NO136359B - - Google Patents

Abstract

Analogifremgangsmåte for fremstilling av nye benzensulfonyl-semikarbazider med nedsatt blodplateklebende aktivitet.

Description

Vernekant for veier og gater.

Denne oppfinnelse vedrører en vernekant for veier og gater. Det er kjent å bruke for dette formål sviller, kantsten eller føringsprofiler som er fremstillet av stål eller betong. <0>

Disse kjente kanter har i praksis forskjellige ulemper: 1. Når et kjøretøy kommer i berøring med kantene, blir det som regel skadet, fordi det samtidig mister styringen. 2. Fra et trafikkpsykologisk syns-punkt gjør disse kanter det inntrykk å danne en sperring, hvorfor bilkjørerne blir redde for å komme borti kantene.

Det har vært foreslått å utforme en slik vernekant med en svak skråning som ender i et overheng, se engelsk patent nr. 806 260, men også et slikt overheng vil gi en bilist inntrykket av å danne en sperring.

Videre har det vært foreslått å utforme en kantsten, se norsk patent nr. 91 989, slik at den har et skrånende parti som ender i et tilnærmet vertikalt parti. Også i dette tilfelle får man inntrykket av at vernekanten danner en sperring.

En hovedulempe ved en vernekant som gir inntrykket av å danne en sperring er at trafikantene og særlig bilistene prø-ver å holde seg i god avstand fra slike vernekanter. Selv der hvor kanten har et visst «anløps»-parti, slik som ved de forannevnte forslag, vil denne angst for å kjøre for nær inntil kanten bevirke, at bilistene holder seg i trygg avstand fra kanten.

Oppfinnelsen avhjelper de forannevnte

ulemper og er derunder kjennetegnet ved at vernekanten på den side som vender mot veilegemet har en konkavflate, hvis radius andrar til 30—50 cm og på undersiden ligger på samme høyde som oversiden av veilegemet, og at dimensjonene for vernekanten ligger mellom basis lik 30 cm, høyde lik 20 cm, og basis lik 60 cm og høyde lik 40 cm.

Herved oppstår det en flytende overgang mellom veilegemet og veikanten, hvorved det oppnås følgende fordeler: a) Når et kjøretøy kommer i berø-ring med vernekanten stiller det seg først litt skjevt og inntrer ingen skader, samtidig som kjøretøyets styreevne bibehol-des. b) Kjøretøyets tyngdepunkt vil i den stilling som er nevnt under a) bli lig-gende litt høyere, hvorved kjøretøyet blir tilbøyelig til å vende tilbake av seg selv til den plane stilling, altså tilbake på det egentlige veidekke. c) Angsten for å komme borti vernekanten elimineres.

Vernekanten ifølge oppfinnelsen er fortrinsvis oppbygget av et antall løse be-tongblokker. Ifølge kjent praksis kan yt-terflaten på blokken være hvit og utstyrt med et svart horisontalt bånd. Ved at kant-stenen eller blokkene er anbragt på den måte i oppbygget at basis for konkavflaten ligger i samme høyde som oversiden av veilegemet, fåes en flytende overgang.

Oppfinnelsen vil nå bli forklart nær-mere i tilknytning til tegningene, hvori det er vist et utførelseseksempel, og hvor:

Fig. 1 ..viser et sideriss av en vernekantblokk anbragt i et veilegeme, hvor det ved siden av veien befinner seg et høyere-liggende fortau eller liknende. Fig. 2 viser et oppriss av blokken iføl-ge fig. 1. Fig. 3 viser et perspektivriss av blokken ifølge fig. 1.

Den vernekantblokk 1 som er vist på figurene har på den side 2 som vender mot veilegemet en konkavflate 2b, som på undersiden ved 3 ligger i samme nivå som oversiden av veilegemet 4 og på oversiden går over i en plan flate 2a. På siden mot fortauet, mot en trafikkøy eller annen veibegrensning 7 har blokken 1 bare en kort avløpende, liten flate 6. Dersom vei-begrensningen dannes av en sykkelsti eller liknende hvor det også foregår trafikk, kan blokken 1 også på siden 6 har en konkavflate. Overgangen mellom den plane flate 2a og den avløpende flate 6, altså den øvre kant, kan være avrundet, plan eller skarpkantet.

Krumningsradien a for konkavflaten 2b har en verdi som ligger mellom 30 og 50 cm, hvilket krumningsområde ved for-søk har vist seg som det gunstigste.

Selvom dette ikke er nødvendig, kan man i blokken anbringe et spor 5b og en fjær 5a, hvorved naboblokker kan bringes til å stå i ingrep med hverandre, mens en hulning 5, som eventuelt kan dannes av en utvidelse av sporet 5b, opptar en del av undergrunnen.

Blokkene kan være innleiret med en forside 11 vendt mot veidekket og en bak-side 12 vendt mot fortausfyllingen, og en bunnside 13 vendt mot underlaget.

Vernekanten kan dog ha forskjellige og varierende former, som alle faller innenfor rammen av oppfinnelsen.

Claims (1)

1. Vernekant for veier og gater, karakterisert ved at den på den side (2) som vender rriot veilegemet (4) har en konkavflate (2b), hvis radius (a) andrar til 30—50 cm og på undersiden ligger på samme høyde som oversiden av veilegemet (4), og at dimensjonene for vernekanten (1) ligger mellom basis (b) = 30 cm, høy-de (h) = 20 cm og basis = 60 cm og høyde

   - 40 cm.