaring, slik at det kan til-passes en sidebevegelse av stempelinnretningen 24 i forhold til sylinderveggen 22. Det relativt bevegelige eller "flytende" pakningselement 56 sørger med andre ord for at stempelfjærene 54 får en fast understøttelse, og på grunn av den flytende stilling i pakningselementet 56 hindres det at stempelfjærene sliter hårdt mot sylinderveggen under den opp-og ned-gående bevegelse av det massive og tunge stempel 24. På denne måte vil en hvilken som helst inntreffende sidefor-skyvning opptas av lagerhylsen 44 og når dette slites, blir det svært liten klaring mellom det flytende pakningselement og sylinderveggen, btempelfjærene vil derfor være kontinuerlig understøttet slik at de vil vare i lang tido

I den foreliggende foretrukne utførelse er vist at sylinderbunninnretningen 26 omfatter et sekundærstempel 60. Dette sekundærstempel 60 kan beveges et kort stykke opp og ned i en sekundærsylinder 61 som er utformet som en del av sylinderveggen 22 som stikker ned under nivået for støtdempérkammeret 34. Por å fastholde stemplet 60 i sylinderen 61 er det i dette utformet en ringformet stoppe-skulder 63. Et ringformet fastholdings- og lager-element 65 danner den nedre ende av sylinderen 61« Fastholdings-

og lager-elementet 65 er ved hjelp av store maskinskruer 67 festet til en festering 69 som er sveiset til den ytre flate på sylinderveggen 22. Ved den nedre ende av stemplet 60 er det utformet en koblingsflens 71 som kan gripes av en løsbar kobling 3.0. Den løsbare kobling 30 består av to halvsirku-lære klemdeler med til hverandre passende fremspring 73 som er sammenfestet ved hjelp av bolter 75.

Ved den på fig. 20 viste, alternative utfør-else skal det bemerkes at sylinderbunninnretningen 26 kan

være utformet som en lukket ende av sylinderen 22. I

denne alternative utførelse er sekundærstemplet 60 med andre ord erstattet med et fast element 60A som er sveiset eller på annen måte festet til den nedre ende av sylinderen 22, slik at det er fast knyttet til sylinderveggen 22.

Det foretrekkes å benytte en sylinderbunn-innretning 26 som omfatter et relativt bevegbart sekundærstempel 60, fordi et slikt stempel 60 holder sylinderveggen 22 borte fra pelen 28, og derved reduseres den massemengde som må drives nedad når den kraftige drivskyvekraft benyttes ior å ramme ned pelen 28.

Som forklart ovenfor omfatter innføringsinn-retningen 36 for fluidum et drivf luidumkauimer 38 og en kon- ' trollventilmekanisme 40. Det er et formål med denne innfør-ingsinnretning å føre trykkfluidum gjennom en innføringsport 62 til støtdempkammeret 34 under den nedadgående, massive stempelinnretning 24. Innføringen av trykkfluidet kontroll-eres av ventilmekanismen 40.

Drivfluidumkammeret 38 ligger inne i sekundærstemplet 60 i sylinderbunninnretningen 26. Kammerboringen 64 er foret med en sylinderhylse 66. En bunnflens 68 på en opp-stående ventilspindelføring 70 danner foring i bunnen på drivfluidumkammeret 38. Føringen 70 har en boring 72 og inn i denne stikker det en ventilspindel 74 for ventilelementet 76. Ventilelementet 76 har en konisk ventilflate 78 som vender oppad mot et konisk ventilsete 80 som er utformet i endekappen på sekundærstempelet 60. Dette sekundærstempel 60 er utstyrt med et lagerhylseelement 84, stempelf jaerer 86 og et pakningsringelement 88 med en ringformet klaring på lignende måte som for elementene ved begge ender av stempelinnretningen 24.

Por å påvirke ventilmekanismen 40 ved hjelp

av det massive stempel 24 er det i ett med ventilelementet utformet en oppadstikkende påvirkningstapp 91 som er utstyrt med den trykkfluidumstrupende innretning 93 i form av et for-størret, sylindrisk stempel. Dette stempel 93 kan trykkes ned slik at det passer nøyaktig inn i porten 62 for å inneslutte' trykkfluidet i støtdemperkammeret 34.

Når ventilelementet 76 er presset bort fra ventilsetet 80 kan trykkfluiduin i drivfluidumkammeret 38. strømme opp gjennom mange kanaler 90 (fig» 4; og passerer forbi rundt omkretsen av ventilelementet 76, opp gjennom porten 62 og inn i støtdemperkammeret 34. Kanalene 90 er utformet som spor mellom neser 92 i det indre på den sylindriske foring 66,

Trykkfluidet tilføres fra et passende lager, for eksempel en trykktank (ikke vist) for en luftkompressor (ikke vist;. Trykkluften kan ha et passende trykk på for eksempel fra 5,6 til 210 kg/cm2.

ilår ventilelementet 76 er trykket ned sam-virker det ringformede spor 95 (fig. 3) med den øvre ende av ventilføringen 70 (slik det kan sees på fig. 12), slik at det frembringes en ettergivende retardasjonsinnretning ved at fluidum innesluttes i sporet 95. Dette innesluttede fluidum fremskaffer en fjærende retardasjon av det nedtrykte ventilelement for å hindre at det skal støte kraftig ned mot føringen 70.

'irykkfluidum tilføres pelenedrammingssystemet

20 gjennom en fleksibel trykkledning 94 og gjennom et koblingsstykke 96. Dette koblingsstykke 96 fører inn i en innløpspassasje 98 som står i forbindelse méd boringen 72 i ventilspindelføringen 70. i'rykkfluidet strømmer fra boringen 72 gjennom en strupende boring 100 og inn i drivfluidumkammeret 38. Når ventilspindelen 74 er i den øverste stilling, slik som vist på fig. 3, kan trykkfluidet også strømme gjennom en mindre strupende boring 102 og inn i kammeret 38. De to boringer eller porter 100 og 102 er i parallellforhold til hverandre og den nedre, mest strupende port 100 er alltid åpen, mens den øvre, mindre strupende boring eller port 102

er avstengt når ventilelementet 76 sammen med ventilspindelen 74 er trykket ned av stempelmassen 24.

Etter at stempelmassen 24 er skjøvet opp fra den med trykkfluidum fylte støtpute, slik som vist på fig»

13, slippes det trykkavlastede fluidum 104 ut fra sylinderen 23 gjennom en rekke utløpsporter 106 i sylinderveggen 22. Utløpsportene 106 står i forbindelse med et lyddemperkammer 108 som er omgitt av et fjérnbart lyddemperhus 109 som om-

fatter to i avstand fra hverandre anordnede sylindriske vegger 110 og 112. Veggene 110 og 112 i lyddemperhuset er stivt forbundet med hverandre ved hjelp av en bunnringplate 114 som ved hjelp av en rekke bolter 116 er løsbart festet til en holdering 116. Holderingen 116 er ved sveising festet til utsiden av sylinderveggen 22.

Den øvre ende av den fjernbare lyddemper 109

er vist på fig. 5 og 6. Det ringformede lyddemperkammer 108 står via flere porter 120 i forbindelse med en masse av et olje-luft-skillende materiale 122 ved toppen av det ringformede lyddemperkammer for å utskille dråper av smøreolje fra det trykkavlastede fluidum som har passert gjennom portene 120. materialet 122 er en grov matte av rustfri stålull. Et avtakbart deksel 124 som er påfestet ved hjelp av skruer 126 muliggjør en utskifting av det oljeutskillende materiale 122.

Det trykkavlastede fluidum 104 strømmer ned gjennom materialet 122 og ned gjennom en rekke hull 127 i materialholderingen 129, og fluidet 104 strømmer derpå inn mellom en omvendt u-formet ledeplate 128 for fluidum, slik som vist på fig. 6. jxommet innenfor ledeplaten står i forbindelse med et atmosfæreutløp 130,. og det trykkavlastede fluidum passerer ut til atmosfæren gjennom dette. Hensikten med ledeplaten 128 er å hindre at de utskilte oljedråper skal blåses ut i atmosfæren.

Som vist på fig. 6 faller de utskilte oljedråper 132 fra filtermaterialet 122 ned i kammeret 123, og som vist på fig. 3 vil denne olje oppsamles i et ringformet reservoar 134 ved bunnen av kammeret 123. Det er således utformet et oljereservoar for det automatiske smøresystem som vil bli forklart nærmere i det følgende.

Hvis det er ønskelig å skaffe adgang til ut-løpsportene 106 kan lyddemperhuset 109 fjernes ved å skrue ut boltene 118 (fig. 3 og 7). Som vist på fig. 6 er det ved toppen av lyddemperhuset 109 anbrakt en O-ringpakning 136

som avtetter lyddemperkammeret 108. Pakningen 136 kan for-skyves opp langs den ytre flate på sylinderveggen 22 ved fjerning av lyddemperhuset 109. På.fig. 1 er det vist at holderen 138 for føringsskinner og den øvre med luftfilter

forsynte lyddemper 140 kan fjernes for dermed å muliggjøre en fullstendig fjerning av lyddemperhuset 109 hvis dette skulle være ønsket.

Det automatiske smøresystem er vist mest detaljert på fig. 7 og 8. Oljenivået i reservoaret 134 kan konstateres ved å se på et oljestandrør 135 som består av et gjennomsiktig, uknuselig plastrør. Olje fra reservoaret 134 kan strømme ned gjennom en oljetilførselskanal 142 og inn i en ved hjelp av en pakning 145 avtettet innløpskanal 144 som står i forbindelse med innløpskammeret 146 i en oljefilter-innretning 150. En ringformet filterpatron 148, f.eks. av et filtformet filtermateriale, adskiller innløpskammeret 146 fra et utløpskammer 152 som en festebolt 154 for endekappen passerer gjennom. Dilterelementet 148 kan fjernes og utskiftes ved å skrue ut bolten 154 og fjerne kappen 156 og olje-ledningen 158 og 159 som er koblet til denne<>

Den filtrerte olje mates fra utløpskammeret 152 gjennom en kanal 157 i kappen og gjennom tilførsels-ledninger 158 og 159 til en oljepumpe 160. Ledningen 158 mater olje gjennom en tilbakeslagsventil 162 og inn i et lavtrykkspumpekammer 164 med et pumpestempel 166. x/ette stempel 166 pumper olje av lavt trykk gjennom en tilbakeslagsventil 168 og gjennom en oljeledning 170 som strekker seg opp til et oljehull 172 (fig. 1) for å avgi smøreolje over den massive stempelinnretning 24 for dermed å .smøre stemplet 24 og sylinderveggen 22.

Den andre tilførselsledning 159 mater olje gjennom en tilbakeslagsventil 174 til et høytrykkspumpe-^ammer 176 som omfatter et stempel 178 med mindre diameter. Stemplet 178 pumper olje under høyt trykk gjennom en tilbakeslagsventil 179 og inn i en oljeledning 180 som strekker seg ned til et dreibart koblingsstykke 182 (fig. 8) på innløps-koblingsstykket 96 for trykkfluidet. Dreiékoblingsstykket 182 har en kanal 183 og en ringkanal 184 for å mate olje inn-ad gjennom et par oljehull i boringen 97 i koblingsstykket 96.

Smøreoljen vil således blandes med det inn-kommende trykkfluidum, og derved vil oljen avgis opp gjennom kanalen 98 og smøre fluidumtilførselsinnretningen som også omfatter ventilmekanismen 40. Den olje som kommer inn gjennom kanalen 98 tjener også til å smøre støtdemperkammeret 34, stemplet 60 og sylinderveggen 22 som omgir stemplet.

Det skal igjen vises til fig. 7 hvor det skal bemerkes at stemplene 166 og 178 er koblet sammen til et ' dobbeltstempel. En fjær 186 i lavtrykkspumpekammeret 164 spenner begge stemplene 166 og 178 mot venstre. Fjæren 186 vil med andre ord forsøke å tvinge stemplene 166 og 178 i retningen for disses sugeslag. Det høye trykk som oppstår i støtdemperkammeret 34 utnyttes til å drive stemplene 166 og 178 mot høyre dvs. i retningen for trykk- (pumpe-) slaget. En liten port 188 i sylinderveggen 22 står i forbindelse med borede kanaler 189 i bunnplaten 190 og fort-setter i en kanal 192 inn til stempeldrivkammeret 194.

Bunnplaten 190 tjener som understøttelse både for oljefilterinnretningen 150 og oljepumpen 160. Denne bunnplate 190 kan demonteres fra utsiden av sylinderveggen 22. På fig. 3 er det vist at denne plate 190 er løsbart festet ved hjelp av maskinskruer 196 (det er vist bare en på fig. 3).

Når som vist på fig. 1 og 2 en pele skal rammes ned, føres pelenedrammingssystemet av to i avstand fra hverandre monterte, parallelle og vertikale føringsskinner 200 og 201 som vil bli kalt "føringer". Det er alminnelig kjent pelenedrammingsteknikk å bruke føringer, og anvendelse av disse ansees ikke å være ny. Disse føringer er i inngrep med øvre og nedre føringer 204 og 206 som griper over de respektive parallellføringer og blir smurt med fett for å gli lett ned langs parallellføringer. Det nedre par føringer 204 er festet til en holdering 208 (fig. 2) som omgir lyddemperhuset. Denne nedre klemholdering 208 er utformet som to halvringer med utstikkende og til hverandre passende flenser 209 som sammenskrues ved hjelp av bolter 210. Det øvre par føringer 206 er festet på lignende måte ved hjelp av en klemholdering 132 som omgir sylinderveggen 22. Den øvre klemring 138 er utformet som to halvringer med utstikkende og til hverandre passende flenser 213 som.

sammenskru.es ved hjelp av bolter 214o

Por at atmosfærisk luft skal kunne strømme inn og ut fra det øvre parti av sylinderen 23 over det massive stempel 24 er det sørget for en rekke lufteporter 216 (fig. 15 j som står i forbindelse med et ringformet lyddemper- og luftfilter-hus 140. 1 dette hus 140 er det utformet indre og ytre, ringformede lyddemperkammere 218 og 220. På fig. 15 er det vist hvordan atmosfæreluft 222 drives ut fra sylinderen 23 når det massive stempel 24 løftes. Han vil forstå at så snart stemplet 24 begynner å bevege seg nedover, vil atmosfærisk luft på nytt suges inn i sylinderen 23. Por å hindre støv og skitt i å strømme inn i sylinderen er det anordnet et luftfilterelement 224

i kammeret 220 nær ved luftåpningen 226 til atmosfæren.

ror å frembringe forskjellige driftstil-stander for pelenedrammingssystemet 20 kan det benyttes forskjellige størrelser på sylindertopp-pluggene 230 (fig. 15;, 230A (fig. 1). Topp-pluggene er løsbart festet ved toppen av sylinderveggen 22 ved hjelp av festeinnretninger som er vist som maskinskruer. Den på fig. 1 viste, tykke topp-plugger 230a strekker seg så langt ned at den blokkerer lufteportene 216, og derved frembringes den dobbeltvirkende driftstilstand, slik det skal beskrives mer detaljert nedenfor. Den på fig. 15 viste, relativt tynne topp-plugg frembringer den enkeltvirkende driftstilstand.

Når som vist på fig. 16 den tunge stempelinnretning 24 går svært høyt opp inne i sylinderen 23,

blir den enkeltvirkende driftstilstand automatisk omformet til den dobbeltvirkende tilstand.

Under bruk kan pelenedrammingssystemet 20 (fig. 1) eller 20b (fig. 20) henges

opp i en fra en passende kran (ikke vist; nedhengende line "236 (fig. 1) som er festet til en egnet koblingsinnretning 234, slik som den koblingsinnretning som er festet til den øvre ende av rambukken, f.eks. til topp-pluggen 230 eller 230A.

Når systemet som er vist på fig. 17 og 18 brukes for opptrekking av peler, kan opphengnings-

linen 236 med fordel festes til koblingsinnretningen 238

som er festet til en trykkfluidumsylinder 240 med et stempel 242 og et kammer 244 under stemplet, Som stempelstang tjener koblingsinnretningen 234 som er festet til den øvre ende av rambukken. Trykkfluidum som for eksempel kan være trykkluft eller en annen gass under trykk tilføres fra en trykkfluidumkilde 246 slik som trykktanken for en luft-kom-pressor. Trykkfluidet tilføres gjennom en justerbar regu-lator 248 og inn i sylinderkammeret 244.

Regulatoren 248 justeres av operatøren slik at den totale kraft som utvikles av trykkfluidet i kammeret og som virker oppad mot arbeidsflaten på stemplet 242 er betydelig mindre enn den maksimalt sikre belastning som kan utøves på linen 236 og kranen.

han vil forstå at når apparatet benyttes

til pelopptrekking ^slik som vist på fig. 17 og 18), vil det bli et stort oppadvirkende strekk i linen 236, og rambukken er arrangert for å utøve rykkende oppadvirkende slag, slik at pelen 28 trekkes opp. Ved å regulere trykket med regulatoren 248 mot fluidumsylinder og -stempel 240, 242, 244, tjener denne som en overbelastningssikring for kranen (eller en annen løfteinnretning som benyttes;. Denne trykkfluidum-stempel-innretning tjener også som en mekanisk sjokk-absorberingsinnretning fordi fluidet (luft eller gass) i kammeret 244 er kompressibelt og tjener som en ettergivende opphengning. Linen 236 og kranen eller en annen løfteinn-retning blir på denne måte spart for å bli utsatt for slit-asje og brudd som ellers ville bli resultatet fra den rykkende påvirkning fra rambukken.

Ved drift for pelopptrekking vil det resiproserende stempel 24 bevege seg oppad tett opp til topp-pluggen 230 slik som vist på fig. 16, slik at den innesluttede trykkluft (vist med de dobbelthodede piler) ved den øvre ende av sylinderen 23 under topp-pluggen 230 utøver en oppadvirkende skyvekraft på rambukken under hvert slag av det tunge stempel 24. avis det ønskes, kan den øvre endekappe 50 på den resiproserende stempelmasse 24 arrangeres slik at den slår oppad mot topp-pluggen 230 for dermed å utøve et oppadvirkende støt for å rykke pelen løs. i;ette oppadvirkende støt kan utføres ved å montere en topp-plugg som strekker seg ned til nivået for lufteåpningene 216.

Det oppadvirkende trekk i linen 236 i^fig.

17; på rambukken bevirker at den ringformede skulder 63

(fig. 18) på sekundærstemplet 60 kommer i kontakt med stopperen på lagerelementet 65. Et løst koblingsstykke 250 er ved hjelp av koblingsstykket 30 forbundet med sylinder-bunninnretningen 60. Dette løse (eller overliggende) koblingsstykke 250 gjør det mulig at sylinderbunninnretningen 60 kan beveges nedad uten at det utvirkes noen skyvekraft på pelen 28. Den oppadvirkende skyvekraft som inntreffer ved toppen av hvert oppadgående slag av stemplet 24 vil imidlertid overføres via koblingsstykket 250 til pelen som skal opptrekkes.

Et eksempel på en pele 28 (fig. 17 og 18; er vist som en H-bjelke-pele, men andre typer peler kan også

med fordel opptrekkes ved anvendelse av oppfinnelsen.

Det er vist at det løse koblingsstykke 250 omfatter en sylinder med en stopperflate 254 ved den nedre ende. i;n opptrekkstang 256 er festet til pelen 28 som skal trekkes opp. Et hode 252 på denne stang slår mot stopper-flaten 254 og avgir en oppadvirkende skyvekraft på pelen for å trekke denne opp.

Pig. 19 viser et rambukksystem 20 (fig. 1) eller 20B (fig. 20) som kan brukes for

å ramme ned en tømmerpele 28. Det er vist en konisk føring 258 for å sentrere rambukken 20 eller 20A eller 20±> på tømmerpelen 28. Denne føring 258 er ved hjelp av en klemme festet til et festespor 260 (se også fig. 3) i pelemellom-stykket 32.

Det skal nå vises til fig. 20 hvor det er vist enda

et pelenedrammingssystem ifølge oppfinnelsen og som er egnet for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Den eneste for-andring fra det pelenedrammingssystem 20 og den metode som tidligere er beskrevet, er at sylinder-bunninnretningen 60A i systemet 20B er festet til den nedre ende av sylinderveggen 22. Denne sylinder-bunninnretning er festet ved hjelp av et stort antall sterke maskinskruer 262. Denne festemåte er fordelaktig fordi den reduserer antallet av bevegelige deler i pelenedrammingssystemet til to, nemlig den tunge stempelmasse 24 og ventilelementet 76. (Når antallet bevegelige deler er regnet som to, er ikke smøresystémet 150, 160 regnet med, idet smøresystemet bare representerer et fordelaktig trekk ved de viste utførelser. Det kan imidlertid anven-des andre konvensjonelle smøresystemer).

På dette tidspunkt foretrekkes det å bruke et pelenedrammingssystem 20 som har tre bevegelige deler 24, 60 og 76, fordi bevegelsen av.sylinderbunnen reduserer den effektive masse som må drives ved å koble ut denne masse fra sylinderveggen 22 (sammen med alt som er stivt festet til veggen 22) og til pelen som skal rammes ned, slik at arbeidet med nedrammingen blir tilsvarende lettere. Til visse pelenedrammingsanvendelser kan imidlertid fordelen med et færre antall bevegelige deler oppveie fordelen med reduksjon i den effektive masse som må drives.

Et stort antall trekk og fordeler med driften av systemet ifølge oppfinnelsen er foran beskrevet i forbindelse med beskrivelsen av fremgangsmåtene og de viste systemer. Ytterligere sider ved driften skal forklares i det følgende.

Når pelenedrammingssystemene 20 eller 20B er klargjort for å drive ned en pele, startes opp- og ned-bevegelsen av den tunge stempelmasse på følgende måte: Til å begynne med hviler stempelmassen 24 stasjonært på sylinder-bunninnretningen 60 eller 60A, avhengig av hvilket av disse som benyttes. Ventilpåvirknings-mekanismen 91 er da trykket ned slik at ventilelementet er i avstand fra ventilsetet. Det er da en liten klaring rundt det ut-videde hode 93, slik at fluidum kan lekke fra det fluidumfylte drivkammer 38 inn i støtdemperkammeret 34.

Den person som betjener pelenedrammingssystemene 20

eller 20B starter driften ved en plutselig åpning av en stengeven-til (ikke vist), slik at tilførselen av trykkfluidum gjennom slan-géledningen 94 begynner. Lagerkammeret 38 for det drivende trykk-

fluidum får nå tilførsel gjennom den strupende åpning 100 (fig. 3).

(Den større port eller passasje 102 er nå blokkert av den helt nedtrykte ventilspindel 74).

I systemet 20 eller 20B kommer trykkfluidet inn i støtdemperkammeret ved at det lekker gjennom klaringen rundt stempelhodet 93. Stempelmassen 24 løftes opp av det innstrømmende fluidum, og trykkfluidet i boringen 72 virker på ventilspindelen 74 slik at ventilelementet 76 beveges opp sammen med stempelmassen 24. Når stempelhodet 93 kommer ut av innløpsporten 62 vil det akkumulerte trykkfluidum i kammeret 38 strømme hurtig inn i støt-demperkammeret 34, slik at stempelmassen 24 skyves plutselig opp. Ventilelementet 76 løftes opp mot setet 80 for å lukke ventilen 40. Passasjen eller porten 102 blir ikke lenger blokkert fordi ventilspindelen 74 er skjøvet tilstrekkelig opp. Trykkfluidet strømmer dermed hurtig gjennom begge portene 100 og 102, slik at trykket i kammeret 38 økes betydelig.

Denne plutselig oppadvirkende skyvekraft på stempelmassen 24 (i systemet 20 eller 20B)• bevirker, slik som vist på fig. 13, at stemplet løftes til et punkt hvor utløpsportene 106 ikke lenger er blokkert. Trykket i fluidet i støtdemperkammeret 34 av-lastes gjennom portene 106 slik at stempelmassen 24 går ned slik som vist på fig. 9. Når stempelmassen treffer påvirkningstappen 91 slik som vist på fig. 10, åpnes ventilen 40 plutselig slik at trykkfluidum strømmer fra lagerkammeret 38 inn i støtdemperkamme-ret 38. Denne sekundære innstrømning av trykkfluidum er større enn den primære, fordi trykket i lagerkammeret 38 er blitt nær opp til tilførselstrykket. Stempelmassen 24 vil derfor få større ak-selerasjon og løftes slik som vist på fig. 13 videre forbi utløps-portene 106.

Trykket i fluidet blir på nytt avlastet og stempelmassen går ned slik som vist på fig. 9. Den går nå hurtigere ned enn første gang og den åpner ventilen slik som vist på fig. IO. Denne gang åpnes ventilen mer og i lengre tid enn første gang på grunn av at stempelmassen går lengre ned. Det vil derfor strømme, inn mer trykkfluidum som slynger stempelmassen lengre opp enn andre gang og så videre.

Etter tre til seks sykluser når stempelmassen det fulle utslag for nedramming av en pele. Når som vist på fig. 9, 10, 11, 12, 13 og 14 stempelmasse<*>n har nådd det fulle utslag i hver syklus går den så langt ned at stempelhodet 93 drives så langt

ned at porten 62 blokkeres slik som vist på fig. 11.

Det skal bemerkes at ved peleopptrekking begynner stempelmassen 24 bevegelsen frem og tilbake ved at linen 236

(fig. 17) først slakkes, slik at rambukken hviler på pelen, og deretter påsettes fluidumtrykket i ledningen 94 for å starte opp- og ned-bevegelsen av stempelmassen. Så snart denne har fått fullt utslag, påføres linen 236 et strekk oppad, slik at opptrek-kingen begynner.

I begge de viste systemer stoppes stempelmassen 24

i sin frem- og tilbakegående bevegelse ved at trykkfluidumstrøm-men gjennom slangeledningen 94 avstenges.

Pelenedrammingssystemet 20B kan også benyttes til peleopptrekk på samme generelle måte som pelenedrammingssystemet 20.

Det er fordelaktig at operatøren kan øke varigheten av hvert av de kraftige, fluidumavdempede skyveslag ved å øke strupingen av trykkfluidum ved hjelp av strupeinnretningen 93

(fig. 3) og vice versa. Ved å øke høyden på strupeinnretningen eller tapphodet 93, vil porten 62 blokkeres når stemplet 24 er i større forutbestemt avstand fra bunninnretningen 26 og dermed øker strupningsgraden og vice versa. Hvis det ønskes kan det derfor benyttes flere ombyttbare tapphoder som er festet til påvirkningstappen 91 ved hjelp av skruer.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for nedramming av en pele i jorden, under anvendelse av en sylinder (23) med en bunninnretning (26 eller 60A), hvor et stempel (24) i sylinderen beveges nedover mot bunninnretningen og et kompressibelt trykkfluidum (fig. 10) inn-sprøytes mellom det nedadgående stempel og bunninnretningen når stemplet befinner seg en forutbestemt avstand over bunninnretningen, karakterisert ved at bunninnretningen forbindes méd pelen i et støtoverførende forhold, at mengden av trykkfluidum som sprøytes inn er så stor at det dannes en kraftig motvirkende fluidumpute som hindrer metallisk kontakt mellom stempel og bunninnretning, samt at stemplets nedadrettede kraft overføres gjennom fluidumputen til bunninnretningen og pelen og derved frembringer et kraftig fluidumdempet slag for neddriving av pelen i jorden, og

at ovennevnte trinn gjentas slik at det utøves en rekke slag mot pelen uten metallisk kontakt.

2. Fremgangsmåte som angitt.i krav 1, karakterisert ved at en del av trykkfluidet tillates å strømme ut (fig. 13) fra sylinderen mellom stamplet og bunninnretningen når stemplet har steget over en første høyde som er større enn den forutbestemte avstand, at den gjenværende del av trykkfluidet i sylinderen under det nedadgående stempel deretter innesluttes når stemplet igjen beveges ned under den første høyde, og at mer trykkfluidum innsprøytes og innesluttes under det nedadgående stempel når stemplet befinner seg under den forutbestemte avstand, for' opprettelse av fluidumputen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at mengden av kompressibelt trykkfluidum lagres nær sylinderens bunninnretning for hurtig inn-sprøyting mellom det nedadgående stempel og bunninnretningen.

4. Apparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1-3, hvilket apparat omfatter en sylindervegg (22) som avgrenser en sylinder (23), et stempel (24) som er bevegelig opp og ned i sylinderen, en sylinder-bunninnretning (26 eller 60A) beliggende under stemplet, idet stemplet og sylinder-bunninnretningen mellom seg avgrenser et kammer (34), et lagerkammer (38) for kompressibelt trykkfluidum, hvilket lagerkammer er innrettet for kommunikasjon med kammeret (34), en ventil (40) for blokkering av kommunikasjon mellom lagerkammeret og kammeret, samt organer (91) for åpning av ventilen for innsprøyting av trykkfluidum fra lagerkammeret til kammeret under stemplets (24) nedoverbevegelse i sylinderen (23), karakterisert ved organer for å forbinde sylinder-bunninnretningen med pelen i et støt- eller slagoverførende forhold, ved at der i lagerkammeret (38) er lag-ret en vesentlig mengde trykkfluidum som når det innføres gjennom ventilen (40) til kammeret (34) under det nedadgående stempel, danner en kraftig motvirkende fluidumpute i kammeret for å for-hindre metallisk kontakt mellom det nedadgående stempel og sylinder-bunninnretningen, idet hele stemplets nedadrettede kraft over-føres til pelen gjennom fluidumputen slik at det utøves et kraftig, fluidumdempet, fjærende slag for neddriving av pelen i jorden uten metallisk.kontakt.

5. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at ventilen (40) åpner direkte inn i kammeret under stemplet, og at lagerkammeret (38) for kompressibelt trykkfluidum er beliggende direkte inntil ventilen for hurtig innsprøyting av trykkfluidum i kammeret mellom stemplet og bunninnretningen.

6. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at sylinder-bunninnretningen omfatter lagerkammeret (38) for kompressibelt trykkfluidum.

7. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at sylinder-bunninnretningen (26) innbefatter et sekundærstempel (60) som er bevegelig opp og ned i forhold til sylinderveggen og innrettet til å overføre støtkraft til pelen via en kobling (30).

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at et fastholdingselement (65) kommer til anlegg mot en skulder (63) på sekundærstemplet for å begrense nedadbeve-gelsen av sekundærstemplet i forhold til sylinderveggen (22).

9. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at det i sekundærstemplet er utformet en innløpspas-sasje (98) for trykkfluidum og et lagerkammer (38) som får trykk-fluidumtilførsel gjennom nevnte passasje og at en ventil (40) åpner for å slippe trykkfluidum fra lagerkammeret inn i kammeret (34) når det tunge stempel (24) kommer nedad og nærmer seg sekundærstemplet (60) .

10. Apparat som angitt i krav 9, karakterisert ved at ventilen (40) omfatter en påvirkningstapp (91) som strekker seg oppad og kommer i kontakt med det nedadgående stempel for å åpne ventilen og slippe trykkfluidum inn i kammeret (34).

11. Apparat som angitt i krav 9, karakterisert ved at en strupeinnretning (93) er anordnet i. ventilen (40) for å avstenge kommunikasjon mellom kammeret under det nedadgående stempel bg lagerkammeret etter at trykkfluidet er sluppet fra lagerkammeret.

12. Apparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at sekundærstemplet (60) har en port (62) som omgir påvirkningstappen (91) for forbindelse mellom lagerkammeret (38) og kammeret (34) når ventilen (40) er åpnet og at påvirkningstap pen har et noe større hode (93) som blir trykket ned i porten (62) for å blokkere denne og dermed inneslutte trykkfluidum i kammeret under det nedadgående stempel.

13. Apparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at ventilen (40) omfatter et ventilelement (76) som blir nedtrykket .av påvirkningstappen (91) , at lagerkammeret og ventillegemet har sammenpassende deler (70 og 95) og at det dannes en trykkfluidumpute som hindrer at ventilelementet (76) treffer bunnen når det blir trykket ned.

14. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at lagerkammeret (38) har en port (62) som står i forbindelse med kammeret (34), at lagerkammeret har en ventilfø-ring (70) med en vertikal boring (72), at ventilelementet (76) har en spindel (74) som strekker seg ned og inn i boringen, at ventilelementet er forskyvbart opp og ned og i den øvre stilling blokkerer porten (62), at sylinder-bunninnretningen (26 eller 60A) har en innløpspassasje (98) for trykkfluidum som står i forbindelse med boringen for ventilføringen, at ventilføringen har en åpning (100) som danner forbindelse mellom boringen og lagerkammeret og at ventilelementet blir skjøvet ned av det nedadgående stempel for å åpne porten (62) for dermed å innsprøyte trykkfluidum fra lagerkammeret (38) til kammeret (34).

15. Apparat som angitt i krav 14, karakterisert ved at ventilføringen (70) har en øvre og en nedre åpning (102, 100) som begge danner forbindelse mellom boringen og lagerkammeret, at den øvre åpning er større enn den nedre og at ventilspindelen (74) blokkerer den øvre åpning når ventilelementet er skjøvet ned.