NO133705B

NO133705B -

Info

Publication number: NO133705B
Application number: NO72472A
Authority: NO
Inventors: W Groenendaal; W M Lenz
Original assignee: Shell Int Research
Priority date: 1971-02-19
Filing date: 1972-02-17
Publication date: 1976-03-08
Also published as: DD95364A5; FR2127024B1; NL169415B; US3764665A; ES399876A1; SE380507B; AU466494B2; FR2127024A1; CA979184A; DE2207515A1; NO133705C; SU778702A3; NL7102211A; BE779165A; NL169415C; AT319274B; JPS5631281B1; IT947666B; GB1363164A; CH593208A5

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en prosess hvor svoveloxyder aksepteres fra gasser eller gassblandinger på faste akseptorer som derefter befris for svoveloxyder ved regenerering av disse akseptorer.

Svoveloxyder kan fjernes fra gasser eller gassblandinger inneholdende disse forbindelser ved at gassene ved forhøyet temperatur bringes i kontakt med faste akseptorer for svoveloxyder. Fore-trukne akseptorer er de akseptorer som er istand til å binde svoveldioxyd og/eller svoveltrioxyd som et sulfat og som ved den etter-følgende regenerering av den mettede akseptor igjen frigjør oxydene i det vesentlige i form av svoveldioxyd. Egnede akseptorer av denne type omfatter et metall og/eller en metallforbindelse på-ført en egnet bærer.

En prosess som ovenfor beskrevet kan anvendes for å fjerne svoveloxyder fra avgasser slik at sistnevnte fritt kan uttømmes i omgivelsene uten å forårsake luftforurensning. Da det er nødvendig å regnenerere akseptoren relativt ofte, utføres fremgangsmåten i henhold til metoden som er kjent som "svingemetoden". Under regenerering erholdes en regenereringsavgass som inneholder en forøket konsentrasjon av svoveldioxyd. Denne avgass kan på en egnet måte anvendes som utgangsmateriale for fremstilling av svovelsyre eller elementært svovel.

Elementært svovel kan fremstilles i et apparat av Claus-typen. Ved dette forstås et apparat i hvilket svovel dannes fra svoveldioxyd og hydrogensulfid, i det minste delvis i nærvær av en katalysator og i henhold til følgende reaksjon:

For å sikre at reaksjonen forløper så fullstendig som mulig og at konsentrasjonen av hydrogensulfid og/eller svoveldioxyd i avgassen fra apparatet holdes så lav som mulig, er det av stor viktig-het å tilføre støkiometrisk nødvendige mengder av hydrogensulfid og svoveldioxyd til prosessen. Imidlertid oppstår problemet at regenerering av avgassen i et apparat hvor svoveloxyder aksepteres, inneholder meget fluktuerende konsentrasjoner av svoveldioxyd. Disse kan variere fra null eller praktisk tall null ved begynnelsen og slutten av regenereringen til en maksimumsverdi under regenereringen. For operasjon av et apparat av Claus-typen sammen med et apparat for akseptering av svoveloxydet på en fast akseptor vil fluktuering i svoveldioxyd-konsentrasjonen føre til store kontroll-vanskeligheter fordi enten må hydrogensulfidkonsentrasjonen fluktu-ere på samme måte, eller hvis hydrogentilførselen er konstant, må det tilføres ytterligere svoveldioxyd i en mengde som er avhengig av svoveldioxydkonsentrasjonen i den regenererte gass. Ytterligere er det av forskjellige grunner ønskelig å anvende et reduseringsmiddel fortynnet med damp, men tilstedeværelsen av damp i den regenererte avgass gir meget dårlig omsetning i et apparat av Claus-typen. Men også selve regenereringen av den mettede akseptor ved hjelp av en reduserende gass resulterer i dannelse av vann (damp).

Foreliggende oppfinnelse gjør det mulig med drift av et apparat for akseptering av svoveloxyder på et fast materiale, sammen med et apparat av Claus-typen for omdannelse av en sterkt fluktuerende svoveldioxydstrøm til en konstant strøm av svoveldioxyd, samtidig som det oppnås en dampfortynning av regenererings-midlet.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således en fremgangsmåte

for fjernelse av svoveloxyder fra gasser eller gassblandinger, hvor svoveloxyder fjernes fra gasser eller gassblandinger på faste akseptorer som derefter regenereres med en med vanndamp fortynnet reduserende gasSjOg hvor svoveldioxyd dannet under regenereringen av akseptorene føres til et anlegg hvori elementært svovel fremstilles fra svoveldioxyd og hydrogensulfid, og fremgangsmåten er særpreget ved at den regenererte avgass som inneholder en sterkt varierende konsentrasjon av svoveldioxyd, først avkjøles fortrinnsvis under dannelse av et kondensat, hvorefter den avkjølte avgass, komprimert eller ikke komprimert, bringes i kontakt med en flytende absorbent som er selektiv med hensyn til svoveldioxyd, hvorefter svoveldioxyd avdrives fra den flytende absorbent slik at det dannes en strøm med i det vesentlige konstant konsentrasjon av svoveldioxyd ved å føre absorbenten gjennom en buffersone og å opp-

varme absorbenten, fortrinnsvis ved direkte oppvarming med vanndamp, hvorefter det utdrevne svoveldioxyd i det minste delvis tilføres til et anlegg av Claus-typen.

En slik hydrogensulfidmengde kan settes til det svoveldioxyd som tilføres Claus-apparatet, slik at det pr. tidsenhet erholdes et forhold mellom svoveldioxyd til hydrogensulfid i det vesentlige av 1:2. En slik prosess er spesielt anvendbar når en separat kilde for hydrogensulfid er tilgjengelig. Dette vil generelt være tilfelle for raffinerier hvor svovelholdige petroleumprodukter av-svovles. Fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse fremskaffer imidlertid også muligheten for en slik utførelse i de tilfeller hvor en slik svoveldioxydkilde ikke er tilgjengelig. Det sistnevnte er generelt tilfelle for kraftstasjoner.

Hovedfordelen ved den kombinerte operasjon av aksepteringsapparatet med et Claus-apparat er at avgassene fra Claus-apparatet, som fremdeles inneholder ikke omsatt hydrogensulfid og svoveldioxyd, kan, med eller uten forbrenning, returneres til aksepteringsapparatet, og derved fremskaffes et lukket system hvilket gjør det unødvendig å slippe ut svovelforbindelser til atmosfæren. Hvis kobberinneholdende eller kobberoxydinneholdende akseptorer anvendes under oxyderende betingelser, omdannes hydrogensulfid og fjernes fra gassene eller gassblandingene som føres til aksepteringsapparatet. Efterforbrenning av avgassene fra Claus-apparatet er derfor ikke nødvendig, men er likevel foretrukket fordi de varme forbrennings-gasser kan fremskaffe en temperatur som er nødvendig for akseptering. For en slik anvendelse føres Claus-avgassene, efter forbrenning, til aksepteringsapparatet sammen med avgassen i et forhold på 0,02 - 1 volumdeler Claus-avgass pr. volumdel avgass.

Den regenererte avgass fra aksepteringsapparatet avkjøles fortrinnsvis under dannelse av et kondensat,hvorefter den avkjølte avgass, komprimert eller ikke, bringes i kontakt med den flytende absorbent. Avkjøling av den regenererte avgass for å fjerne vanndamp er spesielt foretrukket i de tilfeller hvor det anvendte absorberingsmiddel er et annet enn vann. Hvis absorberingsmidlet er vann, kan det erholdte kondensat, i det minste delvis, sammen med den avkjølte og sammenpressede avgass bringes i kontakt med den flytende absorbent. En del av det dannede kondensat kan også anvendes for å forkjøle regenereringsavgassen som skal avkjøles ved at kondensatet injiseres i væskeform i den regenererte avgass.

I tillegg til vann er egnede flytende absorbenter alle de væsker som ikke bare har en høy selektivitet overfor svoveldioxyd, men også utviser en høy absorpsjonskapasitet. Samtidig bør de^<ha >en lav selektivitet overfor carbondioxyd. Ytterligere må det absorberte svoveldioxyd lett kunne utdrives ved oppvarming. Eksempler på slike absorbenter er N-methylpyrrolidon, xylidin, dimethylanilin, sulfolan, sulfinol og lignende.

Det absorberte svoveldioxyd utdrives fra absorbenten ved

hjelp av varme. Hvis vann anvendes som absorbent, kan damp anvendes for stripping, mens i de tilfeller hvor det anvendes andre absorbenter, vil svoveldioxydet generelt utdrives ved indirekte oppvarming.

Fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse ut-

føres på en slik måte at den flytende absorbent via en buffer-

sone underkastes en varmebehandling for å utdrive svoveldioxyd.

Ved et riktig valg av størrelsen på buffersonen og/eller kontroll

av væskestrømmen fra buffersonen til varmesonen kan det sikres at den fluktuerende svoveldioxydstrøm fra aksepteringsapparatet omdannes til en konstant svoveldioxydstrøm som føres til Claus-apparatet. Det ytterligere kontrollproblem forbundet med reaksjonen som finner sted i Claus-apparatet, er derved løst.

Kapasiteten av buffersonen bør være slik at den fremskaffer

den nødvendige oppholdstid. Buffersonen kan være et separat kar eller kan eksempelvis utgjøre en del av absorpsjonskaret. Oppholdstiden i buffersonen bestemmer avviket fra konstant strøm for den fremstilte svoveldioxydgass avhengig av lengden for null-

strøm i svoveldioxyd til absorpsjonskaret.

Fortrinnsvis bør kapasiteten velges slik at for en spesiell strømningshastighet er oppholdstiden i det minste 10 min, men foretrukket er 24 - 80 min. Det sistnevnte område er egnet da for en null-innstrømning på eksempelvis 4 min, vil avviket i SC^-inn-

holdet i den dannede gasstrøm efter stripping være på 15% eller mindre, hvilket er akseptabelt for de fleste formål.

Regenereringsavgassen fra aksepteringsapparet bringes ved

den lavest mulige temperatur i kontakt med den flytende absorbent for å oppnå en oppløsning av det høyest mulige antall vektdeler svoveldioxyd.pr. vektdel absorbent. På den annen side vil denne temperatur velges slik at prosesstrinnene ved avkjøling av av-

gassen, oppvarming av absorbenten og den efterfølgende avkjøling av denne absorbent for fornyet anvendelse for absorbering av svoveldioxyd ikke føre til uøkonomiske forhold med hensyn til varme-

balansen for prosessen. Egnede temperaturer ligger i området 10-60°C og mer foretrukket i området 25 - 50°C.

Trykket som anvendes i absorpsjonstrinnet, ligger i området 1-10 atmosfærer og fortrinnsvis mellom 1,3 og 6,5 atmosfærer. Igjen må det vurderes at selv om mer svoveldioxyd oppløses pr. vektenhet av absorbenten ved høyere trykk, bør det anvendte trykk være økonomisk akseptabelt.

Den ovenfor beskrevne prosess er spesielt anvendbar i de tilfeller hvor hydrogensulfid er tilgjengelig fra en annen kilde, eksempelvis i et raffineri. Fremgangsmåten kan imidlertid på en enkel måte tilpasses i forhold hvor ingen uavhengig kilde for hydrogensulfid er tilgjengelig, eksempelvis i kraftstasjoner.

I det minste en del av det svoveldioxyd som tilføres Claus-apparatet, kan reduseres katalytisk i nærvær av en reduserende gass før det innføres i apparatet. Fortrinnsvis reduseres to tredjedeler av den svoveldioxydmengde som tilføres Claus-apparatet, for å tilfredsstille de støkiometriske behov for reaksjonen som finner sted i Claus-apparatet. For dette formål kan svoveldioxyd-. strømmen ledes i én strøm som utgjør en tredjedel av den totale strøm og én strøm som utgjør to tredjedeler av den totale svovel-dioxydstrøm. Den siste gasstrøm føres over en reduksjonskatalysator sammen med en reduserende gass for å redusere svoveldioxyd til hydrogensulfid, hvorefter begge strømmer sammen eller hver for seg innføres i Claus-apparatet. Det er imidlertid også mulig å føre den totale svoveldioxydstrøm over katalysatoren og samtidig tilføre kun en slik mengde reduserende gass at kun to tredjedeler av den totale svoveldioxydmengde reduseres til hydrogensulfid, hvorefter hele strømmen som inneholder hydrogensulfid og svoveldioxyd i de nødvendige støkiometriske mengder, føres inn i Claus-apparatet.

Før det innføres i Claus-apparatet, kan svoveldioxydet også føres til en forbrenningssone sammen med lette hydrocarboner sammen med en underdose av oxygen eller en oxygen-inneholdende gass hvorved i tillegg til carbondioxyd også vann, carbonmonoxyd, hydrogen og hydrogensulfid dannes i den fri flamme. Ved et pas-sende valg av oxygenmengde og/eller hydrocarboner tillates at et forhold mellom hydrogensulfid og svoveldioxyd på 2/3 til 1/3 erholdes i forbrenningsgassen. Denne forbrenningsgass innføres derefter i Claus-apparatet.

Reduksjon av i det minste en del av svoveldioxydstrømmen

som føres tilfi Claus-apparatet, utføres fortrinnsvis ved tempera-

turer over 180°C og mer foretrukket er temperaturer på 200-650°C, avhengig av den anvendte katalysator og reduseringsmiddel. Meget gode resultater erholdes ved anvendelse av hydrogen og/eller carbonmonoxyd ved temperaturer i området 220-450°C, mens hvis lavere hydrocarboner slik som methan anvendes som reduksjonsmiddel, er temperaturer i området 4 50-6 00°C foretrukket.

Trykket som anvendes ved reduksjon, kan være det trykk hvorved svoveldioxydstrømmen erholdes fra absorberingsmidlet. Rom-hastigheten pr. time som anvendes under reduksjonen, er fortrinnsvis 500 - 10000 Ni svoveldioxyd pr. liter katalysator pr. time.

Som angitt ovenfor kan det som reduserende gass anvendes hydrogen, carbonmonoxyd eller lavere hydrocarboner, eller gasser inneholdende én eller flere av de nevnte forbindelser. Egnede lavere hydrocarboner er methan, ethan, propan og/eller butan. Reduserende gass inneholdende hydrogen og/eller carbonmonoxyd kan være bygass, syntesegass, vanngass eller lignende. Egnede hydrogeninneholdende gasser er også avgasser fra katalytiske reformerings-enheter eller gass erholdt fra opparbeidingsenheter for mettede rågasser fra petroleum.

Fortrinnsvis inneholder den hydrogeninneholdende gass i det minste 20 vol% hydrogen eller en tilsvarende mengde carbonmonoxyd og/eller lavere hydrocarboner. Den hydrogeninneholdende gass anvendes i en slik mengde at forholdet av hydrogen til svoveldioxyd er 2:1 til 15:1 og mer foretrukket 2:1 til 8:1.

Katalysatoren som anvendes er fortrinnsvis sulfider av gruppe VI-og/eller gruppe VIII- metallinneholdende katalysator på en uorganisk oxydbærer. Gruppe VI-metallene som inneholdes i disse katalysatorer er fortrinnsvis molybden, wolfram og/eller krom og gruppe Vlll-metallet er fortrinnsvis et metall av jerngruppen slik som cobolt, nikkel og/eller jern. Den uorganiske oxydbærer kan være aluminiumoxyd,siliciumoxyd, magnesiumoxyd, boroxyd, zirkonium-oxyd, toriumoxyd eller blandinger av to eller flere av disse forbindelser. Meget egnede reduksjonskatalysatorer for det ønskede formål er en Ni/Mo/Al203 eller Co/Mo/Al203"katalysator, som kan sulfideres på vanlig måte før reduksjonen begynner-

En annen meget egnet reduksjonskatalysator beståtr av vana-diumoxyd påført y-aluminiumoxyd som bærer.

I aksepteringsapparatet anvendes akseptorer som er istand

til å akseptere svoveloxyder og frig-jøre disse i form av svoveldioxyd ved regenerering. For dette formål kan et carbonholdig absorberingsmiddel anvendes. For dette formål holdes svoveloxydene

tilbake som svovelsyre i porene på absorberingsmidlet. Etter metning av absorbenten med svovelsyre kan den carbon-holdige absorbent regenereres termisk ved en temperatur på 400 - 600° C i fravær av oxygen. Dette gir svoveldioxyd-rik regenereringsgass som også inneholder carbondioxyd, nitrogen og vanndamp.

Andre spesielt egnede akseptorer inneholder et metall og/eller en metallforbindelse på en egnet bærer. Fortrinnsvis inneholder akseptorer av denne type kobber og/eller kobberoxyd som metall og/eller metallforbindelser. Det anvendte bærermateriale er fortrinnsvis aktivert aluminiumoxyd slik som y-slurairiiumoxyd eller en blanding av y- og ot-aluminiumoxyd, selvom i prinsippet alle tem-peraturresistente faste stoffer er egnet for en slik anvendelse hvis de ikke påvirkes av svoveloxyder under de herskende betingelser. Eksempler på slike er bauxitt, siliciumoxyd-aluminiumoxyd og siliciumoxyd-magnesiumoxyd.

Akseptorer bestående av kobber og/eller kobberoxyd på en fortrinnsvis aktivert aluminiumoxydbærer er meget egnet for fjernelse av svoveloxyder fra gasser under oxyderende betingelser ved temperaturer over 300° C. Under de betingelser under hvilke svoveldioxyd bindes kjemisk til akseptoren,kan også svoveltrioxyd fjernes fra gassene, mens det ytterligere er funnet at hydrogensulfid oxyderes til svoveldioxyd og deretter aksepteres. Regenerering av disse akseptorer kan utføres ved hjelp av en reduserende gass.

Kobberinnholdet av akseptoren kan avhengig av det spesi-fike overflateareal av det anvendte materiale, variere innen vide grenser. Som regel er innholdet 1-15 vekt% beregnet på totalvek-ten av den ferdige akseptor. Optimale resultater erholdes med akseptorer som inneholder 4-10 vekt% kobber.

Den store fordel ved anvendelse av akseptorer som inneholder et metall og/eller en metallforbindelse,er at etter metning

med svoveloxyder under dannelse av metallsulfat kan de regenereres ved den samme eller i det vesentlige samme temperatur som den hvorved akseptering fant sted. Operasjonsbetingelser hvor aksepterings-og regenereringstemperatur adskiller seg lite fra hverandre, er ikke bare gunstig fra et varmeøkonomisk synspunkt,men også av stor be-tydning for akseptorens levetid. For en økonomisk forsvarlig prosess er det nødvendig at den anvendte akseptor kan la seg regene-rere mange tusen ganger uten at stabiliteten og aktiviteten min-skes vesetnlig. En slik lang levetid er ikke lett å oppnå for akseptorer som må oppvarmes og/eller avkjøles ved hver regenerering

over et relativt bredt temperaturområde. Den kjemiske og fysikalske stabilitet av akseptorer inneholdende et metall og/eller en metallforbindelse kan påvirkes vesentlig ved slike temperaturfluktueringer.

Fjernelse av svovelforbindelser i form av svoveloxyder, under oxyderende betingelser, dvs. i nærvær av oxygen, utføres fortrinnsvis ved temperaturer i ormådet 325 - 475° C. Regenerering under reduserende betingelser finner sted ved det samme temperaturområde. Fortrinnsvis skjer akseptering og regenerering innen dette område eller i det vesentlige ved de samme temperaturer.

Den reduserende gass som anvendes ved regenerering, kan være hydrogen, carbonmonoxyd og/eller lavere hydrocarboner eller gassblandinger inneholdende disse forbindelser. De lette hydrocarboner eller blandinger derav kan også være blandinger av teknisk grad, slik som naturgass eller toppfraksjoner erholdt ved "straight-run" destillasjon av petroleum. Disse reduserende gasser anvendes for regenerering fortynnet med vanndamp. Mest foretrukket er regenereringsgasser som inneholder 30-90 vol% vann-

damp .

Etter regenerering forefinnes akseptoren i den reduserte tilstand. Hvis svoveloxydholdiae gasser behandles som også

inneholder fritt oxygen, som er tilfellet for forbrenningsavgasser, er det vanligvis ikke nødvendig først å oxydere den reduserte akseptor da denne nesten øyeblikkelig vil oxyderes når den bringes i kontakt med den nevnte gassblanding. Imidlertid når det anvendes damp-fortynnet reduserende gass, kan et oxydasjonstrinn komme i betrakt-ning før det neste aksepteringstrinn.

Fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse vil ytterligere belyses med henvisning tii fig. 1-5. Fig. 1 viser et flyteskjema i hvilket et aksepteringsappa-rat og Claus-apparat opereres i kombinasjon og hvor en gasstrøm med et varierende innhold av svoveldioxyd omdannes til en gasstrøm med et konstant svoveldioxydinnhold.

Fig. 2 viser en modifikasjon av flyteskjemaet vist i fig.

1 med hensyn til apparatet for erholdelse av en gasstrøm med et

konstant innhold av svoveldioxyd.

Fig. 3 viser en modifikasjon av flyteskjemaet vist i fig.

1 med hensyn til apparater for erholdelse av en gasstrøm med et konstant svoveldioxyd-innhold, fig. 4 viser en modifikasjon av flytediagrammet vist i fig. 1 med hensyn til tilførselen av svoveldioxydgass til Claus-apparatet.

Fig. 5 viser en modifikasjon av flyteskjemaet i henhold til fig. 1 med hensyn til tilførselen av svoveldioxyd-inneholdende gass til Claus-apparatet.

I utførelsesformen vist i fig. 1 tilføres en svoveldioxyd-inneholdende avgass, eksempelvis en forbrenningsgass, gjennom en rørledning til aksepteringsapparatet omfattende reaktorene 2 og 2'.

I reaktor 2 som er i aksepteringsfasen, bindes svoveldioxyd til den faste akseptor mens den behandlede avgass som nu i det vesentlige er fri for svoveldioxyd, utføres gjennom rørledningen 3 til varmeveksleren 4. Varmeveksleren 4 kan være en luft-forvarmer i hvilken luft som er nødvendig for operasjon av en industriovn, fra hvilken avgassen opprinnelig kommer, forvarmes. Den avskjølte avgass forlater varmeveksleren 4 gjennom rørledningen 5 og utføres gjennom viften 6 og rørledningen 7 til en skorsten.

Reaktorene 2 og 2<1> kan inneholde akseptoren som et fast lag (fixed bed). For behandling av gasser som inneholder fast-stoffer slik som sot, eksempelvis forbrenningsgass, er akseptoren fortrinnsvis utstyrt med én eller flere holdere som består av et system av akseptorkammere og gasskanaler inneholdende gasspermeable vegger slik at svoveldioxyder som skal fjernes bringes i kontakt med akseptoren ved hjelp av diffusjon. Om ønskes er det også mulig å anvende en elektrostatisk felling i forbindelse med akseptoren i form av et fiksert lag.

I reaktoren 2', som er i regenereringsfase, blir akseptoren mettet med svoveloxyder regenerert i motstrøm med en reduserende gass som tilføres via rørledningen 8. Den reduserende gass er .fortynnet med vanndamp

som innføres i rørledningen 8 via rørledningen 9. Regenereringsgassen inneholder ikke noe svoveldioxyd ved begynnelsen av regenerer ingen,men svoveldioxyd-innholdet øker under rege- ■* nereringen, og denne regenereringsgass føres ut av reaktoren 2' gjennom rørledningen 10 og føres til kolonnen 11 som utgjør en del av apparatet for erholdelse av en gasstrøm med et konstant eller i

det vesentlige konstant svoveldioxyd-innhold^.;:.,

Ved ombytning av reaktor 2 til regenereringsfasen og reaktor 2' etter regenerering til akseptorfasen, er det foretrukket å bibeholde en konstant strøm gjennom apparatet for å erholde en konstant svoveldioxydstrøm. Av denne grunn når de nødvendige ventiler lukkes, blir den reduserende gass fortynnet eller dampfortynnet,

ført forbi aksepteringsapparatet og innføres direkte i rørledningen 10 (forbiførelsesrørledningen er ikke vist). Denne forbiførelses-rørledning inneholder fortrinnsvis en trykk-kontrollert ventil.

Etter en foregående avkjøling og separasjon av kondensat som beskrevet mer detaljert i fig. 2 og 3, innføres den regenererte avgass i bunndelen av absorpsjonskolonnen 11 hvor den bringes i en motstrømskontakt med et flytende absorberingsmiddel for svoveldioxyd, hvilken absorbent innføres i toppen av kolonnen gjennom rørledningen 27. Gasskomponentene av den regenererte avgass som ikke absorberes av absorberingsmidlet,utføres gjennom rørledningen 12. I det viste tilfelle føres disse gassbestanddeler til forbrenningsanordningen 64 som er plasert etter Claus-apparatet 51 og som senere vil bli beskrevet .

Den SC>2_anrikede absorbent føres via rørledning 13 til et bufferkar 14 som kommuniserer med absorpsjonskolonnen 11 via rør-ledningen 73 for en eventuell utførsel av gassformig absorbent og/ eller svoveldioxyd. Fra bufferkaret 14 tilføres den S02~anrikede absorbent gjennom rørledningen 15 til stripperen 18. Rørledningen 15 forgrenes til rørledningen 16 og rørledningen 17, gjennom hvilke den første rørledning fører en del av den SO-j-anrikede absorbent til toppen av stripperen 18 som en etterkjølingsstrøm. En annen del av absorbenten føres til varmeveksleren 24 via rørledningen 17,

i hvilken varmeveksler absorbenten veksler varme med varm, S02-mager absorbent som kommer fra strippekolonnen 18.

Den oppvarmede del av den SC^-anrikede absorbent innføres gjennom rørledningen 17 til stripperkolonnen nedenfor den del som innføres gjennom rørledningen 16 som en etterkjølingsstrøm. I stripperkolonnen 18 utrives svoveldioxyd ved oppvarming ved hjelp av damp og/eller varm olje som tilføres gjennom rørledningen 19. Den S02~niagre absorbent utføres fra kolonnen 18 gjennom rørledningen 21 og pumpen 22. Gjennom rørledningen 23 tilføres varm S02-mager absorbent til varmeveksleren 24 hvor, som angitt ovenfor, varme utveksles med en del av den koldere, S02~anrikede absorbent som tilføres stripperkolonnen. Den avkjølte SC^-magre absorbent utføres gjennom rørledningen 25 og avkjøles ytterligere i kjøleren 26 før 6~- returneres gjennom rørledningen 27 til toppen av absorpsjonskolo:.11. En sidestrøm av absorbenten kan om ønskes, utføres gjennom rørled-ningen 28.

Svoveldioxydgassen som utdrives ved oppvarming i stripperkolonnen 18, føres gjennom rørledningen 20 til Claus-apparatet 51. Før S02~gassen innføres i dette apparat, tilsettes den nødvendige støkiometriske mengde av hydrogensulfid for dannelse av elementært svovel via rørledningen 72. Claus-apparatet er vist meget skjema-tisk med tre katalysatorsoner.Det elementære svovel dannet i hver sone utføres gjennom rørledningen 63.

Istedenfor det beskrevne Claus-apparat kan anvendes et Claus-apparat bestående av en termisk sone og to eller flere katalytiske soner. Til et slikt apparat kan tilføres et stort overskudd av hydrogensulfid som forbrennes i den termiske sone til oxygen eller en oxygen-inneholdende gass under dannelse av svoveldioxyd. Dette Claus-apparat opererer slik at etter tilsetning av svoveldioxyd tilført gjennom rørledningen 20 er forholdet mellom hydrogensulfid og svoveldioxyd 2:1.

Claus-avgassen føres via rørledningen 62 til en forbren-ningsanordning 64 hvor den sammen med gasskomponentene, tilført gjennom rørledningen 12, av regenereringsgassen som kommer fra kolonnen 11, brennes med luft. Luft innsuges gjennom rørlednin-gen 75 ved hjelp av viften 76 og innføres gjennom rørledningen 62 gjennom rørledningen 77. Forbrenningsgassen som inneholder som svovelforbindelse kun svoveldioxyd, returneres via rørledningen 78 til aksepteringsapparatet og innføres i rørledningen 1. Den varme forbrenningsgass kan også anvendes for å kontrollere temperaturen som er nødvendig for akseptering, som tidligere beskrevet.

Det ovenfor beskrevne skjema er fullstendig lukket med hensyn til svovelforbindelsene, og gassene som utføres via skorstenen, vil følgelig ikke forårsake noen luftforurensning. I det vesentlige alle svovelforbindelser som tilføres i form av svoveldioxyd gjennom rørledningen 1 og i. form av hydrogensulfid gjennom rørledningen 72, omdannes til elementært svovel som føres ut av systemet.

Skjemaet som er vist i fig. 1 er oppdelt i tre deler, nem-lig A omfattende aksepteringsapparatet, B omfattende apparatet for erholdelse av en gasstrøm med et konstant svoveldioxyd-innhold og

C omfattende Claus-apparatet.

Utførelsesformen som er vist i fig. 2 er del B vist i en modifisert form som er spesielt egnet for anvendelse av vann som absorberingsmiddel og for operasjon under noe forhøyet trykk. I figuren er alle tilsvarende komponenter angitt med de samme referan-senummere. I fig. 2 tilføres regenerert avgass som i tillegg til svoveldioxyd, hydrogen og/eller hydrocarboner inneholder damp og carbondioxyd, gjennom rørledningen 10. Før denne regenererte avgass avkjøles i kjøleren 30, blandes den med en del av kondensatet som dannes under avkjøling og innføres i rørledning 10 gjennom rørledningen 41. Etter avkjøling i kjøleren 30 føres regenereringsgassen gjennom rørledningen 31 til separatoren 32 hvor det dannede kondensat sepa-reres fra gassfasen. Den regenererte avgass føres gjennom rørled-ningen 33 til kjøleren 34 hvor den ytterligere avkjøles og deretter komprimeres ved hjelp av kompressoren 35. Før gassen innføres i absorpsjonskolonnen 4 0, blandes den komprimerte regenereringsgass først med den annen del av kondensatet dannet under avkjøling i kjøleren 30.

Kondensatet som fraskilles i separatoren 32,føres ut gjennom rørledningen 37 og pumpen 38. Etter å ha passert pumpen deles kondensatstrømmen i to grener, én del tilføres gjennom rør-ledningen 41 til den regenererte avgass som skal avkjøles som er i rørledningen 1, og den annen del tilføres gjennom rørledningen 39 til den komprimerte regenererte avgass til rørledningen 36.

I utførelsesformen vist i fig. 2 er kolonnen 11 og bufferkaret 14 vist i fig. 1 erstattet med en kuleformet absorpsjonskolon-,ne 40 som fremskaffer den ønskede oppholdstid. I denne kolonne bringes den komprimerte regenereringsavgass i motstrømskontakt med vann som innføres gjennom rørledningen 27. Den vandige S02-inneholdende oppløsning utføres gjennom rørledningen 15. Etter gjennom-gang gjennom varmeveksleren 24 føres den SC^-inneholdende oppløsning gjennom rørledningen 17 til en stripperkolonne. I strippekolonnen drives svoveldioxyd ut fra absorbenten ved hjelp av lavtrykksdamp. Vannet som føres ut fra bunnen av denne kolonne gjennom rørledningen 21 og pumpen 22,er i det vesentlige fri for svoveldioxyd. Svoveldioxydgassen som føres ut gjennom rørledningen 2 0 er mettet med vanndamp.

Et annet arrangement er vist i fig. 6 som er spesielt egnet for å fjerne eventuelt elementært svovel som er tilstede i gasstrømmen til absorbenten.

Utførelsesf ormen som er vist i fig. 3 er spesielt -=jnet for anvendelse av flytende absorbenter andre enn vann. For å for-hindre vann fra å komme inn i absorbenten oppvarmes den SO^-inneholdende absorbent ved hjelp av omkokeren 50. Kondensatet som dannes ved avkjøling av regenereringsavgassen,anvendes delvis for for-kjøling av regenereringsavgassen som vist i fig. 2 og føres delvis ut av systemet. For dette formål føres det gjennom rørledningen 42 til varmeveksleren 43 til kolonnen 45. I kolonnen 45 strippes kondensatet ved hjelp av damp som innføres via rørledningen 44. Noe frigjort svoveldioxydgass innføres over toppen gjennom rørledningen 46 inn i rørledningen 10, mens vann som i det vesentlige er fri for svoveldioxyd,føres ut gjennom rørledningen 47 og pumpen 48. Gjennom rørledningen 4 9 føres vannet gjennom varmeveksleren 4 3 hvor varme ut yttes med den del av kondensatet som tilføres kolonnen 45 hvor kondensatet oppvarmes og forlater systemet.

I det viste tilfelle fremmes absorpsjonen i absorbenten ved hjelp av trykk. Dette er ikke nødvendig, og kompressoren 35 kan derfor utelates og erstattes med en sirkulasjonspumpe (ikke vist) i rørledningen 15. Den SG^-magre absorbent innføres i kolonnen 40 gjennom rørledningen 29.

Utførelsesformen som vist i fig. 4 er spesielt egnet for de steder hvor ingen uavhengig kilde for hydrogensulfid er tilgjengelig for operasjon av Claus-apparatet. Den modi-fiserte del C består nå av og C2 hvor den første del utgjør re-duks jonsapparatet for en partiell reduksjon og den sistnevnte del er Claus-apparatet. I det viste tilfelle føres den totale strøm av svoveldioxydgass, som kommer fra strippekolonnen 18, gjennom en rør-formet reaktor 53 som holdes ved den ønskede reduksjonstemperatur ved hjelp av damp. Rørene i reaktoren 53 er fyllt med en reduksjonskatalysator av den type som tidligere er beskrevet. Istedenfor en rørformet reaktor er det også mulig å anvende en reaktor med fik-serte katalysatorlag, i hvilke avkjøling utføres mellom lagene. Den reduserende gass som er nødvendig for reduksjonen innføres gjennom rørledningen 52. Denne reduserende gass kan erholdes fra den samme kilde som den reduserende gass som tilføres reaktoren 2' gjennom rørledningen 8 (fig. 1) for regenerering. Mengden av reduserende gass som tilføres, er slik at to tredjedeler av den tilførte svoveldioxyd blir redusert til hydrogensulfid. Varme som frigjøres under regenerering, avgis til vann som omgir rørene eller til vann i varme-vekslere mellom katalysatorlagene, hvorved det dannes damp. Denne damp utføres gjennom damprørledningen 55 til tanken 56, mens varmt vann tilføres til reaktoren 53 gjennom rørledningen 57. I tanken 56 fraskilles den dannede damp fra medbåret vann, mens nytt koker-fødevann tilføres gjennom rørledningen 58. Tørr høytrykksdamp ut-føres gjennom rørledningen 59.

Den reduserende gass inneholdende hydrogensulfid og svoveldioxyd i de støkiometrisk nødvendige mengder tilføres Claus-apparatet 51 gjennom rørledningen 54. Ethvert overskudd av reduserende gass som ikke er nødvendig for regenerering eller for reduksjon kan tilføres gjennom rørledningen 60 til forbrenningsovnen 24. Om øns-ket kan også brennstoff tilføres til rørledningen 61

I utførelsesformen vist i fig. 5 innbefatter delen C^ et forbrenningskammer 65 og forbundet med dette et katalysator-fritt reaksjonskammer 68. Den totale svoveldioxydstrøm tilføres til brenneren i forbrenningskammeret 65 mens hydrocarbori, f.eks. butan, innføres gjennom rørledningen 66 til rørledningen 20 og blandes med svoveldioxyd. Oxygen eller oxygen-inneholdende gass tilføres gjennom rørledningen 67. De tilførte mengder av hydrocarbon og oxygen velges slik at to tredjedeler av det tilførte svoveldioxyd omdannes til hydrogensulfid i den frie flamme. I reaksjonskammeret 68, som er avkjølt ved hjelp av vann tilført gjennom rørledningen 70, dannes elementært svovel fra det dannede hydrogensulfid og den gjenværende del av svoveldioxyd, og elementært svovel utføres gjennom rørledningen 69. Damp dannet under avkjølingen utføres gjennom rørledningen 71.

Avgassen fra reaksjonskammeret 68 føres gjennom rørlednin-gen 54 til Claus-apparatet 51 for ytterligere gjenvinning av svovel.

I utførelsesformen som vist i fig. 5 inneholder Claus-apparatet kun

to katalysatorsoner. For den resterende del er del C2 identisk med den som er vist i fig. '4.

I fig. 6 vises et annet arrangement for apparatet for erholdelse av en konstant svoveldioxydstrøm. Den varme regenererte avgass avkjøles først i varmeveksleren 8 hvorved dannes lavtrykksdamp. Avgassen som fremdeles er ved en temperatur over duggpunktet for vann,innføres via rørledningen 31 til kjølekolonnen 81 hvor gassen avkjøles med vann som innføres gjennom dysene 88. I kolonnen 81 kondenserer tilstedeværende vanndamp i den regenererte avgass,og eventuelt svovel tilstede i gassen fjernes fra denne. Kold gass tas ut som en toppdamp fra kjølekolonnen via tørledningen 33 og innføres i absorpsjonskolonnen 40 for absorpsjon av svoveldioxyd. Kjølevan-net resirkuleres fra bunnen til toppen av kolonnen via rørledningen 82, kokeren 83, filteret 84, kjøleren 85 og rørledningene 86 og 87.

I filteret 84 yxX eventuelt svovel tilstede i vannfasen fjernes fra denne. En del av det resirkulerende vann avledes via rørledningen 89 og blandes med svoveldioxyd-anriket gass i rørledningen 36 for innføring i kolonnen 40.

Fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse vil ytterligere belyses med henvisning til de etterfølgende eksempler.

Eksempel 1

I en installasjon som beskrevet i fig. 1 tilføres svoveldioxyd til aksepteringsapparatet ved hjelp av en forbrenningsgass i en mengde tilsvarende 10 tonn svovel pr. dag. En ytterligere mengde svoveldioxyd tilsvarende 0,9 tonn svovel pr. dag tilføres med etterforbrenningsgassen gjennom rørledningen 78. Noe svoveldioxyd, tilsvarende en mengde på 1,1 tonn svovel pr. dag, forblir tilbake i den avsvovlede forbrenningsgass som utføres gjennom rørledningen 3. En mengde på 9,8 tonn svovel pr. dag tilføres gjennom rørledningen 10 med regenerert avgass til apparatet for oppnåelse av^onstant svovel-dioxydstrøm. Svoveldioxyd utføres i en mengde på 0,1 tonn svovel pr. dag med absorpsjonsavgassen som forlater absorpsjonskolonnen 11 gjennom rørledningen 12, mens en mengde svoveldioxyd tilsvarende 9,7 tonn svovel pr. dag tilføres gjennom rørledningen 20 til Claus-apparatet 51. Hydrogensulfid tilføres til Claus-apparatet gjennom rørledningen 72 i en mengde tilsvarende 19,4 tonn svovel pr. dag. 28,3 tonn pr. dag elementært svovel utføres av Claus-apparatet,mens etterforbrenningsgassen som forlater forbrenningsanordningen 64, inneholder svoveldioxyd i en mengde på 0,9 tonn svovel pr. dag.

Den totale grad av avsvovling som erholdes, er 96,3 %.

Eksempel 2

I en installasjon omfattende et apparat for erholdelse av eh konstant svoveldioxyd-strøm, som vist i fig. 2, og et Claus-apparat vist i fig. 4, tilføres en totalmengde av svoveldioxyd tilsvarende 10,4 tonn svovel pr. dag til aksepteringsapparatet. Svoveldioxyd unnslipper med den avsvovlede forbrenningsgass i en mengde tilsvarende 1,0 tonn svovel pr. dag, mens svoveldioxyd til-føres med regenereringsavgassen i en mengde på 9,4 tonn svovel pr. dag gjennom rørledningen 10 til apparatet for erholdelse av en konstant svoveldioxyd-strøm. Fra det sistnevnte apparat tilføres svoveldioxyd i en mengde på 9,3 tonn svovel pr. dag gjennom rørled-ningen 20 til reduksjonsreaktoren 53. Absorpsjonsavgassen fra kolonnen 4 0 inneholder en svoveldioxyd^mengde tilsvarende 0,1 tonn

svovel pr. dag.

Fra reduksjonsréaktoren utføres en gass som inneholder hydrogensulfid (6,2 tonn svovel pr. dag) og svoveldioxyd (3,1 tonn svovel pr. dag) i forholdet 2:1. I Claus-apparatet 51 dannes elementært svovel i en mengde på 9,0 tonn pr. dag. En svoveldioxydmengde tilsvarende 0,4 tonn svovel pr. dag tilbakeføres med etterforbrenningsgassen til aksepteringsapparatet via rørledningen 78.

Den oppnådde totale avsvovlingsgrad er 90 %.

' Eksempel 3

I en installasjon som vist i fig. 1 hvor også Claus-apparatet omfatter en termisk sone i hvilken hydrogensulfid forbrennes på vanlig måte med oxygen eller en oxygen-inneholdende gass under dannelse av svoveldioxyd, tilføres en total svoveldioxydmengde svarende til 20,3 tonn svovel pr. dag til aksepteringsapparatet.

Av denne mengde tilføres 10,3 tonn svovel pr. dag med etterforbrenningsgassen som føres gjennom rørledningen 78. En mengde på 2,0 tonn svovel pr. dag utslippes som svoveldioxyd med den avsvovlede forbrenningsgass gjennom rørledningen 3. En svoveldioxydmengde tilsvarende 18,3 tonn svovel pr. dag tilføres med regenereringsavgassen gjennom rørledningen 10 til apparatet for erholdelse av en konstant svoveldioxydstrøm. En mengde på 0,2 svovel pr. dag utslippes gjennom rørledningen 12 i form av svoveldioxyd sammen med absorpsjonsavgassen, mens en mengde på 18,1 tonn svovel pr. dag tilføres som svoveldioxyd gjennom rørledningen 20 til det ovenfor beskrevne Claus-apparat. Denne svoveldioxydmengde innføres i Claus-apparatet utenom den termiske sone. Samtidig tilføres et meget stort overskudd hydrogensulfid i en mengde på 150 tonn svovel pr. dag til Claus-apparatet, av hvilken mengde en slik del forbrennes med luft slik at det etter den termiske sone oppnås et forhold mellom hydrogensulfid til svoveldioxyd på 2:1. 158,1 tonn svovel pr. dag ut-føres fra Clausapparatet i form av elementært svovel. 10,3 tonn svovel pr. dag returneres som svoveldioxyd med etterforbrenningsgassen gjennom rørledningen 78 til aksepteringsapparatet.

Den erholdte totale grad av avsvovling er 98,8 %. Ved anvendelse av fremgangsmåten i henhold til foreliggende opppfinnelse er svovelutbyttet i Claus-apparatet hevet fra 94 til 98,8 %.

Eksempel 4

Forbrenningsavgass med et SG^-innhold på 0,15 vol% ble behandlet i en installasjon som vist. i fig. 1, og innbefattende et apparat for erholdelse av en konstant svoveldioxydstrøm som vist i fig. 2.

Forbrenningsavgassen som hadde en temperatur på ca. 400° C/ ble innført i det vesentlige ved atmosfæretrykk via rørledningen 1

og blandet i et volumforhold på 90:1 med avgassen fra forbrennings-anordninger. 64 som tilbakeføres til akseptorreaktoren 2 via rør-ledningen 78. Temperaturen av den tilbakeførte gass var ca. 500° C

og dens SO^-innhold var 1,24 vol%. I reaktoren 2 bringes avgassen i kontakt med en S02-akseptor bestående av kobber-på-aluminiumoxyd. Avgassen som forlater reaktoren via rørledningen 3,har en temperatur på 420° C og et SC^-innhold på 0,015 vol%.

Etter metning av akseptoren ble denne regenerert ved å

sette reaktoren i reaktorens 2' stilling og innføre en damp-fortynnet reduseringsgass ved et trykk på 1,5 atm og ved en temperatur på

360° C via rørledningen 8. Regenereringen ga en avgass med en strøm-ningshastighet pa o 5035 Nm 3/time med et S02_innhold på 5,67 vol% og

med en temperatur på 425° C. Den regenererte avgass ble innført via

.. rørledningen 10 til kjøleren .30 og deretter til separatoren 32. I separatoren 32 ble gassen separert fra det dannede kondensat og

ført videre via rørledningen 33 med en strømningshastighet på 344 Nm^/time ved et trykk på 1,4 atm og ved en temperatur på 45° C. S02-innholdet var 66 vol%. Kondensatet som ble dannet i en mengde

på 3,7 2 Nm /time ble igjen blandet med den SO-j-anrikede gasstrøm i rørledningen 36 via rørledningen 39 før gassen ble innført i absorpsjonskaret 40. S02-innholdet i kondensatet var 4,5 vektdeler pr.

100 vektdeler vann. I absorpsjonskaret ble den S02~inneholdende gass bragt i kontakt med vann som ble innført via rørledningen 27

med en strømningshastighet på 24,6 Nm /time ved et trykk på 1,3 atm. Vannets temperatur var 4 0° C. Via rørledningen 12, ble de ikke-absorberte gasskomponenter tatt ut med en strømningshastighet på

101 Nm<3>/time og ved et trykk på 1,3 atm og en temperatur på 40° C. S02-innholdet i gassen som føres ut av rørledningen 12,var 2,8 vol%. Fra absorpsjonskaret føres den vandige, SCU-inneholdende oppløsning med en strømningshastighet på 28,4 Nm /time og ved et trykk på

1,4 atm og ved en temperatur på 45° C, via rørledningen 15 og inn-føres i strippekolonnen 18. Oppholdstiden i karet 40 varierer mellom 70 og 36 min avhengig av variasjonen i tiden for null-innstrøm-ning av S02 i tilførselsstrømmen for karet, som en følge av ombyt-ningen av reaktoren fra stilling 2 til stilling 2<1>. I stripperen 18

strippes SOz - fra o3ppløsningen ved hjelp av damp som innføres i en mengde på 2675 Nm /time ved et trykk på 1,4 atm og ved en temperatur på 140° C. En vanndamp-mettet SO,-gasstrøm Inneholdende 90,5 vol% S02 erholdes med en strømningshastighet på 313 Nm /time og ved en temperatur på 50° C, og denne gasstrøm føres via rørledningen 20 til svovelgjenvinningsanlegget 51. En S02~mager oppløsning resirkuleres til absorpsjonskaret 40. En sidestrøm på 6,21 Nm /time ved et trykk på 1,4 atm og en temperatur på 40° C og et S02-innhold på

50 ppm volumdeler trekkes av via rørledningen 28.

Gass med et H2S-innhold på 93 vol% innføres i rørledningen 20 via rørledningen 72 med en strømningshastighet på 608 Nm 3/time og ved et trykk på 1,3 atm og en temperatur på 40° C. Fra svovelgjen-vinningsenheten trekkes flytende svovel av med en strømningshastighet på 0,66 Nm /time og ved en temperatur på 140° C. Avgassen fra denne enhet har et H2S-innhold på 2 vol% og et S02~innhold på 1 vol%. Denne gass innføres i forbrenningsanordningen 64 med en strømnings-hastighet på o 780 Nm 3/time og ved et trykk på ca. atmosfæretrykk og ved en temperatur på 140° C. Sammen med avgassen fra svovelgjen-vinningsenheten innføres også i forbrenningsanordningen ikke absorberte gassbestanddeler fra absorpsjonskaret 40 (rørledning 12) sammen med den nødvendige luft for forbrenning av den totale gassblanding. Forbrenningsanordningen produserer en avgass med en strømningshastig-het på 2100 Nm^/time som resirkuleres som nevnt ovenfor til akseptorreaktoren.

Claims

Fremgangsmåte for fjernelse av svoveloxyder fra gasser eller gassblandinger, hvor svoveloxyder fjernes fra gasser eller gassblandinger på faste akseptorer som derefter regenereres med en med vanndamp fortynnet reduserende gassfog hvor svoveldioxyd dannet under regenereringen av akseptorene føres til et anlegg hvori elementært svovel fremstilles fra svoveldioxyd og hydrogensulfid, karakterisert ved at den regenererte avgass som inneholder en sterkt varierende konsentrasjon av svoveldioxyd, først avkjøles fortrinnsvis under dannelse av et kondensat, hvorefter den avkjølte avgass, komprimert eller ikke komprimert, bringes i kontakt med en flytende absorbent som er selektiv med hensyn til svoveldioxyd, hvorefter svoveldioxyd avdrives fra den flytende absorbent slik at det dannes en strøm med i det vesentlige konstant konsentrasjon av svoveldioxyd ved å føre absorbenten gjennom en buffersone og å oppvarme absorbenten, fortrinnsvis ved direkte oppvarming med vanndamp, hvorefter det utdrevne svoveldioxyd i det minste delvis tilføres til et anlegg av Claus-typen.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det dannede kondensat, sammen med den avkjølte og komprimerte avgass, bringes i det minste delvis i kontakt med den flytende absorbent.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som flytende absorbent anvendes vann, N-methylpyrrolidon, xylidin, dimethylanilin, sulfolan eller sulfinol.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at regenereringsavgassen bringes i kontakt med den flytende absorbent ved en temperatur i området 10-60°C, fortrinnsvis i området 25 - 50°C.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at regenereringsavgassen bringes i kontakt med den flytende absorbent ved et trykk på 1-10 atm., fortrinnsvis mellom 1,3 og 6,5 atm.