NO135837B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for legging av rørledninger fra et fartøy og ned i vannet, hvilken rørled-ning er sammensatt av sammensveisede rørseksjoner, innbefattende en avlang rampe som er beregnet til å holde rørledningens ende og er svingbar om en horisontal akse på eller i forbindelse med fartøyet, hvilken rampe er forsynt med anordninger for å holde rørledningsenden og er forsynt med anordninger for utgiving av rørledningen når den er forlenget med en ytterligere rørseksjon.

Fra fransk patent nr. 1 492 277 er det eksempel-vis kjent en anordning for legging av en rørledning fra et far-tøy. Ved hjelp av en gripe/styreanordning styres rørledningen til legging. En svingbar anordning benyttes for oppløfting av rørseksjoner som skal føyes til rørledningen. Man arbeider her altså ikke med en rampe, men bare med en styreanordning, hvis stilling kan reguleres i forhold til fartøyet. En ulempe ved denne kjente utførelse er at mateanordningen nødvendigvis må holdes i skråstilling helt til skjøtingen og leggingen av et av-snitt tilsvarende den rørseksjon er ferdig, nettopp fordi man ikke har noen rampe som kan understøtte den rørseksjon som skal tilføyes rørledningen.

En svingbart montert rampe er kjent i fra det franske patent nr. 1 532 570, men denne kjente innretning har ingen matningsanordning. Rørene som skal skjøtes til må heises på plass ved hjelp av annet konvensjonelt utstyr.

Det som særpreger oppfinnelsen er at man benyt-ter en i vertikalplanet svingbar mateinnretning som understøtter rørseksjonen. Mateinnretningen kan svinges opp fra en hovedsakelig horisontal stilling' og til en stilling i hovedsaken sammen-fallende med den rampedel som rager opp over fartøyet, slik at rørseksjonen kan overføres til rampen. Oppfinnelsen muliggjør således en enkel legging av Rørledning, med tilhørende skjøting av rørseksjonene under leggingen.

Ifølge oppfinnelsen er det således tilveiebragt en innretning av den innledningsvis nevnte type, hvilken innretning er kjennetegnet ved en rørseksjon-mateinnretning med holde-anordninger for en ytterligere rørseksjon, hvilken mateinnretning er svingbar om den samme akse som rampen mellom en lastestilling i hvilken en rørseksjon kan overføres til mateinnretningen, og en skråstilling i hvilken aksen til rørledningen og aksen til rørseksjonen på mateinnretningen faller sammen, idet det i rampen er anordnet en fri plass hvori mateinnretningen kan gå inn.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 er et oppriss av en rørleggings-lekter forsynt med en innretning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 er et grunnriss av fig. 1, med mateinnretningen utelatt. Fig. 3 er et grunnriss av fig. 1, med rampen og den dermed forbundne konstruksjon utelatt. Fig. 4 er et tverrsnitt etter linjen 4-4 på fig. 1 og viser dreieforbindelsen mellom rampen og mateinnretningen.

Fig. 5 er ét tverrsnitt etter linjen 5-5 på fig.

1 .og viser gripeanordningene for rørledningen på rampen.

Fig. 6 er et tverrsnitt etter linjen 6-6 på fig. 1 og viser bæreanordningen for rørseksjonen på mateinnretningen.

Fig. 7 er et tverrsnitt etter linjen 7-7 på fig. 1 og viser plasseringen av et gripeorgan på mateinnretningen. Fig. 8 er et oppriss, delvis i snitt, etter linjen 8-8 på fig. 9, og viser et stasjonært gripeorgan på rampen. Fig. 9 er et enderiss, delvis i snitt, av gripe-organet vist på fig. 8, etter linjen 9-9-Fig. 10 er et tverrsnitt etter linjen 10-10 på fig. 1 og viser et parti av rørledningens føringsseksjon på rampen. Fig. 11 er et noe forstørret riss, delvis i snitt, etter linjen 11-11 på fig. 1., med et føringsrør forskjø-vet og med en holdeanordning for å holde føringsrøret til det interne gripeorgan stasjonært på<*>rampen. Fig. 12a, 12b, 12c og 12d er skjematiske oppriss som illustrerer en fremgangsmåte for å legge en rørledning.

En lekter 20 flyter på vannet 22. Lekteren 20 er i akterenden utformet med en åpning 24 som er i forbindelse med vannet 22.

Nær åpningen 24 er en langstrakt, overveiende stiv rampekonstruksjon 28 montert for rotasjon om en horisontal akse 26 (fig. 2). Denne rampen kan beveges fra en overveiende horisontal stilling til en stilling der den danner en vinkel på 80° med horisontalen.

Rampen 28 kan betraktes som en tårnkonstruksjon utformet i tre seksjoner: en føringsseksjon 30 for rørledningen, som går ut fra akterenden på lekteren 20;- en mellomliggende ar-beidsseksjon og fastholdelsesseksjon 32; samt en seksjon 34 for å motta og gi ut rørledning.

I føringsseksjonen 30 er det en rekke føringsele-menter, skjematisk vist ved 36 på fig. 1 og 2 (utelatt fra øvrige figurer unntatt fig. 10). Disse føringselementer 36, forhindrer at en rørledning som forlater rampen får en mindre krumningsra-dius enn ønsket i føringsseksjonen 30. Vanligvis kan den vinkel hvormed rørledningen kan forlate føringsseksjonen 30 være mellom fem og syv grader i forhold til dens tilsiktede retning uten å medføre uakseptable påkjenninger i rørledningen.

Arbeidssonen og gripeseksjonen 32 på rampen 28 er forsynt med en i forhold til rampen fast gripeanordning 38 nær føringsseksjonen 30. Gripeanordningen 38 tjener til å holde en rørledning overveiende stasjonær i forhold til rampen 28, og følgelig i forhold til lekteren 20. I den mellomliggende rampeseksjon 32 er det også montert minst to arbeidsplattformer 40 og 42.

Arbeidsplattformen 42 nærmest lekterens baug tjener som en plattform for folk som arbeider med å feste nye rørseksjoner til enden av det tidligere utlagte ledningsparti. For enkelthets skyld er stasjonen 42 i det følgende omtalt som sveisestasjon, skjønt andre festemetoder kan komme til anvendel-se. Den annen arbeidsplattform 40 benyttes av folk som inspise-rer rørskjøten eller arbeider med å belegge denne. Som i det følgende beskrevet, kan plattformene 40 og 42 reguleres slik at de forblir horisontale i alle stillinger av rampen 28.

Mottakelses- og utgivelsesseksjonen 34 på.rampen 28 er forsynt med gripeanordninger 44 plassert i ledningens lengdeakse. Disse gripeanordninger 44, som er vist på fig. 5, består av motstående gripebakker 46 plassert på hver side av et rom 48 hvor rørseksjonen føres inn. Gripeanordningene 44 kan benyttes til å håndtere en rørseksjon slik at den flukter med enden av den tidligere utlagte rørledning som understøttes i. føringsseksjonen 30 og i mellomse.ksjonen 32 på rampen 28. Gripeanordningene tjener også til å plassere enden av rørseksjonen i det ønskede forhold til rørledningen slik at det ønskede mellomrom for en sveisefuge fremkommer.

Av fig. 2 fremgår det at mottaker- <p>g utførings-seksjonen' 34 av rampen 28 understøtter en langsgående skinne 50 over rommet 48. Denne skinnen 50 bærer et gripehus 52 som kan bevege seg langsetter rampen 28. Gripehuset 52 er et sylindrisk hult element med en klokkeformet, åpen ende 54, vendt mot ski-pets akterende, og en lukket ende 56 som vender mot baugen.

Den lukkede ende 56 er tilstrekkelig åpen til å muliggjøre gjennomføring av en kabel 58 og en hydraulisk ledning 60 som går rundt trinser 62 og 64 montert på motsatte sider av fremre ende av rampen 28. Kabelen 58 og ledningen 60 styres av fjernstyrte vinsjer 66 (kun en er vist) på rampen 28.

Inne i gripehuset 52 er kabelen 58 og ledningen 60--forbundet med en indre griper skjematisk vist ved 266 på fig. 12. Griperen kobles inn mot enten rørledningen eller den nye rørseksjon, eller begge disse, og strammes ved hjelp av en kon-vensjonell vinsj 66 og strekkabel 58 for å indusere strekk i rørledningen når lekteren 20 beveger seg fremover under utleg-ging av rørledningen.

Utleggingen av rørledningen kan alternativt finne sted uten å basere seg på bevegelse av fartøyet.

På lekteren 20 er dreibart montert, fortrinnsvis for bevegelse om samme akse 26 som rampens dréieakse, en langstrakt, overveiende stiv rørseksjonsmateinnretning 68. Mateinnretningen i den viste utførelsesform er en tårnlignende konstruksjon, som er utformet generelt som en omvendt Z i styrbord oppriss (se fig. 1).

Den nedre seksjon 70 av mateinnretningen 68 kan være uavhengig opplagret umiddelbart under arbeidssonens gripe-seksjon 32 på rampen 28. Den øvre seksjon 72 av mateinnretningen 68 kan være uavhengig opplagret under seksjonen 34 på rampen 28.

Den øvre seksjon 72 av mateinnretningen 68 er forsynt med gripeorganer 74 (fig. 3) på det øvre parti av seksjonen. Disse gripeorganer 74 tjener til å fastholde en rørsek-sjon i forhold til mateinnretningen 68 under transport av rør-seksjonen til rampen 28.

Slike rørseksjoner lagres vanligvis på en lager-stasjon 76 på båten 20 forut for rampen 28 og mateinnretningen 68. Overveiende sentrisk i forhold til rørlagerstasjonen 76 kan det være plassert en transportinnretning 78 for rørseksjoner.

Når mateinnretningen 68 er i en nedre stilling (dvs. overveiende horisontalt i den viste utførelsesform), kan transportinnretningen benyttes til å levere en rørseksjon 80 til mateinnretningen. I denne nedre stilling, vil en overveiende rett bærekonstruksjon, definert av en rekke i lengderetningen adskilte bærestasjoner 82, befinne seg i flukt med transportinnretningens 78 bæreanordninger.

Når den mottar en rørseksjon 80, kan mateinnretningen 68 beveges til en øvre stilling der bæreanordningen definert av bærestasjonene 82 befinner seg i overveiende samme plan som bæreanordningen på rampen 28. Bæreanordningen for rørlednin-gen på rampen kan ansees å være en anordning for å understøtte et overveiende rett parti av rørledningen, og kan ansees å være definert av føringsdelen 36 nærmest den mellomliggende seksjon 32, det fikserte gripeorgan 38 på rampens mellomseksjon, samt et eller flere ytterligere støtteelementer (som kan være overveiende identiske med føringsdelene 36) som, dersom ønskelig, kan være montert i mellomseksjonen 32, som skjematisk vist ved 84 (fig. 1).

Uttrykket overveiende rett, som anvendt i det følgende, i forbindelse med rørledningspartier eller bæreanordninger for disse, innebærer selvsagt krumninger og avvik som man normalt opererer med i rørleggingsoperasjoner.

I den viste utførelsesform, på grunn av forholdet mellom rampen 28 og mateinnretningen 68, vil rampens bæreanordning og mateinnretningens bæreanordning befinne seg i samme plan og med felles lengdeakse. Derved muliggjøres uhindret overføring av et rørparti 80 til håndteringsklemmene 44 på rampen.

Dette forhold, som byr på betydelige fordeler,

er dog ikke absolutt nødvendig for å oppnå en rekke av fordelene

ved oppfinnelsen. Det er imidlertid ønskelig å ha en eller annen form for mateinnretning, med en bæreanordning for en overveiende rett rørseksjon, som kan beveges inn i fluktende forhold med en bæreanordning for rørledningen på rampen, fortrinnsvis kun ved romlig bevegelse fjernt frå enden av rørledningen som understøt-tes på rampen. På denne måten muliggjøres en operativt enkel overføring av rørseksjonen til rampen idet håndtering av rørsek-sjonen for å få denne til å flukte med den tidligere utlagte rørledning er begrenset til overveiende mindre justeringer. Dessuten representerer en slik overføring ikke noen fare for arbei-derne ettersom transport av rørseksjonen finner sted i god avstand fra rørledningens endepunkt og følgelig i god avstand fra arbeidssonen. Heller ikke bryter en slik overføring kontinuite-ten i rørledningsoperasjonen ettersom mateinnretningen kan, uten interferens, vende tilbake for nye rørseksjoner mens man forbinder den nye seksjon til rørledningen og gir denne ut.

Over føringsseksjonen 30 er plassert en plattform 86 som bæres av en rammekonstruksjon 88 på motsatte sider av åpningen 24 i lekteren. Kun et parti av rammen 88 er vist på fig. 3-

På plattformen 86 er det en vinsj 90. Denne vinsj ...egulerer helningen av rampen 28 med en kabel 92 som går gjennom en plattformåpning (ikke vist) og som er forbundet på passende måte til føringsseksjonen 30 for rampen 28. Føringsseksjonen 30 kan være vektbelastet slik at< den søker å rotere rampen 28 (mot urviseren på fig. l) om dreieaksen 26.

Ved inntrukket kabel 92 holdes rampen 28 i horisontal stilling idet rørledningens mottakelses- og utgivningssek-sjon 34 hviler på det øvre parti 94 av et bæretårn 96 fiksert på en side av lekteren 20. Selektiv utgivelse av kabelen 92, ved hjelp av den vektforsynte føringsseksjon 30, muliggjør at rampen 28 holdes i en ønsket stilling,. Åpningen 24 i lekterens akterende mottar føringsseksjonen 30 av rampen når rampens vinkel med horisontalen øker.

Regulering av stillingen til mateinnretningen 68 muliggjøres ved hjelp av en vinsj 98 som er montert på det øvre parti av rampeseksjonen J>K. Denne vinsj 98 styrer en kabel 100 som går gjennom mottakelsesrommet 48 for rørseksjonen, og på egnet måte er forbundet med materinnretningen 68. Denne forbindelse er selvsagt anordnet slik at man unngår sammenstøt' med rørseksjonen 80 som er plassert på mateinnretningen 68 med transportanordningen 78.

I sin nedre stilling kan mateinnretningen 68, dersom ønskelig, hvile på en sideveis forlengelse av tårnet 96. Når rampen 28 dreies oppover, betjenes vinsjen 98 for å tillate mateinnretningen å forbli i sin nedre stilling. Etter at en rør-seksjon 80 er tilført mateinnretningen 68, betjenes vinsjen 98 for å vikle opp kabelen 100 for derved å dreie mateinnretningen 68 oppover til den valgte stilling. Eventuelt kan en passende stoppinnretning (ikke vist) være anbragt på rampen 28 for å sikre at mateinnretningen ikke beveger seg for langt, eller vinsjen 98 kan være arrangert slik at mateinnretningen automatisk plasseres korrekt ved fullt innhalt kabel 100.

I det følgende vil bli beskrevet, under henvisning til fig. 4 - 11, en rekke konstruksjonsdetaljer ved rampe-konstruksjonen 28 og mateinnretningen 68 som et eksempel på en mulig form av basiselementene i et rørleggingssystem.

Føringsseksjonen 30 av rampen 28 kan ansees å være dannet av to innbyrdes forbundne, overveiende kubiske fag-verkseksjoner. Komponentene vil bli beskrevet under forutsetning av at rampen 28 befinner seg i horisontal stilling. Hver fag-verkseksjon omfatter langsgående parallelle øvre og nedre horisontale bjelker 102 og 104, tverrgående øvre og nedre horisontale bjelker 106 og 108, diagonale strevere 112 som forbinder øvre og nedre bjelker 102 og 104, parallelle vertikale strevere 110 samt diagonale horisontale bjelker 114 som forbinder de langsgående og tverrgående bjelker (fig. 1, 2 og 10). På denne måte dannes en robust, stiv fagverkskonstruksjon, som definerer en midtre rampeåpning 116 (fig. 10) som gir plass for rørledningen, uhindret av elementene i rampen 28.

Som vist på fig. 10 kan de tidligere omtalte fø-ringselementer 36 i føringsseksjonen J>0 være understøttet av de nedre horisontale bjelker 108. Ytterligere føringselementer 36 kan være montert på de øvre bjelker 106 på de vertikale strevere 110. Disse føringselementer 36 kan bestå av bæreruller 118 av kjent konstruksjon, med skråttstilte rotasjonsakser. Rullene kan eventuelt være regulerbare i vertikalretningen. Av fig. 1 ser man at elementene 36 lengst fra båtens baug er plassert i suk-sessivt radielt mer uttrukne posisjoner slik at de danner en viss bøyningsradius på rørledningen som de understøtter.

Gruppen av elementer 36 i føringsseksjonen 30 kan betraktes som definerende en "føringssko". Dersom det er ønskelig kan ringer av stål eller andre understøttelsesanordnin-ger være anordnet i føringsseksjonen 30 som en "føringssko". Ved den ringformede konstruksjon av føringsskoen, hva enten dette skjer ved ruller eller ringer, er rørledningen styrt i alle ret-ninger. Skjønt rørledningen normalt kan holdes ute av anlegg med føringsskoen, vil føringen regulere bøyningen av rørledningen og tillate at rørledningen som forlater rampen 28 har en viss krum-ningsradius.

Den mellomliggende seksjon 32 av rampen består også av fagverksseksjoner på lignende måte som seksjonen 30. Disse seksjoner vil ikke bli beskrevet i detalj.

Av fig. 1 og 4 ser man at det er anbragt en plattform 120 for montering av gripeorganer innen fagverksseksjonene umiddelbart over og på'motsatte sider av dreieaksen 26. Denne plattformen spenner over dreieaksen og går sideveis forbi fagverket over en montasjeanordning 122 plassert på motsatte sider av åpningen 24 og fiksert til båten 20.

Plattformen 120 er stivt forbundet, på passende måte, til fagverkselementene. Ned fra plattformen 120 på motsatte sider av denne og festet ,dertil, er montasjeflenser 124 for dreieaksen. Disse flenser er opplagret på dreiebolter 126, som går gjennom og bæres av montasjeanordningen 122. Dreiebol-tene 126 danner rotasjonsaksen 26 på rampen 28.

Mellom de ytre sider av plattformen 120 er ne-dadstikkende montasjeflenser 128 som danner åpninger 130 i ak-sial flukt med dreieaksen 26. I disse åpninger er anbragt bol-ter 132 hvorpå er dreibart montert braketter 1^4. Disse braketter 134 er på passende måte forbundet til rammeelementene 136 som danner endeelementene av mateinnretningen 68. Således er mateinnretningen 68 også dreibart montert for rotasjon om aksen 26.

Skjønt en spesiell dreieforbindelse ovenfor er beskrevet for dreiing av rampen 28 og mateinnretningen 68 om aksen 26,- er det klart at mange<1> andre konstruktive løsninger kan være like akseptable.

Under henvisning* til fig. 4, bemerkes det at den midtre ra.mpeåpning 116 også eksisterer i mellomseksjonen 32 over plattformen 120. Den tidligere omtalte fikserte gripeanordning 38 er montert på plattformen 120 slik at aksen 138 som defineres av gripebakkene på denne, og som i det følgende vil bli beskrevet i detalj, faller sammen med aksen av rørledningen som passerer gjennom midtåpningen 116 i rampen.

Plattformen 120 kan også benyttes for å bære en eller flere av de tidligere omtalte bæreanordninger 84, som kan være identiske med støtterullene 36 i føringsseksjonen ^ >0. Da den nedre, horisontale tverrgående fagverksdel 108 (ovenfor beskrevet i forbindelse med føringsseksjonen 30) er eliminert fra rampens mellomparti 32 for å unngå ' samménstøt mellom rampen 28 og mateinnretningen 68, kan plattformen 120 også benyttes for montasje av støtteanordningen 36 på "føringsskoen". Dette er ikke vist på fig. 4.

Det bemerkes at skjønt plattformen 120 spenner over fagverksseksjonene i føringsseksjonen 32 i det område hvor understøttelse er foranstaltet for gripeanordningen 38, er plattformen gaffeldelt som vist ved 140 (fig. 2) for å muliggjøre at den tidligere omtalte arbeidsstasjon *40 automatisk innstiller seg i horisontal stilling.

På fig. 1 og 2 ser man at en slik selvregulering av arbeidsstasjonene 40 og 42 kan foranstaltes ved å feste horisontale montasjebraketter 142 til fagverkslementene på henholds-vis styrbord og babord side av rampeseksjonen 32. Disse bærebra-ketter 142 er forsynt.med dreietapper 144 hvorfra plattformen 146 henger slik at de kan svinge fritt. Den overveiende horisontale akse som dannes av dreietappene 144 og den fri svingning av plattformene 146 sikrer at arbeidsplattformene forblir horisontale i alle stillinger av rampen 28. Dersom det er ønskelig, kan det når arbeidsplattformene 146 er orientert horisontalt med rampen 28 i en skrå stilling, anvendes en anordning (ikke vist) for å fastholde plattformene 146 i slik horisontal stilling. Som indikert på fig. 2 ved 148, er plattformene 146 gaffeldelt for å forhindre sammenstøt med rørledningen som passerer gjennom midtpassasjen 116 av rampen (se fig. 12).

Med henvisning til fig. 5, 6 og 7, vil den viste konstruksjon av rampeseksjonen 34 for mottakelse og utføring av rørledning, såvel som hovedpartiet av mateinnretningen 68, bli beskrevet. Som vist på tegningen, omfatter rampepartiet 3^ innbyrdes forbundne fagverksseksjoner 150 og 152 på motsatte sider

av rørgangen 48.

Det er klart at f agverkseks jonene'.150 og 152

er overveiende av lik konstruksjon, men mindre enn de fagverk-seksjoner som danner føringsseksjonen 30 for rampen 28, og dessuten forsynt med skrå strevere 154 som går diagonalt mellom øvre og nedre grupper. Dessuten er det klart at fagverkseksjonene 150 og 152 er speilvendt i forhold til hverandre, og forbundet med tverrgående, horisontale bjelker 156 som spenner over mellomrom-met 48. Streverne 156 bærer den tidligere omtalte skinne 50 hvorpå huset 52 for den indre gripeanordning er gliåbart montert.

Av fig. 2 ser man at det er foranstaltet passende overgangskonstruksjoner, som vist ved 158, for å forbinde fagverkseksjonene 150 og 152 av rampeseksjonen 34 med fagverk-seks jonene på den mellomliggende rampeseksjon 32.

Fig. 3, og 5 - 7, viser at den øvre seksjon 72 av mateinnretningen 68 er dannet av innbyrdes forbundne fagverk-séksjoner l60 overveiende identiske med fagverkseksjonene 150 og 152 i seksjonen 3^ på rampen 28. Den nedre seksjon 70 av mateinnretningen 68 er arrangert på lignende måte, og er forbundet med den øvre seksjon 72 på passende måte.

Av fig. 6 fremgår det at overgurten i fagverkseksjonene l60 bærer de tidligere omtalte bærestasjoner 82 som sammen definerer en overveiende rett understøttelsesanordning. Disse bærestasjoner 82 kan være i hovedsaken identiske med rulleenhete-ne 36 omtalt i forbindelse med fig. 10. Det bemerkes at det også kan anordnes passende vertikale reguleringsmuligheter for bærestasjonene 82.

Fig. 5 viser et oppriss av gripebakkene 46 for gripeanordningen 44 som er montert på rampeseksjonen J>K. Disse gripebakker er plassert i innbyrdes speilvendt forhold på ..motsatte sider av rommet 48. Hver gripebakke 46 kan være montert på øvre og nedre bærebjelker 162 festet på passende måte til motstående partier av fagverkseksjonen 150 og 152. Monteringen av gripebakken 46 på bærebjelkene 162 er slik at langsgående bevegelse av gripebakken 46 i lengderetningen til bjelkene 162 muliggjøres. Formålet ved slik montasje er å muliggjøre håndtering av rørseksjonen når denne gripes av gripeahordningen 44, slik at den kan forskyves mot og vekk fra sveisestasjonen 42.

Gripebakkene 46 er hver forsynt med konkave gripeelementer 164 som kan være av fjærende type. På fig. 5 er disse gripeelementer 164 vist i sine uttrukne posisjoner for å gripe en rørseksjon (ikke vist). Det bemerkes at aksen 138 som defineres av de konkave gripeelementer 164 faller sammen med aksen av rørseksjonen. Det kan være foranstaltet passende anordninger, såsom hydrauliske stempler skjematisk vist ved 165, for å bevege gripeelementene 164 mot og vekk fra rørseksjonen. Dersom det er ønskelig, kan det være foranstaltet en anordning for vertikal bevegelse av bærebjelkene 162 for å ta vare på mindre avvik i aksen av den understøttede rørseksjon.

På fig. 7 er vist et skjematisk enderiss av en av de tidligere omtalte fikserte gripeanordninger 74 montert på mateinnretningen 68. Som vist bæres disse gripeanordninger 74

på de øvre staver av fagverkseksjonene l60. I den viste stilling danner gripeanordningene 7^ en akse 138 som faller sammen med aksen definert av gripeelementene 164. Det bemerkes at de fikserte klemmer 74 på mateinnretningen 68 er overveiende identiske, med unntagelse av montasjen, med gripeanordningene 44 på rampen 28. Montasjen er slik at den muliggjør vertikal og sideveis jus-tering av seksjonene på passende måte.

Som vist på fig. 8 omfatter gripemekanismen 38 en gripekonstruksjon 166 som kan være montert for begrenset, og faktisk ofte ikke synlig, bevegelse i en spenningsindikerende retning, langsetter rørledningen 168 som bæres av rampen 28. Gripekonstruksjonen 166 er forbundet med en lastcelle 169 ved hjelp av et kraftoverførende ledd 170. Lastcellen 169 er fiksert til plattformen 120 aktenfor konstruksjonen 166.

I det arrangement som er vist på fig. 8, omfatter lastcellen 169 et hus fiksert til plattformen 120. Huset un-derstøtter en lastcelle montert slik at den registrerer en langsgående kraft fra overføringselementet 170. Lastcellen kan være plassert mellom overføringselementet 170 og lastcellehuset, på kjent måte.

Med dette arrangement overføres kraft i lengderetningen fra konstruksjonen 166 til lastcelleenheten 169 idet elementet 170 tjener som en kompresjons-kraftoverførings-anordning. Det er også klart at lastcellen 169 kan være plassert forut for konstruksjonen 166 med lastcellen arrangert slik at elementet 170 fungerer som et overføringselement for en strekkraft.

Som vist på fig. 8 og 9> omfatter gripekonstruksjonen 166 sideveis gaffeldelte rammeenheter 172 og 174. Tre buede rørklemmer 176, 178 og l80 bæres av og er plassert mellom rammeenhetene 172 og 174. '

Det øverste segment 176 er forbundet med en bra-' kettanordning 182 til utløsbare tapper 184 og 186. Disse tapper er montert på motsatte sider av hver av de gaffeldelte rammeele-menter 172 og 174.

Hver av montasjetappene 184 og 186 er plassert

i en vertikal langstrakt sliss for begrenset vertikal- bevegelse. Således er tappen 184 plassert i slissen 188 og 190 på styrbord side av rammeenhetene 172 og 174. Tappen 186 er plassert i speilvendt forhold i slissen på babord side av rammene 172 .og 174.

Braketter 192 og 194 tjener for dreibar opplag-ring.av øvre ende av klemmesegmentene 178 og l80, på montasje-tapper 184 og.186 som indikert: på fig. 8 og fig. 9.

Som vist generelt på fig. 9 henger gaffeldelte braketter 196 og 198 ned fra den nedre fri ende av gripesegmentene 178 ,og.l80...

En skrueblokk 200 er opplagret på braketten 196 for dreiebevegelse om en horisontal akse som går overveiende parallelt med vertikale medianplan av■rørledningen 168, ved hjelp av en aksel 202 og 204. Akselen 202 går bakover, og'passerer gjennom en sliss 206 i rammen 172. Akselen 204 går forover, og skjærer kamslissen 208 båret av rammen 174. Kamslissene 206 og,208 er parallelle.

En gjenget justeringsstang 210 består av et parti 212 som passerer'gjenget gjennom en gjenget utboring 214 i skrueblokken 200. Justeringsstangéh 210 går fra en elektrisk eller hydraulisk motorenhet 216-montert på rammen 174.

Som vist på fig. 9, omfatter den gjengede stang 210 også et parti 218 som er gjenget og som skjærer en skrueblokk 220 båret av braketten 198. Skrueblokken 220 omfatter en aksel 222 som skjærer kamslissen 224. Skrueblokken 220 er, på samme måte som blokken 200, montert for dreiebevegelse om en .horisontal akse som går overveiende parallelt med det vertikale medianplan av rørpartiet 168.

Skrueblokken 220, slissanordningen 224, og akselen 222, motsvarer i identisk, men speilvendt forhold, komponentene beskrevet i forbindelse med blokken '200. Imidlertid er par-tiene 212 og 2l8 av akselen 210 'gjenget'motsatt og anordnet i

gjenget forhold med skrueblokkehe 200 og 220. Med dette arrange-

ment vil rotasjon av akselen 210, indusert wed motoren 216 som er forbundet med akselen, medføre at blokkene 200 og 220 enten nærmer seg hverandre eller fjerner seg fra hverandre, avhengig av rotasjonsretningen på akselen.

Når akselen 210 roteres slik at blokkene fjerner seg fra hverandre, er utformingen av kamsporene slik at segmentene 178 og l80 fjerner seg fra hverandre, samt at dreietappene 184 og 186 heves. Denne løftende bevegelse muliggjøres av de vertikale slisser hvori tappene 184 og 186 er opplagret.

Ved således å adskille blokkene 200 og 220 kan hvert av segmentene 176, 178 og l80 beveges utad og derved løs-gjøres fra den ytre omkrets av rørpartiet. Følgelig, med konstruksjonen 166 i utløst tilstand, vil det ikke finne sted noen friksjon mellom rørledningen og gripesegmentene.

Likeledes er det klart at sammenføring av blokkene 200 og 220 vil medføre at segmentene 176, 178 og l80 samti-dig bringes i gripeanlegg med rørpartiet.

Segmentene 176, 178 og l80 kan være utformet med hovedsakelig sylindriske flater 226, 228 og 230. Disse flater har stort sett form som sylindersegmenter og er koaksialt orientert i forhold til ytterflaten av rørpartiet når de ligger an mot dette.

Anleggsflåtene 226, 228 og 230 kan være avtag-bart montert på gripesegmentene 176, 178 og l80. Videre kan hver av anleggsflåtene fremstilles slik at de har en noe fjærende an-leggsf late. Det er også klart at det kan anvendes forskjellige størrelser av anleggsflater 226, 228 og 230"for å kunne håndtere rørledninger av forskjellig diameter.

Rammekonstruksjonene 172 og 174 er montert på

et fundament 232. Fundamentenheten 232 kan være forsynt med en passende løfteanordning av kjent konstruksjon. Som vist på fig. 8 og 9, kan fundamentet 232 bestå av segmenter 234 og 236, innbyrdes forbundet med en rekke overveiende vertikale utskyvbare og sammenskyvbare jekker 238. Disse jekkene kan betjenes meka-* nisk, elektrisk eller ved hjelp av et trykkfluidum. Ved å bruke de forskjellige jekker samtidig,/kan høyden av det øvre funda-mentparti 234 reguleres, slik at gripesegmentene 176, 178 og 180 plasseres i sin rette posisjon.

En slik heveanordning tjener til å regulere høy-den av rammeenhetene 172 og 174 for derved å sikre koaksialt forhold mellom gripesegmentene. og en rørledning, når rørledninger av forskjellige diametere håndteres. Som det fremgår,- vil rør-ledninger med forskjellige diametere kreve forskjellig høyde på rammekonstruksjonen, og forskjellige radier på anleggsflåtene 226, 228 og 230, for å sikre koaksialt anlegg mellom disse flater og røromkretsen når rørledningen gripes av mekanismen 166.

Av denne grunn er det også foranstaltet vertikal bevegelse av gripeorganene 74 og de ovennevnte bjelker 162 (som bærer gripeanordningene 44 på rampepartiet 34).

For å-sikre overveiende uhindret overføring av kraft mellom rampen 28 og konstruksjonen 166, slik at lastcellen 167, når denne anvendes, vil indikere det korrekte strekk som utøves fra konstruksjonen 166 mot rørledningen, kan fundamentet 236 være montert på en eller flere skinner 240. Disse skinner går overveiende i rørledningens lengderetning. Som vist på fig. 9, kan en slik skinnekonstruksjon 240 være montert på båtens plattform 120 i den mellomste rampeseksjon 32.

I enkelte tilfeller kan det være ønskelig å kunne føre et parti av rørledningen, forsynt med en T-flens eller lignende utspringende parti, gjennom konstruksjonen 166. Gjennomføring av et slikt utspringende parti gjennom konstruksjonen kan man f.eks. få til ved å flytte tappen 184 til en stilling der den går klar av sonen mellom de gaffeldelte, styrbord og. babord ytterkanter av rammeenhetene 172 og 174.

Som vist på fig. 8, kan tappen 184 være utløs-bart festet til føringsflenser 242 og 244, som er montert i vertikale slisser 188 og 190. Ved å skyve tappen 184 ut av flensene 242 og 244, kan segmentet 176 dreie seg fritt mot urviserén, som sett på fig. 9' En lignende anordning kan foranstaltes i forbindelse med tappen 186.

Tappen 184 kan hensiktsmessig gjøres uttagbar ved å fremstille den av aksialt;adskillbare, men innbyrdes sam-mengjengede komponenter.

Det er klart at;funksjonen av mekanismen- 166 kan utføres med et- stort antall forskjellige gripe- og lastføleanord-ninger, såsom f.eks. strekkanordninger av den type som er beskrevet i U.S.- patent nr. 3 390 532. I denne forbindelse bemerkes det at konstruksjonen 166 kan betraktes som bestående av en plattform hvorfra det øvre- parti" av rørledningen 168 gripes, idet plattformen er bevegelig, eventuelt i umerkelig grad, men i den utstrekning som er nødvendig for å reflektere forandringer i kraften som virker på rørledningen fra gripemekanismen.

Det er også klart at når det i foreliggende be-skrivelse refereres til fiksering eller fastholdelse av rørled-ningen mot overveiende vertikale bevegelser i forhold til det. flytende fartøy, omfatter uttrykket også ivaretagelse av slik bevegelse av rørledningen som er forårsaket av bølger som beskrevet i ovennevnte U.S. patent.

Av det store antall forskjellige gripeanordninger som kan anvendes, kan f.eks. nevnes vertikale vekselvirkende gripere istedenfor de dreibare gripeorganer vist på fig. 8 og 9-Det er også klart at fluiddrevne griperelementer kan anvendes, slik som f.eks. beskrevet i'U.S. patent 3 273 346. Det kan også benyttes en fiksert ytre gripekonstruksjon av den type som er beskrevet i U.S. patent nr. 3 491 5^1- Det kan også benyttes en bevegelig ytre gripeanordning i likhet med hva som er beskrevet i sistnevnte patent, istedenfor den indre gripeanordning 266 (fig. 12).

På fig. 11 er det vist et delvis tverrsnitt av

en anordning for å regulere stillingen til det indre gripehus 52. Som nevnt ovenfor, kan huset 52 bevege, seg langsetter rørled-ningens mottagelses- og utgiverseksjon 34. Denne bevegelse mulig-gjøres ved hjelp av skinnen 50. Huset 52 bæres av bærearmer 246 som på passende måte er festet til dette.

Hver av bærearmene henger fra en rullekonstruk-sjon 248 som er glidbart montert på skinnen 50. Bærekonstruksjo,-..? nen 248 kan bestå av L-formede braketter 250. Disse braketter 250 er plassert i innbyrdes speilvendt forhold og innbyrdes forbundet under skinnen på passende måte slik som vist ved 252. Fra brakettene 250 stikker det innover tapper 254, dreibart montert, hvorpå hjul 256 er montert. Hjulene 256 beveger seg i de kanaler som defineres av den I-formede skinnen 50..

Ettersom, som ovenfor nevnt, det bakre parti 56 av det indre gripehus 52 er overveiende lukket, kan huset 52 holdes i sin relative stilling på rampen 28 som vist på fig. 1 og 2, uavhengig av helningen på rampen 28, ved kun å operere vinsjen 66 for derved å trekke tilbake den innvendige griper som er festet dertil. Dette medfører også at huset 52 trekkes tilbake på grunn av samvirke mellom den indre griper mot det overveiende lukkede bakparti 56 av huset.

Huset 52 vil, under en rørleggingsoperasjon, ved hjelp av bevegelsen av bærekonstruksjonen 248 på skinnen 50, kunne innta en stilling på grunn av helningen av rampen 28, nær sveiseplattformen 42 og slik at den ligger an mot enden av rør-ledningen som er trukket ut til denne stilling. Den indre griper er på dette tidspunkt inne i rørledningen i en stilling i en viss avstand fra griperhuset 52. Når således den indre griper skal trekkes ut kan det være hensiktsmessig å ha en stoppanordning i huset 52 for å holde huset 52 stasjonært, for derved å forhindre samvirke mellom den tilbaketrukne griper og huset, slik at huset forskyves fra den indre griper ved å bevege seg oppover på skinnen 50.

En akseptabel form for en slik stoppanordning

er vist på fig. 11. For enkelhets.skyld er konstruksjonen av stoppanordningen ikke vist på fig. 1 og 2. Den viste stoppanordning 258 kan bestå av en ikke-kontakterende megnetisk bremse av den typen som omfatter en kjerne 260 omkring hvilken det er vik-let en vikling 262. Når det føres strøm til viklingen, vil det genereres et magnetisk felt som gjennom ledning i hjulene 256 motsetter seg hjulenes bevegelse.

Kjernen 260 kan være montert på overgurten 263 nær enden av skinnen 50. Passende elektriske forbindelser kan anordnes for fjernstyring av bremsen 258. Etter at den innvendige griper er ført inn i huset 52, brytes selvsagt strømmen til .bremsen 258. Det er klart at når rampen 28 benyttes i sin hori-.sontale stilling må det være foranstaltet en passende anordning for fremdrift av gripehuset 52'.

I det følgende vil det, under henvisning til

fig. 12A, 12B, 12C og 12D bli beskrevet en fremgangsmåte for legging av en rørledning.

Først beregnes den -ønskede gjennombruddsvinkel for rørledningen i vannet. Etterpå dreies rampen 28 om dreieaksen 26 til en stilling hvori rampen 28 danner en vinkel i forhold til horisontalplanet, hvilken vinkel i hovedsaken tilsvarer •gjennombruddsvinkelen. Med andre ord definerer midtaksen av den sentrale rampeåpning il6 (fig. 4) en vinkel med horisontalplanet som tilsvarer gjennombruddsvinkelen.

Det er klart at bevegelse av rampen 28 til den ønskede dreiede stilling finner sted ved hjelp av den vektforsynte føringsseksjon 30 som reguleres av vinsjen 90 og kabelen 92.

Av hensyn til beskrivelsen kan det nå antas at det overveiende' rette parti av rørledningen 168 bæres av rampens bæreanordning i en vinkel som tilsvarer den ønskede gjennombruddsvinkel, idet resten av rørledningen henger ned i vannet 22. Måten hvorved rørlednings-leggingsoperasjonen startes for å frembringe slik understøttelse vil være kjent for fagfolk. På dette punkt bemerkes det kun at den fikserte griper J>Q aktiveres for å holde rørledningen 168 overveiende stasjonær i forhold til rampen 28, og derfor i forhold til lekteren 20.

Før nye rørseksjoner 80 adderes til rørledningen 168, trekkes gripeanordningene 44 tilbake slik som indikert ved pilene 264, til en stilling der de er lengst fra enden av rørled-ningen 168. Denne ende av rørledningen befinner seg over sveisestasjonen 42.

Når mateinnretningen 68 er i sin nedre horisontale stilling som vist på fig. 12A, vil en rørseksjon 80 leveres til dens øvre bæreanordning 82 ved hjelp av transportanordningen 78, idet dette skjer ved at kabelen 100, som styres av vinsjen 98, trekkes ut. Mateinnretningens griperanordning 74 aktiveres deretter for å holde rørseksjonen stasjonær i forhold til mateinnretningen 68.

Under mottagelsen av rørseksjonen 80 på mateinnretningen 68, er den innvendige griper, skjematisk indikert ved 266, blitt ført tilbake inn i griperhuset 52 ved hjelp av vinsjen 66. Dessuten er den innvendige griper 266 og huset 52 trukket tilbake.til sin fjerneste stilling på skinnen 50, dvs. til en stilling nær øvre ende av rampen 28.

Som vist på fig. 12B dreies deretter mateinnretningen 68 om sin dreieakse 26 til en stilling der lengdeaksen til mateinnretningen 68 og det understøttede rørparti 80 danner en vinkel i forhold til horisontalplanet svarende til den -ønskede gjennombruddsvinkel. I den foretrukne utførelsesform skjer dette ved hjelp av vinsjen 98 som styrer kabelen 100 for å heve mateinnretningen 68 til en stilling der rørseksjonen 80 mottas i rommet 48 (fig. 2) på rampen. I denne posisjon ligger rørseksjo-nen 80 i overveiende samme plan som og koaksialt med det rette parti av rørledningen som bæres av rampen 28. Med andre ord er rørpartiet 80 plassert mellom de adskilte vertikalplan gjennom enden 54, huset 52 for den indre griperanordning, og enden av det overveiende rette parti av rørledningen som bæres av rampen 28.

Med gripe<p>rganene 44 og utkobling av mateinnretningens gripeanordning overføres rørseksjonen 80 til rampen 28.

På dette punkt kan mateinnretningen 68 returne-res til sin horisontale stilling som vist på fig..12C.

Under henvisning til fig. 12B bemerkes at vinsjen 66 brukes for å muliggjøre at den indre gripeanordning 266 kan gli ut av sitt hus 52 og inn i det nye rørparti 80. Det bemerkes at dersom det nye rørparti 80, i sin stilling på rampen 28, er slik at den øvre ende av røret er adskilt i lengderetningen fra huset 52, kan huset 52, på grunn av helningen på rampen 28, gli ned på skinnen 50 inntil den klokkeformede ende 54 av huset ligger an mot enden av rørseksjonen 80.

For å lette relativ bevegelse av den indre gripeanordningen 266 ut av huset 52 og inn i rørseksjonen 80, kan den indre gripeanordning 266 være forsynt med en tralleanordning (ikke vist). En slik tralleanordning kan være fjernstyrt, gjennom den ovenfor beskrevne hydrauliske ledning 60, for å drive innvendige verktøy i de tilfeller helningen på rampen 28 ikke er tilstrekkelig til at den innvendige griperanordning 266 beveger seg ved sin egen tyngde.

Under henvisning til fig. 12C bemerkes at når mateinnretningen 68 returnerer for å motta et nytt rørparti 80, betjenes gripeanordningen 44 på rampen 28 for å bevege rørsek-sjonen 80 til en stilling der man får et passende mellomrom for en sveisefuge mellom rørledningen '168 og det nye rørparti 80.' Slik bevegelse av griperne er indikert ved pilene 268. Huset 52 kan bevege seg langs skinnen 50 med anlegg mot den øvre ende av rørseksjonen 80.

Det bemerkes at før rørseksjonen 80 beveges ved hjelp av gripeanordningene 44, kan den innvendige griperanordning 266 aktiveres. Aktivering av griperanordningen 266 gjennom den hydrauliske ledning 60 er tilstrekkelig til å forårsake at griperelementene på den innvendige gripeanordning..266. beveger seg radielt ut fra griperen til fast anlegg mot innerflaten av rørseksjonen 80. Derved holdes rørseksjonen 80 og den indre griperanordning 266 fiksert i forhold til hverandre. Den innvendige gripeanordning 266 kan også festBS til rørledningen 168 og benyttes for å bringe rørseksjonen'80 i flukt.

I det punkt hvor rørseksjonen 80 og rørledningen 168 butter mot hverandre, over sveisestasjonen 42, kan sveisere på plattformen sveise de to deler sammen. Når sammensveisingen er fullført, kan lekteren 20 bevege seg forover, dvs. vekk fra det tidligere utlagte rørledningsparti, som antydet ved pilen 270 på fig. 12D, for å gi ut rørledning i et føirste leggetrinn for derved å plassere den nylig dannede skjøt over den annen arbeidsstasjon 40. Under denne utgivningsoperasjon er selvsagt den fikserte gripeanordning 38 på rampen 28 koblet fra rørled-ningen 168. Dessuten er den indre gripeanordning 266, som nevnt ovenfor, fiksert til rørpartiet 80 eller rørledningen 168. Under utgivet opprettholdes strekk i den innvendige griper 266

og således også i rørledningen 168. Dette skjer ved hjelp av vinsjen 66 og den dermed forbundne kabel 58.

Ved den annen arbeidsstasjon 40 kan det foretas en beleggingsoperasjon på skjøten. Deretter føres rørledningen ut resten av distansen slik at enden av rørledningen plasseres over sveisestasjonen som vist på fig. 12A.

Under sammenføynings- og utgivsoperasjonen, for-synes mateinnretningen 68 med en ny rørseksjon 80 og de trinn som er beskrevet i forbindelse med fig. 12A - 12D gjentas.

Skjønt det ikke er beskrevet i detalj, er det klart at det kan foranstaltes en passende styringsanordning for fjernstyring av griperne 38, 266 og 74 på rampen 28 og mateinnretningen 68, såvel som fjernkontroll av gripeanordningene 44 og vinsjene 66 og 98. Det er også klart at det kan foranstaltes fjernstyring for den anordning som holder det innvendige griper-hus 52 i stasjonær stilling når den innvendige gripeanordning 266 trekkes inn i huset, før gripeanordningen 266 og huset 52 beveges til den stilling som er vist på fig. 12A.

Claims (1)

1. Innretning for legging av rørledninger fra et fartøy og ned i vannet, hvilken rørledning er sammensatt av sammensveisede rørseksjoner, innbefattende en avlang rampe som er beregnet til å holde rørledningens ende og er svingbar om en horisontal akse på eller i forbindelse med fartøyet, hvilken rampe er forsynt med anordninger for å holde rørledningsenden og er forsynt med anordninger for utgiving av rørledningen når den er forlenget med en ytterligere rørseksjon, karakterisert ved en rørseksjon-mateinnretning (68) med holdean-ordninger (74) for en ytterligere rørseksjon (80), hvilken mateinnretning er svingbar omden samme akse (26) som rampen (28) mellom en lastestilling i hvilken en rørseksjon (80) kan over-føres til mateinnretningen, og en skråstilling i hvilken aksen til rørledningen (168) og aksen til rørseksjonen (80) på mateinnretningen (68) faller sammen, idet det i rampen (28) er anordnet en fri plass (48) hvori mateinnretningen (68) kan gå inn.