NO132841B - - Google Patents

Description

Tilslagsmateriale til byggematerialer, særlig veibeleggmaterialer.

Denne oppfinnelse vedrører et tilslagsmateriale til byggematerialer, særlig til støpbare veibeleggmaterialer, bestående av smålegemer eller korn av avglasset glass.

Det er en kjent sak at et tilslagsmateriale av denne art har mange fordelaktige egenskaper for den nevnte anvendelse. På grunn av sin krystallinske form har det avglassede glass således en lys, i alminnelighet hvitaktig farve, således at det, etter at den omgivende hinnen av veibelegg-materialets bindemiddel, f. eks. asfalt, er avslitt på overflaten, gir veibelegget en lys karakter. Det er hardt og slitesterkt, men ikke skjørt. Det er uhygroskopisk og mot-standsdyktig mot fuktighet, olje og alle kjemiske innvirkninger som det kan bli ut-satt for under bruken. I motsetning til alminnelig glass er det upolerbart, således at det, uansett den slitasje som det utsettes for av trafikken, alltid bevarer en tilstrekkelig ruhet til å gi veioverflaten gode anti-glideegenskaper. Det har gode lysreflekterende egenskaper uten den speilende virkning som er karakteristisk for amorft glass, særlig når sistnevnte poleres av trafikken. Det kan fremstilles forholdsvis billig, da der ikke kreves noen særlig grad av renhet.

Imidlertid kan det ved anvendelse av

de alminnelig kjente glassammensetninger by på vanskeligheter å oppnå denne kom-binasjon av egenskaper, særlig i industriell målestokk, da den oppvarmning av kornene

som finner sted for å tilveiebringe krystallisasjon og dermed hvitheten, samtidig

har tilbøyelighet til å nedsette kornenes ruhet.

Oppfinnelsen angår et veibelegg av den nevnte art, og hensikten er å angi en særlig egnet sammensetning av det glassmateriale som anvendes til fremstilling av det avglassede glass, som har de ovenfor nevnte fordeler, uten den nevnte ulempe. I henhold til oppfinnelsen er det avglassede glass av den art, hvis analyse viser et innhold på minst 60 pst. SiO., og minst 20 pst. CaO, idet den samlede mengde SiO., og CaO utgjør minst ca. 90 pst. Resten utgjøres av flussmidler og forurensninger.

Et sådant glassmateriale har, til for-skjell fra de tidligere kjente glassmateri-aler, den egenskap at krystallisasjonstem-peraturområdet ligger under sintringstem-peraturen. Ved den angitte særlige mate-rialsammensetning oppnås en forholdsvis høy sintringstemperatur og en forholdsvis lav krystallisasjonstemperatur, hvorved det blir mulig å kombinere en sterk krystallisa-sjonsgrad som gir stor hvithet, med en rela-tivt kantet form av kornene, som gir stor ruhet; begge disse egenskaper bevares i våt tilstand og i tidens løp, selv under virknin-gen av været og/eller mekanisk slitasje.

Innenfor de angitte grenser har det ved eksperimenter utført i forbindelse med oppfinnelsen vist seg at de beste resultater ved anvendelse av et materiale som er karakterisert ved at analysen av det avglassede glass viser et innhold av følgende komponenter innenfor de angitte grenser: minst 60 pst. Si02, minst 20 pst., fortrinnsvis minst 25 pst. CaO og tilsammen minst 90 pst., under 5 pst. Al2Oa, under 5 pst., fortrinnsvis under 1 pst. K20 + Na20, under 1 pst. Fe20:l, under 1 pst., fortrinnsvis under 0,5 pst. S og bare spor av C.

Et første eksempel på råmaterialene er som følger:

Klittsand 75 vektdeler,

Kritt eller kalksten 45 vektdeler, Dolomitt 15 vektdeler.

Når disse råmaterialer smeltes unn-viker der kullsyre og andre gassarter og damper, således at der blir 100 vektdeler smeltet produkt tilbake, som kan behandles på en av de nedenfor angitte måter i det øyemed å oppnå avglassing.

Ved forsøk utført med råmaterialer av den omtalte sammensetning ble der funnet følgende analyse av sluttproduktet:

SiO, kommer fra sanden, CaO fra krit-tet eller" kalken og fra dolomitten, MgO fra dolomitten og Al2Og fra sanden som inneholder en liten mengde feltspat. Fe2Os er en urenhet som er vanskelig å unngå og ikke er ødeleggende så lenge der er tale om en liten mengde, men større mengder. Fe2Ort er meget uheldig, fordi de medfører mis-farving. K,0 og Na20 kommer fra feltspat-ten i sanden og bør bare finnes i små mengder. Der kunne dog uten ulemper benyttes noe større mengder, men dette ville van-ligvis gjøre det nødvendig å anvende dyrere råmaterialer og medfører ingen fordeler for det her omhandlede formål.

Som et annet eksempel på råmateriale skal nevnes følgende:

Ved forsøk med denne sammensetning av råmaterialer ble der funnet følgende analyse:

Det vil forståes at tilsvarende produkter kan fremstilles av andre råmaterialer som kan velges med henblikk på tilgjenge-lighet og pris. Analysen vil bestemme de mengder av de forskjellige bestanddeler som skal benyttes i henhold til prinsipper som er velkjent innenfor glassindustrien.

Det er karakteristisk for de omhandlede produkter at de inneholder en meget høy prosentdel CaO der, som det vil sees, utgjør den fremherskende bestanddel ved siden av SiO,. Som allerede omtalt kan imidlertid en del av CaO erstattes med MgO, og også oxyder av andre metaller som f. eks. beryllium eller strontium eller bly kan delvis tre i stedet for CaO, hvis dette finnes hensiktsmessig. Det skal imidlertid forståes at de andre i produktet inngående bestanddeler ikke er helt uvesentlige, men fortrinnsvis bør omfatte sådanne bestanddeler som har den virkning at de nedsetter smeltepunktet. MgO i dolomitten i det første eksempel har denne virkning i noen grad og også de små mengder K20 og Na20 som forekommer i begge eksempler, virker som flussmidler uten å ødelegge krystalli-seringsegenskapene. A120., har en noe lig-nende virkning. Andre flussmidler som for eks. fluorider og fosfater, kan også anvendes. Fluorider er imidlertid forholdsvis dyre og kan medføre ulemper ved forgiftning. Kalsiumfosfat er forholdsvis dyrt som råmateriale på de fleste steder, men der hvor f. eks. råfosfat står til rådighet til en lav pris, kan dette benyttes med fordel.

De erfaringer som er innhøstet fra en lang rekke eksperimenter, indiserer at en gunstig sammensetning av råmaterialer til smelteprosessen vil være en sådan at der for analysen av produktet overholdes følg-ende grenser:

Med hensyn til svovel bemerkes at dette har den ulempe å gi anledning til mørkfarving av produktet og derfor bør unngåes i mest mulig grad, omenn en liten prosentisk mengde som f. eks. 0,5—1 pst. ikke vil være ødeleggende. C i form av organiske stoffer er særlig uheldig, idet det likeledes misfarver produktet, og derfor kan der bare tillates spor av C.

Der skal nu gis forskjellige eksempler på den måte glassdannende råmaterialer av den angitte alminnelige karakter kan behandles til dannelse av korn av avglasset glass.

Eksempel 1.

Råmaterialer f. eks. av den førstnevnte spesielle sammensetning, blandes og oppvarmes i en skråttliggende roterovn som kan være av den type som anvendes i cementindustrien og kan eksempelvis ha en indre diameter på 2,4 m og en lengde på 30 m og kan være stilt under en heldning på 4 pst. Omdreiningshastigheten kan være 0,5—1 omdr./min. Råmaterialene kan til-føres kontinuerlig ved ovnens øvre ende fra tre magasiner ved hjelp av et bevegelig veieapparat, en blandetrommel, en trans-portør og en trakt. Oppvarmingen skjer i motstrøm ved hjelp av en oljebrenner ved ovnens nedre ende. Det bemerkes at en omhyggelig blanding av råmateriale på ingen måte er vesentlig, da en blanding vil finne sted under den første del av vandringen gjennom ovnen. Fortrinnsvis er råmaterialene i pulverform og kan tilføres enten i tørr tilstand eller i form av slam. I sistnevnte tilfelle vil der skje en tørking av materialene under den første del av vandringen gjennom ovnen.

Under vandringen oppvarmes råmaterialene gradvis, og når deres temperatur kommer opp til bløtgjøringspunktet, klum-per partiklene seg sammen og danner en grøtaktig masse, fra hvilken materialene gradvis smeltes ned og flyter i smeltet tilstand gjennom den siste del av ovnen.

Temperaturen i ovnen kan f. eks. holdes på omkring 1400° C ved den nedre ende og omkring 500° C ved den øvre ende. Til-førslen av råmaterialer kan utgjøre 135 tonn/døgn, og avgangen av smeltet materiale som løper ut av ovnens nedre ende, vil da være omkring 100 tonn/døgn. I det eksempel som svarer til de angitte tallverdier, vil vandringstiden fra den ene ende av ovnen til den annen være omkring 3 timer.

Den glasstrøm som løper ut ved ovnens nedre ende, strømmer direkte ned i et vann-bad i en beholder som tilføres friskt vann i det nødvendige omfang. Når materialet av-kjøles plutselig på den forklarte måte, bringes det øyeblikkelig til å størkne og granu-leres samtidig, hvoretter det kan bringes til å falle ned på en skråttstillet transportør som fører materialet opp av vannbadet. Granuleringen er i det vesentlige avsluttet når materialet er nedkjølt fra 1400° C til omkring 600—900° C. Da den avkjøling finner sted meget hurtig, er det ikke nødven-dig å holde materialet særlig lenge under vann. Oppholdstiden i vann kan f .eks. være omkring 0,5 min. Når materialet forlater vannet kan det stadig være forholdsvis varmt, f. eks. opp til 500—600° C.

Det materiale som forlater transpor-tøren, kan eventuelt opplagres til senere ffjenoppvarming, men fortrinnsvis overføres dette materiale ved hjelp av transportøren og en trakt direkte til en annen roterovn som kan være identisk med den første, men bare ha en lavere temperatur, således at materialets temperatur ikke kommer over ca. 1000° C. I dette gjenoppvarmingstrinn skjer der en avglassing, dvs. der dannes krystaller i kornene. Krystallisasjonen be-gynner først i nærheten av 900° C, således at den oppvarming som finner sted under den forutgående del av vandringen, ikke har noen innvirkning på krystallisasjonen av produktet, men til en viss grad vil be-virke at der fjernes indre spenninger fra granuleringen. Man har funnet at der bare kreves meget kort tid til krystallisasjon ved maksimumstemperaturen. Laboratoriefor-søk, ved hvilke enkelte korn ble oppvarmet i en elektrisk ovn, viste at krystallisasjonen går til ende i løpet av omkring 10 min. ved 950° C.

Hvis temperaturen overskrider 1000° C ved det her betraktede eksempel, vil der være en for sterk tendens til sammenklumpning. Ved 950° C skjer der ikke noen sammenklumpning, men krystallisasjonen skrider hurtig frem. Det er karakteristisk at krystallisasjonen kan finne sted uten fullstendig smeltning og uten sammenklumpning, hvilket ikke er mulig ved van-lig glassmateriale.

Krystallisasjonstendensen kan fremmes ved valg av sammensetningen av råmaterialer. Man har funnet at sjokkavkjøl-ingen av det smeltede materiale i et vann-bad også fremmer krystallisasjonstendensen. Videre fremmes krystallisasjonen hvis materialet ikke forglasses fullstendig i ovnen, men en viss mengde ikke helt smeltet kim av materialet blir tilbake i den smeltede masse. I en roterovn vil der være en naturlig tendens til tilstedeværelse av sådant kim i det smeltede materiale, fordi der ikke finnes noen fysisk adskillelse mellom de faste råmaterialer og det smeltede materiale, således at noen partikler kan vandre litt hurtigere enn andre langs ovnen og derfor ikke vil bli fullstendig smeltet eller forglasset.

Det produkt som forlater den annen roterovn ved dennes nederste ende, er sluttproduktet ifølge oppfinnelsen, dvs. et materiale som består av korn av avglasset glass. ( Ved fysiske undersøkelser har man funnet at kornstørrelsen av et produkt som er fremstilt på den omtalte måte, overveiende vil ligge i området fra 0—12 mm maske- i størrelse. Produktet kan ved hjelp av et i siktearrangement skilles i to forskjellige fraksjoner, f. eks. 0—3 og 3—12 mm, men ] naturligvis er det også mulig å foreta en i mere graduert siktning.

Til illustrasjon av det innbyrdes for- i hold mellom varmebehandlingen i frem-gangsmåtens to trinn skal nevnes at man ved praktisk drift under de anførte betin-geiser har målt et oljeforbruk i den første ovn på 16 tonn/døgn mot 4 tonn/døgn i den i annen ovn. Hvis der anvendes ovner av større lengde, kan oljeforbruket reduseres,

Eksempel 2.

I stedet for en skråttstilt roterovn kan

der benyttes en porsjonsvis arbeidende roterende trommelovn, hvori der smeltes en charge av råmaterialer, hvorpå hele chargen tømmes ut i smeltet tilstand. De øvrige trinn i prosessen kan utføres på samme måte som i eksempel 1. Da det smeltede materiale tømmes ut intermitterende, kan det granulerte materiale føres til et mel-lomtrinnsmagasin med tilstrekkelig kapa-sitet til å tillate en kontinuerlig tilførsel av materiale fra dette magasin til det annet oppvarmingstrinn.

Eksempel 3.

Smeltingen av råmaterialene kan alter-nativt skje i en såkalt Wanneovn av mere eller mindre konvensjonell konstruksjon, som har et smeltekammer og en langstrakt avgangskanal, mellom hvilke der er inn-skutt en bro i en sådan stilling at der bare kan passere materiale fra smeltekammeret til avgangskanalen under broen. Da de usmeltede materialer vil flyte ovenpå det smeltede bad, vil broen hindre usmeltede materialer i å passere ut i avgangskanalen. Ved hjelp av oljebrennere holdes smeltekammeret på den krevede temperatur, for eks. 1400° C, likesom i det foregående eksempel. Ved avgangskanalens bortre ende finnes der så en avgangsåpning. Hvis der tilføres råmaterialer kontinuerlig til smeltekammeret ved dettes inngangsende, vil der flyte en kontinuerlig strøm av smeltet materiale ut av avgangsåpningen. Det smeltede materiale som forlater ovnen, kan behandles på samme måte som forklart i det første eksempel.

Mens det smeltede materiale ved det i

iksempel 1 beskrevne arrangement vil for-ate roterovnen ved sin maksimumstempe-ratur, kan- arrangementet i nærværende eksempel være således at det smeltede materiale vil forlate Wanneovnen ved en noe lavere temperatur, f. eks. omkring 1200—1300° C. Dette er mulig fordi temperaturen av avgangskanalen kan velges mere eller mindre uavhengig av smelte-kammerets temperatur. En viss kjøling av materialet i avgangskanalen er derfor mulig. Ved enden av ovnens avgangskanal er ler hensiktsmessig anbragt en oljebrenner, idet det antas at der kreves en viss oppvarming for å kompensere for varmetap, men denne oljebrenner kan utelates hvis varmetapene ikke er større enn ønskelig, og det kan enndog eventuelt i stedet være hensiktsmessig å blåse inn kjøleluft for å re-dusere avgangstemperaturen til den ønskede verdi. Fordelen ved å la materialet av-gå ved en noe lavere temperatur er at man har funnet at materialet på grunn av den høyere viskositet ved en lavere temperatur vil ha en tendens til å granulere i form av større korn, dvs. på en sådan måte at den prosentuale andel av finere korn vil bli mindre, hvilket sommetider er ønskelig.

Eksempel 4.

Smeltetrinnet kan også bringes til ut-førelse i en sjaktovn, i hvilken mineralene og brenslet bringes sammen og forbren-ningsluften tilføres nedenfra. Friske materialer og brensel tilføres fra toppen, mens det smeltede glass løper ut fra bunnen. I stedet for fast brensel kan der benyttes gass til forbrenningsprosessen, og denne tilføres da ved ovnens bunn, eller alterna-tivt kan der benyttes en oljebrenner hvis flamme rettes utenfra mot den nedre del av chargen, hvorfra flammen da vil bre seg oppad gjennom chargen. Ved anvendelse av en sjaktovn må mineralene benyttes i fragmenter av en passende størrelse, f. eks. tilnærmelsesvis eggstørrelse, og hvis råmaterialene er pulverformede, bør de derfor presses til briketter. Hvis der anvendes fast brensel kan dette også være i form av fragmenter av tilsvarende størrelse, eller det kan presses til briketter sammen med mineralene. Det smeltede materiale som avgår fra ovnens nedre ende, kan behandles på samme måte som i eksempel 1.

Eksempel 5.

Et smeltet materiale som er fremstilt

i henhold til et av de foregående eksempler, støpes til blokker f. eks. i sandformer, og disse blokker kjøles langsomt, således at

blokkenes temperatur vil passere langsomt gjennom krystallisasjonsområdet. Når temperaturen er falt til 300—900° C, er det ikke lenger nødvendig å opprettholde de langsomme kjølebetingelser, da krystallisasjonen på dette tidspunkt er gått til en-de. Nedkjølingen til denne temperatur bør være 1—24 timer. Hvis blokkene er meget store, er det ikke nødvendig å treffe særlige foranstaltninger for å isolere dem i det øyemed å holde kjølingen langsom. Om øn-skes, kan formen dekkes med sand eller annet isolasjonsmateriale, eller den kan fø-res gjennom en varmholdelsesovn.

Etter at blokkene er nedkjølt til i det minste den nevnte temperatur, knuses de mekanisk. For å oppnå en økonmoisk knusning bør de legemer som skal knuses, ikke være for store, fortrinnsvis ikke mere enn 20—25 cm. Blokkene kan imidlertid også støpes i større dimensjoner, f. eks. opp til 1 mM, fordi der i blokker av denne størrelse i alminnelighet vil fremkomme revnedan-nelser, således at de lett kan istykkerdeles til legemer av en passende størrelse for mekanisk knusning.

Det har vist seg at den særlige sammensetning av råmaterialer som er omtalt i eksempel 2, er særlig hensiktsmessig for fremgangsmåten i henhold til nærværende eksempel 5.

Der skal nu gjøres noen bemerkninger vedrørende karakteren av produktet og den måte på hvilken dette kan innarbeides i et veibelegg-materiale.

Som tidligere nevnt vil produktets kornstørrelse i alminnelighet være i området 0—12 mm maskestørrelse. Dette produkt kan separeres i forskjellige områder alt etter kravene. I alminnelighet blir den finere størrelse fra 0—3 mm adskilt fra resten for å anvendes til særlig formål, hvor en stor sikkerhet mot glidning ikke er av av-gjørende betydning. Kornstørrelser fra 3— 12 mm har vist seg å være egnet til vanlige veioverflater, og de beste resultater oppnåes med kornstørrelser fra 3—6 mm for teppebelegg og 5—7 mm for støpeasfalt. Korn innenfor disse områder er tilstrekkelig store til å bryte vannfilmen på en god vei så veioverflaten ikke blir speilende; dessuten gir disse kornstørrelser en utmer-ket friksjon for hjulene på kjøretøyer.

Kornene kan etter ønske fremstilles helt massive eller med små blærer. I sistnevnte tilfelle er det ønskelig at blærene ikke danner kontinuerlige porer, men er innbyrdes adskilt, så materialet ikke får en porøs karakter. Et produkt praktisk talt uten blærer i kornenes legemer er opp-nådd fra en Wanneovn, mens man på den annen side har funnet at det produkt som smeltes i en roterovn, i alminnelighet vil ha en viss mengde blærer. Et produkt av sistnevnte karakter kan også fåes fra en Wanneovn. Materialet uten blærer har en større styrke, men en viss mengde blærer er fordelaktig i forskjellige henseender. Blærene gjør produktet mindre polerbart under trafikkens virkning og øker dessuten adhesjonen mellom kornene og bindemidlet, fordi det sistnevnte vil være istand til å trenge litt inn i de blærer som forekommer i kornenes overflate. Det har vist seg at et totalt volum av blærene fra 5—15 pst. og en maksimal diameter av blærene på omkring 0,5 mm eller endog mindre, som f. eks. omkring 0,2 mm, vil være å foretrekke. Denne mengde blærer vil minske kornenes spesifike vekt til 2,2—2,3 mot en spesifik vekt på 2,5—2,6 av det massive produkt.

Blærer kan frembringes på forskjellige måter. I roterovnen fremkommer de meget lett, antagelig fordi der til stadighet inn-føres luft i det smeltede materiale på grunn av ovnens rotasjon, eller fordi rotasjonen hindrer de innesluttede gasser i å unnslippe. Bare de større blærer vil unnslippe, mens de mindre holdes tilbake. I en Wanneovn kan der eventuelt foretas særlige foranstaltninger for å fremme dannelsen av blærer, hvis disse ikke på naturlig måte fremkommer i det ønskede omfang. F. eks. kan der blåses luft ned i det smeltede materiale, eller der kan innføres luft i dette ved hjelp av en roterende trommel som er delvis neddyppet i det smeltede bad. Der kan også benyttes gassutviklende råmaterialer, og smelteprosessen kan avbrytes på et så tidlig trinn med hensyn til temperatur og tid at gassene ikke får anledning til å unnslippe.

Som et alternativ eller supplement til den uregelmessighet av overflaten som kan oppnåes ved blæredannelse, kan der også oppnåes en viss ruhet av overflaten ved tilstedeværelsen av ikke forglassede eller ufullstendig forglassede partikler i kornene. Dette kan oppnåes ved tilsetning av mineralske partikler til det smeltede materiale umiddelbart før dettes avgang. Sådanne partikler, som f. eks. kan bestå av sand eller knust stenmateriale, vil bli inn-leiret i de ferdige korns materiale og kan være mere eller mindre sammensmeltet med dette, dog uten å være fullstendig forglasset. Tilstedeværelsen av sådanne partikler bidrar til å gjøre kornene mindre po-lerbare og øke adhesjonen mellom kornene og bindemidlet.

En tilsetning av partikler umiddelbart før det smeltede materiales avgang, kan også benyttes som et middel til å øke krys-taliisasjonstendensen. Meget fint kvarts-støv er f. eks. et passende middel til dette formål. Denne foranstaltning er særlig an-befalelsesverdig til anvendelse av fremgangsmåten ifølge eksempel 5.

Tilslaget ifølge oppfinnelsen kan innarbeides i veibelegg-materialer på tilsvarende måte som tilslag fra andre kilder. Det

har vist seg at der kan oppnåes passende

lysreflekterende egenskaper selv om det

nye tilslagsmateriale blandes med vanlige

tilslagsmaterialer. Et eksempel på et veibelegg-materiale, i hvilket tilslaget ifølge

oppfinnelsen er innarbeidet, er et materiale

til fremstilling av teppebelegg med følgen-de sammensetning:

Dette teppebelegg-materiale kan utleg-ges i en mengde på omkring 40 kg/m<2>.

Tilslagsmaterialet ifølge oppfinnelsen

kan også brukes til veioverflater som består av støpeasfalt, hvor kornene drysses

på asfaltens overflate og derpå valses ned i

denne, idet overskuddet av tilslaget etterpå

feies av for å anvendes påny. I dette tilfelle

kan asfaltlaget ha en «tykkelse på omkring

5 cm og mengden av avglassede glasskorn

kan være omkring 5 kg/m<2> med andre 5

kg/m<2> av annet stenmateriale. Mest hensiktsmessig anvendes der i dette tilfelle

kornstørrelser innenfor området 5—7 mm.

Materialet ifølge oppfinnelsen kan og-så finne anvendelse som tilslag i betong,

og foruten i veibeleggmaterialer kan det

også benyttes i andre bygningsmaterialer

hvor den særlige karakter av tilslaget finnes fordelaktig.

Claims (6)

1. Tilslagsmateriale til bygningsmaterialer, særlig veibelegg-materialer, bestå-

ende av korn av avglasset glass, karakterisert ved at det avglassede glass er av den art, hvis analyse viser et innhold på minst 60 pst. Si02 og minst 20 pst. CaO, idet den samlede mengde Si02 og CaO ut-gjør minst 90 pst.

2. Tilslagsmateriale ifølge påstand 1, karakterisert ved at analysen av det avglassede glass viser et innhold av følgende komponenter innenfor de angitte grenser:

3. Tilslagsmateriale ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at der i kornenes materiale forekommer et stort antall innbyrdes adskilte blærer.

4. Tilslagsmateriale ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at kornene overveiende har en partikklestørrelse i området 3—12 mm maskevidde.

5. Tilslagsmateriale ifølge påstandene 3 og 4, karakterisert ved at det totale blærevolum er under 15 pst. av kornenes totale volum og at blærene overveiende har diameterstørrelser under 0,5 mm.

6. Tilslagsmateriale ifølge hvilkensom-helst av de foregående påstander, karakterisert ved at der i kornene er inn-leiret ufullstendig forglassede mineralske partikler.