NO133003B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for matning av et magnetbånd forbi organer som opptegner resp. avleser informasjon på

resp. fra magnetbåndet, hvilken anordning omfatter et drivorgan for matning av magnetbåndet med samme forutbestemte hastighet i frem- og tilbakeretningen, et indikeringsorgan som angir signaler som indi-

kerer passering av en rekke i -innbyrdes avstand langs båndet beliggende informasjonsopptegningsområder forbi avsøkningsorganet, et

bremseorgan for å bremse og stoppe magnetbåndet, samt et styreorgan som ved opptreden av et forutbestemt signal, avslutter av-søkningen av magnetbåndet ved ett av de nevnte informasjonsopptegningsområder og styrer bremse- og drivorganene for å innstille magnetbåndet slik at avsøkningen kan gjenopptas ved det informasjonsopptegningsområde som ligger nærmest etter det område hvor avsøkningen er avsluttet, de fra indikeringsorganene leverte signaler mater frem et telleverk, styreorganet ved opptreden av det nevnte forutbestemte signal aktiviserer bremseorganet under fremmatning av telleverket i fremoverretningen i samsvar med det antall informasjonsopptegningsområder som passerer avsøkningsorganet fra avsøkningens avslutning til magnetbåndet stopper, styreorganet deretter aktiviserer drivorganet for fremmatning av magnetbåndet i motsatt retning under tilbakematning av telleverket i tilbakeretningen inntil telleverkets telleverdi angir at det informasjonsopptegningsområde ved hvilket avsøkningen ble avsluttet er tilbake-ført til avsøkningsorganet.

Fra sveitsisk patentskrift nr. 357 - 89 ^ er det kjent

en anordning som omfatter et separat markeringsspor^-med til-hørende magnethode. For at denne anordning skal virke tilfreds-stillende kreves at båndets stoppestrekning er lenger enn den nød-vendige akselerasjonsstrekning. I motsatt fall kan ikke båndet med sikkerhet oppnå tilstrekkelig hastighet før'markeringen, som angir at avsøkningen skal repeteres, passerer avsøkningshodét. I markeringssporet kan det i visse tilfeller innføres markeringer som styrer båndets bevegelse i frem- resp. tilbakeretningen. Ved hjelp av diss;e markeringer stoppes båndet' i en slik stilling at ved ny start av bånddriften kan avsøkningen begynne på samme sted som den tidligere ble avbrutt. I den av markeringeae aktiviserte styreanordning er det riktignok anordnet et telleverk, men dette tjener her bare som styrepulsgiver for å tilveiebringe en forhånds-bestemt rekkefølge av de funksjoner som er nødvendi<n>g for styringen.

I DAS nr. 1.161.444 anvendes riktignok et telleverk

på noenlunde samme.måte som ifølge oppfinnelsen, men tilbake-matingen skjer med betydelig mindre hastighet enn normal matning fremover, smm eksempel angis normal matning forover med 6,6 m/sek.

mens tilbakematningen\>are er .på 0,25 m/sek. Det vil si at til-bakematningen bare er 1^25 av fr-emmatningshastigheten, dvs. at båndet stopper praktisk tVLt øyeblikkelig (mellom to matehull)

når bakovermåtningen avbrytes. Noen akselerasjonsstrekning for igangsetning av bandet i den Opprinnelige redning behøves ikke, fordi ved hullbånd.kan et huil\ vføles uavhengig av bevegelseshastigheten. Hullbåndets avhengighet av bevegelseshastigheten er forøvrig en nødvendig forutsetning^for anvendelse av vesentlig mindre tllbakematningshastighet.

Ved magnetband er avsøkningen avhengig av hastigheten. Avsøkningssignalets amplitude varierer sterkt med båndopptegningens hastighet ved passering av avsøkningshodét. Hvis hastigheten settes ned til bare JL/25 av normal hastighet, får man så svake signaler at noen -sikker identifisering av de avsøkte markeringer ikke er mulig. Hastigheten"bør derfor ved magnetbånd være like stor uavhengig av materetningen. Dette medfører på den annen side en egnet tilpasset.akselerasjonsstrekning før båndet stanses i på-vente -av nye ordre om fremmatning.

Hensikten, med oppfinnelsen er å løse dette spesielle problem ved mating .av magnetbånd og oppnå en mere eksakt og direkte styring av magnetbåndets bevegelse og samme hastighet uavhengig av materetningen.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at drivorganet er anordne"t slik at det mater magnetbåndet videre inntil telleverkets telleverdi angir at et ytterligere antall inf ormas j-onsopptegnings-

t områder har passert avsøkningsorganet, samt deretter igjen aktiviserer bremseorganet for å stoppe magnetbåndet som en forberedelse til gjenopptagning av avsøkningen i den opprinnelige fremmatningsretning. Fortrinnsvis angis informasjnnsopptegningsområdene av

-på sådan måte kodede markeringer, at de av indikeringsorganene avgitte signaler også- indikerer magnetbåndets bevegelsesretning, og at telleverkets mating i fremoverretningen resp. bakoverretningen skjer i avhengighet av de for magnetbåndets bevegelsesretning bestemmende signaler. Oppfinnelsen! "^i 1 fremgå av den fdlgende mere spesielle beskrivelse av oppfinnelsen som er illustrert på vedliggende-tegninger. Beskrivelse av tegningene r ' På' tegningene viser f ig!. 1 "l et diagram "f dr Leh anordning for matning av et 'magnetbånd ' ifølge" denf oreiigge'nde: oppfinnelse, •'og - som/omf åtter'en båndtransport-enhet som generelt befinner seg i den ovre halvpart av tegningen,-. og datalogikk som er anbragt i den nedre halvpart av tegningen. Fig', la viser etj styrepahel med forskjellige knapper og ' indikatorer, og det befinner seg på båndtransportenheten på fig. 1. Fig. 2a, 2b og 2c omfatter når de arrangeres som på fig... 3, detaljerte anordninger, kretser og logikk for- å realisere over-springningsdetektering, gj-enplasering og drivteknikk ifblge den • foreliggende' oppfinnelse og som spesielt fremhever de karakteris-tiske egenskaper for systemets båndénhet. Fig. 2d viser en alternativ krets -for detektering av overspringning og skal benyttes i kretssystemét på -fig;- 2a... Fig. 4 viser -en tidsskive og dertil knyttede, deteksjons- elementer for angivelse ;av:både"retning og utstrekning av" beveg-eisen av et båndmedium i mekanismen :på fig. 1 dg 2a 2c .for; tran- sport av båndet. Fig.' 5 viser en magnethodekorif iguras jon i'båndtransportmekanismen på fig. 1' og 2a -■2 c . Fig. 6, 7 og' 8 viser forskjellige driv-, klutsj- og brem-semekanismer som er innarbeidet i båndenheten og som tidligere er angitt skjematisk på fig. 2a og 2b, og er beregnet til å besdrge . bevegelse forover og bakover av et båndmedium,' samt klutsj-, og bremsemidler i den'utstrekning det kreves. Fig. 9 viser de tidstilstarider som utvikles ved avfoling

av åpningene i tidsskiven på fig. 4.

Fig. 10 viser en normal drift forover-(lesekommando)--tilstand hvori en overspringsningstilstand erkjennes og gjenplaser-ing av båndmediet utfores. Fig. Ila - lid viser detaljerte signalnivåer og bblge- . former som utvikles ved valgte tidspunkter, angitt på-fig. , 10. Fig. 12 viser påvirkningen av båndenheten når den.-utforer en "drift foroveroperasjon" etterfulgt av en "drift foroveroperasjon". Fig. 13 viser påvirkningen av båndenheten når en "drift forover" operasjonskommando etterfblges av en "drift bakover"

(skrive-tilbakeflyttings)-kommando.

Fig. 14 viser båndénhetens arbeide når en overspringningstilstand' detekteres under en normal- "til-bakedrift" (skrive-tilbakeflyttings)-operasjon.

G- enerell beskrivelse av systemet

..Fig. 1 er -et blokkskjerna av en foretrukket utfore Ise av den foreliggende oppfinnelse. Oppfinnelsen finner anvendelse i et system som inkluderer en behandlingsanordning, som f.eks. en IBM 360 av 2.0-, 40 og 50 .seriene, og- som er forbundet gjennom et inn-gangs/utgangs mellomledd (kanal) med en -båndavlesni-ngsenhet for avlesning og overforing med stor hastighet av data fra et magnetisk båndmedium. Selv om det ikke er vist i -detalj her., kan båndenheten omfatte anordninger for innforing, uttakning (stabling) og sveiping av flere båndpatroner automatisk og i rekkefolge -uten at operatoren intervenerer. En hensiktsmessig båndénhet som omfatter trekk' for den foreliggende oppfinnelse, er IBM modell 2495 båndpatron avleser.

I et typisk tilfelle er båndenheten i det "her beskrevne system tilpasset for minst en båndpatron som inneholder et båndregistreringsmedium som det f.eks. tidligere er registrert på i en annen anordning, som f.eks. IBM magnetisk bånd "Selectric" skrivemaskin (MT/ST) for hvilken "karakteristikker og behandlings-måte er beskrevet i Sims' patent nr. 3-297.124. En annen mulig kilde for båndregistreringsmediet er IBM modell 50 magnetisk bånd-skriver. Begge disse enheter registrerer ni-bits grupper inklu-sive databits og en paritetsbit.

I Sims<*> apparatene er det sorget for innstilling og matning av et magnetisk bånd fra en"'patron i den hensikt å registrere og avlese informasjon. Sims-1 apparatene omfatter en-båndreol som er tilknyttet en "Selectric" trykkeanordning for innforing- og trykningsformål. Informasjon i Sims<1> apparatene innfores fra trykketastbordet såvel som fra kodeknapper på båndreolen. Informasjonen blir i alminnelighet registrert i serier av tegn og serier med bits, mens et magnetisk hode :beveger seg tvers over mediet for å registrere'<v>'eller avlese hvert tegn.. Båndet beveger seg etter-som registrering og avlesning skjer for å plaseres i stilling for det neste tegn.

Ndyaktig registrering av båndet i forhold til hodet sik-res i Sims' apparatet ved hjelp av en tarinhjulsmekanisme som samarbeider med en okende oversetningsmekani.sme....s.om er tilknyttet bånddriv akse len. <• \ \ r-

I motsetning til ,Sims', apparatet...omfatter, det foreliggende system en båndavlesningsenhet som,har. anordninger for okning av både forover- og bakoverdrif ten.. Den -okende...dr i vs tyr ing i det f ore liggende ' system-er for. del- forste ment ,til bruk når, behahdlings-aribrdningen ikke kan betjene.båndenheten... Dvs..at behandlingsenheten av en eller annen.grunn, kan være ute av, stand til å motta data fra båndenheten med..en normal kontinuerlig overforing med stor hastighet.

Kontinuerlig drift, med stor hastighet og forover og bakover av båndenheten er beregnet for overforing av data fra det magnetiske båndregis.treringsmedium gjennom behandlingsanordningens mellomledd for lagring.1 i behandlingsanordningens minne og derpå folgende behandling, slik det■bestemmes av de.anordnede programmer.

Vi viser til IBM Manual Form A22-6843 for IBM system/300 mellomleddbeskrivelser for ytterligere informasjon angående behandlingsanordningens særtrekk og muligheter såvel som av styringen av behandlingsanordningens mellomledd.

Koder

MT/ST koden er koden for skrivemaskinen "SELECTRIC", mens TOAKE koden er den.utvidede BCD omvekslingskode (EBCDIC): Begge koder brukes med ulike paritet. Båndenheten behandler begge kodetyper, skjdnt de ikke er blandet i den samme patron.

MT/ ST koden

MT/ST koden har hele alfabetet .(ovre og nedre tilfelle)

for en 52 tegne kode, 9 tall-tegn koder, 27 spesialtegnkoder og 18 spesielle funksjonskoder.

IBM modeil 50 magnetisk datainnskrivningskode

Denne kode er EBCDIC koden. Da MT/ST koden og EBCDIC koden bruker forskjellige spor på båndet for paritetsbiten, utfores en bit-ombytning x båndenheten,.-slik'at. pariteten blir riktig plasert på "skinne-inn".'

Kommandoer

IBM 360.behandlingsenheten retter kommandoene til båndenheten gjennom det mellomledd som utforer forskjellige operasjoner. Av hensiktsmessighetshensyn blir de kommandoer som er av interesse/ oppstiit her.- '... r r

Folgende kommandoer gjelder for-, systemet..

Test I/ O

Test -l/O er en kommando som frigjbr' båndenheten fra

den foreliggende tilstand. Enhver fremtredende statusbit presenter-

es for kanalen under det begynnende valg av en Test l/o. Hvis det ikke er noen fremtredende status, presenteres bare "P" biten. Denne kommando består bare -av en innledende, velgerek<l>cefblge.

Lesekommando

Lesekommandoen bevirker at data overfores fra båndenhet-

en til kanalen. Denne kommando etablerer tilstander i båndenheten for en "drift fremover" operasjon som i det, vesentlige er synonym med en "lese" kommando. Denne kommando utfores normalt i multipleksmodus, men kanalen kan tvinge til en seriemodus ved å holde "velge-ut" linjen åpen.

Denne kommando godtas bare av båndenheten når en klar

status (bare P-bit) presenteres■for kanalen under det innledende

valg.

Når registreringsområdene for båndet en gang -er nådd, av-leses data med tilnærmet 1,1 msek/gruppe inntil "kanaltelleren kom-

mer til null eller slutten av båndet detekteres. Kanalsiutt gene--'reres straks og-presenteres for 'Kanalen sammen med enhver annen

status som genereres under avlesningskommandoen.

Hvis "enhetsk-ontroll" ikke presenteres ved "kanalsiutt",

blir de data som er overfort under lesekommandoen^ ansett for gyldige.

Hvis "kommandokjeding" ikke angis når kanal.-slutt presenteres, i.nnledes en' gjdnplaseringssyklus for å stoppe båndet. "Anordning slutt" presenteres når gjenplaseringssyklussen er fullfort (tilnærmet jøfO, msek.)." Hvis kommandokjeding angis, blir anordning slutt presentert straks etter kanal slutt.

Skrive- tilbakefbringskommando

Skrive-tilbakefbringskommandoen brukes.for å fore båndet tilbake under kanalstyrihg. Denne kommando etablerer tilstander for en "tilbakedrif ts" :• operas jon ilbåndenheten og som er tilnærmet synonym med skrive-tilbakéfofingen 'som brukes her. Denne kommando..; ■ foregår nøyaktig som lesning, unntatt at kanalen anbringer data på skinne-ut istedenfor at båndenheten plaserer data på skinne-inn.

Den data som er p lasert; på skinne-ut, brukes ikke,- og dataen på båndet blir ikke-forandret. "Tjene ste-ut", "t jeneste-.inn" taggom- ,-veksling brukes for å synkronisere'kanaltellingen med båhdstilling-. en. Skrive-tilbakefdringskommandoen godtas bare av båndenheten hvis en klar status (bare P-bit) presenteres for kanalen, under det innledende valg.. ■-Når. registreringsområdet nåes, krever båndenheten data for hver gruppe, som den beveger seg over. Disse krav presenteres for kanalen med 1,1 msek/gruppe. Båndet beveges bakover en blokk-lengde lik antallet grupper som er presentert for det av kanalen. Båndet, fortsetter å bevege seg bakover, inntil en kommando-ut reaksjon gis til tjeneste-inn eller .inntil båndet beveger seg bakover forbi .".begynnelsen av- registreringsområdet.

Når båndstopp inntreffer blir "kanal-slutt" status generert og straks presentert sammen med enhver annen status som opp til denne tid er generert.

Hvis kommandokjeding.ikke er angitt når kanal slutt presenteres, blir en. rep.etis jonssyklus innledet for å stoppe båndet, "anordning slutt" presenteres når gjenplaseringssyklussen er fullfort (tilnærmet'300 msek.).. Hvis kommandokjeding innledes, blir anordning slutt straks presentert etter kanal slutt.

Avfolingskommando-

En avfolingskommando foregår som en lesekommando, bare unntatt at en gruppe med data overfores. Denne gruppe tas fra av-folingslåsene istedenfor fra båndet. Båndenheten innleder slutt-rekken for en avfolingskommando. Denne kommando blir normalt ut-fort i multipleksmodus, men kanalen .kan tvinge frem en seriemodus ved-å holde velge-ut linjen åpen.,

Denne.kommando godtas bare hvis en klar status (bare P-bit). presenteres for kanalen under det innledende valg. Straks etter det ^.innledende valg blir avfolingsgruppen presentert. Kanal slutt-, anordningslutt status presenteres straks etter .avfollngs-gruppen. ; -- ■ : ''"• Styrepoppviklingskommando

Styre-oppviklingskommandoen brukes for å spole, av båndet. .Denne kommando .godtas bare ..hvis -en klar status- (bare P-bit) presenteres- f-or kanalen under det innledende valg..

Straks etter godtagelse-n av en styre-gjenoppviklings-k-ommando blir kanal slutt, status-generert og presentert for -kanalen. På denne tid begynner også båndet å vikles opp igjen til den tomte posisjon. Båndenheten er opptatt'under denne gjenoppvik-lingsoperasjon.

Når båndet når tomt tilstand, blir anordning slutt presentert for kanalen, og styreenheten blir ikke-klar.

Med automatisk matning blir den neste patron anbragt på båndavleseren. Når den nye patron er på plass, blir styreenheten igjen gjort klar hvis stabelen ikke er full. Det. signaleres til kanalen en "anordning slutt". Hvis båndenheten er valgt mens den var i ikke-klar tilstand, blir den. intervensjon som kre_ves .angitt. Hvis-den nettopp gjenoppviklede patron bevirker en stabel -full angivelse, forblir båndenheten i den ikke klare tilstand etterat den neste patron er montert. Båndenheten blir igjen klar, når stabelen er tomt og -startbryteren nedtrykkes.

Hvis den nettopp gjenoppvikle.de patron er den siste i patronbeholderen, forblir båndenheten i den. ikke-klare tilstand inntil-ytterligere patroner er innfort av operatoren.' Styringskommando " ingen- operasj on"

Styringskommando "ingen-operasjon" godtas bare hvis båndenheten ikke _er opptatt og enhetskontroll ikke er angitt. Hvis kommandoen godtas blir .en kanal slutt, anordning slutt statusgruppe presentert for kanalen under det innledende valg.

Adressering

Båndenheten adresseres ved å sende åtte (8) bits med adresse pluss en paritetsbits over de ni (9) skinne-ut linjer. Båndenheten kan utstyres med et programmerbart adressekort med hvilket enhver av 256 Jitte-bits kombinasjoner er gyldig som en adre-sse. Status bits

Båndenheten genererer statusangivelser -som brukes for å innstille staVuslåséne. Statuslåsene blir tilbakestilt når status-en godtas av kanalen'.. Disse låser omfatter-:.

Paritet (bit P)

Paritetsb.iten styres for å gi ulike cp ar i;t et i- statusgrup-pen.

Oppmerksom (bit. 0)

Oppmérksom-bit- brukes -i-kke...

Status modifiserer (bit.l) ■ , .

Statusmodifiserer-bit brukes ikke.

Styring■ enhet slutt (bit 2)

Styring enhet slutt-..bit brukes, ikke. Opptatt (bit 3)

Opptatt-biten er. inkludert i statusreaksjonen når en" kommando mottas mens en.annen kommando, er under utfor.else. Den eneste unntagelse.frå.dette er når en .test l/O kommando mottas og anordning slutt f or, den pågående kommando ..er tilgjengelig. En kommando ansees å-.være. under utforelse fra den tid-den er godtatt inntil anordning slutt for denne kommando.er godtatt av kanalen.

Kanal slutt (bit 4)

Kanal slutt biten <.er inkludert i statusreaksjonen:

a. Straks etter- overforingen av siste gruppe.data for

en lesekommando, skrive-tilbakefdringskommando eller

- avf olingskommando.. Hvis kanal slutt ikke ledsagets av

en enhetskontroll, kan den således overforte data be-' traktes som gyldig på dette tidspunkt.

b. Umiddelbart etter godtagelse av en styre gjenoppvik-lings-kommando. c. Under det innledende valg for en styre ingen-operasjon-kommando hvis kommandoen godtas.

Anordning slutt (bit 5)

Anordning slutt biten er . inkludert i statusreaksjonen:

a. Etterat den siste gjenplaseringssyklus er blitt fullfort for en lese eller skrive-tilbakeforingskommando, hvis kommandokjeding ikke er angitt. b. Etter presentasjonen- av kanal slutt hvis kommandokjeding er angitt for en.lese- eller skrive-tilbakeforings-kommando. c. Etterat den siste gruppe med data er blitt overfort for en avfolingskommando.

d. : Etter innforing av klartilstanden.

e. Etterat patronen er tatt ut under en styre-avvik-lings-kommando. Enhetskontroll (bit. 6)

Enhetskontroll-bit er inkludert i statusreaksjonen når

noen av' avf olingslåséne -er. innstilt, unntatt' -under en avf olingskommando. Enhet s- unnt ag- éls é (bit 7)

Enheté-unntagelses-bit er inkludert i .av.slutningsstatus-eh for en lesekommando' når' slutten-av registreringsområdet på -båndet -er blitt nådd.. Avfdlings- bits

Et antall 'avfblingsbits genereres og erkjennes' i systemet. Disse er-:

Paritet

Paritetsbit styres til å gi ulike paritet i avfdlings-.gruppen.

Kommando " forkast" (bit 0)

Kommando"forkast" bit lås innstilles når:

a. En ugyldig, kommando mottas og. styreenheten. ikke er-opptatt eller holder, en' status. - En kommando med like paritet betraktes■ikke som en ugyldig kommando.

b. En lesekommando mottas når båndet er innstilt ved

.slutten av registreringsområdet....

c. En-styre oppvikling- eller skrive-tilbakestillings- .

kommando mottas når båndet er.i ubelastet stilling. Intervensjon kreves . (bit. 1)

låsen.', .for intervensjonskrav-biten innstilles når styreenheten er i ikke-klar tilstand.'

Skinne- ut kontroll (bit 2)

låsen for skinne-utkoritrollbit•innstilles hver gang en kommando opptrer på skinne-ut -ved like paritet,

' utstyr- kontro. ll (bit 3)

Utstyr-kontroll-bit brukes ikke.

" Data- kontroll (bit 4)

Låsen for data-kontroll-bit'innstilles hvis en gruppe med like paritet detekteres i dataregisteret under en lesekommando. Pariteten kontrolleres" "hår informasjonen" plaser.es på skinne-inn fra dataregisteret.. P-toit for skinne-inn styres for å. sikre at det er

'>*...„■ ■ '

en ulike paritet pa kanalen'uavhengig av■pariteten for dataregisteret. ■•■'..".-Overspringning (bit 5)

Overspringnings-bit''brukes ikke.. Plaserings- kontroil- bit (bit.6)

■ Plaseri-ng.s-.kqntroll-bit kan bli innstilt -under en lese-eller skrive-tilbakestillingskommando. Denne bit angir at kommandoen har plasert båndet forbi registreringsområdet.

Hvis slutten av registreringsområdet nås under en lese- - kommando uten detektering av en slutt på båndet kode, blir en

plæeringskontroll angitt.

Under en skrive-tilbakestillings-kommando, blir en pla-seringskontroll angitt hvis båndet er fort tilbake.forbi begyræl-• sen av registreringsområdet.

Slutt på feltet (bit 7)

Når den siste, stabel med patroner for et felt er belastet i samleren for auto-belastningsanordningen, må slutt, på feltet bryteren nedtrykkes. Slutt på feltet biten.innstilles når slutten på det siste bånd i patron/beholderen nås.""'""'"'" Tilbake stilling

Avfolingslåséne blir tilbakestilt.hvis en statusreak-sjon som ikke inneholder opptatt, gis,under innledningsvalget av en annen kommando -.erm test l/O, avfbling eller styring ingen-operasjon.

Oversikt over operasjoner

Avlesing , av båndet- .

Innledende patronfylling

En' stabel på opptil ti patroner kari anbringes i en - autobelastningsbeholder. Når. belastningstasten nedtrykkes, blir den fdrste patron plasert på båndavleseren og båncLenheten gjort klar. Denne handling signaleres til kanalen med en anordning slutt. Etterat anordning slutt er mottatt av kanalen er båndenheten klar til å godta en lesekommando.

Den forste lesekommando som sendes til båndenheten etterat patronen-er innfort, bevirker at båndet går inn i båndveien og. lesingen begynner. Da båndenheten må belastes for- denne forste. lesekommando, er det tilnærmet, ;en-ett sekunds forsinkelse mellom godtagelse av. kommandoen og den. tid båndets^registreringsområde nås. Energitilførsel og båndvei er likedan som "for MT/ST i Sims' patent. Et stasjonært 9-spors hode benyttes. , Magnetisk bånd beveges forbi'hodet når en solenoidpåvirket fjærklutsj. koples til tannhjuls--akselen for,den vridnlngsbegrensende aksel. Spen-. ning påtrykkes båndet ved hjelp-av en forspenhings-'klutsi som virker gj ennom patronnavét. En solenoidpåvirket gjenoppviklingsklutsj kopler gjenoppvik-lingsakselen til patronnavét. Båndet bringes til stopp ved anvendelse av en ,bremse på. tannhjulsakselen. En magnetpåvirket friksjons-bremse blir benyttet. Kroken, på en leder griper o.yet på båndet når -en patron belastes. Når båndet er belastet i maskinen, forer lederen båndét forbi lese-hodet og inn i båndkassen. Det motsatte gjelder når det vikles opp igjen. ,

Datastrom

Etterat registreringsområdet for båndet er nådd,

blir leseporten .slått på og den forste gruppe samles i bufferregisteret. Når. leseporten slås av, blir gruppen i,bufferregisteret overfort til dataregisteret.. Når overforingen er fullfort, krever styreenheten å bli betjent for gruppen i .dataregisteret, og leseporten blir igjen .slått på.' Når leseporten slås av, blir den annen gruppe, som nu er samlet i bufferregisteret, overfort til dataregisteret, men bare hvis den forste gruppe er blitt godtatt av kanalen og klarert.

G- jeninnstilling for å hindre overspringning

Hvis kanalen ikke godtar det forste tegn slik at bufferregisteret fremdeles er fullt når en bit av den tredje gruppe detekteres, blir en gjeninnstillings-syklus innledet for å hindre overspringning. Bånd-plaséringslogikken er henvist til den tredje gruppe. De forste to grupper er på lageret og tilgjengelige for kanalen under gjeninnstillingssyklussen. Disse to

'.v, • .

grupperv-betjenes ved hjelp av to separate krav og blir ikke sendt i en se-riemodus medmihdre kanalen" ^•..tvinger frem en"seriemodus. ■ Gjeninnstillingssyklussen krever tilnærmet 300 -msek. Når gjeninnstillingssyklussen er fullfort og når bufferregisteret er blitt klarert, begynner båndet å'akselerere igjen i retning forover for å lese det tredje, tegn. Denne

akselerasjonstid'er tilnærmet 10G msekV Lesningen vil fortsette uten en'g jenihnstillingssyklus, hvis • et krav om betjening honoreres i ldpet av ett msekund etterat krav-inn er angitt. Avslutning .Le se operasjonen er normalt avsluttet "når kanalgruppe-telleren er kommet til null. Når' kanalen reagerer med en kommando-ut til et tjenestekrav,' blir gruppen i dataregisteret ikke tilbakestilt. ' Krav-inn anvendes for å presentere"kanal slutt status for kanalen. Båndet fortsetter å drive forover■inntil bufferregisteret også er fullt og'en overspringning forutsettes. På dette tidspunkt blir en gjeninristillingssyklus innledet. Når gjenirinstillingssyklussen er fullfort, blir anordning slutt presentert for kanalen. På dette,tidspunkt blir de forste to grupper av den neste blokk lagret. Hvis det sendes: én ytterligere lesekommando, begynner båndet å akselerere og lese den tredje gruppe av dén neste blokk. Det er tilnærmet 100 msek. forsinkelse mellom at kommandoen blir akseptert til den tredje gruppe nås. i)e to tegn i lagringen kan godtas av kanalen i ldpet av aksele-ras jonsperioden.

Tilbake med båndet

Hvis det sendes en skrive-tilbakeforings-kommando etter en lesekommando, er det tilnærmet en 500 msek. forsinkelse mellom den tid kommandoen godtas og den tid da den forste gruppe som skal fores tilbake, nås. Den forste gruppe er den siste gruppe som ble godtatt av kanalen under den tidligere lesekommando. Kommandoen foregår da ndyaktig som lesning, og krever betjening for hver gruppe som er fort bakover. Den samme overspringningsbeskyttelse blir det sorget"for under .skrive-tilbakefdring slik det anordnes under

. lesning.

. Lese Når kommandoen er avsluttet,inntreffer en repetisjons-syklus. De-tte resulterer i tilnærmet en 300 msek. forsinkelse mellom kanal slutt og anordning slutt. Etter anordning slutt blir det, hvis en annen skrive-til-bakef oringskommando .er sendt, tilnærmet 100 msek. som kreves for akselerasjon av båndet. Under denne ak-. sel.eras j onstid kan imidlertid to grupper bli "betjent av kanalen. Hvis det sendes en lesekommando etter skrive-tilbakeforingskommando blir det krevet en tur rundt og akselerasjonstid på tilnærmet 500 msek. Denne forsinkelse opptrer mellom godtagelse av kommandoen og den forste gruppe med data som presenteres for

kanalen. De forste to grupper i blokken som skal leses,blir ikke lagret i dette tilfelle.

Kommandokj eding

Når flere lesekommandoer skal sendes i en rekke, kan kommandokjeding benyttes for å eliminere gjeninnstillingssyklussen og den akselerasjonstid som normalt er tilknyttet avslutningen av en håndbevegelseskommando. Hvis kommandokjeding er angitt når kanal slutt presenteres for kanalen, blir anordning slutt generert og straks presentert. Disse to statusgrupper blir normalt presentert i en multipleksmodus.

Hvis kommandokjeding skal utfores, bor de to status-....grupper godtas og den neste kommando sendes innen

■• -■1,1 msek. fra den tid da krav-inn linjen blir anordnet for å presentere den siste .datagruppe.for den tidligere kommando. Hvis.den neste kommando ikke sendes i tide,', blir det innledet en gjentagelsessyklus for

å hindre overspringning.

Kommandorekker

Båndenheten godtar enhver rekke med gyldige kommandoer.

Tilbakestillinger

Selektiv og system tilbakestilling

Når en selektiv eller en system tilbakestilling sendes av kanalen, foretar båndenheten' folgende' handlinger: a. ill .informasjon fjernes fra. tagg og skinnelinjer. 'b. -Maskinen tilbakestilles,■men forlater ikke klar-'■'•iVi tilstanden hvis den var klar da tilbakestilling-

en ble sendt.....

c. Avvikler båndet.. ■' .

Båndenheten er opptatt under tilbakeviklingen og tomningen. En anordning slutt-sendes når tomningen er fullfort hvis båndenheten .var. i klartilstand da tilbakestillingen.ble sendt..

.. Fråkopling av mellomledd

Når fråkopling av mellomledd sendes av kanalen, fjer-ner båndenheten all informasjon.fra mellomleddet. Hvis en kommando er under utforelse når fråkoplingen sendes, presenterer båndenheten den normale slutt-status for-denne kommando.

Hvis en lese- eller:- skrive-tilbakekoplingskommando er under utforelse, behandler båndenheten fråkoplingen som en normal stans. Den presenterer straks kanal slutt og anordning slutt når den avsluttende gjen-innstillingssyklus er blitt fullfort.. G-jeninnstil-lingslogikken henvises til den neste gruppe som skal

presenteres for kanalen.

System datastrom og;.- logikk

Systemet på fig. 1 er-inndelt av praktiske grunner i en ovre seksjon som er betegnet "transportstyringslogikk", og en nedre seksjon som er betegnet "datastyringslogikk".

Styrepanelet for den utforelse som har automatisk patron-innfdring,uttagning og stablingsanordninger, er vist mere i detalj på fig. la.. Deler av dette styrepanel gjelder også for den manuel-le innforings-uttagning-utforelse av båndenheten og som er den som er beskrevet i detalj her.

Styringer og indikatorer

Styrepanelet for den automatiske utforelse omfatter folgende styreknapper og indikatorer.

Startknapp

Hvis et bånd er innfort, plaserer startknappen båndenheten i en klartilstand under folgende betingelser:

a. Styreenheten samarbeider ikke med.kanalen.

b. Styreenheten inneholder ikke godtatt status.

c. Båndet beveger seg ikke.

d. "Velge-ut" er ikke virksomt.

e. Stabelen er ikke full...

f. En patron er i beholderen, eller slutt på feltet

•'.indikatoren er på.

Hvis en båndpatron ikke er innfort, bevirker nedtaykking av starten at en patron blir innfort -hvis en patron er i beholderen og stabelen ikke er full. Når båndenheten blir belastet, blir klartilstanden innfort .hvis en.patron er i beholderen eller .slutt på feltet indikatoren er på, og stopptasten blir ikke nedtrykket under innfdringen av patronen.

Styreenheten må være i klartilstand for noen kommando,-unntatt avfolings eller test■l/O,kan godtas; Hvis styreenheten ikke er i klartilstand, blir intervensjon krevet innstilt (se avfblingsbit en).

Stopp ( Knapp) Stoppknappen anbringer båndenheten i en.ikke-klar tilstand under folgende forhold:

a. Styreenheten er ikke i samband med kanalen.

■b. Styreenheten inneholder ikke noen ikke godtatt status.

c. Båndet beveger seg ikke.

Hvis de ovenfor nevnte forhold ikke tilfredsstilles på

det tidspunkt da stopp nedtrykkes, finner overgang til ikke-klar tilstand sted så snart alle disse forhold er tilfredsstillet.

Hvis stoppknappen nedtrykkes under en styre-gjenoppvik-lingskommando, innledet gjenoppvikling eller tbmning, stopper forandringsanordningen- i uttagningsstilling. Nedtrykking av .stopp under patron-innfbring hindrer bånd-; enheten fra å komme i. klartilstand. Hvis stopp nedtrykkes mens båndenheten er i klartilstand, går den over i ikke-klar tilstand etterat anordning slutt er presentert for kanalen. -.

Nedtrykking av stopp slår av slutt på feltet indikatoren.

Tbmning (Knapp)

Nedtrykking av tbmningsknappen bevirker at båndet tommes hvis styreenheten er i ikke-klar tilstand. Når båndet er tomt, bevirker-nedtrykking av tbmningsbryteren at den patron som ér montert,blir. kastet ut og den neste patron, b^ir montert. Båndenheten blir ikke gjort klar slik den er,når fyllingsknappen nedtrykkes..

Slutt på feltet (knapp)...... Slutt på feltet.knappen nedtrykkes når den siste stabel med patroner for et gitt felt er plasert i beholderen. Dette bevirker at styreenheten signalerer til kanalen når slutt på det siste bånd i stabelen nås.

Klar (indikator)

Klarindikatoren lyser når styreenheten er i klar tilstand. Ikke- klar (indikator). Ikke-klar-indikatoren lyser når styreenheten er i ikke-

klar tilstand.

Slutt på feltet (indikator)

Slutt på feltet indikatoren lyser når slutt'på feltet

knappen nedtrykkes. Det forblir lyst inntil slutt på feltet nås eller inntil stoppknappen nedtrykkes.

Stabelen, full (indikator)

Indikatoren lyser når stabelen er full.

Innforingsstilling (indikator)

Innfdrihgsstillingindikatoren lyser når en patron er innfort på bånddekket og det ikke er'tatt bort noe-'bånd fra patronen.

Gå (indikator)

Gå-indikatoren lyser når en kommando som bevirker at bånd-

et beveger seg, utfores.

AUt o innf o r ing (indikator)

Autoinnforings-indikatoren lyser under en båndpatron inn-førings- eller uttagningsoperasjon.

Avlesning av bånd innledes ved nedtrykking av startknap-

pen 1 som er tilknyttet et styrepanel på drivorganet 2

over startstyringen 3 til behandlingsanordningens mellomleddstyring

4. En kommando' sendes fra behandlingsanordningens mellomleddstyring

til driv- og bremselogikken 5 som deretter bevirker håndbevegelse i den dnskede retning. Når båndet beveges under magnethodet 6, blir tegn avfdlt av avfolingsforsterkere 7 og innfort i bufferregisteret 8 når lesekretsen 17 er tilpasset ved tilbakeføring fra indikeringsorganet 9.Tidssignalerie'blir avledet ved hjelp av fotodetektorer 12 og tilDas-ningslogikk 14. I noen tilfeller vil ikke behandlingsanordningen

være istand til å betjene båndenheten med dens frittlopende hastig-

het, i hvilket tilfelle både buffer og dataregistre vil bli belastet med data og derfor ikke vil være istand til a motta ytterligere tegn. I dette tilfelle blir en overspringningssituasjon detektert og en gjeninnstiliingssyklus blir innledet for å gjeninnstille båndet .for å lese om igjen et tegn som ikke kunne bli tilfort bufferregisteret.

I det foreliggende system og i overensstemmelse med' den foreliggende oppfinnelse er det sorget for midler tilå.sikre en

hoy grad av noyaktighet og styring under gjeninnstilling."av båndet såvel som under normal lesing av båndet. Slike midler er generelt vist på fig. 1 og omfatter et retningsminne 13, en retningsdetekter-ende krets 15, og en tegninnstillings (stopp) teller 16. Det er sorget for midler til å stoppe tellingen oppover (dkning) eller stille telleren tilbake (reduksjon).

De gjeninnstillingsmekanismer og kretser som her er beskrevet sikrer den hdyeste grad av noyaktighet i plaseringen av det nærmeste tegn som skal leses fra båndet.

I tillegg til den overspringningssituasjon som- detekteres av overspringnings-kretsen 18 som krever gjeninnstilling av båndregist-reringsmidlet, kan således gjeninnstilling bli nodvendig under andre omstendigheter som f.eks. ved detektering av en feil s.onr. detekteres av kretsen 19 eller en forandring i de kommandoer som mottas fra be-, handlingsanordningen. Som et eksempel kan båndet bli drevet i retning forover og behandlingsanordningen krever en tilbakespoling av bånddriveren for å lese om igjen en spesiell blokk med informasjon. Under slike forhold blir altså gjeninnstillingsmekanismene og kretsene effektive for å sikre noyaktig fastlegging av dét neste tegn som skal leses.

Detaljert apparat og logikk

Fig. 2a— 2c illustrerer når de arrangeres- slik som vist på fig. 3, et mere detaljert arrangement av apparatdeler og kretser for det system som nettopp er gjennomgått i forbindelse med fig. 1. Forskjellig logikk som- er vist på fig. 2a - 2c, er anordnet i blokker, s'om tilsvarer de som er vist på flg. 1, og de er betegnet på samme måte.

Som det også er vist på fig. 1, omfatter systemet på fig. 2a - 2c en behandlingsanordning 11 som er forbundet med en magnetisk båndregistrerings-,^avlesnings- og transportenhet som har et sideriss som vist på fig. 2a' og ".-et. utseende sett ovenfra som vist på fig. 2b. I denne utforelse blir en enkelt båndpatron. av en operator plasert manuelt på• en p-atrontapp. Båndenheten har en ledter som forblir i enheten og som'er innstilt for forbindelse med slutten ay båndregistreringsmediet, slik som1 beskrevet i Sims<1> patent; Nedtrykkingen av startknappen på enheten som er forberedt av. en kommando fra behand-lings anordningeh 11, innleder mating-av bånd inn i enheten langt.nok fra avfdlingen av datasignaler på båndet ved hjelp av den magnetiske hodesammenbygning 6. Båndet mates inn i, en beholder hvor det antar, en loseré foldet tilstand under operasjonen.

Båndenheten 2 tilpasser, båndpatronen 22 til det magnetiske bånd 23. Under en innforingsoperasjon blir båndet 23 trukket inn i enheten ved hjelp av en forer 24 som er tilknyttet ved hjelp av en klemme 25. Båndet 23 drives forover av tannhjul,26 fra motor 27 over trinser 28 og 29, belte 30 og forover drivakselen 31 i retning som er angitt ved pilen 32. Under en tbmningsoperasjon blir båndet 23 viklet tilbake med forholdsvis stor hastighet inn i patronen 22 i en retning som angitt av pilene 33 og 34. Drivingen skjer fra motoren 27, akselen 35, tilbakeviklingsakselen 36 og drivnavet 37. G-jenopp-viklingen er i det vesentlige frittlbpende inntil foringen 24 detekteres, på. hvilket tidspunkt bremsemagneten 38 påvirker friksjonssko-ankeret 39 mot bremseskiven 40 på akselen 31 for å påtrykke forspen-ning på båndet 23 over tannhjulet 26, og redusere båndhastigheten til f.eks. 50 $ av den nominelle hoye hastighet. En spaltet skive 9 som samarbeider med fotofdlere 12,angir hastigheten for akselen 31, og

således for båndet 23. Båndtransportmekanismen

Fig. 4-8 viser forskjellige mekanismer som er innarbeidet i båndenheten og som angår avlesningen av båndet, drivingen av båndet og bånd til hode registreringen. På fig. 4 er den spaltede skive 9 som brukes av båndtransportmekanismen, vist. Skiven har tre spaltede spor, idet det ytre spor er en tilpasningspalte betegnet "R", de indre spor er kodet binært og betegnet "A" og "B". Den spaltede skive er direkte koplet til båndtransport-drivakselen 31 og sorger således for et middel til detektering av bånd til hode registreringen. De indre spor på skiven, betegnet "A" og "B", er kodet binært og skaffer et middel til detektering av bevegelsesretningen av skiven og båndet. Forholdet mellom spaltene og de signaler som avledes ved avfdlingen av spalteneser vist på fig. 9. Bruken av signaler som er avledet på denne måte, vil bli beskrevet i detalj i de senere deler

som angår enhetens arbeide.

Fig. 5 viser utformingen av et magnethode for en båndénhet. Hodet 6 er innarbeidet i et hus for montasje i båndenheten og omfatter ni gap orientert i en 45° vinkel for avfdling av databits . på båndregistreringsmediet. Som beskrevet i Sims<*> patent skjerregi-streringen av bits i en vinkel av 45 i MT/ST hvilket muliggjdr avfoling av bits på tvers under normale avlesningsoperasjoner, såvel som avfSlingen av en sokebit longitudinalt på båndet under en sbke-operasjon med stor hastighet.

Fig. 6 viser videre noe av mekanismen i båndenheten og omfatter den nettopp beskrevne tidsskive'. Tidsskiveh 9 er koplet med drivakselen 31 som også er montert på tannhjul 26 som har tenner anordnet i inngrep med og for drift av båndregistreringsmediet. I tilknytning til drivakselen 31 er en forover fjærklutsj' 55 som styres' av en inngrepsarm 56 som påvirkes av forover 'drivmagneten 53. For å oppnå hurtig hastighetsreduksjon av båndet og drivmekanismen, spesielt under gjeninnstilling, omfatter drivakselen 31 også trommel-' bremsen 40 som er i inngrep med en bremsesko 39 under spesielle forhold for å stoppe driften.

Bremsemekanismen er mere fullstendig vist på fig. 7. Denne figur viser bremsetrommelen, bremseskoen og forskjellige ledd som er anordnet for påvirkningen ved hjelp av bremsemagneten.

Fig..8 viser den mekanisme som har med reversdriften av båndmediet å gjore, hvilket realiseres ved å drive båndpatronens nav fra navakselen over en forspenningsklutsj'60 som påvirkes av rever-seringsmagneten 54. Vi viser til Sims<1> patent for lignende mekanisme.

Kretsene på fig. 2a - 2c vil bli beskrevet mere i detalj

i senere avsnitt for det foreliggende tilfelle vedkommende systemets arbeidsmåte, mén noen av trekkene i kretsene er av interesse på nu-værende tidspunkt. I forbindelse med driften av båndregistreringsmediet omfatter driften og bremselogikk-kretsene magnetdrivanordning-er (MD) 50-22 for energisering av forovermagneten 53> bakovermagnet-en 54 og bremsemagneten 38 i båndenheten. En noyaktig fastleggelse av tegnbeliggenhetene skjer spesle.lt under styring av den spaltede skive 9 som er vist mere i detalj på fig. 4, og som har tilhorende fotofdlsomme anordninger 12. G-jennom hele behandlingen av båndet i båndenheten er det' nddvendig at båndet blir beveget under noen forhold med stor hastighet i retning forover og bakover, hvor for-andringene i retning, blir realisert effektivt og hurtig, men på en slik måte at b.åndbremsing unngås.' Intervalltiden 20 på fig. 2a sam- ' arbeider med.^de fotofSlsomme elementer 12 og skiven 9 for å sorge for en angivelse' av båndhastighet slik at det ikke kan foregå noen forandring i retning for-hastigheten er under et visst nivå. Telleren 16 som ér omtalt i' fbrbindelse med fig. 1, ér vist på fig. 2b som en binær teller, og den har forskjellige tilknyttede"logikkan-

ordninger i en retningdetekteringskrets 15 og et retningsrninne 13 for å styre okningen og reduksjonen av telleren.

Utgangen av telleren 16 brukes i forbindelse med den foto-detekterende logikk for å frembringe en noyaktig fastleggelse av tegnbeliggenheten på båndet...

Under bevegelsen av båndet i retning forover blir tegn som hver omfatter ni bits, avfolt av det.magnetiske hode 6, idet signalene blir formet i avfdlings-forsterkerkretser 7 og deretter overfort til bufferregister 8 som omfatter et tilsvarende antall låser, betegnet BR0-BR7 og en paritetslås BRE. Tegnene blir deretter overfort til dataregister 10 som omfatter ni låser, betegnet DB0-DB7 og DBP (paritet). Bitene blir fort til linjedrivkretsene

45, betegnet bit 0 til bit 7 og bit P, for overforing til behandlingsanordningen. Linjemottakerkretsene 46, betegnet bit 0 - bit 7 og bit P, mottar tegnene fra behandlingsanordningen, og de blir deretter dekodet ved hjelp av båndenheten på kommando fra behandlingsanordningen for å utfore forskjellige funksjoner i enheten. Normal . drift forover ( lesekommando), dataoverfdring og overspringning

Systemets virkemåte vil bli beskrevet spesielt i forbindelse med forskjellige situasjoner som kan opptre. Det primære for-mål for systemet som er beskrevet her, er å overfore tegn med informasjon fra et båndregistreringsmedium til en databe.handlingsanordning for riktig lagring, aritmetiske operasjoner, trykking og lignende be-handlings operas j oner . Som nevnt tidligere, blir de mere detaljerte kretser for det foreliggende system vist på fig. 2a - 2c. Operasjon-ene vil bli beskrevet under henvisning til disse figurer og ved videre henvisning til fig. 9-14 som viser noen av de typiske situasjoner som kan motes, samt de forskjellige signaler som forekommer under operasjonen.

Det antas at en båndpatron er blitt innsatt i stilling i båndenheten. Leserutinen er betinget av nedtrykking av startknappen.

• Derpå avventer båndenheten en lesekommando fra behandlingsanordningen. Når kommandoen er mottatt, blir båndet trukket forbi båndenhetens magnethode 6, og dataoverfdringen begynner. Tegnene blir innfort i bufferregisterlåsene, overfort til dataregisterlåsene og til behandlingsanordningen .11. Som angitt i mellomleddsbehandlingen som det tidligere er vist til, kan behandlingsanordningen betjene båndenheten på multipleksbasis eller på seriebasis. I multipleksmodusen- er båndenheten en av" flere/innganger til behandlingsanordningen og be-

tjenes i'seriemodus sammen med dé andre enheter. I én-seriemodus godtar behandlingsanordningen en kontinuerlig strbmav data fra den spesielle båndénhet som inngår her, for bétjening av andre' enheter.

Tegnene blir fdlgelig lest i båndéhheten, overfort til bufferregister 8 og dataregister 10 i rekkefolge og derpå til behandlingsanordningen' 11 i en normal leseoperasjon. Som angitt i den innledende del, kan det opptre flere situasjoner som krever at båndenheten stopper lesingen av tegn og at båndet tilbakestilles så det er klart til avlesning på et senere tidspunkt. ' Disse situasjoner omfatter en overspringningstilstand, en forandring i kommando fra behandlingsanordningen' og en feiloppdagelse. De forste to tilstander vil bli behandlet i detalj etterpå og praktiseringen av den tredje tilstand, dvs. feiloppdagelse, vil være klar ved betraktning av de handlinger som omfatter de andre situasjoner.

Under hele tiden for normal lesing og dataoverfbring mellom båndenheten og behandlingsenheten, réagerer den fotofSlsomme krets 12 på senderskivens spalter for å utlede forskjellige signaler som er vist på fig. 9 og som påtrykkes kretsene på fig. 2a - 2c, for å stoppe den binære teller 16 i overensstemmelse med de suksessive tegnbeliggenheter på båndet. Under denne tid blir det imidlertid ikke gjort bruk av' tellerstatusen, og utgangene fra telleren blir i det vesentlige ignorert.

Fig. 9 viser'spåltefofholdet i sendeskiven og forskjellige signaler som er hensiktsmessige■i trinnflytting av'den binære teller. Spaltene er betegnet R spalt, A spalt og B spalt. ' Spaltene i senderskiven 9 er anbragt på en slik måte at en fastleggelse lett kan finne sted med hensyn til rotas.jonsretningén av skiven og fblgelig bevegelsesretningen' av båndet som er direkte koplet til skiven. R. sporet på skiven skaffer et innstillingssignal for styring av tegn-beliggenhets-tellingen. Under en le.seoperasjon blir innstillingssig-nalet benyttet for å finne plassen på båndet hvor et tegn kan leses.

Retningén av håndbevegelsen blir fastlagt ved detektering, av den rekke som kodené"'6pptrer i i A spalten og B spaltesporene. F.eks. vil en rekke på 1,2,3,1,2,3,1,2,3, ... angi bevegelse forover, mens 3, 2,1, 3, 2,'T, 3, 2,1,.... representerer revers Bevegelse av bandet. En én-til-én korrespondanse eksisterer mellom tegnbeliggenhetskodene på skiven og tegnbeliggenheteh på båndet 23.

Vi viser til fig. 2a og 2b. Instillingsutgarigen fra senderskiven leveres av innstillings lås e-n- 65 på den linje .som er betegnet innstilling på bits, over en OG krets 66 som blir portstyrt ved hjelp av "ikke beskytellse" fra beskyttelseslåsen 67 for å tilbake-.stille en bitslås 68. "Ikke bits"utgangeh fra bitslåsen 68 påtrykkes over to fotodetekteringskretser 70 og 71 som blir portstyrt henholdsvis av den individuelle 2 spalt og 1 spalt utgang fra senderskiven. +1, +2 og +3 signalene som er vist på fig. 9, blir således generert.

Når spaltene i senderskiven blir avfbit av de nettopp beskrevne kretser, blir de utviklede signaler også påtrykt de forskjellige logikkdeler i retningsminnet 13 og som holder rede på den retning hvori skiven og derfor båndet 23 beveger seg. Retningsminnet 13 er vist spesielt på fig. 2b. Formålet med retningsminnet er å fastlegge i hvilken retning telleren 16 skal flyttes, slik at telleren kan bli bket i en retning eller redusert uavhengig av rotasjons-retning for skiven og bevegelsesretningen av bandet.

Retningsminnet omfatter tre ELLER låser 85, 86 og 87 som er forberedt av forskjellige tilhbrende logikkdeler for å lagre de skivekombinasjoner som sist ble lest. Låsene 85, 86 og 87 skaffer henholdsvis siste lesning 1, siste lesning 2 og siste lesning 3 an-givelser. Som eksempel har vi at hvis retningsminnet fastlegger at den siste gang leste en 1 som reaksjon på sistlest 1 låsutgang og et "2" signal nettopp er blitt mottatt. En krets 63 forberedes og ELLER (0) kretsens 73 utgang sammen med ikke invert vil portstyre

OG kretsen 74 for å skaffe et tellings opp signal til den ; binære 'teller 16 og derved oke telleren. En telling ned situasjon fast-legges på lignende måte. I begge tilfeller styrer utgangen av ELLER-kretsen 76 en monostabil krets 77 som er forbundet, med bits-

låsen 68 for å returnere det til På tilstand. Dette fastlegger intervallet 'for. "ikke bits". Signalet "bits" påtrykkes med et ikke tilbake st i Ilings s%ial over OG kretsen 78 på fig. 2a for å portstyre data fra .avfblingsforsterker kretsene 7 inn i de mange låser for bufferregisteret 8. Hvis dataregisteret er tomt på denne tid, blir et +lesedataregister-signal straks gjort tilgjengelig for videre port-styring av data fra bufferregisteret 8 til dataregisteret 10. Dette kan finne sted umiddelbart hvis dataregisteret er tomt eller når som helst dataregisteret blir tilgjengelig. Deretter blir et +lese-signal brukt til å overfore tegninformasjon fra dataregisteret til. linjedrivkretsene 45 og. således til behandlingsanordningen 11. •

Ofte opptrer det under overforingen av data fra båndénhet-en til behandlingsanordningen tilstander som hindrer overforingen av informasjon fra dataregisteret over til behandlingsanordningen. I slike tilfeller opptrer det en overspringningstilstand, og det er da nbdvendig å stoppe lésingen av båndregistreringsmediet, gjeninnstille båndet tilstrekkelig fra det folgende tegn som skulle leses, til at båndet kan bli brakt opp til riktig hastighet og deretter innlede lesnings- og overforingsoperasjonene på normal måte. Fig. 10 viser en normal foroverdrift og leseoperasjon under hvilken overspringningstilstanden er mott. Mange detaljerte bolgeformdiagrammer er vist på fig. Ila, 11b, lic og lid og som vedkommer den overspringningssituasjon som er illustrert på fig. 10. Som et resultat av at dataregisteret 8 er blitt satt ute av stand, til å overfore sine data, blir bufferregisteret 8 tilsvarende ute av stand til å overfore sine data. Det forhold at bufferregisteret fremdeles har data i seg, er angitt ved et bufferregister fulltsignal til OG- (8) kretsen 80 i overspring-ningskretsen 18 som er yist på fig. 2a.

Som et alternativ kan kretsen på fig.. 2d bli brukt til å forberede, eller tilbakestille overspringningsoperasjonen. Denne krets omfatter overspringningslåsen 81.

Innstill overspringningslåsen 81

A. Bits - bit-tid

Bits lesing - bits er blitt lest

Ikke les bufferregister - bufferregister ikke tilgjengelig

B. Ingen gruppe - en nullgruppe er blitt lest fra båndet Bufferregister klart - data i bufferregisteret Tilbakestillings- overspringningslås 81

A. Drift forover - lesekommando

Forover - forover retning

Ikke bufferregister klart - behandlingsanordningen har nettopp innledet dataover-føring, og bufferregister->•'■* et er tomt

B. Drift bakover - skrive-tilbakestilling

v*v-.JBakover - bak.overretning

. Ikke bufferregister klart - behandlingsanordningen har nettopp innledet dataover-føring, og bufferregisteret er tomt.' C. Stopp drift - innstilling ved slutten av klar- eller skrive-tilbakestillingskommando eller tomningslås innstilt.

Med kretsen på fig. 2 d i en hvilken som helst syklus når bufferregisteret er fullt og en overspringning synes umiddelbart forestående, kan det allikevel unngås hvis data faktisk blir overfort ut av bufferregisteret til dataregisteret i syklussen for innstillingen av overspringningslåsen i denne samme syklus.

Vi vender tilbake til den enklere overspringningskrets på fig. 2a. Overspringningssignalet er rettet fra ELLER (0) kretsen 79 til OG- kretsen 82 sammen med ikke gjenplaseringssignal og et drift forover signal for å innstille forover stopp trigger 83. På dette tidspunkt blir et bit klar signal pluss overspringningssignal .påtrykt gjennom ELLER kretsen 84 på fig. 2b for å tilbakestille den binære teller 16.

Signalet for tilbakestilling av telleren fastholdes under det tegnintervall hvori overspringning opptrådte for derved å hindre dkning av telleren under denne tid. Som det vil fremgå senere, sikrer dette at telleren vil ha en status på "1" når overspringnings^-tegnet motes i retning forover. Dette brukes derpå når leseoperasjon gjenopptas for å sikre at det tegn som blir lest når overspringningen inntreffer, kan bli lest igjen og overfort til bufferregisteret 8. Fig. 11b illustrerer forskjellige signaltilstander som inntreffer nær avslutningen av tilbakestilling av telleren signalet. Forholdet mellom de signaler som er utviklet på fig. 11b, muliggjdr at overfdr-ingen av informasjon fortsetter til.behandlingsanordningen 11 fra båndenheten, selv etterat en overspringningstilstand er avfdit.

På fig. Ila angir utgangen av avfdlingsforsterkeren at et tegn som er blitt lest, er OG-styrt med bitssignalet for å innstille en bit leselås, ikke vist. Telleren 16 er i nulltilstand på dette tidspunkt. Forover stopp signalet påtrykkes på fig. 2b ved hjelp av ELLER (0) kretsen 88 for å portstyre magnetdriveren 52 for energisering av bremsemagneten 38 for å stoppe håndbevegelsen.i retning forover. Under forsinkelsesperioden blir telleren dket én gang for hver tegnstilling på båndet. Dette kan være et variabelt antall avhengig av hvor lang tid det tar.for å forsinke båndet. Okningen av telleren realiseres over de samme kretser som ble beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 2a og 2b og fig. 9.

På. fig. 2a. påtrykkes tilpasning til bits signalet på tidskretsen 20, hvilket bestemmer når håndbevegelsen er blitt redusert tilstrekkelig til å muliggjdre en innledning av en féverseringsbeveg-else av båndet. Så lenge tilpasning tii på bitssignalene opptrer på en hurtig måte' er tidsomstilleren ikke istand til å utsette tiden. Det nåes imidlertid et punkt da bits vil opptre mere og mere atskilt

og tidsinnstilleren blir da istand til å sette' ut tiden og sorge for en inngang som sammen medforover stopp signalet innstiller revers-triggeren 90 til på. Reverstriggerens utgang tilbakestiller forover stopp triggeren 83. Tilbakestillingen av forover stopp triggeren

sender portstyringssignal inn i bremsemagnetdrivéren, avenergiserer bremsemagneten 38. Reverstrigger-utgangen blir også ledet til å

portstyre magnetdriver kretsen 51 for energisering av<;>reversmag-

neten 54 i båndenheten.

Når. båndet beveger seg i réversretningen', blir signalene fra indikeringsorganet 9 utviklet på den måte som er beskrevet_tidligere, og brukes for å redusere telleren til null. Det er nbdvendig under gjeninnstillingshandlingen å etablere et akselerasjonsområde på båndet for å sikre at når båndet blir startet igjen i retning forover, er det tilstrekkelig tid til at båndet kan' komme opp i hastighet for

- riktig avfdling av databits på båndet.

På fig. 2b blir signalene stopp teller lik null, revers, drift forover dg overspringning brukt for å innstille revers stopp triggeren 91. Revers stopp signalet påtrykkes for å tilbakestille triggeren 90. Ikke stopp lås'signalet på'linje' 92 og revers stopp på fig. 2b over OG kretsen 93 og ELLER kretsen 94 på: f-ig. 2c fortsetter å energisere revers magneten selv om revers trigger inngangen er bortfalt.

I det foreliggende system blir de Intervaller som er etablert for å sikre at båndet kommer opp i riktig hastighet for avfdl-

ing av databits, forutbestemt ved en telling på minst '32 i den binære teller. Dvs. at båndet fortsetter å.lbpe i revers retning inntil telleren 16 nårien telling på minst 32. '

Revers stopp" signalet påtrykkes også låsen' 95 som er vist på fig. 2b, pg bfukesfor åutvikleet invertsignal for å reversere

^Mff, ' ■ ....

retningen av téllingen i den binære teller pa det punkt da telleren når tilstanden null. Invertsignalet påtrykkes med' et nedtellings-signal over OG kretsen-97 på fig. 2c' for å:innlede telling i retning oppover, dvs. dkhing av telleren. Det'samme prinsipp gjelder når retningen av håndbevegelsen forandres fra réversretningen til'for-

overretningen nær den siste del av gjeninnstillingsoperasjonen på fig. 10, da en forandring i retning av tellingen i telleren også er nddvendig. På dette tidspunkt blir invertsignalet kombinert med telling opp signalet over OG kretsen 98 påtrykt for å innlede tellingen i retning nedover eller reduserende i telleren under båndets bevegelse forover. Endelig blir, når gjenoppstillingssignal kommer, invertlåsen tilbakestilt for å være klar for en ny gjenoppstillings-operasjon.

Når telleren 16 når en telling på 32, vil revers stopp-signalet sammen med teller lik 32 signalet innstille stopplåsen 100 og deretter over ELLER kretsen 88 på fig. 2b portstyre magnetdriveren 52 for å energisere bremsemagneten. Ikke stopp lås signalet fal-ler også og avenergiserer revers magnet driveren 51 på fig. 2b. Båndet begynner da å gå langsommere, tidskretsen blir effektiv for å tidfeste senderskivens pulser, og tidsanordningens utgang å forbindelse med stopplås utgangen innstiller forover triggeren 78, fig. 2a for å innlede en driving av båndet i retning forover, slik som vist på fig. 10. Utgangen fra forovertriggeren brukes til å tilbakestille reversstopp triggeren over linje 96. Forovertrigger utgangen tilbakestiller også stopplåsen. Inverter 102 sorger for et ikke stopp låsesignal og dette i forbindelse med driv forover kommando-tilstanden etablert av behandlingsanordningen portstyrer forover ,.0 drivmagnetdriveren 50 for å energisere forovermagneten 53 og innlede bevegelsen av båndet i retning forover. Utgangene av sendeskiven blir fdlgelig dirigert igjen mot telleren for å redusere den til en telling på "1". De bolgeformer som utvikles på dette tidspunkt, er vist på fig. Ile. Som vist, forbereder beskyttelsessignalet når det kommer til oppnivået, systemet så det leser det nettopp folgende tegn som motes på båndet. Vi viser også til bdlgeformene på fig. Ild. Bare bdlgeformene av spesiell "betydning på dette tidspunkt er vist på fig. Ild. Stopp teller lik 1 signalet brukes for å tilbakestille forovertriggeren over ELLER kretsen 103.

Tilbakestillingen av forovertriggeren sammen med ikke revers, ikke forover stopp og ikke revers stopp erkjennes av OG kretsen 104 i den nedre del av fig. 2a for utvikling av ikke gjenplaser-ingssignalet.. Dette vil ved OG styring med bitssignalet til OG kiet-sen 78 sette .lesebufferregisterets portstyringssignal til å overfore data som. er avf dit, inn- i buf f erregisteret. Denne data vil tilsvare det ndyaktige tegn som ble lest da overspringningstilstanden inntraff.

Driv foroverkommandoen fulgt av en annen driv foroverkommando

Fig. 12 viser systemets arbeidsmåte, spesielt godtar båndenheten når behandlingsanordningen sender en driv foroverkom-' mando, bare ett tegn bg sender derpå en ny driv foroverkommando umiddelbart deretter. Dette kunne resultere i en okning av avlesningen av tegnene på båndet og krever gjeninnstilling av båndet hver eneste gang det inntreffer.

Den fremgangsmåte som er fulgt av behandlingsanordningen, er å sende en driv foroverkommando og derpå straks folge denne med et signal for å innstille en stopplås 2 som derpå innleder en gjen-plaseringsoperasjon, slik som vist på fig. 12, på en måte som praktisk talt er identisk med gjenplaseringsoperasjonen som fulgte da overspringningstilstanden ble erkjent. På denne måte kan regnemaskinen avlede informasjonstegnene fra båndenheten på tegn-for-tegn basis. Det er viktig at behandlingsanordningen derved fremtvinger en overspringningstilstand.

Driv foroverkommando etterfulgt av en driv reverskommando

Fig. 13 viser den gjenplaseringsrekke som inngår, når

en drivforoverkommando blir sendt av behandlingsanordningen og er etterfulgt enten straks eller noe senere av en drivreverskommando. Denne situasjon avviker fra overspringningssituasjonen som er beskrevet i forbindelse med fig. 10 i at systemet og spesielt telleren må henvises til det siste tegn som er godtatt av behandlingsanordningen, istedenfor overspringningstegnet som i en overspringningssituasjon. Vi, viser til 360 håndboken som det tidligere er vist til, for forskjellige slags dataoverfdringssituasjoner som kan motes i et slikt system. Den situasjon som er vist på fig. 13, tilsvarer en drivforoverkommando etterfulgt.'av en skrive-tilbakefdringskommando i 360 systemet. Under slike omstendigheter er hverken overspringningstegnet eller tegnet i bufferregisteret eller tegnet i dataregisteret blitt godtatt av regnemaskinen, men regnemaskinen dnsker nu å gå tilbake til en^_ tidligere sendt blokk med'tegn for å få lest en slik; blchkk om igjen;-som f. eks. når en feil er blitt detektert. Det antas at båndenheten har . sendt en driv foroverkommando ved hjelp av behandlingsanordningen til å begynne med hvilket har resultert i lesning og overforing av tegn på vanlig måte. Ved avfdling av en feil, vil imidlertid behandlingsanordningen .sende drivrevers eller skriv-tilbakestillingskommando og levere et tegn på skinne ut på linjene på fig. 2c, og som bevirker at båndenheten utforer en pseudo-

skrive syklus. Fdlgelig vil, for hvert tegn som presenteres av be-' handlingsanordningen angivelig for å bli "skrevet" av båndenheten, faktisk lese en annen tegnstilling fra senderskiven og angi til behandlingsanordningen at den har fullfort en "skrive" operasjon.

Vi viser igjen til fig. 13. Behandlingen av båndenheten fortsetter for en normal overspringningstilstand med telleren av-tagende til null og derpå okende opp til minst en telling på 32 i reversretning. Båndenheten stopper imidlertid på et eller annet punkt, slik som vist ved en telling på 35, og venter for en utsend-else av en kommando fra behandlingsanordningen.

Så snart en skrive-tilbakestillingskommando er mottatt fra behandlingsanordningen,vil håndbevegelsen bli innledet i retning forover, og telleren 16 avtar på vanlig måte. I dette tilfelle blir imidlertid telleren tilbakestilt ved en telling på 3 istedenfor ved en telling på 1 for å gjenhenvise til det siste tegn som faktisk ble overfort til behandlingsanordningen. Dette skyldes det forhold at to tegn er lagret i henholdsvis bufferregisteret og dataregisteret, og disse tegn var ikke godtatt av behandlingsanordningen. Formålet- med telleprosedyren er å sikre noyaktig synkronisme mellom de fysiske tegnbeliggenheter på båndet og den blokk-tegn telling som blir opprettholdt av behandlingsanordningen 11. Når den' er tilbakestilt, oker derpå telleren under forover stopp intervallet og avtar under reversintervallet. Denne tellingstilbakestilling pg tellings-prosess etablerer en telling på 1 i .telleren,, når det siste tegn som er overfort til behandlingsanordningen, er på nippet til å bli avfdlt av båndenheten. Deretter kan båndenheten bli dket eller en kontinuerlig reversdrift kan bli innledet, idet tegnene på båndet blir behandlet på en noyaktig måte. De prosesser som nettopp er beskrevet, sikrer at. båndenheten er istand til noyaktig å gjenfinne begynnelsen, av den informasjonsblokken som tidligere'var overfort til behandlingsanordningen.

Som det vil forstås, kan den teknikk som er utviklet i forbindelse med fig. 13, også anvendes hvis det onskes å utgi en skrive-tilbakestillingskommando etterfulgt av en driv foroverkommando istedenfor den kommandorekkefdlge som er vist på fig. 13. Normal. reversdrift ( skrive- tilbakestilling) med overspringning

Fig. 14. viser den fremgangsmåte som er fulgt, når båndenheten avfdler tegnstUlin<g>er i réversretningen. Dette er en pseudo-skrive situasjon,,da tegnene ikke blir virkelig portstyrt til regis-trene slik de er under en normal driv forover leseoperasjon. Gjenpla-seringsfremgangsmåten som er vist på fig. 14, inntreffer hvis behandlingsanordningen ikke betjener båndenheten hurtig nok til å sikre frittlbpende tilstand. Dette vil lede båndenheten til en kunstig overspringningstilstand, hvorpå båndet blir gjenplasert klar til videre kommandoer fra behandlingsanordningen.

Behandlingen av overspringning i revers retning er likedan som under overspringning i forovermetning, slik som beskrevet i forbindelse med fig. 10. Det system som er beskrevet, er ikke begrenset til foroverlesning, men kan bli logisk innrettet til lesning i revers, hvis det skulle dnskes.

Den iboende noyaktighet i stillingsregistreringssystemet

Det er klart fra den foregående beskrivelse at det system som er beskrevet, her skaffer en iboende noyaktighet for registreringen av båndregistreringsmediet i forhold til tegnplaseringene på båndet. Vi viser igjen til fig. 9 som viser de forskjellige sender-skive spalter og signaler som er avledet derfra, og til den tidligere diskusjon i det foreliggende tilfelle vedkommende detekter-ingen av håndbevegelsen i forover og bakoverretninger. Tellerlogik-ken som er beskrevet her, skaffer en optimal grad av noyaktighet, da e^nhver vibrasjon eller oscillasjoii.,som motes i det mekaniske system, alltid reflekteres ved passende okende eller reduserende telling i telleren, og derfor vil telleren alltid nbyaktig representere den eksakte tegnposisjon på båndet. Innenfor tellernes grenser vil derfor beliggenheten av båndet på begge sider av lesegapet alltid være kjent. Ved å bruke.det tellestyresystem som er beskrevet, tilpasser systemet overspringningstilstanden og gjeninnstiller videre båndet i bnsket utstrekning for å tillate en tilstrekkelig tid for båndets akselerasjon og sikre at det etableres en minimal lesehastighet.

Claims (2)

1. Anordning for matning av et magnetbånd "forbi organer som opptegner resp. avleser informasjon på resp. fra magnetbåndet, hvilken anordning omfatter et drivorgan for matning av magnetbåndet med samme forutbestemte hastighet i frem- og tilbakeretningen, et indikeringsorgan som angir signaler som indikerer passering av en rekke i innbyrdes avstand langs båndet beliggende informasjonsopptegningsområder forbi avsøkningsorganet, et bremseorgan for å bremse og stoppe magnetbåndet, samt et styreorgan som ved opptreden av et forutbestemt signal, avslutter avsøkningen av magnetbåndet ved ett av de nevnte informasjnnsopptegningsområder og styrer bremse- og drivorganene for å innstille magnetbåndet slik at avsøkningen kan gjenopptas ved det informasjonsopptegningsområde som ligger nærmest etter det område hvor avsøkningen er avsluttet, de fra : .indikeringsorganene leverte signaler mater frem et telleverk, styreorganet ved opptreden av det nevnte forutbestemte signal aktiviserer bremseorganet under fremmatning av telleverket i fremoverretningen i samsvar med det antall informasjnnsopptegningsområder som passerer avsøkningsorganet fra av-søkningens avslutning til magnetbåndet stopper, styreorganet deretter aktiviserer drivorganet for fremmatning av magnetbåndet i motsatt retning under tilbakematning av telleverket i tilbakeretningen inntil telleverkets telleverdi angir at det informasjonsopptegningsområde ved hvilket avsøkningen ble avsluttet er tilbakeført til av-søkningsorganet, karakterisert ved at drivorganet (2) er anordnet slik at det mater magnetbåndet videre inntil telleverkets (l6) telleverdi angir at et ytterligere antall informasjonsopptegningsområder har passert avsøkningsorganet, samt deretter igjen aktiviserer bremseorganet (5) for å stoppe magnetbåndet som en forberedelse til gjenopptagning av avsøkningen i den opprinnelige fremmatningsretning.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at informasjonsopptegningsområdene angis av på sådan måte kodede markeringer at de av indikeringsorganene avgitte signaler også indikerer magnetbåndets bevegelsesretning, og at telleverkets (16) mating i fremoverretningen resp. bakoverretningen skjer i avhengighet av de for magnetbåndets bevegelsesretning bestemmende signaler.