NO761242L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en rambukk som drives av en trykk-

. gassutladning og er spesielt rettet mot en rambukk som er i stand til å utøve kraftig aksialskyvekraft mot den pele som skal ned-rammes, mens den er i neddykket tilstand på dypt vann, slik det ofte forekommer ved offshore-operasjoner.

En lufttrykkdrevet rambukk som er i stand til å ramme ned peler av forskjellige typer og størrelser og som kan drives helt neddykket, delvis neddykket eller helt i luft , er omhandlet i US-PS 3 817 335. Rambukken ifølge foreliggende oppfinnelse med-fører ytterligere teknologiske fordeler, omfattende utmerkede gass- og vannspylende egenskaper.Rambukken ifølge foreliggende oppfinnelse benyttes fordelaktig til å ramme ned lange peler med stor diameter ved arbeid på dypt vann, for eksempel i vanndybder opp til flere hundre meter, hvor en undervanns nedramming er svært fordelaktig for å øke nedrammingseffektiviteten for lange peler.

En stor og kraftig rambukk ifølge foreliggende oppfinnelse er i stand til å ramme ned meget lange rørpeler med stor diameter i sjøbunnen, for eksempel rørpeler med en lengde på 120 meter eller til og med 180 meter eller enda lenger og med diameter på 1,20 m eller større. Konstruksjonen av denne kraftige dypvannsrambukk ifølge foreliggende oppfinnelse muliggjør at gassutladningsanordningen som også benevnes luftkanon, kan holdes "flytende" i forhold til og uten å være stivt festet til den skyvekraftoverførende anordning i rambukken. Derved minskes alle potensielle skadelige sjokkvirkninger på luftkanonen som brukes til å drive rambukken. Rambukken ifølge foreliggende oppfinnelse har således driftsegen-skaper og et konstruktivt arrangement av rambukkelernentene som både er helt forskjellig fra og medfører en rekke fordeler frem-for den repeterende drevne luftkanon for andre og hittil kjente rambukker. En annen luftkanondrevet rambukk er vist og beskrevet

i US-PS 3 646 598 og en luftkanonclrevet skyvekraftanordning i US-PS 3 604 519 og 3 750 609.

Det skal også vises til den pelenedrammingsfremgangsmåte og -anordning som er beskrevet i US-PS 3 714 730, 3 788 402 og 3 721 095 og som er helt forskjellig prinsipielt og driftsmessig fra rambukken ifølge foreliggende oppfinnelse.

Som et sammendrag av foreliggende oppfinnelse kan det sies at den omfatter en kraftig neddykkbar rambukk med en hoved-konstruksjon bestående av tre drivkomponenter inne i et langstrakt sylindrisk hus. De tre drivkomponenter omfatter en sylindrisk stempelmasse som kan beveges opp og ned inne i huset , en skyvekraf toverf ørende anordning (med et ringformet skyvekraftoverføren-de element som er festet til rambukk- eller peledrivhodet) som og-så er bevegbar opp og ned inne i huset under stempelmassen samt en trykkgassutladende anordning mellom stempelmassen og drivhodet og omgitt av det ringformede element og som overfører en skyvekraft ned fra stempelmassen til drivhodet. Det ringformede sylindriske element som omgir gassutladningsanordningen, danner et utladningskammer hvori trykkgassutladningsanordningen er relativt bevegelig montert uten å være stivt festet til noen av de andre drivkomponenter i rambukken, slik at den ligger i et "flytende" forhold i dette kammer. En aksialt langstrakt åpning i veggen i den skyvekraft-overførende anordning danner gjennomgang for en arm som strekker seg fra luftkanonen og danner en passasje som setter luftkanonen i forbindelse med rommet utenfor rambukken og som gir plass for tilkoblinger, f.eks. for tilførsel av høytrykksgass til luftkanonen.

Trykkgassutladningsanordningen eller luftkanonen utlader plutselig og repeterende trykkgass som frembringer en opprinnelig kraftig aksialskyvekraft ned mot den skyvekraftoverførende anordning og bevirker at den overliggende stempelmasse beveges oppad. Gjennom utladningspassasjen som skal forklares mer detaljert senere , gis mulighet for å unnslippe. Derved kan stempelmassen falle ned og treffe det mellomliggende ringformede element som overfører en andre kraftig skyvekraft ned mot drivhodet og dermed også til pelen som skal rammes ned. Det oppnås derved to skyvekraftdriv-slag for hver utladning av trykkgass fra luftkanonen til utladningskammeret, den første drivende skyvekraft som finner sted når trykkgassen utlades og stempelmassen beveges opp mens den skyve-kralztoverførende innretning beveges ned, og den andre drivendeskyvekraft som inntreffer når .stempelmassen støter ned mot den

skyvekraftoverførende innretning.

I den sylindriske stempelmasse bør det fortrinnsvis være anordnet en passasje som står i forbindelse med utladningskammeret og med omgivelsene, f.eks. sjøen eller andre vannmasser som omgir rambukkhuset, slik at vann fritt kan strømme inn i utladningskammeret når rambukken er neddykket. Når det forefinnes vann i utladningskammeret fås det en større driveffekt ved utladning av trykkgassen fra kammeret, fordi vannet er nesten imkompressibelt sammen-lignet med luft som ellers ville forefinnes i kammeret. En tilba-keslags ventil er anordnet i passasjen inne i stempelmassen der den står i forbindelse med utladningskammeret og den er enten anordnet for å tillate innstrømning av vann til utladningskammeret gjennom passasjen i stempelmassen eller for å avtette passasjen under utladning av trykkgassen.Tilbakeslagsventilen kan med fordel være knyttet til en deflektorplate som til å begynne med avbøyer.utlad-ningsgass bort fra en spylekanal i stempelmassen. Da vannet som kan strømme inn i gassutladningskammeret med en gang rambukken senkes ned i sjøen, også uønsket kan strømme inn i avfyringskammeret for gassutladningsanordningen før den settes i drift , er det fortrinnsvis anordnet en spyleinnretning som fører trykkgass til avfyringskammeret og spyler ut vannet fra dette før kammeret lades.

Den t-rykkgassutladende anordning er anordnet "flytende" inne i det ringformede element som omgir denne og ligger mellom stempelmassen og drivhodet, slik at den mekaniske sjokkvirkning på denne anordning, som skyldes den plutselige og kraftige bevegelse av stempelmassen, er det ringformede elemsnt og drivhodet, blir minsket.Utladningsanordningen står i forbindelse med yttersiden av det omgivende ringformede element og rambukkens sylindriske hus via en utliggerarm som er stivt forbundet med utladningsanordningen via en aksialt langstrakt åpning i veggen i det mellomliggende, ringformede element. Gjennom denne arm kan det føres ledninger for tilførsel av høytrykksgass, for overføring av kontrollsignaler om dette er ønskelig og for å kontrollere driften og lignende.

Høytrykksgassen som vanligvis er trykkluft, kan tilføres med et driftstrykk i størrelsesorden f.ra 7 kg/cm 2 til 200 kg/cm<2>

eller mer. Den tilføres fra en passende trykkluftkilde , f.eks. en kompressor som er anbrakt ombord i et skip, en pram eller en plattform, eller fra lagertanker for trykkluft som kan være montert di-rekte på selve rambukkhuset. Hvis det ønskes, kan det til og med benyttes høyere gasstrykk. Med uttrykket "høytrykksgass" eller

"trykkgass" menes i denne forbindelse trykkluft, komprimert kar-bondioksyd, komprimert nitrogen eller en hvilken som helst annen damp eller gass som kan benyttes i den heri illustrerte luftkanon.

De potensielle skadelige virkninger av mekaniske sjokk på den fritt flytende luftkanon kan ytterligere og med fordel minskes ved hjelp av dempende stempelorganer som er knyttet til enden av utliggerarmen. Et slikt dempingsstempel er forsk yvbart inne i en sylinder som inneholder et sjokkabsorberende eller beve-gelsesdempende fluidum, og denne sylinder er montert fast på rambukkhuset.

Trykkgassutladningsanordningen kan være en repeterende luftkanon, slik som beskrevet i US-PS 3 249 177, 3 310 128 og 3 379 273.Luftkanonen kan påvirkes repeterende ved overføring

av et elektrisk signal til en solenoidventilkonstruksjon som påvirkes slik som beskrevet i US-PS 3 588 039 eller kan være automatisk selvpåvirkende som beskrevet i US-PS 3 379 273 eller 3 707 848.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor bl.a.

at det tilveiebringes en forbedret og kraftig rambukk som drives av en trykkgassutladningsanordning og som kan drives i luft, delvis neddykket eller helt neddykket på dypt vann.

En fordel med rambukken ifølge oppfinnelsen er at gass-utladningsanordningen kan være helt og holdent strukturelt uav-hengig av de skyvekraftoverførende og skyvekraftmottagende elementer i rambukken for derved å minske potensielle skadelige sjokkvirkninger.

Ytterligere fordeler med den kraftige rambukk ifølge oppfinnelsen er bl.a. at den kan drives konvensjonelt når den er neddykket på dypt vann slik det ofte forekommer ved konstruksjons-arbeider på sjøen, og den har gasspylekarakteristika og andre for-delaktige trekk som gjør den spesielt gunstig for slike dypvanns-arbeider.

Så vidt vites, tilveiebringer oppfinnelsen den kraftig-ste rambukk i verden og den er egnet for å kunne drives helt ned-• dykket i sjøen med nedramming av lange peler i sjøbunnen, f.eks. stålrørpeler med totallengder på 1.20 m til 180 m eller lenger og med diameter på opp til 1,20 m eller større.

De forskjellige trekk, formål og fordeler med foreliggende oppfinnelse vil være lettere å vurdere ved gjennomlesning av

de"n detaljerte beskrivelse av en foretrukken utførelse, sett i sam-menheng med de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 er et frontlengderiss, delvis i snitt, av en med trykk-gassutladning drevet rambukk ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et sideriss av rambukken på fig. 1, sett fra høyre

på f ig. 1.

Fig. 3 er et snitt i større målestokk åv den nedre sentrale del av rambukken ifølge fig. 1 og viser det samvirkende forhold mellom de forskjellige drivkomponenter og konstruksjonsdetaljer av disse. Fig. 4 er et delsnitt i større målestokk, sett fra høyre side av den på fig. 3 viste del av rambukken og viser ytterligere konstruksjonsdetaljer.

Fig. 5 er et tverrsnitt i større målestokk, lagt langs planet

5-5 på f ig. 3.

Fig. 6 er enda et snitt i større målestokk av den sentrale del

på fig. 3 og viser driftsstillingen av komponentene når den plutselige utladning av trykkgassen har funnet sted.

Fig. 7 er et snitt i likhet med det på fig. 6 og viser komponen-tenes driftsstilling et kort øyeblikk etter den på fig.

6 viste stilling.

Fig. 8 er et delsnitt i større målestokk av den trykkfølsomme spuleventil som. kan være arrangert slik at den er stil-lingsfølsom eller stillingsavhengig for styring av komponentene i forhold til hverandre, og Fig. 9 og 10 viser den stillingsavhengige virkemåte for denne ventil under forskjellige forhold.

Det skal nå vises til fig. 1 til 5 hvor en rambukk 10 omfatter én sylindrisk stempelmasse 12 som er bevegbar opp og ned inne i et langstrakt sylindrisk hus 14 for å kunne avgi skyvekraft til et bevegbart skyvekraftoverførende element 16 og derpå til et drivhode.18, idet begge disse er bevegbare i forhold til. det sylindriske hus 14. Det ringformede element 16 og drivhodet 18 er som vist på fig. 3 stivt festet til hverandre og danner derved en bevegbar skyvekraftoverførende enhet 19.Drivhodet 18 kan. ramme ned en hvilken som helst type nedrammbar pele, slik som en rørpele, H-bjelkepele, tømmerpele og lignende, ved å benytte kjente mellom-stykker slik som f.eks. beskrevet i US-PS 3 817 335. En meget kraftig rambukk ifølge oppfinnelsen er under drift i helt neddykket tilstand i stand til å ramme meget lange rørpeler med stor diameter ned i sjøbunnen, f.eks. rørpeler'med en lengde på 120til 180 m eller lenger og med en diameter på 1,20 m eller større.

Trykkgassutladningsanordningen 20 er forskyvbart montert i forhold til den skyvekraftoverførende enhet 19, og den kan med fordel være av den type som er beskrevet i US-PS 3 310. 128 og 3 379 273, og som i disse er betegnet "repeterende luftkanon",

men som i denne beskrivelse bare betegnes luftkanon. Luftkanonen

20 påvirkes repeterende og utløser plutselig en ladning med gass av

meget høyt trykk, f.eks. trykkluft, slik at stempelmassen 12 beveges oppad som vist på fig. 6 og frembringer en kraftig pelenedrammende skyvekraft, slik det vil bli forklart nærmere i forbindelse

med fig. 6 og 7.

Trykkgassen til gassutladningsanordningen tilføres gjennom en høttrykksledning 22 som er best vist på fig.3 og 4 og er koblet til en passende trykkgasskilde, slik som en luftkompressor montert på et skip, en pram, plattform eller annet egnet fundament.

Trykkgassutladningsanordningen 20 som er montert i et "flytende" forhold til den impulsoverførende anordning, hviler normalt i et hulrom 21 (fig. 3) i drivhodet 18 og står i forbindelse med omgivelsene utenfor det langstrakte sylindriske hus 14 via en stivt festet og sideveis utstikkende utliggerarm 26. Denne arm 26 står i forbindelse med en stempelstang 28 montert på et sjokkabsorberende stempel 29 i en sjokkabsorberende sylinder 30, som best vist på fig. 3. Den nedre ende på stempelstangen 28 hviler normalt nede på luftkanonarmen 26.

Vekten av hele huset 14 med påfestede deler blir derfor vanligvis understøttet av de sjokkabsorberende organer 30,29,28, omfattende den fluidumfylte sylinder med stempel bg stempelstang, på grunn av at stempelstangen 28 normalt hviler mot luftkanonarmen 26, mens luftkanonen normalt hviler i hulrommet 21 i peledrivhodet 18 som igjen ligger an mot pelen (ikke vist) som skal rammes ned.

Trykkgassen blir opprinnelig innført gjennom en gassfyl-leventil 32 (fig. 4) inn i sylinderen 30 og tjener som et sjokkabsorberende medium. Trykket i denne gass kan avleses på et vanntett manometer 34 (fig. 4). For å kunne redusere massen av stempelstangen 28 og stemplet 30 er disse som vist på fig. 3, utformet hule, og derved reduseres de aksialt forskjøvne treghetsbelastninger på utliggerarmen 26 i forhold til den vertikale akse 31 (fig. 1) for luftkanonen 20.

Utliggerarmen 26 har en rektangulær tverrsnittsform, slik det fremgår klarest på fig. 4. Tverrsnittets største dimen- sjon strekker seg vertikalt slik at armen 26 er svært stiv i ver-tikal- (aksial-)retningen. Denne arm 26 stikker ut gjennom en aksialt langstrakt klaringsåpning 33 (fig. 3 og 4) i det sylind-

riske hus 14 i rambukken 10.

f'

på fig. 1, 2 og 4 kan det sees at trykkgasstilførsels-ledningen 22 og den sjokkabsorberende sylinder 30 er montert uten-på rambukkhuset 14. Trykkgassutladningsanordningen 20 og den sideveis utstikkende arm 26 samt også de sjokkabsorberende organer 28,29 og 30 er beskyttet av en kasse 36 med fjernbare deksélplater 37 og 38 slik som vist på fig. 1, 2 og 3, slik at det blir lett adgang til denne, og kassen 36 har en f jernbar dreneringsplugg (fig. 3

og 4) .

Rambukken 10 ifølge oppfinnelsen er spesielt godt egnet for å ramme ned store peler i fullstendig neddykket tilstand, f. eks. ved arbeidsoperasjoner på dypt vann. Som vist på fig. 1 og

2 er rambukken 10 utstyrt med en rekke øyebolter 42 som er montert på en kraftig stålkrave 44 festet til den øvre ende av huset 14. Denne stålkrave 44 kan være festet til rambukkhuset 14 ved hjelp

av flere festebolter eller lignende. Rambukken 10 kan derved hen-ges opp ved toppen i en line og en stropp fra en ikke vist kran som er montert på en pram, et skip eller en plattform.

Hoveddrivkomponentene for rambukken 10 er vist mer detaljert på fig. 3 og 4. på fig. 3 kan det sees at den sylindriske stempelmasse 12 er montert forskyvbart inne i det sylindriske hus 14. Om periferien av stemplet 12 er det anordnet en rekke verti kalt langstrakte føringssko 48 som er festet .til stemplet 12 ved hjelp av maskinskruer 50. Føringsskoene 48, i et antall av f.eks. fire>er anbragt i lik vinkelavstand fra hverandre rundt stemplet 12.og har skråflater ved øvre og nedre ende, slik som vist ved 52. En lignende gruppe av føringssko 47 (fig. 1) er anordnet fast på og i lik vinkelavstand fra hverandre ved den øvre ende av stempelmassen 12.

Disse føringssko er fremstilt av eller belagt med et lagermateriale som passer til materialet i huset 14 og danner et godt glidelagerforhold mellom de to deler. Når f.eks. det sylindriske hus er laget av stål , kan føringsskoene 47 og 48 være belagt med et lagermateriale av bronse. Føringsskoene 47 og 48 vil derved belastes med det meste av-slitasjen og kan fjernes og utskiftes når de blir utslitt. Stempelmassen 12 er ikke bare forskyvbar vertikalt inne i huset 14, men den også dreies i dette, fordi den ikke er stivt festet til noen andre elementer. Føringsskoene 47 og 48 bør derved utformes slik at det blir mulig å dreie stempelmassen 12, slik at det fås en jevnere slitasje også i huset 14.

Inne i stempelmassen 12 strekker det seg en aksial kanal 54 (fig. 3) som ved den øvre 'ende står i forbindelse med omgivelsene utenfor rambukken 10 og ved den indre ende med kammeret 55 (fig. 3) som dannes av det ringformede impulsoverførende element 16. Som det skal forklares mer detaljert senere når virkemåten for rambukken skal beskrives, vil denne kanal 54 tillate strøm-ning av vann når rambukken er neddykket, fra omgivelsene utenfor rambukken til det indre av utladningskammeret 55.

Inne i en hylse ved den nedre ende av stempelmassen 12

og ved det sted der kanalen 54 munner inn i utladningskammeret 55, er det anordnet en ventilinnretning 56,(fig. 3) hvorav et tverrsnitt er vist på fig. 5. Ventilinnretningen 56 omfatter et ventilsete 58 som er festet inne i hylsen 60 i stemplet 12 ved hjelp av maskinskruer 62. Ventilsetet 58 har en tverrettet passasje 64 som danner forbindelse mellom den aksiale kanal 54 i stemplet 12 og utladningskammeret 55.

Et skivelignende ventilelement 66 (fig. 3) er bevegbart inne i ventilsetet 58 for å tette av kanalen 54 når det utøves et trykk på dets nedre flate 68 og tvinger ventilelementet opp mot enden av kanalen 54, slik at denne virker som en tilbakeslagsventil. Den øvre flate på ventilskiven 66 som vender mot kanalen 54 kan være lett kulekalottformet for å få godt anlegg mot den nedre ende av kanalen 54.

Inne i stempelmassen 12 er det også utformet en gasspyle-passasje 72 (fig. 3) og gjennom denne passasje kan gass sammen med vann trykkes ut etter at trykkgassutladningsanordningen 20 har fri-gjort høytrykksgass, slik at denne frembringer den primære og andre pelenedrammende skyvekraft, hvilket skal forklares nærmere nedenfor.

Som vist på fig. 6 vil den plutselige gassutladning utøve en oppadvirkende kraft mot stemplet 12 og en nedadvirkende kraft

mot hele tverrsnittsarealet for den skyvekraftoverførende anordning 19 for å gi en første skyvekraft ned mot drivhodet 18.Kraften opp mot underflaten 68 på ventilskiven 66 avtetter kanalen 54, og stem-, pelmassen 12 løftes opp slik som vist på fig. 6. Etter at den nedre ende på stemplet 12 er løftet ppp forbi akseleratorhylsen 73

(fig. 6), kan den trykkavlastede gass blandet med vann passere opp gjennom ringrommet 70 mellom stemplet 12 og innerflaten i det

sylindriske hus 14. Føringsskoene 48 og 47 (fig. 1) ligger i relativt stor vinkelavstand fra hverandre, slik at de ikke helt og holdent blokkerer oppadbevegelsen av den ekspanderende gass som passerer ut gjennom den åpne topp i det sylindriske hus 14.

Etter at denne gass er unnsluppet fra rommet under stemplet 12, vil dette falle med kraft ned på det ringformede skyvekraft-overførende element 16 (fig. 7) som gir det andre nedadvirkende skyvekraftstøt mot drivhodet 18.

Det indre hulrom i det ringformede skyvekraftoverføren-de element 16 danner det ovenfor nevnte trykkgassutladningskammer 55. Inne i dette utladningskammer 55 er trykkgassutladningsanordningen 20 plasert og den strekker seg nedad inne i hulrommet 21

som er utformet i toppen av drivhodet 18.Luftkanonen 20 omfatter et nedre hus 80 (fig. 3 og 6) som danner et avfyringskammer 82

(fig. 3) og er ved hjelp av en klemring 83 koblet til et øvre hus 84 som inneholder en drivsylinder 86. Det er klart at trykkgassutladningsanordningen 20 kan være av samme type som de luftkanoner som er vist og beskrevet i US-PS 3 379 273 og 3 707 848. I denne beskrivelse antas det å, være nok med den følgende korte beskrivelse av den der viste luftkanon og prinsippene for den under drift. Leseren kan henvises til de anførte patenter hvis det ønskes, for ytterligere informasjon om en slik gassutladningsanordning for plutselig utløsning av trykkgass i en brå og kraftig utladning.

En skyveport 88 som er operativt forbundet med avfyringskammeret 82 og drivsylinderen 86, er montert i en skillevegg 90. Denne skyveport 88 omfatter et nedre utløsningsstempel 92 og et øvre drivstempel 110. Når skyveporten 88 (fig. 3) er i den normale stilling før utladningen av trykkgassen, er utløsningsstemp-let 92 i tettende anlegg mot en tetningsring 94, slik at det holdes en trykkgassladning i avfyringskammeret 82.

En sylinderformet utløsningshylse 96 danner en utløs-ningssylinder som omgir utløsningsstemplet. 92. Denne utløsnings-sylinder 96 inneholder en rekke porter 102 som trykkgass utlades meget hurtig gjennom- etter en hurtig oppadbevegelse av skyveporten 88, slik at portene 102 avdekkes av utløsningsstanplet 92. Under forberedelsene til utløsning av trykkgass, slik som trykkluft , blir denne innført gjennom tilførselsledningen 22 (fig. 3)

og gjennom en tilførselsport 103 i armen 26 og derpå gjennom en port 104 som er utformet i veggen av det øvre hus 80 og nedre hus 84. Trykkgassen kommer inn i drivsylinderen 86 fra den øvre

ende av en kanal .104. Inne i drivsylinderen 86 er drivstemplet 110 i skyveporten 88 anordnet.

Trykkgassen kommer inn i avfyringskammeret 82 ved at den strømmer ned gjennom en innsnevret aksial kanal 112 (fig. 3) i den hule stempelstang i skyveporten 88 som forbinder utløsnings-stemplet 92 med drivstemplet 110. Etter hvert som trykkgassen strømmer inn i sylinderen 86, vil innsnevringen i kanalen 112 i et kort øyeblikk holde trykket i sylinderen 86 høyere enn i avfyringskammeret 82. Etter at avfyringskammeret 82 er blitt fylt til det ønskede trykk, er luftkanonen 20 klar for utladning av trykkgassen. Dette kan utføres ved å benytte en solenoidventil på samme måte som angitt i US-PS 3 588 039 og 3 707 848 eller ved å ut-føre luftkanonen automatisk selvavfyrende som angitt i US-PS 3 379 273' og 3 707. 848.

Luftkanonen 20 utføres selvavfyrende ved at det effekti-ve areal på utløsningsstemplet 92 som utsettes for trykkgass i av-' fyringskammeret 82, gjøres større enn.arealet på drivstemplet 110 som utsettes for trykkgass i sylinderen 86. Når trykket i avfyringskammeret 82 har steget til omtrent det samme som i sylinderen 86, vil følgelig skyveporten 88 begynne å beveges oppad, slik at tetningen for drivstemplet 110 åpnes for å sette høytrykksgas-sen i kammeret 86 i forbindelse med den nedre flate på drivstemplet 110. Skyveporten 88 akselereres da oppad og åpner plutselig portene 102 for plutselig å frigjøre trykkgassen, slik at det fås en plutselig og brå økning i trykket i utladningskammeret 55. Etter denne utladning komprimeres den gass som blir innesperret i drivsylinderen 86 av det hurtigløpende drivstempel 110 og tjener således til å retardere skyveporten 88 og drive den tilbake til dens opprinnelige og på fig. 3 viste stilling .

Selv om gassutladningsanordningen 20 kan være slik som beskrevet i de før nevnte patenter, kan foreliggende anordning 20 dessuten med fordel være slik utstyrt at den tillater utspyling av vann fra avfyringskammeret 82. Dette vann kan komme inn i og fylle luftkanonen 20når rambukken til å begynne med blir neddykket

og før luftkanonen settes i drift. Det er derfor anordnet en spyleledning 114 som på fig. 3 er vist å ha mindre diameter enn hoved-tilførselsledningen 22. Denne spyleledning 114 står via en passasje 115 i armen 26 i forbindelse med en passasje 116 som fører inn i porten 113 i bunnregionen på avfyringskammeret 82.

Trykkgassen for ladning av luftkanonen 20 og for spyling av denne tilføres gjennom en hovedtrykkledning 117 (fig. 2) som er festet til huset 14 på rambukken ved hjelp av korte rørlengder 118 som holdes av klembraketter 119 (fig. 4) som er festet til huset 14r Hovedtrykkledningen 117 fører inn til et T-koblings-stykke 120 som fører til begynnelsen av tilførselsledningen 22. T-koblingsstykket 120 fører også til en grenledning 121 som er koblet til en spyle- og styre-ventilinnretning 122 (fig. 4, 8, 9. og 10). Både tilførselsledningen 22 og grenledningen 121 fører inn til den øvre ende av kassen eller omhyllingen 36 via koblings-stykkerl23 (som vist på fig. 4). Sideplatene i kassen 36 kan

helle innad over det område hvor gassfylleventilen 32, trykkmåle-ren. 34 og koblingsstykkene 123 er plasert. Denne helning av sideplatene er vist ved 124 på fig. 3. Spyle- og styre-ventilinnretningen 122 er vist mer detaljert på fig. 8. Et av formålene med denne er å muliggjøre at vann skal kunne spyles fra ledningen 114 og fra gassutladningsanordningen - 20.

Trykkgassutladningsanordningen 20 er fortrinnsvis "aksialt flytende" inne i utladningskammeret 55 og hulrommet 21 som er utformet i drivhodet 18, idet utladningsanordningen 20 ikke er festet til noen av de indre ele.menter i det sylindriske hus 14. Utladningsanordningen 20 har derfor full frihet til å beveges aksialt i forhold til utladningskammeret 55. De slakke sløy-fer i den fleksible slangeledning 22 og 121 (fig. 4) i kassen 36 vil tilpasses fritt' enhver relativ bevegelse mellom rambukkhuset 14 og gassutladningsanordningen 20.

En rekke stempelringer 126 som omgir luftkanonen 20 under nivået for utladningsportene 102 sørger for avtetning mot veg-gene i utladningskammeret. Den ytre diameter på luftkanonen 20 er redusert (slik det er vist på fig. 3) ved at det er utformet en skulder 127 over det sted hvor stempelringene 126 befinner seg, slik at det dannes en ringformet klaring rundt utladningsportene 102 og rundt hele det øvre hus 84 på luftkanonen 20. Denne ringformede klaring danner en del av utladningskammeret 55 som fort-setter opp mot den nedre ende av stempelmassen 12.Stempelringene 126 hindrer at den utladede gass lekker ut rundt luftkanonen 20.

Armen 26 strekker seg gjennom en aksial, langstrakt åpning 128 i den skyvekraftoverførende anordning 19 som armen "strekker seg ut fra". Denne åpning 128 er innrettet i forhold til åpningen 33 (fig. 4) i rambukkhuset 14. I tillegg til at det benyttes forbindelsesorganer. som.omfatter tilførsels og spyle- ledningene 103 og 115 for driften av utladningsanordningen 20, danner armen 26 forbindelse til det sjokkabsorberende organ 30,

29, 28 for å dempe bevegelsen av utladningsanordningen 20for å minske eventuelle skadelige sjokkvirkninger som skriver seg fra skyvekraf ft"en fra rambukkelementene. Trykket i gassen i den sjokkabsorberende sylinder 30 presser også ned stemplet 29, slik at gass-utladningsanordningen 20 trykkes nedad i forhold til det skyvekraft-overførende element 16.. Hele huset 14 med påfestede deler holdes således borte fra den øvre side på armen 26, slik som vist på

fig. 3.

Under en plutselig utladning av trykkgass kastes stempelmassen 12 oppad ved den brå trykkstigning i utladningskammeret 55,

og samtidig utøves det en nedadrettet skyvekraft mot den skyvekraft-overførende anordning 19 under denne trykkstigning. Akseleratorhylsen 73 omslutter nøyaktig og avtetter rommet rundt, den nedre en-de på stemplet 12 under de nedre føringssko 48.Stemplet 12 kastes således opp og bort fra det ringformede element 16, idet den frigjorte trykkgass virker over hele den nedre flate på stemplet 12 og utøver en stor totalskyvekraft oppad mot stemplet. Den øv-

re del av utladningskammeret 55 er ved 129 konisk utvidet oppad for å medvirke ved utblåsningen av den utladede gass og opp mot bunnen av stempelmassen 12, og denne koniske utvidelsetilveiebrin-ger forbindelsen til vent ilasjonspassasjen 72. Den utladede gass utøver også en stor total nedadvirkende skyvekraft som rammer pelen ned når denne gass plutselig slippes gjennom portene 102 og inn i kammeret 55,■hvor den kommer inn i området under den nedre ende på det oppadstigende stempel 12 og over toppen av den skyvekraftover-førende anordning 19. Stempelringer 130 omgir den øvre ende av det ringformede element 16 og ligger an mot akseleratorhylsen 73

for å hindre gasslekkasje nedad rundt det ringformede element 16.

Etter at den nedre ende av stemplet 12 er kommet forbi akseleratorhylsen 73, slik som vist på fig. 6, kan den utladede gass blandet med vann unnslippe.opp gjennom ringrommet 70 rundt stemplet 12, og ut ved toppen av rambukkhuset 14.Gravitasjons-kraften retarderer oppadbevegelsen av stemplet 12, men vil igjen akselerere stemplets bevegelse nedad mot elementet 16.

Når denne stempelmasse 12, slik som vist på fig. 7, tref-fer ned på elementet 16 og får flatekontakt mot dette i det område som er gitt henvisningstallet 140, tilveiebringes det andre skyvekraf tslag for nedramming av pelen. Hvis dét ønskes kan disse kontaktflater 140 lages av seigherdet stål. Når det skyvekraft-overførende element 16 blir truffet (fig. 7) , overfører det en skyvekraft, antydet med piler 141, mot drivhodet. Det skyvekraftover-førende element 16 er stivt montert i buttende forhold mot enden

av drivhodet 18 ved hjelp av en klemring 142 og danner således sammen den skyvekraftoverførende anordning 19.

Når stempelmassen 12 støter ned mot den skyvekraftover-førende anordning 19, vil de sjokkabsorberende organer muliggjøre at luftkanonen 20 får en ettersleping i forhold til den plutselige bevegelse 14.Luftkanonen 20er med andre ord beskyttet mot for store mekaniske sjokk^idet den øyeblikkelig vil "flyte bort" fra den nedfallende bunn 21. Vann vil bli innesperret i området 143 (fig.7) over armen 26 og under, den nedfallnde øvre ende av åpningen 128. Denne innesperring eller støtdempningseffekt økes av det oppadstikkende fremspring 138 på armen, som har en hellende indre skulderflate 145 som konvergerer nedad mot den ytre flate på anordningen 19. Det innesperrede vann vil derved kunne unnslippe ved 147 i mindre og mindre grad etter hvert som anordningen 19 beveges i forhold til'armen 26. Den resulterende trykkstigning i

det innesperrede vann i området 143 utøver en økende kraft som tvinger luftkanonen.20 nedad uten noe plutselig eller for stort s j okk.

Etter at stempelmassen 12 har falt ned og avgitt det andre skyvekraftslag 141, vil den resterende frigjorte gass fjernes fra utladningskammeret 55. Vannet vil strømme ned gjennom den aksiale passasje 54 forbi den nå åpne tilbakeslagsventil 56 og ned gjennom passasjen 64 inn i kammeret 55. Dette innkommende vann forskyver den resterende gass som trykkes ut gjennom utløpspassa-sjen 72. Fra ventilsetet 58 nær munningen av utløpet 72 stikker det ned en klaff 74 som er anordnet mellom utløpet 72 og aksen for kammeret 55. Hensikten med denne klaff er å avbøye det innkommende vann bort fra utløpet 72 slik at gassen kan fjernes hurtig. Det skal bemerkes at vanninnløpspassasjen 64 ligger på den ene side ved toppen av utladningskammeret 55 mens gassutløpet 72 ligger ved den andre side.

Hvis det ønskes å benytte rambukken 10 delvis neddykket eller i luft, kan vannet pumpes inn ved toppen av passasjen 54 for å fylle og på nytt fylle utladningskammeret 55. Akseleratorhylsen 73 holdes på fast plass i forhold til rambukkhuset 14 ved hjelp av en rekke kiler 148 (se fig. 4) som hver passer i en åpning i huset

14 og i en rundtløpende kanal 151 i hylsen 73. Strimler 150 som fjernes gjør det mulig å trekke ut en kile 148 slik at akseleratorhylsen 73 kan fjernes og skiftes ut. Om endene av denne hylse 73 er det anordnet pakninger 145 og 146.

Et hylselager 152 (fig. 3) danner føring for drivhodet 18, der paknings- og smøreringer ligger an mot flaten på drivhodet. For å hindre at drivhodet skal beveges for langt nedad når rambukken er opphengt og ute av bruk, er det anordnet en stopper-flate 156 på hylsen 152. Denne stopperflåte 156 vil da ligge an mot en ringformet skulder 158 på den skyvekraftoverførende anordning..19. En smørefettkopp kan være anordnet for smøring av rin-gene 154.

Når luftkanonen er automatisk selvavfyrende, reguleres tidsintervallet mellom to trykkgassutladninger ved hjelp av fyll-ingen av trykkgass i avfyringskammeret 82, og denne fylling kan reguleres ved å innsnevre skyveportpassasjen 112 som det tidligere er nevnt, er omhandlet og beskrevet i de før nevnte patenter. Det kan som der beskrevet alternativt benyttes en solenoidventil for denne regulering.Gassutladningsanordningen 20 gjøres fortrinnsvis automatisk selvavfyrende, fordi dette forenkler rambukken ved at det ikke blir nødvendig med en elektrisk kontrollkrets.

I den illustrerte utførelse av rambukken har stempelmassen 12 en vekt på 10 tonn eller mer, f.eks. 27 tonn, slik at den kan ramme ned svære peler med stor skyvekraft i neddykket posisjon. I den illustrerte utførelse kan f.eks. stemplet 12 ha en diameter på 91,5 cm og en lengde på 4,5 m og kan være laget av massivt stål med unntak av den aksiale passasje. Under drift av rambukken lades utladningsanordningen 20 med trykkgass, vanligvis trykkluft med høyt trykk på fra 6 til 200 kg/cm^ , selv om det også . kan ..an-vendes enda høyere trykk.. Det aktuelt anvendte trykk avhenger av størrelsen på gassutladningsanordningen 20, størrelsen av stempelmassen, størrelsen på rambukken og egenskapene for de grunnmateria-ler som pelen skal drives ned i, og dette trykk danner derved en passende parameter for regulering av pelenedrammingsoperasjonen.

Det skal bemerkes at det ringformede element 16 og drivhodet 18 er stivt sammenbygd ved hjelp av klemringen 142 til den sammensatte skyvekraftoverførende anordning 19.. Det ringformede element 16 kan utføres lenger og drivhodet 18 kan være tilsvaren-de kortere. Omvendt kan sideveggen i drivhodet 18 strekke seg lenger opp, slik at skjøten 162 mellom det ringformede element 16 og drivhodet 18 ligger over armen 26. I dette tilfelle er den langstrakte åpning 128 fremstilt i veggen på drivhodet. Det er derfor klart at skjøten 162 kan være plasert på ethvert ønsket nivå , så lenge klemringen 142 ikke kommer i konflikt med akseleratorhylsen 73 eller hylselageret 152 og så lenge den langstrakte åpning 128 strekker seg til denne skjøt 162, slik at luftkanonen 20 med armen 26 kan innføres i kammeret 55. Hvis det ønskes kan det ringformede element 16 og drivhodet 18 være fremstilt som en helhet i ett stykke, hvis armen 26 er stivt, men' fjernbart festet til luftkanonen 20.

For forklaring av virkemåten for vannspylesystemet skal oppmerksomheten rettes mot fig. 3, 4 og 8.Spyle- og kontroll-ventilinnretningen 122 omfatter „en fjær 180 som presser det forskyvbare ventilelement 182 bort fra setet 184. Denne fjær 180 trykker mot en ringformet skulder 186 på ventilelementet 182, mens den andre fjærende trykker mot enden av ventilkammeret 188. Grenledningen 121 som strekker seg fra T-koblingsstykket 120 (fig. 4) , • står i forbindelse med hodet 196 på et stempel 190 som er anordnet ved motstående.ende av ventilelementet 182 fra setet 184 og plasert i en sylindrisk boring 192 i ventilhusét 194.Spyleledningen 114 står i forbindelse med ventilkammeret. 188 og der er en utløpspassa-sje 198 som strekker seg fra ventilsetet 184 og ut av ventilhusét 194.

Når rambukken 10 blir senket ned under vann vil det omgivende vanntrykk økes suksessivt med dybden. Hvis f.eks. rambukken er plasert 30 m under vannflaten, er det omgivende trykk omtrent 3 kg/cm 2. Ved en dybde på 60 m under vannflaten, er det omgivende trykk omtrent 6 kg/cm 2. Vanntrykket øker med andre ord med omtrent 0,1 kg/cm 2 pr. meters dybde under vannflaten. Fjæren 180 er dimensjonert avhengig av arealet på stempelhodet 196 for- å holde ventilelementet 182 borte fra setet 184 inntil trykket i ledningen 121

merkbart overstiger det omgivende vanntrykk på den dypeste opera-sjonsplass som kommer på tale. Trykket i ledningen 121- (og i ho-vedledningen 117) som vil overvinne fjærkraften slik at ventilen 122 stenger, blir benevnt "lukketrykket". Det er ønskelig at der er en merkbar forskjell mellom lukketrykket og det omgivende vanntrykk, slik at operatøren kan sette på et midlere (dvs. "spylende") trykk for spyling av vann fra utladningsanordningen 20. Anta f.eks. at rambukken 10 skal arbeide på dybder ned til 120 m under vannflaten ved et omgivende vanntrykk på omtrent 12 kg/cm . Fjæ-re-n 180 kan da være dimensjonert for å motstå et trykk på omtrent 21 kg/cm 2 (lukketrykket) som virker på stempelhodet 196, før

ventilen 122 lukker.

Under drift senkes rambukken 10ned i vannet til opera-sjonsstedet uten å tilføre noe merkbart gasstrykk gjennom hovedtil-førselsledningen 117. Gassutladningsanordningen 20 fylles da med vann. Når operasjonsdybden er nådd, tilføres gass som vanligvis er luft ved et midlere "spyletrykk" gjennom ledningen 117. Dette midlere trykk kan f.eks. være 15 kg/cm 2, hvilket er over det omgivende vanntrykk og under "lukketrykket". Dette middeltrykk tilfø-res i omtrent-4 eller 5 minutter og spyleluften strømmer fra hoved-ledningen 117 via ledningen 22, forbindelsesledningen 103, via passasjen 104 og inn i den øvre (driv-) sylinder 86, slik at gass-utladningsanordningen 20 begynner å bli fylt med luft som kommer inn i den øvre sylinder 86. Denne innkommende luft trykker ned på vannet inne i anordningen 20 og tvinger vannet ut gjennom spylepor-ten 113 (fig. 3) , passasjen 116 og via. ledningene 115 og 114 som fører inn i ventilkammeret 188. Vannet vil derfra strømme ut fra anordningen 20 og inn i vent ilkammeret 18.8, forbi det åpne ventilsete 184 og ut gjennom utløpspass.asjen. 198. Det utspylte vann fortrenges fra det indre av kassen 36 gjennom en port 200

(fig. 3) i dekslet 138 eller gjennom en åpning 202 i dekslet 37.

Luftkanonen 20 kan ikke avfyres så lenge som spyle- og kontrollventilihnretningen er åpen slik som vist på fig. 8, fordi luften i avfyringskammeret 82 fortsatt kan unnslippe gjennom spy-leporten 113.

Etter 4 eller 5 minutters spyling er operatøren sikker

på at luftkanonen 20 er tømt for vann og dermed er klar for bruk.

Ved forberedelse til drift av rambukken økes lufttrykket

i hovedtilførselsledningen 117 fra det mindre trykk eller "spyle-trykket" opp til et nivå som er større enn nødvendig for å lukke ventilen 122, f.eks. opp til omtrent 24 kg/cm 2 eller mer. Da vil det forskyvbare ventilelement 182 presses mot setet 184 av gasstryk-ket som virker mot 196 og rambukken begynner å virke så snart avfyringskammeret 82 er satt under fullt trykk..

For å registrere stillingen for rambukkhuset 14 i forhold til armen 26 i gassutladningsanordningen 20, er det sørget for et

stillingsavfølende organ 204 som registrerer disses relative still-inger. Dette, stillingsavfølende organ 204 omfatter en dobbeltneset lineær kam 206 som er vist montert på armen 26 og har en lav midtre kamflate 208 og hellende øvre og nedre flater 209 og 210. Det stillingsavfølgende organ 204 omfatter også en kamfølgerull 212

montert på den ene ende av en L-formet arm 214 hvis albuparti er svingbart opplagret ved 216 på ventilhusét 194. Den andre ende av denne arm 214 er svingbart opplagret ved 218 til en stempelstang 220 som griper inn i en utsparing i det forskyvbare ventilelement 182.

Den normale, operasjonsstilling er n'år kamfølgerullen 212 ligger an mot eller utenfor det lave sentrale kamområde 208. Når den ene eller andre av de hellende kamflater 209 eller 210 kommer i kontakt med kamfølgerullen 212, vil ventilen 122 åpnes øyeblikkelig , slik at operasjonen av luftkanonen 20 opphører øyeblikkelig.

Som vist på fig. 9 og i tilfelle den pele som skal rammes ned plutselig skulle synke ned eller hvis operatøren trekker opp på linen som er festet til rambukkhusets øyebolter 42 (fig. 1 og 2, vil rullen 212 forskyves av den hellende kamflate 209, slik at spyle- og kontrollvent ilen 122 åpnes. Derved vil luftkanonen 20 og dermed også rambukken 10 stoppe øyeblikkelig. Den pele som skal rammes ned kan f.eks. treffe en gasslomme i sedimentene under sjøbunnen og ved en slik hendelse vil pelen kunne falle plutselig bort fra rambukken. Det stillingsavfølende organ 204 og spyle- og kontrollventilen 122 stopper da den pelenedrammende virk-ning øyeblikkelig for å beskytte drivkomponentene i rambukken 10. Når rambukken 10 deretter blir senket videre ned for ny kontakt mot den nedsunkne pele vil det stillingsavfølende organ 204 tillate lukning av ventilen 122, slik at pelenedrammingen på nytt kan fort-sette.

Omvendt kan operatøren ha grunn til å løfte rambukken

lO, og da stoppes pelenedrammingen slik som vist på fig. 9 og som angitt ovenfor , hvorved drivkomponentene i rambukken 10 blir beskyttet mot skade.

I tilfelle av at den sjokkabsorberende sylinder skulle tape for stor fluidummengde og derved tillate huset 14 å falle under dets normale operasjonsstilling, vil også den nedre.hellende kamflate 210 slik som vist på fig. 10bevege rullen 212 og armen 214, slik at spyle- og kontrollventilen 122 åpnes. Derved stoppes pelenedrammingen øyeblikkelig for å beskytte drivkomponentene i den kraftige rambukk 10.

Claims (15)

1.^R ambukk av den typé som drives ved hjelp av en trykk-lufts- eller gassutladningsanordning og er i stand til å drives delvis eller helt neddykket i vann eller i luft og som omfatter et langstrakt sylindrisk hus, et langstrakt sylindrisk stempel som er aksialt forskyvbart i huset , et drivhode forskyvbart montert i huset under stemplet og der trykkgassutladningsanordningen er anbrakt i huset for plutselig og repeterende utladning av trykkluft eller -gass for å bevege stemplet, karakterisert ved at et ringformet element (16) er anbrakt i huset mellom stempelmassen (12) og drivhodet (18), at det ringformede element- (16) er festet til drivhodet (18) og sammen danner en skyvekraftoverførende anordning (19, fig. 1) som er aksialt forskyvbar inne i huset (14), at det'indre av den skyvekraf toverf ørende anordning (19) danner et utladningskammer (55), at den trykkluft- eller trykkgassutladende anordning (20) er plasert inne i den skyvekraftoverførende anordning (19) og tilpasset for plutselig utladning av trykkgass'. inn til utladningskammeret (55) og at luft- eller gass-utladningsanordningen (20) er aksialt befegelig i forhold til den skyvekraftoverførende anordning (19) , slik at stempelmassen (12) og den skyvekraftoverførende anordning (19) kan beveges aksialt i forhold til gassutladningsanordningen (20) .

2. Rambukk ifølge krav 1, karakterisert ved at den skyvekraftoverførende anordning (19) har en åpning (128) som- danner forbindelse til gassutladningsanordningen (20) fra et område utenfor den skyvekraftoverførende anordning (19).

3. Rambukk ifølge krav 2, karakterisert ved at det er anordnet et organ (138,145) for kontroll av den relative bevegelse mellom den skyvekraftoverførende anordning (19) og gassutladningsanordningen (20 ).

4. Rambukk ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet organer (128, 138, 145, 28, 30) for kontroll av den relative bevegelse mellom huset (14) og den skyvekraftover-førende anordning (19).

5. Rambukk ifølge krav 2, karakterisert ved at gassutladningsanordningen (20) har et utstikkende parti (26) som'er stivt festet til denne og strekker seg gjennom åpningen (128) .

6. Rambukk ifølge krav 5, karakterisert ved at sjokkabsorberende organer (28,30) er drivforbundet med det utstikkende parti (26).

7• Rambukk ifølge krav 6, karakterisert ved at det sjokkabsorberende organ er forbundet med huset (14) på rambukken og er forbundet med det utstikkende parti (26) for å holde huset (14) oppe og borte fra det utstikkende parti under normal drift.

8. Rambukk ifølge krav 5, karakterisert ved at det sylindriske hus (14) har en gjennomgående åpning (33) som er innrettet i forhold til åpningen (128) i den skyvekraft-overførende anordning (19), at det utstikkende parti (26) passerer gjennom begge åpninger (128,33) til området utenfor det sylindriske hus og at de sjokkabsorberende organer (28,30) er operativt forbundet med enden av det utstikkende parti (26).

9. Rambukk ifølge krav 8, karakterisert ved at de sjokkabsorberende organer (28,30) omfatter en.sylinder (30) som er forbundet med huset (14) og fylt med et fluidum, et forskyvbart stempel (29) i sylinderen samt en stempelstang (28) som strekker seg fra stemplet (29) for samvirke med den ytre ende på det utstikkende parti (26).

10. Rambukk ifølge krav 5, karakterisert ved at det utstikkende parti (26) er utformet med en passasje for tilførsel av trykkluft eller trykkgass inn i gassutladningsanordningen (20) .

11. Rambukk ifølge krav 2, karakterisert ved at gassutladningsanordningen (20) er utformet med et avfyringskammer (82) med en vannspyleport (113)' som står i forbindelse med bunnen av avfyringskammeret og at passasjer (116,115) strekker seg ut av den skyvekraftoverførende anordning (19) via åpningen (128) og er beregnet for å spyle vann ut av avfyringskammeret (82), idet gassutladningsanordningen (20) til å begynne méd blir fylt med trykkluft eller trykkgass etter at rambukken er blitt neddykket i en vannmasse.

12. Rambukk ifølge krav 1, karakterisert ved at gassutladningsanordnimgen (20).som har en hovedsakelig sylindrisk form-, har en rekke radialé gassutladningsporter (102) som alle er plasert på samme nivå rundt anordningen og har et par-ti (84) med utvidet diameter omkring og over portene, slik at det om portene dannes et klaringsrom som strekker seg opp til en åpen topp i utladningskammeret (55) og at tetningsorganer (126) omgir partiet med utvidet diameter og ligger glidbart an mot veggen i utladningskammeret (55) for å danne tetning under nivået for utladningsportene (102) .

13. Rambukk ifølge krav 3, karakterisert ved at organene (138, 145) er plasert nær et område på den skyve kraf toverf ørende anordning (19) for å inneslutte vann når den skyvekraf toverf ørende anordning beveges nedad i forhold til gassutladningsanordningen (20) .

14. Rambukk ifølge krav 11, karakterisert ved at spylepassasjene (116,115) er koblet til en ventil (122) som har et utløp (198) i forbindelse med det omgivende område og har et forskyvbart ventilelement (182) for anlegg mot et sete (184) ved lukking av utløpet (198) , at ventilen har et fjærorgan (180) som normalt forskyver det forskyvbare ventilelement (182) bort fra setet (184) og at det forskyvbare ventilelement (182) har et stem-pelparti som utsettes for trykkluft eller trykkgass som tilføres gassutladningsanordningen (20) for å lukke ventilelementet mot setet når det innregulerye trykk i trykkluften eller trykkgassen overstiger fjærkraften i fjærorganet (180).

15. Rambukk ifølge krav 14, karakterisert ved at det er anordnet et stillingsavfølende organ (204) for å avføle den relative stilling for de samvirkende deler i rambukken cg forskyve ventilelementet (182) bort fra setet (184) når de samvirkende deler ikke er korrekt plasert i forhold til hverandre for å avbryte tilførselen av trykkluft eller trykkgass til gassutlad ningsanordningen (20) .