NO143522B - Tegntrykkeapparat. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår et automatisk trykkeapparat som omfatter et tegnhjul som er anordnet i en trykkestasjon og inneholder tegn som skal trykkes på et kvitteringsformular og som kan innstilles for trykking av et hvilket som helst av tegnene i overensstemmelse med et tegn-trykkesignal, hvor kvitteringsformularet innstilles i trykkestasjonen ved hjelp av en trykkplate som utøver et trykk mot kvitteringsfor,mularet og trykker dette mot tegnhjulet for trykking av et valgt tegn ved hjelp av innretninger som reagerer på et tegn-trykkesignal, og omfattende en drivinnretning for å bevege kvitteringsformularet forbi trykkestasjonen.

De fleste apparater for påtrykking av tegn krever tilsyn av en operatør som passer på at driften foregår riktig til enhver tid. Videre benyttes ved de hittil tilgjengelige tegntrykkeapparater vanligvis tangentbord av lignende type som ved skrivemaskiner som betjenes for hånd for valg av de tegn som skal trykkes, f. eks. på et formular. Selv om sådanne tegntrykkeapparater representerer et ganske brukbart system for tegntrykking, f. eks. med magnetisk blekk for maskinlesning, finnes der få tegntrykkeapparater av den type som arbeider helt automatisk.

Ved et helt automatisk trykkeapparat er det meget viktig å kjenne nøyaktig stillingen av emnet, på hvilket tegnene skal trykkes. Dette er særlig tilfelle hvis trykkemnet inneholder identifiserbare datafelter hvor bestemte data må trykkes. F. eks. på en bankkvittering finnes der flere ad-skilte felter for banknummer, kontonummer og et spesielt overføringsbeløp. Anbringelsen av hvert av disse datafelter i forhold til trykkeelementet må være nøyaktig. Videre må maskinen foruten å kjenne stillingen av trykkemnet kunne bestemme om trykkemnet beveger seg kontinuerlig forbi trykkeorganet.

Et annet nødvendig trekk ved et hru3t>art automatisk tegntrykkeapparat er nøyaktig bestemmelse av hvert tegns trykkemåte. Etter at det riktige tegn er valgt ut i samsvar med et inngangssignal, må trykkingen av dette tegn vurderes posisivt.

I trykkeapparater som benytter farvebånd er det viktig at båndet tilføres tegntrykkeorganet kontinuerlig. Båndet beveger seg gjennom et matesystem fra en matespole til en mottaker spole, og hastigheten kan være ganske betydelig. Da de fleste bånd av denne type er skjøre, må de bare utsettes for så svakt strekk som mulig. Farvebåndets bevegelse må over-våkes kontinuerlig for å sikre jevn tilførsel ved trykkestedet.

Når det gjelder kjente, automatiske tegntrykkeapparater skal først og fremst henvises til DE-PS 974 020 og US-PS 3 410 204, men disse beskriver ikke apparater som er utstyrt med de kontrollmuligheter som anses nødvendig. De er således ikke utstyrt med følere for frembringelse av et fremre (første) indekssignal og et bakre (siste) indekssignal samt et bevegelsessignal. De er heller ikke utstyrt med en styreinnretning som vil reagere på disse tre signaler for å frembringe et tegntrykkesignal. Heller ikke den tekniske virkning av å avslutte trykkesekvensen når antallet tegn overskrider et gitt,naksimalt antall før indeksføleren frembringer det bakre indekssignal, er kjent fra disse publika-sjoner.

Disse mangler er unngått ved trykkeapparatet i henhold til oppfinnelsen som utmerker seg ved en indeksføler som reagerer på indeksmerker på kvitteringsformularet og frembringer et fremre og et bakre indekssignal, en bevegelses-føler som er synkronisert med drivinnretningens bevegelse og frembringer et kvitteringsformular-bevegelsessignal, og en styreinnretning som reagerer på det fremre indekssignal, det bakre indekssignal og kvitteringsformular-bevegelsessignalet og frembringer tegn-trykkesignalet når kvitteringsformularet er blitt innstilt i trykkestasjonen, og styreinnretningen omfatter innretninger som reagerer på tegnhjulets bevegelse for å frembringe et signal som avslutter trykkesekvensen når antallet trykte tegn overskrider et gitt, maksimalt antall før indeksføleren har frembragt det bakre indekssignal. Derved oppnås et automatisk trykkeapparat, ved hvilket antallet av tegn som trykkes på et kvitteringsformular kontrolleres, samt hindrer trykking av tegn, hvis farvebåndet ikke beveges skritt-vis forbi trykkehjulet under en trykkesekvens. Apparatet ifølge oppfinnelsen sørger således for positiv og kontrollert trykking av tegn på et formular, hvilket ikke kan skje med de trykkeapparater som er kjent fra før.

Ytterligere trekk ved apparatet ifølge oppfinnelsen fremgår av underkravene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved eksempler under henvisning til tegningene, hvis fig. 1 viser skjematisk et tegntrykkeapparat ifølge oppfinnelsen med bøyelige trans-portbånd av metall og med knaster for transport av trykkeemnet, fig. 2 viser i større målestokk tegntrykkehjulet og trykkehammeren for noen av de tilhørende elementer, fig. 3 viser et typisk trykkeemne (kvitteringsformular) til bruk ved apparatet ifølge oppfinnelsen og med fremre og bakre indeksmerker, fig. 4 viser i perspektiv mateanordningen, og fig. 5 viser et toppriss til anordningen ifølge fig. 4 med en del av tegntrykkehjulet og dens følerinnkoder; fig. 6 viser i perspektiv drivhjulene med partier av drivbåndene, fig. 7 viser skjematisk drivbåndene og stillingsføleren for trykkeemnet, fig. 8 viser et signalhjul med tilhørende følere som reagerer på bevegelsen av drivbåndene, fig. 9 viser et koblingsskjema for styresystemet for drift av solenoiden for trykkehammeren og tegntrykkehjulet, fig. 10 viser et sideriss av innkoder-hjulet for følerinnkoderen for trykkehjulanordningen, og fig. 11 viser i perspektiv trykkehjulanordningen som også er vist på fig. 5; fig. 12 viser et grunnriss av hammerplattformen som også er antydet på fig. 4 og som omfatter hammersolenoider som påvirkes under en trykkeoperasjon, fig. 13 viser et enderiss av hammerplattformen ifølge fig. 12, fig. 14 viser i detalj en ettergivende hammerarm anordnet mellom trykkehammeren og trykkeemnet, fig. 15 viser en del av farvebånd—matnings-anordningen ifølge fig. 1 med en strekkmekanisme, fig. 16 viser en del av farvebånd-matningsmekanismen med løshjul for føleren for båndets bevegelse, fig. 17 viser følerskiven på fig. 16 for bestemmelse av båndets bevegelse, fig. 18 viser et enderiss av anordningen med skiven ifølge fig. 17, og fig. 19 viser et operasjonsskjema som illustrerer rekkefølgen av opera-sjonene .

Som vist på fig. 1 og 2 føres en kontinuerlig rekke av trykkeemner, såsom kvitteringsformularer av den type som er vist på fig. 3, fra en stabel 10 forbi et tegntrykkehjul '12 til en stabel 14 for oppsamling av trykte emner. For å sikre positiv og nøyaktig transport av trykkeemnene fra stabelen 10 forbi trykkehjulet 12, er apparatet utstyrt med drivhjul 16, 16a og 18, 18a på oppsiden og nedsiden av tegnhjulet 12 og som drives av en trinnmotor 19 avhengig av den elektriske styring.

Fig. 4 viser en anordning for transport av trykkeemnene omfattende en trinnmotor 19 anbragt på en motorflens 21 som er festet på mateanordningens ramme 23. Motorens 19 aksel er i drivforbindelse med en drivaksel 25 som har to drivhjul 18 hhv. 18a og som er dreibart lagret i rammen 23 ved hjelp av lågere 27 og har en dreieknapp 29 for dreining av drivhjulene 18 og 18a for hånd.

Anordningen har to sett drivhjul 16, 16a og 18, 18a, se også fig. 6 og 7. Drivhjulene 16 og 16a er anbragt på

en mateaksel 31 som er dreibart lagret i rammen 23. Drivhjulene 16, 16a og 18, 18a. er på yttersiden utformet med langs omkretsen fordelte forsenkninger 20 som samvirker med stillingsknaster på innersiden av bøyelige drivbånd 22, 24

av metall som er ført rundt drivhjulene. Som vist på fig. 4 støttes det metalliske bøyelige drivbånd 24 av en førings-skinne 33 som er festet til rammen 23. Drivbåndet 22 er understøttet på lignende måte.

Der benyttes således to bøyelige drivbånd av metall for transport av trykkeemner eller i dette tilfelle kvitte-ringsf ormularer , fra stabelen 10 forbi trykkehjulet 12.

Hvert drivbånd danner en kontinuerlig rekke med gripeknaster 26 som griper inn i knasthull 28 i et trykkeemne.

Ifølge fig. 6 og 7 trer fordypningene 20 i drivhjulene 16, 16a og 18, 18a i inngrep med knaster 30 på innersiden av drivbåndene 22, 24 og ligger omtrent på linje med tenner 26 på båndene 22 og 24. Det er derfor mulig ved hjelp av fordypningene 20 i drivhjulene som samvirker med knastene 30 og ved hjelp av tennene 26 som samvirker med hullene 28 i emnene å sikre en positiv og nøyaktig bevegelse av trykkeemnene fra stabelen 10 forbi tegntrykkehjulet 12.

Før en trykkeoperasjon på et emne påbegynnes,

må emnets stilling på trykkestasjonen i forhold til trykkehjulet bestemmes, se hertil fig. 7. Når emnets forkant passerer en indeks- eller stillingsføler 32, absorberes lyset fra en kilde 3 4 av emnets (fig. 3) fremre indeksmerke 36 og en lysføler 38 frembringer et fremre indekssignal. Ifølge fig. 4 er indeks-f øleren 32 festet til f ør ingsskinnen 3,3 klar av drivbåndets 24 innerside. Over føleren 3 2 er der anordnet en linse 35 for konsentrering av lyset som reflek-teres fra emnet som passerer.

Et signalhjul 40 med jevnt fordelte, radiale slisser 42, se fig. 8, dreies sammen med drivhjulene 16 og 18, idet det er festet på drivakselen 25. Samtidig med at der frembringes et fremre indekssignal av føleren 38, slipper signalhjulet 40 lyset fra en kilde 44 (se også fig. 5) til en føler 46 for frembringelse av et drivbånd-stillingssignal. Når signalene fra følerne 38 og 46 opptrer samtidig, frembringes et styresignal fra en styrekrets 48 som er vist på fig. 9, hvilket signal sendes til en trykkestyre-datamaskin 50 og informerer datamaskinen 50 om at trykkeemnet befinner seg over trykkehjulet 12 og er klart til påbegynnelse av trykkeoperasj onen.

Før emnet anbringes over trykkehjulet 12, frembringer en trykketegn-velger-datamaskin 52 et signal til en trinnmotor 54 for trykkehjulet for dreining av hjulet 12, således

at et tegn som ønskes påtrykket, kan bli trykt på emnet. Som vist på fig. 4 og 5 er trinnmotoren 54 anbragt på en flens 55 på rammen 23 på den side som er motsatt motoren 19. Trinnmotoren 54 har en aksel 257 som bærer trykkehjulet 12 som ligger under emnene som beveges. Til akselen 257 er der også festet et innkoderhjul 59, som også er vist på fig. 10 og som dreies mellom en føler-innkoder 61 som omfatter et mønster med lyskilder som sammen med lysugjennomslippelige felter 63 frembringer signaler om lokalisering av trykk-tegnene som sendes til styre-datamaskinen' 50. For identi-fisering av trykketegnet som er i stilling for trykning,

har innkoderhjulets 59 felter 63 forskjellige radiale av-stander fra akselen 257. Etter som et bestemt mønster av

disse kodefelter passerer følerinnkoderen 61, frembringes et særskilt trykketegnsignal som sendes til styre-datamaskinen 50.

Som vist på fig. 11 omfatter trykkeinnretningen trykkehjul 12 anbragt på akselen 257 i et hus 65 som omfatter to endeplater med trykkehjulene 12 roterende mellom endeplatene. På oversiden og nedsiden av trykkehjulet 12 finnes løsruller 94 og 96 for farvebåndet og deres funksjon skal forklares nedenfor.

Det henvises til fig. 1, 2, 12 og 13. Trykkeope-ras jonen begynner ved at en instruksjon sendes fra trykke-styredatamaskinen 50 til trykkehammersolenoider 56 og 57 som er festet til en solenoidbærer 71 anbragt på en hammerplatt-form 73 som er anordnet svingbart om en aksel 215 på rammen 23. Når plattformen befinner seg i virkestilling, er den svingt således at den ligger over rammen 23.

På hammerplattformen 73 er der også festet klemme-støtter 75 og 7 7 som hver har svingearmer 79 svingbart for-bundet med denne ved hjelp av bolter 81. På venstreside av hammerplattformen 73 (ifølge figuren) bærer armene 79 en sperreklemme 83 som dreies med og ved hjelp av et sperrehåndtak 85. På lignende måte bærer på høyre side av plattformen 73 armene 79 en sperreklemme 87 som dreies med og ved hjelp av et sperrehåndtak 89.

En kamskive 91 som dreies ved hjelp av et sperrehåndtak 85, kommer i anlegg med et stempel 93 som er ført gjennom plattformen 73. Stemplet 93 er belastet med en fjær 95 som trykker stemplet til øvre stilling. Når hammerplattformen 73 dreies til virkestilling, kommer stemplet 93 i anlegg med en bryterpinne 9 7 (fig. 4) som påvirker en stillingsbryter 99. På-lignende måte er der (se fig. 12 og 13) anordnet en kamskive 101 som dreies sammen med sperrehånd-taket 89 og som kommer i anlegg med et stempel 103 som er ført gjennom plattformen 73. En fjær 105 trykker stemplet 103 til øvre stilling. Når plattformen 73 dreies til virkestilling, kommer stemplet 103 i anlegg med en bryterpinne 107 (fig. 4) som påvirker en stillingsbryter 109. Ved påvirkning av bryterne 99 og 109 sendes signaler til styre-datamaskinen 50 om at hammerplattformen 73 befinner seg i virksom stilling.

Når hammersolenoiden 56 er energisert, svinger den en vippearm 58 for å drive en hammer 60 ned mot virkningen av en fjær 62. Vippearmen 58 er understøttet av en vippearm-aksel 111 i en ramme som utgjør en del av støtten 71. Også dreibart på akselen 111 er anbragt en vippearm 113 som svinges ved energisering av hammersolenoiden 57. Solenoiden 57 svinger armen 113 for å drive en hammer 115 mot virkningen av en ikke vist fjær.

For sikting av positivt anlegg mellom et trykkeemne og trykkehjulene 12 under en trykkeoperasjon, er en trykkplate 117 anbragt under plattformen 73 og festet ved hjelp av styrepinner 119. Trykkplaten 117 "flyter" i forhold til plattformen 73 for å tvinge et emne nedad til en trykke-stilling.

Når hammeren 6 0 beveges nedad, bøyer den en bøyelig arm 64, som vist på fig. 14, for å tvinge trykkeemnet til anlegg med trykkehjulet for påtrykking av et tegn på emnet. Den bøyelige arm 64 danner en ettergivende mellomflate mellom hammeren 60 og emnet. En lignende anordning finnes for hammeren 115. Derved forbedres kvaliteten av det som trykkes, således at etterfølgende avlesning ved hjelp av automatiske lesemaskiner blir lettere. Den bøyelige arm 64 kan fjernes og omfatter et styrehode 66 for innsetting i en sliss 68 som en del av trykkplaten 117 for trykkeorganet. En fjær 70 holder armen 64 på plass i forhold til hammeren 60.

Etter at hammerne 60 og 115 har beveget seg for å bevirke trykking av et tegn på emnet, beveges anordningen for ytterligere trykking av tegn. Der foretas en kontroll for å sikre at tegnet er påtrykt. Denne kontroll utføres ved hjelp av en vinge 72 (fig. 2) som rager fra vippearmen 58

for å avbryte en lysstråle fra en kilde 74 til en føler 76. Tilsvarende rager der ut en vinge 121 fra vippearmen 113 for

å avbryte en lysstråle fra en kilde 123 til en føler 125. Hver gang solenoidene 56 og 57 svinger vippearmene 58 og 113, vil derfor lysstrålen mellom kildene 74 og 123 og følerne 76 og 125 avbrytes. Derved frembringes et tegntrykkesignal som

sendes til styre-datamaskinen 50.Trykketegn-datamaskinen 52 påvirker igjen solenoiden 54 for trinnbevegelse av trykketegn-hjulet 12 til neste tegn for trykking av emnet. Solenoidene 56 og 57 påvirkes på ny og et nytt tegn trykkes.

Trykkingen av de enkelte tegn fortsetter på de forskjellige datafelter på trykkeemnet. Trykkeemnet beveges nøyaktig forbi trykkehjulet 12 ved hjelp av drivhjulene 16

og 18 og drivbåndene 22 og 24. Når det siste datafelt på trykkeemnet befinner seg over trykkehjulet 12, avbryter det bakre indeksmerke 78 lysstrålen fra kilden 34 som reflek-teres fra emnet mot føleren 38. Da imidlertid merket 78

på dette tidspunkt befinner seg mellom tannhullene 28 i trykkeemnet, er signalhjulet 40 således anbragt at strålen fra kilden 44 til føleren 46 avbrytes. Derfor er det bare føleren 38 som sender et signal til følerkretsen 48 som sender en beskjed til styre-datamaskinen 50 om at trykkeemnet snart tar slutt. Dette bevirker at datamaskinen 50 ikke lenger er istand til å energisere hammersolenoidene 56 og 57, således at trykkeoperasjonen avsluttes. Datamaskinen vil forbli utkoblet til det neste fremre indeksmerke 36 sender ut et startsignal fra føleren 38 samtidig som føleren 46 sender ut et signal som følge av signalhjulets 40 stilling. På

dette tidspunkt vil følerkretsen 48 igjen motta signaler fra begge følere 38 og 46 og sende beskjed til styre-datamaskinen 50 om å påvirke hammersolenoidene 56 og 57 etter at tegntrykkehjulet 12 er kommet i stilling.

Etter at styre-datamskinen 50 har mottatt beskjed fra følekretsen 48 om å påvirke hammersolenoidene 56 og 57, mottar den ytterligere pulser fra føleren 46 som følge av driften av signalhjulet 40. Hver gang en sliss 42 tillater passasje av lys fra kilden 44 til føleren 46, overføres et pulssignal over følekretsen 48 til styre-datamaskinen 50 som lagrer og teller alle disse pulssignaler. De lagrede pulser sammenlignes med et fastsatt maksimum som er bestemt ved antall tannhull 28 mellom merkene 36 og 78. Slissene 42 er således anordnet i signalhjulet 40 at styre-datamaskinen 50 etter ti ytterligere pulser fra føleren 46 og etter indeksmerket 36 må motta et signal fra føleren 38 som informerer om at indeksmerket 78 er på plass, ellers vil hele systemet

bli koblet fra.

Det >skal antas at et trykkeemne har krøllet seg eller kilt seg fast i apparatat. I et sådant tilfelle fortsetter drivhjulene 16 og 18 å bevege drivbåndene 22 bg 24 og også å dreie signalhjulet 40. Når styre-datamskinen 50

er innstilt på å telle opp ti tannhull 28 i hvert emne mellom indeksmerkene 36 og 7 8 og dette tall overskrides, vil dette være en indikasjon på en svikt i systemet som krever avbrytelse av operasjonen.

Trykkeapparatet ifølge fig. 1 benytter et farvebånd 80 som føres over trykkehjulet 12 for påtrykking av tegn på emnet. Farvebåndet 80 er lagret på en matespole 82 og tas opp på en opptakerspole 84. En eller begge spoler 82 og 84

kan drives av en vanlig motor (ikke vist) i avhengighet av signaler fra styre-datamaskinen 50. Hver gang et tegn trykkes, beveges båndet 80 et trinn for ny og kontinuerlig tilførsel av farve til trykkehjulet 12 for neste tegn. Farvebåndet fra spolen 82 passerer en strekkrulle 86 som er en løsrulle, en nedre løsrulle 88, ruller 90 og 92 og føres deretter forbi trykkehjulet 12 ved hjelp av løsruller 94 og 96. Rullen 90 er en drivrulle og drives av en rém 127 (fig. 4)og en rem-skive 129 som er festet til mateakselen 31. Brukt bånd som forlater trykkestasjonen 15, føres over lederuller 98 til en detektor 100 for håndbevegelse, ytterligere løsruller 102 og forbi en detektor for skader på bånd og til opptaks-spolen 84.

For å sikre effektiv drift i en helt automatisk trykkeanordning er det viktig at farvebåndet 80 beveger seg på en korrekt måte forbi trykkehjulet 12. På fig. 15 er vist en detalj ved. strekkrullen 86 som. opprettholder den minimale

.nødvendige stramning av farvebåndet 80 for å hindre brudd

som følge av et krav (signal) for en rask bevegelse forbi trykkehjulet 12. En løsarm 104 er svingbart anbragt på en tapp 106 og belastet ved en fjær 108 for å dreies i retning mot urviseren. På løsarmen 104 finnes en løsrulle 110 som er således anordnet i forhold til rullene 112 og 114 at farvebåndet fra matespolen 82 først passerer rullen 112, så føres

rundt rullen 110 og deretter føres fra rullen 114 til den nedre drivrulle 88. Til armens 104 nedre del er der festet en bremsepute 116 på enden av en bladfjær 118.

Når farvebåndet 80 skal beveges forbi trykkehjulet 12 motvirker matespolens 82 treghet bevegelsen, således at farvebåndet utsettes for øket stramming. For styring av denne stramming svinges løsarmen 104 om tappen 106 mot fjærens 108 virkning og strammingen oppheves. Armens 104 bevegelse tvinger også puten 116 til å bevege seg bort fra rullen på spolen 82, således at bevegelsen av denne blir friere. Da rullen og spolen 82 har en masse, har den en tendens til å fortsette å rotere etter at farvebåndet er kommet på plass over trykkehjulet 12. Når strammingen igjen oppheves, svinger fjæren 108 løsarmen 104 mot urviserens retning, således at puten 116 påny vil legge seg an mot rullen på spolen 82

og bremse denne bevegelse. På denne måte opprettholdes en jevn bevegelse av farvebåndet forbi trykkehjulet 12.

Etter hver påtrykking av et tegn på emnet føres et nytt farvebåndparti til trykkehjulet 12. Denne bevegelse av farvebåndet 80 kontrolleres av detektoren 100 som ifølge fig. 16 omfatter en løsrulle 120 for mating av farvebåndet 80 forbi en følerulle 122. Når farvebåndet forlater rullen 122, passerer det over en løsrulle 124 på vei til detektoren for registrering av mulige båndskader.

Sammen med følerullen 122 dreies en kodeskive 126 (fig. 17 og 18) som omfatter en indre ring av lyse og mørke områder omgitt av en ytre ring av avvekslende lyse og mørke områder eller segmenter. De mørke områder er således dimen-sjonert at ytterringens fremre og bakre kanter overlapper de bakre henholdsvis fremre kanter av innerringens mørke områder. Disse lyse og mørke segmenter på skiven 126 bevirker avbrytelse av lyset fra en kilde til en føler.

Fig. 18 viser kodeskiven 126 mellom lyskilder 128 og 130 og følere 132 hhv. 134. Ved anordningen'av de lyse og mørke områder på den indre og den ytre ring på skiven 126 sender følerne alternerende lyse og mørke signaler til en følekrets 136 som svarer på signalene fra følerne 132 og 134 ved å sende beskjed om bevegelse av båndet til styre-date-maskinen 50.

Ved overlappingen av de fremre og bakre kanter

av de mørke områder på den indre og den ytre ring på skiven 126 sikres en positiv avføling og kontroll av farvebåndets 80 bevegelse. Ved å benytte to følesirkler med overlappende mørke områder er faren for utsendelse av falske eller feil-aktige bevegelsessignaler redusert til et minimum. Hvis man f. eks. bare hadde én følering med lyse og mørke områder, ville en rystelse av farvebåndet 80 kunne frembringe alternerende lyse og mørke signaler som ville bli sendt til føle-kretsen 136 som igjen ville sende en beskjed til datamaskinen 50 om at båndet 80 er i bevegelse, mens det i virkeligheten bare dreide seg om en svak riste- eller vibrasjonsbevegelse. Anordningen av den andre følekrets sikrer at farvebåndet 80 virkelig må beveges før den riktige rekke av signaler sendes av følerne 132 og 134 for utsendelse av signal om båndets bevegelse til styre-datamaskinen 50.

Hver gang følekretsen 136 ikke er istand til å motta den riktige rekke med signaler fra følerne 132 og 134, sender den en beskjed til styre-datamaskinen 50 om å stanse systemet på grunn av svikt i matingen av båndet.

En ytterligere kontroll av båndmatemekanismen fåes ved hjelp av detektoren for båndbrudd. Denne omfatter en løkkearmrulle 138 og en løkkeløsrulle 140 festet til en løs-rullearm 142 som svinger om en tapp 144. En løkkestramme-rulle 146 er anordnet i farvebåndløkken mellom rullene 138

og 140. En fjær 148 trekker armen 142 i retning mot urviseren mot det strekk som frembringes av farvebåndet 80 som føres forbi løsrullene 138 og 140.

Hvis der opptrer brudd i båndet 80, svinges armen 142 mot urviserens retning ved hjelp av fjæren 148 til anlegg mot en bryter 150 som påvirkes og sender en beskjed til datamaskinen 50 som informerer om brutt bånd og kobler ut systemet.

Fig. 19 viser et operasjonsdiagram for trykkeapparatet ifølge oppfinnelsen når det styres av datamskinen 50. Først mottar denne en beskjed 152 om-å sette igang trykkeoperasjonen. En forespørsel 154 gjentas kontinuerlig for å bestemme om indeksmerket 36 har avbrutt lysstrålen fra kilden 34 til føleren 38. Et negativt svar på forespørselen 154 ledes frem til et trinn 156 som energiserer en drivmotor for drivhjulene 16 og 18 for å føre trykkeemnet frem med en fast hastighet. Etter at et positivt svar på forespørselen 154

er mottatt, går datamaskinen 50 over til forespørsel 158 for å bestemme om signalhjulet 40 er i stilling, således at føleren 46 kan sende signal til følekretsen 48. Et negativt svar på forespørselen 158 returnerer systemets operasjon til trinn 156 for fortsatt fremmatning av emnet.

Et positivt svar på forespørselen 158 fører system-rekkefølgen frem til trinn 160, hvor datamaskinen 52 for ut-velgelse av tegn som skal trykkes, dreier trykkehjulet 12

til et bestemt tegn. Et forsinkelsestrinn 162 følger tegn-utvelgelsen, og den virkelige innstilling av trykkehjulet 12 finner sted i denne periode. Trykketegnkoden ledes så inn i et trinn 164, og etter fullførelse av trinnet 164 sender datamaskinen 50 en beskjed om energisering av hammersolenoiden 56 for trykking av et tegn i et valgt datafelt. Dette er vist ved trinn 166 på fig. 19.

Etter at tegnet er påtrykt i trinn 166, påvirkes tegnvelger-datamaskinen 52 på ny for å velge et annet tegn for trykking på emnet. Dette trinn påvises ved feltet 168, hvoretter følger en forsinkelse på 25 ms frembragt ved trinn 170 for å tillate innstilling av trykkehjulet 12. Tegnet kontrolleres ved trinn 172, hvoretter trykke-styre-datamaskinen 50 gir beskjed til hammersolenoiden 56 om å trykke ytterligere tegn i utvalgte datafelter på emnet. Dette er vist på fig. 19 ved trinnfeltet 174.

I et standard trykkeemne, såsom et kvitterings-skjema, finnes et fast antall tegnkolonner, hvor et tegn kan trykkes. Etter fullføringen av trinn 174 sender datamaskinen 50 ut en forespørsel 176 for å bestemme om det totale antall kolominer har passert trykkehjulet 12. Et negativt svar på forespørselen 176 bevirker at systemet føres over til trinn 178', i hvilket tegnvelger-datamaskinen 52 igjen velger et tegn som skal trykkes på emnet. Emnet mates frem som svar på trinn 180 ved innkobling av en motor som er koblet til drivhjulene 16 og 18. Deretter føres operasjonsrekkefølgen tilbake til trinn 164 og gjentas frem til forespørselen 176.

Etter trykking av den siste kolonne på emnet bevirker et positivt svar på forespørsel 176 at rekkefølgen fortsetter til forespørsel 184. Denne forespørsel gjelder indeksmerket 178 på trykkeemnet. Det påvises ved et signal fra føleren 38 som tilføres styre-datamaskinen over føle-kretsen 48. Et negativt svar på forespørselen 178 etter at et maksimalt antall kolonner på trykkeemnet har passert» trykkehjulet 12, fører til at systemet kobles ut ved 186 som da indikerer en feil i tegntrykkeoperasjonen.

Positivt svar på forespørsel 184 indikerer at merket 78 har passert lyskilden 34 og datamaskinen 50 fortsetter med forespørsel 188 for å bestemme om signalhjulet 40 er i stilling for utsendelse av signal til lysføleren 46.

Som forklart ovenfor fører anbringelsen av indeksmerket 78 mellom tannhullene 28 på trykkeemnet når indeksmerket sender et signal fra lysføleren 38, til at signalhjulet 40 under normal drift skulle være i en stilling for avbrytelse av lysstrålen mellom kilden 44 og føleren 46.

Hvis denne sender ut et lyssignal, innebærer dette at der

er en feil i systemet og forespørsel 188 bevirker et positivt svar som fører til at systemet kobles fra, som vist ved trinn 186.

Under normal drift sender føleren 46 ikke ut noe signal og svaret på forespørsel 188 blir negativt. Dermed fortsetter datamaskinen til forespørsel 190 som gjelder signalene fra føleren 132 og 134 for kontroll av farvebåndet 80. Ved normal drift skal et forutbestemt antall pulssignaler sendes fra følerne 132 og 134 under bevegeJsen av et trykkeemne fra indeksmerket 36 til indeksmerket 78. Hvis datamaskinen 50 ikke mottar dette bestemte antall signaler fra følerne 132 og 134, resulterer forespørsel 190 i et negativt svar som igjen fører til at systemet kobler ut ved trinn 186. Et positivt svar på forespørsel 190 fører systemets operasjons-rekkefølge til endetrinnet 192 som informerer om at trykkeemnet er trykket fullstendig og- på en tilfredsstillendé måte i samsvar med instruksjoner fra datamaskinene 50 og 52. Dermed føres systemet tilbake til trinn 152 i påvente av et signal som informerer om igangsetting av trykkeoperasjonen på neste emne.

Claims (7)

1. Automatisk tegntrykkeapparat, omfattende et tegnhjul (12) som er anordnet i en trykkestasjon og inneholder tegn som skal trykkes på et kvitteringsformular og som kan innstilles for trykking av et hvilket som helst av tegnene i overensstemmelse med et tegn-trykkesignal, hvor kvitteringsformularet innstilles i trykkestasjonen ved hjelp av en trykkplate (117) som utøver et trykk mot kvitteringsformularet og trykker dette mot tegnhjulet (12) for trykking av et valgt tegn ved hjelp av innretninger (58, 62, 64) som reagerer på et tegn-trykkesignal, og omfattende en drivinnretning (19) for å bevege kvitteringsformularet forbi trykkestasjonen, karakterisert ved en indeksføler (32) som reagerer på indeksmerker på kvitteringsformularet og frembringer et fremre og et bakre indekssignal, en bevegelses-føler (46) som er synkronisert med drivinnretningens (19) bevegelse og frembringer et kvitteringsformular-bevegelsessignal, og en styreinnretning (50) som reagerer på det fremre indekssignal, det bakre indekssignal og kvitteringsformular-bevegelsessignalet og frembringer tegn-trykkesignalet når kvitteringsformularet er blitt innstilt i trykkestasjonen, og styreinnretningen (50) omfatter innretninger (61) som reagerer på tegnhjulets bevegelse for å frembringe et signal som avslutter trykkesekvensen når antallet trykte tegn overskrider et gitt, maksimalt antall før indeksføleren (32) har frembragt det bakre indekssignal.

2. Tegntrykkeapparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at drivinnretningen (19) omfatter drivhjul (16, 16a, 18, 18a) med et antall fordypninger (20) rundt omkretsen, i hvilke fordypninger stillingsknaster (30) på minst ett endeløst, fleksibelt bånd (22, 24) trer i inngrep for styrt bevegelse av minst det ene endeløse, flek-sible bånd (22, 24).

3. Tegntrykkeapparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at innretningen for å trykke kvitteringsformularet mot tegnhjulet (12) omfatter en frem-og tilbakedrevet hammer (60) og en ettergivende arm (64) anordnet mellom hammeren og kvitteringsformularet.

4. Tegntrykkeapparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at innretningen for å trykke kvitteringsformularet mot tegnhjulet (12) ennvidere omfatter en føler (76) som reagerer på hammerens (60) bevegelse for å frembringe et tegnkontrollsignal for styreinnretningen (50).

5. Tegntrykkeapparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at en båndmater (82, 84) omfatter innretninger (110) for føling av farvebåndets bevegelser forbi trykkestasjonen og frembringelse av et farvebånd-bevegelsessignal, samt styreinnretninger som bare frembringer et tegntrykkesignal når det frembragte farvebånd-bevegelsessignal er mottatt.

6. Tegntrykkeapparat i henhold til krav 5, karakterisert ved at båndmateren (82, 84) omfatter innretninger (142, 150) som reagerer på strekkspenningen i farvebåndet og frembringer et farvebånd-bruddsignal for styreinnretningen (50) for utkobling av trykkesekvensen når strekkspenningen i farvebåndet forsvinner.

7. Tegntrykkeapparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at drivinnretningen (19) omfatter minst ett drivhjul (16) som er dreibart anordnet ved trykke-stas jonens inngangsside og har et antall fordypninger (20) rundt sin omkrets, minst ett drivhjul (18) som er dreibart anordnet ved trykkestasjonens utgangsside og er forsynt med et antall fordypninger (20) anordnet rundt omkretsen, samt et endeløst, fleksibelt bånd (22) med stillingstenner (26) som rager ut fra båndet for å samvirke med hull i kvitteringsformularet, samt stillingsknaster (30) som griper inn i fordypningene (20) i drivhjulene (16, 18).