NO134900B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en selvbærende, hovedsakelig krystallinsk polyolefin-vedhengningsfilm med forbedret håndterbarhet, eventuelt inneholdende et vedhengningsfremmende additiv, og en fremgangsmåte til fremstilling av nevnte film. Filmen er termoplastisk og godt egnet som emballa-sjemateriale av den type som henger ved seg selv og andre glatte overflater.

Termoplastiske emballeringsmaterialer som har vedhengningsegenskaper, har fått voksende innpass i de senere år på grunn av deres økonomiske fordeler i forhold til metall-folier og vokspapir, og spesielt på grunn av deres utstrakte anvendelighet til husholdningsformål.

Et alvorlig problem som imidlertid har forhindret

utbredt forbrukerakseptering av termoplastiske emballeringsmaterialer som har vedhengningsegenskaper, har vært en mang-

lende balanse mellom effektiv vedhengning og god håndterbar-

het. Ved "vedhengning" forstås den egenskap hos en termoplastisk film, at filmen er istand til uten påføring av adhesiver å henge ved eller hefte til seg selv eller til andre glatte overflater, og dette skjer også uten at filmen tilføres varme

(i de tilfeller hvor det først fås klebning, når materialet utsettes for varme, er det derimot tale om "varmeforseglbarhet".) Når vedhengningsfilmen anvendes til emballering eller til å

dekke en glatt beholder, lukker den seg tett til og nedsetter utvekslingen av luft, lukt og vanndamp mellom atmosfæren og det indre av pakningen i vesentlig grad. De fleste transpa-

rente emballeringsfilmer kleber imidlertid enten for meget til seg selv og krever derfor en omhyggelig håndtering etter ut-rulling, for å avholde filmen fra å klebe til seg selv, før den anvendes eller de er lett håndterbare, men utviser liten, om

overhodet noen, vedhengning. Selv om fordelene ved vedhengnings-emballasje som ofte benevnes "selvklebende emballasje" på tross av at de altså ikke omfatter egentlige klebestoffer eller adhesiver, er i høy gradønskelige, har de ledsagende irritasjons-momenter som kommer av dårlig håndterbarhet, betydd en stor hind-ring for utbredt forbrukerakseptering.

Det er hittil gjort flere forsøk på å avbalansere klebning og håndterbarhet i termoplastiske filmer. Håndterbarheten kan forbedres ved å minske mengden av vedhengningsfremmende additiv eller i noen tilfeller av mykningsmiddel som er tilsatt til filmen. Dette alternativ resulterer selvfølgelig i en nedsettelse av filmens effektive vedhengningsegenskaper. Forbedringen i håndterbarhet oppveies således i alt vesentlig av tap av vedhengning. Dessuten, mens vedhengningen kan kontrolleres ved å regulere mengden av vedhengningsmiddel, lar dette seg ikke gjøre i kommersiell målestokk på grunn av forskjellige krav til vedhengningen som varierer med målene, dvs. tykkelsen av den termoplastiske filmen, dvs. vedhengningsegenskapene minsker medøkende tykkelse av filmen.Hvis vedhengningsegenskapene for filmer med forskjellige tykkelser ble regulert ved hjelp av den tilstedeværende mengde av vedhengningsadditiv, ville dette nødvendiggjøre store lager-beholdninger av polymermasser inneholdende forskjellige mengder vedhengningsadditiv, hvilket derved i vesentlig grad ville påvirke produksjonsomkostningene.

De kjente termoplastiske emballeringsmaterialer kleber således for mye til seg selv og forårsaker alvorlige problemer ved be-handling eller de er lette å håndtere, men utviser ingen vedhengningsegenskaper.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er således å tilveiebringe en som termoplastisk emballeringsmateriale egnet film, hvorved de ovennevnte vanskeligheter overvinnes, og som dessuten har et estetisk tiltalende utseende som stammer fra et synlig og lett identifiserbart mønster, samt å tilveiebringe en fremgangsmåte til fremstilling av denne vedhengningsfilm, hvilken fremgangsmåte hensiktsmessig utføres som en kontinuerlig ett-trinns-rekkeprosess, som tillater en hurtig og effektiv fremstilling.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en selvbærende, hovedsakelig krystallinsk polyolefin-vedhengningsfilm med forbedret håndterbarhet, eventuelt inneholdende et vedhengningsfremmende additiv, fortrinnsvis et mono- eller diglycerid av fettdannende fettsyrer eller en blanding derav,karakterisert vedat filmen har en tykkelse på fra 0,006 mm til 0,25 mm og utviser et gjentatt, synlig figurmønster som atskiller filmen i vekslende områder av skinnende, transparent film og uklar, gjennomskinnelig film, hvilke gjennomskinnelige områder har høyere grad av krystallinitet og orientering enn de transparente områder, og hvor forholdet mellom overflatearealet av de gjennomskinnelige områder og overflatearealet av de transparente områder er fra 1:2 til 1:15, og overflatearealet av de enkelte figurer i det figurative mønster er fra 0,065 til 3,2 cm 2.

Videre er det ifølge oppfinnelsen tilveiebragt en fremgangsmåte til fremstilling av den ovenfor nevnte vedhengningsfilm ut fra film bestående av krystalliserbare polyolefiner, eventuelt inneholdende et vedhengningsfremmende additiv, og denne fremgangsmåte er kjennetegnet ved at polyolefinfilmen i en varmemyknet, amorf tilstand med fremføringshas.tigheter fra 30 til 300 m/min. ledes over en temperaturregulert differensial-kjølevalse, som har et kontinuerlig, gjentatt, figurativt møn-ster omfattende en rekke figurer, som beskrives av fremspring adskilt fra hverandre ved renner nedsenket i valsens overflate til en dybde på fra 0,13 mm til 0,51 mm under valseoverflaten, idet høyden av de nevnte fremspring over differensialkjøle-valsens overflate er fra 0,025 mm til 0,13 mm, at filmen holdes i kontakt med differensialkjølevalsene ved hjelp av lufttrykk fra en tynn, vifteformet luftstråle som strømmer fra en luftspalte anbragt 2,54 cm fra valseoverflaten med en strømnings-hastighet målt ved spalten fra 300 til 1200 m pr. minutt i et tilstrekkelig tidsrom til differensiert avkjøling av filmen i kontakt med valsen og dannelse av et gjentatt, i forskjellig grad krystallisert mønster, som oppdeler filmen i regelmessig skiftende områder av skinnende, transparent film og uklar, gjennomskinnelig film, hvor forholdet mellom overflatearealet av de gjennomskinnelige områder og overflatearealet av de transparente områder er fra 1:2 til 1:15, og hvor overflatearealet av de enkelte figurer i det figurative mønster er fra 0,065 til 3,2 cm 2, og at filmen tilslutt fjernes fra valsen.

Polyolefiner som er-egnet for bruk i foreliggende oppfinnelse, er de som normalt er krystalliserbare filmdannende harpikser. Eksempler på slike polyolefiner er polyetylen, polypropylen, kopolymere av etylen og propylen og polymerer tilveiebragt fra etylen eller propylen kopolymeri-sert med relativt små mengder av andre mono-olefiniske mono-merer slik som buten-1, isobutylen, acrylsyrer, estere av acrylsyzer, vinylacetat, styren, og lignende eller kombinasjoner derav. De krystallinske filmene er hovedsakelig fra

30 til 80% krystallinske. Polyolefinfilmene innehar enten naturlige vedhengningsegenskaper eller er vedhengningsmodi-fiserte ved at det er inkorporert egnede mengder av et vedhengningsadditiv i filmene. I almindelighet er vedhengningsadditivet tilstede i en mengde som gir en effektiv grad av vedhengning, men i mindre mengder enn det som gjør at poly-olef infilmen, som er dannet av nevnte filmdannende harpiks, blir klebrig, dette vil variere med den enkelte polyolefin. Vedhengningsadditiver er velkjente innen teknikken. Eksempler på additiver som gir effektive vedhengningsegenskaper til en polyolefinfilm, er mono- og di-glyceridene av fettdannende fettsyrer og blandinger derav, som beskrevet i U.S. patent nr. 3.048.263, estere og etere av etylenoksyd som beskrevet i •U.S. patent nr. 3.048.266, aminer og amider inneholdende minst en etylenoksydgruppe som beskrevet i U.S. patent nr. 3.048.265, og andre lignende vedhengningsmidler. I foreliggende oppfinnelse foretrekkes imidlertid mono- og di-glyceridene av fettdannende fettsyrer. Vedhengningsadditivet kan påføres ved hjelp av en hvilken som helst konvensjonell tek-nikk, dvs. sprøyting, dypping og lignende. Inkorporering av vedhengningsadditivet i polyolefinen foretrekkes istedenfor andre metoder som resulterer i et innledende overflatebelegg. Det mest foretrukne materiale for bruk i foreliggende oppfinnelse er polyetylen som har spesifikk vekt i området fra 0,914 til 0,970 og et smelteindeks (ASTM D-1238577) på fra ca. 2 til 8 og inneholdende fra ca. 0,5 til 4% av et vedhengningsadditiv inkorporert i denne.

Det synlige og lett identifiserbare mønster hvorved filmens håndterbarhet forbedres vesentlig uten uheldig på-virkning av vedhengningsegenskapene, bibringes filmen, idet det trekkes fordel av den varierende uklarhetsdannelse som finner sted under avkjølingen av den krystalliserbare film med forskjellig avkjølingshastighet i mønstrets forskjellige områder, f.eks. ved anvendelse av en differensial-kjølevalse, hvorved det frembringes områder med forskjellig transparens og, om ønsket, uklarhet.

Alle krystallinske polymere som kan smelte uten de-komponering, er gjennomsiktige i deres smeltede, amorfe tilstand. Etter langsom avkjøling og krystallisering blir de imidlertid gjennomskinnelige, opake eller tåkete, hvilket gir filmen et matt utseende. Kilden for denne opasitet eller tåkethet menes å være lysspredning fra grenseområder, mellom felter som har forskjellig brytningsindeks, forårsaket av krystalliseringen. Polymerkrystalitter er normalt små sammen-lignet med lysets bølgelengde og bidrar derfor ikke selv materielt til spredningen. Polymerkrystalitter har imidlertid en såkalt sfærulitisk vekstvane, dvs. de danner polykrys-tallinske aggregater når de vokser fra smeiten. Innen disse aggregater, såvel som ved grenselinjene mellom dem, dannes grenseflater mellom amorfe og krystallinske felter med forskjellig brytningsindeks. Dessuten, siden brytningsindeksen varierer med den krystallografiske retning innen en krys-tallitt, leder også orienteringsforskjeller mellom tilstøt-ende krystallinske områder til spredning. Overflateuregel-messigheter forårsaket av krystallinske aggregater bidrar også videre i stor grad til tåketheten eller opasiteten etter krystallisering.

Således, mens de blanke gjennomsiktige områdene i filmen utviser omfattende vedhengningsegenskaper, er det funnet at de tåkete, gjennomskinnelige områdene utviser lite ved-heng, hvis noe i det hele tatt. Ved å avbalansere•forholdet mellom gjennomskinnelige områder og gjennomsiktige områder på riktig måte, tilveiebringes en lett kontrollerbar metode til regulering av håndterbarheten av filmen uten i vesentlig grad å påvirke vedhengningsegenskapene.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen holdes differ-ensial-kjølevalsen ved en temperatur under polyolefinens krystalliseringstemperatur, og det skapes en passende kontakt mellom filmen og valsen gjennom anvendelse av lufttrykk, f.eks. ved hjelp av en flat, vifteformet luftstråle som strømmer fra en tynn, avlang åpning, dvs. en spalte anbragt umiddelbart over og langs med valsen, og som er rettet mot den frem-førte filmbane som herved holdes tett inn mot avkjølingsvalsen. Ved å ledes over valsen avkjøles filmen på grunn av fremspringene uensartet, hvorved den bibringes et "matt" mønster som skyldes dannelsen av de gjennomskinnelige eller ugjennomsiktige områder, hvor den avkjøles langsomt.

Den amorfe krystalliserbare banen kan føres til dif-ferensialkjølevalsen enten direkte fra en ekstruder utstyrt med et spaltemunnstykke, ved oppvarming av en på forhånd til-dannet film inntil den er i en amorf krystalliserbar tilstand, eller ved hjelp av andre lignende metoder for tilveiebringelse av en bevegende amorf bane av en krystalliserbar polyolefin. Den løpende films fremføringshastighet kan som nevnt variere fra 30 til 300 m pr. minutt. Ved mindre hastigheter enn om-kring 9 0 meter pr. minutt, er det blitt funnet at mønster-skarpheten ikke er så god som ved høyere hastigheter. Dette skyldes sannsynligvis en minskning i differensial-kjølefor-holdet mellom de opake og gjennomsiktige områdene av filmen ved lavere hastigheter. Følgelig foretrekkes fremføringshas-tigheter på fra 90 til 300 m pr. minutt. Fremføringshastig-heten er også avhengig av tykkelsen på den filmen som føres på kjølevalsen. Ettersom tykkelsen på filmen øker, kan lavere fremføringshastigheter benyttes for å sikre passende avkjøling. Filmtykkelsen som benyttes i foreliggende oppfinnelse varierer som nevnt fra 0,0064 til 0,25 mm. Filmtykkelsen er fortrinnsvis fra 0,01 til 0,018 mm Det er funnet at tykkelser under ca. 0,0064 mm forårsaker vanskeligheter i prosessbehandlingen, mens derimot i en film som er over 0,25 mm i tykkelse, blir det opake mønsteret utydelig og har tendens til å resultere i en vattert effekt i filmen eller arket.

Det er funnet at den flate luftstråle spiller en vik-tig rolle for oppnåelse av en god mønsterskarphet i filmen. Hastigheten på luften som kommer ut fra luftspaltene kan variere fra 300 til 1200 m pr. minutt. Det er klart at ettersom lineasr-hastigheten øker må lufthastigheten øke i et rimelig forhold for å sikre god kontakt mellom banen og valsen og også for å tileveiebringe passende avkjøling. Luftknivens stilling med hensyn til kjølevalsen bestemmes hovedsakelig av den vinkel og høyde på luftstrålen over valsen som vil sikre god kontakt mellom banen og valsen. Det foretrekkes å holde luftstrålen mindre enn 2,54 cm fra valseoverflaten.

Differensial-kjølevalsen holdes ved en temperatur under krystalliseringstemperaturen for polyolefinen, men over slike valsetemperaturer som raskt ville avkjøle filmen og i alt .vesentlig bråkjøle filmen slik som det gjøres ved hardvalse-støping. I bråkjølingsprosesser stoppes krystallisering ved økning av viskositet i den amorfe fasen. Således har ikke store velutviklede krystallinske aggregater tid til å dannes, og derfor oppnås klare, gjennomsiktige filmer på bekostning av krystallinitet. Valsetemperaturen holdes fortrinnsvis så

høy som mulig uten å skade klarheten av de gjennomsiktige områder i filmen for å tillate lavere avkjøling og derved for-bedre mønsterskarpheten.

Differensial-kjølevalsen har et kontinuerlig gjentagende mønster i denne bestående av en flerhet av figurteg-ninger som er opptegnet på valseflaten ved hjelp av fremspring. Fremspringene som beskriver figurene er adskilt fra hverandre ved hjelp av render som er forsenket i valseoverflaten. Rendene tillater langsommere luftavkjøling for de deler av banen som er over rendene og gir derved en høyere grad av krystallinitet til disse områder, hvilket resulterer i et gjennomsiktig, mattert omriss som omgir hver figur.

Det spesielle figurlige mønster som benyttes ansees

ikke for å være spesielt avgjørende, derfor kan en hvilken som helst ønsket form anvendes slik som trekantete,rek-tangulære, firkantete, polyedriske, sekskantete, åttekantete, sirkelformete og elliptiske figurer og kombinasjoner derav, eller endog spesielle figurer eller abstrakte former, slik som hjerter, rhomber, blomstermønster og lignende. Det anses

imidlertid avgjørende at forholdet mellom overflatearealet

på den gjennomskinnelige eller matterte kontur som omgir figurene og selve overflatearealet på det skinnende, gjennomsiktige eller transparente mønster i det minste er tilstrekkelig til å tilveiebringe en effektiv forbedring i håndterbarhet, men mindre enn det som ville redusere filmens vedhengningsegenskaper til et uegnet nivå for effektiv bruk. Dessuten anses det også avgjøren,de at figurenes overflateareal er tilstrekkelig stort til å tilveiebringe et passende nivå vedhengning, men mindre enn det som ville svekke en eventuell forbedring i håndterbarhet som gis av den gjennomskinnelige eller matterte kontur som omslutter mønsteret. Det er funnet at overflatearealforholdet mellom de gjennomskinnelige og gjennomsiktige deler av filmen kan variere fra 1:2 til 1:15 og helst fra 1:3 til 1:8. Over et overflatearealforhold på ca. 1:15 er det ingen særlig forbedring i håndterbarhet, mens under et overflatearealforhold på ca. 1:2 forbedres håndterbarheten meget, men på bekostning av stort tap av vedheng-ningsevne. I forbindelse med nevnte overflatearealforhold er det funnet at overflatearealene på de benyttede figurer kan variere fra 0,065 til 3,2 cm 2. Overflatearealforholdene og overflatearealet for det spesielt benyttede mønster er inn-byrdes avhengige parametere. Således, hvilket vil bli vist i det følgende (tabell I), tilveiebringes en film som utviser avbalansert vedhengning og håndterbarhet bare når det figurlige mønster er innen området for ov:-r f latearealforholdet og området for overflateareal for det spesielt benyttede mønster, som angitt.

Kjølevalsen kan således ha inngravert et kontinuerlig gjentagende mønster av en hvilket som helst ønsket utformning. Mønsteret kan være etset inn i valsen ved hjelp av konvensjo-nelle metoder for således å tilveiebringe et omgivende fremspring som fullstendig omslutter hver enkelt figur. Det har vist seg at høyden på fremspringet over valseoverflaten i det minste må være tilstrekkelig til når de virker samlet med de innskårne render i valsen umiddelbart tilstøtende til fremspringene, å tilveiebringe en tilstrekkelig luftsøyle til langsomt å avkjøle de deler av filmen som ligger umiddelbart over de innskårne render og derved øke krystalliseringen av filmen i de områdene for således å gjøre filmene opake. Høyden på fremspringet over valseoverflaten er imidlertid ikke tilstrekkelig til å gi noen vesentlig mekanisk deformasjon av filmen eller for å forårsake rynking. Fremspringshøyden kan variere fra 0,025 til 0,13 mm over valseoverflaten. Under ca. 0,025 mm ble det funnet at nesten ingen opasitet ble gitt til filmen, mens derimot over 0,13 mm ble filmen til-delt flere rynker. I de tilfeller hvor de innskårne render kan etses dype nok inn i valsen for å tilveiebringe tilstrekkelig avkjøling av seg selv, kan fremspringene fjernes og opasiteten fremdeles frembringes i fravær av disse.

Det er helt uventet funnet at ved inngravering av et mønster på overflaten av fremspringene, oppnås en skarpere mønsteravgrensning, sammen med en ytterligere forbedring i håndterbarhet. Det er således hensiktsmessig at fremspringene har et inngravert mønster f.eks. et rutenett, mattering og lignende.

For å gi en passende langsom luftavkjøling av filmen må rendene ha en viss avpasset dybde i forhold til det aktuelle anlegg. Fordypninger som er nedsenket til en dybde på fra 0,13 til 0,51 mm er funnet egnede, dybder på fra 0,2 til 0,4 mm er imidlertid å foretrekke, da de er lettest å arbeide med ved den anvendte fremføringshastighet.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

I eksemplene blir polyetylen, som har en tetthet på

ca. 0,9 36 og et smeleteindeks på 6,5 og som inneholder ca. 2,5% glyseryl-monooleat, ekstrudert på en støpevalse ved hjelp av en 64 mm ekstruder forsynt med et spaltemunnstykke med en bredde på 76,2 cm. Ekstruderingstemperaturen bi-beholdes mellom ca. 241 og 2 60°C. Formstøpingsvalsen bi-beholdes ved temperaturer mellom 38 og 6 6°C. Kontrollprøver skaffes ved ekstrudering på en jevn, flat valse, mens derimot den aktuelle film fås ved ekstrudering på en gravert kjølevalse. Den lineære hastigheten holdes ved ca. 90 m pr. minutt. Det benyttes en flat luftstråle for å sikre god kontakt mellom banen og valsen. Luftstrålen holdes ca. 2,5 cm

fra valsen i en vinkel på 65° med aksens horisontale plan. Hastigheten på luften som kommer ut av luftspalten holdes ved ca. 1070 m pr. minutt. I hvert tilfelle tilveiebringes en film med en tykkelse på 0,013 mm.

Vedhengningsegenskapene på de resulterende filmene bestemmes ved hjelp av den omvendte begertest, dvs. over den åpne enden på et 800 ml glassbeger inneholdende 300 ml vann draperes en filmprøve på 59,4 cm 2. Filmen festes til begeret ved hjelp av trykk fra hånden. Begeret blir deretter snudd opp-ned og rystet. Antall rystninger som skal til for å forårsake svikt tas som et mål på vedhengning. Gjennomsnittet av syv tester er brukt i det følgende for vedhengnings-bedømmelse av hver film. For å teste håndterbarheten ristes en filmlengde på 30 cm i luft ca. tre ganger. De prøver som har en dårlig håndterbarhet fester seg raskt til seg selv og er meget vanskelig å skille. De som har god håndterbarhet vil ikke sammenfeste seg, og hvis de gjør dette er de lett å adskille.

Claims (2)

1. Som det fremgår fra ovenstående tabell I i de tilfeller hvor det forekommer utilstrekkelige, gjennomskinnelige områder i filmen (1) , oppnås det ingen forbedring i håndterbarheten av betydning, men der hvor det forekommer utstrakte gjennomskinnelige områder i filmen (6), er håndterbarheten glimrende, men vedhengningsegenskapene er gått fullstendig tapt. Filmene ifølge eksempel 3, 4 og 5 har nyt-tige kombinasjoner av selvvedhengning og håndterbarhet, idet eksempel 5 er best. Ved foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en film som er egnet til emballeringsmateriale og som er i besittelse av en egnet ogønskelig balanse mellom ved-hengningsevne og håndterbarhet, samt en fremgangsmåte til fremstilling av en slik film ved en enkel, lett regulerbar, kontinuerlig driftsmåte. Dette emballeringsmateriale har et estetisk tiltalende utseende på grunn av det synlige og lett identfiserbare mønster i filmen.

   Patentkrav: 1. Selvbærende, hovedsakelig krystallinsk polyolefin-vedhengningsfilm med forbedret håndterbarhet, eventuelt inneholdende et vedhengningsfremmende additiv, fortrinnsvis et mono- eller diglycerid av fettdannende fettsyrer eller en blanding derav,karakterisert vedat filmen har en tykkelse fra 0,006 mm til 0,25 mm, og utviser et gjentatt, synlig figurmønster som atskiller filmen i vekslende områder av skinnende, transparent fli .g uklar, gjennomskinnelig film, hvilke gjennomskinnelige områder har høyere grad av krystallinitet og orientering enn de transparente områder, og hvor forholdet mellom overflatearealet av de gjennomskinnelige områder og overflatearealet av de transparente områder er fra 1:2 til 1:15, og overflatearealet av de enkelte figurer i det figurative mønster er fra 0,065 til 3,2 cm 2.
2. 2. Fremgangsmåte til fremstilling av vedhengningsfilm ifølge krav 1, ut fra film bestående av krystalliserbare poly-olef iner, eventuelt inneholdende et vedhengningsfremmende additiv,karakterisert vedat polyolefinfilmen i en varmemyknet, amorf tilstand med fremføringshastigheter fra 30 til 300 m pr. minutt ledes over en temperaturregulert dif-ferensialkjølevalse, som har et kontinuerlig, gjentatt, figurativt mønster omfattende en rekke figurer som beskrives av fremspring adskilt fra hverandre ved render nedsenket i valsens overflate, til en dybde fra 0,13 mm til 0,51 mm under valseoverflaten, idet høyden av de nevnte fremspring over differensialkjølevalsens overflate er fra 0,025 mm til 0,13 mm, at filmen holdes i kontakt med differensialkjølevalsen ved hjelp av lufttrykk fra en tynn, vifteformet luftstråle som strømmer fra en luftspalte anbragt 2,54 cm fra valseoverflaten med en strømningshastighet målt ved spalten fra 300 til 1200 m pr. minutt, i et tilstrekkelig tidsrom til differensiert avkjøling av filmen i kontakt med valsen og dannelse av et gjentatt, i forskjellig grad krystallisert mønster, som oppdeler filmen i regelmessig skiftende områder av skinnende transparent film og uklar gjennomskinnelig film, hvor forholdet mellom overflatearealet av gjennomskinnelige områder og overflatearealet av de transparente områder er fra 1:2 til 1:15, og hvor overflatearealet av de enkelte figurer i det figurative mønster er fra 0,065 til 3,2 cm 2, og at filmen tilslutt fjernes fra valsen.