NO136183B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en innretning for styring av

en heis med turtallregulert drivanordning, en' rekke etasjebrytere som er tilordnet de enkelte etasjer og ved heiskupeens passering avgir et tilsvarende etasjesignal og et styreapparat, som omfatter en ordrebearbeider med ordrehukommelser tilordnet de enkelte etasjer og en intermitterende koblingsmekanisme med posisjonsenheter tilordnet de enkelte: etasjer, og er innrettet for avgivelse av et stoppsignal, når den intermitterende koblingsmekanisme når en etasjeposisjon, for hvilken en ordre er lagret i ordrebearbeideren, ved' hvilken, innretning den til drivanordningen fra. es nominellverdigiver tilforte nominelle spenning for akselerasjonen oppviser, en okende og for kjoring med. maksimal hastighet oppviser en. konstant verdi, og hvor: det for dannelsen .av bremseverdispenningene, som1 avtar' fra kupeens avgang i avhengighet av den:. tilbakelagte' strekning, i ethvert oyeblikk svarer til dert maksimalt tillatte hastighet for betjening, av neste, betjenbare etasje og ved opptreden av et stoppsignal tilfores drivanordningen som nominellverdispenning, i nominellverdigiveren. er anordnet en rotutr.egningsanordning, og hvor den intermitterende koblings-mekanisme videre ved nedstigning og så lenge det ikke foreligger noe stoppsignal, ved. likhet hhv. fastsatt differanse mellom de. nominelle bremseverdispenninger og en spenning som svarer* til. den dyeblikkelige. kupehastighet, kan kobles et trinn' frem ved' hjelp av et fremkoblingstrinnsignal.

Ved heiser med ringe kjørehastighet oppnås den "nominelle kjore-hastighet ved hver kjoring, uavhengig/ av kjor.edi stansen. Bremsestrekningen har derfor konstant lengde og bremseaktivisering skjer uavhengig av avgangsetasjen, alltid på samme avstand fra måletasjen. Denne avstand er som regel markert ved en sjaktribbe anordnet i heissjakten i bremsestrekningens avstand fra måletasjen.

Ved heiser med storre kjørehastighet vil den nominelle kjøre-hastighet ikke oppnås ved visse, korte kjøreturer, hvor summen av de akselerasjons- og retardasjonsstrekninger som svarer til den nominelle kjørehastighet er storre enn avstanden mellom av-gangs- og måletasjen. Bremsestrekningen har her ikke lenger noen konstant lengde og bremseaktivisering skjer i avhengighet av avgangsetasjen på forskjellige avstander foran måletasjen.

Ved de fleste heiser for storre kjørehastigheter har man tatt hensyn til dette forhold ved at det anordnes to til tre avtrap-. pede, nominelle kjørehastigheter og for hver kjoring velges den høyeste, nominelle kjørehastighet som er oppnåelig på den aktuelle kjørestrekning. Derved får en rekke kjøringer med forskjellige kjørestrekninger seg tilordnet samme nominelle kjøre-hastighet. Idet valget av nominelle kjorehastighetsverdier må foretas slik at hver trinnverdi er avstemt på. korteste .kjøre-strekning i tilsvarende rekke, vil alle lengre kjørestrekninger i samme rekke kjores under mindre gunstige forhold, dvs. med et forholdsvis stort oppbud av tid. Denne ulempe kunne man teore-tisk unngå ved at hver mulig kjørestrekning fikk.seg tilordnet en individuell, nominell kjørehastighet. I praksis er denne løsning dog ikke gjennomførbar på grunn av det store oppbud, især også på grunn av det store antall sjaktribber pr., etasje.

Det er blitt foreslått en styreinnretning med bare en stor, nominell kjørehastighet, hvor den optimale kjørehastighet inn-' stiller seg automatisk for hver kjørestrekning. Denne innretning omfatter et ordremagasin som har en rekke ordrehukommelser tilordnet etasjene, en intermitterende koblingsmekanisme med en rekke posisjonsenheter tilordnet de enkelte etasjer og en stoppordremelder, som fremkaller et stoppsignal, når den intermitterende mekanisme når en posisjon som svarer til en etasje, for hvilken en ordre er lagret i ordrehukommelsen-. Ved avgang gis den turtallregulerte.drivanordning en nominellverdispenning som oker etter en bestemt akselerasjonslov og samtidig startes en nominell bremseverdispenning som avtar etter en bestemt retardasjonslov og i hvert oyeblikk svarer til den maksimalt tillatte hastighet for betjening av neste etasje. Den intermitterende koblingsmekanisme kobles derved ett koblingstrinn frem, til den posisjon som svarer til påfolgende etasje. Så snart de to nominelle spenningene har nådd samme spenningsverdi, tilfores drivanordningen den nominelle bremseverdispenning, så sant det foreligger et stoppsignal fra ordresignalmelderen. Hvis det i dette oyeblikk dog ikke foreligger noe stoppsignal, kobles den intermitterende koblingsmekanisme ett trinn frem og samtidig startes en ny, nominell bremseverdispenning som avtar ifolge en bestemt retardasjonslov og i hvert oyeblikk svarer til den maksimalt tillatte hastighet for neste etasje. Det samme gjentas inntil stoppordremelderen fremkaller -et stoppsignal.

Ved denne innretning blir den ennå tillatte kjørehastighet for betjening av neste mulige holdeetasje og tilhorende nominelle bremseverdikurve utregnet i hvert oyeblikk. Dette krever et så stort oppbud at anvendelse av dette prinsipp til nod kan lonne seg ved heiser med maksimal hastighet,,.

En annen, kjent .styreinnr.etning er en :.kompromissl6sning mellom det omfattende styresystem .som g;ir én coptlmal hastighet for hver kjoring og .systemet/med f aste rhastighetstrinn, som bare tillater optimale Ihast&gheter :for ;få ikjoringer. Ved denne styreinnretning, som - arbeider méd ;to hovedhastighéter., fremkalles umiddelbart etter .kjøringens begynnelse en pulsrekke som trinnvis og synkront /kobler ffrem en .intermitterende koblingsmekanisme og en teller, .'hvorved setasjene som iiigger i Jcjoreretni-ng, avsokes etter en ordre.. fNår-koblingsmekanismen registrerer en ordre eller ved ^oppnåelse av et pulstall som er 1 storre enn antallet etasjer som det kan kjores til med en hastighet som ikke overstiger en første hovedkjoréhastighet, avbrytes pul-s-rekken av telleren. Etter-jregistrer ing av en ordre ved koblingsmekanismen, begynner retardasjon av heiskupeen .som folge :av bremseaktiviserings-startpulser som .avgis av sjaktbrytere. Hvis det etter avbrytelsen av pulsrekken ikke foreligger noen ordre, vil Tcoblingsmekanismen kobles ±rem av bremseaktiviserings-startpulser, som er tilordnet en andre, storre 'hovedkjoréhastighet, inntil en .ordre blir registrert. Ved vurdering av tellerstil-lingen skjer forvalget av den nominelle bremseverdispenningen som svarer til den aktuelle kjørehastighet og valget av start-pulsen som fores til nominellverdigiveren og som er tilordnet måletasjen og den valgte retning og hastighet.

En ulempe ved dette styresystem består i at forste, lavere hovedkjoréhastighet er gitt ved korteste etasjeavstand, slik at det ved bestemte strekninger ikke oppnås optimale hastigheter. En annen ulempe er at ordre, som inntreffer etter start for kjoring i samme kjøreretning, til etasjer som ligger innenfor den valgte kjørestrekning, i visse tilfelle ikke lenger kan effektueres.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å tilveiebringe en innretning for styring av en heis, som ikke har de nevnte ulemper og hvor prinsippet optimal hastighet for hver strekning er virkeliggjort med et forsvarlig, økonomisk oppbud.

Denne oppgave loses ifolge oppfinnelsen ved at det for dannelse av den nominelle bremseverdispenning er anordnet en strekningsindikasjonsenhet, som fremkaller spenninger svarende til etasjeavstandene og ved kupeens kjoring i etasjerekkefolge ved opptreden av koblingstrinnsignalene trinnvis kobler disse spenninger til sin utgang og ved opptreden av etasjesignalene trinnvis kobler spenningene ut frå sin utgang, idet indikasjonsenhetens utgang sammen med utgangen fra en integrator, som integrerer spenningen, som er proporsjonal med transportmaskinens turtall, fra en reellverdigiver og ved start og et opptredende etasjesignal går tilbake til null, er koblet til inngangen av en addisjonsenhet, som analogt beregner differansen mellom de analoge utgangsverdiene fra strekningsindikasjonsenheten og integratoren og er koblet foran rotutregningsanordningen, og at det for kupeens noyaktige stansing i en måletasje foreligger en strømgren, som er forbundet med strekningsindikatorens utgang, består av en seriakobling av et potensiometer, en relekontakt og en motstand, danner en spenning og er tilordnet en kjørestrekning anordnet foran hver måletasje og vesentlig kortere enn minste etasjedistanse, og hvorved strekningsindikasjonsenheten og integratoren ved begynnelsen av nevnte kjørestrekning kan kobles til hhv. tilbake til null, samtidig som spenningen kan kobles til addisjonsenhetens inngang ved hjelp av relekontakten som kan betjenes av et rele.

Ytterligere trekk ved innretningen ifolge oppfinnelsen vil fremgå av de etterfolgende patentkrav samt av den etterfolgende beskrivelse under henvisning til vedlagte tegninger som gjengir et utforelseseksempel av innretningen ifolge oppfinnelsen. Fig. 1 viser de viktigste deler ved en heis i forbindelse med styreinnretningen. Fig. 2 er en grafisk gjengivelse av forlbpet av den tids- hhv. strekningsavhengige heiskupehastigheten. Fig. 3 viser koblingsskjemaet for en strekningsutregningsinnretning. Fig. 4 viser koblingsskjemaet for to styretrinn for styring av etasjeavstandsreleene for strekningsindikasjonsenheten.

Fig. 5 viser koblingsskjemaet for en nominellverdigiver.

Fig. 6 er en grafisk gjengivelse av forlopet av utgangsspenningene for en strekningsindikasjonsenhet og en integrator. Fig. 7 er en grafisk gjengivelse av forlopet av utgangsspenningen for strekningsberegningsinnretningen; Fig-. B er en grafisk gj.engivelse av forlopet -av den tids- hhv. strekningsavhengige.- heiskupehastighet i en utforelse som -er mer detaljert enn fig.. 2.

I fig. 1 betegner 1 en bare delvis gjengitt heissjakt- for en heiskupe 2. Heiskupeen 2 er festet til en transportkabel 4 som drives av en turtallregulert transportmaskin. 3 og betjener et antall etasjer Sl til Sn, hvorav fig:., 1 bare viser tre.. Sjakt-dorer som er anordnet i de nevnte etasjer, er betegnet med. Tl til Tn. Maskinen 3, en reguleringsinnretning 5, en reellverdigiver 6 og en nominellverdi-giver 7 danner en reguleringskrets anordnet i vanlig rekkefolge. Reel.lverdigiveren 6 er en tako-meterdynamo, som er koblet til maskinens 3 drivaksel og fremkaller en spenning som er proporsjonal med drivturtallet. Nominellverdigiveren 7 vil, som nærmere beskrevet i forbindelse med fig. 5, over hele kupeens 2 kjørestrekning frem-kalle en nominellverdi-spenning som er proporsjonal med det onskede drivturtall og som under akselerasjonen oker i avhengighet av tid, forblir konstant under kjoring med nominell hastighet og under retardasjonen avtar i avhengighet av den strekning som heiskupeen 2 har tilbakelagt. I reguleringsinnretnin-gen 5 sammenlignes reellverdispenningen og nominellverdispenningen og den resulterende differansespenning forsterkes. Med denne forsterkede differansespenning styres maskinens 3 turtall. En kjoreretnings-koblingsinnretning 8 polariserer på kjent måte nominellverdispenningen i overensstemmelse med den aktuelle kjoreretning. En strekningsutregningsinnretning er betegnet med 9, mens 10 betegner et styreapparat bestående av en intermitterende koblingsmekanisme 10.1 og en ordrebearbeider 10.2 og 11 betegner en logisk kobling. Strekningsutregningsinnretningen 9 er på inngangsiden, via ledninger LMl til LMn forbundet med etasjebrytere Ml til Mn, anordnet på etasjene Sl til Sn, hvilke brytere betjenes ved passasje av heiskupeen 2, via ledninger LSl-LSn forbundet med styreapparatets 10 intermitterende "koblingsmekanisme 10.1 og via ledninger Lu2-Ld2 og Ldu forbundet med den logiske kobling 11 samt koblet til reellverdigiveren 6. På utgangssiden er strekningsutregningsinnretningen 9 forbundet med nominellverdigiveren 7.

Styreapparatet 10 er et kjent heisstyreapparat, som er inngåen-de beskrevet i sveitsisk patentskrift 381 831 for en samlesty-ring. Ordrebearbeideren 10.2 er ved n etasjer forsynt med en rekke på n hukommelseselementer, som er tilordnet kupeordrene og kan betjenes ved kupeordresendere Cl-Cn, som er anordnet i heiskupeen 2, og Ledningene LCl-LCn. Ordrebearbeideren omfatter videre hver sin rekke n-1 hukommelseselementer som er tilordnet oppad- hhv. nedad-etasjeordrene og kan betjenes ved oppad-etasjeordresendere Sul-Sun-1 hhv. nedad-etasjeordresen-, dere Sd2-Sdn via ledninger LSul-LSun-1 hhv. LSd2-LSdn. Den intermitterende koblingsmekanisme 10.1 har n posisjonsenheter som er tilordnet de enkelte etasjer og blir med et visst spil-lerom (Vorhalt) koblet frem av pulser fremkalt i den logiske kobling 11, via en ledning LF2. Når det foreligger en ordre, vil ordrebearbeideren 10.2 bestemme den kjoreretning som må folges for betjening av ordren og avgi resultatet til den logiske kobling 11 via ledninger Lul,Ldl. Videre vil den frem-kalle et avgangssignal, som likeledes tilfores den logiske kobling 11 via en leder LST1. Under kupeens kjoring blir-den intermitterende koblingsmekanisme 10.1 koblet trinnvis frem. Så snart den "har nådd en posisjon som svarer til en etasje

til hvilken tilordnede hukommelseselement har lagret en ordre, skjer stoppbestemmelsen, idet ordrebearbeideren 10.2 fremkaller et signal som via en ledning LH går til den logiske kobling 11.

Den logiske kobling 11 er en ikke nærmere vist innretning av digitale forbindelsesledd. Fra ordrebearbeideren 10.2 og via ledningen LST1 mottar den et avgangssignal, som etter testing av alle sikkerhetsforanstaltninger som er nodvendige for en kjoring ledes videre til nominellverdigiveren 7 via ledningen LST2. Via en ledning LF.l. mottar den logiske, kobling 11 et signal fra nominellverdigiveren 7, som bare ledes via ledningen LF2 videre til koblingsmekanismen 10...1 .for fremkobling av denne ett trinn., hvis .det ikke foreligger noen stoppbestemmelse. Dessuten mottar den logiske kobling Al retningsinformasjoner via ledningene Lul., Ldl frac ordrebearbeideren 10.2. Disse in-formasjoner sendes via ledningene .Lu-2, Ld2 til kjoreretnings-koblingsorganet 8. og via ledningene -Lu2, Ld2 og Ldu til strek-ningsutregningsinnr.etningen 9..

Det styreprinsipp som ligger til grunn for koblingsinnretningen ifolge fig. 1, er kjent fra sveitsisk patentskrift 479 479 og skal her forklares nærmere under henvisning til fig. 2. Strekningen s som er tilbakelagt av heiskupeen 2 er i fig. 2 inntegnet på abscisseaksen og "heiskupeens hastighet v er inntegnet på ordinataksen. -På abscisseaksen betegner S4-S8 dessuten strek-ningspunkter som svarer til etasjene- Hastighetsforlopet under kupeens akselerasjonsfase er gjengitt med kurven v^ og hastig-hetsf orlopet under kjoring med konstant hastighet er vist ved kurven v^., som svarer til den maksimalt oppnåelige kjorehas--tighet Vmax. Retar das jonskurvene v5, v^, v? og v8 viser forlopet av nominelle hastigheter avgitt av nominellverdigiveren 7 i retardasjonsfasen, når kupeen skal stanse på strekningspunktene S5, S6, S7 eller S8 med samme indeks som kurvene. A. B. C, D betegner skjæringspunktene mellom de nominelle retardasjons-kurvene v^, v^, v7, Vg med kurvene v^ og v^.

Ved kupeens 2 avgang fra etasjen S4 kobles koblingsmekanismen 10.1 frem på etasjen S5 og samtidig startes nominellverdigiveren 7 for opprettelse av decelereringskurven v^. Så snart kupeen 2 når skjæringspunktet A mellom kurvene v^ og v5 granskes om det foreligger en stoppbestemmelse for etasjen S5. Er så tilfelle, mates den nominelle retardasjonsverdi ifolge kurven v^ til heisens hastighetsstyring, slik at kupeen retarderer etter denne kurve v5 og stanser i etasjen S5. Hvis det derimot ikke foreligger noen stoppbestemmelse for etasjen S5, kobles koblingsmekanismen 10.1 ett trinn frem til etasjen S6 og samtidig startes nominellverdi-giveren 7 for opprettelse av retardasjonskur-ven Vg. Det samme gjentas analogt, når kupeen når skjæringspunktene B, C og D.

Hvis det inntreffer en ordre, f.eks. for etasjen S6, etter at kupeen 2 har passert punkt B, kan denne ordre forst etterkommes, når kupeen 2 har avsluttet kjoringen. Hvis det derimot inntreffer en ordre til etasjen S6 for punkt B er nådd, kan ordren etterkommes av kupeen. Ifolge dette prinsipp kan således alle : ordre som inntreffer under kjoring frem til begynnelsen av re-tardas jonsf asen for den onskede etasje etterkommes.

Som det vil fremgå av fig. 3, består strekningsutregningsinnretningen 9 av en strekningsindikasjonsenhet 9.1 hvori etasje-avstandéne dannes i form av analoge strommer, et regnetrinn 9.2, hvor bremsestrekningen utregnes i form av en analog spenning og avgis til en inngang 7.9 for nominellverdigiveren 7 og en styreinnretning 9.3 for igangsetting av strekningsindikasjonsenheten 9.1.

Strekningsindikasjonsenheten 9'.1 omfatter et antall parallelle stromgrener Szl-Szn som svarer til antallet etasjer n. I strom-grenene Szl-Szl ligger det i serie "hver sitt potensiometer PVl-PVn, hver sin relekontakt SVKl-SVKn og hver sin motstand RVl-RVn. Relekontaktene SVKl-SVKn betjenes av etasjedistanse-releer SVl-SVn, som dels via en klemme 9.4 er koblet til den positive pol for en likespenningskilde og dels, via ledninger LVl-LVn er forbundet med styreinnretningen 9.3. De to utgangene for strekningsindikasjonsenheten 9.1 er fort til to klemmer 9.5 og 9.6,

Via to klemmer 9.7 og 9.8 mottar regnetrinnet 9.2 reellverdispenningen som er proporsjonal med drivturtallet fra reellverdigiveren 6. Denne spenning er fort over en brokobling B bestående av fire relekontakter SUK1, SUK2, SDK1 og SDK2 til et potensiometer PR1. Potensiometrets PR1 uttak er via et potensiometer PR2 fort til midten av en spenningsdeler, som består av en motstand ER1 og et potensiometer PR3. Uttakene fra denne spenningsdeler er via en releavbryterkontakt (Wecheselkontakt) SIKI forbundet med inngangen for en integrator I.. Ved integratoren I dreier det seg om en operasjonsforsterker med tilsvarende tilbakeforing som i analogcomputere. Tilbakeføringen består av to parallelle strømgrener -som hver -omfatter en kondensator CR1 hhv. CR2. 'Begge .^kondensatorer CR1 - og CR2 er via en releavbryterkontakt S.IK3 vekselvis kortsluttet over en utlad-ningsmotstandr. vVia en .releavbryterkontakt SIK2 kan den ene eller annen tilbakeforingsgren til enhver tid kobles inn. Utgangen for integratoren ;i -;er via en motstand RR3 forbundet med inngangen -til en adder.ingsinnretning A. Sistnevnte er likeledes en operasjonsforsterker 'kjent Æra anaiogcomput-ere og med tilsvarende tilba-keforing. Koblet .1 serie til utgangsklemmene 9.5, 9.6 for strekningsindikasjonsenheten~9.1, som samtidig er inngang ski emmer for regnetrinnet 9...2, er et potensiometer. PR-4, en relekontakt SEK og -en motstand .RR4. Denne forbindelse danner ytterligere en parallell stromgr.en -SzE rtil strømgrenene Szl-Szn for strekningsindikasjonsenheten 9...1. Klemmen 9.5 er dessuten forbundet med en stabilisert likestromskilde 9.21,

mens klemmen 9.6 er koblet til inngangen for adderingsinnretningen A. Tilbakeføringen for adderingsinnretningen A består av to parallelle strdmgrener., av hvilke den ene omfatter en kondensator CR3 og den andre «n motstand RR5. Dessuten er adde-

sjonsenhetens A utgang forbundet med en klemme 9.9, over hvilken den spenning som svarer til bremsestrekningen avgis til rotutregningsenheten 7.2.

Styreinnretningen 9.3 omfatter et antall styretrinn 9.3.1-9.3.n som svarer til antallet etasjer og blir nærmere omtalt i forbindelse med fig. 4. Styretrinnene mottar styrepulser fra etasjebryterne Ml-Mn via ledningene LMl-LMn og fra koblingsmekanismen 10.1 via ledningene LSl-LSn. De mottar dessuten kjore-retningsinformasjoner fra den logiske kobling 11 via ledningene Lu2,Ld2 og et utkoblingssignal via ledningen Ldu, hvis det ikke foreligger noen kjoreretningsinformasjon. Via ledningene LV1 til LVn blir de i styretrinnene 9.3.1-9.3.n fremkalte koblings-pulser for etasjedistansereleene SVl-SVn sendt til strekningsindikasjonsenheten 9.1. Styretrinnene er dessuten forbundet med hverandre via ledningene LSt2-LStn.

Ifolge fig. 4 består styretrinnene 9.3.1-9.3.n for styreinnretningen 9.3 av seks NOR-elementer N1-N6, hvorved NOR-elementene N2 og N3 etter kjent kobling danner en NOR-hukommelse G. Ledningen LM1 går via NOR-elementet Ni koblet.som IKKE-ledd

for styretrinn 9.3.1 til en inngang for NOR-elementet N2, som er forsynt med tre innganger og hvis annen inngang er forbundet med ledningen Ldu og hvis tredje inngang er forbundet med utgangen for NOR-elementet N3. Av NOR-elementets N3 to innganger er den ene forbundet med utgangen for NOR-elementet N2, mens ledningen LSI er forbundet med den andre. Utgangen for NOR-elementet N3 går til en inngang for NOR-elementet N5, som er

forsynt med to innganger, hvorved den andre inngangen er forbundet med ledningen Ld2. Av de to innganger for NOR-elementet N4 er den ene forbundet med Ledningen Lu2, mens den andre via ledningen LSt2 er forbundet med utgangen for NOR-hukommelsen G i Styretrinn 9.3.2. Utgangene for NOR-elementene N4, N5 er fort til de to inngangene for NOR-elementet N5, hvis utgang, via ledningen LV1, går til strekningsindikasjonsenheten 9.1.

Tallene ved inn- og utgangene karakteriserer NOR-elementenes koblingstilstander. Derved angir forste tall signalene ved stillstand, annet tall signalene ved avgang og tredje tall signalene ved passasje av en etasje. Som vanlig ved digital styre-teknikk betyr signal 1 positiv spenning og signal 0 ingen spenning.

De spenninger som under heisens drift opptrer ved utgangene for strekningsindikasjonsenheten 9.1, integratoren I og addisjonsenheten A er gjengitt i fig. 6 og 7. I disse figurer er strekningen s som heiskupeen 2 har tilbakelagt samt strekningens punkter S1-S5 som svarer til de enkelte etasjer inntegnet på abscisseaksen, mens de forskjellige spenningene er inntegnet på ordinataksen. I fig. 6 betegner USV utgangsspennings-forlopet for strekningsindikasjonsenheten 9.1, hvorved USV1, USV1+USV2 osv. representerer de enkelte spenningstrinn. Det overfor utgangsspenningen USV negative spenningsforlop for integratoren I er betegnet med Ul. I fig. 7 -er forlopet av utgangsspenningen for addisjonsenheten A hhv. for strekningsutregningsinnretningen 9 gjengitt.

Den ovenfor beskrevne strekningsutregningsinnretning 9 har folgende virkemåte:

Ved heiskupeens 2 stillstand i en etasje (Sl) forer ledningen

LSI signalet 1 og ledningen LM1 signalet 0. Da ledningen Ldu samtidig forer utkoblingssignalet 1, opptrer signalet 0 ved utgangen av styretrinnets 9.3.1 NOR-hukommelse G. Via ledningene Lu2 og Ld2 kommer kjoreretningssignaler 1 til de fdrste inngangene av NOR-elementene N4 og N5. Annen inngang av NOR-elementet N5 som er forbandet med NOR-hukommelsen G, har signal 0. Utgangen av NOR-elementet N5 har.derfor signal 0. Da ledningen LS2 forer signal 0 og ledningen LM2 .signal 1, har utgangen for styretrinnets 9.3.2 NOR-hukommelse signal 1. Dette signal går via ledningen ~LSt2 til annen inngang for NOR-elementet N4 i styretrinn 9.3.1, hvis utgang dermed forer signal 0. De to "inngangene av NOR-element N6, som er forbundet med utgangene av NOR-elementene N4 og N5, har således signal 0. Utgangen for NOR-elementet N6 er således stromlos, etasjedistansereieet SVI for strekningsindikasjonsenheten 9.1, som er tilkoblet via ledningen LV1, er likeledes stromlost og relekontakten SVKl er åpnet. Reellverdigiveren 6 som er koblet til maskinen 3, avgir ved stillestående heiskupe ikke spenning til klemmene 9.7, 9.8 for computertrinn 9.2. Dermed er også integratorens I utgangsspenning null. Idet etasjedistansereleene SVl-SVn er stromlose og således ingen strekningsindikasjonsspenninger opptrer ved inngangen for addisjonsenheten A, er også utgangsspenningen ved klemmen 9.9 for computertrinnet 9.2 null.

Ved kupeens 2 avgang fra et etasje (Sl) slutter etasjebryteren Ml og koblingsmekanismen 10.1 kobles videre til neste etasje (S2). Derved kommer signal 1 via ledningen LM1 og signal 0 via ledningen LSI til styretrinn 9.3.1. Da signal 0 samtidig gis via ledningen Ldu, opptrer signal 1 ved utgangen til NOR-"hukommelsen G. Via ledningen Lu2 kommer et kjoreretningssignal 0 til inngangen av NOR-elementet N4 og via lederen Ld2 kommer et kjoreretningssignal til NOR-elementets N5 inngang. Da annen inngang av NOR-elementet N5 er forbundet med utgangen for NOR-hukommelsen G, har denne likeledes signal 1. Utgangen for NOR-elementet N5 har derfor signal 0. Da ledningene LS2 og LM2 forer signalene l,har utgangen for NOR-hukommelsen G i styretrinn 9.3.2 signal 0. Dette signal kommer via ledningen LSt2 til annen inngang for NOR-elementet N4 av styretrinn 9.3.1,hvis utgang dermed har signal 1. De to inngangene for NOR-elementet N6 som er forbundet med utgangene for NOR-elementene N4 og N5, har således signalene 1 hhv. 0. Utgangskretsen for NOR-elementet N6 er derfor sluttet, etasjedistansereleet SVI for strekningsindikasjonsenheten 9.1 er tilkoblet via ledningen LV1 og er fastholdt og relekontakten SVK1 er sluttet. Derved vil det ved inngangen for addisjonsenheten A opptre en spenning USV1, som svarer til distansen mellom forste og annen etasje og er gitt ved potensiometeret PV1 og motstanden RVl, hvorved potensiometeret PV1 tjener til noyaktig innstilling av den nodvendige spenningsverdi. Under kjoring vil reellverdigiverens 6 spenning, som svarer til den øyeblikkelige kupehastighet, stadig fores til integratoren I

via klemmene 9.7 og 9.8 og brokoblingen B og integreres over distansen mellom to etasjer. I avhengighet av kjoreretningen vil enten relekontaktene SUKl, SUK2 eller relekontaktene SDKl, SDX2 for brokoblingen B derved være sluttet, slik at reellverdispenningen til enhver tid opptrer med samme polaritet

ved integratorens I inngang. For at de opptredende integra-sjonsfeil skal holdes på et lavt nivå, stilles integratoren I på null ved begynnelsen av en kjoring og ved hver passering av en etasje. For dette formål omkobles relekontaktene SIKI, SIK2 og SIK3, hvorved kondensatorene CR1 hhv. CR2 utlades via motstanden RR2, mens kondensatorene CR2 hhv. CR1 samtidig er til disposisjon for integrasjon. Ved "hjelp av potensiometrene PR1, PR2 og PR3 utlignes avvikelser i reellverdispenningen og integrasjons-tidskonstantene. De nodvendige releene SI1-SI3, SU og SD som er nodvendige for betjening av relekontaktene SIK1-SIK3, SUK1,SUK2,SDK1 og SDK2 med tilhorende styringer er ikke nærmere vist hhv. omtalt.

Utgangsspenningen Ul for integratoren I fores via motstanden RR3 til addisjonsenheten A og subtraheres fra utgangsspenningen USV for strekningsindikasjonsenheten 9.1. Den forsterkede spenningsdifferanse UA som derved .opptrer ved utgangen for addisjonsenheten A, ledes via klemmen 9.9 videre til rotutregningsenheten 7.2 for nominellverdigiveren 7, hvor den omformes til nominell "bremseverdlspenning.

Når neste etasje (S2.) .passeres, betjenes etasjebryteren M2.

Ledningen LM2 .forer .således signalet 0. Da ledningen LS2 alle-rede forer signal .0,, .fremviser utgangen for NOR-hukommelsen G i styretrinn 9..3.'2 .signal 1-. Dette signal kommer via ledningen LSt2 til inngangen for NOR-elementet N4 i styretrinn 9.3.1, hvis utgang dermed-skifter tii signal 0. Da utgangen for NOR-elementet N5 uforandret fremviser .signal 0, har utgangen f or etterkoblede NOR-element N6 signal 1. Etasjedistansereleet SVI som er tilkoblet via .ledningen LV1 er derved falt ut og relekontakten SVK1 åpen.

For oppnåelse av stor ankomstnoyaktighet (Einfahrgenauigkeit) stilles integratoren I på ny på null like foran måletasjen og reellverdispenningen integreres over den resterende strekning. Ved begynnelsen av denne integrasjon slutter relekontakten SEK og kobler spenningen USE som svarer til den resterende strekning og frembringes av potensiometret PR4 og motstanden RR4, til inngangen for addisjonsenheten A. Releet SE og tilhorende styring, som kreves for betjening av relekontakten SEK er ikke nærmere vist hhv. omtalt.

Ifolge fig. 5 omfatter nominellverdigiveren 7 en tidsavhengig nominellverdigiver 7.1 for opprettelse av den nominelle akse-lerasjonsverdi, en rotutregningsenhet 7.2, som omformer sin inngangsverdi til den strekningsavhengige retardasjonsverdien og en hastighetssammenligner 7.3, som styrer overgangen fra tidsavhengig hhv. konstant til strekningsavhengig nominellverdispenning. Nominellverdigiveren 7 har syv klemmer 7.4-7.lo, hvorved nominellverdispenningen tas ut ved klemmen 7.5. Til klemmene 7.6, 7.7 og 7.8 er en ikke vist, stabilisert likestromskilde koblet, hvorved klemmen 7.7 har potensial null, klemmen 7.6 har et positivt og klemmen 7.8 et negativt potensial med samme storrelse.

I den tidsavhengige nominellverdigiver 7.1 opptrer nominellverdi spenningen via en kondensator CT1, som dels er fort til potensial null i klemmen 7.7 og dels, via et potensiometer PT1 og en motstand RT1 er koblet til kollektoren for en transistor TT1 som er koblet som konstantstromkilde. Emitteren for transistoren TT1 er via en motstand RT2 forbundet med det positive potensial i klemmen 7.6, mens basis leder til uttaket for et potensiometer PT2. Potensiometret PT2 er dels fort til det positive potensial for klemmen 7.6 og dels mellom en zenerdiode Zt og en motstand RT3, som er koblet i serie og ligger mellom klemmene 7.6 og 7.8. Mellom potensiometret PT1 og motstanden RT1 er det koblet til ytterligere en kondensator CT2, som på den annen side er fort til klemmen 7.7, dvs. til potensial null. Seriekoblingen av motstanden RT1 og kondensatoren CT2 er forbikoblet ved hjelp av en avbryterkontakt STK som betjenes av et rele ST og hvis hvilekontaktklemme STK.l er forbundet med transistorens TT1 kollektor, mens det fra kontaktens STK arbeidskontaktklemme STK.2 leder en forbindelse til hastighetssammenligneren 7.3. Releet ST betjenes av avgangssignalet som via ledningen LST2 fores til klemmen 7.4, hvorved kontakten STK kobles om fra hvilekontaktstillingen (STK.l) til arbeidskon-taktstillingen (STK.2). Avgangssignalet opprettholdes og kontakten STK forblir i arbeidskontaktstilling (STK.2) til kupeen har fullfort kjoringen, dvs. til heisens bremse slutter. Mellom motstanden RT1 og kondensatoren CT2 er det koblet inn en diode DT1. En diode DT2 koblet med motsatt polaritet av dioden DT1 er med sin annen klemme fort til uttaket for et potensiometer PT3 som ligger mellom klemmene 7.6 og 7.7. Mellom diodene DT1, DT2 og klemmens 7.8 negative potensial er det koblet inn en motstand RT4.

Rotuttrekningsenheten 7.2 tjener til omforming av utgangsspenningen fra strekningsutregningsinnretningen 9.1. Den omfatter en operasjonsforsterker OW, som ved hjelp av ikke lineære ledd er koblet slik at dens utgangsspenning forandres med roten av inngangsspenningen. Utgangsspenningen fra strekningsutregningsinnretningen 9 mates via klemmen 7.9 til inngangen for operasjonsforsterkeren OW. Ved operasjonsforsterkerens utgang opptrer utgangsspenningen fra rotutregningsinnretningen 7.2 som svarer til den nominelle, strekningsavhengige verdi. Motkobling opprettes via parallelle stromgrener, som sperrer etter tur ved synkende spenning. De forste to består av hver sin motstand RWl hhv. RW2 og en zenerdiode ZW1 hhv. ZW2, tredje består av en motstand RW3 og en diode DW3 og den siste, parallelle gren dan-des av en motstand RW4. Derved vil motkoblingen til operasjonsforsterkeren OW bli stadig svakere ved synkende inngangsspenning

-slik at forsterkningen oker.

I hastighetssammenligneren 7.3 fores utgangsspenningen fra rotutregningsenheten 7.2 som svarer til den strekningsavhengige, nominelle verdi, via en motstand RGI fort til basis for en transistor TG1. Transistorens TG1 kollektor er forbundet med det positive potensial for klemmen 7.6, mens emitteren via en motstand RG2 er forbundet med kollektoren for en transistor TG2 som er koblet som konstantstromkilde. Emitteren for transistoren TG2 er via et potensiometer PG1 forbundet med det negative potensial for klemmen 7.8. Basis for sistnevnte transistor holdes på et konstant potensial ved en seriekobling av en motstand RG3 og en zenerdiode ZG, som er koblet inn mellom klemmene 7.7 og 7.8. Hastighetssammenligneren 7.3 omfatter to operasjonsforsterkere 0G1 og 0G2 som arbeider som utlosere (Trigger). Inngangen 2 for operasjonsforsterkeren 0G1 er via en motstand RG4 forbundet med transistorens TG1 emitter og via en sluttende kontakt SGK for et rele SG forbundet med den utgang av den tidsavhengige nominellverdigiver 7.1 som er fort til klemmen 7.5. Inngang 3 er direkte forbundet med utgangen for den tidsavhengige nominellverdigiver 7.1. Operasjonsforsterkerens 0G1 utgang er fort til inngangen for et NOR-element NGl, hvis utgang er fort til klemmen 7.4 via releet SG. Inngang 2 for operasjonsforsterkeren 0G2 er via en motstand RG5 og motstanden RG2 forbundet med emitteren for transistoren TG1, mens inngang 3 er koblet til utgangen for den tidsavhengige nominellverdigiver 7.1. Utgangen for operasjonsforsterkeren 0G2 er via et NOR-element NG2 fort til klemmen 7.10. Mellom det positive potensial for klemmen 7.6 og det negative potensial for klemmen 7.8 er det anordnet en spenningsdeler bestående av tre mot-stander RG6, RG7 og RG8. En forbindelse som er koblet inn mellom motstandene RG6 og RG7 er fort til arbeidskontaktklemmen STK.2 for den tidsavhengige nominellverdigiver 7.1. Mellom motstandene RG7 og RG8 og inngang 2 for operasjonsforsterkeren 0G1 er det foyet inn en diode DGl. Ved arbeidskontaktstilling (STK.2) av kontakten STK er spenningsdeleren RG6,RG7,RG8 uvirk-som. Potensialet ved inngang 2 for operasjonsforsterkeren OGl bestemmes da av motstanden RG4. Parallelt med motstanden RG2 ligger et potensiometer PG2, hvis uttak via en diode DG2 er forbundet med kollektoren for transistor TT1 i den tidsavhengige nominellverdigiver 7.1. En diode DG3 er dels likeledes forbundet med transistorens TT1 kollektor og dels, via en motstand RG9, forbundet med transistorens TG2 kollektor.

Arbeidsmåten av nominellverdigiveren 7 skal i det folgende forklares nærmere under henvisning til fig. 8 . I fig. 8 er den strekning s som kupeen har tilbakelagt, likesom strekningspunktene S1-S6 som svarer til de enkelte etasjer inntegnet på abscisseaksen og den nominellverdispenning Us,hhv. tilsvarende hastighet v av kupeen 2, som opptrer på klemmen 7.5 av innretningen 7 er inntegnet på ordinataksen.

Ved stillestående kupe og innkoblet matespenningskilde vil kondensatorene CT1 og CT2 i innretningen 7 være kortsluttet over kontakten STK, slik at kondensatorspenningene er null. Reellverdigiveren 6 som er koblet til maskinen 3, avgir ingen spenning til inngangene 9.7, 9.8 for strekningsutregningsenheten 9, slik at også dennes utgang 9.9 hhv. inngangen 7.9 for rotutregningsenheten og dermed også utgangen 7.5 for nominellverdigiveren 7 er null.

Så snart det via ledningen LST2 fores et avgangssignal til klemmen 7.4, aktiviseres releet og kontakten STK kobles om til arbeidskontaktstilling (STK.2). Kondensatorene CT1 og CT2 lades nå via transistoren TT1 med konstant strom, hvor ladestrom-

men er regulerbar med potensiometret PT2. Opplading av kondensatoren CT2 skjer via motstanden RT1, mens kondensatoren CT1 lades via motstanden RT1 og potensiometret PTl. Derved inntrer en forsinkelse av spenningsokningen ved kondensatoren CT1 og det bevirker en ved hjelp av potensiometret PTl innstillbar avrunding av spenningsforlopet ved ladingsbegynnelsen. Spenningsforlopet USb ved utgangen for nominellverdigiveren 7 stiger nå tidsavhengig lineært, slik at det oppnås en tilnærmet konstant akse-lerasjon av kupeen 2.

Når spenningen i kondensatoren CT2 har nådd den verdi som er innstilt ved potensiometret PT3, blir dioden DTl ledende og opp-ladingen av kondensatoren CT2 stanses. Kondensatoren CT1 vil på grunn av tidskonstanten CT1 x PTl nå dette spenningsnivå noe sene-re, slik at spenningsstigningen går over i et konstant spenningsforlop USk med en avrunding Ri (fig. 8). USk svarer til den maksimale, konstante kjørehastighet av kupeen 2. Dioden DT2 sorger for at potensiometeret PT3 og kondensatoren CT2 har samme spenning.

Utgangsspenningen UA fra strekningsutregningsinnretningen 9 som fores til rotutregningsenheten 7.2 har et lineært avtagende for-løp i avhengighet av den strekning som er tilbakelagt av kupeen 2. God kjørekomfort oppnås som kjent, hvis også retardasjonen er mest mulig konstant over"hele bremsestrekningen. Dette betyr at nominellverdispenningen us hhv. tilsvarende hastighet v må avta parabelformet i avhengighet av strekningen s ifolge for-holdet v = k's. Utgangsspenningen UA fra strekningsutregningsinnretningen 9 omformes derfor i rotutregningsenheten 7.2 ved hjelp av operasjonsforsterkeren OW og de ikke lineære motkob-lingsledd ZW1, ZW2, DW3 til en parabelformet nominellverdispenning USv, hvorved parabelformen dog for oppnåelse av en bratt og definert avslutning i slutten av kurven bevisst forfalskes, idet tilbakeforingen i siste gren utfores av en lineær motstand RW4.

Ifolge beskrivelsen av styreprinsippet under henvisning til

fig. 2 faller starttidspunktet for retardasjonsfasens avtagende, strekningsavhengige nominellverdispenning sammen med starttidspunktet for akselerasjonsfasens tiltagende, tidsavhengige nominellverdispenning for kupeen 2. I hastighetssammenligneren 7.3 sammenlignes nå oyeblikksverdien av den tidsavhengige nominellverdispenning USb med oyeblikksverdien av den strekningsavhengige nominellverdispenning USv (fig. 8). Den tidsavhengige nominellverdispenning USb fores derved til inngangene 3 for operasjonsforsterkerne OG1 og 0G2, som virker som utlosere, mens den strekningsavhengige nominellverdispenning USv fra transistorens TG1 emitter dels via motstanden RG4 og dels via motstandene RG2 og.RG5 fores til inngangene 2 for operasjonsforsterkerne 0G1 hhv. 0G2. Ved hjelp av konstant strom fra transistoren TG2 holdes spenningsfallet URG2 som opptrer ved motstanden RG2 konstant. Så snart differansen mellom de to no-minellverdispenninger USb, USv er sunket til verdien av spenningsfallet URG2, kobler operasjonsforsterkeren 0G2. Dermed opptrer signal 1 ved forsterkerens utgang og signal 0 ved utgangen for det etterkoblede NOR-element NG2. Dette signal går via ledningen LF1 til en inngang for et NOR-element NL i den logiske kobling 11. Da også den andre-, med lederen LH forbundne inngang

for NOR-elementet NL har signal 0, når det ikke foreligger en stoppbestemmelse, vil signal 1 opptre ved utgangen for dette NOR-element. Folgelig ledes en puls via ledningen LF2 som er forbundet med NOR-elementets NL utgang, til koblingsmekanismen 10.1 og denne kobles ett trinn frem..

Derved avgis av strekningsutregningsenheten 9 en ekstra spenning som svarer til vedkommende etasjeavstand, til inngangen for rotutregningsenheten 7.2. Folgelig vil den strekningsavhengige nominellverdispenning for retardasjonsfasen for nest neste etasje opptre ved utgangen for rotutregningsenheten 7.2. Differansen mellom nominellverdispenningene USb og USv blir derved igjen vesentlig storre enn spenningsfallet URG2, slik at utgangen for operasjonsforsterkeren 0G2 igjen fremviser signal 0 og signal 1 opptrer ved utgangen for NOR-elementet NG2.

Hvis det på den annen side foreligger en stoppbestemmelse som er signalisert fra ordrebearbeideren 10.2 via ledningen LH

til den logiske kobling 11, vil signal 1 opptre ved tilsvarende inngang for NOR-elementet NL og folgelig signal 0 ved elementets utgang. Dette selv om signal 0, avgitt av hastighetssammenligneren 7.3 via lederen LF1, foreligger på den andre inngang. Koblingsmekanismen 10.1 kobles derfor ikke frem. Dermed innledes overgangen fra akselerasjonsfasen, hhv. fra kjoring med konstant hastighet til retardasjonsfasen.

I dette tilfelle begynner den strekningsavhengige nominellverdispenning USv å synke mot null. Dioden DG3 blir da ledende og lader ut kondensatoren CT2. Utladningsstrommen som flyter bort via transistoren TG2 til klemmens 7.8 negative potensial er imidlertid begrenset av motstanden RG9, slik at avrundingen R2 (fig. 8) av den tidsavhengige hhv. konstante nominellverdi-spenning USb hhv. USk forst innledes. Ved ytterligere avtagende strekningsavhengig nominellverdispenning USv begynner dioden DG2 å bli ledende på et punkt som innstilles av potensiometret PG2. Nå vil kondensatoren CT2 utlade lavrésistent over' uttaket for potensiometeret PG2. Utladingen av kondensatoren CT1 skjer med en forsinkelse betinget av tidskonstanten CT1 x PTl. Avrundingen R2 (fig. 8) av den tidsavhengige hhv. konstante nominellverdispenning USb hhv. USk fortsettes derved frem til skjæringspunktet med den strekningsavhengige nominellverdispenning USv. I samme oyeblikk kobler operasjonsforsterkeren OG1 om, slik at et signal 1 opptrer ved forsterkerens utgang, hvorpå releet SG i koblingskretsen for NOR-elementet NG1 aktiviseres og slutter sin kontakt SGK. Nominellverdispenningen ug på klemmen 7.5 folger nå kurven USv for den strekningsavhengige, nominelle retardasjonsverdi. På strekningspunkt S5 (fig. 8) blir nominellverdispenningen u snull, heisens bremse trer i funksjon og nominellverdigiveren 7 settes tilbake til

utgangstilstanden.

Innretningen ifolge oppfinnelsen skal i det folgende forklares under henvisning til et kjoreeksempel: Som utgangspunkt befinner kupeen 2 seg i etasje Sl og det foreligger en ordre til etasje S5. I avgangsoyéblikket avgis en puls fra ordrebearbeideren 10.2 til koblingsmekanismen 10.1, slik.at denne kobler frem til etasje S2, hvorpå etasjeavstandsreleet SVI for strekningsindikasjonsenheten 9.1 aktiviseres. Ved utgangen for strekningsindikasjonsenheten 9.1 opptrer da spenningen USV1 (fig. 6) som svarer til avstanden mellom forste og annen etasje. Da utgangen for utregningstrinnets 9.2 integrator I er null i startoyeblikket, opptrer spenningen UA1 (fig. 7),som er lik spenningen USV1 ved utgangen for strekningsindikasjonsenheten 9.1, ved utgangen av addisjonsenheten A for utregningstrinnet 9.2. Utgangsspenningen UA1 for addisjonsenheten A hhv. strekningsutregningsenheten 9 kommer til rotutregningsenheten 7.2 for nominellverdigiveren 7 og opptrer ved dennes utgang som begynnelsesverdi av det strekningsavhengige nominellverdi-spenningsforlop USv for etasje S2 (fig. 8). Under kupeens 2 kjoring oker integratorens I utgangsspenning Ul " (fig. 6) strekningsavhengig. I addisjonsenheten A blir spenningene Ul nå kontinuerlig subtrahert fra spenningene USV for strekningsindikasjonsenheten 9.1, slik at utgangsspenningen UA for addisjonsenheten A forst avtar lineært. I rotutregningsenheten 7.2 omformes dette lineære spenningsforlop UA til det parabolsk forlopende, strekningsavhengige nomineiIverdi-spenningsforlop USv (fig. 8). Under den videre kjoring nærmer det avtagende nominellverdi-spenningsforlop USv og det okende nominellverdi-spenningsforlop USb seg hverandre til spennings-differansen URG2. På dette sted, som av hensyn til kjorekomfor-ten er fremskjovet i forhold til skjæringspunktet A i fig. 2, undersokes om det foreligger en stoppbestemmelse for etasje S2. Idet man i dette eksempel har gått ut fra en ordre til etasje S5, innledes ingen bremsing, men koblingsmekanismen kobles frem til etasje S3, hvorpå etasjeavstandsreleet SV2 aktiviseres.

.Spenningen USV1+USV2, som deretter opptrer ved utgangen for strekningsindikasjonsenheten 9.1 og som svarer til avstanden

mellom forste og tredje etasje, fremkommer ved addisjon av de to spenningene USV1 og USV2. Samtidig vil det ved utgangen for addisjonsenheten A opptre en spenning UA2 (fig. 7), som fremkommer av oyeblikksverdien av spenningsforlopet UA og spenningen USV2. Denne spenning går til rotutregningsenheten 7.2 og opptrer ved dennes utgang som begynnelsesverdi av det strekningsavhengige nominellverdi-spenningsforlop USv for etasje S3 (fig. 8). Idet integratorens I utgangsspenning Ul fortsatt oker strekningsavhengig under kupeens 2 videre kjoring, vil også utgangsspenningene fra addisjonsenheten A og rotutregningsenheten 7.2 synke igjen. For kupeen 2 passerer etasje S2 vil spen-ningsdifferansen URG2 mellom det strekningsavhengige forlop USv og det tidsavhengige forlop USb opptre to ganger til, slik at det ovenfor omtalte forhold gjentas to ganger. Utgangsspenningen av strekningsindikasjonsenheten 9.1 hhv. addisjonsenheten A har nå nådd verdiene USV1+USV2+USV3+USV4 hhv. UA4, mens rotutregningsenheten s 7.2 utgangsspenning er lik begynnelsesverdien for det strekningsavhengige nominellverdi-spenningsforlop USv for etasje S5. Når kupeen passerer etasje S2, stilles integratoren I på null og etasjebryteren betjenes, hvorpå etasjeavstandsreleet SVI for strekningsindikasjonsenheten 9.1 faller ut. Derved reduseres utgangsspenningsforlopet USV (fig. 6) for strekningsindikasjonsenheten 9.1 med verdien USV1. Da utgangsspenningen Ul i integratoren I er like stor, men har motsatt fortegn, umiddelbart for den stilles på null, vil utgangsspenningen UA for addisjonsenheten A ikke forandres. Like etter at etasjen S2 er passert, nås den nominelle kjørehastighet v max

J Jr- / J 1 max Den tidsavhengige nominellverdispenning USk forblir konstant, mens kupeen 2 fortsetter med hastigheten ~ vmax- Utgangsspenningen Ul i integratoren I stiger igjen og stilles på null, når etasje S3 passeres. Samtidig blir etasjeavstandsreleet SV2 koblet ut av en puls fra etasjebryteren M3 via ledningen LM3 hhv. LSt3 (fig. 3,4). Utgangsspenningen USV for strekningsindikasjonsenheten 9.1 reduseres med verdien USV2, mens utgangsspenningen UA for addisjonsenheten A og USv for rotutregningsenheten 7.2 fortsatt synker lineært hhv. parabolsk. Under den videre kjoring blir differansen mellom det strekningsavhengige nominellverdi-spenningsforlop USv for etasjen S5 og den konstante nominellverdi-spenning USk lik verdien URG2. Idet det foreligger en ordre til etasjen S5 og det dermed foreligger en stoppbestemmelse, kobler koblingsmekanismen 10.1 ikke frem til neste etasje, men bremsing innledes. Integratoren I stilles på null, når etasje S4 passeres og like foran etasje S5 og tilsvarende spenninger USV3, USV4 kobles ut ved etasjeavstandsreleene SV3 og SV4. Utgangsspenningen USV for strekningsindikasjonsenheten 9.1 er dog på dette punkt P (fig. 6) ved slutning av relekontakten SEK igjen steget til en spenning USE som svarer til den resterende strekning. Integrasjonsfeilen over denne resterende strekning er liten, slik at det praktisk talt ikke opptrer noen stoppfeil. Ved avslutning av kjoringen på etasje S5 er utgangsspenningen Ul for integratoren I like stor som motkob-lede spenning USE for strekningsindikasjonsenheten 9.1, mens utgangsspenningen for addisjonsenheten A og rotutregningsen-hetens 7.2 utgangsspenning USv, som virker som strekningsavhengig verdi for bremsefasen, er null.

Innenfor oppfinnelsens ramme kan det i stedet for relekontaktene SVKl-SVKn for strekningsindikasjonsenheten 9.1 og relekontaktene SIK1-SIK3 og SEK for utregningstrinnet 9. 2 benyttes felteffekttransistorer.

Claims (5)

1. Innretning for styring av en heis med turtallregulert drivanordning, en rekke etasjebrytere som er tilordnet de enkelte etasjer og ved heiskupeens passering avgir et tilsvarende etasjesignal og et styreapparat, som omfatter en ordrebearbeider med ordrehukommelser tilordnet de enkelte etasjer og en intermitterende koblingsmekanisme med posisjonsenheter tilordnet de enkelte etasjer, og er innrettet for avgivelse av et stoppsignal, når den intermitterende koblingsmekanisme når en etasjeposisjon, for hvilken en ordre er lagret i ordrebearbeideren, ved hvilken innretning den til drivanordningen fra en nominellverdigiver tilforte nominelle spenning for akselerasjonen oppviser en okende og for kjoring med maksimal hastighet oppviser en konstant verdi, og hvor det for dannelsen av bremseverdispenningene, som avtar fra kupeens avgang i avhengighet av den tilbakelagte strekning, i ethvert oyeblikk svarer til den maksimalt tillatte hastighet for betjening av neste betjenbare etasje og ved opptreden av et stoppsignal tilfores drivanordningen som nominellverdispenning, i nominellverdigiveren er anordnet en rotutregningsanordning, og hvor den intermitterende, koblingsmekanisme videre ved nedstigning og så lenge det ikke foreligger noe stoppsignal, ved likhet hhv. fastsatt differanse mellom de nominelle bremseverdispenninger og en spenning som svarer til den oyeblikkelige kupehastighet, kan kobles et trinn frem ved hjelp av et fremkoblingstrinnsignal,, karakterisert ved at det for dannelse av den nominelle bremseverdispenning (USv) er anordnet en strekningsindikasjonsenhet (9.1), som fremkaller spenninger (USV1,USV2 osv.) svarende til etasjeavstandene (Sl - S2, S2 - S3 osv.) og ved kupeens (2) kjoring i etasjerekkefolge ved opptreden av koblingstrinnsignalene (LS) trinnvis kobler disse spenninger til sin utgang (9.6) og ved opptreden av etasjesignalene (LM) trinnvis kobler spenningene ut fra sin utgang (9.6), idet indikasjonsenhetens utgang (9.6) sammen med utgangen fra en integrator (I), som integrerer spenningen, som er proporsjonal med transportmaskinens (3) turtall, fra en reellverdigiver (6) og ved start og et opptredende etasjesignal (LM) går tilbake til null, er koblet til inngangen av en addisjonsenhet (A), som analogt beregner differansen (UA) mellom de analoge utgangsverdiene (USV,Ul) fra strekningsindikasjonsenheten (9.1) og integratoren (I) og er koblet inn foran rotutregningsanordningen (7.2), og at det for kupeens (2) noyaktige stansing i en måletasje foreligger en strbmgren (SzE), som er forbundet med strekningsindikatorens (9.1) utgang (9.6), består av en seriekobling av et potensiometer (PR4), en relekontakt (SEK) og en motstand RR4), danner en spenning (USE) og er tilordnet en kjorestrekning anordnet foran hver måletasje og vesentlig kortere enn minste etasjedistanse, og hvorved strekningsindikasjonsenheten (9.1) og indikatoren (I) ved begynnelsen (P) av nevnte kjorestrekning kan kobles til hhv. tilbake til null, samtidig som spenningen (USE) kan kobles til addisjonsenhetens (A) inngang ved hjelp av relekontakten (SEK) som kan betjenes av et rele (SE).

2. Innretning for styring av en heis som angitt i krav 1, karakterisert ved at strekningsindikasjonsenheten (9.1) omfatter, et til antallet etasjer n svarende antall parallellkoblede stromgrener (Szl-Szn), som består av en seriekobling av et potensiometer (PVl-PVn) hver, en relekontakt (SVK1 til SVKn) hver og en motstand (RVl-RVn) hver, hvor hver strbmgren -er tilordnet en -bestemt etasjeavstand og strbm-'men som flyter i strbmgrenené er proporsjonal med de tilordnede etasjeavstander og hvor relekontaktene (SVKl-SVKn), som er anordnet i strbmgrenené, kan kob.les ved hjelp av etasjeavstands-releer (SVl-SVn).

3. Innretning for styring av en heis som angitt i krav 1, karakterisert ved at integratorens (I) tilbakefbring består av to parallelle, identiske stromgrener med hver sin kondensator (CR1 hhv. CR2), hvorved kondensatoren (CR1) i den ene stromgren er kortsluttbar ved hjelp av en releavbryterkontakt (SIK3) via en motstand RR2) og kondensatoren (CR2) i den andre strbmgren kan kobles inn ved hjelp av en releavbryterkontakt (SIK2) og begge releavbryterkontakter (SIK2, SIK3) kan omkobles samtidig ved start og når en etasje blir passert.

4. Innretning for styring av en heis som angitt i krav 3, karakterisert ved at det foreligger en releavbryterkontakt (SIKI), som kan omkobles samtidig med kon-taktene (SIK2,SIK3), som er anordnet i integratorens (I) til-bakeføring, og ved hjelp av hvilken spenningen for reellverdigiveren (6) kan kobles til integratorens (I) inngang enten via en motstand (RR1) eller et potensiometer (PR3).

5. Innretning for styring av en heis som angitt i krav 2 og 3, karakterisert ved at integratoren (I) ved hjelp av releavbryterkontakten (SIK3), som vekselvis kort-slutter kondensatorene (CR1,CR2) via motstanden (RR2), til enhver tid kan stilles tilbake til null, samtidig med at relekontaktene (SVKl-SVKn) for strekningsindikasjonsenheten (9.1) åpnes.