NO773604L - Pele-drivsystem. - Google Patents

Description

Pele-drivsystem.

Oppfinnelsen vedrører et pele-drivsystem for driving

av peler inn i en undervannsflate, og mere særskilt ved oppfinnelsen et pele-drivsystem som kan benyttes i større vanndybder .

Ved oppstilling av offshore-konstruksjoner, f.eks. en bore- eller produksjonsplattform, er det vanlig å sikre konstruksjonen på en eller annen måte i undervannsflaten for å hindre at konstruksjonen velter. En vanlig teknikk for sikring av en offshore-konstruksjon til havbunnen er å drive lange peler inn i undervannsflaten. Vanligvis vil en offshore-konstruksjon ha flere ben, og en eller flere peler anordnes da ved hvert ben, alt avhengig av grunnforholdene. Vanligvis går pelene i pelehylser anordnet på utsiden av plattform-benene, eller de føres ned gjennom det indre av hule bæreben helt til pelene får kontakt med undervannsflaten. Som eksempler på slik teknikk skal det vises til U.S. patentskfiftene nr. 3.751.930 og 3.604.522.

Det er kjent mange peledrivhammere. De kjente hammere kan stort sett deles i to grunntyper, nemlig de som betjenes over vannflaten og de som arbeider helt under vann. Som eksempler på den første kategori skal dejt her vises til U.S. patentskrift nr. 3-751,930 og nr. 3-289-420. Eksempler på sistnevnte kategori finner man i U.S. patentskrift 3.646.598, 3.750.609, 3-842.917, 3.817.335, 3.846.991 og 3.604.522.Det skal også vises til en kjent undervannshammer som markedsføres under navnet HYDROBLOKK (varemerke), av Hollandsche Beton Maatschappij BV.

De hammere som arbeider over vannflaten har vanlige konvensjonelle utførelser og utnytter enten trykkluft eller damp for å tilveiebringe den drivkraft som gjør at hammeren avleverer gjentatte slag mot pelen. En ulempe i forbindelse med hammer av denne type er at det er nødvendig å bruke pele-følgere for overbring av kreftene fra hammeren og til toppen av pelen. En pelefølger er en forlengelse som festes til toppen av pelen og påvirkes av hammeren. Særlig når man driver inn peler i større vanndybder vil det være nødvendig å bruke flere slike følgere. Pølgerne har flere ulemper. De er meget tunge, de er dyre og det antas også at.de reduserer peledrivsystemets virkningsgrad fordi man får krafttap under overføringen av hammerslaget gjennom følgeren og til pelen. Bruk av flere pele-følgere betyr dessuten lengre peletid fordi det medgår tid til å bringe følgerne på plass og knytte dem til henholdsvis pelen og de tidligere plaserte følgere. På mange steder er: værforholdene slik at en peleinndriving ikke kan utføres til enhver tid, men bare under visse perioder av året, når havet er relativt stille og været er godt. Hvis en offshore-konstruksjon ikke kan festes til undervannsflaten mens værforholdene er gunstige, kan man risikere at offshorekonstruksjonen må stå løst på plass i påvente av bedre værforhold. Man kan da naturligvis heller ikke bruke plattformen. Offshore-konstruksjoner er imidlertid dyre og da de vanligvis benyttes for å foreta boring av oljebrønner, vil tidsforsinkelser bety store økonomiske tap idet man taper produksjon av råolje eller naturgass. I tillegg har man naturligvis også den risiko som er forbundet med at plattformen ikke er fast festet til under-vannsf laten .

En annen ulempe i forbindelse med bruk av flere pele-følgere er at man må bruke relativt store kranlektere under , pelingen for bæring av hammeren og pelefølgerne under pelingen og under tilknyttingen av pelefølgerne. Pelingen blir også dyrere fordi man i tillegg til omkostningene med pelefølgerne, også får omkostninger i forbindelse med transport og lagring av disse.

De foran nevnte ulemper har ført til utvikling av peledrivhammere som arbeider under vann, slik at hammeren kan få direkte kontakt med pelen og man unngår bruk av følgere.

De hittil kjente undervannshammere har imidlertid flere ulemper som taler imot og sogar forhindrer bruk av dem på større dyp.

Vanligvis mangler de kjente undervanns-peledrivhammere anordninger for stillingsplasering av hammeren over pelen som skal drives inn i undervannsflaten. Det skal her vises til de tidligere omtalte U.S. patentskrifter nr. 3.842.917 og 3-846.991, 3.750.609 og den omtalte "HYDROBLOKK"-hammer. I

U.S. patentskrift 3-750.609 er hammeren sampasset med et anker til en enhet og denne enhet senkes ned i vannet helt til man når undervannsflaten. Det antas at dette hammersystem ikke kan benyttes i de tilfelle hvor man ønsker en mer nøyaktig plasering av. ankeret. De andre av de nettopp nevnte U.S. patentskrifter viser undervannshammere som antas ikke å kunne benyttes for inndrivning av deler i større vanndybder fordi man ikke har noen anordninger for føring av hammeren til nøyaktig flukt med en pel som er stillingsplasert på undervannsflaten. Disse hammere kan derfor bare benyttes i de tilfelle hvor toppen av pelen enten strekker seg over vannflaten etterat pelen er plasert i kontakt med undervannsflaten, eller befinne seg en kort avstand under vannflaten, slik at en operatør på lekteren kan se pelen og styre hammeren til samvirke med pelen, eller man kan benytte dykkere som styrer hammeren på plass i forhold til toppen av pelen.

Den omtalte "HYDROBLOKK" -hammer har en hylse beregnet for samvirke med toppen av en pel, men det forefinnes ingen anordninger for styring av hammeren til samvirke med toppen av en pel som eventuelt kan være 100 m eller mer under vannflaten. I tillegg benytter denne kjente hammer en slagenhet som er anordnet i et hus som spyles fri for vann ved hjelp av trykkluft. Huset må forsynes med tilstrekkelig ballast for å mot-virke oppdriften. Selv om denne hammeren er beregnet for og egner seg for bruk under vann er den i realiteten bare anvend-bar over vann, i forbindelse med konvensjonelle pelefølgere, eller på meget små havdyp hvor man kan benytte dykkere for plasering av hammeren på toppen av en pel.

U.S. patentskriftene 3-817-335 og 3-646.598 omtaler undervannshammere som benyttes inne i det indre av hule peler. Pelene selv styrer således hammerne til en stilling hvor pelen kan drives inn i undervannsflaten. En hovedulempe ved denne teknikk er at pelens totale lengde tilnærmet må svare til avstanden mellom havflaten og undervannsflaten, slik at hammeren kan styres på plass. Ved arbeider på større dyp kan disse kjente hammere ikke benyttes uten'videre medmindre man sveiser sammen flere hule peler slik at det dannes en kontinuerlig føring for hammeren. En ulempe ved en slik teknikk er den samme som man har ved bruk av vanlige pelefølgere.

Hammeren i U.S. patent nr. 3-604.522 er lik de nettopp nevnte hammere i at den baserer seg på bruk av den indre flaten i et hult støtteben for styring av hammeren på plass i forhold til toppen av en pel. Når hammeren benyttes for driving av en pel som er plasert langs en nedre, ytre flate til et bæreben på f.eks. en plattform, så vil man stå overfor de samme vanske-ligheter som ved de foran beskrevne hammersystemer, idet man ikke uten videre vil kunne få en nøyaktig innstilling av hammeren i forhold til pelen. En anne ulempe og. en potensiell fare ved dette system er dessuten konstruktivt betinget. Det benyttes et hus med en ambolt ved den nedre enden. Når et stempel, anordnet inne i huset, gjentatte ganger slår an mot ambolten, vil huset stadig strekkpåkjennes. Dette vil kunne føre til brudd i huset, slik at ambolten kan skille seg fra huset.

Det kan således fastslås at det fra før ikke er kjent noe peledrivsystem for inndrivning av peler i en undervannsflate, særlig på større havdybder, hvilket system er i stand til på en lett og billig måte.å bringes i kontakt med toppen av en pel, slik at man derved på en hurtig måte kan foreta en festing og sikring av en offshore-konstruksjon til en undervanns flate. Det foreligger derfor et klart behov for et pele-drivsystem som på en enkel og billig måte kan benyttes for inn-: .. driving av peler i en undervannsflate, det.vil si et -system som' ikke har de ulemper som er beskrevet foran, blant annet bruk av pelefølgere.

I samsvar med dette foreslås det derfor ifølge oppfinnelsen et peledrivsystem som angitt i krav 1. Ytterligere trekk er angitt i underkravene.

I peledrivsystemet ifølge oppfinnelsen inngår et avlangt ytre hus med en øvre og nedre del. Den nedre husdel har en åpen bunn slik at vann kan gå inn i det indre av huset. Huset er beregnet til å plaseres under vann, i hovedsaken i rett vinkel

• på og i avstand fra undervannsflaten. Et avlangt indre hus er anordnet inne i den nedre del av det ytre hus og er bevegbart

i forhold til det ytre hus i en bane parallelt med husets lengdeakse. Det indre hus er tilknyttet en drivhammerenhet.

En del av drivhammerenheten er beregnet for samvirke mellom

en pel som skal drives inn i undervannsflaten, og det ytre hus er beregnet for styring av det indre hus og hammerenheten til samvirke med pelen.

I et utførelseseksempel strekker den del av hammerenheten som er beregnet for samvirke med delen seg gjennom og ut av den åpne bunn i det ytre hus og er utformet som et drivhode. Drivhodet innbefatter en anordning for drivforbindelse med en annen del av hammerenheten og innbefatter støtabsorpsjons-anordninger.

I et praktisk utførelseseksempel kan kan drivenheten innbefatte et avlangt slagstempel som har en nedre del som er glidbart anordnet inne i det tidligere nevnte ytre hus og kan bevege seg etter en bane frem og tilbake parallelt med lengdeaksen til det indre hus. En ambolt er anordnet inne i det indre hus som har en øvre del og en nedre del. Den øvre del er beregnet for drivsamvirke med slagstemplet, mens den nedre del er drivforbundet med et drivhode. En kraftkilde er tilknyttet ambolten for å bevirke en frem- og tilbakegående bevegelse av slagstemplet til drivsamvirke med den øvre del av ambolten,

slik at drivhodet kan gis suksessive slag.

Kraftkilden kan f.eks. være en luftkanon som er anordnet inne i ambolten og er beregnet til å avgi et første slag til den nedre del av ambolten og bevirke at slagstemplet beveger seg i sin bane frem og tilbake, hvorved et andre slag avgis .til. den øvre del av ambolten. Drivforbindelsen mellom amboltens nedre del og drivhodet kan innbefatte sjokkabsor - beringsanordninger. Drivforbindelsen kan innbefatte flere bolter som går gjennom den nedre del av ambolten og strekker seg inn i pelfølgeren. Støtabsorpsjonsanordningene kan innbefatte et legeme av et fjærende materiale plasert i en avstand fra ambolten og rundt boltene og i kontakt med drivhodet.

Inne i det indre hus kan det fordelaktig være montert

en hylse. Hylsens ytterflate er fast festet til det indre av det indre hus, og hylsens innerflate har glidekontakt med den øvre del av ambolten og den nedre del av slagstemplet. Hylsen er beregnet til å styre slagstemplet til drivsamvirke med den

øvre del av ambolten og vil, sammen med den øvre del av ambolten, holde den luft som kommer fra luftkanonen mellom den øvre del av ambolten og den nedre del av slagstemplet. En støt-absorps jonsanordning kan anordnes mellom hylsen og den nedre del av ambolten, og støtabsorpsjonsanordningen kan fordelaktig bestå av flere fjærende kompresjonsringer anordnet rundt ytterflaten til amboltens øvre del.

Det ytre hus kan ha anordninger for uavhengig opphengning av det indre hus og tilhørende .peledrivenhet i det ytre hus' nedre del, slik at hammerenheten kan bringes i samvirke med delen og avlevere slag til denne, mens det ytre hus forblir i hovedsaken stasjonært i forhold til undervannsflaten. Anordningen for uavhengig opphengning av det indre hus kan innbefatte en holdeanordning som er fastgjort til det ytre hus og en koplingsanordning som er anordnet mellom holdeanordningen og det indre hus. Holdeanordningen kan innbefatte i det minste en utlikningsplate som er festet inne i det ytre hus, og kopling-anordningen kan innbefatte i det minste en wire hvis øvre ende er festet til utlikningsplaten og hvis nedre ende er festet til det indre hus.

Den øvre del av det ytre hus kan danne et øvre hus mens den nedre del kan danne et nedre hus. Ett av disse husene kan innbefatte en teleskopisk koplingsanordning slik at det ene hus kan opptas teleskopisk i det andre. Det nedre hus kan være teleskopisk opptatt i det øvre hus. Det øvre hus kan innbefatte en anordning for opphengning av dfet nedre hus, og denne anordning kan innbefatte i det minste en wire hvis øvre ende er festet til det, øvre hus og hvis nedre ende er festet til det nedre hus. Anordningen for uavhengig opphengning av det indre hus i den nedre del av det nedre, ytre hus kan innbefatte en holderanordning som er fast forbundet med det nevnte nedre hus, og en koplingsanordning anordnet mellom holdeanordningen og det indre hus. Holdeanordningen kan innbefatte i det minste en utlikningsplate som er fast forbundet med: det nedre hus, og koplingsanordningen kan innbefatte i det minste en wire, hvis øvre ende er festet til utlikningsplaten og hvis nedre ende er festet til det indre hus.'

Den teleskopiske forbindelse kan innbefatte et opptak som er fast montert i det øvre hus, idet en del av det nedre hus,er førende opptatt i opptaket. I det minste en åpning strekker seg gjennom det øvre hu-s og opptaket slik at det er adgang til det indre av opptaket for å lette sammenkopling av øvre og nedre hus.

Peledrivsystemet kan fordelaktig innbefatte en lokaliseringsanordning for indikering av det indre hus' stilling i forhold til det ytre hus. Lokaliseringsanordningen kan innbefatte en line hvis nedre ende er festet til det indre hus og hvis øvre ende er festet til en indikatorstand. Indikatorstangen kan være glidbart opptatt i en hylse, slik at når det ytre hus beveger seg i forhold til det indre hus, vil indikatorstangen bevege seg i forhold til hylsen og indikere stillingen av det indre hus i forhold til det ytre hus.

Peledrivsystemet ifølge oppfinnelsen har flere fordeler sammenliknet med de tidligere kjente systemer: Bedre virkningsgrad med hensyn på neddrivning av peler, eliminering av konvensjonelle pelefølgere, økonomisk drift, hvilket kommer i tillegg til de besparelser som skyldes at man kan drive inn pelene uten bruk av vanlige pelefølgere eller uten bruk av en hul pel som overspenner avstanden fra vannflaten til undervannsflaten. Peledrivsystemet kan arbeide inne i eller langs ytterkanten til et bæreben for en offshore-konstruksjon.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene hvor: Fig. IA og IB. viser snitt gjennom et peledrivsystem ifølge oppfinnelsen,

fig. 2A og 2B viser snitt etter linjen 2-2 på fig. IB, fig. 3 viser et snitt etter linjen 3-3 i fig. 2B,

fig. 4 viser et snitt etter linjen 4-4 i fig. IA og IB, fig. 5 viser et snitt etter linjen 5_5 i fig- 4,

fig. 6 og 7 viser skjematisk utsnitt av et peledrivsystem i samsvar med foreliggende oppfinnelse, og

fig. 8-10 viser skjematisk utsnitt av et peledrivsystem ifølge oppfinnelsen, idet disse figurer spesielt viser hvordan det indre hus er uavhengig opphengt i det ytre hus, samt anordningen av signallinen.

■I fig. IA og IB er det vist et peledrivsystem 10, Fig. IB utgjør en fortsettelse av den nedre del av fig. IA. Peledrivsystemet 10 består i hovedaken av et avlangt ytre hus 11 som

igjen består av en øvre del 12 og en nedre del 13- Den nedre del 13 har en åpen bunn 14 som vist i fig. IB. I den nedre del 13 av det ytre hus 11 er det anordnet et avlangt indre hus 15• Dette indre hus 15 kan bevege seg i forhold til det ytre hus

11, i en bane parallelt med lengdeaksen til det ytre hus 11.

Det indre hus 15 er tilknyttet en peledrivhammerenhet l6. En del av hammerenheten, drivhodet 17, strekker seg ut gjennom den åpne bunnen 14 i det ytre hus 11 og er beregnet til samvirke med en..ikke vist pel som skal drives inn i under-vannsf laten .

Det ytre hus 11 er beregnet til å henges opp under

vann i hovedsaken i rett vinkel på og i avstand fra en under-vannsf late. Por dette formål er husets 11 øvre del 12 forsynt med en løftebøyle 18. Huset 11 kan opphenges ved hjelp av en ikke vist wire som festes til bøylen 18. Huset 11 benyttes for styring av det indre hus 15 og tilhørende hammerenhet 16 til samvirke med den del som skal drives inn i undervannsflaten. Fortrinnsvis bringes hele systemet 10 til samvirke med pelen

og under utnyttelse av føringshylser som er festet på utsiden av et element som strekker seg ned til undervannsflaten. En pel anordnes under vannet i en slik føringshylse og et hus, med en deledrivhammer montert i huset,senkes så ned gjennom førings-hylsen og til kontakt med pelen. Deretter kan hammeren drives slik at den avleverer slag mot pelen og driver den inn i under-vannflaten. Naturligvis kan man også bruke andre fremgangs-måter. Eksempelvis kan peledrivsystemet 10 senkes ned gjennom et hult bæreben for en offshore-konstruksjon ned til hammerenheten 16 for samvirke med den del som skal drives i under-vannsf laten .

Fordelaktig er den øvre del 12 og den nedre del 13 av det ytre hus 11 utført som separate hus, nemlig et øvre hus 19 og et nedre hus 20. Hvert slikt hus har en lengde på ca. 30 m, og den totale lengden til det ytre hus 11 er således ca. 60 m. Naturligvis kan man også utføre det ytre hus 11 som et enhetlig hus med en lengde på ca. 60 m, men det foretrekkes å bruke to separate hus 19 og 20 fordi dette letter, håndteringen på an-vendelsesstedet.

Det øvre hus 19 er forsynt med en teleskopforbindelse

21 (fig. IA). Ett av husene er teleskopisk opptatt i det andre hus. I dette tilfellet er fordelaktig det nedre hus 20.teleskopisk opptatt i det øvre hus 19, men naturligvis kan teleskopforbindelsen 21 også være omvendt, slik at altså det øvre hus 19 er teleskopisk opptatt i det nedre hus 20. Teleskopforbindelsen 21 skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til fig. 4 og 5.

Huset 11, det indre hus 15, hammerenheten 16 og andre tilhørende komponenter, som sammen utgjør peledrivsystemet 10, kan fremstilles av et hvilket som helst egnet materiale, det vil si et materiale som har den nødvendige styrke og korrosjons-motstand som kreves ved drift av et peledrivsystem under vannet, under hensyntagen til de krefter og påkjenninger som systemet 10 utsettes for under en peleinndriving under vann. Som egnede materialer kan her neves et stort antall stålkvaliteter som er velkjent for en fagmann.

Det ytre hus 11 innbefatter en anordning for uavhengig opphengning av det indre hus 15 og den dermed forbundne peledrivenhet 16 inne i den nedre del 13 av det ytre hus 11. Den uavhengige opphengning er betegnet med 22 i fig. IA og skal beskrives mer detaljert nedenfor med henvisning til fig. 4 og 5 • Opphengningen 20 muliggjør at det indre hus 15 og hammerenheten 16 kan bringes til samvirke med en pel og i denne en slagserie, mens det ytre hus 11 forblir i hovedsaken stasjonært i forhold til undervannsflaten.

Det øvre hus 19 innbefatter en anordning for opphengning av. det nedre hus 20 og denne opphengningsanordning 23 innbefatter i det minste en wire. Som vist i fig. IA har opp-hengningsanordningen 23 fire wirere 24. Hver wire 24 har en øvre ende 25 som er festet til.det øvre hus 19, og en nedre ende 26 som er festet til'det nedre hus 20. Opphengningsanord-ningen 23 skal beskrives mer i detalj nedenfor under henvisning til fig. 4 og 5-

En foretrukken utførelsesform av det indre hus 15 og tilhørende hammerenhet 16 skal nå beskrives under henvisning til fig. 2A og 2B. Som vist i fig. 2A er den nedre del 13 av det ytre hus 11, det vil si det nedre hus 20, forsynt med et indre hus 15- Dette indre hus 15 har i hovedsaken sylindrisk form, .og det samme, gjelder for huset 11. Naturligvis kan det indre hus 15 ha andre utforminger, sålenge det bare har samme tverrsnittsform som det ytre hus 11, f.eks. firkantet, tre-kantet, ovalt eller annen egnet tverrsnittsform. Som vist i fig. 2A og 2B er det indre hus 15 forsynt med flere vinger 27 ved de øvre og nedre ender. Disse vinger tjener til sentrering av det indre hus 15 i det ytre hus 11. Vingene 27 kan være forsynt med en egnet lagersliteflate slik at man er sikret en sentrering av det indre hus 15- Toppen av det indre hus 15 er forsynt med en løftebøyle 28 hvormed det indre hus 15 er opphengt i det ytre hus 11.

Et avlangt stempel 29, hvis nedre avsnitt er betegnet med 30 i fig. 2B, er glidbart anordnet i det indre hus 15 og kan bevege seg frem og tilbake i en bane parallelt med husets 15 lengdeakse. Stemplet 29 utgjør en komponent i peledrivhammerenheten 16 og samvirker med amboltelementet i hammerenheten 16, som vist i fig. 2B, og mer detaljert i fig. 3.

Av fig. 2B og 3 går det frem at hammerenheten 17 innbefatter en ambolt 31, hvilken ambolt har en øvre del 32 og en nedre del 33- Deler av øvre del 32 og nedre del 33 er også vist i fig. 2B. Amboltens 31 øvre del 32 er beregnet for drivsamvirke med stemplet 29 og amboltens nedre del 33 er drivforbundét med drivhodet 27, som vist i fig. 2B. Drivhodet 17 er beregnet for samvirke med den pel som skal drives inn i undervannsflaten. Drivhodet 17 er forsynt med en krave 34 beregnet for anlegg mot den øvre flate til en hul pel 35, som vist med stiplede linjer i fig. 2B. Andre former av. drivhodet kan naturligvis benyttes alt etter hva slags peler man står.overfor. Kan man eksempelvis drive inn massive peler så kan drivhodet 17 forsynes med en massiv ende med en nedragende leppe beregnet for omgivelse av pelens øvre del. Fortrinnsvis er drivhodet ' 17 forsynt' med:..... flere forsterkende ribber J>6 anordnet i det indre av drivhodet 17, slik det går frem av fig. 2B.

Drivhodet 17 går ut gjennom den åpne bunnen 14 i det ytre hus 11 og er glidbart anordnet i forhold til det indre av huset. Drivhodet 17 er fordelaktig forsynt med flere åpninger 37 for gjennomslipning av vann som befinner seg i pelen 35-Når drivhodet 17 slår mot pelen 35, vil vannet strømme ut av pelen. På liknende., måte er den nedre del 13 av huset 11 forsynt med flere åpninger 38 som også tjener til gjennomslipning av vann som strømmer fra pelen 35-

Drivhodet 17 er drivforbundet med den nedre del 33 av ambolten 31 ved hjelp av flere bolter 39 som går gjennom.amboltens nedre del 33 og inn i drivhodet 17- En støtabsorpsjons-anordning 40, bestående av et fjærende legeme, er anordnet i en avstand fra ambolten 31 og er anordnet rundt bolten 39 i kontakt med drivhodet 17. Støtabsorpsjonsanordningen 40 består fordelaktig av flere sylindriske puter 4l som er anordnet i det indre av drivhodet 17- En holdeplate 42 ligger an mot den ytter-ste puten og holdes på plass på boltene 39 ved hjelp av muttere 43•Støtabsorpsjonsanordningen 40 tjener til å sikre at når ambolten 4l slår an mot drivhodet 17 for avlevering av et slag til delen 35, vil boltene 39 ikke underkastes alt for store støtspenninger som eventuelt ville kunne medføre brudd og ad-skillelse av drivhodet 17 fra ambolten 31.

I fig. 3 er hammerenhetens 16 kraftkilde 44 vist nærmere. Kraftkilden 44 er tilknyttet ambolten 31 og tjener til å bevirke en bevegelse av slagstemplet 29 frem og tilbake i det indre hus 15- På denne måten bringes slagstemplet 29 til drivsamvirke med den øvre del 32 av ambolten 31 og vil avlevere suksessive slag til drivhodet 17 via ambolten 31.

Selv om man naturligvis kan benytte en hvilken som helst egnet kraftkilde for tilveiebringelsen av slagstemplets 29 frem-og tilbakegående bevegelse foretrekkes det å benytte en luftkanon 45 som kraftkilde 44. Luftkanonen 45 likner i visse hen-seender den som er vist og beskrevet i U.S. patentskrift nr. 3.817.3353derved at luftkanonen 45 brått frigjør en ladning med gass under meget høyt trykk, f.eks. trykkluft, hver gang luftkanonen 45 betjenes eller avfyres. Når luftkanonen 45 avfyres, vil den utøve et første slag eller kraft mot den nedre del 33 av ambolten 31, som i sin tur overfører slaget til pelen via drivhodet 17- Dette første slaget skyldes den brå frigjøring av trykkluft gjennom utløpene i luftkanonen 45. Trykkgassen, eller luften, som er nødvendig for driften av luftkanonen 45, tilføres gjennom en høytrykksledning 46 som er anordnet i rommet mellom det indre hus 15 og det ytre hus 11, slik det går frem av fig. 2B og 3. En egnet trykkgasskilde (ikke vist) er anordnet på offshore-konstruksjonen og er forbundet med ledningen 46. Som vist i fig. 2A er løftebøylen 28 forsynt med et spor hvorigjennom ledningen 46 kan gå uten hindringer. Av fig. 3 går det frem at ledningen 46 er tilknyttet luftkanonen 45 ved hjelp av en kupling 47 som knytter ledningen 46 til en buffer 48 i luftkanalen. Bufferen 48 er festet til avfyringskammeret 49 og har en kanal 50 som går fra kuplingen 47 og til avfyringskammeret 49» Bufferen 48 har dessuten en spyleledning 51 som muliggjør en utspyling av vann som måtte forefinnes i avfyringskammeret 49, før luftkanonen■45 avfyres. Spyleledningen 51 går gjennom bufferen 48 og er tilknyttet en ikke vist ledning, i likhet med luftledningen 46. Når trykkgassen eller trykkluften strømmer inn i avfyringskammeret 49, vil luften holdes igjen der, helt til en egnet ventil 52 åpnes. Trykkgassen vil da brått frigjøres gjennom åpninger 53 og går inn i utstrømnings-kammeret 54. Dette.kammer begrenses av innerflaten til amboltens 31 øvre del 32 og av slagstemplets 29 nedre del 30. Som det går frem av fig. 3 er luftkanonen 45 anordnet inne i ambolten 31, mellom dens øvreidel 32 og dens nedre del 33- Den øvre del 32 og den nedre del 33 av ambolten 31 støter an mot hverandre, som vist ved 55, og holdes sammen ved hjelp av en sylindrisk klem-ring 56.

Ved den nedre ende av det indre hus 15 er det anordnet en sylindrisk lukkelagerring 57- Ringen er festet ved hjelp av ikke viste bolter til det indre hus 15 og har glidekontakt med den nedre del 33 av ambolten 31.

Det indre hus 15 er forsynt med en åpning 58, se fig. IB og 3, hvorigjennom bufferen 48 rager litt ut. Når luftkanonen 45 avfyres og trykkgassen brått frigjøres gjennom åpningene 53 og inn i utstrømningskammeret 54, vil luftkanonen 45, bufferen 48 og ambolten 31 bevege seg nedover mot drivhodet 17 og et første slag vil via vrihodet overføres til pelen. Da bufferen 48 kan bevege seg litt frem og tilbake, er høy-trykksledningen 46 utført med en viss slakk for å kompensere for denne bevegelse.

Når høytrykksgassen går ut i utstrømningskammeret 54, vil den hurtig ekspanderende gass utøve en kraft mot slagstemplets..29^nedre del 30. Derved bringes slagstemplet 29 til å bevege seg oppover og vekk fra ambolten. Slagstemplets nedre del 30 er forsynt med en egnet ventil 59 som er lukket under påvirkning av de krefter som den ekspanderende gass utøver i utstrømningskammeret 54. Når den innestengte ekspanderende gass er forbrukt og sluppet ut av det indre hus 15, vil tyngde-kraften og vekten av vannet over -den øvre enden- av slagstemplet 29 bevirke at slagstemplet 29 beveger seg nedover, og derved avleveres et andre slag til amboltens øvre del 32, hvilket slag overføres til drivhodet 17 via den nedre del 33 av ambolten 31. Etterat slagstemplet 29 har slått an mot ambolten 31, åpner ventilen 59 seg og vann kan da strømme inn i utstrømningskammeret 54. Luftkanonen er så klar igjen for avfyring. Egnede styre-organer (ikke vist) er anordnet for betjening av luftkanonen 45. Eksempelvis kan en elektrisk styrekabel gå langs luftledningen '46, mellom luftkanonen 45 og en styrepult eller liknende på offshore-konstruksjonen. En ventil som reagerer på trykket kan være tilknyttet ledning 46 for at luftkanonen 45 skal være selvvirkende. I denne forbindelse skal det vises til U.S. patentskrift nr. 3.817.335 som beskriver metoder for styring av luftkanonen 45-

I fig. 2B og 3 er det vist en hylse 60 som er montert, i det innvendige hus 15- Ytterflaten til den sylindriske hylse 60 er festet til det indre av huset 15 ved hjelp av flere holde-blokker 6l som samvirker med uttak 62 i ytterflaten til hylsen

60. Holdestenger 63 presser holdeblokken 6l i uttakene 62. Hylsens 60 indre flate er i glidekontakt med den øvre del 32 av ambolten 31 og med slagstemplets. 29 nedre del 30, som vist i fig. 3- Hylsen 60 har en skrå kant 64 for styring av slagstemplet 29 til drivsamvirke med amboltens 31 øvre del 32. I tillegg tjener hylsen 60 til å holde igjen den frigjorte trykkluft fra luftkanonen 45 i utstrømningskammeret 54, når slagstemplet begynner å bevege seg oppover i retning fra ambolten 31. En støtabsorpsjonsanordning 65 er anordnet mellom hylsens 60 og amboltens 31 øvre del 32. Denne støtabsorpsjonsanordning 65 består av flere fjærende trykkringer 66 som er lagt rundt den nevnte øvre del 32 av ambolten 31- Når drivhodet rekylerer fra pelen etter å ha avgitt et slag til pelen, hvorved ambolten 31 og luftkanonen 45 begynner å bevege seg oppover, vil støt-absorps jonsanordningen 65 tjene til å absorbere bevegelsessjokket.

Fig. 4 og 5 viser detaljer i opphengningsystemet for

det ytre hus 11 og det indre hus 15. Det ytre hus 11 innbefatter en anordning for uavhengig opphenging av det indre hus 15 og den tilhørende peledrivhammerenhet 16 i den nedre del 13 av det ytre

hus 11. Som det går frem av fig. 4 og 5 har det øvre hus 19

en løftebøyle 18 som består av en løfteaksel 67 beregnet for samvirke med en ikke vist wire, hvormed hele enheten kan løftes eller senkes ved hjelp av en egnet vinsj eller kran på plattformen. Huset 11 kan således senkes ned i vannet for å styre det indre hus 15 og den tilhørende hammerenhet 16 til samvirke med en pel som befinner seg under vann. Løftebøylen har åpninger slik at luft kan strømme ut fra det indre av huset 11. Under løfteakselen. 67 er det en holdeanordning 68 som er fastgjort til det øvre hus 19. Holderanordninger 68

har minst en utlikningsplate 69. Fordelaktig er det som vist i fig. 4 og 5, anordnet to utlikningsplater 69, men man kan naturligvis benytte et hvilket som helst egnet antall slike plater, avhengig av antall wire som skal henges opp. Skal bare en wire henges opp i holdeanordningen 68 så kan man benytte en rektangulær utlikningsplate 69 eller alternativt kan wiren festes direkte til akselen 70. Akslene 70 er fast montert i det øvre hus 19.

En koplingsanordning, i.dette tilfellet i form av wire.. 24, henger ned fra utlikningsplaten 69 og er tilknyttet utlikningsplaten 69 via braketter 71 og bolter 72-.

De fire wireres 24 nedre ender er tilknyttet utlikningsplater 73 via braketter 74 og bolter 75- Utlikningsplatene '73 er fast tilknyttet det nedre hus 20 ved hjelp av braketter 76 og bolter 77. Utlikningsplatene 73 har nedragende deler 78 som danner V-formede hakk hvormed utlikningsplatene 73 kan styres til flukt med åpningene 79 og brakettene 76 for opptak av boltene 77- Disse V-formede hakkene samvirker med avstiv-ningselementer 80 som er fast festet til toppen av det nedre hus 20. På denne måten styres utlikningsplatene 73 i flukt med åpningene 79 i brakettene 76 som opptar boltene 77. I brakettene 76 er montert aksler 8l hvortil de øvre endene av en koplingsanordning i form wire 82 er montert ved hjelp av braketter 83. De nedre endene til koplingsanordningen, det vil si de nedre endene til de to wirere 82, er festet til løfte-bøylen 28 på det indre hus 15 ved hjelp av utlikningsplater 8 og bolter 85.

Selv om utførelsen i fig. 4 og 5 viser en holdeanordning 68 som er forbundet med løftebøylen 28 ved hjelp av en for- bindeIse som innbefatter utlikningsplater 73 og tilhørende komponenter, så kan man naturlig-vis tenke seg andre utførelser. Dersom huset 11 f.eks. utføres som ett kontinuerlig enhetlig hus, så kan det benyttes en holdeanordning 68 med en enkelt koplingsanordning som innbefatter i det minste en wire hvis øvre ende er festet til utlikningsplaten 69 og hvis nedre ende er festet til løftebøylen 28. En slik utførelse er skjematisk vist i fig. 8-10. I det tilfellet at man bare benytter en wire som koplingsanordning kan denne wire festes direkte til akselen 70, og akselen 70 vil da tjene som holdeanordning 69 eller som utlikningsplate 69-

Som vist i fig. 4 er det nedre hus 20 teleskopisk opptatt i det øvre hus 19- Den øvre enden 86 av det nedre hus 20 har en diameter som er mindre enn diameteren til den nedre enden av det øvre hus 19, og det nedre hus 20 kan således teleskopisk opptas i den større nedre enden av det øvre hus 19•

Det nedre enden til det øvre hus 19 kan være forsynt med egnede mellomlegg 87 som tjener til føring og stabilisering av den med mindre diameter utførte del 86 av den øvre enden av det nedre hus 10. Samtidig danner de også en egnet sliteflate som er teleskopisk opptatt i det øvre hus 19- Naturligvis kan denne teleskopforbindelse også gjøres omvendt slik at altså det øvre hus 19 er teleskopisk opptatt i det nedre hus 20.

Den teleskopiske forbindelse 21 innbefatter videre et opptak 89 som er fastgjort inne inne i det øvre hus 19. En del av eller den øvre ende 86 til det nedre hus og brakettene 76

er førende opptatt i opptaket 89. Fordelaktig har opptaket 89 rektangulær form og er åpen i topp og bunn og er fastgjort til det øvre hus 19 ved hjelp av flere -avstivere 90, som er festet på egnet måte til det indre av det øvre hus 19, f.eks. ved fast-sveising. Opptaket 89 tjener også til å styre wirene 24 og utlikningsplatene 73 til flukt med braketter 76 som er tilknyttet det nedre hus 20. Opptaket 89 er fortrinnsvis forsynt med en utvidet åpen bunn 91 slik at man får en styring av det nedre hus 20 inn i det øvre hus 19- Det øvre hus 19 kan også ha en kile 92 i det indre, hvilken kile samvirker med et ikke vist tilsvarende kilespor i ytterflaten til den øvre enden av det nedre hus 20.

Opptaket 89 er også forsynt med i det minste en, fortrinnsvis to åpninger 93 eller vinduer. Disse strekker seg gjennom det øvre hus 19 og opptaket 89 og gir adgang til det indre av opptaket 89 slik at man derved letter plaseringen av boltene 77 for sammenkopling av de øvre og nedre hus 19 og 20.

I tillegg kan vinduer 94 anordnes i det øvre hus 19, litt over opptaket 89. Disse gir visuell adgang til det indre av huset 19 og gir også en luftemulighet for det indre av det øvre hus 19-

Som vist i fig. 5 er en høytrykks-luftledning 46 forsynt med en hurtigkopling 95- Denne får man adgang til gjennom vinduet 93» På denne måte kan slangen 46 koples inn før man begynner pelingen.

I fig. 6 og 7 er peledrivsystemet 10 vist skjematisk, med en tilhørende signalledningsanordning 96. De øvre og nedre hus 19 og 20 er opphengt i en wire 97 fra en krankrok 98. Krankroken 98 henger i en ikke vist kran eller vinsj montert enten på en lekter eller på dekket til en offshore-konstruksjon.

Som vist i fig. 6 og 7 er det nedre hus 20 opphengt

i det øvre hus 19 ved hjelp av wire 24. Det indre hus 15 er uavhengig opphengt i det nedre hus 20 ved hjelp av wire 82. Holdeanordningen 68 og forbindelsen 99 mellom holdeanordningen 68 og det indre hus 15, som består af utlikningsplatene 73 og tilhørende komponenter, er bare vist skjematisk og er tidligere beskrevet i forbindelse med fig.4 og 5.

I fig. 6 og 7 er en signalledningsanordning 96 vist opphengt i krankroken 98 ved hjelp av en wire 100. Signal-ledningsanordningen innbefatter en line 101 hvis nedre ende 102 er festet til det indre hus 15 og hvis øvre ende 103 (se fig. 8-10) er festet til en indikatorstang 104. Indikatorstangen 104 er glidbart opptatt i en hylse 105- Linen 101 kan være en enkelt kontinuerlig line, men fordelaktig er den satt sammen av flere avsnitt 106 til 109 som er forbundet med hverandre ved hjelp av egnede koplinger 110-112, slik at linen 101 kan settes sammen av flere avsnitt ettersom peledrivsystemet 10 bygges opp. I tillegg kan flere oppfangingsliner 113-115

være tilknyttet de øvre og nedre hus 19 og 20 og linen 101,

slik at avsnittene 106 og 107 av linen 101 lett kan oppfanges og fås tak i under oppbyggingen. Linene 113-115 hindrer atr

avsnittene 106 og 107 av linen 101 vikler seg i i wiren 23 og 82 og gir mulighet for lett uttrekking av lineavsnittene 106 og 107 fra det indre av det øvre hus 19- Linen 115 er til-gjengelig gjennom den åpne øvre del av huset 19, og linene 113 og 114 er tilgjengelige gjennom vinduene 93 og 94 som er beskrevet tidligere. Fig. 8-10 viser hvordan det indre hus 15 og tilhørende peledrivhammerenhet^l6 er uavhengig opphengt i det ytre hus 11, og virkemåten til signalledningsenheten 96 er også vist mer detaljert. I fig. 8-10 benyttes flere wirer 24' for uavhengig opphengning av det indre hus 15 i det ytre hus 11. Huset 11 er her vist i form av et enkelt hus med en øvre og hedre del 12 og 13, som tidligere beskrevet. Anordningen for uavhengig opphengning av det indre hus 15 i det ytre hus 11 innbefattes av en holdeanordning 68 (vist skjematisk) og en koplingsanordning, eller i det minste en wire 24', som beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 4 og . 5 . Signalledningsenheten 96 innbefatter en løst opplagret skive 116 i hylsen 105• Linen 101 legges over skiven 116 og linens øvre ende .103 er festet til en indikatorstang 104 som er glidbart opptatt i hylsen 105• Indikatorstangen 104 har flere grad-avmerkninger 117 til 119• Fig. 8 viser det indre hus 15 og tilhørende hammerenhet 16 opphengt i det ytre hus 11, og disse komponenter rager maksimalt ut gjennom husets 11 åpne bunn 14. Denne maksi-male utraging er antydet med dobbeltpilen 120. Denne avstand er fordelaktig i ca. 1,35 cm. Når peledrivsystemt 11 er i den tilstand som vist i fig. 8, er wirene 24' uten slakk. Denne tilstand svarer til den som er vist i fig. 6, hvor wirene 24 og 82 er stramme. Det er i denne tilstand av systemet, mulig å kalibrere signalledningsenheten 96, idet indikatorstangen 104 anordnes slik inne i hylsen 105 at dens graderingen 117 ikke er synlige for en operatør ombord på lekteren eller offshore-konstruksjonen. I samsvar med dette er avstanden mellom bunnen av graderingen 117 og bunnen av hylsen 105 lik null, som antydet med pilene 121. Denne plasering av .indikatorstangen 104 gir operatøren varsel om at det indre hus 15 og tilhørende hammerenhet 16, og da særlig drivhodet 17, er helt uttrukket i forhold til det ytre hus 11. Lengden til linen 101 justeres slik at man får denne nullavstand, eller kalibrerings-avstand 121 når peledrivsystemet"er i den tilstand som er vist i fig. 8. Denne justering er lett å foreta fordi avstanden fra toppen av den indre hus 15 til krankroken 98 vil være kjent,

og når huset 11 senkes ned under vann kan man foreta en tilsvarende justering og . kalibrering av linene 101.

Når huset 11 senkes ned under vann og fires på plass til samvirke med toppen av pelen 35 som beskrevet tidligere, vil kraven 34 på drivhodet 16 få anlegg mot delen 35. Det indre hus 15 stoppes derved og det oppstår en slakk i wirene 24'.

Den tilstand som er vist i fig. 9 svarer til den tilstand som er vist i fig. 7, hvor wiren 82 har en viss slakk. Huset 11 senkes fortsatt ned i wiren 97 og vi ser da en relativ bevegelse mellom huset 11 og det indre hus 15 og tilhørende hammerenhet.l6, som har anlegg mot pelen 35- Når huset 11 beveger seg i forhold til det indre hus 15, vil avstanden mellom drivhodet 17 og bunnen av huset 11 avta til den avstand som er avmerket med pilene 122. Indikatorstangen 124 vil bevege seg i forhold til hylsen 125 en strekning som antydet med pilene 123.- Denne strekning svarer til avstanden mellom drivhodet 17 og den nedre del 13 av huset 11. Operatøren vil kunne se graderingen 117

og en del av graderingen 118. Fordelaktig er avstanden som er antydet med pilene 122 og 123 ca. 70 cm og dette representerer en foretrukken gjennomsnitts-drivtilstand for peledrivsystemet. Når systemet 10 er i den tilstand som er vist i fig 9, vil

det indre hus 15 og tilhørende hammerenhet 16 være uavhengig opphengt i den nedre del 13 av det ytre hus 11, idet hammerenheten 16 ligger an mot pelen 35 og kan avgi en slagserie til pelen 353mens huset 11 forblir i hovedsaken stasjonært i forhold Hl undervannsflaten. Kraven 34 på drivhodet 17 vil ikke slå an mot den nedre del 13 av huset 11, og man unngår derfor skader på huset 11.

Ettersom hammerenheten 16 driver pelen 35 inn i under-vannsf laten vil slakken i wirene 24' avta helt til systemet har den tilstand som er vist i. fig. 8. Indikatorstangen 104 er da glidd inn igjen i forhold til hylsen 105 og inntar den stilling som er vist i fig. 8. Operatøren vil da senke krankronen 98 helt til indikatorstangen 104 inntar den stilling som er vist i fig. 9, og operatøren vet at han har gjenopprettet den ønskede

drivtilstand for systemet.

Fig. 10 viser en ekstrem.slakk tilstand for systemet

10, hvor wirene 24' som vist i fig. 10, eller wirene 82 som vist i fig. 7, er helt slakke, slik at husets. 11 nedre del 13 ligger an mot kraven 34 på drivhodet. 17. Avstanden mellom kraven 34 og den nedre del 13 er da null, som antydet med pilene 124.

I samsvar med dette vil indikatorstangen 104 ha beveget seg utover i husene 105 slik at operatøren kan se graderingen 117 til 119- Den avstand som man kan avlese, og som er antydet med dobbeltpilen 125, er ca. 135 cm. Dersom indikatorstangen 104 inntar den posisjon som er vist i fig. 10 vil operatøren med en gang stoppe driften av hammerenheten 16 og løfte huset 11

ved hjelp av krankroken 98, for derved å hindre at drivhodet 17 rekylerer fra delen 35 etterat hammerenheten 16 har avgitt et slag til pelen 35- Man unngår derved at drivhodet 17 slår mot huset 11 og man unngår da også skader på huset.

Det beskrevne utførelseseksempel må naturligvis bare betraktes som et sådant. For fagmannen vil modifkasjoner være selvfølgelig. Eksempelvis kan det avlange hus innbefatte et øvre hus, et nedre hus og et mellomliggende hus, idet disse husdeler da er tilknyttet hverandre på egnet måte. Det indre hus med tilhørende hammerenhet er anordnet i det nedre hus.

Claims (20)

1. Peledrivsystem for inndrivning av peler i undervanns-flater, karakterisert ved at det innbefatter et avlangt ytre hus med en øvre og nedre del, idet den nedre del har en åpen bunn slik at vann kan gå inn i det indre av huset' , hvilket hus er beregnet til å senkes ned under vann og anordnes i hovedsaken i rett vinkel på og i avstand fra undervannsflaten, og et avlangt hus anordnet inne i den nedre del av det nevnte ytre hus og bevegbart i forhold til det ytre hus i en bane parallelt med lengdeaksen til det ytre hus, idet det indre hus er tilknyttet en peledrivhammerenhet, hvorav en del er beregnet for samvirke med en pel som skal drives inn i undervannsflaten, idet det ytre hus er beregnet for styring av det indre hus og hammerenheten til samvirke med pelen.

2. • Peledrivsystem ifølge krav 1, karakterisert v e d at den del av hammerenheten som er beregnet for samvirke med pelen strekker seg gjennom og ut av den åpne bunn i det ytre hus.

3- Peledrivsystem ifølge krav 2, karakterisert v e d at den del av hammerenheten som er beregnet for samvirke med pelen er et drivhode og at dette drivhode innbefatter en anordning for drivforbindelse med en annen del av hammerenheten, og innbefatter en støtabsorpsjonsanordning.

4. Peledrivsystem ifølge krav 1, karakterisert v e d at peledrivhammerenheten innbefatter et avlangt slagstempel, med et nedre avsnitt, glidbart anordnet i det indre hus og bevegbart langs en bane frem og tilbake parallelt med lengdeaksen til det indre hus, en ambolt anordnet i det indre hus og med en øvre del og en nedre del, idet den øvre del er beregnet for drivsamvirke med slagstemplet, og den nedre del er drivforbundet med et drivhode beregnet for samvirkning med en pel som skal drives inn i undervannsflaten, samt ved en kraftkilde som er tilknyttet ambolten for å bevirke at slagstemplet beveger seg frem og tilbake i den nevnte bane til drivsamvirke med den øvre del av ambolten, slik at flere slag kan avleveres til drivhodet.

5. Peledrivsystem ifølge krav 4, karakterisert v e d at kraftkilden er en luftkanon som er anordnet inne i ambolten og er beregnet for å avlevere et første slag til den nedre del av ambolten og derved bevirke at slagstemplet beveger seg i sin bane frem og tilbake, hvorved et andre slag kan over-føres til amboltens øvre del.

6. Peledrivsystem ifølge krav 4, karakterisert ved at drivforbindelsen mellom amboltens nedre del og pele-følgeren innbefatter støtabsorpsjonsanordninger.

7. Peledrivsystem ifølge krav 6, karakterisert v e d at drivforbindelsen innbefatter flere bolter som går gjennom den nedre del av'ambolten og strekker seg inn i drivhodet, og at støtabsorpsjonsanordningen innbefatter et legeme av fjærende materiale anordnet i en avstand fra ambolten og anordnet rundt boltene og i kontakt med drivhodet.

8. Peledrivsystem ifølge krav 53karakterisert v e d at en hylse er montert inne i det indre hus, hvilken hylse har en ytterflate som er festet til det indre av det indre hus, og har en innerflate som er i glidekontakt med den øvre del av ambolten og med slagstemplets nedre avsnitt, hvilken hylse er beregnet til å styre slagstemplet til drivsamvirke med amboltens øvre del og sammen med den øvre del av ambolten begrenser den luft som avleveres fra luftkanonen, mellom amboltens øvre del og slagstemplets nedre avsnitt.

9- Peledrivsystem ifølge krav 8, karakterisert v e d at en støtabsorpsjonsanordning er anordnet mellom hylsen og den øvre del av ambolten.

10. Peledrivsystem ifølge krav 9, karakterisert v e d at støtabsorpsjonsanordningen innbefatter flere fjærende trykkringer anordnet rundt ytterflaten til amboltens øvre del.

11. Peledrivsystem ifølge krav 1, karakterisert v e d at huset innbefatter en anordning for uavhengig opphengning av det indre hus og den tilhørende peledrivhammerenhet i den nedre del av det ytre hus, slik at hammerenheten kan bringes til samvirke med en pel og gi en slagserie til pelen mens det ytre hus forblir i hovedsaken stasjonært i forhold til under-vannsf laten .

12. Peledrivsystem ifølge krav 11, karakterisert v e d at anordningen for uavhengig opphengning av det indre hus innbefatter en holderanordning som er fast forbundet med det ytre hus, og en koplingsanordning mellom holderanordningen og det indre hus.

13- Peledrivsystem ifølge krav 12, karakterisert v e d at holderanordningen innbefatter i det minste en utlikningsplate som er festet inne i huset, og ved at koplingsanordningen innbefatter i dét minste en wire hvis øvre ende er festet til utlikningsplaten og hvis nedre ende er festet til det indre hus.

14. Peledrivsystem ifølge krav 11, karakterisert v e d at den øvre del av det ytre hus innbefatter et øvre hus og at den nedre del innbefatter et nedre hus, idet ett av husene har en teleskopforbindelse hvormed ett av husene kan opptas teleskopisk i det andre hus.

15. Peledrivsystem ifølge krav 14, karakterisert v e d at det nedre hus er teleskopisk opptatt i det øvre hus.

16. Peldrivsystem ifølge krav 14, karakterisert v e d at det øvre hus innbefatter en anordning for opphenging av det nedre hus i form av minst en wire, hvis øvre ende er festet til det øvre hus og hvis nedre ende er festet til det nedre hus, og at anordningen for uavhengig opphenging av det indre hus i den nedre del av det nevnte nedre hus innbefatter en holderanordning som er festet til det nedre hus, og en koplingsanordning som er anordnet mellom holderanordningen og det indre hus.

17- Peledrivsystem ifølge krav 16, karakterisert v e d at holderanordningen omfatter i det minste en utlikningsplate som er forbundet med det nedre hus, og at koplingsanordningen innbefatter i det minste en wire hvis øvre ende er tilknyttet den nevnte utlikningsplate og hvis nedre ende er festet til det indre hus.

18. Peledrivsystem ifølge krav 15, karakterisert v e d at teleskopforbindelsen innbefatter et opptak som er fast forbundet med det øvre hus, idet en del av det nedre hus er styrende opptatt i opptaket, og ved at i det minste en åpning strekker seg gjennom det øvre hus og gjennom opptaket, for derved å tilveiebringe adgang til det indre av opptaket for å lette forbindelsen mellom øvre og nedre hus.

19. Peledrivsystem ifølge krav 1, karakterisert v e.d en lokaliseringsanordning for indikering av stillingen til det indre hus i forhold til det ytre hus.

20. Peledrivaystem ifølge krav 19, karakterisert v e d at lokaliseringsanordningen innbefatter en signalled-ningsenhet som innbefatter en line hvis nedre ende er festet til det indre hus og hvis øvre ende er festet til en indikatorstang som er glidbart opptatt i en hylse, slik at når det ytre hus beveger seg i forhold til det indre hus, vil indikatorstangen bevege seg i forhold til hylsen, for derved å indikere stillingen av det indre hus i forhold til det ytre hus.