NO149931B - Fullstendig neddykkbar undervannskonstruksjon, beregnet paa aa baere utstyr for undervannsboring og -produksjon - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fullstendig neddykkbar undervannskonstruksjon beregnet på å bare utstyr for undervannsboring og -produksjon av olje- og/eller gassbrønner, innbefattende et antall innbyrdes stivt forbundne vertikale og horisontale rørelementer som er anordnet for dannelse av en kasselignende ramme for å tilveiebringe en understøttelse for undervannsutstyret, hvor enkelte av de horisontale rør er oppdelt for å danne avdelte ballastkamre som vanligvis kan fylles eller tømmes for vann for å oppnå ønsket negativ eller positiv oppdrift for konstruksjonen, og hvor visse av de vertikale rørelementene danner hylser for peler. En slik fullstendig neddykkbar undervannskonstruksjon blir i det følg-ende betegnet som bunnplattform.

En konstruksjon av denne type er beregnet for manøvrering

av stort og tungt utstyr ned til og opp fra havbunnen, og for bruk ved boring og komplettering av olje og/eller gass-brønner på havbunnen.

Etterhvert som vanndybder for boring og produksjon øker

forbi det maksimale punktet for bruk av dykkere, må plassering av slike konstruksjoner på havbunnen og fjerning av slike konstruksjoner fra havbunnen bli utført med fjernstyring fra et flytende fartøy. Bevegelser som forårsakes av vind, bølger og strømmer, skaper gjensidig påvirkning mellom fartøy og utstyr, noe som, dersom det ikke blir styrt, kan bevirke at vanlige behandlingsrutiner blir ubrukelige. I tillegg må slike operasjoner for plassering og fjernstyring av konstruksjoner innbefatte bruk av et minimalt antall havgående fartøy, muligheten til å arbeide under normale værforhold, en forholdsvis hurtig avslutning på operasjonene for å forebygge lange venteperioder for å få godt vær, og muligheten til å plassere konstruksjonen på det korrekte, geografiske sted og i korrekt stilling. Konstruksjonen må også være konstruert for lett installasjon, må være istand til å motstå de unormale tilstandene på havbunnen, og må kunne fåes tilbake ved avslutningen av dens driftstid. Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

en konstruksjon som tilfredsstiller alle ovennevnte krav.

Denne hensikt oppnås ved en undervannskonstruksjon av den innledningsvis nevnte art, som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Ved oppfinnelsen er det tilveiebragt en bunnplattform hvor det anvendes rørelementer som er oppdelt for dannelsen av oppdelte ballastkamre eller -tanker, som etter valg kan fylles eller tømmes, slik at man vidtgående kan regulere oppdriften for bunnplattformen og derved styre konstruksjonen på en slik måte at de nødvendige operasjoner lettere kan gjennomføres. Den forhøyede plassering av den ytterste ring av slike rørelementer, som også betegnes som fenderring medvirker at man oppnår et stort overflateplan, noe som betyr god flytestabilitet og gir også et høyt oppdriftssenter ved neddykking, noe som også fremmer stabiliteten.

I tillegg vil denne ring beskytte det innenfor anbragte utstyr mot å bli ødelagt av ankre eller andre neddykkede gjen-stander. Spesielle vertikale konstruksjonsrør danner pelehylser som anvendes for festing av bunnplatformen til sjø-bunnen. Det er videre anbragt føringsinnretninger på ringen for å hjelpe til med føringen av utstyret inn i pelehylsene og slikt utstyr hjelper også til å forankre konstruksjonen til sjøbunnen og frigjøringen av denne fra sjøbunnen når dette er ønsket. Det er videre anvendt orienteringsrør rundt omkretsen gjennom hvilke kabler føres til vannoverflaten og til et borefartøy.

Fra US. Patent nr. 3.504.740 er det tidligere kjent en undervannskonstruksjon beregnet på å bære undervannsutstyr, hvilken konstruksjon omfatter et antall horisontale og vertikale rørelementer som danner en understøttelse for utstyr og hvor enkelte vertikale rørelementer danner hylser for peler, mens horisontale rørelementer utgjør en avstivning for konstruksjonen. Bunnplattformer av lignende art er videre beskrevet f.eks. i US Patent nr. 2.857.744 og nr. 3.754.380.

Selv om den bunnplattform som er beskrevet i US Patent

nr. 3.504.740 har en rekke elementer som kan sammenlignes med det som anvendes ved oppfinnelsen, er det likevel klare forskjeller og fordeler ved oppfinnelsen. Anordningen i US patentet har ikke rør som er oppdelt for dannelsen av seksjonslignende ballastkamre. Det er heller ikke anvendt noe telemetrisk system. Om bunnplattformen er riktig anbragt blir bestemt ved hjelp av visuelt benyttede små indikatorer. Ved anordningen i henhold til US patent nr. 3.504.74 0 er

det heller ikke benyttet rundt omkretsen forløpne horisontale ringdeler som er større enn andre ringdeler og man oppnår derfor heller ikke fordeler ved oppfinnelsen, nemlig et stort vannplanareal som gir flytestabilitet, et høyt oppdrift-senter for neddykket stabilitet, og fendervirkning for beskyttelse av det utstyr som omgis av ringelementene. Den undervannsenhet som er vist i nevnte US patent omfatter en basiskonstruksjon, en lederør-bunnplattformkonstruksjon og en fjernbar håndteringskonstruksjon og er ikke oppbygget på tilsvarende måte og har heller ikke samme funksjon som oppfinnelsen.

I US patentene nr. 2.857.744 og nr. 3.754.380 foreligger det kun en likhet med oppfinnelsen ved at det der er benyttet en utforming av enkelte rør på konstruksjonen som gir en mulighet oppdeling i separate ballastkamre som selektivt kan fylles med vann eller tømmes for å oppnå ønsket negativ eller positiv oppdrift for enheten. I US patent nr. 3.754.380 er det også foreslått at de øvre ballastkamre skal ha større dimensjoner enn de andre kamre, men disse kamre utgjør ikke en ring rundt konstruksjonen og er utelukkende beregnet på ballast. Ved US patent nr. 2.857.744 beskrives neddrivning av peler gjennom ben i en offshoreplattform og bruk av ballastkamre som kan fylles og tømmes, men US patentet be-skriver ingen fullstendig neddykkbar konstruksjon.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av utførelseseksemplet som er fremstilt på tegningen, som viser:

Figur 1 et skjematisk riss av undervannskonstruksjonen ifølge oppfinnelsen. Figur IA et utsnitt som illustrerer kontrollinnretningen for flyteegenskapene, Figurene 2, 3 og 4 riss av undervannskonstruksjonen i figur 1, vist henholdsvis i horisontalplanet, fra siden og forfra. Figur 5 - 11, skjematisk riss som illustrerer sleping av den undersjøiske konstruksjon til sjøsettingsområdet, sjø-setting av konstruksjonen fra slepebåten ned i vannet, forbindelse av konstruksjonen til borefartøyet og deretter kjøl-trekking av konstruksjonen til en posisjon for å senke den til havbunnen. Figur 12 en skjematisk illustrasjon av nedsenkingen av konstruksjonen til havbunnen. Figur 13 - 15 riss av en pel og innretninger tilknyttet denne for plassering av pelen i posisjon og for sementering. Figur 16 - 18 riss av pelehylsen og løfteverktøyet for opp-vatring av den undersjøiske konstruksjonen. Figur 19 - 25 skjematisk riss som viser trinnene som anvendes ved sementering av pelene i undervannsgrunnen og sementering av pelen i pelehylsen. Figur 26-33 skjematiske riss som viser trinnene som anvendes ved fjerning av konstruksjonen fra havbunnen. Figurene 1 og IA viser en stor kasselignende konstruksjon eller bunnplattform 10 konstruert for undervannsbruk ved boring og produksjon av olje og/eller gassbrønner under havbunnen, og hvor konstruksjonen innbefatter et rammeverk av

sammenkoplede henholdsvis vertikale og horisontale rørformede ståldeler 11 og 12, som er adskilt for å danne seksjonstanker som fungerer som ballastkamre, og andre rørformede ståldeler som danner pelehylser 32 og tverrgående støttedeler 9 og 9a. De store øverste rørformede omkretsdeler 13 danner også en beskyttende ringformet ramme eller beskyttelsesfender for

utstyret som understøttes på konstruksjonen 10. Dette utstyret omfatter produksjonssamlerør 14 og på disse er det montert en antiforurensningspanne 15 og som omgir et antall brønnavdelinger 16, en skinne 17 som omgir produksjonssamle-rørene og som har en rett skinneseksjon 18 på hvilken det er plassert et anker 19, for en manipulator og en avtagbar bøye 2 0 for bruk ved styring av manipulatoren til skinnen, rammeverk 21 for strømningsledningsforbindelser, strømnings-ledningsventiler 22, en separator og pumpeenhet 23, en kontrollmanifold for flyteevne 24, påfyllingsledninger

(vann) og utluftningsledninger (luft) forbundet til kontrollmanifolden for flyteevne 24 og ballastkamre, rør 110 for fjerning av ballast montert på et av hjørnestøtterørene 9

og en elektrohydraulisk enhet 25. Som spesielt vist i figurene 1 - 4 er bunnplattformen 10 rektangulært formet og har en baug 26 og en hekk 27. Et rom 28 er dannet i baugsiden av den rørformede fenderdel 13 for å gi plass til strømningslednings-koplingsanordningen og et rom 2 9 er utformet i hekkpartiet av den rørformede fenderdel 13 for å gi plass til en kraftkabel, som strekker seg fra overflaten til separator og pumpeenheten 23. Kraft for å betjene kon-trollsystemet blir levert gjennom en separat kontaktkabel 25a, som utstrekker seg gjennom rommet 28.

To L-formede orienteringsrør 30, med traktformede ender, og som er plassert i motstående diagonale hjørner av bunnplattformen 10, blir benyttet ved orienteringen av boreplattformen 10 og orienteringskabelen 31 blir ført gjennom hvert av ori-enteringsrørene 30, som vist på figur 1.

Fire av de vertikale, rørformede elementer 32 danner pelehylser. Nær hver pelehylse er det anordnet to styrings-hylser 33.

Vertikale rørformede elementer 3 4 ved yttergrensene av bunnplattformen 10 blir fylt etter behov for å rette opp bunn-plattf ormen, dvs. konstruksjonen, mens den flyter på overflaten, for å sikre at den vil synke horisontalt. På forhånd valgte deler av de nedre, horisontale rørformede elementer 35 blir fylt for å endre flyteevnen for bunnplattformen fra å være positiv til å være negativ, og i denne situasjonen blir vekten holdt på en tilstrekkelig lav verdi til å

tillate håndtering av bunnplattformen med konvensjonelt utstyr. Således vil bunnplattformen ha negativ oppdrift under senke-operasjonen, orientering, pelsetting, sementering og innretting. Dykkere betjener ventilene på kontrollmanifolden for oppdriften, for å kontrollere ballastoperasjonene mens bunnplattformen er ved eller nær vannets overflate, før den sen-kes til havbunnen. Rørformede deler som ikke blir fylt før eller under kjøltrekkingen og endringen fra positiv til negativ oppdrift innbefattet de sentralt plasserte deler 36 og fenderringen 13, blir fylt etter at bunnplattformen 10 er innbragt på bunnen og er blitt innrettet og pelene er plassert. Manipulatoren betjener ventilene på kontrollmanifolden for oppdriften for å styre fyllingsoperasjonen og utluftings-operasjonen, når bunnplattformen er plassert på havbunnen.

Ved en akustisk kommando fra overflatefartøyet blir en bøye frigjort fra bunnplattformen og manipulatoren som har positiv oppdrift ved sjøsetting, trekker seg selv ned, lander og låser seg til skinnen som omgir manifolden. Etter låsingen til skinnen er manipulatoren i en stilling hvor det er mulig å fjerne deler som ikke virker, installere reservedeler og sende opp til overflaten transportkomponenter av på forhånd utprøvet utstyr som opprinnelig ble installert på bunnplattformen.

Som vist mer spesielt på figurene 2 og 3, er det anordnet en enkelt signalinnretning 37 for angivelse av skråvinkel, som er benyttet for å måle vinkelforflytning av bunnplattformen 10 under innrettingen, i et område med to lokaliserings-signalinnretninger 38, blir benyttet for å måle azimut. Alternative, lignende områder er vist og kan være ønskelige som reserve for å forhindre forsinkelser på grunn av utskift-ing av dypvannssystemene. Det er også vist et ekstra tele-metrisystem 137, 138.

Figur 5 viser bunnplattformen 10 som blir slepet på en lekter 42 av et fartøy 43 til stedet for sjøsettingen. Som vist i figur 6, blir bunnplattformen 10 forbundet med et borefartøy 4 4 ved en styrekabel 4 5 og til en arbeidsbåt (ikke vist) via en annen styrekabel 46. Som antydet er endetankene til lekteren 4 2 fylt med vann, slik at bunnplattformen 10 kan gli ned i vannet. I den stilling som er vist på figur 7, blir de vertikale trimtanker 34 fylt etter behov for å innrette bunnplattformen 10 i forhold til vannets overflate. Som vist på figur 8 blir bunnplattformen 10 trukket langs siden av borefartøyet 44. Luftfylte støtdempere 47 er plassert mellom bunnplattform-

en 10 og borefartøyet 44. Korte stropper 48 og 49 for kjølhaling er forbundet til baugen og hekken av bore-fartøyet og til baugen og hekken av bunnplattformen. Trekk-kablene blir fjernet og stroppene 50 for hovedsenk-ningen blir festet til bunnplattformen 10. Hovedkabelen 51 i gruppen av stropper 50, blir trukket gjennom underdekksåpningen 5 2 i borefartøyet 4 4 og forbundet til en fortrinnsvis hivkompensert krok 55 (som angitt i figur 8)

i boretårnet. En arbeidsbåt 56 trekker bunnplattformen 10 vekk fra borefartøyet 44 til en bestemt avstand 53, for å tillate at bunnplattformen 10 kan dreie seg under og gå klar av fartøyet 44 når den blir senket ned. En arbeidsbåt 57 kan være forbundet til bunnplattformen 10 med kabler 58 og den kan gå mot strømmen til 'et strømnings-kontrollanker, dersom lokale strømforhold krever slik til-leggskontroll. Ankere blir anbragt på en linje egnet for azimut-plassering av bunnplattformen 10, noe som utføres ved bruk av vinsjer på borefartøyet 44. Figur 10 og 11

viser bunnplattformen 10 i posisjon for senkning i forhold til borefartøyet 44. Vekten av bunnplattformen når den sving-er under borefartøyet 44, blir båret ved senkning av stroppene 50. Bunnplattformen 10 blir hevet litt med kabelen 51 og gruppen av stropper 50 og kjølhalingskabler

48 og 49 blir fjernet.

Figur 12 viser forholdet mellom borefartøyet 44 og bunnplattformen 10 når den blir senket ned til havbunnen 60. Kablene fra ankrene 63 som er de tidligere nevnte orienter-ingsledninger 31, blir ført fra arbeidsbåtene og ført gjennom orienteringsrørene 3 0 som er anordnet i baugen og hekken av bunnplattformen og forbundet til vinsjer i baugen og hekken til borefartøyet 44. Nedhengende kabler 61 som er forbundet til en bøye 62 ved overflaten er forbundet med hvert sitt anker 63, som vist. Hydrofoner 64 som er plassert på undersiden av borefartøyet 4 4 i tilknytning til signalinnretning-ene 37 og 38, måler kontinuerlig azimutposisjonene etterhvert som bunnplattformen blir senket ned gjennom vannet. Azimut-målinger utføres like før bunnplattformen settes på havbunnen. Strekk i orienteringsledningen 31 kan dreie konstruksjonen 10 til den ønskede orientering og ved dette punkt kan den settes ned på havbunnen.

Etter korrekt nedsetning kan stroppene 50 for senkingen bli fjernet fra bunnplattformen 10 ved hjelp av hydrauliske kabler forbundet til fangkiler (ikke vist) på grupper av stropper eller ved mekaniske frigjøringskabler (ikke vist) som betjenes fra borefartøyet 44. Kontroll-liner 156 og 58, dersom slike benyttes, blir fjernet ved å sende en frigjør-ingsinnretning nedover linene til den frigjørbare forbindel-sen 157 for å finne denne tilbake ved hjelp av arbeidsbåtene. Orienteringskablene 31 fås tilbake ved å hive opp ankerne

6 3 med de nedhengende kabler-61 og bevegelse mot bunnplattformen 10, mens kablene 31 føres med vinsjene montert på borefartøyet 44. Når sjaklen 65 når borefartøyet 44, vil det øvre segment av kabelen 31 bli erstattet med et synte-tisk fibertau 31a. Arbeidsbåten vil deretter gå bort fra bunnplattformen 10 og trekke orienteringskabelen 31 til-

bake ned gjennom orienteringsrøret 30. Kabelen 31 vil bli strukket med kabelen 31a, slik at den går klar av bunnplattformen 10. Når kabelen 31 er klar av konstruksjonen 10, vil kabelen 31a med tilfestet bøye 31b bli kastet ut for å hindre at kabelen 31a kommer bort i bunnplattformen. Når bøyen 31b støter mot orienteringsrøret 30, vil strekk-

kabelen 31a bli spent og sprengt. Kabelen 31a og 31 vil deretter tas tilbake av arbeidsbåten og det samme vil skje med bøyen 31b.

Kursen for fortøyning av borefartøyet blir valgt for å ivare-ta strøm- og sjøforholdene på sjøsettingsstedet. Borefar-tøyet må rettes inn med overflatestrømmen under kjølhalingen. Valg av borefartøyets kurs foretas for å tillate dreining

av fartøyet i fartøyets fortøyninger under plassering av bunnplattformen for å gi mulighet for variasjoner med hen-syn til strøm, vind etc. Forventning om slike variasjoner vil avgjøre den relative posisjon av bunnplattformen og om borefartøyet skal fortøyes med baugen eller akterstavnen i strømretningen.

Med henvisning til figurene 13, 14 og 15 og med spesiell henvisning til figur 13, er det vist en pel som skal settes inn i og gjennom en pelehylse 32 og innretningen som er festet til pelen 70 for å plassere og sementere pelen 70

på plass. Pelen 7 0 innbefatter en sementhake 71, en nedre holdekurv 72, en øvre holdekurv 73, fangkile 74 og en øvre traktformet ende 75. Et avstandsrør 76 er anordnet i en hylse 77 (se figur 14), og til denne er det forbundet en lengde av plastrør 78 som strekker seg ned gjennom pelen 70. Avstandsrøret 76 har påmontert en påhengningsinnretning 79 og til denne er det festet borerør 80.

På figur 16 - 18 er det vist løfteverktøy for innretting av bunnplattformen i driftsposisjon relativt pelehylsen. Pelehylsen 32 har overstrømningsspalter 32a plassert like under flyte- og fenderringen 13. Toppen av pelehylsen 32 er utstyrt med to sett av J-formede spalter 85 og en styringskonus 86 for pelehylsen. Hensikten med overstrømningsspaltene er

å hindre sementslam fra å flyte over på produksjonsutstyr og i annet utstyr 14-24 og fra å trenge inn i den øvre ende av pelehylsen nær de J-formede spaltene. Et løfteverktøy 87 på hvilket er festet en hylsedel 87a og den skrå platedel 87b, er festet til borerøret 89. Et par ører 87c som er plassert

180° fra hverandre, er festet på og strekker seg utover fra hylsedelen 87a. En langstrakt bjelke eller et rør 87d

strekker seg nedover fra den nedre ende av verktøyet 87. Pla-tedelene 87b styrer og sentrerer verktøyet 87 inn i den konus-formede toppen 86 av pelehylsen 32, og tillater ørene 87c å gå i inngrep med de J-formede spalter 85. Styrekablene 90

strekker seg til overflaten fra styrestolper 90a som er plassert i hylser 33, og styrerammedeler 91 som er plassert omkring kabelen 90 og forbundet til løfteverktøyet 87, styrer løfteverktøyet ned og inn i pelehylsen 32. På større bunnplattformer kan det greie seg å bruke bare tre innstillings-pelehylser, og flere ikke innstillende pelehylser.

Sementeringen og innrettingsoperasjonene er illustrert på figur 19 - 25. På figur 19 er operasjonen påbegynt på den laveste hylse, som angitt ved signalinnretningen 37 for skråvinkelen. En borestang 100 som innbefatter et borskjær 101, vektrør 102 og borerør 103, blir ført fra borefartøyet 44 inn i pelehylser 32 ved hjelp av styringsinnretninger 91 og kabler 90 og pelehullet 104 blir boret til ønsket dybde. Hullet blir tilpasset ved å utskifte sjøvann med viskøst borefluidum for å opprettholde hullet. Borestangen blir deretter trukket tilbake til borefartøyet. Som vist på

figur 20 og 21 blir peleanordningen som vist i figur 13,

ført ned i pelehullet gjennom pelehylsen på borerøret, inntil påhengningsinnretningen 79 når pelens konus 86. Fangkilen 74 kontakter den indre vegg av pelehylsen 32 og tillater oppovergående bevegelse av pelehylsen 32, men hindrer nedovergående bevegelse. Avstandsrør 76 plasseres ved toppen av pelen eller fangkilene i en avstand D (omtrent 3m) over bunnen av pelehylsen 12. Avstandsrøret 76 er forbundet til pelehylsen 32 ved hjelp av tilpassingshylsen 77 (figur 14) som er gjenget inn i pelen 70 med venstredreiende gjeng-er. Plastrørseksjonen 78 strekker seg fra undersiden av tilpassingshylsen 77. Den øvre holdekurven 73 og den nedre holdekurven 72 hindrer henholdsvis primærsement fra å trenge inn i pelehylseringen og sekundærsement fra å komme under holdekurven 73. Plastrør muliggjør at primærsementslam for-

blir fritt for sjøvann under pumpingen ned gjennom bore-røret og gjennom plastrøret. I det tilfelle at plast-røret blir fastsementert, kan det bli vridd av når tilpassingsenheten og borerøret blir fjernet og plassert i pelen 70. En registreringsenhet 105 (eller detektor) blir ført gjennom borerøret og gjennom peleanordningen for å detektere sement etterhvert som den stiger oppover i pel-ringrommet 106. Sementslam er blandet med radioaktivt materiale i den første fyllingen, i en konsentrasjon som er tilstrekkelig til å gi et utslag på detektoren, når sementen passerer detektoren og også når den beveges opp i ring-rommet 106. Dette sikrer at slam ikke tapes til omgivelsene. Sement blir deretter pumpet ned i borerøret og gjennom pelen og sementskoen som illustrert på figur 24 og 25 inntil sementen er like under toppen av hullet 104, som angitt ved registreringsinnretningen 105. Sement får deretter anledning til å stivne og borerøret og tilpasningsenheten pluss plast-røret, dersom det ikke er sementert fast, blir fjernet fra

hullet. Dersom plastrøret er sementert fast, blir det vridd av og etterlatt i pelen.

Som illustrert på figur 22 og 23 blir løfteverktøyet 87 beveget på borerøret med en stinger og stukket ned i pelehylsen 32

for at ørene 87c skal gå i inngrep med de J-formede spaltene

i 85. Borerøret blir deretter trukket opp for å heve det laveste hjørne av bunnplattformen 10, mens det foretas registreringer som angitt ved signalinnretningen 37 for skråvinkel. Etter hver oppovergående bevegelse av bunnplattformen, får signalinnretningen anledning til å stabilisere

) seg og deretter blir den igjen avlest. Bunnplattformens pelehylse blir hevet inntil bunnplattformen 10 er så nær horisontalplanet som det er mulig å oppnå med den første eller laveste hylsen 32. Som vist på figur 23, er den

første hylsen 32 blitt hevet en avstand D<1>. Løfteverktøyet

S 87 og borerøret 89 blir deretter fjernet. Rørfangkilene 74

vil understøtte bunnplattformen 10 i denne posisjon. De samme operasjonene blir deretter utført på den nest laveste pelehylse 32 som angitt av registreringen til signalinnret-

ningen for skråvinkel. Fremgangsmåten for innretting blir gjentatt for hver gjenværende pelehylse inntil bunnplattformen er innrettet.

Figur 24 og 25 illustrerer den sekundære sementeringsprosess. Sekundær sementering blir startet i den siste pelen som benyttes for å rette inn bunnplattformen 10. Sement blir pumpet gjennom borerøret som er forbundet til løfteverktøyet, gjennom løfteverktøyet og inn i toppen av pelen 70 og derfra strømmer sekundærsement over og fyller den øvre enden av pelehylsen 32, inntil sement strømmer ut gjennom spaltene 32a i pelen under fenderringen 13. Sement vil også omgi fangkilen 7 4 og den øvre delen av pelen 70 ned til toppen av holdekurven 73. Sement gis anledning til å jevne seg ut og deretter blir verktøyet og røret hevet opp og spylt med sjø-vann. Deretter blir en innretning beveget gjennom borerøret for å detektere og måle toppen av sementen. De sekundære sementeringsoperasjonene blir gjentatt på hver av de gjenværende pelehylser. Den sekundære sementen virker som en plugg i toppen av pelehylsen og over pelen og tjener også som en støtte for fangkilen 74. Sekundærsementen tillater gjenvinning av den øvre delen av pelene 7 0 og fangkilen 7 4 når bunnplattformen er hevet etter at bruken ved dette spesielle stedet er opphørt. I tillegg hindrer sekundærsementen at bunnplattformen beveger seg vekk fra pelene 7 0 under fjerning av ballasten under avskjæring eller adskillelse av pelene, noe som vil bli beskrevet nedenfor.

Etter at alle pelene er blitt innstilt og sementert fast, kan rørformede konstruksjonsdeler på bunnplattformen som hittil har vært tomme, bli fylt med vann for å la bunnplattformen innta sin fulle vekt for nedsenking. Boring av brønner gjennom brønnrommene i bunnplattformen, blir opp-startet og fullføringsoperasjoner og produksjon blir utført.

De gjenværende figurene viser heving av bunnplattformen. Hullene blir plugget igjen og brønnforingene skåret løs fra nedsenket produksjonsstyre på bunnplattformen 10. Med henvisning til figur 26 sees at sekundærsement deretter blir boret ut av pelehylsen 18, nær toppen av pelen 70 i den pelehylse som er nærmest avballastingsrøret 110 (se figur 29), som står i forbindelse med ballastsamlerøret 24. Pelen blir deretter boret ut til 3 m under avskjæringspunktet til pelen, som illustrert i figur 27. Borerøret blir deretter trukket tilbake og et skjæreverktøy 112 som er påmontert en dreieinnretning 113 for anbringelse i pelekonusen 75 blir beveget inn i pelen 70 og pelen blir skåret av som vist ved 114. Borerøret 103 og skjæreverktøyet 112 som er festet til det, blir deretter trukket tilbake.

Før man går videre med å skjære av en neste pel, startes avballastingsoperasjonen. Med henvisning til figur 29 er en trykkluftdrevet tilpassings-stikkdel 115 forbundet med deri nedre ende av et borerør 116 (som omfatter en beholder 117 like over tilpassingsdelen 115) på borefartøyet. Luftslangen 118 til arbeidsbåten blir strukket fra kompressoren på arbeidsbåten, under borefartøyet gjennom underdekksåpningen og festet til tilpassingsenheten og deretter blir tilpassingsdelen 115 og borerøret 116 senket sammen med styrerammen 119, og tilpassingsdelen blir stukket inn og låst i avballastings-røret 110. Luft blir deretter pumpet gjennom røret 110 til oppdriftskontrollmanifolden 24 og deretter til ballasttankene som dannes av de rørformede delene og vil presse vann ut av dem. En frigivningsdel 120 innbefatter en skjærepinne. Denne skjærepinne blir avskåret av beholderen 117 for å frigjøre borerørforbindelsen fra tilpassingsdelen 115, og borerøret 116 blir fjernet. Som vist på figur 30 fortsetter luften å fylle ballasttankene.

Deretter blir den diagonalt plasserte pelehylsen 32 og

pelen i denne boret ut som beskrevet ovenfor, og pelen blir skåret av og fjernet på samme måte som forklart ovenfor.

De gjenværende to peler blir fortrinnsvis avskåret med sprengstoff. Etter utboring av sementen som beskrevet ovenfor,

blir et teleskopaktig bevegbart verktøy eller en lokaliserings-

hylse 120, som ved sin øvre ende er utstyrt med et lande-

hode 121 og som har en skjærepinneforbindelse 122 med den nedre enden av løfteverktøyet 87, hvortil det er festet en frigjøringsdel 123 på borerøret 124, beveget inn i pelen 70 inntil landehodet 121 lander på pelekonusen 75 som vist på figur 31 og 32. En elektrisk kabel 125 utstrekker seg fra arbeidsbåten inn i lokaliseringshylsen 120 og en kabel 126 forbinder løfteverktøyet til arbeidsbåten. En del 127

på lokaliseringshylsen 120 inneholder en eksplosiv blanding. Lokaliseringshylsen 120 plasserer utløpsåpningene ved det ønskede avskjæringssted på pelen 70. Etter at hodet 121 lander i konus 75, blir pinnen 122 skåret av og løfteverk-tøyet 87 blir senket inntil ørene 87c på løfteverktøyet og blir låst i de J-formede spalter i pelehylsen. Denne nedovergående bevegelse presser den eksplosive blandingen gjennom åpningene til direkte kontakt med den indre veggen av pelehylsen 32. Slik teleskopisk bevegelse klargjør også enheten for avfyring. Den eksplosive blandingen blir beveget gjennom utløpsåpninger 128 som angitt i figur 32. Deretter blir borerøret 124 frigjort fra delen 123 over løfteverktøyet 87.

En lignende operasjon blir utført i den diagonalt plasserte pelehylsen, dvs. pelehylsen blir rengjort og en annen lokali-seringshylse som inneholder kabel og den andre kabelen 126 blir forbundet ved overflaten til en andre arbeidsbåt.

Operasjonene med å fjerne ballast blir stoppet. Borefartøyet blir fjernet fra området. Fjerningen av ballast blir bragt til en ønsket tilstand. Ladningene blir avfyrt ved fjern-kontroll fra arbeidsbåten ved korte intervaller. Den frigjorte bunnplattform blir kontrollert med kontroll-ledninger og med arbeidsbåtene. Som vist på figur 33 hever bunnplattformen seg til overflaten. Når bunnplattformen 10 flyter, blir alle ventilene manuelt lukket av dykkere og konstruksjonen blir tauet til havnen.

Endringer og modifikasjoner er mulige innenfor oppfinnelsens ramme. Som nevnt tidligere, kan det således istedet for fire peler, benyttes to eller tre peler eller flere enn fire peler. I tillegg, kan måten å tilføre ballast og fjerne ballast varieres i overensstemmelse med de ønskede operasjoner. Videre kan måten å heve bunnplattformen på bli endret. Alle pelene kan bli kuttet med sprengstoff eller alle kan kuttes mekanisk

Claims (3)

1. Fullstendig neddykkbar undervannskonstruksjon (10) beregnet på å bære utstyr for undervannsboring og produksjon av olje- og/eller gassbrenner, innbefattende et antall innbyrdes stivt forbundne vertikale og horisontale rørele-menter (11,12,32,9,9a) som er anordnet for dannelse av en kasselignende ramme for å tilveiebringe en understøttelse for undervannsutstyret, hvor enkelte av de horisontale rør (11,12) er oppdelt for å danne avdelte ballastkamre som valgvis kan fylles eller tømmes for vann for å oppnå ønsket negativ eller positiv oppdrift for konstruksjonen, og hvor visse av de vertikale rørelementene danner hylser (32) for peler, karakterisert ved at rundt omkretsen forløpende horisontale rørelementer (12,13,35,36) danner som ring rundt rammen forløpende elementer, at det øverste (13) av disse som ring rundt rammen forløpende elementer har større dimensjoner enn de andre tilsvarende elementer (12,35,36) og tilveiebringer et stort vannplanareal for flytestabilitet og også et høyt oppdriftssenter for neddykket stabilitet, at det nevnte øverste (13) av de i ring forløpende elementer er utformet med minst en del som forløper på utsiden av de andre som ring utformede elementer (12,35,36) for dannelse av en fender for beskyttelse av bore- og produksjonsutstyret, at det er anordnet føringsinnretninger på pelhylsene (32) for føring av utstyr inn i pelhylsene (32) for installasjon av peler (70) for forankring av undervannskonstruksjonen (10) på sjøbunnen og for frigivning av undervannskonstruksjonen (10) fra sjøbunnen, og at det er anordnet telemetriinnretninger (37,38,137,138) som er montert på de nevnte rørelementer for forbindelse med vannoverflaten for å bestemme og å gi informasjon til overflaten vedrørende skråstilling av undervannskonstruksjonen (10) og dens azimutstilling.

2. Konstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet orienteringsinnretninger (30) på konstruksjonen (10), idet orienteringskabler (31) utstrekker seg fra ankere (63) på sjøbunnen og gjennom orienteringsinnretningene (30) til overflaten, for plassering av konstruksjonen i ønsket azimutstilling.

3. Konstruksjon ifølge krav 2, karakterisert ved at undervannskonstruksjonen (10) er i det vesentlige rektangulær og at orienteringsinnretningene (30) omfatter to slike innretninger som er plassert diagonalt motsatt til hverandre.