NO136239B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en framgangsmåte til impregnering av ferdig formede gjenstander av trevirke.

En rekke metoder til framstilling av plastimpregnert trevirke er kjsnt. Trevirket impregneres med en dertil egnet upolymerisert plast ved vanlig trykk/vakuumimpregnerings-teknikk. Plasten bringes så til herding (polymerisering)

på plass i trevirket ved hjelp av kjente midler/metoder,

ved romstemperatur, ved oppvarming, eller ved radioaktiv bestråling.

En rekke, forskjellige typer av plast blir benyttet til impregnering av trevirke, og de tilfører trevirket forskjellige egenskaper som økt fasthet, økt slitestyrke, større stabilitet, større holdbarhet osv.

Plasten kan også tilsettes fargestoffer, brannhemmende midler m.m. Og man kan derfor med de kjente midler og metoder som står til rådighet, ved plastimpregnering, tilføre trevirket en rekke forbedrede egenskaper etter hva dette skal benyttes til.

Av ulemper ved slik plastimpregnering kan nevnes at trevirket, under herdeprosessen, dimensjonsforandres og har lett for å deformeres (slå seg). Dette medføder at arbeidsstykket må bearbeides etter herdingen, og er da betydelig vanskeligere å bearbeide.

En annen ulempe er at full gjennomimpregnering med

plast blir dyr, da omkostningene ved prosessen står noen--lunde i forhold til medgått plastmengde. Av denne grunn kan plastimpregnering ikke benyttes på flere områder, hvor det ellers ville være ønskelig.

Det er også kjent å plastimpregnere og herde lameller av tre som deretter limes på andre arbeidsstykker som f.eks. ski og vinduer.

Ulemper ved dette er f.eks. at lamellene har lett

for å slå seg ved herdingen, og derfor må maskineres før pålimingen. Videre gir denne metode bare beskyttelse på de flatene hvor lamellene blir pålimt.

En annen vesentlig ulempe ved gjennomimpregnering ved vakuum eller trykk, er at ikke alle tresorter lar seg impregnere på denne måte. F.eks. gran, som er den mest alminnelige norske tresort, kan ikke impregneres ved trykk eller vakuum. Dette kommer av at denne tresort har helt lukkede porer slik at alt tørt granvirke vil motsette enhver dybdeimpregnering. Det samme gjelder f.eks. malmen av furu. Derimot kan yteveden fra furu impregneres.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å eliminere de ovennevnte ulempene, og dette oppnås ved en fremgangsmåte til impregnering av ferdig formede gjenstander av trevirke som er karakterisert ved at det fremstilles en kjerne av en tresort eller tresponmateriale eller lignende som er resistent overfor impregnering, at kjernen i det vesentlige gis den ferdige gjenstands form, at kjernen deretter pålimes et relativt tynt lag av en tresort som egner seg godt for impregnering på alle sine flater eller enkelte av disse, og at hele gjenstanden deretter impregneres på i og for seg kjent måte ved vakuum eller trykk.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er at det pålimte, impregnerbare trevirket har lite tverrsnitt i forhold til hoveddelen, slik at dennes form og dimensjon ikke påvirkes nevneverdig under impregnering- og polymeriseringsprosessen.

Hovedvolumet av et arbeidsstykke utføres altså av en tresort eller et tresponmateriale som er resistent overfor impregnering, f.eks. gran eller kjerneved av furu, og de deler av profilens overflate som ønskes spesielt beskyttet eller tilført en spesiell egenskap, belegges med et relativt tynt lag (lamineres fineres) av et trevirke som egner seg godt for impregnering (f.eks. bjørk, bøk, yteved av furu osv.). Hele arbeidsstykket med pålimt laminat impregneres så ved hjelp av vanlig vakuum/trykkmetode med den ønskede impregnering, f.eks. en plastkombinasjon som deretter herder.

Fordelen ved å bruke lite materiale i laget med materiale

som kan impregneres er at hovedstykket da ikke vil påvirkes så mye av de krefter som oppstår i det ytre sjikt at det forandres nevneverdig i dimensjon eller form.

Ved denne metode vil de flater av et arbeidsstykke.,

som man først og fremst ønsker å beskytte (forbedre), få et belegg med plastimpregnert tre, mens.de flater som ikke er belagt, også vil få en bedre overflatebehandling enn ved vanlig maling/lakkering.

Selv om den delen av trevirket ikke vil ta opp nevneverdig av plasten ved impregneringen, vil plastens inn-tregning i overflaten blir betydelig bedre enn ved vanlig overflatebehandling. .En annen meget viktig ting er at feil i overflaten på den ikke belagte delen av arbeidsstykket - i form avtørke-sprekker, kvisthull og lignende ved denne metoden vil få en meget god plastbeskyttelse.

Dette, vil-man ikke oppnå om man impregnerer og herder lamellene før påliming.

Ved innfarging av plasten, vil man også oppnå å få den samme farge på både den belagte og ikke belagte delen av arbeidsstykket ;- •

Det som oppnås ved denne oppfinnelsen er:

1. Man kan benytte et billigere materiale i en gjenstands hovedvolum, samtidig som man sparer en vesentlig men-gde av medgått plast til impregneringen. 2. Man kan laminere og bearbeide en gjenstand fult ferdig før plastimpregnering og herding. 3. Man oppnår forbedringen i styrke, stabilitet, holdbarhet og eventuelt utseende i forhold til ikke plastimpregnert

trevirke.

4. Man oppnår tilnærmet samme nn bl db ar het,.- stabilitet: qg utseende som ved trevirke som er gjennomimpregnert ved

plast.

5. Man'får en god beskyttelse også på de ikke laminerte flatene; ved innfarging også den samme farge. Oppfinnelsen er nærmere forklart ved tegningene.

Fig. 1 viser en vindusprofil som det er utført en del forsøk med.

1) er hovedrammeprofilen utført i gran.

2) er utvendig flate hvor prøvene ble pålimt ca. 3 mm bjørk,bøk og yteved av furu. 3) og 4) er de innvendige f later hvor også de tre typer av ca. 3 mm finer ble pålimt.

Prøver med alle tre typer av pålimt finer ble så impregnert med vanlig vakuum/trykkmetode, med polyester, for-sterket med akryl og tilsatt fargestoff.

Polymeriseringen foregikk ved hjelp av radioaktiv bestråling. Andre prøver ble impregnert på samme måte, men med polyester uten akrylforsterkning og fargetilsetning. Disse ble herdet ved hjelp av varme.

Alle prøvene beholdt sin retthet og sin dimensjon under impregnering og herding. Også i tappforbindelsene for hjørnesammensetningen beholdt sin opprinnelige tilpassning.

Flere av disse impregnerte treprofilene har vært plassert på en prøvevegg i kyst/slagregn-distrikt i ca. 1 år, og de har beholdt sin retthet, sin dimensjon og ikke tatt noen synlig skade.

Fig. 2 er et blokkdiagram som viser metodens arbeids-gang. Trinn 1 er bearbeidingen av trematerialene etter konven-sjonelle metoder, alt etter hva det ferdige trevirke skal brukes til. Trinn 2 er lamineringen som må foregå på be-tryggende måte med solid lim som har én bestandighet som svarer til kravene fbr vedkommende, produkt.

Impregneringen, trinn 3 foregår fortrinnsvis som vakuum/trykk-impregnering og med et plastmateriale som tilfører trevirket de ønskede egenskaper.

Polymeriseringen, trinn 4 styres med kjente midler

slik at temperaturen ikke blir for høy og med en tilpasset hastighet slik at det ikke oppstår for store spenninger i lamineringssonen.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til impregnering av ferdig formede gjenstander av trevirke, karakterisert ved at det fremstilles en kjerne av en tresort eller tresponmateriale eller lignende som er resistent overfor impregnering, at kjernen i det vesentlige gis den- ferdige..:.gjenstands form, at kjernen deretter pålimes et realtivt tynt lag av en tresort som egner seg godt for impregnering,på alle sine flater eller enkelte av disse, og at hele gjenstanden deretter impregneres på i og for seg kjent måte ved vakuum eller trykk.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det pålimte, impregnerbare trevirke har lite tverrsnitt i forhold til hoveddelen, slik at dennes form og dimensjon ikke påvirkes nevneverdig under impregnerings- og polymeriseringsprosessen.